NO328155B1 - Salt av valsartan - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et nytt salthydrat av AT) reseptorantagonisten (S)-N-(l-karboksy-2-metyl-prop-1 -yl)-N-pentanoyl-N- [2' -(1 H-tetrazol-5 -yl)-bifenyl-4-yl-metyl] - amin (valsartan) med formel

Den aktive ingrediensen valsartan er den frie syren som er beskrevet spesifikt i EP 0443983, særlig i eksempel 16; den har to sure hydrogenatomer: (i) hydrogen-

atomet (H atomet) til karboksylgruppen og (ii) den i tetrazolringen. Følgelig kan et surt H atom (primært karboksyl H atomet) eller begge de sure H atomene erstattes med et monovalent eller høyere valens, dvs. divalent, kation. Blandede salter kan også dannes.

EP 443983 beskriver ikke noen spesifikke salter eller saltsolvater, f.eks hydrater, av valsartan. I tillegg nevner den heller ikke noen spesielle egenskaper til saltene eller salt-solvatene, f.eks hydratene. Samtidig har den aktive ingrediensen valsartan blitt introdu-sert som et antihypertensivt middel i et antall land under varemerkenavnet DIOVAN.

Fri syre av valsartan har et smeltepunkt i en lukket smeltedigel på 80 til 95 °C og i en åpen smeltedigel på 105 til 110°C og en smelteentalpi på 12 kJ/mol. Den spesifikke optiske rotasjonen er [a]<2>°o= (-70 ± 2)° målt for en konsentrasjon på c = 1 % i metanol.

Tettheten til valsartankrystallene og salthydratene ble bestemt med et heliumpycno-meter (Accupyc 1330 fra Micrometrics, Norcross, GA, USA). Tettheten til krystallene til fri syrevalsartan er 1,20 ± 0,02.

Røntgendiffraksjonsdiagrammet består i det vesentlige av en svært bred diffus røntgen-refleksjon; den frie syren blir derforkarakterisertsom tilnærmet amorf under røntgen. Smeltepunktet bundet opp til den målte smelteentalipen på 12 kJ/mol bekrefter entydig eksistensen av et betydeligTestarrangement i partiklene eller strukturdomener for fri syrevalsartan.

Det er et behov for mer stabile, f.eks krystallinske former av valsartan, som f.eks er

enda enklere å håndtere ved tørking eller maleprosesser etterfølgende siste trinnet i den kjemiske fremstillingsprosessen, også i trinnet med å fremstille farmasøytiske formu-leringer som fører til en forbedring i prosessen for fremstilling av legemiddel-

substansen.

Mange tildligere forsøk har blitt gjort for å finne forbedrede former ved saltdannelse,

hvor formene ideelt er så krystallinske som mulige, så vel som fysisk og kjemisk stabile. Kun saltet ifølge oppfinnelsen fremviser de ønskede forbedrede egenskapene.

Dannelsen av salter og salthydrater av valsartan med de ønskede fordelaktige egenskapene har vist seg å være vanskelig. I hoveddelen av tilfeller blir f.eks amorfe salter med liten stabilitet oppnådd (slik som harde skum, vokser eller oljer). Inngående forskning har vist at salthydratet av valsartan ifølge oppfinnelsen har vist seg å være særlig fordelaktige sammenlignet med den frie syren av valsartan.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan med fasttilstandsformen A2,caog farmasøytiske preparater som inneholder nevnte salt.

Tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan med fasttilstandsformen av A2,caer en polymorf form. Smeltepunktet til form A2,caer 195 ± 1,5°C og smelteentalpien er 98

8 kJ-Mol"<1>. Det indikerte smeltepunktet er et hydratsmeltepunkt som kun kan måles i en lukket prøvebeholder. Gullbeholderen anvendes og prøver innveies på mellom 2 og 4

mg salthydrat. Oppvarmingshastigheten som anvendes er Tr= 10 K-min"<1>. Gullbeholderen med en veggtykkelse på 0,2 mm ble anvendt; etter innveiing av prøvene på mellom 2 og 4 mg salthydrat ble de forseglet ved kaldsveising. Disse gullbeholderene har et initielt fritt volum på ca 22 mikroliter. Mengden prøve og volumet av de trykk-

satte beholderene må tilpasses skjønnsomt slik at sterk dehydrering av salthydratene ikke finner sted i løpet av målingen av smeltepunktet. Tetrahydratet av kalsium-valsartansaltet A2,caavdekker følgende vanntap som en funksjon av temperatur ved anvendelse av et termogravimetrisk instrument TGS-2 (Perkin-Elmer Corp, Norwalk,

CT USA) med en oppvarmingshastighet på 10 K-min"<1>, i en vannfri N2atomsfære, hvor vekttapet er illustert i tabell 2.

Det teoretiske vanninnholdet for et tetrahydrat av kalsiumsaltet av valsartan er 13,2 %. Tetrahydratet av form A2,cahar et bundet vanninnhold ved 225°C bestemt som et vekttap på 12,8 % og totalformelen blir beregnet fra dette (C24H27N5O3)<2>" Ca2+ • (3.9 ± 0.2) H20.

En fastfase karakterisering av kalsiumsaltet av valsartan i form av tetrahydratet A2,caoppnås ved et røntgenpulvermønster og ved evaluering av refleksjonene til mellomgitterplanintervallene. Målingene utføres uten spesifikke forklaringer med et Guinier kamera (FR 552 fra Euraf Nonius, Delft, Nederland) på en røntgenfilm i transmisjons-geometri, ved anvendelse av Cu-Kai bestråling ved romtemperatur. Evaluering av filmene for beregning av mellomgitterplanintervallene utføres både visuelt og ved en linjescanner (Johansson, Tåby, Sverige), og refleksjonsintensitetene bestemmes simultant. Den foretrukne karakteirseringen av tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan A2,caoppnås fra mellomgitterplanintervallene d til de bestemte røntgen-diffraksjonsdiagrammene hvorved, i det følgende, verdiene er indikert med feilmarginer. Intensitetene er gitt i parentes med de følgende forkortelser: svært sterk s vst; sterk = st; middels=m; svak=w; og svært svak=vw.

di [Å]: 16.2±0.3(vst), 9.9±0.2(w), 9.4±0.2(vw), 8.05±0.1(vw), 7.72±0.1(vw), 7.04±0.1(vw) 6.49±0.05(w), 6.35±0.05(vw), 5.82±0.05(w), 4.94±0.05(vw), 4.73±0.05(vw), 4.34±0.05(vw), 4.13±0.05(m), 3.93±0.05(w), 3.30±0.05(vw).

Karakteristiske refleksjoner i røntgendiffraksjonsdiagrammet viser følgende mellomlagsplanintervaller: d i [Å]: 16.2±0.3, 9.9±0.2, 9.4±0.2, 8.05±0.1, 7.04±0.1,6.49±0.05, 5.82±0.05, 4.94±0.05,4.13±0.05, 3.93±0.05.

Salthydratet ifølge oppfinnelsen kan fremstilles som følger:

For å danne saltet blir fremgangsmåten utført i et løsemiddelsystem, hvori de to reaktantene, nemlig syrevalsartan og den respektive basen, er tilstrekkelig løselig. Reaksjonen utføres ved anvendelse av et løsemiddel eller løsemiddelblanding, hvori det resulterende saltet er kun svakt løselig eller ikke løselig i det hele tatt, for å oppnå krystallisering eller presipitasjon. En variant for saltet ifølge oppfinnelsen vil være å anvende et løsemiddel hvori dette saltet er svært løselig, og deretter å tilsette et anti-løsemiddel til løsningen som er et løsemiddel hvori det resulterende saltet har kun dårlig løselighet. En ytterligere variant for saltkrystallisering består i å konsentrere saltløsningen, f.eks ved oppvarming, hvis nødvendig under redusert trykk, i et langsomt fordampende løsemiddel, f.eks ved romtemperatur eller ved en temperatur under romtemperatur, eller ved å så med tilsetning av såkrystaller, eller ved å sette opp vann-aktiviteten som kreves for hydratdannelse og/eller ved å så med ytterligere mengder av de korresponderende såkrystallene. Kombinasjoner av disse fremstillingstrinnene kan hensiktsmessig velges ut.

Løsemidlet som kan anvendes er f.eks C1-C5alkanoler, foretrukket etanol og isopropanol, så vel som C1-C5dialkylketoner, foretrukket aceton og blandinger derav med vann.

Antiløsemidlene for saltkrystallisering kan f.eks være C3-C7alkylnitriler, særlig acetonitril, estere, særlig C2-C7alkankarboksylsyre C1-C5alkylester, slik som etyl eller isopropylacetat, di-(Ci-Cs alkyl) etere, slik som tert.-butylmetyleter, videre tetrahydro-furan og C5-C8alkaner, særlig pentan, heksan eller heptan.

Oppløsning og krystalliseringsprosessen er kjennetegnet ved at

(i) valsartan og den passende basen bringes i reaksjon i et foretrukket vanninneholdende organisk løsemiddel, (ii) løsesmiddelsystemet konsentreres, f.eks ved oppvarming, hvis nødvendig under redusert trykk og ved såing med såkrystaller eller ved sakte fordamping, f.eks ved romtemperatur eller ved bredtemperatur, og deretter blir krystallisering eller presipitasjon initiert og

(iii) saltet eller salthydratet som oppnås isoleres.

Ved oppløsning og krystalliseringsprosessen er det vanninneholdende organiske løsemiddelsystemet som anvendes fordelaktig en blanding av alkoholer, slik som etanol og vann eller alkylnitril, særlig acetonitril og vann.

Likevektskrystalliseringsprosessen for fremstilling av hydrater kjennetegnes ved at

(i) valsartan og den passende basen tilsettes til et vanninneholdende organisk løsemiddel, (ii) løsemidlet konsentreres, f.eks ved oppvarming, hvis nødvendig under redusert trykk eller ved sakte fordamping, f.eks ved romtemperatur, (iii) residuet ved fordampningen blir likevektsinnstilt med påkrevet mengde vann ved (a) å suspendere residuet ved fordampning, som fordelaktig er fremdeles varmt, og som fremdeles inneholder noe vann, i et passende løsemiddel, eller (b) ved likevektsinnstilling av vannoverskuddet i løsemidlet ved en gitt temperatur, eller ved avkjøling fra en gitt hevet temperatur til en lavere en;

hvorved i a) og b) det eksisterende eller tilsatte vannet er tilstede i en mengde hvori vannet løses i det organiske løsemidlet og ikke danner en ytterligere fase; og

(iv) saltet som oppnås isoleres.

Løsemiddelsystemet som anvendes som den vanninneholdende organiske løsemidlet innbefatter fordelaktige blandinger av egnede alkoholer, slik som C1-C7alkoholer, særlig etanol og vann.

Et passende løsemiddel for likevektsinnstilling er f.eks en ester slik som C1-C7alkankarboksylsyre C1-C7alkylester, særlig etylacetat, eller et keton slik som di-Ci-Cs-alkylketon, særlig aceton.

Likevektsinnstillingsprosessen er bemerkelsesverdig f.eks for det høye utbyttet og svært gode reproduserbarhet.

Særlig kan jordalkalimetallsalter oppnås i krystallinsk form som forklart ovenfor og er i form av hydrater, eller blandinger av hydrater, eller blanding av hydrater med amorfe former, fra passende løsemidler som hensiktsmessig anvendes i produksjonsprosessen, slik som estere, f.eks C1-C7alkankarboksylsyre-Ci-C7alkylestere, særlig etylacetat, ketoner, f.eks di-Ci-Cs alkylketoner, særlig aceton, C3-C7alkylnitriler, særlig acetonitril eller etere, f.eks di-(Ci-Cs-alkyl) etere, slik som tert.-butylmetyleter, også tetrahydro-furan, eller blandinger av løsemidler. Ved anvendelse av oppløsning og krystalliseringsprosessen, eller vannlikevektsinnstillingskrystalliseringsprosessen, kan de definerte hydratene, som er tilstede i krystallinske og i polymorfe former, oppnås på en reproduserbar måte.

Prosessdannende salter er likeledes et formål.

Disse saltene eller salthydratene oppnås f.eks ved å nøytralisere syrevalsartan med en base som korresponderer til det respektive kationet. Denne nøytraliseringen blir foretrukket utført i et vandig medium, f.eks i vann eller en blanding av vann og et løse-middel hvori valsartan er mer løselig enn i vann. Salter med svakere baser kan anvendes til å omdanne salter enten ved behandling med sterkere baser eller ved behandling med syrer og deretter nøytralisering med andre baser.

Krystalli sering, særlig av jordalkalisalthydrater, utføres i vann eller et vandig medium, som består av vann og minst et løsemiddel som er blandbart eller delvis blandbart med vann, dvs ikke for ikke-polart, f.eks en alkanol slik som metanol, etanol, propanol, isopropanol, butanol, aceton, metyletylketon, acetonitril, DMF, DMSO. Alkanoldelen beløper seg til 10 % til 99 % eller 20 % til 90 %, fordelaktig 30 % til 70 % i forhold til volum. For høyere alkanoler kan mindre polart løsemiddel også være til stede i lavere konsentrasjoner. På grunn av den begrensede vannløseligheten til valsartan finner fremgangsmåten ofte sted i suspensjoner, eller hvis valsartan er løselig i den andre løsemiddelkomponenten, i en løsning.

I en utførelsesform, f.eks for fremstilling av kalsiumsaltet av valsartan, blir en vandig"løsning av valsartan nøytralisert med en kalsiumhydroksidløsning ved romtempeatur og løsningen blir stående for krystallisering. I en foretrukket fremgangsmåte blir krystalliseringen utført fra en løsemiddelblanding av vann/etanol, hvor etanoldelen er ca 30 % til 50 % i forhold til volum. I en særlig foretrukket form blir krystalliseringen utført i et lukket system ved transport gjennom en lavtemperaturgradient (særlig 1 - 2°C ved 40°C) i 30 vol-% etanol.

I en foretrukket variant kan krystalliseringen optimaliseres, f.eks aksellereres, ved tilsetning av minst en såkrystall.

For å fremstille et salt av valsartan i en ønsket form som et hydrat eller et vannhydrat og i en spesifikk polymorf eller i en spesifikk amorf form derav blir en oppløsning, kjemisk reaksjon og krystalliseirngsprosess anvendt spesielt, eller en vann-likevekts-innstillingskrystallisering, eller en ytterligere tørkelikevektsinnstillingsprosess. I det følgende skal fremgangsmåtene som anvendes for oppløsning og den kjemiske reaksjonen angis: (i) Overføre det oppnådde salthydratet med en gitt molar andel vann til salt av valsartan eller med en blanding av hydrater, som har forskjellige molekyl-andeler vann til salt av valsartan, eller en blanding av hydrater og anhydratet av det gitte saltet av valsartan, og alle disse bestanddelene og blandingene av bestanddeler i en spesifikk polymorf form, eller en spesifikk amorf form, eller en som blandinger av forskjellige polymorfer og forskjellige amorfe former med eller uten en separasjon fra morluten til en annen væskefase hvori en betydelig mengde av den faste fasen ikke vil løses, imidlertid er den tilstede som en suspensjon. Væskefasen til suspensjonen forandres trinnsvis eller kontinuerlig under passende betingelser slik som temperatur, trykk, volum, sammensetning med hensyn til vann, løsemidler, antiløse-midler, på en slik måte at salthydratet som velges genereres ved en rekrystalliseirngsprosess. Rekrystalliseringen kan fremmes ved tilsetning av minst en såkrystall. (ii) Separere det oppnådde salthydratret i den krystallinske tilstanden fra morluten eller fra væskefasen hvori salthydratet suspenderes og overføre morkaken med eller uten vasking til en tørker. Tørkeren som anvendes er foretrukket en bevegelig produkttørker, slik som f.eks en rotørtørker. Betingelsene i tørkeren og i tørkeprosessen må velges hensiktsmessig for å oppnå salthydrater i fremstillingsformen.

I en foretrukket utførelsesform kan hydratet og den polymorfe og amorfe former derav fremstilles ved anvendelse av termobalansefremgangsmåten som følger:

Startende fra A2,caform,

nevnte form er i (i) dehydratisert, f.eks totalt eller delvis, f.eks i en termobalanse-apparatur, f.eks TGS-2, eller i et temperaturfuktighetspulverdiffraksjonskammer, f.eks XTert, eller i differensielt scanning kalorimeter, f.eks DSC Pyris 1;

deretter (ii) likevektsinnstilling ved eksponering for forskjellige relative luftfuktigheter over forskjellige tidsperioder,

eventuelt (iii) relaksering over forskjellige tidsperioder, og

deretter hvis nødvendig (iv) isolering.

Dehydreringstrinnet utføres essensielt ved dehydrering av utgangsmaterialet i en vannfri atmosfære under inert gass, i et definert temperaturområde og over definerte tidsintervaller. En egnet temperatur er fra romtemperatur til 100°C. Egnede tidsintervaller er fra 30 minutter til 70 timer.

Likevektsinnstillingstrinnet utføres ved å eksponere den hydratiserte formen for forskjellige luftfuktigheter. Foretrukne luftfuktighetsområder er fra 20 % til 70 % relativ luftfuktighet.

Relaksasjonsperioden er mellom 30 minutter og 50 timer. Det foretrukne temperatur-området for likevektsinnstillingstrinnet er mellom 20°C og 25 °C.

Formen blir foretrukket isolert ved krystallisering.

Viktige betingelser blant andre er den relative atmosfærefuktigheten i tørkeren, temperaturen i atmosfæren og temperaturen i det tørkede produktet, hvor alle disse parametrene er som funksjon av tørkegraden også tørketidsintervallet som også definerer den endelige tilstanden til likevektsproduktet.

Den viktigste drivende kraften for en hydratdannelse av et salthydrat av valsartan i løpet av krystalliseringen eller presipitasjonsprosessen eller iløpet av rekrystalli-seringsprosessen så som en suspensjon eller som et produkt i tørkeprosessen er aktiviteten til vannet i væskefasen eller partialtrykket i atmosfæren til en tørker. Sammensetningen av væskefasen hvori salthydratet av valsartan suspenderes og dens temperatur er bestemmende for aktiviteten til vannet. I tørkeren blir partialtrykket til vannet justert under likevekt eller ikke-likevektsbetingelser med betingelser slik som relativ fuktighet av innløpsgasstrømmen, temperaturen til tørkeren og temperaturen til substansen som tørkes, opptak av vann eller dehydratiseringen av substansen som tørkes, strømningshastigheten til atmosfæren og massen av substansen som tørkes. Selvfølgelig er også forholdet mellom vannmolekyler og saltmolekyler ved begynnelsen og slutten av tørkeprosessen og kinetikken til dehydratiseringen eller hydratiseringen faktorer som influerer partialtrykket til vannet i tørkeren.

En ytterligere termodynamisk parameter som er bestemmende for salthydratet av valsartan og den polymorfe formen til den endelige tilstanden av produktet, er temperaturen. Den termodynamiske stabilitetsregionene til salthydratene av valsartan er også avhengig av temperaturen, eller med andre ord visse salthydrater av valsartan og polymorfer derav er kun stabile for gitte temperaturområder. Som et eksempel kan et utvalgt salthydrat av valsartan kun krystalliseres eller kan kun rekrystalliseres fra en løsning hvis temperaturen er skjønsomt utvalgt.

Saltet ifølge oppfinnelsen kan anvendes f.eks i form av farmasøytiske preparater, som inneholder den aktive substansen, f.eks i en terapeutisk effektiv mengde av den aktive substansen, eventuelt sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer, f.eks med en uorganisk eller organiske fast eller eventuelt også flytende farmasøytisk akseptable bærer, som er egnet for enteral, f.eks oral, eller parenteral administrasjon.

Oppfinnelsen angår særlig en farmasøytisk sammensetning, særlig en fast doserings-enhet, foretrukket for oral administrasjon, eventuelt sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer.

Farmasøytiske preparater av denne typen kan f.eks anvendes for profylakse og behandling av sykdommer eller tilstander som kan inhiberes ved å blokkere ATireseptoren f.eks

en sykdom eller en tilstand fra gruppen som består av

(a) hypertensjon, kongestiv hjertesvikt, renalsvikt, særlig kronisk renalsvikt, restenose etter perkutan transluminal angioplasti, og restenoser etter koronar arterie bypass kirurgi; (b) aterosklerose, insulinresistens og syndrom X, diabetes mellitus type 2,

fedme, nefropati, renalsvikt, f.eks kronisk renalsvikt, hypotyroidisme, overlevelse post myokardisk infarkt (MI), koronar hjertesviktsykdommer, hypertensjon hos eldre, familiær dyslipidemisk hypertensjon, økning av dannelse av kollagen, fibrose og remodellering etterfølgende hypertensjon (antiproliferativ effekt av kombinasjonen), hvor alle disse sykdommene eller tilstandene er assosiert med eller uten hypertensjon;

(c) endotelial dysfunksjon med eller uten hypertensjon,

(d) hyperlipedimi, hyperlipoproteinemi, aterosklerose og hyperkolesterolemi og (e) glaukoma.

Primære anvendelser er for behandling av høyt blodtrykk og kognitiv hjertesvikt, så vel som postmyokardisk infarkt.

Fagmannen innefor det angjeldende felt er full i stand til å velge ut en relevant og standard dyretestmodell for å vise de tidligere angitte og senere angitte terapeutiske indikasjoner og fordelaktige effekter.

De farmasøytiske aktivitetene som oppnås ved administrasjon av representanter for saltet ifølge oppfinnelsen kan demonstreres f.eks ved anvendelse av de korresponderende farmakologiske modellene kjente i litteraturen. Fagmannen innenfor det angjeldende felt er fult i stand til å velge ut en relevant dyretestmodell for å vise de tidligere angitte og senere angitte terapeutiske indikasjoner og fordelaktige effekter.

Disse fordelaktige effektene kan f.eks vises i testmodellen som er beskrevet av G. Jeremic et al i J. Cardovasc. Pharmacol. 27:347-354,1996.

For eksempel kan det verdifulle potensialet til saltet ifølge oppfinnelsen for hindring eller behandling av myokardisk infarkt finnes ved anvendelse av følgende testmodell.

I denne studien som utføres blir permanent koronar arterieokklusjon (CAO) hos rotter anvendt som en modell for akutt myokardisk infarkt. Eksperimentene utføres med 5 behandlingsgrupper kjennetegnet ved følgende trekk:

• shamopererte dyr

• CAO + vehikkel

• CAO + et salt ifølge oppfinnelsen,

eventuelt

• CAO + et salt ifølge oppfinnelsen + en kombinasjonspartner.

I løpet av studien ble følgende variabler målt:

• infarktstørrelse

• LV kammervolum

• intestinal og perivaskulær kollagen tetthet i sparet LV myokardium

• COL-I og COL-III proteininnhold i sparet LV mykardium ved Western blot

• kardiomyocytter tverrsnittareal og lengde i snitt av LV myokardium

• plasmakonsentrasjoner av renin og aldosteron

• urinkonsentrasjon av natrium, kalium og aldosteron

• blodtrykk hos bevisste dyr

• LV og kariotidblodtrykk i anestesibehandlede dyr.

Infarktstørrelse: Seks u,m tykke transverse histologiske snitt av venstre ventrikkel ble beiset med nitroblå tetrazolium og oppnådd med et B/W XC-77CE CCD videokamera (Sony). Den resulterende avbildningen ble behandlet med et KS 300 avbildnings-analysesystem (Carl Zeiss Vision) ved anvendelse av et software spesifikt utviklet (Porzio et al, 1995). En enkel operatør blindet for behandlingen interaktivt definerer grensene til interventrikulær septum og det infarkterte området på hvert snitt blir semiautomatisk identifisert som arealet av ikke-beiset ventrikulært vev. Softwaret beregner automatisk hver komponent i det ventrikulære snittet definert som kammere, septum, infarktert areal, infarktert LV vegg og levedyktig LV vegg, et sett av geometriske parametre (Porzio et al, 1995).

Histologi: Hjertet fikseres in situ ved retrograd perfusjon med buffer 4 % formaldehyd etter arrestering i diastol ved i.v. injeksjon på 0,5 M KC1. Etter fiksering ble venstre ventrikkel (LV) og fri vegg av høyre ventrikkel separat innveiet; LV lengste diameter måles med en kapillær. LV histologisk snitt beises med hematoksylin og eosin for kvalitativ undersøkelse og for å kvantifisere kardiomyocytter tverrsnittareal med en semiautomatisert avbildningsanalyserutine. Interstitial kollagenavsetning i LV evalueres på Sirius rød beisede snitt med en semiautomatisert avbildningsanallyserutine (Masson et al, 1998).

Kollageninnhold i LV sparet myokardium: LV vev i sparet myokardium homogeniseres, gjøres til gjenstand for PAGE-SDS elektroforese og elektroblottet på nitrocellulosemembran. Blottingene eksponeres for primære antistoffer, dvs kanin antirotte kollagen type I eller type III antiserum (Chemicon). De primære antistoffene gjenkjennes ved sekundære antistoffer konjugert til alkalisk fosfatase (for kollagen type I) eller peroksidase (kollagen type III).

Venstre ventrikulære kammervolum: LV kammervolum bestemmes i hjerter arrestert i diastol (KC1) og fiksert i formalin under et hydrostatisk trykk ekvivalent med det målte LV sluttdiastole trykket. En målestav settes inn i LV for å måle LV indre lengde. De transverse diametrene til LV kammeret måles i to 1 mm tykke transverse snitt nær basen og apeks til ventrikkelen (Jeremic et al, 1996). Kammervolumet computerberegnes fra en likning som integrerer transverse diameter og indre lengde.

Systemisk og venstre ventrikulære hemodynamikker: Mikrotiptrykkomformer (Millar SPC-320) forbundet til en avleser (Windograf, Gould Electronics) settes inn i høyre karotidarterie for å avlese systolisk og diastolisk blodtrykk. Trykkomformeren fortsetter inn i LV for å måle LV systolisk (LVSP) og sluttdiastolisk (LVEDP) trykk, første derivatet av LV trykk over tid (+dP/dt) og hjertehastighet.

Ikke-invasiv blotrykk: Systolisk blodtrykk og hjertehastighet måles ved halkutt-metoden (Letiva LE 5002) hos bevisste rotter.

Urinelektrolytter, hormoner: Rotter ble inviduelt innlosjert i metabolittiske bur og 24 timer urinoppsamling på 1 ml HC1 6N. Vanninntak ble målt. Urinkatekolaminer ble ekstrahert på Bondelut Ci8kolonner (Varian), separert ved HPLC (Apex-II Cl8, 3 um, 50 x 4,5 mm analytisk kolonne, Jones Cromathograpy) og kvantifisert med en elektrokjemisk detektor (Coulochem II, ESA) (Goldstein et al, 1981). Plasma og urinaldosteron og plasmaangiotensin II bestemmes med spesifikk radioimmuno-undersøkelse (Aldoctk-2, DiaSorin og Angiotensin II, Nichols Diagnostics). Urinnatrium og kalium måles med flammafotometri. 10 dyr analyserbare i hver behandlingsgruppe er tilstrekkelig for å detektere biologisk signifikante forskjeller. Kun rotter med en infarktstørrelse på minst 10 % av LV snitt-arealet er inkludert i den siste analysen.

Endotelial dysfunksjon anses som en kritisk faktor i vaskulære sykdommer. Endotelium spiller en bimodal rolle som kilde for forskjellige hormoner eller biprodukter med motsatte effekter, vasodilatasjon og vasokonstriksjon, inhibering eller fremming av vekst, fibrinolyse eller trombogenese, produksjon av antioksidanter eller oksidasjons-midler. Genetiske forhåndsdisponerte hypertensive dyr med endotelial dysfunksjon utgjør en pålitelig modell for å bestemme effektiviteten til en kardiovaskulær behandling.

Endotelial dysfunksjon er kjennetegnet f.eks med økt oksidativt stress, som forårsaker redusert nitrogenoksid, økte faktorer involvert i koagulering eller fibrinolyse slik som plasminogenaktiverende inhibitor-1 (Pal-1), vevsfaktor (TF), vevsplasminogenaktivator (tPA), økte adhesjonsmolekyler slik som ICAM og VCAM, økte vekstfaktorer slike som bFGF, TGFb, PDGF, VEGF, hvor alle faktorene forårsaker cellevekst-inflammasjon og fibrose.

Behandlingen f.eks av endotelial dysfunksjon kan demonstreres i følgende farmakologiske test: Hann 20 - 24 uker gamle SHR, levert fra RCC Ltd (Fullingsdorf, Sveits) ble holdt i et temperatur og lyskontrollert rom med fri adgang til rottemat (Nafag 9331, Gossay, Sveits) og springvann. Eksperimentet ble utført i henhold til NIH retningslinjer og godkjent av kanton veterinærkontoret (Bew 161, Kantonales Veterinaramt, Liestal, Sveits). Alle rottene ble behandlet med NO synteseinhibitor L-NAME (Sigma Chemicals) administrert i drikkevann (50 mg/l) i 12 uker. Gjennomsnittlig daglig dose av L-NAME beregnet fra vannforbruket var 2,5 mg/kg/d (område 2,1 - 2,7).

Rottene ble delt i 2 eller 3 grupper: gruppe 1, kontroll (n = f.eks 40); gruppe 2, et salt ifølge oppfinnelsen; n = f.eks 40); for testkombinasjoner gruppe 3, kombinasjonspartner; (n = f.eks 30). Legemidlene administreres i drikkefluid. Trykkeffekten av Ang II ved 1 mg/kg oppnådd i kontrollnormotensive rotter kan reduseres etter behandling med et salt ifølge oppfinnelsen (Gervais et al. 1999).

Kroppsvekt måles hver uke. Systolisk blodtrykk og hjertehastighet avleses ved hale cuff pletysmografi 3 og 2 uker før starting av studien og 2 uker etter legemiddel-administrasjon. Urin samles opp over en 24 timers periode fra rottene holdt i individuelle (metabolittiske) bur uken før starting av behandlingen og på uke 4 og 12 for volummåling av protein, kreatinin, natrium og kaliumbestemmelse ved anvendelse av standard laboratoiremetoder. På samme tidspunkt ble blodprøver tatt fra retroorbital pleksus (maksimum 1 ml) for kreatinin, Na<+>og K<+>undersøkelser.

Ti rotter fra hver gruppe ble avlivet ved 4 uker for oppsamling av nyre og hjerte for morfologisk analyse. Resten av rottene ble avlivet ved uke 12. Hjerte og nyrevekt ble avlest. Terminal blodoppsamling ble utført i 5 % EDTA ved 4 (morfometirstudie) og 12 (slutt av studiet) uker for aldosteron, bestemmelse av radioimmunoundersøkelse ved anvendelse av et DPC "coat-a-coat aldosteron-RIA kit" (Buhlmann, Sveits).

Statistisk analyse:

Alle dataene ble uttrykt som middelverdi ± SEM. Statistisk analyse ble utført ved anvendelse av enveis ANOVA ved å følge Duncan's multippelområdetest og en Newman-Keuls test, for sammenligning mellom de forskjellige gruppene. Resultatene med en sannsynlighetsverdi på mindre enn 0,05 anses statistisk signifikant.

En forbedring av regresjon av aterosklerose uten å påvirke serumlipidnivåer kan f.eks demonstreres ved anvendelse av dyremodellen som beskrevet av H. Kano et al i Biochemical and Biophysical Research Communications 259,414 - 419 (1999).

Saltet ifølge oppfinnelsen kan anvendes for regresjon av en kolesterol diettindusert aterosklerose som kan demonstreres ved anvendelse av testmodellen beskrevet f.eks av C. Jiang et al, i Br. J. Pharmacol. (1991), 104,1033 - 1037.

At saltet ifølge oppfinnelsen kan anvendes for behandling av renalsvikt, særlig kronisk renalsvikt, kan demonstreres ved anvendelse av testmodellen beskrevet f.eks av D. Cohen et al i Journal of Cardiovaskular Pharmacology, 32: 87 - 85 (1998).

Foreliggende farmasøytiske preparater som, hvis ønskelig, ytterligere kan inneholde farmasøytiske aktive substanser fremstilles på en i og for seg kjent måte f.eks ved hjelp av vanlig sammenblanding, granulering, belegging, oppløsning eller lyofiliserings-prosesser, og inneholder fra ca 0,1 % til 100 %, særlig fra ca 1 % til ca 50 %, av lyofilisatene opptil 100 % av aktiv substans.

Oppfinnelsen angår tilsvarende kombinasjoner, f.eks farmasøytiske kombinasjoner, som inneholder et salt ifølge oppfinnelsen eller i hvert tilfelle et farmasøytisk akseptabelt salt derav i kombinasjon med minst en sammensetning for behandling av kardiovaskulære sykdommer og relaterte tilstander og sykdommer som listet tidligere og i det følgende, eller i hvert tilfelle et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Kombinasjoner med andre sammensetninger for behandling av kardiovaskulære sykdommer og relaterte tilstander på sykdommer som listet tidligere eller i det følgende, eller i hvert tilfelle farmasøytisk akseptable salter derav, er likeledes et formål med foreliggende oppfinnelse.

Kombinasjonen kan fremstilles f.eks med følgende sammensetninger, utvalgt fra gruppen som består av:

(i) HMG-Co-A reduktaseinhibitor eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, (ii) angiotensinomdannende enzym (ACE) inhibitor eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav,

(iii) kalsiumkanalblokkerer eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav,

(iv) aldosteronsyntaseinhibitor eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav,

(v) aldosteronantagonist eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav,

(vi) dual angiotensinomdannende enzym/nøytral endopeptidase (ACE/NEP) inhibitor eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav,

(vii) endotelinantagonist eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav,

(viii) renininhibitor eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og (ix) diuretisk middel eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

HMG-Co-A reduktaseinhibitorer (også kalt P-hydroksy-P-metylglutaryl-ko-enzym-A reduktaseinhibitorer) er å forstå de aktive midlene som kan anvendes for å redusere lipidnivåer som inkluderer kolesterol i blod.

Klassen HMG-Co-A reduktaseinhibitorer innbefatter forbindelser som har forskjellig strukturelle trekk. For eksempel kan det nevnes forbindelser som er valgt fra gruppen som består av atorvastatin, cerivastatin, compactin, dalvastatin, dihydrokompactin, fluidostatin, fluvastatin, lovastatin, pitavstatin, mevastatin, pravastatin, rivastatin, simavstatin og velostatin, eller i hvert tilfelle et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Foretrukne HMG-Co-A reduktaseinhibitorer er de midlene som har blitt markedsført, mest foretrukket er fluvastatin og pitavastatin eller, i hvert tilfelle, et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Avbryting av den enzymatiske nedbrytningen av angiotensin I til angiotensin II med såkalt ACE-inhibitorer (også kalt angiotensinomdannende enzyminhibitorer) er en vellykket variant for regulering av blodtrykk og således også en tilgjengelig terapeutisk fremgangsmåte for behandling av kongistiv hjertesvikt.

Klassen av ACE inhibitorer innbefatter forbindelser som har forskjellige strukturelle trekk. For eksempel kan det nevnes forbindelser som er valgt fra gruppen som består av alacepril, benazepril, benazeprilat, captopril, ceronapril, cilazapril, delapril, enalapril, enaprilat, fosinopril, imidapril, lisinopril, moveltopril, perindopril, quinapril, ramipril, spirapril, temocapril, og trandolapril, eller, i hvert tilfelle, et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Foretrukne ACE inhibitorer er de midlene som har blitt markedsført, mest foretrukket er benazepril og enalapril.

Klassen av CCBer innbefatter i det vesentlige dihydropyridiner (DHPer) eller ikke-DHPer slik som diltiazemtype og verapamiltype CCBer.

En CCB anvendelig i nevnte kombinasjon er foretrukket en DHP representant utvalgt fra gruppen som består av amlodipin, felodipin, ryosidin, isadipin, lacidipin, nicardipin, nifedipin, niguldipin, niludipin, nimodipin, nisoldipin, nitrendipin og nivaldipin og er foretrukket en ikke-DHP representant utvalgt fra gruppen som består av flunarizin, prenylamin, diltiazem, fendilin, gallopamil, mibefradil, anipamil, tiapamil og verapamil, og i hvert tilfelle, et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Alle disse CCBene er terapeutisk anvendt f.eks om anti-hypertensive, anti-angina pectoris eller anti-arrytmi legemidler. Foretrukne CCBer innbefatter amlodipin, diltiazem, isadipin, nicardipin, nifedipin, nimodipin, nisoldipin, nitrendipin og verapamil eller f.eks avhengig av det spesifikke CCB, et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Særlig foretrukket som DHP er amlodipin eller et farmasøytisk akseptabelt salt, særlig besylatet, derav. En særlig foretrukket representant for ikke-DHPer er verapamil eller et farmasøytisk akseptabelt salt, særlig hydrokloridet, derav.

Aldosteronsyntaseinhibitor er et enzym som omdanner kortikosteron til aldosteron ved å hydroksylere kortokosteron for å danne 18-OH kortikosteron og 18-OH-kortikosteron til aldosteron. Klassen av aldosteronsyntaseinhibitorer er kjent for å bli anvendt for behandling av hypertensjon og primær aldosteronisme og innbefatter både steroidale og ikke-steroidale aldosteronsyntaseinhibitorer, hvor sistnevnte er mest foretrukket.

Foretrukket er kommersielt tilgjengelig aldosteronsyntaseinhibitorer eller de aldosteronsyntaseinhibitorene som har blitt godkjent av helsemyndigheter.

Klassen av aldosteronsyntaseinhibitorer innbefatter forbindelser som har forskjellig strukturelle trekk. For eksempel kan det nevnes forbindelser som er utvalgt fra gruppen som består av de ikke-steroidale aromataseinhibitorene anastrozol, fadrozol (som inkluderer (+)-enantiomeren derav), så vel som den sterodiale aromataseinhibitoren eksemestan, eller i hvert tilfelle hvis hensiktsmessig, et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Den mest foretrukne ikke-steroidale aldosteronsyntaseinhibitoren er (+)-enantiomeren til hydrokloridet av fadrozol (US patenter 4.617.307 og 4.889.861) med formelen

En foretrukket steroidal aldosteronantagonist er eplerenon med formel

eller spironolakton.

Et foretrukket dual angiotensinomdannende enzym/nøytral endopeptidase (ACE/NEP) inhibitor er f.eks omapatrilat (kfr EP 629627), fasidotril eller fasidotrilat, eller, hvis hensiktsmessig, et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

En foretrukket endotelinantagonist er f.eks, bosentan (kfr EP 526708 A), videre tezosentan (kfr WO 96/19459), eller i hver tilfelle, et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

En renininhibitor er f.eks en ikke-peptidisk renininhibitor slik som forbindelsen med formelen kjemisk definert som 2(S),4(S),5(S),7(S)-N-(3-amino-2,2-dimetyl-3-oksopropyl)-2,7-di(l-metyletyl)-4-hydroksy-5-amino-8-[4-metoksy-3-(3-metoksy-propoksy)fenyl]-oktanamid. Denne representanten er spesifikt beskrevet i EP 678503 A. Særlig foretrukket er hemi-fumaratsaltet derav.

Et diuretisk middel er f.eks et tiazidderivat utvalgt fra gruppen som består av kloro-tiazid, hydroklorotiazid, metylklotiazid og klorotalidon. Mest foretrukket er hydro-klorotiazidet.

Foretrukket kan samtidig terapeutisk effektive mengder av de aktive midlene ifølge kombinasjonen ifølge oppfinnelsen administreres simultant eller sekvensielt i en hvilken som helst rekkefølge, separat eller i en fiksert kombinasjon.

Strukturen til det aktive midlet identifisert ved generiske eller varemerkenavn kan tas fra gjeldende utgave av astandard kompendiet "The Merck Index" eller fra databaser, f.eks Patents International (f.eks IMS World Publications). Det korresponderende innholdet derav er herved innbefattet med referanse. Fagmannen er fult i stand til å identifisere det aktive midlene og, basert på disse referansene, på samme måte i stand til å fremstille og teste de farmasøytiske indikasjonene og egenskapene i standardtest-modellen, både in vitro og in vivo.

De korresponderende aktive ingrediensene eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav kan også anvendes i form av et solvat, slik som et hydrat eller inkludere andre løsemidler, anvendt for krystallisering.

Forbindelsene som kombineres kan være tilstede som farmasøytisk akseptable salter. Hvis disse forbindelsene f.eks har minst et basisk senter kan danne syreaddisjonssalter. Korresponderende syreaddisjonssalter kan også dannes som hvis ønskelig har et ytterligere basisk senter tilstede. Forbindelsene som har en sur gruppe (f.eks COOH) kan også danne salter med baser.

Doseringen kan avhenge av forskjellige faktorer, slik som anvendelsesmodus, art, alder og/eller individuell tilstand. For oral anvendelse er dosene som administreres daglig mellom ca 0,25 og 10 mg/kg, og for varmblodige dyr med en kroppsvekt på ca 70 kg, foretrukket mellom ca 20 mg og 500 mg, særlig 40 mg, 80 mg, 160 mg og 320 mg basert på den frie syren.

Oppfinnelsen blir illustrert spesielt ved eksempler og angår også nye forbindelser navngitt i eksemplene.

Følgende eksempler tjener til å illustrere oppfinnelsen uten å begrense den på noen måte.

Fremstilling av utgangsmaterialer

Utgangsmaterialene for det nye salthydratet av kalsiumvalsartan har blitt fremstilt på følgende måte. Ytterligere har utgangsmaterialene blittkarakterisert vedflere analytiske fremgangsmåter.

Eksempel SMI (for utgangsmateriale)

Fremstillingseksempel som utgangsmateriale for kalsiumsaltet som tetrahydratet Ao,cain situ av (S)-N-(l-karboksy-2-metyl-prop-l-yl)-N-pentanoyl-N-[2'-(lH-tetrazol-5-yl)-bifenyl-4-ylmetyl] -amin

21,775 g av (S)-N-(l-karboksy-2-metyl-prop-l-yl)-N-pentanoyl-N-[2'-(lH-tetrazol-5-yl)-bifenyl-4-ylmetyl]-amin løses ved romtemperatur i 300 ml etanol. Ved forsiktig tilsetning av 300 ml vann blir etanolkonsentrasjonen redusert til 50 vol-%. Ved anvendelse av en magnetisk rører blir 3,89 g Ca(OH)2tilsatt forsiktig i små porsjoner til denne klare, svakt sure (pH 4) løsningen, slik at pH verdien midlertidig ikke overskrider en

verdi på ca 8. På grunn av at den absorberer CO2fra luften inneholder Ca(OH)2spor av CaCOs; derfor inkluderer den tilsatte mengden et overskudd på 5 %. Etter tilsetning av den støkiometriske mengden Ca(OH)2er pH ca 6 og etter tilsetning av overskudd heves den til 7. Løsningen blir turbid på grunn av små mengder fint oppdelt CaC03, som fjernes gjennom et foldefilter. Produktet i løsningen krystalliseres kontinuerlig etter

fjerning av alkoholinnholdet ved henstand ved romtemperatur. Fremgangsmåten kan akselleres ved anvendelse av en flat skål i en resirkulerende lufttørker ved 40°C. Etter konsentrering til ca halve mengden faller alkoholinnholdet til løsningen til ca 10 vol-% og det meste av produktet krystalliseres. Det filtreres, renses i kort tid med 10 vol-% etanol og tørkes ved 40°C til det oppnås en konstant vekt. (S)-N-(l-karboksy-2-metyl-prop-1 -yl)-N-pentanoyl-N-[2' -(1 H-tetrazol-5 -yl)-bifenyl-4-ylmetyl] -amin kalsiumsalt-tetrahydrat Ao,caoppnås.

Smeltepunktet for tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan Ao,ca>fremstilt i henhold til det ovenfor gitte eksemplet for utgangsmaterialet, for en oppvarmingshastighet på 10 K-min'<1>og en lukket prøvebeholder med et internt volum på 22 mikroliter bestemmes som TfUS= 205°C og smelteentalpien som AfUSH = 92 kJ-mol"<1>. Tettheten til krystallene av tetrahydrat Ao,caav kalsiumsaltet av (S)-N-(l-karboksy-2-metyl-prop-l-yl)-N-pentanoyl-N-[2'-(lH-tetrazol-5-yl)-bifenyl-4-ylmetyl]-amin fremstilt i henholt til eksemplet for utgangsmaterialer, bestemt ved et heliumpyknometer er 1,297 g-cm . Det spesifikke optiske dreiningen av tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan Ao.caifølge dette fremstillingseksermplet måles ved 20°C i metanol som en 1 % løsning [a] d = +1° og i vann også ved 20°C som en 0,4 % løsning [a]<20>D= -39°.

Den enantiomere renheten av salthydratet fremstilt ifølge fremgangsmåten for utgangsmaterialer, nemlig tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan Ao,cabestemmes med en stereospesifikk HPLC fremgangsmåte. Den stereospesifikke separasjonen oppnås med en chiral kolonne (Chiral AGP). Den enantiomere renheten til Ao,cabestemmes som ee = 100%.

Måling av infrarødt spektrum fant sted ved hjelp av ATR-IR ("Attenuated Total Reflection-Infrared Spectroscopy") ved anvendelse av instrumentet BX fra Perkin-Elmer Corp, Beaconsfield, Bucks, England.

De karakteristiske absorpsjonsbåndene ved ATR-IR spektroskopi er listet nedenfor for tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan Ao.cafremstilt i henhold til eksempel SMI med følgende verdier uttrykt i resiprokale bølgetall (cm"<1>): 3594; 3306; 2954; 1621;

1578; 1458; 1441;1417; 1364; 1319; 1274; 1211; 1180; 1137; 1012; 1002; 758; 738;

696; 666.

Vanninnholdet er teoretisk 13,2 % for tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan. Ved anvendelse av termobalansen TGS-2 (Perkin-Elmer Corp., Norwalk, CT USA) ble vanninnholdet bestemt til 13,0 %. Totalformelen ble beregnet for tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan Ao,cafor denne som (C24H27N5O3)<2->Ca<2+>« 3.9 H20.

Ved anvendelse av termogravimetri i en vannfri N2atmosfære ble vekttapet, dvs vanntapet for tetrahydratet som funksjon av temperatur, målt ved en oppvarmingshastighet på 10 K-min"<1>. Resultatene for kalsiumsaltet av valsartantetrahydrat Ao,caer listet i det følgende:

Beregning av mellomgitterplanintervaller for røntgenpulvermønsteret tatt med et Guinier kamera er som følger for de karakteristiske linjene for batchen av substansen Ao.ca som tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan: d i [Å]: 16.27, 9.90, 9.39, 8.04, 7.71, 7.05, 6.49, 6.34, 6.20, 5.87, 5.75, 5.66, 5.20, 5.05, 4.95,4.73, 4.55, 4.33, 4.15, 4.12, 3.95, 3.91, 3.87, 3.35.

Elementanalyse gir følgende målte verdier for elementene tilstede i kalsiumvalsartan-tetrahydratet og vann. Vannevalueringen ble utført ved 130°C etter ekspulsjon. Funnene i elementanalysen, innenfor feilmarginer, korresponderer til sumformelen (C24H27N503)<2>"Ca<2+->4H20.

Den enantiomere renheten til magnesiumsaltet av valsartanheksahydrat A0,Mg fremstilt ifølge fremgangsmåten for utgangsmaterialer ble bestemt ved stereospesifikk HPLC fremgangsmåte. Den stereospesifikke separasjonen oppnås ved en chiral kolonne (Chiral AGP). Den enantiomere renheten bestemmes til ee = 99,6 %.

Målingen av det infrarøde spekteret fant sted ved hjelp av ATR-IR ("Attenuated Total Reflection-Infrared Spectroscopy") ved anvendelse av instrumentet BX fra Perkin-Elmer Corp, Beaconsfield, Bucks, England.

Utgangsmaterialet, heksahydratet av magnesiumsaltet av valsartan Ao,Mg har følgende karakteristiske absorpsjonsbånd ved ATR-IR spektroskopi listet nedenfor med verdier uttrykt i resiprokale bølgetall (cm-<1>): 3374; 3272; 2956; 1619; 1556; 1465; 1420; 1394; 1271; 1175; 1015; 975; 836; 766; 751;741;730.

Det teoretiske vanninnholdet til heksahydratet av magnesiumsaltet av valsartan er 19,1 %. Ved anvendelse av det koblede instrumentet basert på termogravimetri-Fourier transformasjon-infrarød spektroskopi (TG-FTIR, IFS 28 fra selskapene Netzsch Geratebau GmbH, Selb, Bayern og Bruker Optikk GmbH, Karlsruhe) mens det simultant ble målt vekttap og identifisering av materialkomponenten oppgitt, ved anvendelse av infrarød spektroskopi (frigivning av vann), ble vanninnholdet bestemt for heksahydratet av magnesiumsaltet av lasartan av Ao.Mg med vekttap opptil platået for 225°C til 18,7 %. Totalformelen ble beregnet for heksahydratet av magnesiumsaltet av valsartan A0,Mg fra derte som (C24H27N503)<2>"Mg<2+>• 5.9 H20.

Ved anvendelse av termogravimetri, i en vannfri N2atmosfære, ble vekttap, dvs vekttap for heksahydratet som funksjon av temperatur, målt ved en oppvarmingshastighet på 10

K-min"<1>. Resultatene for magnesiumsaltet av valsartanheksahydrat Ao,Mg er listet i det følgende:

Beregning av mellomplangitterintervaller for røntgenpulvermønster tatt med et Guinier kamera er som følger for karakteristiske linjer for denne batchen av magnesiumsaltet av valsartanheksahydrat Ao.Mg: d i [ Å ]: 19.78,10.13,9.84, 7.28, 6.00, 5.81, 5.67, 5.21, 5.04,4.88,4.21,4.18,4.08, 3.95,3.46, 3.42.

Elementanalyse gir følgende målte verdier av elementene tilstede i heksahydratet av magnesiumsaltet av valsartan og vann. Vannevalueringen ble utført ved 130°C etter ekspulsjon. Funnene ved elementanalysen, med feilmarginer, korresponderer til sumformelen (C24H27N503)<2>" Mg<2+>• 6 H20.

Arbeidseksempler:

EKSEMPEL 2

Fremstilling av kalsiumsaltet som tetrahydratet A2,cain situ av (S)-N-(l-karboksy-2-metyl-prop-1 -yl)-N-pentanoyl-N- [2' -(1 H-tetrazol-5 -yl)-bifenyl-4-ylmetyl] -amin

32,17 mg av kalsiumsaltet av (S)-N-(l-karboksy-2-metyl-prop-l-yl)-N-pentanoyl-N-[2'-(lH-tetrazol-5-yl)-bifenyl-4-ylmetyl]-amin som tetrahydrat Ao,caveies inn i en termobalanse TGS-2 (Perkin-Elmer Corp. Norwalk, CT USA) og blir delvis dehydrert ved 50°C i en vannfri N2atmosfære med en strømningshastighet på 50 ml-min'<1>i et tidsintervall på 21 timer. Vekttapet, dvs vanntapet ble observert direkte og nådde en verdi på 9,9 %. Vann bundet ved dette sluttpunktet for kalsiumsaltet av valsartan er kun 3 % under hensyntaken til vanninnholdet til utgangsmaterialet Ao,casom er 12,9 %, en verdi som korresponderer til et kalsiumsalt av valsartanmonohydrat.

Likevektsinnstillingen av dette monohydratet av kalsiumsaltet av valsartan i en luft-atmosfære med relativ fuktighet i luft på 29 % og ved en temperatur på 23°C ble direkte observert over et tidsintervall på 46 timer i termobalansen med en praktisk talt like-vektssituasjon med et opptak på 6,0 % H2O. Sluttinnholdet av bundet vann er 9,0 %, som korresponderer til 2,6 mol vann per molekyl av kalsiumsalt av valsartan. Substansen, nemlig (C24H27Ns03)<2>"Ca<2+>• 2.6 H2O blir ytterligere likevektsinnstilt med vann i en eksikator med et relativt fuktighetsinnhold på 90,5 %, ved en temperatur på 23°C over et tidsintervall på 72 timer. (S)-N-(l-karboksy-2-metyl-prop-l-yl)-N-pentanoyl-N-[2' -(1 H-tetrazol-5 -yl)-bifenyl-4-ylmetyl] -amin kalsiumsalt tetrahydrate A2,ca oppnås.

Smeltepunktet for tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan Ao,cafremstilt i henhold til eksempel 2, for en oppvarmingshastighet på 10 K-min'<1>og i en lukket prøvebeholder med et lite indre volum, og med en prøvevekt på 1,56 mg målt i et DSC Pyris 1 (Differential Scanning kalorimeter) bestemmes som TfUS= 195°C og smeltet som AfusH = 89kJ-mor<1>.

Vanninnholdet er teoretisk 13,2 % for tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan. Ved anvendelse av en termobalanse TGS-2 (Perkin-Elmer Corp. Norwalk, CT USA) med en måling i en vannfri N2atmosfære ble vanninnholdet for substansen fremstilt i henhold til eksempel 2 for temperaturintervallet på 25 til 225°C bestemt som 12,6 %. Totalformelen ble beregnet for denne verdien for A2,casom (C24H27N5O3) 9 "Ca 9+ -3.8 H20.

Ved anvendelse av termogravimetri, i en vannfri N2atmosfære, ble vekttapet, dvs vanntapet for tetrahydratet A2>casom funksjon av temperatur, målt ved en oppvarmingshastighet på 10 K-min"<1>. Resultatene er listet som følger:

Beregning av mellomgitterplanintervaller for røntgenpulvermønster målt med et Guinier kamera er som følger for karakteristiske linjer for dette batchen av tetrahydratet av kalsiumsaltet av valsartan A2,ca: d i [ Å ]: 16.16, 9.90, 9.40, 8.05, 7.72, 7.04, 6.49, 6.35, 5.82,4.94,4.73,4.13, 3.93.

Formuleringseksempel 1

Direkte sammenpresset tablett:

Ingrediens nr 1 siktes gjennom en 0,5 mm sikt og blandes i 15 minutter i en Turbula med ingrediensene 1-6. Tablettene sammenpresses ved anvendelse av en enkelpunch

tablettpresse med et stempel på 8 mm i diameter.

Claims (5)

1. Tetrahydrat av kalsiumsaltet av valsartan med fasttilstandsformen A2,ca-

2. Tetrahydrat av kalsiumsaltet av valsartan ifølge krav 1,karakterisert ved(i) et røntgenpulvermønster tatt med et Guinier-kamera som omfatter de følgende mellomgitterplanintervallene: di [Å]: 16.2±0.3,11.4±0.2, 9.9±0.2, 9.4±0.2, 8.06±0.1, 7.05±0.1,6.50±0.05, 5.82±0.05,4.94±0.05,4.73±0.05, 4.33±0.05,4.17±0.05,4.13±0.05, 3.93±0.05 eller (ii) et ATR-IR spekter med de følgende absorpsjonsbånd uttrykt i resiprokale bølgetall (ei<n1>): 2960 (m); 1621 (st); 1578 (st); 1459 (m); 1417 (m); 1407 (m); 1364 (m); 1357 (m); 1012 (m); 758 (m); 738 (st); 698 (m).

3. Tetrahydrat av kalsiumsaltet av valsartan ifølge krav 1,karakterisert vedet røntgenpulvermønster tatt med et Guinier-kamera som omfatter de følgende mellomgitterplanintervallene: d i [Å]: 16.2±0.3, 9.9±0.2, 9.4±0.2, 8.05±0.1, 7.04±0.1, 6.49±0.05, 5.82±0.05, 4.94±0.05, 4.13±0.05, 3.93±0.05

4. Farmasøytisk preparat,karakterisert vedat det innbefatter et salt ifølge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel eksipiens eller additiv.

5. Farmasøytisk preparat ifølge krav 4,karakterisert vedat det videre innbefatter minst en forbindelse utvalgt fra gruppen bestående av en: (i) HMG-Co-A reduktaseinhibitor eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, (ii) angiotensinomdannende enzym (ACE) inhibitor eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, (iii) kalsiumkanalblokkeringsmiddel eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, (iv) aldosteronsyntaseinhibitor eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, (v) aldosteronantagonist eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, (vi) todelt angiotensinomdannende énzym/nøytral endopeptidase (ACE/NEP) inhibitor eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, (vii) endotelinantagonist eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, (viii) renininhibitor eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og (ix) vanndrivende middel eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.