NO329848B1 - Anvendelse av rekonstituert HDL - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører anvendelse av rekonstituert HDL (høydensitet lipoprotein) for fremstilling av en sammensetning for i) behandling av vaskulære lidelser for akutt forbedring av endotelfunksjon; og ii) profylakse og/eller behandling av akutte koronarlidelser, slik som ustabil angina pectoris eller myokardinfarkt.

Endotelet skiller på den ene side blodet fra ekstravaskulære vev og regulerer på den annen side viktige funksjoner i karveggen. En viktig forutsetning for den fulle funksjon av det endoteliale monolag er dets funksjonelle og strukturelle integritet. Noen av de viktige funksjoner av endotelet er styringen av adhesjonen av celler (monocytter, blodplater), invasjon av immunkompetente celler og proliferasjon av glatte muskelceller. Videre produseres i endotelcellene biologisk aktive substanser som prostaglandiner, nitrogenmonoksid (NO) eller Endotelin-1. Disse substanser virker på strukturen, metabolismen og permeabiliteten av kar, modulerer vaskulær elastisitet og kontrollerer koagulering, fibrinolyse og betennelsesreaksjoner.

Skader på endotelet eller betennelser, betinget for eksempel ved ugunstige lipidprofiler, fører til en feilfunksjon, noe som er en kritisk faktor ved utviklingen av aterosklerose. Denne prosess kan forløpe over år eller årtier og fører i det tidlige stadium ikke til noen slags kliniske symptomer. Strukturelle forandringer i karveggen kan likevel konstateres med egnede metoder i dette stadium. Høye kolesterolnivåer, spesielt høyt LDL-kolesterol henholdsvis lavt HDL-kolesterol begunstiger den raske oppbygning av aterosklerosen, som på normal måte begynner med fettaktige avleiringer i form av flekker, som senere kan utvikle seg til plakk. Slike plakk kan lokalt føre til nedsatt blodstrøm eller som ved forhøyet mekanisk stress også går i stykker, danner tromber og fører til akutte koronare symptomer som ustabil angina pectoris eller myokardinfarkt. Den ustabile angina pectoris beskrives også som betennelsesreaksjon som fører til en systematisk feilfunksjon av endotelcellene.

Terapi av de akutte koronare syndromer forsøker å gjenopprette den utilstrekkelige funksjon av endotelcellene henholdsvis å erstatte denne. Dette vil si at det tilstrebes en koronar vasodilasjon, en hemming av blodplatene, en hemming av koagulasjonen eller revaskularisering (bypass, PTCA/stenting). For dette anvendes som farmasøytiske midler GP Ilb-IIIa antagonister, heparin, Cox-inhibitorer eller NS AID (aspirin), betablokkere eller nitrater. På lang sikt forsøkes det å senke plasmakolesterolnivået. Med aggressiv terapi kan koronare syndromer normalt stabiliseres i løpet av 48 timer. Som allerede nevnt er en risikofaktor som kan føre til aterosklerose eller akutte koronare syndromer et nedsatt HDL kolesterolnivå. Det formodes at HDL ved hjelp av den såkalte reverse kolesteroltransport fører overflødig kolesterol fra periferien inn i leveren, der forarbeides kolesterolet til gallesyre og utskilles deretter via gallen. Ved nedsatte plasma HDL konsentrasjoner elimineres kolesterol for langsomt og kan avleire seg i karveggene.

Den endoteliale funksjon kan måles in vivo ved hjelp av forskjellige metoder. Koronarsirkulasjonen kan kvantitativt bestemmes med katetisering og nye avbildningsmetoder. Bedre og enklere tilgjengelig er målingen av sirkulasjonen i underarmen. Selv om det i slike kar normalt ikke kan iakttas noen lesjoner, kan med denne metode selv små endringer i de vaskulære funksjoner iakttas. Med pletysmografi kan små endringer av blodstrømmen etter stimulasjon med acetylkolin bestemmes. Med nye, ikke-invasive ultralydsystemer kan diameteren av arterien bestemmes nøyaktig og således kan karfunksjonen kontrolleres og bedømmes.

Rekonstituert HDL kan utvinnes fra plasma, apolipoprotein A-I og soyabønnelecitin. Fremgangsmåten for utvinning av rekonstituert HDL (rHDL) er for eksempel beskrevet i "Circulatory Shock" 40 (1993), 14 - 23, eller i US patentene 5.089.602, 5.128.318 og 5.652.339. rHDL bindes til lipider eller lipidaktige substanser, for eksempel lipopolysakkarider av gramnegative bakterier i blodet og kan dermed anvendes for behandling av septisk sjokk.

I et "Abstract" av Newton (Workshop: New Aspects of Pharmacological Treatment, Juni 2000) vises det at i dyremodeller for restenose og arteriosklerose ble det funnet en gunstig virkning ved tilførsel av rHDL. Behandlingen av akutte og kronisk vaskulære sykdommer i mennesker betegnes derimot uttrykkelig som "ikke-utforsket område". En mulig benyttelse ved tilførsel av rHDL kan ses for den reverse kolesteroltransport, som imidlertid ikke er av betydning for å bekjempe en akutt sykdom, som ustabil angina pectoris. Det forefinnes således ikke noen henvisning til at rHDL kunne anvendes på kort sikt for stabilisering av akutte koronare syndromer. Sirtori (Workshop: New Aspects of Pharmacological Treatment, Juni 2000) foreslår anvendelse av apolipoprotein-mutanter og mimetika for behandling av vaskulære sykdommer. Det berettes at tilførsel av rHDL i flere dyremodeller hemmer aterosklerose, intiaproliferasjon og restenose og forbedrer endotelfunksjonen i en dyremodell med apoE-KO-mus. Fra dyremodeller erholdte data kan det imidlertid ikke uten videre overføres på mennesker, på grunn av de delvis betraktelige forskjeller i lipoproteinstoffskiftet i gnagere og menneske. Med den nåværende teknikkens stand kan komplekse sykdommer i koronarvevet, som angina pectoris, i dyremodeller ikke på noen måte etterlignes. Ut over dette finnes heller ikke noen som helst henvisning til at tilførsel av rHDL kunne ha en kortsiktig virkning med akutte koronarsykdommer.

Videre er det i Biochemical research communication, 1999, vol. 264, side 465-468 beskrevet et forsøk hvor effekten av rHDL, administrert over en periode på 3 uker, ble undersøkt nærmere. Det ble funnet ad vedvarende tilførsel av rHDL reduserer VCAM-1 ekspresjon og graden av neointimal dannelse etter lokal skade.

I de undersøkelser som førte til den foreliggende oppfinnelse, ble rHDL tilført pasienter med forhøyet plasmakolesterolnivå og dermed med en forhøyet risiko for akutte koronare syndromer som ustabil angina pectoris eller myokardinfarkt. Under infusjonen med rHDL ble endotelialfunksjonen i pasientenes underarmssirkulasjon fulgt. Derved ble det på overraskende måte konstatert at det etter infusjon av rHDL kunne oppnås en meget hurtig, akutt forbedring av den på forhånd forstyrrede endoteliale funksjon. Denne iakttatte akutte effekt av rHDL er uventet og kan ikke forklares med de nåværende forestillinger over den biologiske virkning av rHDL ved revers kolesteroltransport eller være kompatibel med denne. Således kan en infusjon av rHDL ikke i løpet av den korte forsøksvarighet på noen timer bringe de over årtier oppbygde virkninger av aterosklerosen som fettaktige flekker eller plakk eller gå tilbake. Videre antas det at det dreier seg om en tidligere ukjent, akutt systemisk effekt, som meget hurtig kan forbedre den forstyrrede feilfunksjon av endotelcellene og dermed kan anvendes for behandling og/eller profylakse av koronarsykdommer, spesielt ustabil angina pectoris eller myokardinfarkt.

En fordel ved terapi av akutte koronare syndromer med rHDL er en hurtig forbedring av den endoteliale funksjon som trekker en gunstig virkning på flere klinisk relevante parametere etter seg. I tillegg kunne en vedvarende virkning inntreffe idet det oppnås en gunstig innvirkning på lipidprofilen. Ut over dette dreier det seg ved rHDL om en kroppslignende substans slik at behandlingen er vidtgående uten bivirkninger. Det antas at virkningen av rHDL beror på en forbedret biotilgjengelighet av NO i karveggen, som fører til en hemming av adhesjon og aggregasjon av blodplatene og relakserer kartonusen.

Etter en eller flere infusjoner av rHDL kan det i pasienter med akutte koronare sykdommer, som for eksempel ustabil angina pectoris, oppnås en mindre forekomst av følgekomplikasjoner.

Ustabil angina pectoris er et klinisk syndrom på myokardial iskemi, som karakteriseres ved pektanginøse torakssmerter i ro med EKG-forandringer. Avgrensningen til myokardinfarkt skjer ved biokjemiske markører for myokardskade (CK, CK-MB) og

EKG.

En gjenstand for den foreliggende oppfinnelse er således anvendelsen av rekonstituert HDL for fremstilling av et middel for behandling av vaskulære lidelser for akutt forbedring av endotelfunksjon, for eksempel den akutte funksjon av koronarendotelet.

En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er anvendelsen av rekonstituert HDL for fremstilling av en sammensetning for profylakse og/eller behandling av akutte koronarlidelser, som for eksempel ustabil angina pectoris eller myokardinfarkt.

rHDL kan for eksempel anvendes ved sykdomsbilder som "Non Q-Wave"-infarkt og akutte koronarsykdommer, med eller uten litt forhøyet og sterkt forhøyet troponin T nivå. Særlig foretrukket anvendes rHDL for forbedring av den endotelavhengige vasodilasjon hos humanpasi enter.

Tilførselen av rHDL skjer fordelaktig ved hjelp av infusjon, for eksempel ved arteriell, intraperitoneal eller foretrukket intravenøs infusjon i en dosering på fra 10 til 150 mg,

foretrukket fra 40 til 80 mg pr. kg kroppsvekt pr. behandling. Den tilførte dose kan for eksempel infunderes i en mengde på fra 20 til 100 mg, spesielt fra 20 til 80 mg pr. HDL tilsvarende fra 0,04 til 0,6 mg rHDL pr. min. (dose basert på protein) i løpet av en tid på fra 10 min. til flere timer. Eventuelt kan rHDL infusjonen ved behov gjentas en eller flere ganger.

Det tilførte rHDL inneholder apolipoprotein A-I og fosfolipid, for eksempel fosfatidylkolin, foretrukket i et molart forhold fra 1:50 til 1:250, spesielt foretrukket i et forhold på omtrent 1:150 og kan i tillegg inneholde ytterligere lipider som for eksempel kolesterol, foretrukket opp til et molart forhold på 1:20, for eksempel fra 1:5 til 1:20 (i forhold til apolipoproteinet).

rHDL-tilførselen kan kombineres med tilførselen av ytterligere terapeutika som for eksempel GP Ilb-IIIa antagonister, for eksempel antistoffer som RheoPro, Integrilin eller Tirofiban, Heparin, COX-inhibitorer eller NS AID, som aspirin, betablokkere eller nitrater. Særlig foretrukket er en kombinert tilførsel med heparin og/eller aspirin.

Ytterligere skal oppfinnelsen illustreres ved hjelp av de følgende eksempler og tegninger, hvori: Figur 1 viser reaksjonen av underarmsblodstrømmen etter intraarteriell infusjon av acetylkolin eller natriumnitroprussid i normale eller hyperkolesterolemiske personer. Den endotelavhengige vasodilasjon på acetylkolin er i hyperkolesterolemiske personer (lukket sirkel) i sammenligning med friske forsøkspersoner (åpen sirkel) signifikant hemmet (p < 0,0001). Den endoteluavhengige vasodilasjon etter natriumnitroprussid, er sammenlignbar i begge grupper. Figur 2 viser den endotelavhengige og endoteluavhengige vasodilasjon etter acetylkolin eller natriumprussid i hyperkolesterolemiske personer (åpen sirkel) eller etter (lukket sirkel) intravenøs infusjon av rekonstituert HDL. Det foreligger en signifikant forbedring (p = 0,017) ved den endotelavhengige vasodilasjon etter acetylkolin, men ikke etter natriumnitroprussid, som er en endoteluavhengig vasodilator. Figur 3 viser den endotelavhengige og endoteluavhengige vasodilasjon etter tilførsel av acetylkolin eller natriumnitroprussid i hyperkolesterolemiske pasienter (åpen sirkel) og etter (lukket sirkel) intravenøs infusjon av rekonstituert HDL under en hemming av NO-syntese med L-NMMA. Det resulterer ingen signifikant endring i reaksjonene etter intraarterielle infusjoner med acetylkolin eller natriumnitroprussid.

Eksempel 1

1. Metoder

1.1 Pasienter

18 friske, hyperkolesterolemiske menn med en plasma-LDL-kolesterolkonsentrasjon > 155 mg/dl (> 4,0 mmol/1) og 8 friske, normokolesterolemiske menn med et LDL-kolesterolinnhold < 135 mg/dl (< 3,5 mmol/1) deltok i undersøkelsen. Utelukkelseskriterier var arterielt høyt blodtrykk (> 140/90 mmHg), diabetes mellitus og røking.

Pasientene inntok under de siste 12 timer før undersøkelsen verken næring, alkohol eller koffein. En statinterapi ble gjennomført for to pasienter fire uker før forsøket mens alle andre personer ikke mottok noe lipidsenkende middel eller annet middel.

1.2 Protokoll

Underarmsblodstrømmen ble samtidig bestemt i begge armer ved venøs okklusjonspletysmografi (EC-4, Håkanson) (Benjamin et al, Hypertension 25 (1995), 918-923). Personene lå utstrakt med lett forhøyede armer over høyden av hjertet for å forbedre den venøse drenering. En håndsirkulasjon ble hindret ved hjelp av håndleddsbandasjer med suprasystolisk trykk (220 mmHg) et minutt før målingene (Kerslake, J. Physiol. 108 (1949), 451-457). For bestemmelse av den endotelavhengige og endoteluavhengige vasodilasjon ble det med konstant hastighet ved hjelp av en infusjonspumpe ved hjelp av et under lokalbedøvelse innført kateter infundert acetylkolin ("Miochol E", Ciba Vision, Sveits) og natriumnitroprussid ("Nipruss", Schwarz Pharma, Tyskland) i brakialarterien i økende mengder på 0,15,0,45,1,5,4,5 og 15 u£x 100 ml underarmsvolum (FAV)"<1>x min."<1>(henholdsvis i 0,9% NaCl i 5 minutter) og 1,3 og 10 ug x 100 ml FAV'<1>x min."<1>(i 5% glukose i 3 minutter). Mellom de intraarterielle infusjoner ble det hver gang tillatt en pause på 30 minutter. Signalene ble registrert med en computer (PowerBook G3; Apple Macintosh) under anvendelse av et analog/digital kretskort (National Instruments) og en modifisert kommersiell dataregistrerings-programvare (LabView, National Instruments).

I hyperkolesterolemiske frivillige ble rekonstituerte HDL-partikler (rHDL, ZLB Bioplasma AG, Bern, Sveits; n = 7) inneholdende apolipoprotein A-I og fosfatidylkolin infundert i et forhold på 1:154 eller albumin (5%, likeledes fra ZLB; n = 5) intravenøst i en ekvivalent proteindosering på 80 mg/kg i løpet av 4 timer (Lerch et al, Vox Sang 71

(1996), 155 - 164; Pajkrt et al, J. Exp. Med. 184 (1996), 1601 - 1608; Pajkrt et al, Thromb. Haemostat. 77 (1997), 303 - 307). Deretter ble infusjonene med acetylkolin og natriumnitroprussid gjentatt. 15 ytterligere hyperkolesterolemiske menn ble virkningene av en intravenøs rHDL-infusjon på acetylkolin- og natriurnnitroprussidindusert vasodilatasjon under en intraarteriell koinfusjon av N^monometyl-L-arginin (L-NMMA, 4^mol/min; Clinalfa), en inhibitor av NO-syntase, bestemt. Det intraarterielle blodtrykk og hjerteslagtakten ble registrert kontinuerlig.

1.3 Biokj emiske analyser

Blodprøver ble tatt før eller etter infusjon av rHDL henholdsvis albumin. Totalkolesterol, HDL-kolesterol, triglycerider, levertansaminaser og insulin ble bestemt ifølge standard laboratoriemetoder. LDL-kolesterolinnholdet ble beregnet under anvendelse av Friedewald-formelen (Friedewald et al, Clin. Chem. 18 (1972), 499 - 502).

1.4 Statistisk analyse

Resultatene ble angitt som middelverdier ± standardavvik (SD). De gjennomsnittlige verdier for underarmsblodstrømmen ble erholdt fra minst tre på hverandre følgende registreringer under det siste minutt av legemiddelinfusjonen. De er angitt som prosentuelt forhold mellom infundert og ikke-infundert arm, for å ta hensyn til forandringer i blodstrømmen forårsaket ved systemiske faktorer. Pletysmografiske målinger ble sammenlignet under anvendelse av toveis "ANOVA" for gjentatte målinger (Wallenstein og Zucker, Circ. Res. 47 (1980), 1 - 9). En sammenligning av de kliniske data skjedde ved hjelp av parvis eller ikke-parvis student-T-test (StatView 4.5, Abacus Konzept). En statistisk signifikans ble forutsatt ved P < 0,05.

2. Resultater

De kliniske trekk ved deltagerne i undersøkelsen er vist i Tabell 1. De hyperkolesterolemiske og normokolesterolemiske undersøkelsesgrupper er forskjellige bare med hensyn til lipidkonsentrasjonen og kroppsmasseindeksen. Det resulterte ingen forskjell i den basale underarmsblodstrøm i de to grupper. Den vasodilatoriske reaksjon på acetylkolin, men ikke på nitroprussid, var ved de hyperkolesterolemiske menn signifikant nedsatt (Fig. 1).

Virkningene av rHDL- henholdsvis albumininfusjoner på laboratorieparametere og hemodynamiske parametere i de hyperkolesterolemiske menn er vist i Tabell 2. Det forelå ikke noen statisk signifikante forskjeller mellom de to hyperkolesterolemiske grupper, som ble tilført rHDL henholdsvis albumin. Den intravenøse kolesterolfrie rHDL-infusjon førte til en signifikant forhøyelse av plasma-HDL-kolesterolkonsentrasjonen, men ikke i LDL-kolesterol-, triglycerid- eller insulinplasma-konsentrasjonen. Den endotelavhengige vasodilatasjon, etter tilførsel av acetylkolin, ble signifikant forhøyet ved rHDL-infusjon mens den endoteluavhengige vasodilatasjon ble uforandret etter natriumnitroprussid (Figur 2 og Tabell 3).

Den rHDL-induserte forbedring i vasodilatasjonen etter acetylkolin ble forhindret ved samtidig intraarteriell infusjon av L-NMMA (Figur 3 og Tabell 3). Den endoteluavhengige vasodilatasjon etter natriumprussid ble ikke påvirket ved L-NMMA. L-NMMA førte til en signifikant nedsettelse av den basale underarmsblodstrøm ved hyperkolesterolemiske personer (-23 ± 3%). De vasodilatatoriske reaksjoner på acetylkolin og natriumnitroprussid var ikke signifikant forskjellig i L-NMMA infusjonsgruppen sammenlignet med den hyperkolesterolemiske gruppe uten samtidig L-NMMA infusjon.

Albumininfusjonen påvirket verken den vasodilatatoriske reaksjon etter acetylkolin eller natriumnitroprussid (Tabell 3). Heller ikke øvrige laboratorieparametere ble påvirket (Tabell 2). Det ble ikke funnet noen bivirkninger. Det vistes heller ikke noen signifikante endringer i det arterielle blodtrykk eller i hjerteslagtakten under undersøkelsesvarigheten. Blodstrømmen i den ikke-infunderte kontrollarm ble ikke forandret ved de intraarterielle infusjoner. Både i rHDL så vel som også i albumingruppen viste den basale underarmsblodstrøm en tydelig, men ikke statistisk signifikant økning i løpet av den 6 timers varighet av forsøkene (Tabell 3).

Verdier er middelverdier ± SD (standardavvik)

FBF betyr underarmsblodstrøm, FAV betyr underarmsblodvolum og ALAT betyr alanin-aminotransferase

<*>P<0,01,tP< 0,0001 ; ; Verdier er middelverdier ± SD ;FBF betyr underarmsblodstrøm, FAV betyr underarmsblodvolum ;<*>P < 0,000li forhold til tilsvarende for-infusjonsverdi.

Eksempel 2

1. Metoder

1.1 Pasienter

Pasienter med ustabil angina pectoris (Braunwald-Klassifikasjon Illb) etter foretatt akutt behandling, dvs. 3-5 dager etter hospitalisering, deltok i undersøkelsen. Pasientenes alder var mellom 20 og 75 år.

1.2 Protokoll

Underarmsblodstrømmen ble bestemt samtidig i begge armer ved venøs okklusjonspletysmografi. Derved ble den ved hjelp av en på 40 mmHg oppumpet blodtrykksmansjett den venøse blodavstrømning fra overarmen hindret slik at blodet bare kan strømme inn i armen, men ikke kan strømme ut. Den derved bevirkede økning av underarmsomfanget ble målt med et strekningsfølsomt gummibånd. Håndsirkulasjonen ble midlertidig avbrutt ved hjelp av en håndleddsmansjett. Signalregistreringen skjer som beskrevet i Eksempel 1.

For målingen av den endotelavhengige og endoteluavhengige vasodilatasjon ble acetylkolin henholdsvis natriumnitroprussid, som beskrevet i Eksempel 1, infundert.

For positronemisjonstomografien (PET) anvendes en GE Advance PET-tomograf (GE Medical Systems, Milwaukee, Wisconsin) med et aksialt siktfelt på 35 x 4,25 mm. De frivillige tilføres 700 - 900MBq13N-ammoniakk eller<15>0-vann i en perifer vene ved hjelp av bolusinjeksjon, mens seriemessige transaksiale tomografiske avbildninger av hjertet opptegnes (ramme: 12x10 s, 4x30s, Ix60sog2x30s). Etter 20 minutters registrering gjennomføres en 20 minutters transmisjonsscanning for fotonattenueirngskorrektur under anvendelse av ekstern<68>Ge-kilder. Myokardblodstrømmen (MBF) måles i ro og under standard stressbetingelser, dvs. tilførsel av adenosin (0,14 mg/kg/min. i løpet av 7 minutter).

Hjerteslagtakten oppdeles i 16 segmenter ifølge anbefalinger fra American Society of Echocardiography. I tillegg undersøkes den venstre ventrikulære blodstrøm.

MBF bestemmes ifølge en av Muzik et al. (J. Nucl. Med. 34 (1993), 83 - 91) beskrevet metode og underkastes en korrektur ifølge Hutchins (J. Am. Coll. Cardiol. 15 (1990), 1032-1042) og Hutchins et al. (J. Nucl. Med. 33 (1992), 1243 - 1250). Koronarstrømningsreserven (CFR) beregnes som forholdet mellom hyperemiske og ro-MBF-verdier. Reproduserbarheten av denne metoden bekreftes av Kaufmann et al. (J. Nucl. Med. 40 (1999), 1848-1856) og Wyss et al. (Eur. Heart J. 21 (2000), 568).

Etter en første måling av endotelfunksjonen ved hjelp av pletysmografi og positronemissjonstomografi infunderes rHDL i en dosering på 80 mg/kg i løpet av 4 timer intravenøst og endotelfunksjonen måles en andre gang. Blodtrykk og hjerteslagfrekvens ble registrert kontinuerlig.

Claims (9)

1. Anvendelse av rekonstituert HDL for fremstilling av en sammensetning for behandling av vaskulære lidelser for akutt forbedring av endotelfunksjon.

2. Anvendelse av rekonstituert HDL for fremstilling av en sammensetning for profylakse og/eller behandling av akutte koronarlidelser.

3. Anvendelse ifølge krav 1 eller 2 for profylakse og/eller behandling av ustabil angina pectoris eller myokardinfarkt.

4. Anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvor rHDL blir administrert ved infusjon.

5. Anvendelse ifølge krav 4, hvor det foretas intravenøs infusjon.

6. Anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 5, hvor 10 - 150 mg rHDL (vekt regnet på apolipoproteinet) pr. kg kroppsvekt administreres pr. behandling.

7. Anvendelse ifølge krav 6, hvor den administrerte dose blir infusert i en mengde på 0,04 til 0,6 mg rHDL (vekt regnet på apolipoproteinet) pr. min. i en periode på fra 10 min. til flere timer.

8. Anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 7, hvor det administrerte rHDL fremviser et molart forhold mellom apolipoprotein A-I og fosfolipider i området fra 1:50 til 1:250 og eventuelt inneholder ytterligere lipider som kolesterol i et molart forhold på opp til 1:20 i forhold til apolipoproteinet.

9. Anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 8, hvor administrering av rHDL kombineres med administrering av andre terapeutiske midler.