NO327264B1 - Klimaanlegg for rom - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et klimaanlegg for rom i henhold til innledningen av krav 1.

For å forbedre helsen til det menneskelige legemet burde luften i et rom inne i et hus ha spesielle egenskaper, f.eks. en hygrometrisk grad på 50-60 %. Faktisk kan det menneskelige legemet under slike forhold tilpasse dets egen temperatur gjennom kondensering og spredningsmekanismer.

For å møte slike krav innenfor et hus, dvs. å ha behagelige omgivelsestilstander, slik at det føles varmt om vinteren og kjølig om sommeren, er to separate uavhengige hydrauliske kretser for oppvarming og kjøling nødvendig, i den første av hvilke, varmt vann og av den andre hvilke kaldt vann sirkuleres.

For å varme opp eller kjøle huset er det derfor nødvendig å ha en varmtvannsbeholder og en kjølende enhet, hver av hvilke er utstyrt med eget elektriske og hydrauliske tilførsel og med eget kontrollsystem.

Huset burde oppvarmes om vinteren i alle rom som inngår i huset, mens det derimot om sommeren burde avkjøles i noen rom, f.eks. de som benyttes oftere, bortsett fra f.eks. badet og kjøkkenet. Disse krever helt andre operasjonsbetingelser i begge systemene i forhold til kapasitet, pumpestrømningshastighet, trykkfall under vanntilførsel osv.

For å overvinne disse ulempene er systemer blitt utviklet slik at man kan sikre oppvarming og/eller kjøling ved å benytte den samme hydrauliske kretsen. Riktignok, er denne typen av systemer assosiert med en kjølingsenhet, hvilken om sommeren virker for å sirkulere innenfor den felles hydrauliske kretsen, hvor da kaldtvann ledes forbi varmtvannsbeholderen, og om vinteren er kjølingsenheten utelatt slik at varmt vann kan strømme inne i den hydrauliske kretsen.

F.eks. beskriver patentene US 2 121 625, US 2 984 460, US 3 425 485, US

3 906 742, US 4 798 240 og DE 2 140 018 sentrale oppvarmings- og kjølingsinstallasjoner som omfatter et flertall av varmevekslere, hver av hvilke er anordnet i et rom av forskjellige hus. Spesielt, er varmevekslerne forbundet til en enkelt varmtvannsbeholder, og til en enkelt kjølingsanordning.

I de senere år har tilvirkerne av oppvarmings- og kjølingssystemer for blokker med leiligheter eller mindre frittstående eneboliger introdusert integrerte eller helstøpte systemer, i hvilke et enkelt system samler opp funksjonene av kjøleren og varmtvannstanken ved å benytte en enkel enhet utstyrt med varmevekslere.

Slike typer systemer har ulempen med en høy termisk treghet, hvilket kan forekomme inne i et klimaanlegg.

Løsningen som er foreslått av tilvirkerne for å motvirke denne ulempen er å benytte et system som omfatter en varmtvannsbeholder som sirkulerer oppvarmet vann gjennom varmevekslerenhetene plassert i rommene som skal oppvarmes ved hjelp av en hydraulisk krets, en kjølemodul assosiert med nevnte varmtvannsbeholder og et inertreservoar (også kjent som et lagringsreservoar).

Disse inerte reservoarene fungerer som reserver med kjølevann som tillater at systemkapasiteten økes for å oppnå et lengre liv for kjølemaskinen, på grunn av færre antall oppstarter av maskinen.

Introduksjonen av lagringsreservoarer muliggjør derfor en større fleksibilitet på grunn av muligheten for å operere også ved temperaturer noe avvikende fra designtemperaturen, og fremfor alt muliggjør god driftssøkonomi på grunn av muligheten for å installere maskiner med redusert kraft.

Derfor, når det i klimaanlegg oppstår problem med lav termisk inertia, er det tilstrekkelig å plassere et inertiareservoar mellom kjølegruppen og systemet. Denne typen av reservoar tillater derved å øke vanninnholdet av hele systemet, noe som sikrer et lengre intervall mellom stopp av kompressoren og senere start, og på denne måten stor reduksjon i antall starter og forbedret liv og ytelse av nevnte kompressor.

Imidlertid, siden den helstøpte enheten er svær, tungvinn og støyende, burde den tilnærmet alltid anvendes ved utsiden av huset som skal kondisjoneres, slik at varmen ikke spres inn i selve rommet om sommeren.

Dette resulterer imidlertid i at om vinteren, for å unngå at vannet som er holdt i lagringsreservoaret fryser, må spesielle foranstaltninger gjøres for å hindre mulige ødeleggende skader på systemet på grunn av økningen i vannvolum.

En av de mest hyppig benyttede løsninger sørger for at lagringsreserovaret er utstyrt med en vanninnløps/utløpsventil, dvs. med en ventil som tillater reservoaret å tømmes fullstendig før vinteren og med en ventil som tillater at nevnte reservoar fylles før sommeren.

Dette resulterer i en lang og kjedelig fyllings/tømmingsoperasjon av reservoaret som må gjennomføres fullstendig for å forhindre at systemet ødelegges. Imidlertid, beskytter ikke nevnte løsning oppvarmings- og kjølingssystemet i det tilfellet hvor brukeren glemmer å utføre nevnte operasjoner.

En annen løsning for å forhindre at vannet som er holdt i inertreservoaret fra å fryse omfatter det å benytte elektriske varmere, hvilke holder vannet innenfor reservoarvæsken som væske, og dermed sikrer at oppvarmings- og kjølingssystemet ikke kan ødelegges på grunn av brukerens uforsiktighet eller på grunn av veldig kaldt vær.

Elektriske varmere er f.eks. elektriske motstander som for å utføre deres funksjon må absorbere elektrisk energi og omdanne det til varme. Selvsagt, vil en slik innretning resulterer i at deler av fordelene oppnådd ved lagerreservoaret slettes av sløsingen av energi som er nødvendig for å forsyne de elektriske motstandene. Denne sløsingen av elektrisk energi vil være høyere dess større reservoarvolumet er og dess kaldere vinterværet er.

I lys av den beskrevne tidligere kjente teknikk, har den foreliggende oppfinnelse den hensikt å tilveiebringe et klimaanlegg for ekstern benyttelse uten ulempene i henhold til tidligere kjent teknikk.

En ytterligere hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en integrert oppvarmings- og kjølingsenhet som krever minst mulig vedlikehold av brukeren.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er nevnte hensikter oppnådd ved hjelp av et klimanlegg for rom i henhold til krav 1.

Takket være den foreliggende oppfinnelse er det mulig å utføre et klimaanlegg som er mer effektivt og derfor mer miljøvennlig enn systemer i henhold til tidligere kjent teknikk.

Dessuten er det tilveiebringe et klimaanlegg som ikke krever vedlikeholdsoperasjoner under sesongskiftene.

De karakteriserende trekkene og fordelene ved den foreliggende oppfinnelse vil tydeliggjøres i den følgende detaljerte beskrivelsen av én av dens praktiske utførelser, bare vist som et ikke-begrensende eksempel i de vedføyde tegningene, hvor: Fig. 1 viser skjematisk en foretrukket utførelse av klimaanlegget i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 viser skjematisk en layout av komponenter på fig. 1, spesielt en layout av gasskjelen; Fig. 3 viser skjematisk en første driftskonifgurasjon om sommeren av klimaanlegget på fig. 1; Fig. 4 viser skjematisk en annen driftskonifgurasjon om vinteren av klimaanlegget på fig. 1. Fig. 1 viser skjematisk en utførelse av den foreliggende oppfinnelse som omfatter en blokk 1 omfattende en kjølekrets 2, en kontrollenhet 3 og et lagerreservoar 4, et oppvarmingssystem 8 assosiert med nevnte blokk 1 og et flertall av viftekonvektorer Fl,Fn.

Blokken 1 og oppvarmingssystemet 8 som er assosiert med den, danner det helstøpte systemet som integrerer alle komponentene for oppvarming/avkjøliing av huset.

Som det kan ses fra diagrammet på fig. 1, er kjølekretsen 2 forbundet ved hjelp av forbindelsesrør A til en treveis svitsjeventil VI, den siste muliggjør forbindelsen av kjølekretsen 2 til et flertall av viftekonvektorer Fl, ..., Fn ved hjelp av et innløpsrør 5.

Nevnte kjølekrets 2 er videre forbundet ved hjelp av et forbindelsesrør B til en sirkulasjonspumpe Pl; nevnte sirkulasjonspumpe Pl sirkulerer vann i kjølesystemet 2 fra lagringsreservoaret 4 ved hjelp av et forbindelsesrør C.

Nevnte lagringsreservoar 4 er på sin side forbundet igjen til et flertall av viftekonvektorer Fl, ..., Fn ved hjelp av et returrør 7.

Ytterligere, som kan trekkes slutning om fra diagrammet på fig. 1, har lagringsreservoar 4 til felles med nevnte flertall av viftekonvektorer Fl, ..., Fn forbindelse til oppvarmingssystemet 8, hvilket foregår ved hjelp av et forbindelsesrør D.

Derfor, er forbindelsesrøret D en forlengelse av returslangen 7 av viftekonvektorene Fl,...,Fn.

Kontrollen av kjølekretsen 2, av viftekonvektorene Fl,Fn så vel som oppvarmingssystemet 8 gjøres av den elektriske kontrollenheten 3, nevnte kontrollenhet 3 har mulighet til å kontrollere alle anordningene ved hjelp av et flertall av elektroniske forbindelser 9 som er tidligere kjente.

Ved å analysere i ytterligere detalj hva som inkluderes i kjølekretsen 2, den siste omfatter en kompressor 10, en kondensator 11, et laminasjonselement 12 (eller kapillær) og en fordamper 13, hvert av hvilke komponenter er forbundet til hverandre ved hjelp av forbindelsesrør E.

Kompressoren 10 er kjernen av kjølekretsen 2, og dens funksjon er å komprimere et kjølefluid, f.eks. freon eller halogenholdige fluider, og bringe det til et høyt trykk ved å varme det opp.

I den foreliggende oppfinnelse, er f.eks. en roterende kompressor benyttet, viss store fordel i forhold til tradisjonelle kompressorer er fraværet av alternerende bevegelser og derfor av vibrasjoner, og dermed sikres stillhet og fravær av vibrasjonene som er for brukerens umiddelbare komfort.

Nedstrøms kompressoren 10, er en varmeveksler 14 forbundet, på hvilken en vifte 15 er aksielt plassert.

Nevnte varmevekslere 14 er finnede rørvarmevekslere og består f.eks. av "scored" kobber eller rustfritt stål. Finnene på varmevekslerne (ikke vist på fig. 1) kan dannes f.eks. av aluminium, kobber eller behandlet aluminium for omgivelser med aggressive elementer.

Ved utløpet av varmeveksleren 14 føres kjølefluidet, hvilket er en væske, gjennom lamineringselementet 12.

Lamineringselementet 12 (også kjent som kapillærer) muliggjør, som det er vel kjent, ekspansjonen av fluidet og tillater videre tilpasning av strømningshastigheten av nevnte fluid.

Nevnte laminasjonselement 12 består f.eks. av et kobberrør med en lengde på 1-2 meter, viklet om seg selv og har en diameter på noen tiendedeler av en millimeter.

Det skal også bemerkes at lamineringselementet 12 er anordnet etterfølgende et dehydreringsfilter 12a og er fulgt av en lyddemper 12b. Funksjonen av dehydreringsfilteret 12a er å eliminere vannrester fra kjølefluidet, derved sikre kompressoren 10 et lengre liv, hvorav funksjonen av lyddemperen 12b, hvilken kan f.eks. være en absorpsjon eller resonanslyddemper, er å dempe støyen dannet av kjølekretsen 2 som en helhet.

Passering av kjølefluidet gjennom røret som danner lamineringselementet 12 resulterer i en trykkreduksjon, uten å tillate en varmeveksling med utsiden. Kjølefluidet er derfor bragt til fordampningstemperaturen, hvilken er mye lavere enn romtemperaturen.

Kjølefluidet strømmer gjennom fordamperen 13, hvilken er utført ved f.eks. å benytte teknologien, vel kjent for en fagperson innen området, av varmevekslere med sveisede loddede plater.

Varmeveksleren 13 er strukturelt det samme som kondensatoren 11, men har en eksakt symmetrisk funksjon i forhold til den siste; her endres kjølevæsken i den motsatte retningen, dvs. den skifter fra væske til damp ved å absorbere varme fra omgivelsene.

Derfor, strømmer kjølevæsken overopphetet ved et høyt trykk fra kompressoren til kondensatoren, og begynner deretter å avgi varme til den kaldere romluften som strømmer gjennom den, dvs. en første temperatur synker på grunn av utløpet av sensitiv varme, inntil tilstanden med mettet damp er nådd, dvs. konstant trykk P og temperatur T. Denne tilstanden er fulgt av kondenseringen av fluidet, dvs. tilstandsendring, fra damp til mettet væske ved hjelp av platefordamperen 13.

For å oppsummere, arbeidet av kjølekretsen 2 sørger for at kompressoren 10 komprimerer kjølefluidet (her som gass) ved en lav temperatur og trykk, f.eks. T = +7°C og P = 5 bar, og bringer kjølefluidet, alltid en gass, til høy temperatur og trykk, f.eks. T = 100°C, P = 16 bar.

Fra nå av er kjølefluidet sendt til kondensator 14 ved hjelp av forbindelsesrør E, hvilket også f.eks. er dannet av kobber, og inne i nevnte anordning foretas først kjølingen, f.eks. opp til rundt T = 40°C, og deretter tilstandsendringen fra gass til væske, med den følgende oppvarming av utsideluften.

Under dette stadiet, er den latente varmen av kondenseringen gitt til et kjøligere utsidefluid, dvs. luft i vårt tilfelle.

Etter kondensatoren 14 føres kjølefluidet, nå væske, som alltid ved høyt trykk, gjennom lamineringselementet 12, hvilket er som allerede beskrevet en kapillær, og dermed omgjøres det høyere trykket, f.eks. P = 16 bar, til et lavt trykk, f.eks. P = 5 bar, selv alltid som væske.

Kjølefluidet, nå væske, ved et lavt trykk og lav temperatur, f.eks. P = 5 bar og T = +7°C, føres ut av kondenseringsenheten og er ført til fordamperen 13 gjennom forbindelsesrørene.

Inne i fordamperen 13 foregår fordampningen ved et lavt trykk og lav temperatur, dvs. noe under P = 5 bar og T = +7°C, slik at kjølefluidet skifter fra væske til damp, ved koking og å absorbere varme. Derved er fluid med hvilket den er i kontakt gjennom veggene på fordamperen 13 kjølt ned, dvs. luft i rommet, hvilket derved er kjølet.

Kjølefluidet må endres fullstendig inntil gass inne i denne fordamperen og deretter, ved å føres gjennom forbindelsesrørene i den motsatte retningen, føres det tilbake til kompressoren 10.

Det skal ytterligere bemerkes at kjølekretsen beskrevet ovenfor fra den statiske og dynamiske synsvinkel også kan omfatte andre anordninger slik som å arbeide som en varmepumpe.

I dette tilfellet består lamineringselementet 12, som vel kjent for fagmannen innen feltet av kapillærer for kald operasjon, og ytterligere kapillærer for varmepumpeoperasjon og en ensrettet bypassventil. En fireveis ventil for kretsinversjon og et lagringsreservoar for kjølevæsken vil også være tilstede.

Kjølekretsen 2, som allerede beskrevet, er forbundet til viftekonvektorer Fl,Fn gjennom den treveis svitsjing (eller miksing) ventilen VI ved hjelp av innløpsrøret 5.

Ventilen VI er utstyrt med en elektrisk motor (ikke vist på fig. 1), og på basis av de elektriske signalene sendt av den elektriske kontrollenheten 3 til nevnte elektriske motor (hvilket kan f.eks. være en inkrementell motor) kan nevnte treveisventil VI åpnes/lukkes.

Dette kan oppnås på grunn av skiftingen av en skodde (ikke vist på fig. 1), for å danne en slags innsnevring av fluidrørene med påfølgende distribusjon av vannstrømmene i inntaksrørene.

Ventilen VI tillater derfor fluidforbindelse gjennom innløpsrør 5 til viftekonvektorene Fl, ..., Fn som fungerer som oppvarmings/kjølingsterminaler hvilket strålingsutrustning vil være tilført i henhold til den foreliggende oppfinnelse med varmt vann om vinteren og kjølt vann om sommeren.

Disse vifte konvektorene Fl, ..., Fn genererer en drevet luftstrøm ved hjelp av viftene 16 som de er utstyrt med, hvilken strømning omfatter hele rommet og genererer en aktiv luftsirkulasjon, som forhindrer formasjonen av stillestående områder og lagdeling, og holder derved en tiltalende og enhetlig luftbevegelse.

Hver viftekonvektor Fl, ..., Fn er utstyrt med en termostat (ikke vist på fig. 1) slik at man tilpasser temperaturen og med en hastighetsvariator for viften 16 og tillater å velge hastigheten av den termiske tilpasningen for rommet.

Ved denne typen av installasjoner tillates brukeren å kontrollere luftanlegget fullstendig uavhengig for hvert rom, selv med et sentralisert system.

Den treveis svitsjeventilen VI er også forbundet, som allerede beskrevet, til forbindelsesslangen D som fungerer som en returslange av oppvarmingssystemet 8.

Oppvarmingssystemet 8 kan f.eks. være en uavhengig gasskjel eller en sentralisert installasjon eller et fjernvarmesystem (ikke vist på fig. 1).

Fig. 2 viser layouten av en gasskjel omfattende en indre hydraulisk krets omfattende en varmeveksler 17, en serie av brennere 18 tilført ved en slange 19 i hvilken en strupeventil 20 er anordnet, en sirkulasjonspumpe 21, en varmtvannsbereder 22 for hjemlig varmtvann som kommer inn i slangen 23 og ut av slangen 24 gjennom tappekranen 25, et ekspansjonskar 26, en treveisventil 27 og en strupeventil 28 for å bypasse kjelen om sommeren.

Kjelen 8 omfatter også forbindelsesrør D som fungerer som innløpsslange og forbindelsesrør E som fungerer som returslange for forbindelse til kjølekretsen 2.

Treveisventil en 27 er kontrollert av transduser 29 som er innpasset inn i utløpsslangen 24 av varmtvannsberederen 22. Denne transduseren 29 svitsjer automatisk treveisventilen 27 slik at varmtvann som kommer ut av varmeveksleren 17 kommer i kontakt med varmtvannsberederen 22 når tappekranen 25 er åpnet for tilførsel av varmtvann for hjemlig benyttelse.

Ved å studere fig. 3 og 4, hvilke viser skjematisk en første og annen driftskonifgurasjon, henholdsvis om sommeren og om vinteren, av klimanlegget på fig. 1 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan det fordelaktig bemerkes at sentralgrenen av treveis svitsjeventilen VI alltid er forbundet til innløpet eller innløpsgrenen 5 av viftekonvektorene Fl,Fn.

Et faktum er, med referanse spesielt til fig. 3, dvs. til arbeidet av installasjonen på fig. 1 om sommeren, bruken av klimaanlegget tilveiebringer at strupeventilen 28 er lukket og at kjølekretsen 2 er operert ved kontrollenheten 3 slik at det sirkulerer kjølefluid inne i varmeveksleren i nevnte kjølekrets 2.

Treveisventilen VI er svitsjet ved kontrollenheten 3, dvs. ved den elektroniske kontrollenheten, slik at den forbinder forbindelsesslangen A av kjølekretsen 2, mer presist utløpsslangen av fordamperen 13, til viftekonvektorene Fl, ..., Fn gjennom innløpsslangen 5.

Samtidig, påvirker kontrollenheten 3 pumpen Pl slik at vann som kommer tilbake fra viftekonvektorene Fl,Fn strømmer gjennom fordamperen 13 av kjølekretsen 2, og når deretter den finnede rørveksleren 14. Det nedkjølte vannet er lagret i et lagerreservoar 4 før den når batteriene av viftekonvektorene Fl, ..., Fn.

Med andre ord, lagerenheten 4 fungerer i denne første operasjonskonfigurasjonen som en lagerenhet for kaldtvann som kommer ut gjennom forbindelsesrøret B i fordamperen 13 som skal føres inn i innløpsrøret 5 av viftekonvektorene Fl,Fn.

Kaldtvann, etter å strømme gjennom viftekonvektorene Fl,Fn, er ført tilbake gjennom returrøret 7 inn i lagerreservoaret 4 slik at det resirkuleres gjennom fordamperen 13 ved hjelp av pumpen Pl.

Siden viftene 16 av viftekonvektorene Fl, ..., Fn kan opereres separat av kontrollenheten 3, er det mulig å kjøle om sommeren enten alle rom i huset eller bare rommene som er valgt av brukeren.

F.eks. er det om dagen mulig å kjøle bare oppholdsrommene som er betjent av viften 16 av viftekonvektoren plassert i oppholdsrommet, og om natten bare soverommet operert av viften 16 på viftekonvektoren plassert i soverommet, mens kaldtvann sirkuleres i alle viftekonvektorene Fl,Fn.

Selvsagt, omfatter kjølingskretsen 2, som det er vel kjent for en fagmann innen feltet, alle sikkerhetsanordninger, ikke vist på fig. 1-4, som er påkrevd av reguleringer og skadeforebygging.

Med referanse nå til fig. 4, dvs. til arbeidsoperasjonen av installasjonen på fig. 1 om vinteren, skal det bemerkes at vann som kommer tilbake fra viftekonvektorene Fl, ..., Fn gjennom returrøret 7 er avledet ved treveisventilen VI slik at de når kjelen 8 gjennom forbindelsesslangen C.

Kjelen 8 tillater oppvarming av rommene av hvert tilkoblet hus eller blokk med leiligheter, siden vannet inne i den hydrauliske kretsen som leder til viftekonvektorene Fl,Fn (dvs. innløpsslange 5) er sirkulert av pumpen 21 inne i kjelen 8.

Varmt vann kan dermed sirkuleres i viftekonvektorene Fl,Fn og dermed oppvarme rommene av huset, hvorved kjølekretsen 2 i henhold til den foreliggende oppfinnelse er bypassed ved hjelp av treveisventilen VI.

Faktum er at kontrollenheten 3 ikke svitsjer på pumpen 1 og kjølekretsen 2.

Fordelaktig, i denne annen driftskonfigurasjonen, fungerer lagerreservoaret 4 ikke som et kaldtvannslagerreservoar men som en termisk treghet for vannet som er holdt inne i fordamperen 13.

Faktum er, skulle vann oppvarmet ved kjelen 8 nå fordamperen 13 direkte, ville kjølevæsken som er holdt i denne nå et ekstremt høyt trykk som ikke er kompatibelt med karakteristikken av mekanisk og termisk motstand av fordamperen 13.

Siden kjøleenheten, dvs. blokken 1 omfattende kjølekretsen 2, kontrollenheten 3 og lagerreservoaret 4, er plassert ved utsiden av huset, oppstår det ikke noe problem som medfører frysing av forbindelsesslanger om vinteren, siden disse ikke inneholder vann, men kjølefluid som ikke fryser.

Når det kommer til lagerreservoaret 4 fryser dette ikke om vinteren siden varmtvann kommer tilbake fra viftekonvektorene Fl, ..., Fn varmer opp ved konveksjon innholdet av nevnte reservoar 4 og dermed forhindrer det fra å fryse.

Dette kan foregå siden vannet som kommer tilbake fra viftekonvektorene Fl, ..., Fn er ved en temperatur på rundt T = 60°C, og ved å utnytte konfigurasjonen av den nye hydrauliske kretsen er det mulig ved hjelp av konveksjonseffekter, konveksjon er et fenomen som involverer typiske fluider ved hjelp av hvilke en makroskopisk substans transporteres, å varme vannet som er holdt i lagerreservoaret 4 uten å benytte ytterligere løsninger og/eller anordninger.

Dermed, kan varmt vann inne i returslangen 5 av viftekonvektorene Fl, ..., Fn ved konveksjon holde vannet som er holdt i lagerreservoaret 4 som væske (dvs. forhindre det fra å fryse) også om vinteren.

På grunn av den foreliggende oppfinnelse er det mulig å opprettholde et lagerreservoar 4 uten innløps/utløpstappekraner og/eller elektriske oppvarmere, og dermed utføre et klimaanlegg som er mer effektivt og dermed mer miljøvennlig enn installasjoner i henhold til tidligere kjent teknikk, og videre utføre et klimaanlegg som ikke krever vedl ikeholdsoperasj oner under sesongskifter.

Claims (5)

1. Klimaanlegg for rom omfattende en kjøleenhet (2) forbundet med et oppvarmingssystem (8), et flertall av viftekonvektorer (Fl, ..., Fn) som fungerer som både oppvarmings- og avkjølingsterminaler, en enkel hydraulisk krets (5, 7) som leder et fluid til nevnte flertall av viftekonvektorer (Fl, ..., Fn), nevnte kjøleenhet (2) omfatter et første innløpsrør (B) og et første utløpsrør (A), nevnte oppvarmingssystem (8) omfatter et annet innløpsrør (D) og et annet utløpsrør (F), nevnte enkle hydrauliske krets (5, 7) omfatter et innløpsrør (5) og et returrør (7), nevnte klimaanlegg omfatter videre et lagerreservoar (4) og en sirkulasjonspumpe (Pl), nevnte lagerreservoar (4) er forbundet på den ene side til returrøret (7) av nevnte enkle hydrauliske krets (5, 7) og på den annen side til sirkulasjonspumpen (Pl), nevnte sirkulasjonspumpe (Pl) er forbundet til første innløpsrør (B), karakterisert ved at nevnte kjøleenhet (2) omfatter en treveis svitsjeventil (VI) hvilket sentrale utløp er forbundet til nevnte innløpsrør (5) av nevnte enkle hydrauliske krets (5, 7), og innløpet er forbundet til nevnte annet utløpsrør (F) av nevnte oppvarmingssystem (8), og et innløp er forbundet til nevnte første utløpsrør (A) av nevnte kjøleenhet (2), nevnte returrør (7) av den hydrauliske kretsen (5, 7) forbundet til nevnte annet innløpsrør (D) og til nevnte første innløpsrør (B), slik at treveis svitsjeventilen (VI) forbinder nevnte flertall av viftekonvektorer (Fl,Fn) både under kjøling og under oppvarmingsdriftssmodusen.

2. Klimaanlegg for rom i henhold til krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en kontrollenhet (3) for å kontrollere nevnte treveis svitsjeventil (VI), nevnte kjøleenhet (2) og nevnte viftekonvektorer (Fl, ..., Fn).

3. Klimaanlegg for rom i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte kjøleenhet (2) omfatter en kompressor (10), en kondensator (11), et lamineringselement (12) og en fordamper (13), hvert av nevnte komponenter er forbundet til de andre ved hjelp av forbindelsesrør (E).

4. Klimaanlegg for rom i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte kontrollenhet (3) kontrollerer arbeidet av nevnte kompressor (10), nevnte flertall av viftekonvektorer (Fl, ..., Fn), nevnte treveis svitsjeventil (VI), nevnte sirkulasjonspumpe (Pl) og nevnte oppvarmingssystem (8).

5. Klimaanlegg for rom i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at oppvarmingssystemet (8) er en uavhengig kjele eller en sentralisert installasjon eller et fjernvarmesystem.