NO327193B1 - Hjelpeutstyr for a forberede innsetting av en kneprotese - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår hjelpeutstyr for forberedelse av innsetting av en kneprotese i lårbenet, omfattende en skinnebenplate og et lårbenimplantat, idet hjelpeutstyret omfatter en stav for benmargkanalen, tilknyttet midler som muliggjør at det kan dannes likevekt for leddbåndene.

Innsetting av en kneprotese kan utføres enten ved gjenoppbygning av bentykkelsen uten hensyn til leddbåndene, eller ved gjenopprettelse av likevekten for leddbåndene og således kinematikken, ved gjenopprettelse av god stramning i leddbåndene. Det tilstrebes generelt å oppnå god likevekt for bøyning og forlengelse, slik at det etter innsettingen av protesen ikke er noen slapphet i den ene eller den andre retning, hvilket gjør det nød-vendig å oppnå en slik likevekt.

Kirurgen danner derfor først et snitt i enden av skinnebenet, vinkelrett på den mekaniske aksen til skinnebenet, som oftest faller sammen med den anatomiske aksen eller den midtre margen i skinnebenet. Dette snittet i skinnebenet medfører ingen særskilte problemer, idet anatomiske merker muliggjør at dette snittet enkelt kan utføres med en bestemt tykkelse.

Når det gjelder snittet i enden av lårbenet må dette være vinkelrett på den mekaniske aksen til lårbenet, som er skrådd i en viss vinkel i forhold til den anatomiske aksen til lårbenet. Dette snittet gjøres f.eks. med en tykkelse på 8 mm, som tilsvarer tykkelsen av lårbenimplantatet.

Deretter måler kirurgen størrelsen av mellomrommet mellom de to snittplanene på skinnebenet og lårbenet ved hjelp av et mellomromselement. Det er mulig at dette mellomrommet ikke er rektangulært slik det bør være, dvs. at snittplanene på skinnebenet og lårbenet ikke er parallelle. I såfall utfører kirurgen en forlengelse av de tilbake-trukne kapselelementene for leddbåndene i hulrommet, for å oppnå parallellitet mellom enden av lårbenet og enden av skinnebenet.

På dette stadium i henhold til kjent teknikk må kirurgen utføre bakre og fremre snitt i lårbenet.

I henhold til en første metode benyttes en fremre referanse på lårbenet. Det måles avstanden mellom et fremre snittplan A og et bakre, bikondylart plan P, og det velges et lårbenimplatat med en dimensjon AP fra forside til bakside som er lik eller litt mindre enn den verdi som er påvist. Kirurgen utfører deretter det fremre snittet langs det fremre snittplanet A. Han overfører deretter dimensjonen AP som på forhånd er valgt for implatatet, og utfører det bakre snittet. Han oppnår derved et bøyemellomrom FG, som må være lik et mellomrom EG for at kinematikken i kneet skal være korrekt.

To hypoteser fremstår på dette stadium:

a) Dimensjonen AP for protesen er lik dimensjonen AP for lårbenet. I dette tilfellet oppstår ikke noe problem. b) Dimensjonen AP for protesen er mindre enn dimensjonen AP for lårbenet. Følgelig er bøyemellomrommet FG større enn mellomrommet EG, hvilket medfører slapphet

ved bøyning. For å unngå denne ulempen omfatter den hittil benyttede teknikk dannelse av et snitt med tykkelse e = FG - EG. Denne oppdelingsoperasjonen er imidlertid lite nøyaktig. Dessuten må kirurgen sette på plass en tykkere skinnebenplate av polyetylen.

I henhold til en annen kjent metode, kalt "nyere referanse", slik som beskrevet i EP

0 327 249, utfører kirurgen de følgende operasjoner etter snittet i lårbenet og i skinnebenet:

Han overfører verdien FG = EG og utfører det bakre snittet på enden av lårbenet. Deretter overfører han den minskede dimensjonen AP for den bakre tykkelsen av implatatet (avstanden mellom det fremre og bakre snittplanet), og utfører det fremre snittet i lårbenet. På dette stadium kan tre nye muligheter oppstå: a) Dimensjonen AP for implantatet er lik dimensjonen AP for lårbenet. I dette tilfellet oppstår ikke noe problem. b) Dersom dimensjonen AP for implantatet er større enn den tilsvarende dimensjon for lårbenet, og dette ikke er tilpasset i det fremre planet, foreligger et mellomrom

mellom det øvre partiet av leddflaten på implantatet og overflaten av lårbenet,

hvilket ikke er tilfredsstillende.

c) Dersom dimensjonen AP for implantatet er mindre enn den tilsvarende verdi for lårbenet, befinner leddflaten på implantatet seg i den fremre kortikal, hvilket kan

medføre fare for brudd i lårbenet.

EP 0 327 249 beskriver således en metode med hvilken det først dannes likevekt i utstrekningen av leddbåndene, og deretter snittet, hvoretter forskjellen i utstrekning overføres til bøyning slik at de to avvikene er like, og det bakre snittet utføres (fig. 51). Bortsett fra det tilfellet at dimensjonen AP for implantatet er lik den tilsvarende dimensjonen for lårbenet, har ingen av de løsninger som har vært benyttet hittil vist seg særlig tilfredsstillende.

Dessuten beskriver det nevnte EP-patent bruk av en hjelpeinnretning med en stav med form som en U, beregnet til å innføres på en komplementær føring på en uttrekker. Dette utstyret i modulutførelse danner klaringer som bevirker en vinkelmessig unøyaktig-het som er lite forenlig med størrelsen av de vinkler som skal overholdes (vanligvis mellom 3 og 11 grader).

Et formål med oppfinnelsen er således å komme frem til hjelpeutstyr for å fastlegge en fremgangsmåte som muliggjør at dette problemet løses fullt tilfredsstillende, ved at det særlig unngås dannelsen av et andre snitt for justering av enden av lårbenet.

Hjelpeutstyret I henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved de trekk som fremgår av det etterfølgende patentkrav 1.

Utstyret i henhold til oppfinnelsen muliggjør bestemmelse av et referanseplan for et snitt på enden av lårbenet, vinkelrett på den mekaniske aksen til det nedre elementet. Utstyret muliggjør likeledes at det kan oppnås likevekt for leddbåndene uten å danne et snitt i lårbenet på forhånd, slik tilfellet er med den kjente teknikk som er angitt ovenfor.

En annen vesentlig fordel med utstyret er at det muliggjør dannelse av snittet på enden av lårbenet uten å måtte forskyve elementet ved forlengelse, slik som med den tidligere metoden som er beskrevet ovenfor.

Andre særpreg og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse, med henvisning til de vedføyde tegninger, som viser en utførelsesform i form av et ikke begrensende eksempel. Fig. 1 er et skjematisk oppriss i et fremre plan av en utførelsesform av utstyret i henhold til oppfinnelsen og et lårben, samt den øvre enden av et tilhørende skinneben, idet en stav i utstyret er innført i margkanalen i lårbenet. Fig. 2 viser analogt med fig. 1, i et fremre plan, lårbenet i hevet stilling på leggbenet og en plat i utstyret liggende mot et snittplan på skinnebenet. Fig. 3 er et snitt etter linjen 3-3 i fig. 4, analogt med fig. 1 og 2, i det fremre planet, og viser utstyret utstyrt med en komplementær foring innsatt mellom den øvre enden av skinnebenet og enden av lårbenet.

Fig. 4 er en avbildning etter linjen 4-4 i fig. 3.

Fig. 5 viser skjematisk et oppriss i et sideplan, og viser lårbenet i bøyning på skinnebenet og utstyrt med et apparat for måling av avstanden mellom det fremre referanseplanet og det bakre bikondylplanet på lårbenet for valget av dimensjonen AP for det tilsvarende implantatet. Fig. 6 er en skjematisk avbildning i sideplanet, og viser en skjæreblokk for lårbenet i det fremre og bakre planet som tidligere er bestemt, samt en tilknyttet føler, idet lårbenet er i bøy. Fig. 7 er et skjematisk oppriss i sideplanet og viser et mellomromselement innsatt mellom lårbenet og skinnebenet, idet lårbenet er bøyd, for å måle den faktiske avstanden ved bøyning. Fig. 8 er et skjematisk oppriss i sideplanet og viser dannelsen av endesnittet på

lårbenet ved hjelp av et passende apparat, idet lårbenet er i bøy.

Fig. 9 er et oppriss i det fremre planet av en utførelsesform av et hjelpeelement som

fremgår av fig. 1-8.

Fig. 10 viser i perspektiv hjelpeelementet i fig. 9.

Fig. 11 viser i perspektiv med delene fraskilt en andre utførelsesform av hjelpeelementet

og den tilhørende foring.

Fig. 12 er en sideprojeksjon av hjelpeelementet og foringen i fig. 11.

Fig. 13 viser i perspektiv, med delene adskilt, en industriell utførelsesform av måleapparatet som er vist skjematisk i fig. 5, for måling av avstanden mellom forsiden og baksiden av lårbenet for implantatet og sperring mot rotasjon i forhold til endesnittet på skinnebenet. Fig. 14 er et lengdesnitt gjennom innretningen for holding og sperring av staven og

platen i fig. 13.

Fig. 15 viser i perspektiv, med delene adskilt og i minsket målestokk, en industriell utfør-elsesform av apparatet som er vist skjematisk i fig. 6 og 8, for endesnittet på lårbenet. Fig. 16 viser i perspektiv og i minsket målestokk en utførelsesform av mellomroms elementet vist skjematisk i fig. 7. Fig. 17 viser i perspektiv og i minsket målestokk en skjæreblokk for avfasninger på

enden av lårbenet.

Fig. 18 er et fremre oppriss av den indre siden av en variant av skjæreblokken i fig. 17.

Fig. 19 er en planprojeksjon av skjæreblokken i fig. 17 og 18.

Fig. 20 er et skjematisk oppriss i det fremre planet, tilsvarende fig. 6.

Fig. 1 viser enden 1 av et lårben 2 og den øvre enden av et skinneben 3 som henger

sammen med lårbenet 2 via indre og ytre leddbånd 16 og 17. På enden av skinnebenet er det utført et snitt som avgrenser et snittplan 4, vinkelrett på den mekaniske aksen 5 til skinnebenet. Et hjelpeelement 6 som omfatter en plate 7 og en stav 8 festet til platen 7, med hvilken den danner en sammenhengende enhet, er anordnet i leddet mellom

skinnebenet 3 og lårbenet 2, med staven 8 innført i margkanalen 10 i lårbenet 2.

Staven 8 er skrådd i forhold til overflaten av platen 7 i frontplanet, med en vinkel C som er tilpasset som en funksjon av anatomien til pasienten, og for dette formål benytter kirurgen et sett av utstyrselementer 6. Staven 8 er vinkelrett på platen 7 i planet sett fra siden (fig. 5). Vinkelen C (fig. 9) kan ligge mellom omtrent 3 grader og 11 grader. Kirurgen velger således det passende hjelpeutstyret i et sett der stavene 8 har en vinkel C som kan varieres innen disse grenser, f.eks. i trinn på 2 grader (3°, 5°, 7°, 9°, 11°). Staven 8 kan f.eks. ha en diameter på omtrent 10 mm, og platen 7 kan ha en tykkelse på omtrent 5 mm.

Når det gjelder platen 7 er tykkelsen d høyst lik tykkelsen til skinnebenplaten på kneprotesen som skal monteres senere, og denne protesen er av kjent type og er ikke vist.

Utstyret 6 omfatter en foring 9 (fig. 3 og 4) som kan monteres på platen 7 og ha varier-ende tykkelse. For dette formål er foringen 9 utstyrt med midler for løsbar fastgjøring til platen 7. I det viste eksempel er disse midler dannet ved at foringen 9 er utformet med U-profil som kan innføres på platen 7, idet de to motstående grener 11 er forlenget med tverrgående flenser 12 som innføres i motsvarende utsparinger 13 utformet på sidene av platen 7.

Foringen 9 har en midtre åpning 14 fra en av sidene, ragende parallelt med flensene 12. Denne åpningen 14 mottar staven 8 og muliggjør således forskyvning av fdringen 9 på platen 7 etter innføring av flensene i utsparingene 13.

Dannelse av snitt foran på lårbenet, bak og på enden av lårbenet 2, med hjelp av utstyret 6 og foringen 9, utføres på følgende måte.

Utstyret 6 settes på plass slik som vist i fig. 1, med staven 8 innført i margkanalen 10 i lårbenet 2. Etter uttrekking ved hjelp av tenger 41 eller hvilke som helst andre uttrekkssystemer konstateres i denne utgangsstillingen at leddbåndene ikke er i likevekt, idet platen 7 ikke er i anlegg med snittplanet 4 på enden av skinnebenet, idet det ytre leddbåndet 16 er kortere enn det indre leddbåndet 17, eller vice versa.

Kirurgen utfører en forlengelse av elementene som innkapsler leddbåndene som er tilbaketrukket fra hulrommet, hvilket bevirker en forlengelse eller avspenning av elementet, ved bevegelse av lårbenet 2 for å anbringe dette i forlengelsesstillingen i fig. 2 ved hjelp av uttrekkerne 41, i hvilken platen 7 ved uttrekking ligger mot snittplanet 4 på skinnebenet. I denne stillingen bevirker anlegget mellom platen 7 og snittplanet 4 på skinnebenet en likevekt for leddbåndene uansett slitasjen på lårbenet og uten andre referansemidler enn margkanalen i lårbenet.

Kirurgen setter deretter på plass foringen 9 på platen 7 ved innføring av sidene 11 på sidene av platen, mens staven 8 får plass i åpningen 14 (fig. 3 og 4). Tykkelsen til foringen 9 velges av kirurgen etter en estimering basert på forsøk. Tykkelsen til denne fdringen kan således variere i trinn på 2 mm, og den beste foringen 9 muliggjør at det oppnås en god stramming av leddbåndene 16 og 17 ved kontakt mellom dens øvre flate og det nærmeste endepartiet 18 på lårbenet. På dette stadium er den samlede tykkelsen E til foringen 9 lik avstanden mellom snittplanet 4 på enden av skinnebenet og det endepartiet 18 på lårbenet 2 som er nærmest snittet 4 på skinnebenet. Foringen 9 muliggjør således bestemmelse av den samlede tykkelsen E.

I det følgende trinnet, vist i fig. 5, fjerner kirurgen foringen 9 for å bringe lårbenet 2 til bøyning i 90°.

Platen 7 omfatter en sideflate 7a som er vinkelrett på den endeflaten som benyttes som anlegg mot snittplanet 4 på skinnebenet. Denne sideflaten 7a danner en referanseflate for snittplanet 4 på skinnebenet, med hvilken den skal anbringes parallelt i frontplanet (fig. 5, 6).

Kirurgen utfører en dreining av enheten 6 slik at den nedre sideflaten 7a på platen 7 blir parallell med snittplanet 4 på skinnebenet i frontplanet, og monterer deretter en blokk 19 på platen 7. Denne blokken 19 utgjør en del av et apparat 21 som omfatter en arm 22 som danner anlegg mot den fremre kortikalen, og en flens 23 som danner anlegg mot den bakre kortikalen. Apparatet 21 er i og for seg kjent, og beskrives derfor ikke nærmere. Det muliggjør måling av avstanden av P mellom endene på armen 22 og flensen 23, dvs. avstanden mellom forsiden og baksiden av lårbenet, for å bestemme den tilsvarende dimensjon for lårbenimplantatet.

I det etterfølgende trinn, vist i fig. 6 og 20, har kirurgen fjernet måleapparatet 21 og anbragt på platen 7 en skjæreblokk 24 innrettet til å forskyves på platen 7. Denne blokken 24, utformet på i og for seg kjent måte, er utstyrt med en referanseavføler 25 som kan danne anlegg mot det fremre referanseplanet A for å utføre snittet. Avføleren 25 er regulerbar på kjent måte ved hjelp av en settskrue 26.

Kirurgen sperrer skjæreblokken 24 mot rotasjon, slik at den nedre flaten på denne blokken er parallell med endesnittet 4 på skinnebenet. (En utførelsesform av disse midler for sperring mot rotasjon er vist i fig. 13).

Kirurgen utfører det fremre snittet i partiet 29 ved hjelp av bladet 27 ved å trykke dette mot den fremre flaten på blokken 24, og bladet 28 trykkes mot den bakre flaten på blokken 24 for å utføre snittet på det bakre partiet 31. De valgte kjennetegn ved implantatet bestemmer avstanden mellom det fremre og det bakre snittplanet.

Avstanden EF mellom snittplanet 4 på skinnebenet og det bakre snittplanet P på partiet 31 dannet av bladet 28 er avstanden for bøyning. Denne avstanden EF for bøyning kan deretter måles nøyaktig ved hjelp av et mellomromselement 32 (fig. 7) som innføres mellom snittplanet 4 på skinnebenet og det bakre snittplanet 33. E er som allerede angitt avstanden mellom snittplanet 4 på skinnebenet og det nærmeste endepartiet 18 på lårbenet 2. Det bestemmes ed, som er tykkelsen til endesnittet som skal utføres, ved relasjonen ed = EF - E, for å sikre god virkning av protesen som skal anbringes, ved likheten og rettvinkletheten til mellomrommene for forlengelse og bøyning.

Til slutt gjenstår for kirurgen å utføre snittet i endepartiet 34 (fig. 8) med tykkelse ed. Kirurgen anbringer for dette formål en innretning 35 av kjent type, og som ikke trenger å beskrives nærmere. Denne innretningen 35 omfatter en sidearm 36 som kan reguleres med hensyn til stilling ved hjelp av en settskrue 37 og som er utstyrt med en skjæreblokk 40. Denne blokken 40 kan forskyves på holdearmen 36 og kan danne anlegg mot det fremre snittplanet 38. Et blad 39 som kan reguleres med hensyn til stilling muliggjør dannelse av snittet i partiet 34 med ønsket tykkelse.

Deretter kan kirurgen fjerne innretningen 35 og ta ut enheten 6 fra lårbenet 2. Av hensyn til anbringelsen av kneprotesen kan det dannes a vfasn inger dersom geometrien til implantatet tilsier dette.

I den andre utførelsesformen vist i fig. 11 omfatter hjelpeelementet 51 en stav 52, en rektangulær plate 53 festet til en ende av staven 52 og en foring 54 med langstrakt form, tilnærmet rektangulær. Foringen 54 har en bredde j som hovedsakelig er lik halve lengden L til den rektangulære platen 53, for bare å oppta hovedsakelig halve overflaten av platen 53 når fdringen 54 forskyves under denne. Fdringen 54 omfatter et fremre parti 55 med en tykkelse cM som er mindre enn tykkelsen d2 til det bakre partiet 56, og som kan forskyves mellom platen 54 og snittplanet 4 på skinnebenet.

Tykkelsen dl kan varieres, for at den samlede tykkelsen E til platen 53 og det fremre partiet 55 på foringen 54 skal være lik avstanden mellom snittplanet 4 på enden av skinnebenet og den ytre enden 18 på lårbenet 2 som er nærmest snittplanet, etter at det er oppnådd likevekt for leddbåndene ved adskillelse av leddet mellom platen 53 og den ytre enden av lårbenet.

I forhold til foringen 9 i fig. 3 medfører fdringen 54 den fordelen at den bare opptar det venstre partiet i fig. 3 for at det ytre, lengste partiet 18 på lårbenet 2 skal tjene tii måling av avstanden E. Etter som det høyre partiet av platen 7 som befinner seg på den andre siden av staven 8 er frigjort, er det mulig å anbringe en uttrekker på dette, hvilket tidligere har vært vanskelig å utføre på grunn av mangelen på disponibel plass. Den langstrakte foringen 54 er enklere å manipulere og sette på plass mellom platen 53 og snittplanet 4 på skinnebenet, og det er ikke nødvendig å innføre fdringen på tilsvarende sideprofiler på platen 53. Det tykkeste partiet 56 er en del som kan manipuleres av kirurgen.

Innretningene vist i fig. 13 - 16 er industrielle utførelsesformer av de innretninger som er vist skjematisk i fig. 5 og 8.

Fig. 13 viser blokken 19, dannet av en stender 57 med U-profil, på hvilken kan forskyves en holder 58 for armen 22, og den horisontale stillingen til den sistnevnte i forhold til holderen 58 kan reguleres ved hjelp av en i og for seg kjent innretning 59. På stenderen 57 kan likeledes forskyves et sperresystem 61 for høydestillingen til platen og staven 51.

For dette formål har platen 53 et hull 62 for innføring av en skrue 63 som kan rage aksialt gjennom sperresystemet 61 for å koble dette til hjelpeelementet 51.

Systemet 61 for regulering og sperring omfatter (fig. 14) en mutter 61 som omgir hodet 63a på skruen 63 og som kan skrus på den gjengete bolten 63b som rager gjennom en åpning 70 i stenderen 57, en sleide 80 og platen 53. Sleiden 80 kan forskyves transla-torisk i et spor 90 med komplementær form, f.eks. et svalehalespor i stenderen 57. Etter anbringelse av hjelpeelementet 51 ved forskyvning på stenderen 57, ved forskyvning av skruen 63 i stenderen 57, kan den valgte stilling sperres ved tilskruing av mutteren 61 på den gjengede bolten 63b, inntil mutteren er sperret mot stenderen 57.

Sleiden 80 er festet til platen 53 med skruen 63. Sleiden er innført ved forskyvning i sporet 90, og den nedre eller bakre flaten 53a er parallell med armen 53 som danner anlegg mot snittet 4 på skinnebenet. Dette medfører at flaten 53a alltid er parallell med endesnittet 4 på skinnebenet 4.

Innretningen vist i fig. 15 omfatter en blokk 24 som er lik blokken i fig. 6 og en ytre skjæreblokk 40 forskyvbart montert på en bærearm 36 som kan reguleres med hensyn til vertikal stilling på blokken 24. Denne er likeledes utstyrt med et system med en knott 65 som rager gjennom avføleren 25 som er forskyvbart montert i forhold til knotten 65. Blokken 24 er utstyrt med en innretning 61 for regulering og sperring av stillingen til platen 53 på hjelpeelementet 51 i forhold til blokken 24, og denne kan kobles til platen 53 med to skruer 66 og en skrue 63 som er innført i sperreinnretningen 61. Fig. 16 viser et mellomromselement 67 som utgjør en industriell utførelsesform av mellomromselementet 32 (fig. 7). Mellomromselementet 67 omfatter en stav 68 som er forlenget med en halvsylindrisk del 69 med passende tykkelse. Fig. 17 til 19 viser en industriell utførelse av en skjæreblokk 71 for avfasninger på enden av lårbenet 2, etter utførelse av det fremre, bakre og ytre snittet. Blokken 71 omfatter et hovedsakelig U-formet element 72 utstyrt med to sidestaver 73 for holding, og i hvilken lårbenet 2 kan innføres. I ytterflaten av elementet 72 er midtveis langs høyden, på hver side av en midtre åpning 74, dannet to spalter 75 for innføring av ikke viste skjæreblader. Blokken 71 er slik utformet at hver spalt 75 gjennom divergerende passasjer munner ut i en nedre spalt 81 og en øvre spalt 82 som er åpne på den indre flaten i blokken som lårbenet 2 kan innføres i, og bladet som innføres i spalten 75 inntar den ene eller den andre av skråretningene som tilsvarer en av spaltene 81 og 82. To andre åpninger 76, 77 utformet i elementet 72 muliggjør likeledes innføring av ikke viste skjæreblader for dannelse av avfasningene.

Det fremre partiet 85 på blokken 72 har en kontur dannet av et første parti 83 som tilsvarer den ytre kanten på en protese på høyre side og et andre parti 84 som tilsvarer den ytre kanten på en protese på venstre side.

Dette arrangementet medfører fordelen med optimal anbringelse i retning midt mellom sidene.

Det bakre og ytre snitt dannet ved hjelp av hjelpeanordningen i henhold til oppfinnelsen og den kirurgiske fremgangsmåten er nøyaktige og sikrer god stramning av leddbåndene. Staven og platen 6 muliggjør likevekt i stramningen av leddbåndene uten at endesnittet trenger å dannes.

På grunn av nøyaktigheten i disse snittene er det mulig å danne sekundære snitt dannet av avfasningene på enden av lårbenet ved hjelp av den ene blokken 71 eller 79.

I henhold til den kirurgiske fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor måles avstanden AP mellom forsiden og baksiden på lårbenet for å bestemme den tilsvarende dimensjonen til lårbenimplatatet; det utføres et snitt i det fremre partiet 29 og deretter i det bakre partiet 31 på lårbenet; avstanden EF for bøyning måles mellom snittplanet på skinnebenet og det bakre snittplanet P på lårbenet, tykkelsen ed til endesnittet bestemmes ved å utføre en måling EF - E = ed, idet E er avstanden mellom snittplanet 4 på skinnebenet og det nærmeste endepartiet 18 på lårbenet 2; og til slutt utføres snittet på endepartiet 34 med tykkelse ed.

I tillegg til de ovenfor nevnte fordeler muliggjør utstyret 6 i henhold til oppfinnelsen (stav og plate) at det kan utføres hele den operative sekvens for å oppnå likevekt for leddbåndene, oppnådd med trinnet i fig. 2.

Oppfinnelsen medfører således at det kan unngås å utføre et andre unøyaktig endesnitt på lårbenet, og å erstatte dette ved forlengelse, hvilket medfører en dobbelt og særlig betydelig fordel.

Det skal bemerkes at snittene på forsiden og baksiden av partiene 29, 31 og i endepartiet 18 kan utføres samtidig eller etter hverandre slik som beskrevet ovenfor, og dette valget gjøres av kirurgen.

Oppfinnelsen kan varieres på forskjellige måter med hensyn til utførelse. Således kan skråstillingen av staven 8 på platen 7 varieres innen de grenser som er angitt ovenfor, og foringen 9 kan fastgjøres flyttbart på platen 7 ved hjelp av hvilke som helst passende, i og for seg kjente midler.

Claims (12)

1. Hjelpeutstyr for forberedelse av innsetting av en kneprotese i lårbenet, omfattende en skinnebenplate og et lårbenimplantat, idet hjelpeutstyret omfatter en stav (8) for benmargkanalen, tilknyttet midler som muliggjør at det kan dannes likevekt for leddbåndene, karakterisert ved at det omfatter en plate (7, 53) med en tykkelse (d) som høyst er lik tykkelsen til skinnebenplaten på kneprotesen, og til hvilken staven (8) er fastgjort med en skråretning (C) i et frontplan i forhold til normalen til overflaten av platen (7, 53) som er passende til å muliggjøre gjenopprettelse av avstanden mellom lårben (2) og skinneben (3) eller den virtuelle avstanden slik den var før leddslitasjen, idet platen er beregnet til å danne anlegg mot et snittplan (4) på skinnebenet i tilknytning til et endesnitt etter innføring av staven (8) i benmargkanalen (10) i lårbenet for å muliggjøre dannelse av likevekt for leddbåndene og med henblikk på etterfølgende regulering av avviket i avstanden (E) mellom endesnittet på skinnebenet (3) og den ytre enden (18) på lårbenet og regulering av avvik i avstanden (EF) mellom endesnittet på skinnebenet (3) og et bakre snitt på lårbenet når lårbenet er bøyd i forhold til skinnebenet, og at det omfatter en foring (9, 54) som kan monteres på platen (7, 53) og har varierbar tykkelse, for at den samlede tykkelsen (E) til platen og foringen skal være lik avstanden mellom snittplanet (4) på enden av skinnebenet og den ytre enden (18) på lårbenet (2) som er nærmest snittplanet, etter at det er oppnådd likevekt for leddbåndene.

2. Hjelpeutstyr som angitt i krav 1, karakterisert ved at foringen (9) er utstyrt med midler for løsbar fastgjøring til platen (7), f.eks. en U-profil som kan innføres på platen og med grener (11) som er forlenget med flenser (12) som innføres i motsvarende utsparinger (13) utformet langs sidene av platen.

3. Hjelpeutstyr som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at staven (8) har en helning (C) på platen i frontplanet fra omtrent 3 grader til omtrent 11 grader.

4. Hjelpeutstyr som angitt i ett av kravene 1-3, karakterisert ved at foringen (9) fra en av sidene har en midtre åpning (14), i hvilken staven (8) som er fastgjort til platen (6) kan innføres.

5. Hjelpeutstyr som angitt i krav 1, karakterisert ved at foringen (54) har langstrakt form og en bredde (I) som hovedsakelig er lik halve lengden til platen (7), og at foringen omfatter et fremre parti (55) med mindre tykkelse enn det bakre partiet (56), og som kan forskyves mellom platen og endesnittet (4) på skinnebenet.

6. Hjelpeutstyr som angitt i krav 1, omfattende en innretning for måling av avstanden mellom forsiden og baksiden (A-P) på lårbenet for implantatet, karakterisert ved at det omfatter en stender (57) i hvilken kan forskyves en holder (58) for en arm (22) som med enden er innrettet til å danne anlegg mot den fremre utsiden av lårbenet (2), og et system (61) for regulering av høydestillingen til staven og platen (7, 8) i forhold til stenderen, montert forskyvbart på denne og innrettet til å fastgjøres til platen.

7. Hjelpeutstyr som angitt i krav 1, omfattende en skjæreblokk (40) for enden av lårbenet, en holdearm (36) for denne blokken, montert forskyvbart på en andre blokk (24) som er utstyrt med en avføler (25), og et system for regulering og sperring av stillingen til platen (53) i forhold til den andre blokken, idet dette systemet for regulering er montert forskyvbart på den andre blokken og er innrettet til å fastgjøres til platen (53).

8. Hjelpeutstyr som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at systemet (61) for regulering omfatter en skrue (63) som er ført gjennom en åpning (70) i stenderen (57), fastgjort til en sleide (80) som er bevegelig på stenderen og mekanisk tilkoblet til platen (53) ved hjelp av skruen (63), og en mutter (61) som kan skrus inn på skruen for å sperre enheten i den valgte stillingen på stenderen (57).

9. Hjelpeutstyr som angitt i krav 8, karakterisert ved at sleiden (80) er innrettet til å forskyves i et komplemen-tært spor (90) i stenderen (57), idet dette sporet er vinkelrett på en anleggsarm (23) på stenderen for anlegg mot endesnittet (4) på skinnebenet, slik at den bakre flaten (53a) på platen (53) er parallell med anleggsarmen (23).

10. Hjelpeutstyr som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter en skjæreblokk (71) for avfasninger på enden av lårbenet (2) etter utførelse av det fremre og bakre snittet og endesnittet, og at denne blokken omfatter et element (72) utstyrt med staver (73) for betjening, i hvilke er dannet slisser (81, 82, 75) og åpninger (76, 77) for innføring av et skjæreblad.

11. Hjelpeutstyr som angitt i krav 10, karakterisert ved at skjæreblokken (71) har en kontur bestående av et første parti (83) som tilsvarer den ytre kanten på en protese på den høyre siden og et andre parti (84) som tilsvarer den ytre kanten på en protese på den venstre siden.

12. Hjelpeutstyr som angitt i krav 1, karakterisert ved at platen (7) omfatter en sideflate (7a) som er vinkelrett på endeflaten som benyttes for å danne anlegg mot snittplanet (4) på skinnebenet, idet denne sideflaten (7a) danner en referanseflate for snittplanet (4) på skinnebenet som den skal anordnes parallelt med i frontplanet.