NO328557B1 - Fremgangsmate som tillater flerbruker ortogonal og ikke-ortogonal interoperabilitet av kodekanaler - Google Patents

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

I løpet av de siste tjue år har det vært en enestående vekst i både typene og behovene for trådløse kommunikasjonstjenester. Trådløse talekommunikasjonstjenester, innbefattende mobiltelefon, personlige kommunikasjonstjenester (PCS), og lignende systemer gir nå dekning nesten alle steder. Infrastrukturen for slike nett er blitt utbygd til det punkt hvor de fleste boliger i USA, Europa og andre industrialiserte områder av verden ikke har bare én, men mange tjenesteleveran-dører som det kan velges mellom.

Fortsatt vekst i elektronikk- og data-industrien bidrar i økende grad til behov for tilgang til internett og den myriade med tjenester og muligheter som det medfø-rer. Denne utbredelsen i bruk av datautstyr, spesielt av den bærbare typen, innbefatter bærbare datamaskiner, håndholdte personlige digitale assistenter (PDA), internett-tilkoplingsbare mobiltelefoner og lignende innretninger, har resultert i en til-svarende økning i behovet for trådløs datatilgang.

Selv om mobiltelefon- og PCS-nettene er svært utbredt, var disse systemene opprinnelig ikke ment for overføring av datatrafikk. Disse nettene ble i stedet utformet for effektivt å understøtte kontinuerlige, analoge signaler sammenlignet med de digitale kommunikasjonsprotokoller som bygger på dataskurmodus, som er nødvendige for internett-kommunikasjoner. Tenk også på at talekommunikasjon er tilstrekkelig med en kommunikasjonskanal-båndbredde på omkring 3 kilohertz (kHz). Det er imidlertid vanlig akseptert at for effektiv internett-kommunikasjon, slik som for nettlesere, er det nødvendig med en datahastighet på minst 56 kilobit pr. sekund (kbps) eller høyere.

Selv beskaffenheten av datatrafikken er i tillegg forskjellig fra beskaffenheten til talekommunikasjon. Tale krever en kontinuerlig dupleksforbindelse, dvs. at brukeren ved én ende av en forbindelse venter å kunne sende og motta til brukeren ved en annen ende av en forbindelse kontinuerlig, mens brukeren ved en annen ende også er i stand til kontinuerlig å sende og motta. Tilgang til nettsider over internett er imidlertid generelt meget dataskur-orientert. Brukeren av en fjerntliggende klientdatamaskin spesifiserer typisk adressen til datafiler, slik som på en nettserver. Denne sekvensen blir så formatert som en forholdsvis kort datameld-ing, typisk en lengde mindre enn 1000 byte. Den annen ende av forbindelsen, slik som en nettserver i nettet, svarer så med den etterspurte datafil som kan være fra 10 kilobyte til flere megabyte med tekst, bilde, audio- eller video-data. På grunn av iboende forsinkelser i selve internettet, forventer brukere ofte forsinkelser på minst flere sekunder eller mer før det etterspurte innhold begynner å komme inn til dem. Og når dette innholdet så er levert, kan brukeren benytte flere sekunder eller en-dog minutter ved å betrakte eller lese innholdet av siden før den neste side som skal lastes ned, blir spesifisert.

Dessuten ble talenett bygd for å understøtte bruk med høy mobilitet; dvs. at ekstreme forholdsregler for å understøtte mobilitet av motorveihastighetstypen for å opprettholde forbindelser mens brukerne av talebaserte mobil- og PCS-nett rei-ser med høye hastigheter langs en motorvei. Den typiske bruker av en bærbar datamaskin er imidlertid forholdsvis stasjonær, slik som når man sitter ved et skri-vebord. Høyhastighetsmobiliteten fra celle til celle som ble betraktet som kritisk for trådløse talenett, er således vanligvis ikke nødvendig for å understøtte datatilgang.

US 5,103,459 angår et system og en fremgangsmåte for generering av sig-nalbølgeformer i et CDMA celledelt mobiltelefonsystem. PN kodesekvenser fremskaffes som frembringer ortogonalitet mellom brukere for redusering av gjensidig interferens, og som gir høyere kapasitet og bedre linkytelse.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Det vil være gunstig å oppgradere visse komponenter i eksisterende trådløs infrastruktur for mer effektivt å gi rom for trådløse data. Den ytterligere funksjonali-tet som implementeres for en ny klasse brukere, som har høy datahastighet, men brukere med lav mobilitet bør være kompatible tilbake til eksisterende funksjonali-tet for brukere som trenger lav datahastighet, men høy mobilitet. Dette ville gjøre det mulig å benytte de samme frekvenstildelingsplaner, basestasjonsantenner, ut-byggingssteder og andre aspekter ved den eksisterende talenett-infrastruktur for å tilveiebringe den nye tjeneste med høy datahastighet.

Det vil være spesielt viktig å understøtte en så høy datahastighet som mulig på returforbindelsen i et slikt nett som overfører data på returforbindelsen, f.eks. fra en fjernenhet til basestasjonen. I betraktning av at eksisterende digitale, celledelte standarder slik som IS-95, Code Division Multiple Access (CDMA) spesifiserer bruk av forskjellige kodesekvenser i en foroverrettet forbindelsesretning for å opprettholde minst mulig interferens mellom kanalene. Et slikt system anvender spesielt ortogonale koder på foroverforbindelsen, som definerer individuelle logiske kanaler. Den optimale drift av et slikt system krever imidlertid at alle slike koder er tidsinnrettet med en spesiell grense for å opprettholde ortogonaliteten ved mottakeren. Overføringene må derfor synkroniseres.

Dette er ikke spesielt viktig i en foroverrettet forbindelsesretning siden alle overføringer stammer fra det samme sted, dvs. fra en kombinert sender/mottaker-basestasjon. Fortiden forsøker imidlertid ikke digitale celledelte CDMA-standarder å benytte eller kreve ortogonalitet mellom kanaler i den motsatte forbindelsesretning. Det er generelt antatt at det er for vanskelig å synkronisere sendinger som stammer fra fjerntliggende enheter som befinner seg i forskjellige posisjoner og i potensielt ganske forskjellige avstander fra basestasjonen. Disse systemene benytter i stedet vanligvis en omkasterkode på brikkenivå med unike forskyvninger av denne lange pseudotilfeldige kode for å skjelne mellom de enkelte returforbind-elseskanaler. Bruk av denne omkastingen utelukker imidlertid muligheten for at forskjellige brukeres overføringer er ortogonale med hverandre.

I et første aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for bruk i et system som understøtter kodedelt multippelaksess-kommunikasjon (CDMA), kjen-netegnet ved å tildele en første gruppe med terminaler en lang pseudotilfeldig støykode, idet hver bruker av den første gruppe kan identifiseres entydig ved hjelp av en entydig kodefaseforskyvning av den lange pseudotilfeldige støykode; å tildele til en annen gruppe med terminaler den samme lange pseudotilfeldige støykode som brukes av den første gruppe med terminaler, hvor alle brukere av en terminal i den andre gruppen er identifiserbare av en felles faseforskyvning av den lange pseudotilfeldige støykoden og opptrer som en enkelt bruker av terminalen i den første gruppen; og å tildele hver bruker av en terminal i den annen gruppe en spesifikk ortogonal kode, hvor hver bruker av en terminal i den andre gruppen av terminaler kan unikt identifiseres av den spesifikke ortogonale kode.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav 2-16.

Det beskrives et system som understøtter kommunikasjon blant medlemmer av en første gruppe brukere og en annen gruppe brukere. Den første gruppe med brukere som kan være tidligere brukere av et celledelt CDMA-telefonsystem, koder sine overføringer med en første felles kode. En slik første gruppe med brukere kan entydig identifiseres ved å tilveiebringe en unik kodefaseforskyvning for hver bruker. Den annen gruppe med brukere, som kan være brukere av en høy-hastighets datatjeneste, koder sine overføringer ved å benytte den samme kode og én av kodefaseforskyvningene for vedkommende kode. Hver av brukerne i den annen gruppe koder imidlertid i tillegg sine overføringer med en ytterligere kode, hvor den ytterligere kode er unik for hver av brukerne i den annen gruppe. Dette tillater at overføringene til den annen gruppe med brukere kan være ortogonale med hverandre mens den kollektive opptreden fremdeles synes å være en enkelt bruker i den første gruppe.

Den kode som tildeles den første gruppe med brukere, kan være en pseudotilfeldig kode med felles delmodulasjonsfrekvens (chipping rate). Den kode som tildeles den annen gruppe med terminaler kan typisk være et sett med unike, ortogonale koder. De enkelte medlemmer av den første gruppe med terminaler kan skjelnes ved hjelp av skramblingskoder eller omkastingskoder som har unike faseforskyvninger for en valgt, lengre pseudotilfeldig støysekvens.

I en foretrukket utførelsesform blir det tatt visse forholdsregler for å sikre riktig drift av signaleringen blant den annen gruppe med brukere, eller såkalt "hjerte-slag". En felles kodekanal kan spesielt utpekes for bruk som synkroniseringskanal.

Dette gjør det mulig å opprettholde riktig tidssynkronisering av utsendelsene for den annen gruppe med terminaler hvis f.eks. kodingsmåten blir implementert i en reversert forbindelsesretning.

I en annen utførelsesform kan brukeren i den annen gruppe være tildelt spesielle tidsluker for sending og dermed opprettholde ortogonaliteten gjennom bruk av tidsdelt multippelaksess. Igjen er poenget at brukerne i den annen gruppe kollektivt opptrer som en enkelt bruker overfor overføringene til brukerne i den før-ste gruppe.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

De foregående og andre formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil frem-gå av den følgende, mer spesielle beskrivelse av foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, som illustrert på de vedføyde tegninger hvor like henvisningsbetegn-elser refererer til de samme deler på de forskjellige skisser. Tegningene er ikke nødvendigvis i skala, idet det først og fremst er tatt sikte på å illustrere prinsippene i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 er et blokkskjema over et system som anvender to forskjellige typer kanalkoding i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et mer detaljert diagram over en kanalkodingsprosess for en første klasse med brukere. Fig. 3 er et mer detaljert diagram over en kanalkodingsprosess for en annen klasse med brukere.

DETALJERT BESKRIVELSE AV EN FORETRUKKET UTFØRELSESFORM

Fig. 1 er et blokkskjema over et CDMA-kommunikasjonssystem 10 som gjør bruk av en signalkodingsmåte der en første klasse med logiske kanaler er tildelt unike, lange koder med forskjellige kodefasedreininger, og hvor en annen klasse med logiske kanaler er tilveiebrakt ved å benytte en felles kode og felles kodefase-dreining kombinert med en ytterligere kodingsprosess som benytter en unik, ortogonal kode for hver kanal.

I den følgende detaljerte beskrivelse av en foretrukket utførelsesform, blir kommunikasjonssystemet 10 beskrevet slik at den delte kanalressurs er en trådløs kanal eller en radiokanal. Det skal imidlertid bemerkes at de teknikker som beskrives her, kan anvendes for å implementere delt aksess til andre typer media slik som telefonforbindelser, datanettforbindelser, kabelforbindelser og andre fysiske media som det gis tilgang til på etterspørselsbasis.

Systemet 10 understøtter trådløs kommunikasjon foren gruppe med brukere 110 så vel som en annen gruppe med brukere 210. Den første gruppe med brukere 110 er typisk gamle brukere av mobiltelefonutstyr slik som trådløse hånd-sett 113-1, 113-2, og/eller cellulære mobiltelefoner 113-h installert i kjøretøy. Denne første gruppen med brukere 110 benytter hovedsakelig nettet i talemodus slik at deres kommunikasjoner blir kodet som kontinuerlige overføringer. I en foretrukket utførelsesform blir disse brukernes utsendelser videresendt fra abonnent-enhetene 113 gjennom de foroverrettede radiokanaler 40 og de tilbakerettede radiokanaler 50. Deres signaler blir administrert på et sentralt sted som innbefatter en basestasjonsantenne 118, en kombinert sender/mottaker-basestasjon (BTS) 120, en basestasjonsstyringsenhet (BSC) 123. Den første gruppe med brukere 110 er derfor typisk opptatt med talekonversasjoner ved bruk av de mobile abon-nentenheter 113, BTS 120 og BSC 123 til å opprette telefonforbindelse gjennom det offentlige telefonnett (PSTN) 124.

Foroverforbindelsen 40 som benyttes av den første gruppe med brukere, kan være kodet i henhold til velkjente digitale mobiltelefonstandarder slik som den

CDMA-standarden som er definert i IS-95B spesifisert av the Telecommunications Industry Association (TIA). Denne foroverforbindelsen 40 innbefatter minst én søk-erkanal 141 og en trafikkanal 142, samt andre logiske kanaler 144. Disse foroverrettede nedarvede kanalene 141, 142,144 er definert i et slikt system ved å benytte ortogonalt kodede kanaler. Denne første gruppen med brukere 110, koder også sine overføringer over returforbindelsen 50 i samsvar med IS-95B-standarden. De gjør derfor bruk av flere logiske kanaler i en tilbakerettet forbindelse 50, innbefattende en tilgangskanal 151, en trafikkanal 152 og andre logiske kanaler 154.1 denne tilbakeforbindelsen 50 koder den første gruppe med brukere 110 vanligvis signalene med en felles lang kode ved å benytte forskjellige kodefasedreininger. Måten til koding av signaler for de nedarvede brukerne 110 på den tilbakerettede forbindelse 50 er også velkjent på området.

Kommunikasjonssystemet 10 innbefatter også en annen gruppe med brukere 210. Denne annen gruppe med brukere 210 er typisk brukere som krever tråd-løse datatjenester med høy hastighet. Deres systemkomponenter innbefatter et antall fjernlokaliserte personlige datamaskininnretninger (PC-innretninger) 212-1, 212-2, ... 212-h ... 212-1, til svarende fjerntliggende abonnenttilgangsenheter (SAU'er) 214-1, 214-2, ...214-h, ... 214-1, og tilhørende antenner 216-1, 216-2, ... 216-h, ... 216-1. Sentralt lokalisert utstyr innbefatter en basestasjonsantenne 218 og en basestasjonsprosessor (BSP) 220. BSP 220 tilveiebringer forbindelser til og fra en internett-port 222 som i sin tur tilveiebringer tilgang til et datanett, slik som internett 224, og en nettfilserver 230 koplet til nettet 222.

PCene 212 kan sende data til og motta data fra nettserveren 230 gjennom en toveis trådløs forbindelse implementert over foroverforbindelsen 40 og returforbindelsen 50 som benyttes av de tradisjonelle brukere 110. Det skal bemerkes at i et trådløst kommunikasjonssystem 10, med multippelaksess fra punkt til flerpunk-ter som vist, understøtter en gitt basestasjonsprosessor 220 kommunikasjon med et antall forskjellige aktive abonnenttilgangsenheter 214 på en måte som tilsvarer et celledelt telefonkommunikasjonsnett.

I det foreliggende scenario er de radiofrekvenser som er tildelt for bruk av den første gruppe 110, de samme som de som er tildelt for bruk av den annen gruppe 210. Foreliggende oppfinnelse angår spesielt hvordan en forskjellig kod-ingstruktur kan benyttes av den annen gruppe 210 samtidig som det skapes minst mulige forstyrrelser for den første gruppel 10.

PCene 212 er typisk beregningsinnretninger av typene bærbare datamaskiner 212, lommeenheter 212-h, internett-tilkoplede mobiltelefoner eller personlige digitale assistenter (PDA). PCene 212 er hver koplet til en respektiv SAU 214 gjennom en passende ledningsforbindelse, slik som en forbindelse av Ethernett-typen

En SAU 214 gjør det mulig for den tilknyttede PC 212 å bli koplet til nettfilserveren 230 gjennom BSP 220, port 222 og nettet 224. I returforbindelsesretnin-gen, dvs. for datatrafikk som overføres fra PCen 212 mot serveren 230, leverer PCen 212 en internettprotokoll-pakke (IP-pakke) til SAU 214. SAU 214 innkapsler så den ledningsførte ramme (f.eks. ethernett-rammen med passende trådløse for-bindelsesrammer og koding. Den riktig formaterte trådløse datapakke forplanter seg så over én av de radiokanalene som omfatter returforbindelsen 50 gjennom antennene 216 og 218. Ved den sentrale basestasjonsposisjon ekstraherer så BSP 220 radioforbindelsesrammen, reformaterer pakken i IP-form og videresender den gjennom internett-porten 222. Pakken blir så rutet gjennom et hvilket som helst antall og/eller en hvilken som helst type TCP/IP-nett, slik som internett 224,

til dens sluttdestinasjon, slik som nettfilserveren 230.

Data kan også overføres fra nettfilserveren 230 til PCene 212 i en forover-retningsforbindelse 40.1 dette tilfelle forplantes en internettprotokoll-pakke (IP-pakke) som stammer fra filserveren 230, seg gjennom internett 224 gjennom internett-porten 222 og ankommer ved BSP 220. Passende trådløse ramme- og kodings-protokoller blir så tilføyd IP-pakken. Pakken forplanter seg så gjennom antennene 218 og 216 til den tilsiktede mottaker SAU 214. Den mottakende SAU 214 dekoder den trådløse pakkeformatering og videresender pakken til den tilsiktede PC 212 som utfører IP-lagbehandlingen.

En gitt PC 212 og filserveren 230 kan derfor betraktes som endepunktene i en dupleksforbindelse på IP-nivået. Når en forbindelse blir opprettet, kan en bruker ved PC 212 derfor sende data til og motta data fra filserveren 230.

Fra perspektivet til den annen gruppe med brukere 210 består returforbindelsen 50 i virkeligheten av et antall forskjellige typer logiske og/eller fysiske radiokanaler som innbefatter en tilgangskanal 251, mange trafikkanaler 252-1, ... 252-t, og en styringskanal 53. Tilgangskanalen 251 i returforbindelsen blir brukt av SAU'ene 240 til å sende meldinger til BSP 220 for å anmode om at trafikkanaler tildeles disse. De tildelte trafikkanaler 252 overfører så nyttedata fra SAU 214 til BSP 220. Det skal bemerkes at en gitt IP-lagforbindelse i virkeligheten kan være tilordnet mer enn én trafikkanal 252. En styringskanal 253 kan overføre informasjon slik som synkroniserings- og kraftstyringsmeldinger for ytterligere å under-støtte overføring av informasjon over returforbindelsen 50.

Den annen gruppe med brukere har likeledes en foroverforbindelse 40 som innbefatter en søkekanal 241, mange trafikkanaler 242-1, ... 242-t, og en styringskanal 243. Søkekanalen 241 blir brukt av BSP 220 til ikke bare å informere SAU 214 om at trafikkanaler 252 på foroverforbindelsen er blitt tildelt denne, men også til å informere SAU 214 om tildelte trafikkanaler 252 i returretningsforbindelsen. Trafikkanalene 242-1 ... 242-t på foroverforbindelsen 40 blir så brukt til å overføre nyttedatainformasjon fra BSP 220 til SAU'ene 214. Styringskanalene 243 overfø-rer i tillegg synkroniserings- og kraftstyrings-informasjon på foroverforbindelsen 40 fra basestasjonsprosessoren 220 til SAU'ene 214. Det skal bemerkes at det vanligvis er mange flere trafikkanaler 241 enn søkekanaler 241 eller styringskanaler 243.

I den foretrukne utførelsesform er de logiske foroverforbindelseskanaler 241, 242 og 243 og 251, 252 og 253 definert ved å tildele hver kanal en pseudotilfeldig støykanalkode (PN-kanalkode). Systemet 10 er derfor et såkalt kodedelt multippelaksess-system (CDMA-system) hvor flere kodede kanaler kan benytte den samme radiofrekvente (RF) kanal. De logiske kanalene eller kodekanalene kan også videre inndeles eller tildeles blant flere aktive flere aktive SAU'er 214.

Sekvensen av signalbehandlingsoperasjonene blir typisk utført for å kode de respektive logiske kanaler 51, 52 og 53 i returforbindelsen 50.1 returretningsforbindelsen er senderen én av SAU'ene 214, og mottakeren er basestasjonsprosessoren (BSP) 220. Den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen er implementert i et miljø hvor tradisjonelle brukere av et digitalt, celledelt CDMA-telefonsystem, slik som et som opererer i henhold til IS-95B-standarden, også er tilstede på returforbindelsen 50.1 et IS-95B-system blir CDMA-kanalsignaler på returforbindelsen identifisert ved å tildele ikke-ortogonale, pseudotilfeldige støykoder (PN-koder).

Det vises nå til fig. 2 hvor kanalkodingsprosessen for den første gruppe med tradisjonelle brukere 110 vil bli beskrevet mer detaljert. Denne første klasse med brukere innbefatter f.eks. brukere av et digitalt, celledelt CDMA-telefonsystem som koder signaler i henhold til IS-95B-standarden som nevnt ovenfor. De enkelte kanaler blir derfor identifisert ved å modulere det innmatede, digitaliserte talesignal ved hjelp av en pseudotilfeldig støykodesekvens (PN-kodesekvens) for hver kanal. Kanalkodingsprosessen tar spesielt et digitalt inngangssignal 302 som represente-rer den informasjon som skal sendes. En kvadraturmodulator 304 tilveiebringer en fase- (i) og kvadratur (q) signalvei til et par multipliserere 306-i og 306-q. En kort pseudotilfeldig støykodegenerator 305 tilveiebringer en kode med kort lengde (i dette tilfelle 2<15->1 eller 32767 bit) som benyttes til spektrumspredningsformål. Den korte koden er derfor vanligvis den samme kode for hver av de logiske kanaler for den første gruppe 110.

Et annet kodemodulasjonstrinn blir utført på (i) og (q)-signalveiene ved å multiplisere de to signalveiene med en ytterligere lang PN-kode. Dette blir gjen-nomført ved hjelp av den lange kodegenerator 307 og de lange kodemultipliserere 308-i og 308-q. Den lange koden tjener til entydig å identifisere hver bruker på returforbindelsen 50. Den lange koden kan være en meget lang kode som f.eks. bare gjentar hver 2<42->1 bit. Den lange koden blir anvendt ved den korte kodedel-ingsfrekvens, f.eks. blir én bit av den lange koden tilført hver bit som mates ut ved hjelp av den korte kodemodulasjonsprosessen, slik at ytterligere spektrumsspred-ning ikke inntreffer.

Individuelle bruker blir identifisert ved å benytte forskjellige faseforskyvninger av den lange PN-koden for hver bruker.

Det skal bemerkes at andre synkroniseringstrinn ikke behøver å gjennom-føres for den første gruppe med brukere 110. Disse overføringene på returforbindelsen 50 er spesielt tildelt for å være asynkrone og er derfor ikke nødvendigvis perfekt ortogonale.

Fig. 3 er en mer detaljert skisse av kanalkodingsprosessen for den annen gruppe med brukere 210. Denne annen gruppe 210 innbefatter f.eks. trådløse databrukere som koder signaler i henhold til et format som er optimalisert for data-overføring.

De individuelle kanaler blir identifisert ved å modulere inngangsdataene ved hjelp av en pseudotilfeldig støykodesekvens som er den samme kodesekvens som benyttes for den første gruppe med brukere 110. Som man vil forstå av det etterfølgende, blir imidlertid kanalene i den annen gruppe 210 entydig identifisert ved hjelp av spesielle ortogonale koder, slik som Walsh-koder. Kanalkodingsprosessen for denne annen gruppe med brukere 210 tar spesielt et digitalt inngangssignal 402 og påfører et antall koder som genereres av en kortkode-generator 405, en Walsh-kodegenerator 413 og en langkode-generator 407.

Som et første trinn fremskaffer en kvadraturmodulator 404 en fase (i) og en kvadratur (q) -signalvei til et første par med multipliserere 406-i og 406-q. Den korte pseudotilfeldige støykodegenerator 405 frembringer en kode med kort lengde, i dette tilfelle 2<15>, som brukes til spektrumspredningsformål. Denne kortkoden er derfor den samme som den korte PN-kode som benyttes for hver av kanalene i den første gruppe 110.

Et annet trinn i prosessen er å anvende en ortogonal kode, slik som gene-rert av Walsh-kodegeneratoren 413. Dette blir utført av multiplisererne 412-i og 412-q for å påtrykke den ortogonale kode på hver av fase- og kvadratur-signalveiene. Den ortogonale kode som tildeles hver logisk kanal, er forskjellig, og identifiserer på entydig måte slike kanaler.

I et sluttrinn i prosessen blir en annen pseudotilfeldig, lang støykode påført (i)- og (q)-signalveiene. Langkodegeneratoren 407 videresender således lang koden til en respektiv av i-fase- og kvadratur-multiplisererne, henholdsvis 408-i og

408-q. Denne lange koden identifiserer ikke entydig hver bruker i den annen gruppe 210. Denne koden kan være spesielt én av akkurat de samme lange koder som ble brukt i den første gruppe som entydig identifiserer den første gruppe med brukere 110. For eksempel blir den anvendt på samme måte som en kode med kort delingsfrekvens slik at én bit i den lange kode blir påført hver bit som mates ut ved hjelp av kortkode-modulasjonsprosessen. På denne måten opptrer alle brukerne i den annen gruppe 210 som en enkelt tradisjonell bruker i den første gruppe 110. Brukerne av den annen gruppe 210 kan imidlertid identifiseres entydig hvis de er blitt tildelt unike, ortogonale Walsh-koder.

Etter som implementeringen i den foretrukne utførelsesform er på en returforbindelse 50, må ytterligere informasjon fremskaffes for å opprettholde ortogonalitet blant de forskjellige brukere i den annen gruppe 210. En styringskanal 243 er derfor spesielt innbefattet i foroverforbindelsen 40. Denne styrings- eller "hjerte-slag"-kanalen tilveiebringer synkroniseringsinformasjon og/eller andre tidsstyrings-signaler slik at fjernenhetene 214 kan synkronisere sine utsendelser på riktig måte. Styringskanalen kan være inndelt i tidsluker. For flere detaljer med hensyn til formatering av denne styringskanalen 243 på foroverforbindelsen, kan det vises til en ikke avgjort US-patentsøknad, serienr. 09/775,305 inngitt 1. februar 2001 med tittel "MAINTENANCE LINK USING ACTIVE/STANDBY REQUEST CHAN-NELS," som herved inkorporeres som referanse i sin helhet.

Det skal bemerkes at en viss infrastruktur derfor kan deles av både den annen gruppe med brukere 210 og den første gruppe med brukere 110. Antennene 218 og 118 kan, selv om de vist som separate basestasjonsantenner på fig. 1, f.eks. være en delt antenne. Posisjonen til antennene kan derfor likeledes være den samme. Dette gjør det mulig for den annen gruppe med brukere 210 å dele utstyr og fysisk utbygde steder som allerede er på plass og under anvendelse av de tradisjonelle brukere 110. Dette forenkler sterkt utplasseringen av trådløs infrastruktur for denne nye gruppe med brukere 210, f.eks. behøver nye steder og nye antenneposisjoner ikke å bygges ut.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for bruk i et system som understøtter kodedelt multippelaksess-kommunikasjon (CDMA), karakterisert ved: å tildele en første gruppe med terminaler en lang pseudotilfeldig støykode, idet hver bruker av den første gruppe kan identifiseres entydig ved hjelp av en entydig kodefaseforskyvning av den lange pseudotilfeldige støykode; å tildele til en annen gruppe med terminaler den samme lange pseudotilfeldige støykode som brukes av den første gruppe med terminaler, hvor alle brukere av en terminal i den andre gruppen er identifiserbare av en felles faseforskyvning av den lange pseudotilfeldige støykoden og opptrer som en enkelt bruker av terminalen i den første gruppen; og å tildele hver bruker av en terminal i den annen gruppe en spesifikk ortogonal kode, hvor hver bruker av en terminal i den andre gruppen av terminaler kan unikt identifiseres av den spesifikke ortogonale kode.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den lange pseudotilfeldige støykoden som tildeles den første gruppe med terminaler, er en felles delingsfrekvens-kode (common chipping rate code).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den lange pseudotilfeldige støykode som tildeles den første gruppe med terminaler, er en unik, ikke-ortogonal skram-blingssekvens.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor hver av terminalene i den første gruppe med terminaler benytter skramblingskoder som er entydige faseforskyvninger av den lange, pseudotilfeldige støykode.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den spesifikke ortogonale kode er en unik ortogonal Walsh-kode, og benyttes for å identifisere hver terminal i den andre gruppen av terminaler.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor overføringer fra den andre gruppen av terminaler synkroniseres ved å benytte en styringskanal slik at overføringene er ortogonale med hverandre.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den første gruppen med terminaler og den andre gruppen med terminaler anvender forskjellige modulasjonsteknikker.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den første gruppen med terminaler og den andre gruppen med terminaler anvender forskjellige spredningsteknikker.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor hver av terminalene i den første gruppe med terminaler mottar periodisk tidsjusteringsinformasjon over en foroverforbindelse for å sørge for tidsjustering for en returforbindelse.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den spesifikke ortogonale kode tilordnet hver bruker av den annen gruppe med terminaler er en kort, pseudotilfeldig støy-kode.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den spesifikke ortogonale kode som tildeles til hver bruker av den annen gruppe med terminaler, er et sett med unike, ortogonale koder.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den lange pseudotilfeldige støykode som tildeles den første gruppe med terminaler og de spesifikke ortogonale koder som tildeles den annen gruppe med terminaler, blir brukt til å kode overføringer på en returkommunikasjonsforbindelse mellom terminaler og en trådløs basestasjon.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor hver av terminalene i den første gruppen med terminaler benyttes for å tilveiebringe talekommunikasjonstjenester.

1419. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor hver av terminalene er tildelt koder i henhold til IS-95 for en celledelt CDMA-telefonstandardspesifikasjon.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor hver av terminalene er tildelt koder i henhold til CDMA-2000 for en celledelt CDMA-telefonstandardspesifikasjon.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den annen gruppe med terminaler blir brukt for å tilveiebringe en høyhastighets datatjeneste.