NO330543B1 - Løfting i prosessreoler - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning og fremgangsmåte for å utføre løfteoperasjoner i prosessutstyrsreoler i samsvar med ingressen til h.h.v. krav 1 og 6.

Oppfinnelsen er i første rekke innrettet for bruk i forbindelse med reolsystemet som er beskrevet i norsk patentsøknad nr. 2005 3481 innlevert 15. juli 2005 av Aker Kværner Engineering and Technology AS. Denne søknad innlemmes herved ved referanse.

Slik det også fremgår av ovenfor nevnte søknad, er intensjonen at hele prosessystemet på en offshoreplattform skal være arrangert i reoler. Disse kan være i størrelsesorden 3-7 meter brede, 10-25 meter høye og være like lange som plattformen er bred. I reolene behøver det ikke være noen dekk, trapper eller leidere. Tilkomst til prosessutstyret kan foretas med manuelt fjernstyrte manipulatorer. Disse kan styres enten fra en posisjon på plattformen eller fra et kontrollsenter på land. I tillegg kan tilkomsten av personell foretas ved hjelp av mobile dekk på hvilke operatørene befinner seg. Disse dekkene kan være opphengt i stag fra traverskraner. Det er fortrinnsvis to traverskraner på plattformen og disse kan opereres uavhengig av hverandre eller i tandem. Traverskranene har fortrinnsvis et spenn som minst er like stort som bredden på hele prosessområdet, d.v.s. at spennet er noe større enn reolenes lengde, og er høyere enn den høyeste prosessreolen.

Alt det utstyret som skal betjenes når prosessutstyret er i drift, vil hensiktsmessig være plassert i ytterkant av prosessreolene. Det vil dermed være enkelt for manipulatorene og personer på de mobile dekkene å nå dette utstyret.

Prosessreolene er utformet slik at prosessen kan defineres i prosessavsnitt ut i fra funksjon. Eksempelvis kan vannbehandlingsdelen av prosessen være delt inn i en eller flere prosessavsnitt. Det samme kan være tilfelle med sandbehandlingsdelen eller separatordelen. Hvert prosessavsnitt er spent fast i strukturelle rammer på en slik måte at dette kan løftes ut som en enhet uten at dette går ut over den strukturelle integriteten i prosessreolen.

Årsaken til at prosessen er delt opp i prosessavsnitt er at det skal være mulig å skifte ut ett prosessavsnitt med et annet i løpet av kort tid, fortrinnsvis en periode på 24 timer. Med dagens teknologi vil utskifting av tilsvarende prosessutstyr ta uker. I løpet av denne tiden vil det være personell til stede og det må derfor legges restriksjoner på drift. I mange tilfeller må plattformen stanse produksjonen. Med den foreliggende oppfinnelse tas det ved et første aspekt sikte på å redusere denne nedetiden vesentlig. Det vil i noen tilfeller også være mulig å fjernstyre hele utskiftingen fra et sted utenfor prosessområdet, slik at produksjonen kan fortsette praktisk talt uhindret under utskiftingen.

En hydrokarbonprosess er konstruert for å utføre et arbeid basert på informasjon om reservoaret oljen og gassen tappes opp fra. Betingelsene i reservoaret vil endre seg over tid og denne endringen er det i praksis vanskelig å predikere tilstrekkelig nøyaktig til at prosessen til enhver tid er optimal over hele plattformens levetid; størrelsesorden 15-30 år.

En utskifting av prosessavsnitt vil gjøre det mer sannsynlig at prosessen er tilpasset det ønskede arbeidet ut i fra økonomiske rammevilkår for virksomheten til enhver tid. At prosessavsnitt kan skiftes ut innenfor en kort tidsramme, som nevnt ovenfor, betyr to ting: 1. Plattformen blir nedstengt en relativ kort periode og produksjonstapet i denne perioden vil dermed bli redusert i forhold til dagens måte å erstatte utstyr på. Med tradisjonell layout av prosessen vil en utskifting av et prosessavsnitt av noe størrelse vare 2-4 uker. 2. Vekten på et prosessavsnitt er vanligvis i området 5-150 tonn. Dette utstyret skal settes ned på og opp fra en supplybåt. Sjøkondisjonen i den perioden hvor utstyr blir satt ned på båten og nytt utstyr løftes av ved bruk av den foreliggende oppfinnelse, vil dermed foregå innenfor et predikert værvindu på størrelsesorden 24 timer. Selv midt på vinteren dukker det fra tid til annen opp slike "vinduer" hvor denne type operasjoner kan finne sted. Hvis løfteoperasjonen hadde måttet bli utført med flytekran og over en lengre periode enn 24 timer, ville de perioder på året hvor dette kunne utføres, blitt redusert. Enkelte vintre ville man ikke kunne utføre denne typen operasjoner.

Fra teknikkens stand er følgende kjent:

CN 1579908 beskriver et system som omfatter en portalkran og en kran med en fast bom. Kranen med fast bom er innrettet til å plukke opp lasten fra en lastebil og overføre den til portalkranen. Det er ikke vist noen reoler som det kan føres et åk gjennom.

Det viste utstyret egner seg ikke til å løfte i reoler, slik den foreliggende oppfinnelse er tenkt benyttet. Dersom bommen på kranen med fast bom anses å tilsvare åket i den foreliggende oppfinnelse må denne bommen føres gjennom en reol. Dette vil imidlertid kreve svært stor avstand mellom reolene. Til forskjell fra den foreliggende oppfinnelse understøttes bommen kun av én kran mens ifølge den foreliggende søknad skal åket understøttes av to kraner ved hver sin ende. Dette medfører at bommen ifølge CN 1579908 må være svært kraftig for å bli stabilt nok og at det må være god plass ved siden av reolen. Derved tar bommen betydelig større plass enn et åk som er understøttet i begge ender, og det blir mindre plass til prosessutstyr i reolen.

WO 2005/021414 beskriver én eneste portalkran med to løpekatter som går på separate skinner. Det er ikkevist eller beskrevet noen som helst midler for å danne en forbindelse mellom de to åkene som henger i hver sin løpekatt. Det er derfor ikke mulig å benytte denne portalkranen for å løfte inne i reoler.

JP 11043285 viser et system der det er anordnet to sett med skinner som strekker seg mellom to kraner. Langs skinnene løper det vogner. Disse vognene kan forflyttes mellom skinnene, slik at den ene skinnen kan brukes til lastoverføring fra den ene til den andre kranen, og den andre skinnen kan benyttes til retur av vognene.

Det er ikke vist eller beskrevet noen midler for å få disse skinnene på plass og det må derfor antas at de forbindes fast med kranene. Det vil derved ikke være mulig å få ført skinnene gjennom en reol. Dersom man skulle prøve på dette,

ville det medføre en hel del manuelt arbeide og ville ta svært lang tid. Skinnene kan, siden de er fastmonterte, ikke forflyttes vertikalt uten ved at de demonteres og monteres på nytt. Konsekvensen ville være at det ikke blir regningssvarende å bruke kranene på denne måten.

Vognene som løper på skinnene er heller ikke utstyrt for å kunne utføre noen løfting av last. Løftingen skjer i hver kran ved egne løfteanordninger. Derved vil systemet ikke kunne benyttes til å løfte inne i reolene.

DE 3147158 beskriver bruk av to kraner med respektive løpekatter som sammen løfter en krantravers (åk). Krantraversen er hengt løst i krankroker. Dersom man skulle føre denne gjennom en reol måtte dette skje på manuell måte. Traversen kan da imidlertid ikke være noe særlig tung og robust og vil derfor ikke være i stand til å løfte noen tunge laster. Selv om traversen kan løftes vertikalt, så er det ingen mulighet for å føre en last ut av reolen ved hjelp av denne.

Det er således et formål ved den foreliggende oppfinnelse å gjøre det mulig å føre et åk gjennom reolen mens åket henger i kranene.

Oppfinnelsen tar i et andre aspekt sikte på å muliggjøre utskifting av prosessutstyr på tidspunkter hvor dette ellers ikke hadde vært mulig.

Siden utskifting av prosessutstyr i dag er en svært kostbar affære, vil det ikke være lønnsomt å foreta utskiftinger ofte. Man vil derfor vente til produksjonsbetingelsene har endret seg i betydelig grad og det er mye å hente på å tilpasse prosessen til brønnens tilstand. Dette gjør at prosessen over en viss til ikke er optimal.

I et tredje aspekt tar den foreliggende oppfinnelse sikte på å muliggjøre hyppigere utskifting av prosessutstyr slik at prosessen kan optimaliseres bedre enn ved de forholdsvis sjeldne utskiftingene som foretas i dag.

Disse aspekter og ytterligere fordeler oppnås ved de kjennetegnende trekk i h.h.v. krav 1 og krav 6.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til de medfølgende tegninger, der: Figur 1 viser et oppriss som illustrerer anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse, Figur 2 viser et grunnriss som illustrerer anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse,

Figurene 3-6 viser utløfting av en prosessmodul fra en reol,

Figurene 7 og 8 viser en første utførelsesform av åket,

Figurene 9 og 10 viser en andre utførelsesform av åket,

Figurene 11 og 12 viser en tredje utførelsesform av åket,

Figur 13 viser åkdelene svingt til inaktiv posisjon,

Figur 14 viser en manipulator anordnet på en åkdel og

Figur 15 viser en arbeidsplattform anordnet på en åkdel.

Figur 1 viser et oppriss av en prosessreol 1, som i tre etasjer 2, 3, 4 inneholder prosessmoduler 5, 6, 7. Prosessmodulene kan inneholde en samling av ulike komponenter eller være én utstyrsenhet, for eksempel en trykktank. I prosessområdet kan det være flere reoler, som er anordnet med en viss avstand seg imellom, slik det er beskrevet i ovennevnte NO 2005 3481. Figur 2 viser et grunnriss av det samme som i figur 1.

I prosessområdet er det anordnet et kransystem. Kransystemet består av to portalkraner 8, 9, som er innrettet til å bevege seg over hele prosessområdet. Kranene 8, 9 er i sin grunnoppbygning bygget opp på konvensjonell måte med to portalrammer 10, 11 (se også figur 2) og en travers 12.1 traversen er det anordnet løpekatter 13,14 (se også figur 2). Fra løpekattene 13, 14 strekker det seg forlengbare stag 15,16,17. Stagene kan for eksempel være teleskopiske. I stagene 15, 16,17er det opphengt mobile dekk 18 samt flere manipulatorer 19, 20. Løpekattene, stagene, plattformene og manipulatorene er arrangert slik at de kan passere hverandre og derved plasseres i ulike posisjoner i forhold til hverandre. I tillegg så er hver av kranene utstyrt med et eller to løft (ikke vist) slik at kranene i samløft kan løfte moduler opp til 150 tonn. Portalkranene 8 og 9 kan være utstyrt likt eller forskjellig, men er i prinsippet bygget opp på samme måte.

De to kranene 8, 9 er utstyrt med hjul 21 som går på ikke vist skinner. Kranene 8, 9 har ulik bredde og høyde, slik at den første kranen 8 går på en skinnebane med mindre sporvidde enn den andre kranen 9. Den andre kranen 9 er høy nok til at den kan passere over den første kranen 8. Derved kan de to kranene passere hverandre (forutsatt at stagene i den andre kranen 9 og utstyret som henger i disse er trukket bort fra den første kranens 8 bane). Traversen 12 til den andre kranen 9 har i denne forbindelse en utligger 22, 23 på en eller begge sider der løpekattene 13, 14 kan kjøres ut i forbindelse med forbikjøring når kranene passerer hverandre. Kranene er plassert i EX-sone, og det er derfor plassert et overtrykksrom (ikke vist) på kranen der alt elektrisk utstyr er montert.

I forbindelse med utløfting av prosessavsnitt og for at man skal klare en fullstendig utskifting i løpet av de ønskede 24 timer, er det viktig å kunne håndtere rørflenser på en effektiv måte, slik at disse operasjonene ikke kommer på kritisk linje for fremdriften.

I denne forbindelsen vil en manipulator være utstyrt med et verktøy som griper tak i hver av de to rørendene som skal boltes sammen, enten med kompaktflenser eller konvensjonelle flenser. Manipulatorens verktøy klemmer rørflensene mot hverandre tilstrekkelig kraftig til at flensflatene ligger plant mot hverandre og slik at senterlinjen i det ene røret er på linje med senterlinjen i det andre. Den kraften som skal til for å gjøre denne operasjonen er hydraulisk kraft som genereres av utstyr (ikke vist) oppe på traversen 12.

Manipulatoren er utformet slik at den i det neste trinnet kan fastholde det ene røret og rotere det andre i forhold til det første. Rotasjonen styres manuelt og inntil boltehullene er på linje slik at det er mulig å skyve boltene inn.

Innskyving av bolter, påmontering av muttere og tiltrekking til riktig moment gjøres av manipulatoren eller manuelt mens rørene holdes i posisjon. Denne måten å montere flenser på har ingen dimensjonsbegrensning.

Manipulatorene 19, 20 vil også kunne benyttes til å løsne enkeltkomponenter slik som elektroniske og pneumatiske instrumenter, frakte disse til et gitt sted på plattformen for så å hente inn en tilsvarende enkeltkomponent av samme type og installere denne på samme sted. Dette vil være en godt egnet form for vedlikehold som vil være med på å holde vedlikeholdskostnadene nede. Manipulatoren, som er et manuelt fjernstyrt verktøy, kan utføre nevnte operasjoner enten fra et sted på plattformen eller fra et sted utenfor plattformen, eksempelvis fra et operasjonssenter på land. Manipulatoren vil være utstyrt med den nødvendige instrumentering og kontrollogikk for å styre seg inn mot målet, gripe om dette og på annen måte håndtere enkeltkomponenter. Hensiktsmessig styres manipulatoren fra en av arbeidsplattformene 18, hvor en operatør kan befinne seg. Operatøren kan forflytte plattformen 18 til er hensiktsmessig sted for visuell overvåkning. Manipulatoren også kan være utstyrt med et kamera for å gi operatøren innsyn mot et sted som ikke lett kan ses fra plattformen.

En fremgangsmåte og anordning for å løfte ut en større prosessenhet eller prosessavsnitt skal nå forklares ved hjelp av figurene 3-6. Ved hjelp av denne anordning er det mulig å løfte ut et prosessavsnitt selv når det er lite fri klaring rundt det objektet som skal løftes ut.

Figur 1 viser portalkranene 8 og 9 med påmonterte løfteåk. Hvert åk består av to åkdeler 24, 25. Disse er enten fastmontert eller blitt hentet og koble på like før operasjonen. I figur 2 er det vist to parallelle åk hver bestående av åkdeler 24, 25 vist ovenfra. For mindre komponenter der det er trangt kan det brukes ett åk som går inn på bare et enkelt løftepunkt, mens det ved store komponenter brukes to løfteåk. Åkdelene 24, 25 kan som det skal forklares nedenfor, kobles sammen inne i modulen 3.

Kranene 8, 9 posisjoneres slik at traversene 12 er plassert på hver sin side av prosessreolen. Hver av kranene kjører i posisjon med en eller to åkdeler 24, 25 som henger ned i teleskopstag 17 fra respektive løpekatter 13. Hver av kranene 8, 9 skyver de nevnte to eller fire åkdelene 24, 25, som beskrevet over, inn i prosessreolen fra respektive sider ved at de forflyttes langs sine lengdeakser i forhold til stagene 17, inntil endene møtes og låses til hverandre slik at åkdelene utgjør et eller to åk med en momentstiv forbindelse.

I figur 4 er de to løfteåkdelene 24, 25 ført inn i modulen i fluktende posisjon og koblet sammen ved sine respektive ender.

Åkene har en eller flere løpekatter 26 som er innrettet til å bære prosessavsnittet 6 som skal løftes ut. Fra løpekattene henger det en eller flere stropper 27 eller annen løfteinnretning, som er ført rundt prosessavsnittet 6 som skal løftes ut. Komponenten kan enten løftes i toppen, som vist, eller åkdelene 24, 25 kan kjøres inn under komponenten. Åkene kan utformes slik at begge deler er valgfritt mulig. Dette gjøres enten ved at løpekatten kobler seg sammen med et spesielt løfteøre på objektet eller at det brukes vanlige sjakler, stropper etc.

For å avlaste objektet løftes åkene noe ved å heve teleskopstagene 17 helt til objektet ikke lenger hviler på bærestrukturen i prosessreolen 1.

Rør og elektriske forbindelser som prosessavsnittet 6 har med prosessen frigjøres mens eller etter at dette er stroppet opp i de to nevnt åkene.

Når prosessavsnittet 6 er koplet fri fra prosessen, og denne ikke lenger hviler mot bærestrukturen i prosessreolen 1, kan denne transporteres med løpekattene 26 langs åkene og ut av prosessreolen 1, som vist i figur 5. Løpekatten 26 drives for eksempel av motorer som er i inngrep med en tannstang langs åket eller en skruefremdrift for nøyaktig og sikker posisjonering. Samme tannstang kan også brukes til å kjøre selve åkdelene 24, 25 frem eller tilbake i forhold til staget 17.

Prosessavsnittet 6 transporteres ut av reolen så langt at tyngdepunktet til prosessavsnittet 6 kommer utenfor reolen 1 og er mulig å få tak i med en eller flere kroker 28 på den ene kranen 9. Nå kan lasten overføres til krokene 28.

Det er en kritisk operasjon når objektet skal overføres fra åkene til kroken(e) 28. Dette kan gjøres enten ved at det kobles til to ekstra løftepunkter innenfor eller utenfor de punktene som er festet til løpekattene 26 eller ved at krokene 28 tar tak i hele løpekatten 26 og avlaster denne mens åket kjøres bort. Ved den siste metoden kan hele lasten løftes bort uten å ta nytt tak, og det vil være mest aktuelt ved mindre laster og kun et åk, men den kan også brukes ved to åk der det tas tak i to løpekatter 26. Alternativt, dersom lasten skiddes ut ved å skyte ut åk under objektet, vil krokene 28 festes i løfteører på toppen på normal måte.

Etter at prosessavsnittet 6 er overtatt av krokene 28 kobles åkdelene 24 og 25 fra hverandre og kjøres portalkranen 9 til et sted hvor prosessavsnittet 6 kan senkes ned til en supplybåt (se figur 6). Dette kan skje ut over plattformens kant eller gjennom et kjellerdekkshull.

Et nytt prosessavsnitt vil deretter kunne settes inn ved å utføre de ovennevnte trinn i motsatt rekkefølge.

Åkdelene 24, 25 kan konstrueres på ulike måter. Figurene 7 - 12 viser eksempler på dette.

De ulike prinsippene for utformingen av disse løfteåkene som er vist på skissene. Felles for disse er at det vil være en leddforbindelse mellom åkdelene 24, 25 og stagene 17 for å hindre store dreiemomenter i å bli overført fra åkene til stagene. I forbindelse med leddet er det en sylinder eller annen aktuator som kan justere vinkelen som åkdelen 24, 25 skyves inn i reolen med. Når åkdelene 24, 25 er kommet i posisjon og er låst frigjøres sylinderen slik at åket blir hengende svingbart i innfestingen til stagene.

I figur 7 er det vist to åkdeler 24, 25 som er innfestet dreibart i et respektivt stag 17 i et ledd 29. En sylinder 30 er anordnet mellom åkdelen 24, 25, og staget 17 for å kunne svinge åkdelen 24, 25 i vertikal planet. Åkdelene kan også eventuelt roteres om stagets 17 akse. Ved leddet 29 er det også anodnet en lineærdriver 31, som omfatter en motor (ikke vist) og et antall hjul 32, som er innrettet til å føre åkdelen 24, 25 horisontalt i rett linje.

Ved sine ender er åkdelene 24, 25 utformet komplementære. I den forbindelse har åkdelen 24 en øvre del 33 som rager lenger ut enn en nedre del 34. Den nedre delen har dessuten et lite fremspring 35. Åkdelen 25 har en nedre del 36 som rager lenger ut enn en øvre del 37. Den nedre delen 37 har nederst en liten utsparing 38 som samsvarer med fremspringet 35.

I figur 8 er de to åkdelene 24 og 25 koblet sammen. Den øvre delen 33 til åkdelen 24 hviler nå på den nedre delen 36 til åkdelen 25 og den nedre delen 36 til åkdelen 25 hviler på fremspringet 35.

Tverrsnittet til åkdelene er vist helt til venstre i figurene 7 og 8 og er en l-bjelke med dobbelt steg. Løpekatten 26 løper med hjul på l-bjelkens nedre flens.

I figurene 9 og 10 har åkdelene 24, 25 sirkulært tverrsnitt. Løpekatten 26 løper her med hjul på oversiden av åkdelene. I det øvrige samsvarer utførelsesformen ifølge figurene 9 og 10 med utførelsesformen i figurene 7 og 8.

I figurene 11 og 12 utgjøres åkdelene 24, 25 av respektive to stenger 39 og 40. Mellom stengene 39, 40 er det anordnet en skruespindel 41. De øvre stengene 39 er ved sine ytre ender utformet slik at den ene stangen 39 har et avsnitt med mindre diameter som kan føres inn i et hull i enden av den andre stangen 39. De nedre stengene er utformet med motsatte kroker 42, 43, som er innrettet til å gripe tak i hverandre. For å tilveiebringe dette inngrepet føres åkdelene 24, 25 mot hverandre på skrå oppover inntil de treffer hverandre. Da dreies åkdelene ned til horisontal stilling, som vist i figur 12.

Skruespindlene 41 er fortrinnsvis utformet slik at de griper inn i hverandre og danner én spindel. Spindlene kan benyttes både til å føre åkdelene mot hverandre og fra hverandre og også for å føre løpekatten 26 langs åket.

Det er mange forskjellige løsninger for å feste løpekatten til gjenstanden som skal løftes, for eksempel: • Spesielle løfteører montert på gjenstanden som er tilpasset løpekattens konstruksjon, for eksempel slik at det manuelt eller automatisk kan skyves inn en bolt eller lignende for å forbinde løpekatten med øret. • Vanlig sjakkel, stropp eller lignenede som forbindes i løftepunkter eller føres rundt gjenstander etc. (dette er sannsynligvis mest aktuelt på mindre og lettere objekter)

Lettere gjenstander kan fjernes fra prosessavsnittet ved å bruke en manipulatorarm som kan monteres enten direkte under et teleskopstag eller på åkets løpekatt som vist i figur 14.1 disse tilfellene vil det være en fordel at plattformen eller armen som manipulatoren står på kan støtte seg på strukturen på bestemte steder. Det kan utformes dockingstasjoner i reolen for dette formålet. Derved kan nøyaktigheten ved bruk av manipulator montert på løpekatten forbedres.

Åkene som brukes når gjenstander skal tas ut av seksjonene kan, når de ikke er i bruk, enten kobles av med en hurtigkobling eller de kan vippes opp slik som vist på i figur 13. Arbeidsplattformer vil anordnes direkte under teleskopstagene. Imidlertid gir dette noe begrenset adkomst. Dersom det er behov for bedre adkomst kan mindre mobile arbeidsplattformer kobles på løpekatten, som vist i figur 15. Derved tilveiebringes god tilgjengelighet om mange akser.

Claims (8)

1. Anordning for å utføre løfteoperasjoner i prosessreoler omfattende en første og en andre kran og et løfteåk, hvilket løfteåk har en første og en andre ende,karakterisert vedat løfteåket er innrettet til å strekke seg gjennom reolen og understøttes ved sine ender av en respektiv av de to kraner og at åket omfatter åkdeler, som mens de er understøttet i en respektiv kran, er forskyvbare i alt vesentlig i horisontalretningen i forhold til understøttelsen i kranen, slik at åket kan føres gjennom en reol.

2. Anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat åkdelene er innrettet til å sammenkobles med hverandre gjennom reolen på en slik måte at de danner en for løfteformål stiv forbindelse.

3. Anordning ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat den omfatter en løpekatt som er innrettet til å bevege seg langs åket.

4. Anordning ifølge ett av kravene 2 - 3,karakterisert vedat åkdelene er utformet komplementære slik at de kan kobles sammen for å danne en momentstiv forbindelse.

5. Anordning ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat kranene er portalkraner og at de dimensjonsmessig er utformet slik at de kan passere hverandre.

6. Fremgangsmåte for å tilveiebringe løfteoperasjoner i prosessreoler,karakterisert vedat et løfteåk føres gjennom prosessreolen, at løfteåket understøttes ved hver ende utenfor prosessreolen, at en gjenstand som skal løftes forbindes med åket, at gjenstanden løftes i ved hjelp av åket og at gjenstanden føres langs åket ut av prosessreolen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat åket omfatter to deler, at det to åkdelene føres fra hver sin side inn i reolen, at åkdelene forbindes med hverandre ved sine motstående ender til å danne en momentstiv forbindelse.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6 eller 7,karakterisert vedat gjenstanden som skal løftes etter at den er ført ut av reolen langs åket overtas av en annen løfteanordning, hvoretter åket trekkes ut av prosessreolen.