NO329793B1

NO329793B1 - Fremgangsmate for a generere rotasjon omkring en utgangsakse, og motor for a generere rotasjon omkring en utgangsakse.

Info

Publication number: NO329793B1
Application number: NO20090866A
Authority: NO
Inventors: Mustafa Naci Oztuerk
Original assignee: Erke Erke Arastirmalari Ve Muhendislik As
Priority date: 2006-10-10
Filing date: 2009-02-25
Publication date: 2010-12-20
Also published as: EA200970366A1; UA94119C2; MY150902A; JO2563B1; PT2038172E; RS51359B; AR062885A1; AP2009004825A0; CN101506040A; ME01791B; ES2343545T3; DK2038172T3; AU2006349293A1; TN2009000038A1; TR200605622A2; EA014602B1; NZ576850A; NO20090866L; HK1125901A1; AP2540A

Abstract

Den foreliggende oppfinnelse gjelder motorer, nærmere bestemt rotasjonsmotorer som kan tilfore utgående drivkraft omkring en utgangsakse som svar på inngående rotasjonskraft omkring en annen akse. En motor (1) omfatter et hjul (2) anordnet p en aksel (3) for rotasjon omkring en første akse (4). I tillegg er akselen (3) anordnet for rotasjon omkring bade en helningsakse (16) og motoren (1) sin utgangsakse (11).

Description

FREMGANGSMÅTE FOR Å GENERERE ROTASJON OMKRING EN UTGANGSAKSE, OG MOTOR FOR Å GENERERE ROTASJON OMKRING EN UTGANGSAKSE

Denne foreliggende oppfinnelse gjelder motorer, nærmere bestemt rotasjonsmotorer som kan tilføre utgående drivkraft omkring en utgangsakse som svar på inngående rotasjonskraft omkring en annen akse.

Når et roterende legeme tilføres et dreiemoment omkring en akse som står normalt på rotasjonsaksen, får dette selve rotasjonsaksen til å rotere omkring en ytterligere akse som står normalt på både aksen for tilført dreiemoment, og på rotasjonsaksen. Dette prinsipp er velkjent.

Oppfinnerne bak den foreliggende oppfinnelse har funnet at når legemets rotasjonsakse (nedenfor kalt den første akse) selv begrenses til å rotere omkring: (a) en andre akse (nedenfor kalt utgangsaksen), som befinner seg ved en spiss vinkel i forhold til legemets rotasjonsakse (den første akse); og (b) en tredje akse (nedenfor kalt helningsaksen), som hovedsakelig står normalt på både den første akse og den andre akse, vil tilførselen av et dreiemoment omkring helningsaksen for å øke den spisse vinkel, få den første akse til å rotere omkring utgangsaksen. Når legemets rotasjonshastighet overskrider en viss kritisk verdi, vil dette tilførte dreiemoment føre til et reaksjonsdreiemoment av en størrelse som er større enn det tilførte dreiemoment, og som også er rettet omkring helningsaksen, men i motsatt dreieretning. Dette reaksjonsdreiemoment får den første akse til å rotere omkring helningsaksen slik at helningsvinkelen reduseres. Dersom denne rotasjon omkring helningsaksen derimot begrenses, for eksempel ved hjelp av et mekanisk middel, øker legemets rotasjonshastighet omkring utgangsaksen, hvilket utgjør en nyttig drivkraftkilde. Med et slikt system vil det forstås at midlet som skal brukes til å begrense rotasjonen, ikke krever noen energikilde og således øker motorens virkningsgrad.

For å forstå disse virkninger, vil det være nyttig å betrakte stillingen når legemet bringes til å rotere ved forskjellige hastigheter. I den trivielle situasjon hvor legemet ikke roterer i det hele tatt omkring den første akse, vil tilførselen av et dreiemoment omkring helningsaksen for å øke størrelsen av den spisse vinkel, kun føre til en tilsvarende rotasjon av den første akse omkring helningsaksen for derved å øke helningsvinkelen. Dersom legemet bringes til å rotere ved en rotasjonshastighet som er mindre enn den kritiske verdi, foreligger det to resulterende rotasjoner av den første akse: en rotasjon av den første akse omkring helningsaksen i en retning som øker helningsvinkelen, slik som for et stasjonært legeme; og en rotasjon av den første akse omkring utgangsaksen. Ettersom legemets rotasjonshastighet øker, avtar den første akses rotasjonshastighet omkring helningsaksen, mens den første akses rotasjonshastighet omkring utgangsaksen øker. Når legemets rotasjonshastighet når den kritiske verdi, foreligger det fremdeles rotasjonen av den første akse omkring utgangsaksen, men det foreligger ikke lenger noen rotasjon av den første akse omkring helningsaksen. Ved rotasjonshastigheter som overskrider den kritiske hastighet, foreligger det nok engang to rotasjoner av den første akse, nemlig omkring både utgangsaksen og helningsaksen, men i dette tilfelle går rotasjonen omkring helningsaksen i en retning som reduserer helningsvinkelen. Det er bare når legemets rotasjonshastighet overskrider den kritiske hastighet, at motoren er i stand til å generere anvendelig drivkraft.

Siden det foreligger en forsinkelse mellom tidspunktet når dreiemomentet tilføres og tidspunktet når dette fører til en ønsket rotasjonshastighet av den første akse omkring motorens utgangsakse som følge av legemets treghet, er det i noen tilfeller fordelaktig å redusere denne forsinkelse ved å tilføre legemet et ytterligere, eksternt dreiemoment omkring motorens utgangsakse, for derved å akselerere eller sette i gang denne rotasjon. Dette kan for eksempel oppnås ved fysisk å rotere motorens drivaksel manuelt eller ved hjelp av en ytterligere motor.

Den kritiske verdi for legemets rotasjonshastighet er funnet til å variere avhengig av legemets størrelse, legemets materialtetthet, helningsvinkelen, dreiemomentets størrelse og visse omgivelsesrelaterte forhold, så som omgivelsestemperatur og fuktighet.

Gjennom forsøk har de foreliggende oppfinnere funnet at den inngående drivkraft som tilføres legemet for å få dette til å rotere, kan brukes til å generere en utgående drivkraft i form av rotasjon av legemet omkring utgangsaksen, og med ekstremt god virkningsgrad, og at en motor bygget i samsvar med dette prinsipp derfor vil være av

særlig nytte.

I samsvar med et første aspekt av denne foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebrakt en motor for å generere rotasjon omkring en utgangsakse, hvor motoren omfatter: - et legeme anordnet for rotasjon omkring en første akse, en andre akse og en tredje akse, hvor den første akse danner en helningsvinkel i forhold til den andre aksehelning, hvor den andre akse utgjør motorens utgangsakse, og hvor legemets rotasjon omkring den tredje akse fører til en endring av helningsvinkelen; - at motoren er slik innrettet at en kilde for drivkraft kan koples til legemet for å få dette til å rotere omkring den første akse ved en rotasjonshastighet som overskrider en forhåndsbestemt verdi; - et middel for å tilføre legemet et dreiemoment omkring den tredje akse for å øke helningsvinkelen når den første akse er ved en valgt helningsvinkel som er større enn 0 grader og mindre enn 90 grader i forhold til den andre akse, hvorved det omkring den tredje akse genereres et motvirkende dreiemoment som søker å redusere helningsvinkelen; og - et middel for å begrense legemets rotasjon omkring den tredje akse i den retning som reduserer helningsvinkelen, hvilket ellers ville oppstå som et resultat av det motvirkende moment, slik at helningsvinkelen mellom den første akse og den andre akse forblir større enn 0 grader og mindre enn 90 grader, hvorved legemets rotasjonshastighet omkring den andre akse settes i gang eller økes, slik at det genereres drivkraft.

Oppfinnerne har videre funnet at ved et slikt arrangement får motoren en ekstremt god virkningsgrad. Videre virker dreiemomenttilførselsmidlet hensiktsmessig som en bryter som gjør det mulig å generere utgående drivkraft.

Som nevnt ovenfor, og siden det rotasjonsbegrensende middel ikke beveger seg, kan midlet utgjøres av et rent mekanisk middel som ikke krever noen energikilde, og som derved bidrar til motorens gode virkningsgrad.

Begrensningsmidlet er innrettet til å kunne hindre enhver rotasjon av legemet omkring den tredje akse i en retning som reduserer helningsvinkelen.

En kilde for drivkraft kan være koplet til legemet for få dette til å rotere omkring den første akse ved en rotasjonshastighet som overskrider den forhåndsbestemte verdi. Alternativt kan rotasjonen genereres manuelt.

Motoren omfatter fortrinnsvis et tilbakeføringsmiddel for å overføre drivkraft fra legemets bevegelse omkring den andre akse, og til kilden for drivkraft. Pa denne måte er det mulig å føre tilbake i det minste en del av den utgående drivkraft til motoren. Tilbakeføringsmidlet er fortrinnsvis innrettet til å kunne overføre tilstrekkelig drivkraft til kilden for drivkraft til å kunne overvinne de energitap som skyldes friksjon forårsaket av legemets rotasjon omkring den første akse når dette er i bruksstilling.

Videre omfatter motoren fortrinnsvis et middel for å styre kilden for drivkraft for å få legemet til å rotere omkring den første akse ved en rotasjonshastighet som overskrider den forhåndsbestemte verdi.

Videre er det funnet at det foreligger en optimal helningsvinkel som avhenger av forskjellige faktorer, innbefattende det nødvendige dreiemoment for motoren, og motorens rotasjonshastighet. Når helningsvinkelen således er nær 0 grader, er motorens utgangsdreiemoment ved et minimum mens motorens rotasjonshastighet er ved et maksimum. Motsatt, når helningsvinkelen er nær 90 grader, er utgangsdreiemomentet ved et maksimum mens rotasjonshastigheten er ved et minimum. Siden motorens utgående drivkraft er produktet av utgangsdreiemomentet og rotasjonshastigheten, medfører dette at det er nødvendig å velge en helningsvinkel hvor produktet av utgangsdreiemomentet og utgangsrotasjonshastigheten er ved et maksimum, for å maksimere den utgående drivkraft.

Følgelig omfatter motoren fortrinnsvis et middel for å stille inn helningsvinkelen. I dette tilfelle kan det tilveiebringes et middel for å velge en ønsket utgangshastighet og/eller et ønsket utgangsdreiemoment for motoren, og for å stille inn helningsvinkelen i samsvar med dette.

Det foretrekkes at dreiemomenttilførselsmidlet er innrettet til å kunne tilføre dreiemomentet når den valgte helningsvinkel ligger innenfor området 10 grader til 80 grader.

Det foretrekkes også at begrensningsmidlet er innrettet til å kunne begrense legemets rotasjon omkring den tredje akse, slik at helningsvinkelen mellom den første akse og den andre akse er større enn 10 grader og mindre enn 80 grader.

Dreiemomenttilførselsmidlet kan omfatte en fjær eller, alternativt, minst én av følgende: en hydraulisk drivanordning; en pneumatisk drivanordning; og en elektromagnetisk drivanordning.

I tillegg kan dreiemomenttilførselsmidlet tjene som begrensningsmidlet. Alternativt kan begrensningsmidlet omfatte et separat anlegg.

Fortrinnsvis tilveiebringes det et middel for å styre størrelsen på det tilførte dreiemoment som blir tilført av dreiemomenttilførselsmidlet.

I en første utførelse krysser den første akse og den andre akse hverandre, og én eller begge av den første og andre akse i hovedsak går gjennom legemets tyngdepunkt.

I en andre, alternativ utførelse krysser ikke den første akse og den andre akse hverandre, i hvilket tilfelle helningsvinkelen er definert som den spisse vinkel mellom den første akse og den andre akse når sett langs retningen av den korteste linje som forbinder den første akse med den andre akse. En alternativ måte å uttrykke dette geometriske forhold på, er å betrakte et punkt på den første akse og deretter betrakte en tenkt linje som går gjennom dette punkt, og som strekker seg parallelt med den andre akse. Helningsvinkelen defineres så som den spisse vinkel som den første akse danner med denne tenkte linje.

Legemet er fortrinnsvis sylindrisk symmetrisk omkring den første akse og kan omfatte en sylinder hvis tykkelse avtar fra en maksimumsverdi nær den første akse, og til en minimumsverdi ved dens omkrets.

Legemet er fortrinnsvis laget av et materiale med stor elastisitetsmodul, fortrinnsvis over 100 GPa.

Legemets materiale er valgt slik at dets tetthet er egnet for den utgående drivkraft fra motoren. Dersom en stor utgående drivkraft er nødvendig, brukes således et materiale med stor tetthet, slik som stål. Det kan imidlertid være vanskelig og således kostbart å forme stål til en ønsket fasong, og termoplastiske materialer kan derfor brukes som et alternativ når en liten utgående drivkraft er nødvendig.

Med en slik motor vil det kunne forekomme uønskede vibrasjoner som følge av ubalanserte krefter inni motoren, og som et resultat av (a) motordelers manglende symmetri omkring utgangsaksen, og (b) reaksjonsdreiemomentets komponent som står normalt på utgangsaksen. Dette problem kan løses ved å fastmontere motoren på bakken. Som et alternativ eller tillegg, kan det anordnes minst én motvektsmasse for rotasjon omkring utgangsaksen for å kompensere, i det minste delvis, for dette, ved å redusere den manglende symmetri, og ved å etablere en sentripetalkraft som utbalanserer reaksjonsdreiemomentet. En ytterligere valgmulighet, som kan brukes enten alene eller sammen med én eller begge av de ovennevnte løsninger, vil være å tilveiebringe flere slike motorer som er montert sammen for drift ved hovedsakelig den samme frekvens, men ved forskjellige respektive faser. I dette tilfelle vil enhver vibrasjon minimaliseres dersom motorenes faser er innrettet med likt mellomrom. For et system med fire motorer, vil derved fasene være ved 0 grader, 90 grader, 180 grader og 270 grader.

Denne foreliggende oppfinnelse gjelder således en sammenstilling av motorer av ovennevnte type i kombinasjon med et middel for å få hver motor til å rotere ved hovedsakelig den samme rotasjonsfrekvens, men ved forskjellige respektive fasevinkler; samt et middel for å kombinere den utgående drivkraft fra motorene.

I et slikt tilfelle er det foretrukne antall motorer fire, og motorene kan med fordel være anordnet i en 2 x 2 oppstilling.

Oppfinnelsen gjelder også et fremkomstmiddel som kraftforsynes av en motor som angitt ovenfor, slik som et kjøretøy for bruk på vei, et luftfartøy eller et vannbåret fartøy.

Videre gjelder oppfinnelsen også en elektrisk generator som omfatter en motor som angitt ovenfor.

I samsvar med et andre aspekt av den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å generere rotasjon omkring en utgangsakse, hvor fremgangsmåten omfatter: A) å anordne et legeme for rotasjon omkring en første akse, en andre akse og en tredje akse, hvor den første akse danner en helningsvinkel i forhold til den andre aksehelning, hvor den andre akse utgjør motorens utgangsakse, og hvor legemets rotasjon omkring den tredje akse fører til en endring av helningsvinkelen; B) å rotere legemet omkring den første akse ved en rotasjonshastighet som overskrider en forhåndsbestemt verdi; C) når den første akse er ved en valgt helningsvinkel som er større enn 0 grader og mindre enn 90 grader i forhold til den andre akse, å tilføre legemet et dreiemoment omkring den tredje akse for å øke helningsvinkelen, hvorved det omkring den tredje akse genereres et motvirkende moment som søker å redusere helningsvinkelen; og D) å begrense legemets rotasjon omkring den tredje akse i en retning som reduserer helningsvinkelen, hvilket ellers ville oppstå som et resultat av det motvirkende moment, slik at helningsvinkelen mellom den første akse og den andre akse forblir større enn 0 grader og mindre enn 90 grader, hvorved legemets rotasjonshastighet omkring den andre akse settes i gang eller økes, slik at det genereres drivkraft.

Fortrinnsvis omfatter fremgangsmåten også å stille inn helningsvinkelen avhengig av ønsket rotasjonshastighet av motorens utgangsakse. I dette tilfelle kan den ønskede utgangshastighet og/eller ønskede utgangsdreiemoment for motoren velges, og helningsvinkelen stilles inn tilsvarende.

Fortrinnsvis omfatter fremgangsmåten også å bruke noe av den genererte drivkraft til å utføre trinnet med å rotere legemet omkring den første akse. I dette tilfelle er den brukte drivkraftmengde fortrinnsvis tilstrekkelig til å kunne overvinne de energitap som skyldes friksjon som følge av legemets rotasjon omkring den første akse.

Den foreliggende oppfinnelse gjelder også en fremgangsmåte for å fremstille et fremkomstmiddel som kraftforsynes ved hjelp av en fremgangsmåte som angitt ovenfor. Fremkomstmidlet kan være i form av et kjøretøy for bruk på vei, et luftfartøy eller et vannbåret fartøy.

Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for å oppnå en tilførsel av rent vann fra atmosfæren ved å kjøe ned en overflate som er i kontakt med atmosfæren, og ved å bruke en kondensatorpumpe som kraftforsynes ved hjelp av en fremgangsmåte som angitt ovenfor.

Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for å fjerne forurensning fra atmosfæren ved å pumpe luft fra atmosfæren gjennom et filter, og ved å bruke en pumpe som kraftforsynes ved hjelp av en fremgangsmåte som angitt ovenfor.

Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for å generere elektrisitet ved å bruke en fremgangsmåte som angitt ovenfor. Dette kan oppnås ved å kople motorens utgangsrotasjon til en dynamo.

En foretrukket og ikke begrensende utførelse av den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 illustrerer en skjematisk tegning av en motor i samsvar med den

foretrukne utførelse av den foreliggende oppfinnelse;

Fig. 2 er et diagram som illustrerer den relative retning på rotasjonsaksene for

motorkomponenter vist på fig. 1; og

Fig. 3 er et diagram som illustrerer retningen hvori et dreiemoment tilføres for

å generere den utgående drivkraft fra motoren vist på fig. 1.

Med henvisning til fig. 1 omfatter en motor 1 et legeme i form av et massivt, sylindrisk hjul 2 som er montert koaksialt på en rotasjonsaksel 3 for rotasjon sammen med denne omkring en første akse 4. Rotasjonsakselen 3 er anordnet inni en indre vugge 5 ved hjelp av indre lagre 6. Den indre vugge 5 er anordnet inni en ytre vugge 7 for begrenset rotasjon omkring en akse, som nedenfor er kalt helningsaksen, ved hjelp av ytre lagre 8. Den andre vugge 7 er på sin side anordnet inni en ramme 9 via rammelagre 10, og slik at den kan rotere i forhold til rammen 9 omkring en andre akse 11, som utgjør motoren 1 sin utgangsakse.

Hjulet 2 sin rotasjonsaksel 3 bringes til å rotere omkring den første akse 4 ved hjelp av en elektrisk motor 12 eller en annen kilde for inngående drivkraft. Motoren 12 kan kraftforsynes av et batteri. I forhold til motoren 1 sin utgangsakse 11 er rotasjonsakselen 3 anordnet ved en helningsvinkel 8 som er større enn 0 grader og mindre enn 90 grader. Dette fremgår bedre fra fig. 2. Hjulet 2 er slik anordnet at den første akse 4 og den andre akse 11 krysser hverandre i hjulet 2 sitt tyngdepunkt. Et plan 13 er indikert på fig. 2 for klarere å vise hjulet 2 sin posisjon i rommet, og en kubus 14 er vist kun for å illustrere den relative retning på aksene.

En hydraulisk drivanordning 15 har som formål å tilføre rotasjonsakselen 3, og derved også hjulet 2, et dreiemoment omkring en tredje akse 16, som er definert som helningsaksen. Denne akse 16 står normalt på både den første akse 4 og den andre akse 11. Dreiemomentet virker i en retning som øker helningsvinkelen 9.

Dette fører til en rotasjon av den første akse 4 omkring den andre akse 11, dvs. utgangsaksen for motoren 1.

I tillegg tjener den hydrauliske drivanordning 15 til å hindre den første akse 4 sin helningsvinkel 0 i å rotere i motsatt retning av det tilførte dreiemoment.

Ved drift av motoren 1 bringes først hjulet 2 til å rotere omkring den første akse 4 inntil det overskrider en forhåndsbestemt, kritisk rotasjonshastighet. Deretter aktiveres den hydrauliske drivanordning 15 slik at den tilfører hjulet 2 et indirekte dreiemoment omkring helningsaksen 16, og i en retning som øker helningsvinkelen 8, via de indre lagre 6 og rotasjonsakselen 3. Dette fører til en rotasjon av den første akse 4 omkring utgangsaksen 11. Som følge av at hjulet 2 sin rotasjon omkring den første akse 4 er over den kritiske rotasjonshastighet, genereres det imidlertid et reaksjonsdreiemoment som også har en komponent omkring helningsaksen 16, men i motsatt retning, dvs. i en retning som søker å redusere helningsvinkelen 9. Dette reaksjonsmoment får den første akse 4 til å rotere ytterligere omkring helningsaksen 16 i den retning som søker å redusere helningsvinkelen 8.1 ettertid hindres imidlertid denne bevegelse av den hydrauliske drivanordning 15, som tjener som et anlegg (støtte). Som et resultat øker rotasjonshastigheten omkring utgangsaksen 11 for hjulet 2, for rotasjonsakselen 3, for den første vugge 5 og for den andre vugge 7. På dette stadium kan en last koples til motoren 1 sin utgang.

Driften av den hydrauliske drivanordning 15 styres av en styreenhet 17 som tilføres posisjonssignaler fra en sensor (ikke vist) anordnet på drivanordningen 15. Styresignaler som genereres av styreenheten 17 som svar på posisjonssignaler, påvirker det hydrauliske trykk i den hydrauliske drivanordning 15 og får den indre vugge 5 til å rotere i forhold til den ytre vugge 7, og til den ønskede helningsvinkel 6.

Styreenheten 17 sørger for styresignaler for å styre hjulet 2 sin rotasjonshastighet, helningsvinkelen 0 og størrelsen av det tilførte dreiemoment. Som angitt ovenfor, styres helningsvinkelen 0 ved hjelp av den hydrauliske drivanordning 15. Ved å styre disse parametere, er det mulig å styre motoren 1 sin utgangsrotasjonshastighet.

En tilbakeføringsmekanisme i form av et belte 18, en vekselstrømsgenerator 19, elektrisk lednmgsutstyr 20 og styreenheten 17 tjener til å føre en del av den utgående drivkraft fra motoren 1 tilbake til den elektriske motor 12.

Figur 3 illustrerer retningen på helningsaksen som dreiemomentet tilføres omkring, samt dreiemomentets retning, hvor det kan sees at hjulet 2 roterer omkring den første akse 4 som har en helningsvinkel 0 i forhold til den andre akse 11, dvs. utgangsaksen. Dreiemomentet som tilføres av den hydrauliske drivanordning 15 virker i den retning som er indikert med piler nummerert 21, og det resulterende reaksjonsdreiemoment oppstår i den retning som er indikert med pilen nummerert 22.

Selv om den første akse 4 og den andre akse 11 i den foretrukne utførelse krysser hverandre i hjulet 2 sitt tyngdepunkt, kan alternative arrangementer tenkes hvor de første og andre akser ikke krysser hverandre, og hvor begge, eller faktisk ingen, av de første og andre akser går gjennom hjulets tyngdepunkt.

Det vil forstås at selv om motoren ifølge den foretrukne utførelse er illustrert med horisontal utgangsakse, vil motoren virke med sin utgangsakse i en hvilken som helst retning.

Claims

1. Fremgangsmåte for å generere rotasjon omkring en utgangsakse (11),karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: A) å anordne et legeme (2) for rotasjon omkring en første akse (4), en andre akse (11) og en tredje akse (16), hvor den første akse (4) danner en helningsvinkel (6) i forhold til den andre akse (ll)helning, hvor den andre akse (11) utgjør motoren (1) sin utgangsakse (11), og hvor legemet (2) sin rotasjon omkring den tredje akse (16) fører til en endring av helningsvinkelen (8); B) å rotere legemet (2) omkring den første akse (4) ved en rotasjonshastighet som overskrider en forhåndsbestemt verdi; C) når den første akse (4) er ved en valgt helningsvinkel (8) som er større enn 0 grader og mindre enn 90 grader i forhold til den andre akse (11), å tilføre legemet (2) et dreiemoment omkring den tredje akse (16) for å øke helningsvinkelen (8); og D) å begrense legemet (2) sin rotasjon omkring den tredje akse (16) i en retning som reduserer helningsvinkelen (0), hvilket ellers ville oppstå som et resultat av et motvirkende dreiemoment, slik at helningsvinkelen (8) mellom den første akse (4) og den andre akse (11) forblir større enn 0 grader og mindre enn 90 grader, hvorved legemet (2) sin rotasjonshastighet omkring den andre akse (11) settes i gang eller økes, slik at det genereres drivkraft.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter å tilføre legemet (2) et ytterligere, eksternt dreiemoment omkring motoren (1) sin utgangsakse (11) for å hindre tidsforsinkelse.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter å styre en kilde (12) for drivkraft for å få legemet (2) til å rotere omkring den første akse (4) ved en rotasjonshastighet som overskrider den forhåndsbestemte verdi.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 3,karakterisert vedat den valgte helningsvinkel (8) er større enn 10 grader og mindre enn 80 grader.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter å styre størrelsen på det tilførte dreiemoment.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5,karakterisert vedat legemet (2) sin rotasjon omkring den tredje akse (16) begrenses slik at den første akse (4) sin helningsvinkel (6) i forhold til den andre akse (11) er større enn 10 grader og mindre enn 80 grader.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-6,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter å stille inn helningsvinkelen (8).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter et trinn med å velge en ønsket utgangshastighet for motoren (1) og å stille inn helningsvinkelen (8) avhengig av den valgte utgangshastighet.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-8,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter et trinn med å velge et ønsket utgangsdreiemoment for motoren (1) og å stille inn helningsvinkelen (8) avhengig av det valgte utgangsdreiemoment.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-9,karakterisert vedat trinnet med å begrense omfatter å hindre enhver rotasjon av legemet (2) omkring den tredje akse (16) i en retning som reduserer helningsvinkelen (8).

11. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-10,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter å bruke noe av den genererte drivkraft til å utføre trinnet med å rotere legemet (2) omkring den første akse (4) når dette er i bruksstilling.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisert vedat den brukte drivkraftmengde er tilstrekkelig til å kunne overvinne de energitap som skyldes friksjon som følge av legemet (2) sin rotasjon omkring den første akse (4).

13. Fremgangsmåte for å fremstille et fremkomstmiddel som kraftforsynes ved hjelp av en fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-12.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat fremkomstmidlet er i form av et kjøretøy for bruk på vei.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat fremkomstmidlet omfatter et luftfartøy.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat fremkomstmidlet omfatter et vannbåret fartøy.

17. Fremgangsmåte for å oppnå en tilførsel av rent vann fra atmosfæren ved å kjøle ned en overflate som er i kontakt med atmosfæren, og ved å bruke en kondensatorpumpe som kraftforsynes ved hjelp av en fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-12.

18. Fremgangsmåte for å fjerne forurensning fra atmosfæren ved å pumpe luft fra atmosfæren gjennom et filter, og ved å bruke en pumpe som kraftforsynes ved hjelp av en fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-12.

19. Fremgangsmåte for å generere elektrisitet ved å bruke en fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-12.

20. Motor (1) for å generere rotasjon omkring en utgangsakse (11),karakterisert vedat motoren (1) omfatter: a) et legeme (2) anordnet for rotasjon omkring en første akse (4), en andre akse (11) og en tredje akse (16), hvor den første akse (4) danner en helningsvinkel (9) i forhold til den andre akse (ll)helning, hvor den andre akse (11) utgjør motoren (1) sin utgangsakse (11), og hvor legemet (2) sin rotasjon omkring den tredje akse (16) fører til en endring av helningsvinkelen (8); b) at motoren (1) er slik innrettet at en kilde (12) for drivkraft kan koples til legemet (2) for å få dette til å rotere omkring den første akse (4) ved en rotasjonshastighet som overskrider en forhåndsbestemt verdi; c) et middel (15) for å tilføre legemet (2) et dreiemoment omkring den tredje akse (16) for å øke helningsvinkelen (8)helning når den første akse (4) er ved en valgt helningsvinkel (8) som er større enn 0 grader og mindre enn 90 grader i forhold til den andre akse (11); d) et middel (15) for å begrense legemet (2) sin rotasjon omkring den tredje akse (16) i en retning som reduserer helningsvinkelen (0), hvilket ellers ville oppstå som et resultat av et motvirkende dreiemoment, slik at helningsvinkelen (8) mellom den første akse (4) og den andre akse (11) forblir større enn 0 grader og mindre enn 90 grader, hvorved legemet (2) sin rotasjonshastighet omkring den andre akse (11) settes i gang eller økes, slik at det genereres drivkraft.

21. Motor (1) ifølge krav 20,karakterisert vedat motoren (1) også omfatter en kilde (12) for slik drivkraft, hvor kilden (12) er koplet til legemet (2) for å få dette til å rotere omkring den første akse (4) ved en rotasjonshastighet som overskrider den forhåndsbestemte verdi.

22. Motor (1) ifølge krav 21,karakterisert vedat motoren (1) også omfatter et tilbakeføringsmiddel (17, 18, 19, 20) for å overføre drivkraft fra legemet (2) sin bevegelse omkring den andre akse (11), og til kilden (12) for drivkraft.

23. Motor (1) ifølge krav 22,karakterisert vedat tilbakeføringsmidlet (17, 18, 19, 20) er innrettet til å kunne overføre tilstrekkelig drivkraft til kilden (12) for drivkraft til å kunne overvinne de energitap som skyldes friksjon forårsaket av legemet (2) sin rotasjon omkring den første akse (4) når dette er i bruksstilling.

24. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-23, karakterisert vedat motoren (1) også omfatter et middel for å styre kilden (12) for drivkraft for å få legemet (2) til å rotere omkring den første akse (4) ved en rotasjonshastighet som overskrider den forhåndsbestemte verdi.

25. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-24,karakterisert vedat dreiemomenttilførselsmidlet (15) er innrettet til å kunne tilføre legemet (2) et dreiemoment når den valgte helningsvinkel (8) er større enn 10 grader og mindre enn 80 grader.

26. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-25,karakterisert vedat motoren (1) også omfatter et middel for å styre størrelsen på det tilførte dreiemoment som blir tilført av dreiemomenttilførselsmidlet (15).

27. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-26,karakterisert vedat begrensningsmidlet (15) er innrettet til å kunne begrense legemet (2) sin rotasjon omkring den tredje akse (16), slik at helningsvinkelen (8) mellom den første akse (4) og den andre akse (11) er større enn 10 grader og mindre enn 80 grader.

28. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-27, karakterisert vedat motoren (1) også omfatter et middel for å stille mn helningsvinkelen (8).

29. Motor (1) ifølge krav 28,karakterisert vedat motoren (1) også omfatter et middel for å velge en ønsket utgangshastighet for motoren (1), og for å få innstillingsmidlet til å stille inn helningsvinkelen (6) avhengig av den valgte utgangshastighet.

30. Motor (1) ifølge krav 28 eller 29,karakterisert vedat motoren (1) også omfatter et middel for å velge et ønsket utgangsdreiemoment for motoren (1), og for å stille inn helningsvinkelen (8) avhengig av det valgte utgangsdreiemoment.

31. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-30, karakterisert vedat midlet (15) for å tilføre et dreiemoment omfatter en fjær.

32. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-30, karakterisert vedat midlet (15) for å tilføre et dreiemoment omfatter minst én av følgende: en hydraulisk drivanordning; en pneumatisk drivanordning; og en elektromagnetisk drivanordning.

33. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-32, karakterisert vedat begrensningsmidlet (15) er innrettet til å kunne hindre enhver rotasjon av legemet (2) omkring den tredje akse (16) i en retning som reduserer helningsvinkelen (8).

34. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-33, karakterisert vedat midlet (15) for å tilføre et dreiemoment også tjener som begrensningsmidlet (15).

35. Motor ifølge et hvilket som helst av kravene 20-33,karakterisertved at begrensningsmidlet (15) omfatter et anlegg.

36. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-35, karakterisert vedat den første akse (4) og den andre akse (11) krysser hverandre.

37. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-36,karakterisert vedat den første akse (4) i hovedsak går gjennom legemet (2) sitt tyngdepunkt.

38. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-37,karakterisert vedat den andre akse (11) i hovedsak går gjennom legemet (2) sitt tyngdepunkt.

39. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-35,karakterisert vedat den første akse (4) og den andre akse (11) ikke krysser hverandre, hvor helningsvinkelen (8) er definert som den spisse vinkel mellom den første akse (4) og den andre akse (11) når sett langs retningen av den korteste linje som forbinder den første akse (4) med den andre akse (11).

40. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-39,karakterisert vedat legemet (2) er sylindrisk symmetrisk omkring den første akse (4).

41. Motor (1) ifølge krav 40,karakterisert vedat legemet (2) omfatter en sylinder hvis tykkelse avtar fra en maksimumsverdi nær den første akse, og til en minimumsverdi ved dens omkrets.

42. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-41,karakterisert vedat legemet (2) er laget av et materiale med stor elastisitetsmodul.

43. Motor (1) ifølge krav 42,karakterisert vedat elastisitetsmodulen er over 100 GPa.

44. Motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-43,karakterisert vedat motoren (1) også omfatter et middel for montere motoren (1) på bakken.

45. Motor 1 ifølge et hvilket som helst av kravene 20-44, karakterisert vedat motoren (1) også omfatter minst én motvektsmasse anordnet for rotasjon omkring den andre akse (11).

46. Sammenstilling av motorer omfattende hver en motor (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 20-45, i kombinasjon med et middel for å få hver motor til å rotere ved hovedsakelig den samme rotasjonshastighet, men ved forskjellige respektive fasevinkler; samt et middel for å kombinere den utgående drivkraft fra motorene.

47. Fremkomstmiddel som kraftforsynes av en motor (1) eller en sammenstilling av motorer ifølge et hvilket som helst av kravene 20-46.

48. Fremkomstmiddel ifølge krav 47 i form av et kjøretøy for bruk på vei.

49. Fremkomstmiddel ifølge krav 47 i form av et luftfartøy.

50. Fremkomstmiddel ifølge krav 47 i form av et vannbåret fartøy.

51. Elektrisk generator som omfatter en motor (1) eller en sammenstilling av motorer ifølge et hvilket som helst av kravene 20-46.