NO330072B1 - Fremgangsmate og apparat for rengjoring av en turbojetmotor - Google Patents

Abstract

Anordning for å rengjøre en gassturbinmotor 2 og spesielt en motor av turboviftetypen. Den foreliggende oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for å rengjøre en slik motor. Anordningen omfatter en flerhet dyser 31, 33, 35 anordnet for å atomisere rengjøringsvæske i en luftstrøm i et luftinnløp 20 i motoren 2 oppstrøms for en vifte 25 i motoren 2. I henhold til oppfinnelsen er en første dyse 31 anordnet ved en posisjon slik at rengjøringsvæske strømmer fra den første dysen 31 og treffer overflatene på bladene 40 hovedsakelig på trykksiden 53; en andre dyse 35 er anordnet ved en posisjon slik at rengjøringsvæsken strømmer fra den andre dysen 35 og treffer overflaten av bladene 40 hovedsakelig på sugesiden 54; og en tredje dyse 33 er anordnet ved en posisjon slik at rengjøringsvæsken strømmer fra den tredje dysen 33 og passerer hovedsakelig mellom bladene 40 og inn i innløpet 23 til kjernemotoren 203. Derved kan forskjellige typer smuss funnet på viften og i kjernemotorkompressoren til turboviftemotoren fjernes på en effektiv måte.

Description

Teknikkens område

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører generelt området å vaske gassturbinmotorer, og mer spesifikt en fremgangsmåte og apparat for å vaske en turbojetmotor montert på et fly.

Bakgrunn for oppfinnelsen

En gassturbin montert som en flymotor omfatter en kompressor som komprimerer omkringliggende luft, en forbrenner som forbrenner brennstoff sammen med den komprimerte luften og en turbin for å drive kompressoren. De ekspanderende forbrenningsgassene driver turbinen og resulterer også i driv-kraft anvendt for å drive flyet.

Gassturbinmotorer forbruker store mengder luft. Luft inne-holder fremmedpartikler i form av svevepartikler som kommer inn i gassturbinkompressoren med luftstrømmen. Hoveddelen av fremmedpartikler vil følge gassbanen og komme ut av motoren med avgassene. Imidlertid vil det også være partikler med egenskaper som gjør at de kleber på komponentene i kompressorens gassbane. Stasjonære gassturbiner slik som gassturbiner brukt til kraftproduksjon kan utstyres med filter for å filtrere luften til kompressoren. Imidlertid er ikke gassturbiner montert i fly utstyrt med filter fordi dette vil danne et vesentlig trykkfall, og er derved mer utsatt for luftforurensning. Typiske forurensninger funnet i flyplassmiljø er pollen, insekter, motoravgasser, lekket motorolje, hydrokarboner fra industriell aktivitet, salt fra nærliggende sjø, kjemikalier fra flyavisning og flyplassbakkemateriale slik som støv.

Fortrinnsvis bør motorkomponenter slik som kompressorblader og skovler være polerte og blanke. Imidlertid, etter en driftsperiode vil et dekke av fremmedpartikler bygge seg opp. Dette er også kjent som tilgroing av kompressoren. Kompressortilgroing resulterer i en endring av egenskapene til grensesjiktluftstrømmen til komponentene. Avsettinger resulterer i en økning i komponentoverflåtenes ruhet. Når luft strømmer over komponentoverflaten resulterer økningen i overflateruhet i en fortykkelse av grensesjiktluft-strømmen. Fortykningen av grensesjiktluftstrømmen har negativ effekt på kompressorens aerodynamikk. Ved skovl-bakkanten danner luftstrømmen en slippstrøm. Slippstrømmen er en vortex type turbulens med negativ påvirkning på luft-strømmen. Jo tykkere grensesjiktet er, jo sterkere er tur-bulensen i slippstrømmen. Slippstrømturbulens sammen med et tykkere grensesjikt har en redusert massestrøm gjennom motoren som en konsekvens. Den reduserte massestrømmen er den dypeste effekten av kompressortilgroing. Videre resulterer det tykkere grensesjiktet og den sterkere slippstrøm-turbulensen dannet ved skovlenes bakkant i en redusert kompresjonstrykkøkning, hvilket igjen resulterer i at motoren drives ved et redusert trykkforhold. Enhver kjent innen teknikken av varmemotorarbeidssykler, forstår at et redusert trykkforhold resulterer i en lavere termodynamisk effektivitet i motoren. Reduksjonen i trykkeffekt er den nest mest bemerkelsesverdige effekten fra kompressortilgroing. Kompressortilgroing reduserer ikke bare masse-strømmen og trykkøkningen men reduserer også kompressorens isentropiske effektivitet. Redusert kompressoreffektivitet betyr at kompressoren krever mer kraft for å komprimere den samme mengden luft. Den reduserte massestrømmen, trykk-forholdet og isentropiske effektiviteten reduserer motorens skyvkraftkapasitet. Kraften for å drive kompressoren taes fra turbinen via akselen. Med en turbin som krever mer kraft for å drive kompressoren, er det mindre skyvkraft for fremdrift. For flygeren betyr dette at han må trotle for mer kraft for å kompensere for den tapte skyvkraften. Trotling for mer kraft betyr at forbruket av brennstoff øker og derved øker driftskostnadene.

Tilgroing av kompressoren har også en negativ effekt på miljøet. Med økning i drivstofforbruk følger en økning av utslipp av drivhusgasser, slik som karbondioksid. Typisk forbrenning av en kilo flybrennstoff resulterer i dannelsen av 3,1 kilo karbondioksid.

Tap i ytelse forårsaket av tilgroing av kompressoren reduserer også holdbarheten til motoren. Siden mer brennstoff må brennes for å oppnå den påkrevde skyvkraften, følger en økning i temperaturen i motorforbrenningskammeret. Når flygeren trotler for take-off på rullebanen er temperaturen i forbrenningskammeret svært høy. Temperaturen er ikke langt fra grensen for hva materialet kan tåle. Å kon-trollere denne temperaturen er et kjerneproblem i motor-ytelsesovervåkning. Temperaturen måles med en sensor i varmgassbaneseksjonen nedstrøms fra forbrenningsutløpet. Dette er kjent som eksosgasstemperaturen (EGT) og overvåkes nøye. Både eksponeringstid og temperatur loggføres. Under levetiden til motoren blir EGT-loggen jevnlig gjennomgått. Ved et gitt punkt i EGT-protokollen er det påkrevd at motoren må taes ut av service for en overhaling.

Høy forbrenningstemperatur har en negativ effekt på miljøet. Ved økning av forbrenningstemperaturen følger en økning i NOx-dannelse. NOx-dannelse avhenger i stor grad av utformingen av brenneren. Imidlertid resulterer enhver gitt temperaturøkning i en gitt brenner i en tilsvarende økning i NOx. Dermed har kompressortilgroing betydelige negative effekter på luftmotorytelsen, slik som økt brennstofforbruk, redusert motorlevetid, økte utslipp av karbondioksid og NOx.

Jetmotorer kan ha et antall forskjellige utforminger, med de ovenfor nevnte problemene er tilstede i alle. Typiske små motorer er turbojet, gassturbin- og turboproppmotorer. Andre variasjoner av disse motorene er tokompressorturbojet og ladet turbinmotor. Blant større motorer er det blandet strøm turbovifte og ikke-blandet turbovifte som begge kan utformes som en-, to- eller treakselmaskiner. Arbeids-prinsippene i disse motorene vil ikke bli beskrevet her. Turboviftemotorer er utformet for å tilveiebringe en høy skyvkraft for fly som drives ved subsonisk hastighet. Den har derfor funnet bred anvendelser som motorer ved kom-mersiell flytrafikk. Turboviftemotorer omfatter en vifte og en kjernemotor. Viften drives av kraft fra kjernemotoren. Kjernemotoren er en gassturbinmotor utformet slik at kraft for å drive viften tas fra kjernemotorakselen. Viften installeres oppstrøms for motorkompressoren. Viften består av et løpehjul med rotorblad og alternativt et sett statorvinger nedstrøms for rotoren. Primærluft kommer inn gjennom viften. Som omtalt over er viften utsatt for tilgroing av insekter, pollen, så vel som rester etter sammenstøt med fugl og så videre. Skitt på viften kan fjernes ved vasking med bare kaldt eller varmt vann. Denne rengjøringsprosessen er relativt enkel å utføre.

Nedstrøms for viften er kjernemotorkompressoren. Typisk for kompressoren er at den komprimerer luft til høye trykkforhold. Med kompresjonsarbeidet følger en temperatur-økning. Temperaturøkningen i en høytrykkskompressor kan være så høy som 500°C. Man finner at kompressoren er utsatt for forskjellige former for tilgroing sammenlignet med viften. Den høye temperaturen resulterer i at partikler enklere "bakes" til overflaten og vil derfor være vanskeligere å fjerne. Analyser viser at smuss funnet i kjernemotorkompressorene typisk er hydrokarboner, rester fra avisingsfluider, salt og så videre. Dette smusset er vanskelig å fjerne. Det kan enkelte ganger oppnås ved å vaske med kun kaldt eller varmt vann. Ellers vil man måtte bruke kjemikalier.

Et antall rengjørings- eller vasketeknikker er utviklet over de siste årene. I prinsippet kan vasking av luftmotorer utføres ved å ta en hageslange og spraye vann inn i motorinnløpet. Denne metoden har imidlertid begrenset suksess grunnet den enkle utførelsesformen. En alternativ fremgangsmåte er å skrubbe kompressorbladene og vingene for hånd med en børste og væske. Denne metoden har begrenset suksess siden den ikke muliggjør rensing av de indre bladene av kompressoren. Videre er det tidkrevende. U.S. patentnummer 6,394,108 tilhørende Butler viser en tynn fleksible slange med én ende som innføres fra kompressor-innløpet mot kompressorutløpet mellom kompressorbladene. Ved den innførte enden av slangen er det en dyse. Slangen trekkes sakte ut av kompressoren mens væske pumpes inn i slangen og sprayes gjennom dysen. Patentet viser hvordan vasking oppnås. Imidlertid er vaskeeffektiviteten begrenset ved at kompressorrotoren ikke kan rotere under vasking. U.S. patentnummer 4,059,123 tilhørende Bartos viser en mobil vogn for turbinvasking. Imidlertid viser ikke patentet hvordan rengjøringsprosessen oppnås. U.S. patentnummer 4,834,912 tilhørende Hodgens II et al. viser en rengjøringssammenstilling for kjemisk å fjerne avsetninger på en gassturbinmotor. Patentet viser injeksjon av væske i en jagerflyjetmotor. Imidlertid tilveiebringes det ingen informasjon rundt vaskeprosessen. U.S. patentnummer 5,868,860 tilhørende Asplund viser anvendelsen av en manifold for flymotorer med innløpsledevinger og en annen manifold for motorer uten innløpsledevinger. Videre viser patentet anvendelsen av høyt væsketrykk som middel for å tilveiebringe en høy væskehastighet, hvilket forsterker rengjøringseffektiviteten. Imidlertid omtaler patentet ikke de spesifikke problemer vedrørende tilgroing og vasking av turbovifteflymotorer.

Arrangementet beskrevet heretter med referanse til figur 1 er videre ansett å være alminnelig kjent innen området. Et tverrsnitt av en enkelaksel turbojetmotor er vist i figur 1. Pilene viser massestrømmen gjennom motoren. Motoren 1 er bygget rundt en motoraksel 17 som ved sin fremre ende er forbundet med en kompressor 12 og ved sin bakre ende med en turbin 14. Foran kompressoren 12 er konus 104 anordnet for å splitte luftstrømmen. Konusen 104 roterer ikke. Kompressoren har et innløp 18 og et utløp 19. Drivstoff brennes i en forbrenner 13 hvor eksosgassene driver turbinen 14.

En vaskeanordning består av en manifold 102 i form av et rør som i den ene enden er forbundet med en dyse 15 og i den andre enden forbundet med en kobling 103. En slange 101 er ved den ene enden forbundet med koblingen 103 mens den andre enden er forbundet med en pumpe (ikke vist). Manifolden 102 hviler på konusen 104 og holdes der i fast posisjon under rengjøringsprosedyren. Pumpen pumper en rengjøringsvæske til dysen 15 hvor den atomiseres og danner en spray 16. Utløpsgeometrien til dysen 15 definerer sprayformen. Sprayen kan ha mange former, slik som sirkulær, elliptisk eller rektangulær, avhengig av dens utforming. For eksempel har en sirkulær spray en sirkulær fordeling av dråperkarakterisert vedat sprayen har form av en konus. En elliptisk spray erkarakterisert vedat en av ellipsenes akser er lenger enn den andre. En rektangulær spray er noe lignende den elliptiske sprayen, men med hjørner ifølge definisjonen på et rektangel. En firkantet spray er noe tilsvarende den sirkulære sprayen ved at de to geometriaksene har lik lengde, men den firkantformede sprayen har hjørner ifølge definisjonen for en firkant.

Væske atomiseres før den kommer inn i kompressoren for forsterket inntrenging i kompressoren. Så snart den er inne i kompressoren vil dråpene kollidere med gassbanekomponentene slik som rotorblader og statorvinger. Støtene fra dråpene resulterer i at overflaten vætes og etablerer en væskefilm. Avleirede partikler på gassbanekomponentene frigjøres ved mekanisk og kjemisk virkning av væsken. Væskeinntrengningen i kompressoren er videre forsterket ved å tillate rotorakselen å rotere under vasking. Dette gjøres ved å la motorens startmotor dreie motoren hvorved luft drives gjennom motoren og bærer væsken fra kompressor-innløpet mot utløpet. Rengjøringseffekten er ytterligere forsterket ved rotasjon av rotoren, siden væting av bladene danner en væskefilm som vil bli utsatt for bevegelses-krefter slik som sentrifugalkrefter ved vasking.

Det som nevnes om rensing av kompressoren vil også ha effekt ved rensing av hele gassturbinmotoren. Siden rengjøringsvæsken kommer inn i motorkompressoren og rotoren roterer vil rengjøringsfluidet komme inn i forbrenningskammeret og videre gjennom turbindelen og derved rengjørings hele motoren.

Imidlertid er denne metoden ikke effektiv for en turbo-vif temotor med et antall grunner. For det første fordi tilgroing av forskjellige komponenter i turboviftemotorene har svært forskjellige egenskaper med hensyn til for eksempel klebrighet og vil derfor kreve forskjellige metoder for fjerning som omtalt over. For det andre, siden viften og dens konus for å splitte luftstrømmen roterer kan ikke konusen anvendes for å holde manifolden. Det er mulig å montere manifolden på et stativ eller en ramme plassert oppstrøms for viften, men dette arrangementet vil ikke tilveiebringe en effektiv rensning av motoren siden hoveddelen av rengjøringsvæsken som strømmer ut fra dysene vil treffe på sugesiden av bladene i viften.

Sammendra<g>av oppfinnelsen

Det er dermed en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning og en fremgangsmåte for å fjerne forskjellige typer smuss funnet på viften og i kjernemotorkompressoren til en turbojetmotor, og derved redusere de negative effektene av tilgroingseffekter på flymotorytelsen slik som økt brennstofforbruk, redusert motorlevetid, økte utslipp av karbondioksid og NOx.

Det er videre en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et apparat og en fremgangsmåte for å kunne rengjøre viften og kjernemotorkompressoren i en vaske-operasjon.

Disse andre hensikter oppnås ifølge den foreliggende oppfinnelsen ved å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat med trekkene definert i de uavhengige kravene. Foretrukne utførelser er definert i de avhengige kravene.

I den hensikt å tydeliggjøre refererer benevnelsene "radiell retning" og "aksiell retning" respektivt til en retning radielt fra senterlinjen i motoren og en retning langs senterlinjen i motoren.

I sammenheng med den foreliggende oppfinnelsen relaterer benevnelsen "tangentiell vinkel" til en tangentiell vinkel sett fra senterlinjen av motoren.

Ifølge et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en anordning for å rengjøre en gassturbinmotor, hvilken motor omfatter i det minste en motoraksel, en roterbart anordnet propell omfattende en flerhet propellblader montert på et nav og som strekker seg hovedsakelig i en radiell retning, hver har en trykkside og en sugeside og en kjernemotor omfattende en kompressorenhet og turbiner for å drive kompressorenheten og viften, omfattende en flerhet dyser anordnet for å atomisere en rengjøringsvæske i luftstrømmen i et luftinnløp i motoren oppstrøms fra viften. Anordning ifølge det første aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen omfatter en første dyse anordnet ved en første posisjon relativt til senterlinjen til motoren slik at rengjøringsvæsken som strømmer ut fra den første dysen treffer overflatene på bladene hovedsakelig på trykksiden; en andre dyse anordnet i en annen posisjon relativt til senterlinjen på motoren slik at rengjøringsvæsken som strømmer ut fra den andre dysen treffer overflaten av bladene hovedsakelig på sugesiden; og en tredje dyse anordnet ved en tredje posisjon relativt til senterlinjen av motoren slik at rengjøringsvæsken som strømmer ut fra den tredje dysen passerer hovedsakelig mellom bladene og kommer inn i innløpet av kjernemotoren. Ifølge et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å rengjøre en gassturbinmotor, hvilken motor omfatter i det minste en motoraksel, en roterbart anordnet propell omfattende en flerhet propellblader montert på et nav og som strekker seg hovedsakelig i en radiell retning, hver har en trykkside og en sugeside og kjernemotor omfattende en kompressorenhet og turbiner for å drive kompressorenheten og viften omfattende trinnene å atomisere rengjøringsvæsken i luftstrømmen i et luftinnløp av motoren oppstrøms for viften ved hjelp av en flerhet dyser. Fremgangsmåten ifølge det andre aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen omfatter videre trinnene å: påføre rengjøringsvæske som strømmer ut fra en første dyse hovedsakelig på trykksiden; påføre rengjøringsvæske som strømmer ut fra en andre dyse hovedsakelig på sugesiden; og rette rengjøringsvæske som strømmer ut fra en tredje dyse slik at rengjøringsvæsken passerer hovedsakelig mellom bladene og inn i innløpet av kjernemotoren.

Dermed er den foreliggende oppfinnelsen basert på erkjennelsen at egenskapene ved tilgroing av forskjellige komponenter i motoren har forskjellige egenskaper og derfor krever forskjellige tilnærmelser for rensing. Som et eksempel har tilgroing av kjernekompressoren forskjellige egenskaper sammenlignet med tilgroing av bladene på viften, for eksempel grunnet høyere temperatur i kompressorene. Den høye temperaturen resulterer i at partikler enklere blir "bakt" på overflaten og vil være vanskeligere å fjerne. Analyser viser at smuss funnet i kjernemotorkompressorene typisk er hydrokarboner, rester etter avisingsfluider, salt og så videre. Dette smusset er derfor vanskeligere å fjerne enn skitten på bladene til viften.

Denne løsningen tilveiebringer flere fordeler over eksisterende løsninger. En fordel er at rensing av delene i motoren utsatt for tilgroing er tilpasset til visse egenskaper ved smusset på hver del. Følgelig kan rensing av de forskjellige komponentene i viften og kjernemotoren tilpasses mer individuelt. Dette gir en mer effektiv og tidsbesparende rensing av motoren sammenlignet med kjente fremgangsmåter som anvender en ensartet rengjøringsprosess. Derved kan kostnader spares sammenlignet med kjente fremgangsmåter fordi forbruk av brennstoff reduseres.

En annen fordel er at både sugesiden så vel som trykksiden til bladene i viften kan nåes med rengjøringsvæsken. Derved vil rensingen av viften være mer fullstendig og effektiv sammenlignet med kjente metoder siden de ikke tillater rensing av trykksiden.

En annen fordel er at rengjøringsanordning ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan anvendes på et mangfold forskjellige typer turbinmotorer omfattende turboviftegassturbinmotor med en, to, tre eller flere aksler og i hvilke viften og konusen for å splitte luftstrømmen roterer.

En ytterligere fordel er at holdbarheten til motoren kan økes siden en mer effektiv fjerning av smuss medfølger at forbrenningstemperaturen kan senkes. Dette er også en fordelaktig effekt på miljøet siden det fører til en minkning i NOx-dannelse.

Ifølge foretrukne utførelser av den foreliggende oppfinnelsen er den første dysen og den andre dysen anordnet slik at rengjøringsvæske strømmer ut fra den første dysen og den andre dysen respektivt for å danne en spray som når den treffer et blad på viften har en bredde langs en akse hovedsakelig parallelt med den radielle projeksjon av bladene på viften som er hovedsakelig lik lengden av forkanten av bladet. Derved vil sprayen forsyne bladet med væske på hele dens lengde fra tippen til navet og effektiviteten av rensingen eller vaskingen på trykksiden og sugesiden respektivt til propellbladene økes.

Ifølge utførelser av den foreliggende oppfinnelsen er den tredje dysen arrangert slik at rengjøringsvæske som strømmer ut av den tredje dysen danner en spray som ved innløpet har en bredde langs en akse hovedsakelig parallell med den radielle projeksjonen på bladene til viften som er hovedsakelig lik avstanden mellom splitteren og punktet ved navet.

Videre hensikter og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen vil bli drøftet under ved hjelp av utførelses-eksempler.

Kort beskrivelse av figurene

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen vil nå beskrives mer detaljert med referanse til de vedlagte tegninger i hvilke

Figur 1 viser tverrsnittet av en luftgassturbinmotor. Figur 2 viser tverrsnittet av en turboviftegassturbinmotor. Figur 3 viser tverrsnittet av en turboviftegassturbinmotor og den foretrukne utførelsen av oppfinnelsen med to dyser for rensing av motorviften og en dyse for å rengjøre kj ernemotoren.

Figur 4 viser detaljer ved montering av dysene.

Figur 5 viser dysemontering for rensing av vifteblad-trykksiden. Figur 6 viser dysemontering for rensing av vifteblad-sugesiden. Figur 7 viser dysemontering for rensing av kjernemotoren.

Beskrivelse av foretrukne utførelser

Med referanse nå til figur 2 vil en toakslet ublandet turboviftemotor beskrives. Den toakslede ublandede turboviftemotoren er en av flere mulige utforminger av en turboviftemotor. Denne oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelsen i denne beskrivelsen og dens figurer siden det er åpenbart at oppfinnelsen kan anvendes på andre variasjoner av turboviftemotorutforminger, slik som den blandede turboviftemotoren eller turboviftemotorer med en, tre eller flere aksler. Egenskapene til turboviftemotoren på hvilken oppfinnelsen er passende til anvendelse er at viften og dens konus for å splitte luftstrømmen roterer.

Motoren 2 i figur 2 omfatter en vifteenhet 202 og en kjernemotorenhet 203. Motoren er bygget opp rundt en rotoraksel 24 som ved sin fremre ende er forbundet med en vifte 25 og ved den bakre enden en turbin 26. Turbinen 26 driver viften 25. En andre aksel 29 har form av en koaksial til den første akselen 24. Akselen 29 er forbundet med sin fremre ende til kompressoren 27 og sin bakre ende til turbinen 28. Turbinen 28 driver kompressoren 27. Piler viser luftstrømmen gjennom motoren. Både vifteenheten 202 og kjernemotorenheten 203 tilveiebringer skyvkraft for å drive et fly.

Motoren 2 har et innløp 20 hvor innløpsluft kommer inn i motoren. Innløpsluftstrømmen drives av viften 25. En del av innløpsluften kommer ut ved utløpet 21. Den gjenværende delen av innløpsluften kommer inn i kjernemotoren ved innløpet 23. Luften i kjernemotoren komprimeres så av kompressoren 27. Den komprimerte luften sammen med brennstoff (ikke vist) forbrennes i forbrenneren 201 hvilket resulterer i varme forbrenningsgasser under trykk. De varme forbrenningsgassene under trykk ekspanderer mot kjernemotorutløpet 22. Ekspansjonen av de varme forbrenningsgassene gjøres i to trinn. I et første trinn ekspanderer forbrenningsgassene til et mellomliggende trykk mens det driver turbinen 28. I et andre trinn ekspanderer de varme forbrenningsgassene mot omkringliggende trykk mens det driver turbinen 26. Forbrenningsgassene strømmer ut av motoren ved utløpet 22 med høy fart og tilveiebringer skyv-kraf t. Gassen fra utløpet 22 sammen med luft fra utløpet 21 vil sammen utgjøre motorens skyvkraft.

Figur 3 viser et tverrsnitt av en toakslet ublandet turbo-vif temotor 2. Lignende deler er vist med samme referansetall som figur 2. Figur 3 er kun et eksempel hvor de viste prinsipper kan anvendes til andre flygassturbinmotor-utforminger slik som blandet turboviftemotor og turboviftemotorer med en, tre eller flere aksler.

Turbojetmotorvifter er utformet med et sett blader montert på viftenavet og pekende utover i hovedsakelig radiell retning. Hvert blad har en trykkside og en sugeside definert av rotasjonsretningen til viften. En kompressor-vaskende anordning består av tre dysetyper for å spraye et rengjøringsfluid hvor hver enkelt har en dedikert hensikt. En dysetype dekker hensikten å tilveiebringe rengjøringsfluid for rensing av trykksiden til viften. En annen dysetype betjener hensikten å tilveiebringe et rengjøringsfluid for å rengjøre sugesiden av viften. Ytterligere en annen dysetype betjener hensikten å tilveiebringe et rengjøringsfluid for å rengjøre kjernemotoren. Dysene er posisjonert oppstrøms for viften 25. Dysene har forskjellige sprayegenskaper og væskekapasiteter.

En vaskeanordning for å vaske en vifte 25 består av en stiv manifold 37 i form av en kanal som ved den ene enden er forbundet med dyser 31 og 35. Dysene 31 og 35 er festet ved den stive manifolden 37. Den andre enden av manifolden 37 er forbundet med en kobling (ikke vist) som videre er forbundet med en slange (ikke vist) som igjen er forbundet med en pumpe (ikke vist). Rengjøringsvæske i kanalen 37 kan bestå av vann eller vann med kjemikalier. Væsketemperaturen kan være som tilveiebrakt fra væskekilden eller kan formes i en varmeanordning (ikke vist). Pumpen pumper vaskevæske til dysene 31 og 35. Væske kommer ut dysen atomisert og danner respektivt en spray32 og 36. Sprayene 32 og 36 er rettet mot viften 25.

Væsketrykket i kanalen 37 er i området 35-220 bar. Dette høye trykket resulterer i en høy væskehastighet gjennom dysen. Væskehastigheten er i området 50-180 m/s. Væskehastigheten gir dråpene tilstrekkelig massekraft til å tillate dråpene å bevege seg til viften fra dysespissen. Når de kommer til viften er dråpehastigheten betraktelig høyere enn rotasjonshastigheten til viften, hvilket derved muliggjør vasking av enten trykksiden til viften eller sugesiden til viften som ytterligere beskrevet under. Dråpene kolliderer med viften og vil væte vifteoverflaten. Forurensning vil frigjøres av kjemisk virkning av kjemikaliene eller vannet. Ved rengjøringsprosessen tillates viften 25 å rotere ved hjelp av startmotoren eller andre midler. Rotasjonen tjener flere hensikter. For det første resulterer rotasjonen i en luftstrøm gjennom viften som forsterker bevegelsen til sprayen mot viften. Luftstrømmen øker derved kollisjonshastigheten på vifteoverflaten. En høyere kollisjonshastighet forbedrer rengjøringseffektiviteten. For det andre muliggjør rotasjonen av viften å væte hele viftearealet ved bruk av kun en dyse siden dysedekkingen strekker seg fra viftenavet til viftetippen. For det tredje forsterker vifterotasjonen fjerning av frigjorte forurensninger siden luftstrømmen vil slite av væske fra viftebladoverflaten. For det fjerde forsterker vifterotasjonen fjerning av frigjorte forurensninger siden sentrifugalkreftene vil rive av væske fra viftebladoverflaten.

En vaskeanordning for å vaske kjernemotoren består av en stiv manifold 38 i form av en kanal som ved den ene enden er forbundet med dyser 33. Dysene 33 er festet ved den stive manifolden 38. Den andre enden av manifolden 38 er forbundet med en kobling (ikke vist) som er videre forbundet med en slange (ikke vist) som igjen er forbundet med en pumpe (ikke vist). Rengjøringsvæsken i kanalen 38 kan bestå av vann eller vann med kjemikalier. Væsketemperaturen kan være som tilveiebrakt fra væskekilden eller kan varmes i en varmeanordning (ikke vist). Pumpen pumper en vaskevæske til dysen 33. Væske kommer ut av dysen atomisert og danner en spray 34. Sprayen 34 rettes mot viften 25. Væsketrykket i kanalen 38 er i området 35-220 bar. Dette høye trykket resulterer i en høy væskehastighet gjennom dyseutløpet. Væskehastigheten er i området 50-180 m/s. Væskehastigheten gir dråpene tilstrekkelig massekraft til å tillate dråpene å bevege seg fra dysetuppen gjennom viften (mellom bladene) til innløpet 23. Ved innløpet 23 kommer væsken inn i kompressoren.

I kompressoren kolliderer dråpene med kompressor-komponentene slik som blader og vinger. Skitt kan frigjøres ved kjemisk virkning av kjemikalier eller vann. Ved rengjøringsprosessen tillates prosessen 27 å rotere ved hjelp av startmotoren eller andre midler. Rotasjonen tjener forskjellige hensikter. For det første resulterer rotasjonen i en luftstrøm gjennom kompressoren forsterker bevegelsen av dråper mot kompressorens utløp. Luftstrømmen øker derved kollisjonshastigheten på kompressoroverflaten. En høyere kollisjonshastighet forbedrer rengjøringseffektiviteten. For det andre forsterker vifterotasjonen fjerning av frigjort smuss siden luftstrømmen vil slite av væske fra viftebladoverflaten. For det tredje forsterker kompressorrotasjonen fjerning av frigjort smuss siden sentrifugalkreftene vil slite av væske fra kompressorens rotorbladoverflate.

Utløpsgeometrien til dysene 31, 33 og 35 definerer sprayformen. Formen til sprayen har en betydelig viktighet for vaskeresultatet. Sprayen kan lages for å danne mange former slik som sirkulær, elliptisk eller rektangulær. Dette oppnås ved en passende utforming og maskinering av dyse-utløpet. Den sirkulære sprayen har en sirkulær fordeling av dråperkarakterisertsom en konisk spray. Den elliptiske sprayen er tilsvarende den koniske sprayen, men erkarakterisert vedat en av sirkelens akser er lenger enn den andre. Det kan defineres at den elliptiske sprayen har en breddefordeling og en tykkelsesfordeling av dråpene hvor bredderetningen korresponderer med den lengre aksen til ellipsen, og tykkelsesretningen korresponderer med den kortere aksen til ellipsen. Det er også mulig ved passende utforming og maskinering av dyseutløpet å danne en rektangulær spray. Den rektangulære sprayformen har en bredde-og tykkelsesfordeling tilsvarende til den elliptiske sprayen. Den sirkulære sprayen har lik bredde- og tykkelsesfordeling. Den firkantede sprayen har lit bredde-og tykkelsesfordeling.

Figur 4 viser i tverrsnitt en del av en ublandet turbo-vif temotor. Figur 4 viser detaljer med dysemontering og orientering relativt til motorens senterlinje 400. Tilsvarende deler er vist med samme referansetall som i figur 2 og 3. En vifte 25 har et blad 40 med en forkant 41 og en bakkant 42. Bladet 40 har en spiss 43 og en navdel 44 ved navet til viften 25. Ifølge utformingen av den ublandede turboviftemotoren vil luftstrømmen 20 etter å ha passert viften 25 deles i to strømmer. En del av luft-strømmen strømmer ut av viftedelen til motoren ved utløpet 21. En annen del av luftstrømmen strømmer inn i kjerne-motordelen ved innløpet 23 for å tilveiebringe luft til kjernemotoren. Luftstrømmen deles i to strømmer av splitteren 45. Åpningen til innløpet 23 er begrenset på den ene siden av splitteren 45 og på den andre siden av et punkt 46 på navet.

Ifølge oppfinnelsen består vaskesysternet av tre typer dyser, hver dedikert til en spesiell oppgave. Den første dysetypen tjener hensikten å vaske trykksiden av vifte-bladet. Den første dysetypen har en elliptisk eller rektangulær sprayform. Den andre dysetypen tjener hensikten å vaske sugesiden av sidebladet. Den andre dysetypen har en elliptisk eller rektangulær sprayform. Den tredje dysen tjener hensikten å vaske kjernemotoren. Den tredje dysetypen har en elliptisk eller rektangulær sprayform. En vaskeenhet ifølge oppfinnelsen er laget av en eller en flerhet av hver av de tre dysetypene. Figur 4 viser en første dysetype, dysen 31 og dens bredde-utstrekning. Dysen 31 tjener hensikten å tilveiebringe vaskevæske for vasking av trykksiden av bladet 40. Forkanten 41 til bladet 40 har en lengde tilsvarende avstanden mellom spissen 43 og navdelen 44. Dysen 31 er arrangert i aksiell retning ved et punkt fortrinnsvis nærmere enn 100 mm, mer fortrinnsvis mer enn 500 mm, og mindre enn 1000 mm oppstrøms fra vifteforkanten 41. Dysen 31 er arrangert i radiell retning ved et punkt mindre enn viftediameteren og større enn viftenavdiameteren. Dysen 31 er rettet mot viften 25. Dysen 31 atomiserer en vaskevæske som danner en spray 32. Dysen 31 tilveiebringer et elliptisk eller rektangulært spraymønster. Dysen er rettet slik at breddeaksen til spraymønsteret er parallelt med forkanten 41 til bladet 40. På den ene siden av spray-mønsteret er breddefordeling begrenset av ens strømlinje 75. På den motsatte siden av spraymønsteret er breddefordelingen begrenset av en strømlinje 76. Fra dysens utløpspunkt er breddemålene til sprayen 32 ved forkanten 41 tilsvarende lengden av forkanten 41. Sprayen vil dermed tilveiebringe væske til bladet over hele dens lengde fra spiss til nav. Figur 5 viser dysen 31 sett fra en projeksjon fra rotorytterkanten mot akselsenteret. I figur 5 er dysen 31 sett i sin tykkelsesretning. Dysen 31 tjener hensikten å tilveiebringe vaskevæske for å vaske trykksiden av bladet 40. Viften 25 består av et antall vifteblader montert på et viftenav og strekker seg hovedsakelig i radielt retning. Risset viser den typiske bladvinkelen relativt til motorens senterlinje 400. Viften roterer i retningen angitt av pilen. Bladene 40 har en forkant 41 og en bakkant 42. Bladene 40 har en trykkside 53 og en sugeside 54. Dysen 31 er arrangert ved et punkt oppstrøms for viften 25. Dysen 31 atomiserer en vaskevæske for å danne en spray 32. Dysen 31 er rettet mot viften 25. Figur 5 viser dysens tangentialvinkel X relativt til motorens senterlinje 400. Tangentialvinkelen X er fortrinnsvis mer en 40 grader, og mer fortrinnsvis mer enn 60 grader, og mindre enn 80 grader relativt til motorens senterlinje 400. Dysen 31 danner et elliptisk eller rektangulært spraymønster. Dysen 31 er rettet rundt dyseaksen slik at tykkelsesaksen til spray-mønsteret er begrenset på den ene siden av en strømlinje 51 og på den motsatte siden av spraymønsteret av en strømlinje 52.

Ved å vende tilbake til figur 4 viser denne figuren den andre dysetypen dysen 35 og dens breddeprojeksjon. Dysen 35 har til hensikt å tilveiebringe vaskevæske for å vaske sugesiden av bladene 40. Bladene 40 har en spiss 43 og en navdel 44. Forkanten 41 til bladene 40 har en lengde tilsvarende avstanden mellom spissen 43 og navdelen 44. Dysen 35 er arrangert i en aksiell retning ved et punkt, fortrinnsvis mer enn 100 mm, mer fortrinnsvis mer enn 500 mm, og mindre enn 1000 mm oppstrøms fra viftens forkant. Dysen 35 er arrangert i radiell retning ved et punkt mindre enn viftediameteren og større enn viftenavdiameteren. Dysen 35 er rettet mot viften 25. Dysen 35 atomiserer en vaskevæske for derved å danne en spray 36. Dysen 35 tilveiebringer et elliptisk eller rektangulært spraymønster. Dysen er rettet slik at breddeaksen til spraymønsteret er parallelt med forkanten 41 til bladene 40. På den ene siden av spray-mønsteret er breddefordelingen begrenset av strømlinjen 75. På den motsatte siden av spraymønsteret er breddefordelingen begrenset av strømlinjen 76. Fra dysens utløps-punkt vil breddemålet til sprayen 36 ved forkanten 41 være tilsvarende til lengden av forkanten 41. Sprayen vil dermed tilveiebringe væske til bladet over hele dens lengde fra spiss til nav.

Figur 6 viser dysen 35 som sett fra projeksjon fra rotorytterkanten mot akselsenteret. I figur 6 sees dysen 35 i sin tykkelsesprojeksjon. Dysen 35 tjener hensikten å tilveiebringe vaskevæske for å vaske sugesiden av bladene 40. Viften 25 består av et antall vifteblader montert på viftenavet og strekker seg hovedsakelig i radiell retning. Risset viser typisk bladvinkler relativt til motorsenter-linjen 400. Viften roterer i retningen angitt ved en pil. Bladene 40 har en forkant 41 og en bakkant 42. Bladene 40 har en trykkside 53 og en sugeside 54. Dysen 35 er montert ved et punkt oppstrøms for viften 25. Figur 6 viser dysens tangentialvinkel Z relativt til motorens senterlinje 400. Tangentialvinkelen er fortrinnsvis mer enn 20 grader og mindre enn -20 grader, og mer fortrinnsvis 0 grader relativt til motorens senterlinje. Dysen 35 atomiserer en vaskevæske som danner en spray 36. Dysen 35 er rettet mot viften 25. Dysen 35 danner et elliptisk eller rektangulært spraymønster. Dysen 35 er rettet rundt dyseaksen slik at tykkelsesaksen til spraymønsteret er begrenset på den ene siden av spraymønsteret av en strømlinje 61 og på den motsatte siden av spraymønsteret av en strømlinje 62.

Ved å vende tilbake til figur 4 viser denne figuren den tredje dysetypen dyse 33 og dens breddeprojeksjon. Dysen har til hensikt å tilveiebringe vaskevæske for å vaske kjernemotoren. Dysen 33 er posisjonert i aksiell retning ved et punkt, fortrinnsvis mer enn 100 mm, mer fortrinnsvis mer enn 500 mm og mindre enn 1000 mm oppstrøms fra vifteforkanten. Dysen 33 er arrangert i radiell retning ved et punkt mindre enn halvparten av viftediameteren og mer enn viftenavdiameteren. Dysen 33 er arrangert for å tillate væske å strømme gjennom viften mellom bladene. Dysen 33 atomiserer en vaskevæske som danner en spray 34. Dysen 33 danner et elliptisk eller rektangulært spraymønster. Dysen er arrangert slik at breddeaksen til spraymønsteret er parallelt med forkanten 41 til bladene 40. På den ene siden av spraymønsteret er breddefordelingen avgrenset av en strømlinje 47. På den motsatte siden av spraymønsteret er breddefordelingen avgrenset av en strømlinje 48. Luft-innløpet til kjernemotoren er en åpning som korresponderer med avstanden mellom splitteren 45 og punkt 46. Breddemålet for sprayen ved innløpsåpningen til kjernemotoren korresponderer med avstanden mellom splitteren 45 og punktet 46. Sprayen 34 tilveiebringer derved væske for å strømme inn i innløpet 23.

Figur 7 viser detaljer ved en typisk montering av en dyse 33 som sett fra en projeksjon fra rotorytterkanten mot akselsenteret. I figur 7 sees dysen 33 i sin tykkelsesprojeksjon. Viften 25 består av et antall vifteblader montert på et viftenav og strekker seg hovedsakelig i radiell retning. Risset viser en typisk bladvinkel relativt til motorens senterlinje 400. Viften roterer i retningen angitt av en pil. Bladene 40 har en forkant 41 og en

bakkant 42. Den tredje dysetypen, dysen 33, har til hensikt å tilveiebringe vaskevæske for å vaske kjernemotoren. Dysen 33 er arrangert ved et punkt oppstrøms for viften 25. Figur

7 viser dysens tangentialvinkel Y relativt til motoren

senterlinje 400. Tangentialvinkelen Y er fortrinnsvis mer enn 20 grader, mer fortrinnsvis mer enn 25 grader, og mindre enn 30 grader relativt til motorens senterlinje 400. Dysen 33 atomiserer en vaskevæske som danner en spray 34. Sprayen fra dysen 33 er rettet for å tillate væsken å strømme gjennom viften mellom bladene i retning fra forkanten 41 mot bakkanten 42-. Dysen 33 danner et elliptisk eller rektangulært spraymønster. Dysen 33 er rettet rundt dysenes akse slik at tykkelsesaksen til spraymønsteret er begrenset på den ene siden av strømlinjen av en strømlinje 71 og på den motsatte siden av spraymønsteret av en strømlinje 72. Dysen 33 er rettet relativt til akselens senterlinje 400 for å muliggjøre væske å passere mellom viftebladene. Væsken som strømmen gjennom viften vil strømme inn i kjernemotoren ved innløpet 23.

Selv om spesifikke utførelser er blitt vist og beskrevet heri i den hensikt å illustrere og eksemplifisere, er det forstått av personer med alminnelig kjennskap til teknikken at de.spesifikke utførelsene vist og beskrevet kan erstattes av et bredt mangfold av alternative og/eller ekvivalente implementeringer uten å forlate omfanget av den foreliggende oppfinnelsen. Denne anvendelsen er tenkt å dekke enhver tilpasning eller variasjon av foretrukne utførelser diskutert heri. Følgelig er den foreliggende oppfinnelsen definert av ordlyden i de vedlagte krav.

Claims (18)

1. Anordning for å rengjøre en gassturbinmotor 2, hvilken motor 2 omfatter i det minste en motoraksel 24, 29, en vifte 25 roterbart anordnet på en første aksel 24, hvilken vifte omfatter en flerhet vifteblader 40 montert på et nav og som strekker seg hovedsakelig i en radiell retning hvor hver har en trykkside 53 og en sugeside 54, og en kjernemotor 203 omfattende en kompressorenhet 27 og turbiner 26, 28 for å drive kompressorenheten 27 og viften 25, omfattende en flerhet dyser 31, 33, 35 anordnet for å atomisere rengjøringsvæske i luftstrømmen i et luftinnløp 20 til motoren 2 oppstrøms av nevnte vifte 25,karakterisert ved en første dyse 31 anordnet ved en posisjon relativt til senterlinjen 400 av motoren 2 oppstrøms for nevnte vifte 25 og anordnet slik at rengjøringsvæsken som strømmer ut fra den første dysen 31 treffer overflaten til bladene 40 hovedsakelig på trykksiden 53; en andre dyse 35 anordnet ved en posisjon relativt til senterlinjen 400 av motoren 2 oppstrøms for nevnte vifte 25 og anordnet slik at rengjøringsvæsken som strømmer ut fra den andre dysen 35 treffer overflaten av bladene 40 hovedsakelig på nevnte sugeside 54; en tredje dyse 33 anordnet ved en posisjon relativt til senterlinjen 400 av motoren 2 oppstrøms for nevnte vifte 25 og anordnet slik at rengjøringsvæsken som strømmer ut fra den tredje dysen 33 passerer hovedsakelig mellom bladene 40 og strømmer inn i innløpet 23 av kjernemotoren 203.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert vedat den første dysen 31 og den andre dysen 35 er anordnet slik at rengjøringsvæsken som strømmer ut fra den første dysen 31 og den andre dysen 35 danner en spray 32 som når den treffer et blad 40 har en bredde 75, 76 langs en akse hovedsakelig parallelt med den radielle projeksjonen av bladene 40 til viften 25, hovedsakelig tilsvarende lengden av forkanten 41 til bladene 40.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, hvori innløpet 23 til kjernemotoren 203 er begrenset til den ene siden av en splitter 45 og på den motsatte siden av et punkt 46 på navet, karakterisert vedat den tredje dysen 33 er anordnet slik at rengjøringsfluid som strømmer ut fra den tredje dysen 33 danner en spray 34 som ved innløpet 23 har en bredde 47, 48 langs en akse hovedsakelig parallell med den radielle projeksjonen av bladene 40 til viften 25 hovedsakelig tilsvarende avstanden mellom splitteren 45 og punktet 46 på navet.

4. Anordning ifølge et av de foregående kravene,karakterisert vedat den første dysen 31 er anordnet ved en første tangentiell vinkel X relativt til senterlinjen 400 til motoren 2, og/eller den andre dysen 35 er anordnet ved en andre tangentiell vinkel Z relativt til senterlinjen 400 til motoren 2, og/eller den tredje dysen 33 er anordnet ved en tredje tangentiell vinkel Y relativt til senterlinjen 400 til motoren 2.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert vedat den første tangentielle vinkelen X fortrinnsvis er større enn 40 grader, mer fortrinnsvis større enn 60 grader og mindre enn 80 grader.

6. Anordning ifølge krav 4, karakterisert vedat den andre tangentielle vinkelen Z fortrinnsvis er større enn -20 grader, mindre enn 20 grader og mer fortrinnsvis hovedsakelig 0 grader.

7. Anordning ifølge krav 4, karakterisert vedat den tredje tangentielle vinkelen Y fortrinnsvis er større enn 20 grader, mer fortrinnsvis større enn 25 grader og mindre enn 30 grader.

8. Anordning ifølge et av de foregående kravene,karakterisert vedat hver av den første dysen 31, den andre dysen 35 og den tredje dysen 33 er anordnet ved et punkt mer enn 100 mm i en aksiell retning oppstrøms fra forkanten 31 til viften 25, mer fortrinnsvis ved et punkt mer enn 500 mm og mindre enn 1000 mm oppstrøms fra forkanten 41 til viften 25.

9. Anordning ifølge et av de foregående kravene,karakterisert vedat hver av den første dysen 31, den andre dysen 35 og den tredje dysen 33 er anordnet ved en posisjon i en radiell retning ved et punkt mindre enn diameteren til viften 25 og større enn diameteren til navet av viften 25.

10. Fremgangsmåte for å rengjøre en gassturbinmotor 2, hvilken motor 2 omfatter i det minste en motoraksel 24, 29, en vifte 25 roterbart anordnet ved en første aksel 24, hvilken vifte 25 omfatter en flerhet vifteblader 40 montert på et nav og som strekker seg hovedsakelig i en radiell retning som hver har en trykkside 53 og en sugeside 54 og en kjernemotor 203 omfattende en kompressorenhet 27 og turbiner 26, 28 for å drive kompressorenheten 27 og viften 25, omfattende en flerhet dyser 31, 33, 35 anordnet for å atomisere rengjøringsvæske i en luftstrøm i et luftinnløp 20 av motoren 2 oppstrøms for viften 25,karakterisert vedtrinnene å: påføre rengjøringsvæske som strømmer ut fra en første dyse 31 hovedsakelig på trykksiden 53; påføre rengjøringsvæske som strømmer ut fra en andre dyse 35 på sugesiden 54; og rette rengjøringsfluid som strømmer ut fra en tredje dyse 33 slik at rengjøringsvæsken passerer hovedsakelig mellom bladene 40 og strømmer inn i et innløp 23 i kjernemotoren 203.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10,karakterisert vedtrinnene å: danne en spray 32 av rengjøringsvæske som strømmer ut fra den første dysen 31 og den andre dysen respektivt som når de støter mot forkanten 41 har en bredde 75, 76 langs en akse hovedsakelig parallelt med den radielle projeksjonen av bladene 40 til viften 25 hovedsakelig tilsvarende lengden av en forkant 41 på et blad 40.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10 eller 11, hvori innløpet av kjernemotoren 203 er begrenset av på den ene side en splitter 45 og på den andre side et punkt 46 på navet,karakterisert vedtrinnet å: danne en spray 34 av rengjøringsvæske som strømmer ut fra den tredje dysen 33 som ved innløpet har en bredde 47, 48 langs en akse hovedsakelig parallelt med den radielle projeksjonen av bladene 40 til viften 25, hovedsakelig tilsvarende til avstanden mellom splitteren 45 og punktet 46 av navet.

13. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 10-12,karakterisert vedtrinnene å: rette rengjøringsvæske som strømmer ut fra den første dysen 31 ved en første tangentiell vinkel X relativt til senterlinjen 400 av motoren 2, og/eller rette rengjøringsvæske som strømmer ut fra den andre dysen 35 ved en andre tangentiell vinkel Z relativt til senterlinjen 400 av motoren 2, og/eller rette rengjøringsvæske som strømmer ut fra den tredje dysen 33 ved en tredje tangentiell vinkel Y relativt til senterlinjen 400 av motoren 2.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat den første tangentialvinkelen X fortrinnsvis er større en 40 grader, mer fortrinnsvis større enn 60 grader og mindre enn 80 grader.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat den andre tangentialvinkelen Z fortrinnsvis er større enn -20 grader, mindre enn 20 grader og mer fortrinnsvis hovedsakelig 0 grader.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat den tredje tangentialvinkelen Y fortrinnsvis er større enn 20 grader, mer fortrinnsvis større enn 25 grader og mindre enn 30 grader.

17. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående kravene 10-16,karakterisert vedtrinnene å arrangere hver av den første dysen 31, den andre dysen 35 og den tredje dysen 33 fortrinnsvis ved et punkt mer enn 100 mm i en aksiell retning oppstrøms fra forkanten 41 av viften 25, og mer fortrinnsvis ved et punkt mer enn 500 mm og mindre enn 1000 mm oppstrøms fra forkanten 41 av viften 25.

18. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående kravene 10-17,karakterisert vedtrinnene å arrangere hver av den første dysen 31, den andre dysen 35 og den tredje dysen 33 ved en posisjon i en radiell retning ved et punkt mindre enn diameteren til viften 25 og større enn en diameter av navet til viften 25.