NO328815B1

NO328815B1 - Trykksatt fluidtank, spesielt komprimert gasstank for motorkjoretoy

Info

Publication number: NO328815B1
Application number: NO20035249A
Authority: NO
Inventors: Antoine Hervio; Philippe Malarge; Jacques Pescheux
Original assignee: Snecma Propulsion Solide
Priority date: 2002-04-08
Filing date: 2003-11-26
Publication date: 2010-05-18
Also published as: FR2838177A1; AU2003246785A1; EP1492979A2; WO2003085314A2; NO20035249D0; RU2309321C2; ES2247555T3; EP1492979B1; WO2003085314A3; RU2003134538A; US6883536B2; AR039616A1; DE60301400D1; JP2005522638A; BR0304225A; CA2449965A1; DE60301400T2; ATE302924T1; CA2449965C; FR2838177B1

Description

Oppfinnelsen vedrører en tank for fluid under høyt trykk, dvs trykk som er større enn 1 megapascal (MPa).

Et bestemt, men ikke-utelukkende, felt for anvendelse av oppfinnelsen er for tanker for naturgass for kjøretøyer (vehicle natural gas, VNG), for opptak av gass som er komprimert til ca 20 MPa for motorkjøretøyer.

Utviklingen av kjøretøyfremdrift ved bruk av gassformede eller konden-serte drivstoffer under trykk har ført til en søking etter teknikker for lagring av drivstoff som gjør det følgende mulig under de best mulige sikkerhetsbetingelser: oppnåelse av en indeks for volumytelse eller fyllekoeffisient (forholdet mellom fylt volum og tillatt størrelse) som er så stor som mulig;

oppnåelse av en konstruksjonsindeks (forholdet mellom fylt volum og

masse av tanken) som er så stor som mulig; og

bruk av lavkostnadsteknologier.

Med en motor for kondensert petroleumsgass (liquified petroleum gas, LPG), er driftstrykkene relativt lave (ca 1 MPa), slik at konstruksjonsindeksen gjør mindre forskjell enn de andre faktorene.

I motsetning til dette, er trykket mye høyere, ca 20 MPa, med en VNG-motor. Innen dette feltet består eksisterende tanker av én eller flere individuelle beholdere eller moduler med generelt sylindrisk form, som enten er laget av metall eller et komposittmateriale.

En tank som gjør det mulig å lagre fluid under høye trykk samtidig som den opprettholder en god fyllekoeffisient er foreslått i patentsøknad WO 98/26209. Denne tanken ifølge kjent teknikk består av en flerhet av individuelle rørformede beholdere, og har en polymorf arkitektur med de følgende særlige fordeler: den er meget enkel å tilpasse til det tilgjengelige rom;

den er modulær;

dens lagringsvolum er videre oppdelt, og der hvor det er nødvendig er det mulig å isolere individuelle beholdere for å oppfylle sikkerhets-mål; og

dens masse er relativt lav, siden kravet til veggtykkelse for hver individuelle beholder er mye mindre enn det som vil gjelde for en

tank som består av et enkelt legeme med det samme totale virksomme volum.

Når modulene er laget av metall presenterer de en konstruksjonsindeks som er relativt lav. For moduler som er laget av komposittmateriale er konstruksjonsindeksen betydelig høyere, restriksjoner som vedrører evnen til å motstå trykk fører imidlertid til større veggtykkelse, hvilket påvirker fyllekoeffi-sienten. I tillegg fører fremstilling av monolittiske tanker av typen med bunn + hylse av komposittmateriale til betydelige fremstillingsrestriksjoner, særlig ved imple-mentering av vikling og/eller drapering av fiberarmeringen av komposittmaterialet, og også med hensyn på den nødvendige verktøyoppsetting, særlig formkjerner eller former som må gjøre det mulig å fjerne den viklede eller draperte struktur.

Patentsøknad DE 3 026 116 foreslår fremstilling av en trykksatt fluidtank som omfatter en flerhet av tankpartier i innbyrdes kontakt via plane vegger. Tank-partiklene holdes sammen av omkretsbånd. Deksler lukker tankpartiene i deres ender, sett i lengderetningen. Langsgående bånd ligger an mot tilstøtende kanter av dekslene og bidrar til å holde dem på plass.

Den kjensgjerning at hvert deksel holdes av et enkelt langsgående bånd som ligger an mot et parti av kanten av dekslet garanterer ikke noen evne til å motstå høye trykk.

I tillegg, den kjensgjerning at hvert langsgående bånd er delt mellom to tankpartier begrenser fleksibilitet i tankkonstruksjonen, og særlig gjør den at tankpartier med forskjellige lengder ikke kan sammenstilles.

En forbedring i tankenes evne til å motstå trykk ved bruk av bånd er også beskrevet i dokument JP 10-274391, som viser bruken av omkretsbånd i form av fiberarmert teip.

En hensikt med oppfinnelsen er å foreslå trykksatte fluidtanker som består av én eller en flerhet av individuelle beholdere, men med forenklet konstruksjon av de individuelle beholdere, og følgelig en betydelig reduksjon i fremstillings-kostnader, samtidig som dette muliggjør fremskaffelse av beholdere som er kompakte og som har høy ytelse.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å foreslå tanker som har utmerket evne til å motstå høye trykk, typisk trykk i den størrelsesorden man møter i VNG-tanker, dvs ca 20 MPa.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å muliggjøre en svært fleksibel modulær struktur, og særlig en struktur av tanker av forskjellige former som kan tilpasses til den plass som er tilgjengelig for å motta tankene.

Disse hensiktene oppnås med den kjensgjerning at beholderen eller hver beholder omfatter et sylindrisk legeme av komposittmateriale, to endeplater som

lukker de aksiale ender av det sylindriske legemet, og minst to bånd som passerer rundt beholderen, hovedsakelig i dens lengderetning, og som ligger an mot partier av de utvendige overflater av endeplatene, hvilke bånd er anordnet på begge sider av et midtre langsgående plan i det sylindriske legemet.

Ved å fremstille hver beholder som et sylindrisk legeme som er tilknyttet to endeplater som holdes på plass av to langsgående bånd tilveiebringes et visst antall fordeler: det sylindriske legemet kan dimensjoneres til å motstå kun de radiale krefter som genereres av det innvendige trykk, hvilket gjør at veggtykkelsen kan være liten;

atskillelse av funksjonene med opptak av radiale krefter og opptak av langsgående krefter utvider området av materialer som kan brukes i det sylindriske legemet, båndet/båndene, og endeplatene, og utvider området av dimensjoner som kan brukes til disse delene;

siden det sylindriske legemet har et konstant tverrsnitt, kan det brukes forskjellige kontinuerlige eller halv-kontinuerlige fremgangsmåter til fremstilling, dvs ikke bare teknikker for vikling eller drapering, men andre prosesser for å fremskaffe rørformede strukturer av komposittmateriale, så som "profiltrekking"-prosessene;

bruken av to langsgående bånd gjør det mulig å holde endeplatene

fast på det sylindriske legemet, inkludert under høye trykk; og

plassen mellom båndene, ved i det minste én av endeplatene, kan brukes til å danne en utsparing som muliggjør anbringelse av måleutstyr, sikkerhetsutstyr eller forbindelsesutstyr uten at dette går på bekostning av den samlede størrelse.

Båndene kan være laget av metall eller av komposittmateriale, hvis de er laget av komposittmateriale inkluderer de fiberarmering som lages ved bruk av kontinuerlige fibere.

Endeplatene kan være laget av metall eller av strukturelt komposittmateriale.

Hvert bånd passerer fortrinnsvis langs et spor som er tildannet i den utvendige overflate av hver endeplate.

Det er også en fordel at hver endeplate har form av en plugg med et parti som på en lekkasjetett måte er i inngrep i én ende av det sylindriske legemet. Et element for å forhindre rotasjon kan også være anordnet mellom det sylindriske legemet og minst én av endeplatene, for å hindre at endeplaten dreies rundt sin akse i forhold til det sylindriske legemet.

Det sylindriske legemet og endeplatene av hver beholder kan være forsynt med et innvendig belegg av fluidtett materiale, avhengig av beskaffenheten til de materialer som utgjør beholderen og beskaffenheten til det fluid som befinner seg i den.

Når det er en flerhet av beholdere opptar de fortrinnsvis volumer i form av prismer eller rektangulære parallellepipeder som er avgrenset av endeplatene, hvilket gjør det mulig å sammenstille beholderne på en modulær måte ved å plassere dem side om side.

Mekanisk forbindelse mellom to tilstøtende beholdere kan da oppnås med et mekanisk sammenføyningselement, eksempelvis ved å binde dem sammen via de tilstøtende endeplater av disse to beholdere.

I en variant kan beholderne sammenstilles som en bunt, som holdes sammen i det minste delvis av en innretning som er plassert rundt bunten. Beholderne kan være av forskjellige lengder.

De innvendige volumer i to tilstøtende beholdere kan settes i forbindelse med hverandre via i det minste én fluidforbindelse som binder sammen tilstøtende endeplater av de to beholdere.

I en variant, eller i tillegg, kan i det minste noen av beholderne være forbundet til en fluidmanifold via minst ett utløp som er dannet gjennom en endeplate.

Andre trekk og fordeler ved tanken ifølge oppfinnelsen fremkommer ved en gjennomlesing av den følgende beskrivelse som er gitt som en ikke-begrensende angivelse, og med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor: Fig. 1 er et meget skjematisk fragmentarisk perspektivriss av en utførelse av en tank i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 2 er et fragmentarisk perspektivriss i en større målestokk av en

individuell beholder i tanken på fig. 1;

Fig. 3 er et fragmentarisk langsgående snittriss av beholderen på fig.

2;

Fig. 4 er et fragmentarisk utspilt riss i perspektiv i større skala, og viser en utførelse av en kopling mellom tilstøtende beholdere i tanken på fig. 1; Fig. 5 er et fragmentarisk snittriss av koplingen mellom to tilstøtende beholdere i utførelsen på fig. 4; Fig. 6 er et meget skjematisk riss som viser en variant av konfigura sjonen for sammenstilling av beholderne som danner tanken; Fig. 7 er et meget skjematisk riss av en variant av konfigurasjonen av forbindelsen mellom de innvendige volumer i beholderne som danner en tank; Fig. 8 er et skjematisk snittriss som viser en kopling mellom en

beholder i en tank og et manifoldrør; og

Fig. 9 til 11 er snittriss som viser variantutførelser av en beholder-endeplate som er egnet for anbringelse av utstyr. Fig. 1 viser en tank 10 som er laget som en sammenstilling av individuelle moduler eller beholdere 20 som er plassert side om side (ikke alle er vist). Hver beholder 20 omfatter et generelt sylindrisk legeme 22 som i sine aksiale ender er lukket av respektive endeplater 30. Beholderne 20 er anordnet parallelt med hverandre, idet hver av dem befinner seg innenfor volumet av et rektangulært parallellepiped 21 som er avgrenset av formen av endeplatene 30. Settet av beholdere befinner seg innenfor et volum som er avgrenset av plassen som er

avsatt for å motta det. I tverrsnitt opptar dette settet valgfritt et rektangulært poly-gon, og enkelte av beholderne kan ha lengder som er forskjellige fra lengdene til andre beholdere, slik at tanken kan ha partier som er satt tilbake eller som rager frem (ikke vist på fig. 1).

Fig. 2 og 3 viser en individuell beholder 20 i nærmere detalj. Det sylindriske legemet 22, eksempelvis av sirkulært tverrsnitt, består av et strukturelt komposittmateriale som omfatter fiberarmering som er gjort tett av en matriks. Som et eksempel kan armeringsfibrene være fibere av karbon, glass, aramid, polyetylen osv. Som et eksempel kan matriksen være en termoplast eller en varmherdende harpiks. Det sylindriske legemet 22 kan også være laget av et termostrukturelt komposittmateriale med armeringsfibere og en matriks av karbon eller keramisk materiale.

Det sylindriske legemet 22 gir beholderen 20 muligheten til å motstå den radiale komponent av trykket i det fluidet den inneholder.

Forskjellige kjente fremgangsmåter kan brukes til å fremstille det sylindriske legemet 22 så som vikling av forhåndsimpregnerte tråder på en formkjerne, vikling av forhåndsimpregnerte fiberlag eller strimler på en formkjerne, eller faktisk å støpe lag med harpikstransfer (harpiks transferpresstøping eller "RTM" (resin transfer molding)). Den sylindriske form gjør det også mulig å bruke en "profiltrekking"-metode, hvilket gjør at rør med en stor lengde kan lages kontinuerlig, og at det sylindriske legemet 22 skjæres ut derfra i ønskede lengder.

Det sylindriske legemet 22 er, der hvor det er nødvendig, på sin innvendige overflate forsynt med et belegg 24 (eller "foring") som er fluidtett og som har en hovedsakelig konstant tykkelse. Belegget 24 kan være i form av en metallfolie, eksempelvis av aluminiumlegering, eller det kan være et plastmateriale, eksempelvis polyetylen eller polytetrafluoretylen (PTFE), eller det kan være en elastomer. Belegget 24 finnes over i det minste hele den overflate som kommer i kontakt med fluidet.

Belegget 24 kan festes til den innvendige overflate av det sylindriske legemet 22 etter at det har blitt laget. I en variant kan belegget 24 integreres i det sylindriske legemet 22 mens det fremstilles, f.eks ved vikling eller drapering direkte på beleggfolien, eller ved å utføre profiltrekking samtidig som belegg-materialet mates inn.

Endeplatene 30 som lukker endene av det sylindriske legemet 22 er i form av plugger, som hver omfatter et hode 32 som ligger an mot enden av det sylindriske legemet, og et skjørt 24 som penetrerer inn i det.

Endeplatene kan være laget som en enkelt del av strukturelt komposittmateriale. I likhet med det sylindriske legemet 22 kan endeplatene der hvor det er nødvendig være forsynt med et fluidtett belegg på sine innvendige overflater, hvilket belegg er laget i ett med belegget 24 på det sylindriske legemet 22.

Endeplatene 30 er fortrinnsvis laget som en enkelt del av metallmaterialet, eksempelvis av aluminiumlegering.

Hodet 32 har et polygonalt tverrsnitt som er egnet for å innskrives i tverr-snittet av det rektangulære parallellepipediske volum 21 som avgrenser rommet som er tilgjengelig for beholderen 20.

Skjørtet 34 har minst ett spor som mottar en tetningsring 35 som ligger an mot den innvendige overflate av belegget 24.

For å forhindre at hver endeplate 30 dreier seg rundt sin akse i forhold til det sylindriske legemet 22, stoppes rotasjon f.eks ved hjelp av én eller flere pinner 16, som hver er mottatt gjennom et spor 28 som er dannet i veggen i det sylindriske legemet 22, og i et blindhull som er dannet i skjørtet 34 på utsiden av tetningsringen 35 i forhold til det innvendige volum av beholderen. Sporet 28 strekker seg i lengderetningen, slik at det muliggjør relativ aksial forflytning mellom det sylindriske legemet og endeplaten når beholderen er under trykk.

Endeplatenes evne til å motstå det aksiale trykk som utøves av fluidet som befinner seg i den individuelle tanken 20 fremskaffes av minst to bånd 40a og 40b. Disse båndene strekker seg rundt beholderen 20 i lengderetningen og ligger an mot de utvendige overflater av endeplatene 30. Båndene 40a og 40b er fortrinnsvis mottatt i spor 36a og 36b som er dannet i endeflatene av hodene 32 av endeplatene, slik at båndene effektivt holdes på plass.

Dybden av sporene 36a og 36b er valgt slik at hele tykkelsene av båndene 40a og 40b er mottatt i disse uten noen fremspring på de utvendige overflater av hodene 32. Sporene 36a og 36b utfører følgelige en funksjon med å beskytte båndene ved enden av beholderen i tillegg til den styringsfunksjon de utfører. Et mellomliggende lag, eksempelvis av elastomer, kan plasseres mellom bunnen av sporene 36a og 36b og båndene som ligger an mot det mellomliggende lag.

Båndene 40a og 40b kan utgjøres av metallremser som er festet rundt beholderen. Båndene er fortrinnsvis laget av et strukturelt komposittmateriale som har fiberarmering og en matriks, eksempelvis en harpiksmatriks. Armeringsfibrene er kontinuerlige fibere som tilveiebringer evnen til å motstå langsgående krefter. Fibrene kan være laget av karbon, glass, aramid, polyetylen osv, og matriks kan f.eks være en fenolharpiks eller en epoksyharpiks. Båndene 40a og 40b kan der-etter settes på plass ved vikling av filamenter eller fibertekstil i remseform som er forhåndsimpregnert med harpiksen i matriksen.

De to båndene 40a og 40b strekker seg langs innbyrdes parallelle plan som befinner seg på hver side et midtre plan i beholderen. Som et resultat av dette blir båndene 40a og 40b og partiene i utsparingen i sporene 36a og 36b innskrevet i det rektangulære parallellepipediske volum 21, og de øker ikke den samlede størrelse.

Selv om bruken av to bånd er foretrukket, er det også mulig å anvende flere enn to bånd, for eksempel ett eller flere ytterligere bånd som er anordnet i plan som ikke er parallelle med planene for båndene 40a og 40b, og overkryssing av båndene der hvor de passerer over hodene 32 for endeplatene.

I utførelsen på fig. 1 til 3 er hver individuelle beholder i innvendig kommuni-kasjon med hver eller i det minste én av sine naboer i én ende.

For dette formål, og som vist på fig. 4 og 5, er rørformede koplinger 42 som er forsynt med respektive innvendige passasjer 42a designet til å settes inn i hull 38 som er tildannet i minst én av sideflatene 32-i, 322, 323, 324 av hodene 32 av endeplatene 30. Tetningsringer 46 er også montert på koplingene 42, slik at de er plassert mellom de partier av koplingene som penetrerer inn i hullene 38 og de innvendige vegger i hullene. Hver rørformede kopling 42 holdes for eksempel på plass mellom to tilstøtende endeplater ved tilstedeværelsen av en krage 44 som mottas i fordypninger 38a som er tildannet i de tilstøtende sideflater av flaskene 30.

Forbindelse mellom de innvendige volumer i to tilstøtende beholdere tilveiebringes følgelig av de rørformede koplinger 42 og hullene 38 som åpner ut inn i det innvendige volum av et sylindrisk legeme, gjennom skjørtene 34 av endeplatene (se fig. 3).

Hver beholder er i naturlig direkte fysisk kontakt med én eller flere til-støtende beholdere via sideflatene 32^ 322, 323, 324 av endeplatene 30. Beholderne kan sammenstilles ved hjelp av lokale festeanordninger så som lasker 50 som fastholdes ved hjelp av skruer 51 som er i inngrep med hullene 39 i hodene 32 av endeplatene 30 (se fig. 1 og 4).

Forbindelse ved hjelp av lasker gjøres i begge ender av beholderne.

I en variant, eller i tillegg, kan tanksammenstillingen holdes sammen av minst ett belte 17 som passerer rundt tanken 10 i nivå med endeplatene, vinkelrett på aksene for de individuelle beholdere, som vist på fig. 6. Tanken kan bygges opp av beholdere av forskjellig lengde.

Når beholderne 20 er direkte sammenbundet, kan fluidforbindelse mellom tanken og et fluiduttaksrør 14 (fig. 1) tilveiebringes via en enkelt beholder 20 ved det punktet på tanken som er mest egnet, gitt dens konfigurasjon i bruk.

I en variant, og hvis det er nødvendig, særlig når beholderne ikke er sammenbundet eller ikke alle er sammenbundet, kan flere fluidforbindelser mellom ett eller flere uttaksrør og de individuelle beholdere implementeres. Fig. 7 er et svært skjematisk riss av beholdere som hver i én ende er forbundet til et manifold-dannende rør 14. Manifoldrørene 14 er sammenbundet via et fluiduttaksrør 15 som da også mekanisk kan funksjonere slik at det holder beholderne 20 sammen.

Lengdene og/eller arrangementene av beholderne kan velges slik at de gir den ønskede generelle form av tanken (se fig. 6 og 7) som tilsvarer det rom som er tilgjengelig for å romme tanken.

En tank 10 som beskrevet ovenfor er særlig egnet til lagring av gass under trykk i et motorkjøretøy som går på VNG. Den er da med fordel forsynt med en beskyttende skjerm som er laget av metall eller et komposittmateriale (ikke vist) hvilket per se er kjent (det kan vises til det ovenfor anførte dokument WO 98/26209), i det minste for å beskytte de synlige partier som er laget av komposittmaterialet mot utvendige angrep.

Fig. 8 viser hvordan forbindelsen til det innvendige volum i en beholder 20 er laget med et manifoldrør 14. En kanal 48 er forbundet til et hull 37 som er tildannet i hodet 32 av endeplaten 30 ved en ende av den individuelle tanken. Kanalen 48 er forbundet til et manifoldrør 14.

Et lignende arrangement kan være anordnet ved den andre ende av den individuelle tanken, i hvilket tilfelle den ikke er forbundet til et enkelt manifoldrør, men til to manifoldrør.

Det er en fordel at rommet mellom båndene ved endeplatene brukes til å motta i det minste én del av et måleutstyr, et sikkerhetsutstyr eller et koplings-utstyr, så som en trykkmåler, et isolasjonssystem, en termisk sikring, en strømningsmengdebegrenser, eller en kopling med et manifoldrør. Dette arrange-mentet gjør at utstyret kan integreres inne i tankens volum, og bidrar også til å beskytte den.

I eksempelet som er vist på fig. 9 er utstyret 52, eksempelvis en trykkmåler, skrudd inn i en sentral åpning som er tildannet i endeplaten 30, hvor en tetningsring 54 er plassert i mellom.

I utførelsen på fig. 10 er utstyret 52 på samme måte innsatt i en sentral åpning i endeplaten 30, sammen med en tetningsring 54, men mekanisk forbindelse er tilveiebrakt av en skrue 56 som passerer gjennom en flens 58 på utstyret 52.

Utførelsen på fig. 11 avviker fra den på fig. 9 ved at utstyret 52 har en kanal 60 som passerer derigjennom, hvilket gjør at det innvendige volum i beholderen kan forbindes til et manifoldrør 14.1 utførelsen på fig. 11 kan utstyret 52 alternativt forbindes til endeplaten ved hjelp av skruer, som vist på fig. 10.

Man kan naturligvis tenke seg andre varianter uten å gå utenfor opp-finnelsens omfang.

Volumet som hver individuelle beholder kan innskrives i kan følgelig ha en annen prismatisk form enn et rektangulært parallellepiped, avhengig av formen til endeplatenes hoder. F.eks kan endeplatenes hoder ha et tverrsnitt som er heksagonalt.

I tillegg kan en tank bygges opp av en flerhet av delsammenstillinger som hver omfatter en sammenstilling av individuelle beholdere som er sammenbundet med rør. En utførelse av en tankkonfigurasjon som er bygget opp av slike delsammenstillinger tjener til å dra maksimal fordel av de forskjellige rom som er tilgjengelig i et kjøretøy.

I tillegg kan tanken omfatte en enkelt beholder som er laget på en måte som tilsvarer det som er beskrevet ovenfor for de individuelle beholdere.

Til slutt, selv om den tiltenkte anvendelse er for en gasstank i et motorkjøre-tøy som går på VNG, er oppfinnelsen anvendbar på enhver tank for fluid under høyt trykk.

Claims

1. Tank for fluid under trykk, hvilken tank omfatter én eller flere individuelle beholdere eller moduler som er sammenstilt og i det minste delvis er laget av komposittmateriale, hvilken tank er karakterisert ved at beholderen eller hver individuelle beholder (20) omfatter et sylindrisk legeme 22 av komposittmateriale, to endeplater (30) som lukker de aksiale ender av det sylindriske legemet, og minst to bånd (40a, 40b) som passerer rundt beholderen hovedsakelig i dens lengderetning og som ligger an mot partier av de utvendige overflater av endeplatene, hvilke bånd er anordnet på begge sider av et midtre langsgående plan i det sylindriske legemet (22).

2. Tank som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst én av endeplatene (30) av en beholder bærer måleutstyr, sikkerhetsutstyr eller forbindelsesutstyr (52) som er anordnet i et rom som befinner seg mellom båndene (3).

3. Tank som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at båndene (40a, 40b) er laget av komposittmateriale med kontinuerlig fiberarmering.

4. Tank som angitt i et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at endeplatene (30) er laget av komposittmateriale og er forsynt med et fluidtett belegg på sine innvendige overflater.

5. Tank som angitt i et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at endeplatene (30) er laget av metall.

6. Tank som angitt i et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at hvert bånd (40a, 40b) passerer i et spor (36a, 36b) som er tildannet i den utvendige overflate av hver endeplate.

7. Tank som angitt i et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at hver endeplate (30) er i form av en plugg med et parti (34) som på en lekkasjetett måte er i inngrep i én ende av det sylindriske legemet (22).

8. Tank som angitt i et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at det sylindriske legemet (22) av hver beholder er forsynt med et innvendig belegg (24) av fluidtett materiale.

9. Tank som angitt i et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at minst ett element (16) er anordnet til å forhindre rotasjon mellom det sylindriske legemet (22) og minst én endeplate (30), for å hindre endeplaten i å dreies rundt sin akse i forhold til det sylindriske legemet.

10. Tank som angitt i et av kravene 1 til 9, omfattende en flerhet av individuelle beholdere (20), hvilken tank er karakterisert ved at to beholdere som er plassert side om side er i innbyrdes direkte fysisk kontakt via tilstøtende endeplater (30).

11. Tank som angitt i et av kravene 1 til 10, omfattende en flerhet av individuelle beholdere (20), hvilken tank er karakterisert ved at to tilstøtende beholdere er mekanisk sammenbundet med minst ett mekanisk sammenføyningselement (50) som forbinder endeplatene (30) som er plassert side om side for de to beholdere.

12. Tank som angitt i et av kravene 1 til 11, omfattende en flerhet av individuelle beholdere (20), hvilken tank er karakterisert ved at de innvendige volumer av to tilstøtende beholdere er i forbindelse med hverandre via minst ett forbindelsesrør (42) som binder sammen endeplater (30) som er plassert side om side for de to beholdere.

13. Tank som angitt i et av kravene 1 til 12, karakterisert ved at minst noen av de individuelle beholdere er forbundet til et fluiduttak via minst ett utløp som er tildannet gjennom en endeplate.

14. Tank som angitt i et av kravene 1 til 13, karakterisert ved at en flerhet av individuelle beholdere danner en bunt av beholdere som holdes sammen i det minste delvis av en innretning (17) som passerer rundt bunten.

15. Tank som angitt i et av kravene 1 til 14, karakterisert ved at den omfatter en flerhet av individuelle beholdere som har forskjellige lengder.

16. Tank som angitt i et av kravene 1 til 15, karakterisert ved at den er forsynt med en beskyttende skjerm.