NO326968B1 - PAF-AH polypeptide fragment, isolated polynucleotide, DNA vector, host cell, process for producing a PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment of plasma PAF-AH, PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment, pharmaceutical composition, use of the PAF-AH fragment, variant or variant fragment for the preparation of a medicament for treating a mammal. - Google Patents

PAF-AH polypeptide fragment, isolated polynucleotide, DNA vector, host cell, process for producing a PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment of plasma PAF-AH, PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment, pharmaceutical composition, use of the PAF-AH fragment, variant or variant fragment for the preparation of a medicament for treating a mammal. Download PDF

Info

Publication number
NO326968B1
NO326968B1 NO19991717A NO991717A NO326968B1 NO 326968 B1 NO326968 B1 NO 326968B1 NO 19991717 A NO19991717 A NO 19991717A NO 991717 A NO991717 A NO 991717A NO 326968 B1 NO326968 B1 NO 326968B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
paf
fragment
variant
activity
rph
Prior art date
Application number
NO19991717A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO991717L (en
NO991717D0 (en
Inventor
Lawrence S Cousens
Christine D Eberhardt
Patrick Gray
Hai Le Trong
Larry W Tjoelker
Cheryl L Wilder
Original Assignee
Icos Corp
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Icos Corp filed Critical Icos Corp
Priority to NO19991717A priority Critical patent/NO326968B1/en
Publication of NO991717D0 publication Critical patent/NO991717D0/en
Publication of NO991717L publication Critical patent/NO991717L/en
Publication of NO326968B1 publication Critical patent/NO326968B1/en

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N9/00Enzymes; Proenzymes; Compositions thereof; Processes for preparing, activating, inhibiting, separating or purifying enzymes
    • C12N9/14Hydrolases (3)
    • C12N9/16Hydrolases (3) acting on ester bonds (3.1)
    • C12N9/18Carboxylic ester hydrolases (3.1.1)
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/18Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system for pancreatic disorders, e.g. pancreatic enzymes
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00Drugs for disorders of the respiratory system
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00Drugs for disorders of the respiratory system
    • A61P11/02Nasal agents, e.g. decongestants
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00Drugs for disorders of the respiratory system
    • A61P11/06Antiasthmatics
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00Drugs for disorders of the nervous system
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P27/00Drugs for disorders of the senses
    • A61P27/16Otologicals
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12YENZYMES
    • C12Y301/00Hydrolases acting on ester bonds (3.1)
    • C12Y301/01Carboxylic ester hydrolases (3.1.1)
    • C12Y301/010471-Alkyl-2-acetylglycerophosphocholine esterase (3.1.1.47), i.e. platelet-activating factor acetylhydrolase
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Pulmonology (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Neurology (AREA)
  • Otolaryngology (AREA)
  • Neurosurgery (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Enzymes And Modification Thereof (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)

Description

Oppfinnelsens område Field of the invention

Foreliggende oppfinnelse angår PAF-AH-polypeptidfragment, isolert polynukleotid, DNA-vektor, vertscelle, fremgangsmåte for fremstilling av et PAF-AH-polypeptidfragment, en variant eller et variantfragment av plasma-PAF-AH, PAF-AH-polypeptidfragment, variant eller variantfragment, farmasøytisk preparat, anvendelse av PAF-AH-fragmentet, varianten eller variantfragmentet for fremstilling av et medikament for behandling av et pattedyr. The present invention relates to PAF-AH polypeptide fragment, isolated polynucleotide, DNA vector, host cell, method for producing a PAF-AH polypeptide fragment, a variant or a variant fragment of plasma PAF-AH, PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment , pharmaceutical preparation, use of the PAF-AH fragment, variant or variant fragment for the manufacture of a medicament for the treatment of a mammal.

Bakgrunn Background

Blodplateaktiverende faktor (PAF) er et biologisk aktivt fosfolipid som syntetiseres av forskjellige celletyper. In vivo og ved normale konsentrasjoner på IO"<10> til 10" <9> M aktiverer PAF målceller, slik som blodplater og nøytro-filer, ved binding til spesifikke G-proteinkoplede celleoverflatereseptorer [Venable et al., J. Lipid Res., 34:691-701 (1993)]. PAF har strukturen 1-0-alkyl-2-acetyl-sn-glysero-3-fosfokolin. For optimal biologisk aktivitet må sn-1-posisjonen i PAF-glyserolryggraden foreligge i en eter-binding med en fettalkohol, og sn-3-posisjonen må ha en fosfokolinhodegruppe. Platelet-activating factor (PAF) is a biologically active phospholipid that is synthesized by various cell types. In vivo and at normal concentrations of 10"<10> to 10"<9> M, PAF activates target cells, such as platelets and neutrophils, by binding to specific G protein-coupled cell surface receptors [Venable et al., J. Lipid Res. , 34:691-701 (1993)]. PAF has the structure 1-O-alkyl-2-acetyl-sn-glycero-3-phosphocholine. For optimal biological activity, the sn-1 position of the PAF glycerol backbone must be in an ether bond with a fatty alcohol, and the sn-3 position must have a phosphocholine head group.

PAF funksjonerer i normale fysiologiske prosesser (f.eks. inflammasjon, hemostase og fødsel) og er implisert i patologiske, inflammatoriske responser (f.eks. astma, anafylakse, septisk sjokk og artritt) [Venable et al., supra, og Lindsberg et al., Ann. Neurol., 30:117-129 PAF functions in normal physiological processes (eg, inflammation, hemostasis, and parturition) and is implicated in pathological inflammatory responses (eg, asthma, anaphylaxis, septic shock, and arthritis) [Venable et al., supra, and Lindsberg et al., Ann. Neurol., 30:117-129

(1991)]. Sannsynligheten for PAF-involvering i patologiske responser har tilskyndet forsøk på å modulere aktiviteten av PAF, og hovedfokus for disse forsøk har vært utvikling av antagonister av PAF-aktivitet som forstyrrer binding av PAF til celleoverflatereseptorer. Se f.eks. Heuer et al., Clin. Exp. Allergy, 22:980-983 (1992). (1991)]. The likelihood of PAF involvement in pathological responses has prompted attempts to modulate the activity of PAF, and the main focus of these attempts has been the development of antagonists of PAF activity that interfere with binding of PAF to cell surface receptors. See e.g. Heuer et al., Clin. Exp. Allergy, 22:980-983 (1992).

Syntese og sekresjon av PAF, så vel som dens nedbrytning og utskilling, synes å være strengt kontrollert. I den grad patologiske, inflammatoriske virkninger av PAF resulterer fra en svikt i PAF-regulatoriske mekanismer som medfører for høy produksjon, utilstrekkelig produksjon eller mangel på nedbrytning, ville en alternativ metode for å modulere aktiviteten av PAF involvere etterligning eller forsterkning av den naturlige prosess for resolusjon av inflammasjon. Makrofager [Stafforini et al., J. Biol. Chem., 255(17):9682-9687 (1990)], hepatocytter og den humane hepatomcellelinje HepG2 [Satoh et al., J. Clin. Invest., 87:476-481 (1991), og Tarbet et al., J. Biol. Chem., 266( 25) : 16667-16673 (1991)] er blitt rapportert å frigjøre en enzymatisk aktivitet, PAF-acetylhydrolase (PAF-AH), som inaktiverer PAF. I tillegg til å inaktivere PAF, inaktiverer PAF-AH også oksidativt fragmenterte fosfolipider, slik som produkter fra arakidonsyrekaskaden som formidler inflammasjon. Se Stremler et al., J. Biol. Chem., 266(17):11095-11103 (1991). Inaktiveringen av PAF med PAF-AH foregår primært ved hydrolyse av PAF-sn-2-acetylgruppen, og PAF-AH metaboliserer oksidativt fragmenterte fosfolipider ved å fjerne sn-2-acylgrupper. To typer av PAF-AH er blitt identifisert: cytoplasmatiske former funnet i mange forskjellige celletyper og vev, slik som endotelceller og erytrocytter, og en ekstracellulær form funnet i plasma og serum. Plasma-PAF-AH hydrolyserer ikke intakte fosfolipider, med unntak av PAF, og denne substratspesifisitet tillater enzymet å sirkulere in vivo i en fullstendig aktiv tilstand uten ugunstige effekter. Plasma-PAF-AH synes å svare for all PAF-nedbrytning i humant blod ex vivo [Stafforini et al., J. Biol. Chem., 262(9):4223-4230 (1987)]. Synthesis and secretion of PAF, as well as its degradation and secretion, appear to be tightly controlled. To the extent that pathological, inflammatory effects of PAF result from a failure of PAF regulatory mechanisms resulting in excessive production, insufficient production, or lack of degradation, an alternative method of modulating the activity of PAF would involve mimicking or enhancing the natural process of resolution of inflammation. Macrophages [Stafforini et al., J. Biol. Chem., 255(17):9682-9687 (1990)], hepatocytes and the human hepatoma cell line HepG2 [Satoh et al., J. Clin. Invest., 87:476-481 (1991), and Tarbet et al., J. Biol. Chem., 266(25): 16667-16673 (1991)] has been reported to release an enzymatic activity, PAF-acetyl hydrolase (PAF-AH), which inactivates PAF. In addition to inactivating PAF, PAF-AH also inactivates oxidatively fragmented phospholipids, such as products of the arachidonic acid cascade that mediate inflammation. See Stremler et al., J. Biol. Chem., 266(17):11095-11103 (1991). The inactivation of PAF by PAF-AH takes place primarily by hydrolysis of the PAF sn-2-acetyl group, and PAF-AH metabolizes oxidatively fragmented phospholipids by removing sn-2-acyl groups. Two types of PAF-AH have been identified: cytoplasmic forms found in many different cell types and tissues, such as endothelial cells and erythrocytes, and an extracellular form found in plasma and serum. Plasma PAF-AH does not hydrolyze intact phospholipids, with the exception of PAF, and this substrate specificity allows the enzyme to circulate in vivo in a fully active state without adverse effects. Plasma PAF-AH appears to account for all PAF degradation in human blood ex vivo [Stafforini et al., J. Biol. Chem., 262(9):4223-4230 (1987)].

Selv om de cytoplasmatiske og plasmaformer av PAF-AH synes å ha identisk substratspesifisitet, har plasma-PAF-AH biokjemiske karakteristika som skjelner den fra cytoplasmatisk PAF-AH og fra andre karakteriserte lipaser. Nærmere bestemt er plasma-PAF-AH assosiert med lipoprotein-partikler, inhiberes av diisopropylfluorfosfat, påvirkes ikke av kalsiumioner, er relativt ufølsom for proteolyse og har en tilsynelatende molekylvekt på 43 000 dalton. Se Stafforini et al., (1987), supra. Den samme artikkel av Stafforini et al. beskriver en prosedyre for delvis rensing av PAF-AH fra humant plasma, og aminosyresammensetningen av plasmamaterialet oppnådd ved anvendelse av prosedyren. Cytoplasmatisk PAF-AH er blitt renset fra erytrocytter, som rapportert av Stafforini et al., J. Biol. Chem., 268(6):3857-3865 (1993), og 10 aminoterminale rester av cytoplasmatisk PAF-AH er også beskrevet i artikkelen. Hattori et al., J. Biol. Chem., 268(25):18748-18753 (1993) beskriver rensing av cytoplasmatisk PAF-AH fra bovin hjerne. Etter innsendelse av stamsøknaden til foreliggende patent-søknad ble nukleotidsekvensen av bovin hjerne-cytoplasmatisk PAF-AH publisert av Hattori et al., J. Biol. Chem., 259(237):23150-23155 (1994). 5. januar 1995, 3 måneder etter innsendelsesdatoen for stamsøknaden til foreliggende patent-søknad, ble en nukleotidsekvens for en lipoproteinassosiert fosfolipase A2 (Lp-PLA2) publisert i Smithkline Beecham PLC Patent Cooperation Treaty (PCT), internasjonal publikasjon nr. WO 95/00649. Nukleotidsekvensen av Lp-PLA2 er forskjellig i én posisjon sammenlignet med nukleotidsekvensen av PAF-AH ifølge foreliggende oppfinnelse. NUkleotidforskjellen (tilsvarende posisjon 1297 i SEKV.ID. NR. 7) resulterer i en aminosyreforskjell mellom enzymene som kodes for av polynukleotidene. Aminosyren i posisjon 379 i SEKV.ID. NR. 8 er valin, mens aminosyren i den tilsvarende posisjon i Lp-PLA2 er alanin. Nukleotidsekvensen av PAF-AH ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer dessuten 124 baser ved 5'-enden og 20 baser ved 3'-enden som ikke er til stede i Lp-PLA2-sekvensen. 3 måneder senere, 10. april 1995, ble det deponert en Lp-PLA2-sekvens i GenBank under aksesjonsnr. U24577 som er forskjellig i 11 posisjoner sammenlignet med nukleotidsekvensen av PAF-AH ifølge foreliggende oppfinnelse. Nukleotidforskjellene (tilsvarende posisjon 79, 81, 84, 85, 86, 121, 122, 904, 905, 911, 983 og 1327 i SEKV.ID. NR. 7) resulterer i fire aminosyreforskjeller mellom enzymene kodet for av polynukleotidene. Aminosyrene i posisjonene 249, 250, 274 og 389 i SEKV.ID. NR. 8 er henholdsvis lysin, asparaginsyre, fenylalanin og leucin, mens de respektive aminosyrer i de tilsvarende posisjoner i GenBank-sekvensen er isoleucin, arginin, leucin og serin. Although the cytoplasmic and plasma forms of PAF-AH appear to have identical substrate specificity, plasma PAF-AH has biochemical characteristics that distinguish it from cytoplasmic PAF-AH and from other characterized lipases. Specifically, plasma PAF-AH is associated with lipoprotein particles, is inhibited by diisopropylfluorophosphate, is unaffected by calcium ions, is relatively insensitive to proteolysis, and has an apparent molecular weight of 43,000 daltons. See Stafforini et al., (1987), supra. The same article by Stafforini et al. describes a procedure for the partial purification of PAF-AH from human plasma, and the amino acid composition of the plasma material obtained using the procedure. Cytoplasmic PAF-AH has been purified from erythrocytes, as reported by Stafforini et al., J. Biol. Chem., 268(6):3857-3865 (1993), and 10 amino-terminal residues of cytoplasmic PAF-AH are also described in the article. Hattori et al., J. Biol. Chem., 268(25):18748-18753 (1993) describes purification of cytoplasmic PAF-AH from bovine brain. After submission of the parent application of the present patent application, the nucleotide sequence of bovine brain cytoplasmic PAF-AH was published by Hattori et al., J. Biol. Chem., 259(237):23150-23155 (1994). On January 5, 1995, 3 months after the filing date of the parent application of the present patent application, a nucleotide sequence for a lipoprotein-associated phospholipase A2 (Lp-PLA2) was published in Smithkline Beecham PLC Patent Cooperation Treaty (PCT), International Publication No. WO 95/00649 . The nucleotide sequence of Lp-PLA2 differs in one position compared to the nucleotide sequence of PAF-AH according to the present invention. The nucleotide difference (corresponding to position 1297 in SEQ ID NO: 7) results in an amino acid difference between the enzymes encoded by the polynucleotides. The amino acid at position 379 in SEQ ID NO. NO. 8 is valine, while the amino acid in the corresponding position in Lp-PLA2 is alanine. The nucleotide sequence of PAF-AH according to the present invention also includes 124 bases at the 5' end and 20 bases at the 3' end which are not present in the Lp-PLA2 sequence. 3 months later, on 10 April 1995, an Lp-PLA2 sequence was deposited in GenBank under accession no. U24577 which differs in 11 positions compared to the nucleotide sequence of PAF-AH according to the present invention. The nucleotide differences (corresponding to positions 79, 81, 84, 85, 86, 121, 122, 904, 905, 911, 983 and 1327 in SEQ ID NO: 7) result in four amino acid differences between the enzymes encoded by the polynucleotides. The amino acids in positions 249, 250, 274 and 389 in SEQ ID NO. NO. 8 are respectively lysine, aspartic acid, phenylalanine and leucine, while the respective amino acids in the corresponding positions in the GenBank sequence are isoleucine, arginine, leucine and serine.

Den rekombinante produksjon av PAF-AH ville mulig-gjøre anvendelse av eksogent PAF-AH for å etterligne eller forsterke normale prosesser for resolusjon av inflammasjon in vivo. Administrering av PAF-AH ville tilveiebringe en fysiologisk fordel i forhold til administrering av PAF-reseptorantagonister, fordi PAF-AH er et produkt som vanligvis finnes i plasma. Fordi PAF-reseptorantagonister som er strukturelt beslektet med PAF inhiberer nativ PAF-AH-aktivitet, blir dessuten den ønskelige metabolisme av PAF og av oksidativt fragmenterte fosfolipider forhindret. Inhibering av PAF-AH-aktivitet med PAF-reseptorantagonister motvirker således den kompetitive blokkering av PAF-reseptoren med antagonistene. Se Stremler et al. supra. På steder med f.eks. akutt inflammasjon resulterer dessuten frigivelse av oksidanter i inaktivering av det native PAF-AH-enzym, hvilket i sin tur resulterer i forhøyede lokale nivåer av PAF og PAF-lignende forbindelser som ville konkurrere med enhver eksogent administrert PAF-reseptor-antagonist for binding til PAF-reseptoren. I motsetning til dette ville behandling med rekombinant PAF-AH forsterke endogen PAF-AH-aktivitet og kompensere for eventuelt inaktivert endogent enzym. The recombinant production of PAF-AH would enable the use of exogenous PAF-AH to mimic or enhance normal processes of resolution of inflammation in vivo. Administration of PAF-AH would provide a physiological advantage over administration of PAF receptor antagonists, because PAF-AH is a product normally found in plasma. Furthermore, because PAF receptor antagonists structurally related to PAF inhibit native PAF-AH activity, the desirable metabolism of PAF and of oxidatively fragmented phospholipids is prevented. Inhibition of PAF-AH activity with PAF receptor antagonists thus counteracts the competitive blocking of the PAF receptor by the antagonists. See Stremler et al. supra. In places with e.g. moreover, acute inflammation results in the release of oxidants in inactivating the native PAF-AH enzyme, which in turn results in elevated local levels of PAF and PAF-like compounds that would compete with any exogenously administered PAF receptor antagonist for binding to PAF - the receptor. In contrast, treatment with recombinant PAF-AH would enhance endogenous PAF-AH activity and compensate for any inactivated endogenous enzyme.

WO 95 09921 omfatter PAF-AH. WO 95 00649 vedrører lipoprotein assosiert fosfolipase A2, LP-PLA2 i renset form, og et isolert nukleinsyremolekyl som koder for dette enzymet. WO 95 09921 includes PAF-AH. WO 95 00649 relates to lipoprotein associated phospholipase A2, LP-PLA2 in purified form, and an isolated nucleic acid molecule encoding this enzyme.

Det foreligger således et behov i teknikken for å identifisere og isolere polynukleotidsekvenser som koder for humant plasma-PAF-AH, og utvikle materialer og metoder anvendelige for rekombinant produksjon av PAF-AH, og frem-stille reagenser for påvisning av PAF-AH i plasma. There is thus a need in the art to identify and isolate polynucleotide sequences that code for human plasma PAF-AH, and to develop materials and methods applicable for the recombinant production of PAF-AH, and to produce reagents for the detection of PAF-AH in plasma .

Oppsummering av oppfinnelsen Summary of the invention

Foreliggende oppfinnelse beskriver nye rensede og isolerte polynukleotider (det vil si DNA og RNA, både sense-og antisensetråder) som koder for humant plasma-PAF-AH eller enzymatisk aktive fragmenter derav. Foretrukne DNA-sekvenser inkluderer genomiske og cDNA-sekvenser, så vel som helt eller delvis kjemisk syntetiserte DNA-sekvenser. DNA-sekvensene som koder for PAF-AH, som er vist i SEKV.ID. NR. 7, og DNA-sekvenser som hybridiserer til den ikke-kodende tråd derav under standard stringente betingelser, eller som ville hybridisere hvis det ikke var for overfledigheten av den genetiske kode, er omfattet av foreliggende oppfinnelse. Også omfattet er biologiske kopier (det vil si kopier av isolerte DNA-sekvenser dannet in vivo eller in vitro) av DNA-sekvenser. Autonomt replikerende, rekombinante konstruksjoner, slik som plasmid- og virus-DNA-vektorer som inkorpo-rerer PAF-AH-sekvenser, og spesielt vektorer hvori DNA som koder for PAF-AH er operativt bundet til en endogen eller eksogen ekspresjonskontroll-DNA-sekvens og en transkrip-sjons terminator, tilveiebringes også. The present invention describes new purified and isolated polynucleotides (that is, DNA and RNA, both sense and antisense strands) which code for human plasma PAF-AH or enzymatically active fragments thereof. Preferred DNA sequences include genomic and cDNA sequences, as well as wholly or partially chemically synthesized DNA sequences. The DNA sequences encoding PAF-AH, which are shown in SEQ ID NO. NO. 7, and DNA sequences that hybridize to the non-coding strand thereof under standard stringency conditions, or that would hybridize were it not for the redundancy of the genetic code, are encompassed by the present invention. Also included are biological copies (that is, copies of isolated DNA sequences formed in vivo or in vitro) of DNA sequences. Autonomously replicating recombinant constructs, such as plasmid and viral DNA vectors incorporating PAF-AH sequences, and particularly vectors in which DNA encoding PAF-AH is operably linked to an endogenous or exogenous expression control DNA sequence and a transcription terminator, are also provided.

Det beskrives videre at prokaryote eller eukaryote vertsceller blir stabilt transformert med DNA-sekvenser som beskrevet heri på en måte som tillater at den ønskede PAF-AH blir uttrykt deri. Vertsceller som uttrykker PAF-AH-produkter, kan tjene til mange forskjellige nyttige formål. Slike celler utgjør en verdifull kilde for immunogener for utvikling av antistoffer som er spe'sifikt immunreaktive med PAF-AH. Vertsceller ifølge oppfinnelsen er påfallende nyttige ved fremgangsmåter for produksjon i stor skala av PAF-AH, hvori cellene dyrkes i et passende kulturmedium og de ønskede polypeptidprodukter isoleres fra cellene eller fra mediet som cellene dyrkes i, f.eks. ved immunaffinitets-rensing. It is further described that prokaryotic or eukaryotic host cells are stably transformed with DNA sequences as described herein in a manner that allows the desired PAF-AH to be expressed therein. Host cells expressing PAF-AH products can serve many different useful purposes. Such cells provide a valuable source of immunogens for the development of antibodies specifically immunoreactive with PAF-AH. Host cells according to the invention are remarkably useful in methods for the large-scale production of PAF-AH, in which the cells are grown in a suitable culture medium and the desired polypeptide products are isolated from the cells or from the medium in which the cells are grown, e.g. by immunoaffinity purification.

En ikke-immunologisk fremgangsmåte som beskrives heri for rensing av PAF-AH fra plasma, inkluderer de følgende trinn: (a) isolering av lavdensitetslipoprotein-partikler; (b) oppløsning av lavdensitetslipoproteinpartik-lene i en buffer som omfatter 10 mM CHAPS for å danne en første PAF-AH-enzymløsning; (c) applisering av denne første PAF-AH-enzymløsning på en DEAE-anionebytterkolonne; (d) vask av DEAE-anionebytterkolonnen ved anvendelse av en passende pH 7,5-buffer som omfatter 1 mM CHAPS; (e) eluering av PAF-AH-enzym fra DEAE-anionebytterkolonnen i fraksjoner ved anvendelse av ca. pH 7,5-buffere som omfatter en gradient fra 0 til 0,5 M NaCl; (f) sammenslåing av fraksjoner eluert fra DEAE-anionebytterkolonnen med PAF-AH-enzymatisk aktivitet; (g) justering av de sammenslåtte, aktive fraksjoner fra DEAE-anionebytterkolonnen til 10 mM CHAPS for å danne en andre PAF-AH-enzymløsning; (h) applisering av den andre PAF-AH-enzymløsning på en blåfargeligandaffinitetskolonne; (i) eluering av PAF-AH-enzym fra blåfargeligandaffinitetskolonnen ved anvendelse av en buffer omfattende 10 mM CHAPS og et kaotropt salt; (j) applisering av eluatet fra blåfargeligandaffinitetskolonnen på en Cu-ligandaffinitetskolonne; (k) eluering av PAF-AH-enzym fra Cu-ligand-af f initetskolonnen ved anvendelse av en buffer omfattende 10 mM CHAPS og imidazol; (1) utførelse av SDS-PAGE på eluatet fra Cu-ligandaffinitetskolonnen; og (m) isolering av det ca. 44 kDa PAF-AH-enzym fra SDS-polyakrylamidgelen. Bufferen i trinn (b) er fortrinnsvis 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, pH 7,5; bufferen i trinn (d) er 25 mM Tris-HCl, 1 mM CHAPS; kolonnen i trinn (h) er en blå Sepharose Fast Flow-kolonne; bufferen i trinn (i) er 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0,5 M KSCN, pH 7,5; kolonnen i trinn (j) er en Cu-chelaterende Sepharose-kolonne; og bufferen i trinn (k) er 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0,5 M NaCl, 50 mM imidazol, ved en pH i området 7,5-8,0. A non-immunological method described herein for purifying PAF-AH from plasma includes the following steps: (a) isolation of low-density lipoprotein particles; (b) dissolving the low density lipoprotein particles in a buffer comprising 10 mM CHAPS to form a first PAF-AH enzyme solution; (c) applying this first PAF-AH enzyme solution to a DEAE anion exchange column; (d) washing the DEAE anion exchange column using an appropriate pH 7.5 buffer comprising 1 mM CHAPS; (e) elution of PAF-AH enzyme from the DEAE anion exchange column in fractions using ca. pH 7.5 buffers comprising a gradient from 0 to 0.5 M NaCl; (f) pooling fractions eluted from the DEAE anion exchange column with PAF-AH enzymatic activity; (g) adjusting the pooled active fractions from the DEAE anion exchange column to 10 mM CHAPS to form a second PAF-AH enzyme solution; (h) applying the second PAF-AH enzyme solution to a blue dye ligand affinity column; (i) elution of PAF-AH enzyme from the blue dye ligand affinity column using a buffer comprising 10 mM CHAPS and a chaotropic salt; (j) applying the eluate from the blue dye ligand affinity column to a Cu ligand affinity column; (k) elution of PAF-AH enzyme from the Cu ligand affinity column using a buffer comprising 10 mM CHAPS and imidazole; (1) performing SDS-PAGE on the eluate from the Cu ligand affinity column; and (m) insulation of the approx. 44 kDa PAF-AH enzyme from the SDS-polyacrylamide gel. The buffer in step (b) is preferably 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, pH 7.5; the buffer in step (d) is 25 mM Tris-HCl, 1 mM CHAPS; the column in step (h) is a blue Sepharose Fast Flow column; the buffer in step (i) is 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0.5 M KSCN, pH 7.5; the column in step (j) is a Cu-chelating Sepharose column; and the buffer in step (k) is 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0.5 M NaCl, 50 mM imidazole, at a pH in the range 7.5-8.0.

En fremgangsmåte for rensing av enzymatisk aktiv PAF-AH fra E. coli som produserer PAF-AH, inkluderer trinnene: (a) preparering av en sentrifugeringssupernatant fra lysert E. coli som produserer PAF-AH-enzym; (b) applisering av sentrifugeringssupernatanten på en blåfargeligandaffinitetskolonne; (c) eluering av PAF-AH-enzym fra blåfargeligandaffinitetskolonnen ved anvendelse av en buffer som omfatter 10 mM CHAPS og et kaotropt salt; (d) applisering av eluatet fra blåfargeligandaffinitetskolonnen på en Cu-ligandaffinitetskolonne; og (e) eluering av PAF-AH-enzym fra Cu-ligandaffinitetskolonnen ved anvendelse av en buffer som omfatter 10 mM CHAPS og imidazol. Kolonnen i trinn (b) er fortrinnsvis en blå Sepharose Fast Flow-kolonne; bufferen i trinn (c) er 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0,5 M KSCN, pH 7,5; kolonnen i trinn (d) er en Cu-chelaterende Sepharose-kolonne; og bufferen i trinn (e) er 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0,5 M NaCl, 100 mM imidazol, pH 7,5. A method for purifying enzymatically active PAF-AH from E. coli producing PAF-AH includes the steps: (a) preparing a centrifugation supernatant from lysed E. coli producing PAF-AH enzyme; (b) applying the centrifugation supernatant to a blue dye ligand affinity column; (c) elution of PAF-AH enzyme from the blue dye ligand affinity column using a buffer comprising 10 mM CHAPS and a chaotropic salt; (d) applying the eluate from the blue dye ligand affinity column to a Cu ligand affinity column; and (e) elution of PAF-AH enzyme from the Cu ligand affinity column using a buffer comprising 10 mM CHAPS and imidazole. The column in step (b) is preferably a blue Sepharose Fast Flow column; the buffer in step (c) is 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0.5 M KSCN, pH 7.5; the column in step (d) is a Cu-chelating Sepharose column; and the buffer in step (e) is 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0.5 M NaCl, 100 mM imidazole, pH 7.5.

En annen fremgangsmåte for rensing av enzymatisk aktiv PAF-AH fra E. coli som produserer PAF-AH, inkluderer trinnene: (a) preparering av en sentrifugeringssupernatant fra lysert E. coli som produserer PAF-AH-enzym; (b) fortynning av sentrifugeringssupernatanten i en buffer med lav pH, som omfatter 10 mM CHAPS; (c) applisering av den fortynnede sentrifugeringssupernatant på en kationebytterkolonne ekvilibrert til ca. pH 7,5; (d) eluering av PAF-AH-enzym fra kationebytterkolonnen ved anvendelse av 1 M salt; (e) for-høyelse av pH i eluatet fra kationebytterkolonnen og justering av saltkonsentrasjonen i eluatet til ca. 0,5 M salt; (f) applisering av det justerte eluat fra kationebytterkolonnen på en blåfargeligandaffinitetskolonne; (g) eluering av PAF-AH-enzym fra blåfargeligandaffinitetskolonnen ved anvendelse av en buffer som omfatter ca. 2 M til 3 M salt; og (h) dialysering av eluatet fra blåfarge-ligandaf f initetskolonnen ved anvendelse av en buffer som omfatter ca. 0,1 % Tween. Bufferen i trinn (b) er fortrinnsvis 25 mM MES, 10 mM CHAPS, 1 mM EDTA, pH 4,9; kolonnen i trinn (c) er en S-Sepharose-kolonne ekvilibrert i 25 mM MES, 10 mM CHAPS, 1 mM EDTA, 50 mM NaCl, pH 5,5; PAF-AH elueres i trinn (d) ved anvendelse av 1 mM NaCl; pH i eluatet i trinn (e) justeres til pH 7,5 ved anvendelse av 2 M Tris-base; kolonnen i trinn (f) er en Sepharose-kolonne; bufferen i trinn (g) er 25 mM Tris, 10 mM CHAPS, 3 M NaCl, 1 mM EDTA, pH 7,5; og bufferen i trinn (h) er 25 mM Tris, 0,5 mM NaCl, 0,1 % Tween 80, pH 7,5. Another method for purifying enzymatically active PAF-AH from E. coli producing PAF-AH includes the steps: (a) preparing a centrifugation supernatant from lysed E. coli producing PAF-AH enzyme; (b) diluting the centrifugation supernatant in a low pH buffer comprising 10 mM CHAPS; (c) applying the diluted centrifugation supernatant to a cation exchange column equilibrated to about pH 7.5; (d) elution of PAF-AH enzyme from the cation exchange column using 1 M salt; (e) increasing the pH in the eluate from the cation exchange column and adjusting the salt concentration in the eluate to approx. 0.5 M salt; (f) applying the adjusted eluate from the cation exchange column to a blue dye ligand affinity column; (g) elution of PAF-AH enzyme from the blue dye ligand affinity column using a buffer comprising approx. 2 M to 3 M salt; and (h) dialyzing the eluate from the blue dye ligand affinity column using a buffer comprising approx. 0.1% Tween. The buffer in step (b) is preferably 25 mM MES, 10 mM CHAPS, 1 mM EDTA, pH 4.9; the column in step (c) is an S-Sepharose column equilibrated in 25 mM MES, 10 mM CHAPS, 1 mM EDTA, 50 mM NaCl, pH 5.5; PAF-AH is eluted in step (d) using 1 mM NaCl; The pH of the eluate in step (e) is adjusted to pH 7.5 using 2 M Tris base; the column in step (f) is a Sepharose column; the buffer in step (g) is 25 mM Tris, 10 mM CHAPS, 3 M NaCl, 1 mM EDTA, pH 7.5; and the buffer in step (h) is 25 mM Tris, 0.5 mM NaCl, 0.1% Tween 80, pH 7.5.

Ytterligere en annen fremgangsmåte for rensing av enzymatisk aktiv PAF-AH fra E. coli inkluderer trinnene: (a) preparering av en E. coli-ekstrakt som gir oppløst PAF-AH-supernatant etter lyse i en buffer inneholdende CHAPS; (b) fortynning av supernatanten og applisering på en anionebytterkolonne ekvilibrert ved ca. pH 8,0; (c) eluering av PAF-AH-enzym fra anionebytterkolonnen; (d) applisering det justerte eluat fra anionebytterkolonnen på en blåfarge-ligandaf f initetskolonne; (e) eluering av blåfargeligand-af f initetskolonnen ved anvendelse av en buffer som omfatter 3,0 M salt; (f) fortynning av blåfargeeluatet i en egnet buffer for utførelse av hydroksylapatittkromatografi; (g) utførelse av hydroksylapatittkromatografi der vask og eluering utføres ved anvendelse av buffere (med eller uten CHAPS; (h) fortynning av hydroksylapatitteluatet til en egnet saltkonsentrasjon for kationebytterkromatografi; (i) applisering av det fortynnede hydroksylapatitteluat på en kationebytterkolonne ved en pH som varierer mellom ca. 6,0 og 7,0; (j) eluering av PAF-AH fra kationebytterkolonnen med en egnet formuleringsbuffer; (k) utførelse av katione-bytterkromatograf i ved lav temperatur; og (1) formulering av PAF-AH i flytende eller frossen form i fravær av CHAPS. Still another method for purifying enzymatically active PAF-AH from E. coli includes the steps: (a) preparing an E. coli extract yielding dissolved PAF-AH supernatant after lysis in a buffer containing CHAPS; (b) dilution of the supernatant and application to an anion exchange column equilibrated at approx. pH 8.0; (c) elution of PAF-AH enzyme from the anion exchange column; (d) applying the adjusted eluate from the anion exchange column to a blue dye ligand affinity column; (e) elution of the blue dye ligand affinity column using a buffer comprising 3.0 M salt; (f) diluting the blue dye eluate in a suitable buffer for performing hydroxylapatite chromatography; (g) performing hydroxylapatite chromatography in which washing and elution are carried out using buffers (with or without CHAPS; (h) diluting the hydroxylapatite eluate to a suitable salt concentration for cation exchange chromatography; (i) applying the diluted hydroxylapatite eluate to a cation exchange column at a pH varying between about 6.0 and 7.0; (j) elution of PAF-AH from the cation exchange column with a suitable formulation buffer; (k) performing cation exchange chromatography at low temperature; and (1) formulation of PAF-AH in liq. or frozen form in the absence of CHAPS.

I trinn (a) ovenfor er lysebufferen fortrinnsvis 25 mM Tris, 100 mM NaCl, 1 mM EDTA, 20 mM CHAPS, pH 8,0; i trinn (b) er fortynningen av supernatanten for anionebytter-kromatografi 3-4 ganger i 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS, pH 8,0, og kolonnen er en Q-Sepharose-kolonne ekvilibrert med 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 50 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8,0; i trinn (c) elueres anionebytterkolonnen ved anvendelse av 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 350 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8,0; i trinn (d) appliseres eluatet fra trinn (c) direkte på en blåfargeaffinitetskolonne; i trinn (e) elueres kolonnen med 3 M NaCl, 10 mM CHAPS, 25 mM Tris, pH 8,0-buffer; i trinn (f) utføres fortynning av blåfargeeluatet for hydroksylapatittkromatografi ved fortynning i 10 mM natriumfosfat, 100 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 6,2; i trinn (g) utføres hydroksylapatittkromatografi ved anvendelse av en hydroksylapatittkolonne ekvilibrert med 10 mM natriumfosfat, 100 mM NaCl, 10 mM CHAPS, og elueringen utføres ved anvendelse av 50 mM natriumfosfat, 100 mM NaCl (med eller uten 10 mM CHAPS), pH 7,5; i trinn (h) utføres fortynning av hydroksylapatitteluatet for kationebytterkromatografi ved fortynning i en buffer ved en pH som varierer fra ca. 6,0 til 7,0, og som omfatter natriumfosfat (med eller uten CHAPS); i trinn (i) ekvilibreres en S-Sepharose-kolonne med 50 mM natriumfosfat (med eller uten 10 mM CHAPS), pH 6,8; i trinn (j) utføres eluering med en passende formulerings-buf f er, slik som kaliumfosfat, 50 mM, 12,5 mM asparaginsyre, 125 mM NaCl, pH 7,5, inneholdende 0,01 % Tween 80; og i trinn (k) utføres kationebytterkromatografi ved 2-8 °C. Eksempler på egnede formuleringsbuffere for anvendelse i trinn (1) som stabiliserer PAF-AH, inkluderer 50 mM kaliumfosfat, 12,5 mM asparaginsyre, 125 mM NaCl, pH 7,4 In step (a) above, the lysis buffer is preferably 25 mM Tris, 100 mM NaCl, 1 mM EDTA, 20 mM CHAPS, pH 8.0; in step (b), the dilution of the supernatant for anion exchange chromatography is 3-4 times in 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS, pH 8.0, and the column is a Q-Sepharose column equilibrated with 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 50 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8.0; in step (c), the anion exchange column is eluted using 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 350 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8.0; in step (d) the eluate from step (c) is applied directly to a blue dye affinity column; in step (e), the column is eluted with 3 M NaCl, 10 mM CHAPS, 25 mM Tris, pH 8.0 buffer; in step (f), dilution of the blue color eluate for hydroxylapatite chromatography is carried out by dilution in 10 mM sodium phosphate, 100 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 6.2; in step (g), hydroxylapatite chromatography is performed using a hydroxylapatite column equilibrated with 10 mM sodium phosphate, 100 mM NaCl, 10 mM CHAPS, and the elution is performed using 50 mM sodium phosphate, 100 mM NaCl (with or without 10 mM CHAPS), pH 7 .5; in step (h), dilution of the hydroxylapatite elute for cation exchange chromatography is carried out by dilution in a buffer at a pH varying from approx. 6.0 to 7.0, and comprising sodium phosphate (with or without CHAPS); in step (i) an S-Sepharose column is equilibrated with 50 mM sodium phosphate (with or without 10 mM CHAPS), pH 6.8; in step (j), elution is performed with an appropriate formulation buffer, such as potassium phosphate, 50 mM, 12.5 mM aspartic acid, 125 mM NaCl, pH 7.5, containing 0.01% Tween 80; and in step (k) cation exchange chromatography is performed at 2-8 °C. Examples of suitable formulation buffers for use in step (1) that stabilize PAF-AH include 50 mM potassium phosphate, 12.5 mM aspartic acid, 125 mM NaCl, pH 7.4

(med og uten tilsetning av Tween 80 og/eller Pluronic F68) (with and without the addition of Tween 80 and/or Pluronic F68)

eller 25 mM kaliumfosfatbuffer inneholdende (minst) 125 mM NaCl, 25 mM arginin og 0,1 % Tween 80 (med eller uten Pluronic F68 ved .ca. 0,1 og 0,5 %) . or 25 mM potassium phosphate buffer containing (at least) 125 mM NaCl, 25 mM arginine and 0.1% Tween 80 (with or without Pluronic F68 at approx. 0.1 and 0.5%).

En ytterligere fremgangsmåte for rensing av enzymatisk aktive rPAF-AH-produkter fra E. coli inkluderer trinnene: (a) preparering av en E. coli-ekstrakt som gir oppløst rPAF-AH-produktsupernatant etter lyse i en buffer inneholdende Triton X-100; (b) fortynning av supernatanten og applisering på en immobilisert metallaffinitetsutbytterkolonne ekvilibrert ved ca. pH 8,0; (c) eluering av rPAF-AH-produkt fra den immobiliserte metallaffinitetsutbytterkolonne med en buffer omfattende imidazol; (d) justering av saltkonsentrasjonen og applisering av eluatet fra den immobiliserte metallaffinitetsutbytterkolonne på en hydrofob interaksjonskolonne (HIC nr. 1); (e) eluering av HIC nr. 1 ved reduksjon av saltkonsentrasjonen og/eller økning av detergentkonsentrasjonen; (f) titrering av HIC nr. 1-eluatet til en pH på ca. 6,4; (g) applisering av det justerte HIC nr. 1-eluat på en kationebytterkolonne (CEX nr. 1) ekvilibrert ved ca. pH 6,4; (h) eluering av CEX nr. 1 med konsentrert natriumklorid; (i) justering av CEX nr. 1-eluatet med natriumklorid til en konsentrasjon på ca. 2,0 M; (j) applisering av det justerte CEX nr. 1-eluat på en hydrofob interaksjonskolonne (HIC nr. 2) ekvilibrert ved ca. pH 8,0 og ca. 2,0 M natriumklorid; (k) eluering av HIC nr. 2 ved reduksjon av saltkonsentrasjonen og/eller økning av detergentkonsentrasjonen; (1) fortynning av HIC nr. 2-eluatet og justering til en pH på ca. 6,0; (m) applisering av det justerte HIC nr. 2-eluat på en kationebytterkolonne (CEX nr. 2) ekvilibrert ved ca. pH 6,0; (n) eluering av rPAF-AH-produktet fra CEX nr. 2 med en egnet formuleringsbuffer. A further method for purifying enzymatically active rPAF-AH products from E. coli includes the steps: (a) preparing an E. coli extract that yields dissolved rPAF-AH product supernatant after lysis in a buffer containing Triton X-100; (b) diluting the supernatant and applying to an immobilized metal affinity yielder column equilibrated at ca. pH 8.0; (c) elution of rPAF-AH product from the immobilized metal affinity extractor column with a buffer comprising imidazole; (d) adjusting the salt concentration and applying the eluate from the immobilized metal affinity exchanger column to a hydrophobic interaction column (HIC No. 1); (e) elution of HIC No. 1 by decreasing the salt concentration and/or increasing the detergent concentration; (f) titrating the HIC No. 1 eluate to a pH of about 6.4; (g) applying the adjusted HIC No. 1 eluate to a cation exchange column (CEX No. 1) equilibrated at ca. pH 6.4; (h) eluting CEX No. 1 with concentrated sodium chloride; (i) adjusting the CEX No. 1 eluate with sodium chloride to a concentration of about 2.0M; (j) applying the adjusted CEX No. 1 eluate to a hydrophobic interaction column (HIC No. 2) equilibrated at approx. pH 8.0 and approx. 2.0 M sodium chloride; (k) elution of HIC No. 2 by decreasing the salt concentration and/or increasing the detergent concentration; (1) dilution of the HIC No. 2 eluate and adjustment to a pH of approx. 6.0; (m) applying the adjusted HIC No. 2 eluate to a cation exchange column (CEX No. 2) equilibrated at approx. pH 6.0; (n) elution of the rPAF-AH product from CEX No. 2 with a suitable formulation buffer.

I trinn (a) ovenfor er lysebufferen fortrinnsvis 90 mM Tris, 0,125 % Triton X-100, 0,6 M NaCl, pH 8,0, og lysen utføres i en høytrykkshomogenisator; i trinn (b) fortynnes supernatanten i ekvilibreringsbuffer (20 mM Tris, 0,5 M NaCl, 0,1 % Triton X-100, pH 8,0), en sinkchelat-kolonne (Chelating Sepharose Fast Flow, Pharmacia, Uppsala, Sverige) lades, ekvilibreres med ekvilibreringsbuffer, den fortynnede supernatant appliseres, og kolonnen vaskes med 20 mM Tris, 0,5 M NaCl, 4 M urea, 0,1 % Triton X-100, pH 8,0, etterfulgt av vask med 20 mM Tris, 0,5 M NaCl, 0,02 % Triton X-100, pH 8,0; i trinn (c) utføres eluering med 20 mM Tris, 50 mM imidazol, 0,02 % Triton X-100, pH 8,0; i trinn (d) justeres eluatet til 1 mM EDTA og 2 M NaCl, en fenyl-Sepharose 6 Fast Flow (Pharmacia) ekvilibreres med ekvilibreringsbuffer (2,0 M NaCl, 25 mM Tris, 0,02 % Triton X-100, pH 8,0), det justerte eluat fra trinn (c) appliseres ved romtemperatur, kolonnen vaskes med ekvilibreringsbuffer og vaskes med 25 mM NaP04, 0,02 % Triton X-100, pH 6,5, ved en gjennomstrømningshastighet på 30 cm/t; i trinn (e) utføres eluering med 25 mM NaP04, 3 % Triton X-100, pH 6,5; i trinn (g) ekvilibreres en Macro-Prep High S-kolonne (Bio-Rad Labs, Richmond, CA) med ekvilibreringsbuffer (20 mM NaP04, 0,02 % Triton X-100, pH 6,4), det justerte eluat fra trinn (f) appliseres, kolonnen vaskes med ekvilibreringsbuffer og vaskes med 25 mM Tris, 0,02 % Triton X-100, pH 8,0; i trinn (h) utføres eluering med 25 mM Tris, 0,02 % Triton X-100, 1,3 M NaCl, pH 8,0; i trinn (j) ekvilibreres en Bakerbond Wide Pore Hi-Propyl C3 (Baker, Phillipsburg, NJ) med ekvilibreringsbuffer (2,0 M NaCl, 25 mM Tris, 0,02 % Triton X-100, pH 8,0), det justerte eluat fra trinn (i) appliseres ved romtemperatur, kolonnen vaskes med ekvilibreringsbuffer og vaskes med 25 mM Tris, 0,02 % Triton X-100, pH 8,0, ved 30 cm/t; i trinn (k) utføres eluering med 10 mM Tris, 3,0 % Triton X-100, pH 8,0; i trinn (1) utføres fortynningen i ekvilibreringsbuffer (20 mM suksinat, 0,1 % Pluronic F68, pH 6,0); i trinn (m) ekvilibreres en SP Sepharose Fast Flow-kolonne (Pharmacia) med ekvilibreringsbufferen fra trinn (1), eluatet fra trinn (1) appliseres, kolonnen vaskes med ekvilibreringsbuffer; og i trinn (n) utføres eluering med 50 mM NaP04, 0,7 M NaCl, 0,1 % Pluronic F68, 0,02 % Tween 80, pH 7,5. In step (a) above, the lysis buffer is preferably 90 mM Tris, 0.125% Triton X-100, 0.6 M NaCl, pH 8.0, and the lysis is performed in a high-pressure homogenizer; in step (b), the supernatant is diluted in equilibration buffer (20 mM Tris, 0.5 M NaCl, 0.1% Triton X-100, pH 8.0), a zinc chelate column (Chelating Sepharose Fast Flow, Pharmacia, Uppsala, Sweden ) is loaded, equilibrated with equilibration buffer, the diluted supernatant is applied, and the column is washed with 20 mM Tris, 0.5 M NaCl, 4 M urea, 0.1% Triton X-100, pH 8.0, followed by washing with 20 mM Tris, 0.5 M NaCl, 0.02% Triton X-100, pH 8.0; in step (c) elution is performed with 20 mM Tris, 50 mM imidazole, 0.02% Triton X-100, pH 8.0; in step (d), the eluate is adjusted to 1 mM EDTA and 2 M NaCl, a phenyl-Sepharose 6 Fast Flow (Pharmacia) is equilibrated with equilibration buffer (2.0 M NaCl, 25 mM Tris, 0.02% Triton X-100, pH 8.0), the adjusted eluate from step (c) is applied at room temperature, the column is washed with equilibration buffer and washed with 25 mM NaPO 4 , 0.02% Triton X-100, pH 6.5, at a flow rate of 30 cm/h ; in step (e), elution is performed with 25 mM NaPO 4 , 3% Triton X-100, pH 6.5; in step (g), a Macro-Prep High S column (Bio-Rad Labs, Richmond, CA) is equilibrated with equilibration buffer (20 mM NaPO 4 , 0.02% Triton X-100, pH 6.4), the adjusted eluate from step (f) is applied, the column is washed with equilibration buffer and washed with 25 mM Tris, 0.02% Triton X-100, pH 8.0; in step (h) elution is performed with 25 mM Tris, 0.02% Triton X-100, 1.3 M NaCl, pH 8.0; in step (j), a Bakerbond Wide Pore Hi-Propyl C3 (Baker, Phillipsburg, NJ) is equilibrated with equilibration buffer (2.0 M NaCl, 25 mM Tris, 0.02% Triton X-100, pH 8.0), the adjusted eluates from step (i) are applied at room temperature, the column is washed with equilibration buffer and washed with 25 mM Tris, 0.02% Triton X-100, pH 8.0, at 30 cm/h; in step (k), elution is performed with 10 mM Tris, 3.0% Triton X-100, pH 8.0; in step (1) the dilution is carried out in equilibration buffer (20 mM succinate, 0.1% Pluronic F68, pH 6.0); in step (m) an SP Sepharose Fast Flow column (Pharmacia) is equilibrated with the equilibration buffer from step (1), the eluate from step (1) is applied, the column is washed with equilibration buffer; and in step (n) elution is performed with 50 mM NaPO 4 , 0.7 M NaCl, 0.1% Pluronic F68, 0.02% Tween 80, pH 7.5.

PAF-AH-produkter kan oppnås som isolater fra naturlige cellekilder, eller de kan syntetiseres kjemisk, men de fremstilles fortrinnsvis ved hjelp av rekombinante prosedyrer som involverer prokaryote eller eukaryote vertsceller ifølge oppfinnelsen. PAF-AH-produkter der en del av eller hele aminosyresekvensen er vist i SEKV.ID. NR. 8, er inkludert. Oppfinnelsen angår spesielt fragmenter som mangler opptil de første 12 N-terminale aminosyrer av den modne, humane PAF-AH-aminosyresekvens vist i SEKV.ID. NR. 8, spesielt de som har Met46, Ala47 eller Ala48 i SEKV.ID. NR. 8 som den innledende N-terminale aminosyre. Fragmenter som mangler opptil 30 C-terminale aminosyrer av aminosyresekvensen ifølge SEKV.ID. NR. 8, er også inkludert, spesielt de som har Ile429 og Leu431 som den C-terminale rest. Også inkludert er varianter av PAF-AH som har en aminosyre-erstatning i sekvensen ifølge SEKV.ID. NR. 8 utvalgt fra gruppen bestående av S 108 A, S 273 A, D 286 A, D 286 N, D 296 A, D 304 A, D 338 A, H 351 A, H 395 A, H 399 A, C 67 S, C 229 S, C 291 S, C 334 S, C 407 S, D 286 A, D 286 N og D 304 A. Som anført ovenfor, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse polynukleotider (inkludert DNA) som koder for slike fragmenter eller variantfragmenter, så vel som fremgangsmåter for rekombinant produksjon av slike fragmenter eller varianter, ved dyrkning av vertsceller omfattende et slikt DNA. Foretrukne PAF-AH-produkter inkluderer de prokaryote polypeptidekspresjonsprodukter fra DNA som koder for aminosyrerester Met46-Asn441 i SEKV.ID. NR. 8, betegnet rPH.2, og de prokaryote polypeptidekspresjonsprodukter fra DNA som koder for aminosyrerester Met46-Ile429 i SEKV.ID. NR. 8, betegnet rPH.9. Både rPH.2- og rPH.9-produktene oppviser mindre aminoterminal heterogenitet enn f.eks. de tilsvarende prokaryote ekspresjonsprodukter fra DNA som koder for den fullstendige modne sekvens av PAF-AH med et foranliggende translasjonsstartkodon. rPH.9-produktet oppviser dessuten høyere karboksyterminal homogenitet (konsistens). Anvendel-sen av pattedyrvertsceller forventes å tilveiebringe slike posttranslasjonelle modifikasjoner (f.eks. myristolering, glykosylering, trunkering, lipidering og tyrosin-, serin-eller treoninfosforylering) som kan være nødvendig for å gi rekombinante ekspresjonsprodukter ifølge oppfinnelsen optimal biologisk aktivitet. PAF-AH-produkter ifølge oppfinnelsen kan være uforkortede polypeptider, fragmenter eller varianter. Varianter kan omfatte PAF-AH-analoger hvori én eller flere av de spesifiserte (det vil si kodede) aminosyrer er delert eller erstattet, eller hvori én eller flere ikke-spesifiserte aminosyrer er tilføyd: (1) uten tap av én eller flere av de enzymatiske aktiviteter eller immunologiske karakteristika som er spesifikke for PAF-AH; eller (2) med spesifikt tap av en spesiell biologisk aktivitet av PAF-AH. Proteiner eller andre molekyler som bindes til PAF-AH, kan anvendes for å modulere dens aktivitet. PAF-AH products can be obtained as isolates from natural cell sources, or they can be chemically synthesized, but they are preferably produced by recombinant procedures involving prokaryotic or eukaryotic host cells according to the invention. PAF-AH products where part or all of the amino acid sequence is shown in SEQ ID NO. NO. 8, is included. The invention particularly relates to fragments lacking up to the first 12 N-terminal amino acids of the mature human PAF-AH amino acid sequence shown in SEQ ID NO. NO. 8, especially those having Met46, Ala47 or Ala48 in SEQ ID NO. NO. 8 as the initial N-terminal amino acid. Fragments lacking up to 30 C-terminal amino acids of the amino acid sequence according to SEQ ID NO. NO. 8, are also included, especially those having Ile429 and Leu431 as the C-terminal residue. Also included are variants of PAF-AH that have an amino acid substitution in the sequence according to SEQ ID NO: NO. 8 selected from the group consisting of S 108 A, S 273 A, D 286 A, D 286 N, D 296 A, D 304 A, D 338 A, H 351 A, H 395 A, H 399 A, C 67 S, C 229 S, C 291 S, C 334 S, C 407 S, D 286 A, D 286 N and D 304 A. As stated above, the present invention provides polynucleotides (including DNA) encoding such fragments or variant fragments, as well as as methods for the recombinant production of such fragments or variants, by culturing host cells comprising such DNA. Preferred PAF-AH products include the prokaryotic polypeptide expression products from DNA encoding amino acid residues Met46-Asn441 in SEQ ID NO. NO. 8, designated rPH.2, and the prokaryotic polypeptide expression products from DNA encoding amino acid residues Met46-Ile429 in SEQ ID NO. NO. 8, designated rPH.9. Both the rPH.2 and rPH.9 products show less amino-terminal heterogeneity than e.g. the corresponding prokaryotic expression products from DNA encoding the complete mature sequence of PAF-AH with a preceding translation initiation codon. The rPH.9 product also exhibits higher carboxy-terminal homogeneity (consistency). The use of mammalian host cells is expected to provide such post-translational modifications (e.g. myristolation, glycosylation, truncation, lipidation and tyrosine, serine or threonine phosphorylation) as may be necessary to give recombinant expression products according to the invention optimal biological activity. PAF-AH products according to the invention can be unabridged polypeptides, fragments or variants. Variants may include PAF-AH analogs in which one or more of the specified (ie, encoded) amino acids have been split or replaced, or in which one or more unspecified amino acids have been added: (1) without loss of one or more of the enzymatic activities or immunological characteristics specific to PAF-AH; or (2) with specific loss of a particular biological activity of PAF-AH. Proteins or other molecules that bind to PAF-AH can be used to modulate its activity.

Det beskrives også antistoffer (f.eks. monoklonale og polyklonale antistoffer, enkeltkjedede antistoffer, kimære antistoffer, CDR-podede antistoffer og lignende) og andre bindingsproteiner som er spesifikke for PAF-AH. Spesielt illustrerende bindingsproteiner er de monoklonale antistoffer produsert av hybridomene 90G11D og 90F2D, som ble deponert hos American Type Culture Collection (ATCC), 12301 Parklawn Drive, Rockville, MD 20852, 30. september Antibodies (eg, monoclonal and polyclonal antibodies, single-chain antibodies, chimeric antibodies, CDR-grafted antibodies, and the like) and other binding proteins specific for PAF-AH are also described. Particularly illustrative binding proteins are the monoclonal antibodies produced by hybridomas 90G11D and 90F2D, which were deposited with the American Type Culture Collection (ATCC), 12301 Parklawn Drive, Rockville, MD 20852, on September 30

1994, og som ble gitt henholdsvis aksesjonsnumre HB 11724 og HB 11725. Illustrerende bindingsproteiner er også det monoklonale antistoff produsert av hybridom 143A, som ble deponert hos ATCC 1. juni 1995 og gitt aksesjonsnr. HB 11900. Proteiner eller andre molekyler (f.eks. lipider eller små molekyler) som spesifikt bindes til PAF-AH, kan identifiseres ved anvendelse av PAF-AH isolert fra plasma, rekombinant PAF-AH, PAF-AH-varianter eller celler som uttrykker slike produkter. Bindingsproteiner er i sin tur anvendelige i preparater for immunisering, så vel som for rensing av PAF-AH, og er nyttige for påvisning eller kvantifisering av PAF-AH i væskeprøver og vevsprøver ved hjelp av kjente immunologiske prosedyrer. Antiidiotypiske antistoffer som er spesifikke for PAF-AH-spesifikke antistoffer, er også inkludert. 1994, and which were respectively given accession numbers HB 11724 and HB 11725. Illustrative binding proteins are also the monoclonal antibody produced by hybridoma 143A, which was deposited with ATCC on June 1, 1995 and given accession no. HB 11900. Proteins or other molecules (eg, lipids or small molecules) that specifically bind to PAF-AH can be identified using PAF-AH isolated from plasma, recombinant PAF-AH, PAF-AH variants, or cells that expresses such products. Binding proteins are in turn useful in preparations for immunization, as well as for purification of PAF-AH, and are useful for detection or quantification of PAF-AH in fluid samples and tissue samples using known immunological procedures. Antiidiotypic antibodies specific for PAF-AH-specific antibodies are also included.

Den vitenskapelige verdi av informasjonen som gis ved beskrivelsene av DNA og aminosyresekvenser er inn-lysende. Som én serie av eksempler muliggjør kunnskap om sekvensen av et cDNA for PAF-AH isolering ved hjelp av DNA/DNA-hybridisering av genomiske DNA-sekvenser som koder for PAF-AH, og spesifisering av PAF-AH-ekspresjonskontroll-regulatoriske sekvenser, slik som promotorer, operatorer og lignende. DNA/DNA-hybridiseringsprosedyrer utført med DNA-17 (1994)], ulcerativ kolitt (Denizot et al., supra], iskemisk slag [Satoh et al., Stroke, 23:1090-1092 (1992)], iskemisk hjerneskade [Lindsberg et al., Stroke, 21:1452-1457 The scientific value of the information provided by the descriptions of DNA and amino acid sequences is self-evident. As one series of examples, knowledge of the sequence of a PAF-AH cDNA enables isolation by DNA/DNA hybridization of genomic DNA sequences encoding PAF-AH, and specification of PAF-AH expression control regulatory sequences, such as as promoters, operators and the like. DNA/DNA hybridization procedures performed with DNA-17 (1994)], ulcerative colitis (Denizot et al., supra], ischemic stroke [Satoh et al., Stroke, 23:1090-1092 (1992)], ischemic brain injury [Lindsberg et al., Stroke, 21:1452-1457

(1990), og Lindsberg et al. (1991), supra], systemisk lupus erythematosus [Matsuzaki et al., Clinica Chimica Acta, 210:139-144 (1992)], akutt pankreatitt [Kald et al., Pancreas, 8(4):440-442 (1993)], septikemi (Kald et al., supra), akutt glomerulonefritt etter streptokokkinfeksjon [Mezzano et al., J. Am. Soc. Nephrol., 4:235-242 (1993)], lungeødem etter IL-2-terapi [Rabinovici et al., J. Clin. Invest., 89:1669-1673 (1992)], allergisk inflammasjon [Watanabe et al., Br. J. Pharmacol., 111:123-130 (1994)], iskemisk nyresvikt [Grino et al., Annals of Internal Medicine, 121(5):345-347 (1994); for tidlige veer [Hoffman et al.. Am. J. Obstet. Gynecol., 162(2):525-528 (1990), og Maki et al., Proe. Nati. Acad. Sei., USA, 85:728-732 (1990), and Lindsberg et al. (1991), supra], systemic lupus erythematosus [Matsuzaki et al., Clinica Chimica Acta, 210:139-144 (1992)], acute pancreatitis [Kald et al., Pancreas, 8(4):440-442 (1993 )], septicemia (Kald et al., supra), acute glomerulonephritis after streptococcal infection [Mezzano et al., J. Am. Soc. Nephrol., 4:235-242 (1993)], pulmonary edema after IL-2 therapy [Rabinovici et al., J. Clin. Invest., 89:1669-1673 (1992)], allergic inflammation [Watanabe et al., Br. J. Pharmacol., 111:123-130 (1994)], ischemic renal failure [Grino et al., Annals of Internal Medicine, 121(5):345-347 (1994); premature labor [Hoffman et al.. Am. J. Obstet. Gynecol., 162(2):525-528 (1990), and Maki et al., Proe. Nati. Acad. Sei., USA, 85:728-732

(1988)]; åndenødssyndrom hos voksne [Rabinovici et al., J. Appl. Physiol., 74(4):1791-1802 (1993); Matsumoto et al., Clin. Exp. Pharmacol. Physiol., 19:509-515 (1992); og Rodriguez-Roisin et al., J. Clin. Invest., 93:188-194 (1988)]; respiratory distress syndrome in adults [Rabinovici et al., J. Appl. Physiol., 74(4):1791-1802 (1993); Matsumoto et al., Clin. Exp. Pharmacol. Physiol., 19:509-515 (1992); and Rodriguez-Roisin et al., J. Clin. Invest., 93:188-194

(1994)]. Foreliggende oppfinnelse angår også anvendelse av PAF-AH-preparater for behandling av humant immunsviktvirus(HIV)-infeksjon av sentralnervesystemet. "Behandling" som anvendt heri, inkluderer både profylaktisk og terapeutisk behandling. (1994)]. The present invention also relates to the use of PAF-AH preparations for the treatment of human immunodeficiency virus (HIV) infection of the central nervous system. "Treatment" as used herein includes both prophylactic and therapeutic treatment.

Dyremodeller for mange av de foregående patologiske tilstander er beskrevet i teknikken. En musemodell for astma og rhinitt er f.eks. beskrevet i eksempel 16 heri; en kaninmodell for artritt er beskrevet av Zarco et al., supra; rottemodeller for iskemisk tarmnekrose/nekrotiserende enterokolitt er beskrevet av Furukawa et al., Ped. Res., 34(2):237-241 (1993), og Caplan et al., supra; en kaninmodell for slagtilfeller er beskrevet av Lindsberg et al. Animal models for many of the preceding pathological conditions are described in the art. A mouse model for asthma and rhinitis is e.g. described in Example 16 herein; a rabbit model of arthritis is described by Zarco et al., supra; rat models of ischemic intestinal necrosis/necrotizing enterocolitis are described by Furukawa et al., Ped. Res., 34(2):237-241 (1993), and Caplan et al., supra; a rabbit model for stroke is described by Lindsberg et al.

(1990), supra; en musemodell for lupus er beskrevet av Matsuzaki et al., supra; en rottemodell for akutt pankreatitt er beskrevet av Kald et al., supra; en rottemodell for lungeødem etter IL-2-terapi er beskrevet av Rabinovici et al., supra; en rottemodell for allergisk inflammasjon er beskrevet av Watanabe et al., supra; en hundemodell for nyreallotransplantasjon er beskrevet av Watson et al., Transplantation, 56(4):1047-1049 (1993); og rotte- og marsvinmodeller for åndenødssyndrom hos voksne er henholdsvis beskrevet av Rabinovici et al., supra, og Lellouch-Tubiana, Am. Rev. Respir. Dis., 137:948-954 (1988). (1990), supra; a mouse model for lupus is described by Matsuzaki et al., supra; a rat model of acute pancreatitis is described by Kald et al., supra; a rat model of pulmonary edema following IL-2 therapy is described by Rabinovici et al., supra; a rat model of allergic inflammation is described by Watanabe et al., supra; a canine model of renal allotransplantation is described by Watson et al., Transplantation, 56(4):1047-1049 (1993); and rat and guinea pig models of adult respiratory distress syndrome are respectively described by Rabinovici et al., supra, and Lellouch-Tubiana, Am. Fox. Breathe. Dis., 137:948-954 (1988).

Det beskrives spesielt PAF-AH-preparater for anvendelse ved fremgangsmåter for behandling av et pattedyr som er mottakelig for eller lider av PAF-formidlede patologiske tilstander, omfattende at det til pattedyret administreres PAF-AH i en mengde som er tilstrekkelig til å supplere endogen PAF-AH-aktivitet og inaktivere patologiske mengder av PAF i pattedyret. Specifically disclosed are PAF-AH preparations for use in methods of treating a mammal susceptible to or suffering from PAF-mediated pathological conditions, comprising administering to the mammal PAF-AH in an amount sufficient to supplement endogenous PAF -AH activity and inactivate pathological amounts of PAF in the mammal.

Terapeutiske/farmasøytiske preparater som beskrevet heri inkluderer PAF-AH-produkter og et fysiologisk akseptabelt fortynningsmiddel eller en bærer, og kan også inkludere andre midler med antiinflammatoriske effekter. Angitte doseringsmengder vil være tilstrekkelig til å supplere endogen PAF-AH-aktivitet og inaktivere patologiske mengder av PAF. For generelle doseringsvurderinger, se Remington's Pharmaceutical Sciences, 18. utgave, Mack Publishing Co., Easton, PA (1990). Doser vil variere mellom ca. 0,1 og 1000 p,g PAF-AH/kg kroppsvekt. Terapeutiske preparater ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres på forskjellige måter, avhengig av den patologiske tilstand som skal behandles. Administreringen kan f.eks. utføres intra-venøst, subkutant, oralt, ved hjelp av suppositorier og/eller pulmonalt. Therapeutic/pharmaceutical compositions as described herein include PAF-AH products and a physiologically acceptable diluent or carrier, and may also include other agents with anti-inflammatory effects. Indicated dosage amounts will be sufficient to supplement endogenous PAF-AH activity and inactivate pathological amounts of PAF. For general dosage considerations, see Remington's Pharmaceutical Sciences, 18th ed., Mack Publishing Co., Easton, PA (1990). Doses will vary between approx. 0.1 and 1000 p,g PAF-AH/kg body weight. Therapeutic preparations according to the present invention can be administered in different ways, depending on the pathological condition to be treated. The administration can e.g. is carried out intra-venously, subcutaneously, orally, by means of suppositories and/or pulmonary.

For patologiske tilstander i lungene er pulmonal administrering av PAF-AH spesielt indikert. Ved pulmonal administrering kan det anvendes mange forskjellige utlever-ingsanordninger, inkludert f.eks. forstøvningsapparater, doseringsinhalatorer og pulverinhalatorer, som er standard i teknikken. Utlevering av forskjellige proteiner til lungene og sirkulasjonssystemet ved inhalering av aerosolformuler-inger er beskrevet av Adjei et al., Pharm. Res., 7(6):565-569 (1990) (leuprolidacetat); Braquet et al., J. Cardio. Pharm., 13 (supp. 5): s. 143-146 (1989) (endotelin-1); Hubbard et al., Annals of Internal Medicine, IJI(3), 206-212 For pathological conditions in the lungs, pulmonary administration of PAF-AH is particularly indicated. For pulmonary administration, many different delivery devices can be used, including e.g. nebulizers, metered dose inhalers and powder inhalers, which are standard in the art. Delivery of various proteins to the lungs and circulatory system by inhalation of aerosol formulations is described by Adjei et al., Pharm. Res., 7(6):565-569 (1990) (leuprolide acetate); Braquet et al., J. Cardio. Pharm., 13 (suppl. 5): pp. 143-146 (1989) (endothelin-1); Hubbard et al., Annals of Internal Medicine, IJI(3), 206-212

(1989) (al-antitrypsin); Smith et al., J. Clin. Invest., 84:1145-1146 (1989) (al-proteinaseinhibitor); Debs et al., J. Immunol., 140:3482-3488 (1933) (rekombinant gamma-inter-feron og tumornekrosefaktor alfa); PCT patentsøknad nr. (1989) (α-antitrypsin); Smith et al., J. Clin. Invest., 84:1145-1146 (1989) (α-proteinase inhibitor); Debs et al., J. Immunol., 140:3482-3488 (1933) (recombinant gamma interferon and tumor necrosis factor alpha); PCT patent application no.

WO 94/20069, publisert 15. september 1994 (rekombinant pegylert granulocyttkolonistimulerende faktor). WO 94/20069, published September 15, 1994 (recombinant pegylated granulocyte colony-stimulating factor).

Kort beskrivelse av figurene Brief description of the figures

Et stort antall andre aspekter og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå ved betraktning av den følgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen under refe-ranse til figurene, hvori: FIGUR 1 er et fotografi av en PVDF-membran inneholdende PAF-AH renset fra humant plasma; FIGUR 2 er et diagram som viser den enzymatiske aktivitet av rekombinant, humant plasma-PAF-AH; FIGUR 3 er en skjematisk tegning som avbilder rekombinante PAF-AH-fragmenter og deres katalytiske aktivitet; FIGUR 4 viser massespektroskopiresultater for et rekombinant PAF-AH-produkt, rPH.2; FIGUR 5 viser massespektroskopiresultater for et rekombinant PAF-AH-produkt, rPH.9; FIGUR 6 er et stolpediagram som illustrerer blokkering av PAF-indusert rottefotødem ved hjelp av lokalt administrert rekombinant PAF-AH ifølge oppfinnelsen; FIGUR 7 er et stolpediagram som illustrerer blokkering av PAF-indusert rottefotødem ved hjelp av intra-venøst administrert PAF-AH; FIGUR 8 er et stolpediagram som viser at PAF-AH blokkerer PAF-indusert ødem, men ikke zymosan A-indusert ødem; FIGURENE 9A og 9B viser doseresponsresultater for PAF-AH-antiinflammatorisk aktivitet ved rottefotødem; FIGURENE 10A og 10B viser resultater som angir effektiviteten in vivo av en enkelt dose PAF-AH over tid. FIGUR 11 er et linjediagram som viser farmako-kinetikken for PAF-AH i rottesirkulasjon; og FIGUR 12 er et stolpediagram som viser de antiinflammatoriske effekter av PAF-AH sammenlignet med de mindre effekter av PAF-antagonister ved rottefotødem; FIGUR 13 viser resultater som angir at PAF-AH nøytraliserer de apoptotiske effekter av kondisjonert medium fra HIV-1-infiserte og aktiverte monocytter. A large number of other aspects and advantages of the present invention will become apparent upon consideration of the following detailed description of the invention with reference to the figures, in which: FIGURE 1 is a photograph of a PVDF membrane containing PAF-AH purified from human plasma; FIGURE 2 is a diagram showing the enzymatic activity of recombinant human plasma PAF-AH; FIGURE 3 is a schematic drawing depicting recombinant PAF-AH fragments and their catalytic activity; FIGURE 4 shows mass spectroscopy results for a recombinant PAF-AH product, rPH.2; FIGURE 5 shows mass spectroscopy results for a recombinant PAF-AH product, rPH.9; FIGURE 6 is a bar graph illustrating blockade of PAF-induced rat paw edema by topically administered recombinant PAF-AH of the invention; FIGURE 7 is a bar graph illustrating blockade of PAF-induced rat paw edema by intravenously administered PAF-AH; FIGURE 8 is a bar graph showing that PAF-AH blocks PAF-induced edema but not zymosan A-induced edema; FIGURES 9A and 9B show dose response results for PAF-AH anti-inflammatory activity in rat foot edema; FIGURES 10A and 10B show results indicating the in vivo efficacy of a single dose of PAF-AH over time. FIGURE 11 is a line graph showing the pharmacokinetics of PAF-AH in rat circulation; and FIGURE 12 is a bar graph showing the anti-inflammatory effects of PAF-AH compared to the lesser effects of PAF antagonists in rat paw edema; FIGURE 13 shows results indicating that PAF-AH neutralizes the apoptotic effects of conditioned medium from HIV-1 infected and activated monocytes.

Detaljert beskrivelse Detailed description

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Eksempel viser en ny metode for rensing av PAF-AH fra humant plasma. Eksempel 2 beskriver aminosyremikrosekvensering av den rensede humane plasma-PAF-AH. Kloningen av et uforkortet cDNA som koder for humant plasma-PAF-AH, er beskrevet i eksempel 3. Identifikasjon av en antatt spleisingsvariant av det humane plasma-PAF-AH-gen er beskrevet i eksempel 4. Kloningen av genomiske sekvenser som koder for humant plasma-PAF-AH, er beskrevet i eksempel 5. Eksempel 6 beskriver kloning av hunde-, muse-, bovin-, kylling-, gnager- og makak-cDNA som er homologe med det humane plasma-PAF-AH-cDNA. Eksempel 7 viser resultatene fra en analyse som bevis på den enzymatiske aktivitet av rekombinant PAF-AH som er forbigående uttrykt i COS 7-celler. Eksempel 8 beskriver ekspresjon av uforkortede, trunkerte og kimære humane PAF-AH-DNA i E. coli, S. cerevisiae og pattedyrceller. Eksempel 9 viser protokoller for rensing av rekombinant PAF-AH fra E. coli og analyser som bekrefter dens enzymatiske aktivitet. Eksempel 10 beskriver forskjellige rekombinante PAF-AH-produkter, inkludert aminosyresubstitusjonsanaloger og amino- og karboksytrunkerte produkter, og beskriver eksperimenter som viser at nativ PAF-AH isolert fra plasma er glykosylert. Resultater fra en Northern blot-analyse for ekspresjon av humant plasma-PAF-AH-RNA i forskjellige vev og cellelinjer er vist i eksempel 11, mens resultater av in situ-hybridisering er vist i eksempel 12. Eksempel 13 beskriver utvikling av monoklonale og polyklonale antistoffer som er spesifikke for humant plasma-PAF-AH. Eksempler 14, 15, 16, 17, 18 og 19 viser den terapeutiske effekt in vivo av administrering av rekombinante PAF-AH-produkter ifølge oppfinnelsen på henholdsvis akutt inflammasjon, pleurisi, astma, nekrotiserende enterokolitt, åndenødssyn-drom hos voksne og pankreatitt i dyremodeller. Eksempel 2 0 beskriver effekten in vitro av rekombinant PAF-AH-produkt på nevrotoksisitet forbundet med HIV-infeksjon. Eksempel 21 viser resultatene fra immunanalyser av serum fra humane pasienter som oppviser en svikt i PAF-AH-aktivitet, og beskriver identifikasjonen av en genetisk lesjon hos pasien-tene som tydeligvis er ansvarlig for svikten. The following examples illustrate the invention. Example shows a new method for purifying PAF-AH from human plasma. Example 2 describes amino acid microsequencing of the purified human plasma PAF-AH. The cloning of a truncated cDNA encoding human plasma PAF-AH is described in example 3. Identification of a putative splice variant of the human plasma PAF-AH gene is described in example 4. The cloning of genomic sequences encoding human plasma PAF-AH, is described in Example 5. Example 6 describes the cloning of dog, mouse, bovine, chicken, rodent and macaque cDNA homologous to the human plasma PAF-AH cDNA. Example 7 shows the results of an assay to demonstrate the enzymatic activity of recombinant PAF-AH transiently expressed in COS 7 cells. Example 8 describes expression of untruncated, truncated and chimeric human PAF-AH DNA in E. coli, S. cerevisiae and mammalian cells. Example 9 shows protocols for purification of recombinant PAF-AH from E. coli and assays confirming its enzymatic activity. Example 10 describes various recombinant PAF-AH products, including amino acid substitution analogs and amino and carboxy truncated products, and describes experiments showing that native PAF-AH isolated from plasma is glycosylated. Results from a Northern blot analysis for expression of human plasma PAF-AH-RNA in various tissues and cell lines are shown in Example 11, while results of in situ hybridization are shown in Example 12. Example 13 describes development of monoclonal and polyclonal antibodies specific for human plasma PAF-AH. Examples 14, 15, 16, 17, 18 and 19 show the therapeutic effect in vivo of administration of recombinant PAF-AH products according to the invention on acute inflammation, pleurisy, asthma, necrotizing enterocolitis, respiratory distress syndrome in adults and pancreatitis in animal models respectively . Example 20 describes the in vitro effect of recombinant PAF-AH product on neurotoxicity associated with HIV infection. Example 21 shows the results of immunoassays of serum from human patients exhibiting a failure in PAF-AH activity, and describes the identification of a genetic lesion in the patients which is clearly responsible for the failure.

Eksempel 1 Example 1

PAF-AH ble renset fra humant plasma for å tilveiebringe materiale for aminosyresekvensering. PAF-AH was purified from human plasma to provide material for amino acid sequencing.

A. Optimalisering av rensingsbetingelser A. Optimization of purification conditions

Lavdensitetslipoprotein(LDL)partikler ble først utfelt fra plasma med fosfowolframat og oppløst i 0,1 % Tween 20 og underkastet kromatografi på en DEAE-kolonne (Pharmacia, Uppsala, Sverige) i overensstemmelse med metoden ifølge Stafforini et al. (1987), supra, men uoverensstem-mende eluering av PAF-AH-aktivitet fra DEAE-kolonnen fordret reevaluering av oppløsningsbetingelsene og de etterfølgende rensingsbetingelser. Low-density lipoprotein (LDL) particles were first precipitated from plasma with phosphotungstate and dissolved in 0.1% Tween 20 and subjected to chromatography on a DEAE column (Pharmacia, Uppsala, Sweden) according to the method of Stafforini et al. (1987), supra, but inconsistent elution of PAF-AH activity from the DEAE column required re-evaluation of the dissolution and subsequent purification conditions.

Tween 20, CHAPS (Pierce Chemical Co., Rockford, Tween 20, CHAPS (Pierce Chemical Co., Rockford,

IL) og oktylglukosid ble evaluert ved sentrifugering og gelfiltreringskromatografi med hensyn til deres evne til å opp-løse LDL-partikler. CHAPS ga 25 % høyere gjenvinning av opp-løst aktivitet enn Tween 20 og 300 % høyere gjenvinning enn oktylglukosid. LDL-bunnfall oppløst med 10 mM CHAPS ble deretter fraksjonert på en DEAE-Sepharose Fast Flow-kolonne (en anionebytterkolonne; Pharmacia) med buffer inneholdende 1 mM CHAPS, for å tilveiebringe en stor porsjon delvis renset PAF-AH ("DEAE-porsjonen") for evaluering av ytterligere kolonner. IL) and octylglucoside were evaluated by centrifugation and gel filtration chromatography for their ability to solubilize LDL particles. CHAPS gave 25% higher recovery of dissolved activity than Tween 20 and 300% higher recovery than octylglucoside. LDL precipitates solubilized with 10 mM CHAPS were then fractionated on a DEAE-Sepharose Fast Flow column (an anion exchange column; Pharmacia) with buffer containing 1 mM CHAPS, to provide a large aliquot of partially purified PAF-AH (the "DEAE aliquot" ) for evaluation of additional columns.

DEAE-porsjonen ble anvendt som startmateriale for å teste forskjellige kromatografikolonner for anvendelighet ved videre rensing av PAF-AH-aktiviteten. De testede kolonner inkluderte: Blue Sepharose Fast Flow (Pharmacia), en fargeligandaffinitetskolonne; S-Sepharose Fast Flow (Pharmacia), en kationebytterkolonne; Cu-chelaterende Sepharose (Pharmacia), en metall-ligandaffinitetskolonne; Fractogel S (EM Separations, Gibbstown, NJ), en kationebytterkolonne; og. Sephacryl-200 (Pharmacia), en gelfil-treringskolonne. Disse kromatografiske prosedyrer ga alle lave, utilfredsstillende rensingsnivåer når de ble utført i 1 mM CHAPS. Etterfølgende gelfiltreringskromatografi på Sephacryl S-200 i 1 mM CHAPS ga en enzymatisk aktiv fraksjon som eluerte i et bredt størrelsesområde istedenfor den forventede størrelse på ca. 44 kDa. Samlet indikerte disse resultater at LDL-proteinene aggregerte i oppløsning. The DEAE portion was used as starting material to test different chromatography columns for applicability in further purification of the PAF-AH activity. The columns tested included: Blue Sepharose Fast Flow (Pharmacia), a dye ligand affinity column; S-Sepharose Fast Flow (Pharmacia), a cation exchange column; Cu-chelating Sepharose (Pharmacia), a metal-ligand affinity column; Fractogel S (EM Separations, Gibbstown, NJ), a cation exchange column; and. Sephacryl-200 (Pharmacia), a gel filtration column. These chromatographic procedures all gave low, unsatisfactory purification levels when performed in 1 mM CHAPS. Subsequent gel filtration chromatography on Sephacryl S-200 in 1 mM CHAPS gave an enzymatically active fraction that eluted in a wide size range instead of the expected size of approx. 44 kDa. Taken together, these results indicated that the LDL proteins aggregated in solution.

Forskjellige LDL-prøver ble derfor evaluert ved hjelp av analytisk gelfiltreringskromatografi for aggre-gering av PAF-AH-aktiviteten. Prøver fra DEAE-porsjonen og av nyoppløst LDL-bunnfall ble analysert på Superose 12 (Pharmacia) ekvilibrert i buffer med 1 mM CHAPS. Begge prøvene eluerte i et meget bredt molekylvektområde, idet mesteparten av aktiviteten eluerte over 150 kDa. Når prøvene deretter ble analysert på Superose 12 ekvilibrert med 10 mM CHAPS, eluerte hovedmengden av aktiviteten nær 44 kDa, som forventet, for PAF-AH-aktivitet. Prøvene inneholdt imidlertid noe PAF-AH-aktivitet i det høymolekylære området som tilsvarer aggregater. Different LDL samples were therefore evaluated by means of analytical gel filtration chromatography for aggregation of the PAF-AH activity. Samples from the DEAE portion and of freshly dissolved LDL precipitate were analyzed on Superose 12 (Pharmacia) equilibrated in buffer with 1 mM CHAPS. Both samples eluted in a very broad molecular weight range, with most of the activity eluting above 150 kDa. When the samples were then analyzed on Superose 12 equilibrated with 10 mM CHAPS, the bulk of the activity eluted near 44 kDa, as expected, for PAF-AH activity. However, the samples contained some PAF-AH activity in the high molecular area corresponding to aggregates.

Andre prøver eluerte PAF-AH-aktivitet utelukkende i det ca. 44 kDa-området når de senere ble testet ved gel-filtrering. Disse prøver var et LDL-bunnfall oppløst i 10 mM CHAPS i nærvær av 0,5 M NaCl, og en nypreparert DEAE-porsjon som ble justert til 10 mM CHAPS etter eluering fra DEAE-kolonnen. Disse data indikerer at minst 10 mM CHAPS fordres for å opprettholde ikke-aggregert PAF-AH. Økning av CHAPS-konsentrasjonen fra 1 mM til 10 mM etter kromatografi på DEAE, men før etterfølgende kromatografiske trinn, resulterte i dramatiske rensingsforskjeller. Graden av PAF-AH-rensing på S-Sepharose Fast Flow ble f.eks. økt fra 2 ganger til 10 ganger. PAF-AH-aktivitet ble bundet irreversibelt til Blue Sepharose Fast Flow-kolonnen i 1 mM CHAPS, men kolonnen ga det'høyeste rensingsnivå i 10 mM CHAPS. DEAE-kromato-grafien ble ikke forbedret med tidligere tilsetning av 10 mM Other samples eluted PAF-AH activity exclusively in the ca. 44 kDa range when they were later tested by gel filtration. These samples were an LDL precipitate dissolved in 10 mM CHAPS in the presence of 0.5 M NaCl, and a freshly prepared DEAE aliquot adjusted to 10 mM CHAPS after elution from the DEAE column. These data indicate that at least 10 mM CHAPS is required to maintain non-aggregated PAF-AH. Increasing the CHAPS concentration from 1 mM to 10 mM after chromatography on DEAE, but before subsequent chromatographic steps, resulted in dramatic purification differences. The degree of PAF-AH purification on S-Sepharose Fast Flow was e.g. increased from 2 times to 10 times. PAF-AH activity was bound irreversibly to the Blue Sepharose Fast Flow column in 1 mM CHAPS, but the column gave the highest level of purification in 10 mM CHAPS. DEAE chromatography was not improved by prior addition of 10 mM

CHAPS. CHAPS.

Kromatografi på Cu-chelaterende Sepharose etter Blue Sepharose Fast Flow-kolonnen konsentrerte PAF-AH-aktiviteten 15 ganger. Det ble også bestemt at PAF-AH-aktivitet kunne gjenvinnes fra en redusert SDS-polyakrylamidgel, så lenge som prøvene ikke ble kokt. Aktiviteten av materialet som eluerte fra den Cu-chelaterende Sepharose-kolonne når det ble underkastet SDS-polyakrylamidgelelektroforese, falt sammen med et hovedproteinbånd når gelen ble sølvfarget. Chromatography on Cu-chelating Sepharose following the Blue Sepharose Fast Flow column concentrated the PAF-AH activity 15-fold. It was also determined that PAF-AH activity could be recovered from a reduced SDS-polyacrylamide gel, as long as the samples were not boiled. The activity of the material eluting from the Cu-chelating Sepharose column when subjected to SDS-polyacrylamide gel electrophoresis coincided with a major protein band when the gel was silver stained.

B. PAF- AH- rens ingsprotokol1 B. PAF-AH cleaning protocol1

Den nye protokoll anvendt for å rense PAF-AH for aminosyresekvensering omfattet derfor de følgende trinn, som ble utført ved 4 °C. Humant plasma ble delt i 900 ml ali-quoter ill Nalgene-flasker og justert til pH 8,6. LDL-partikler ble deretter utfelt ved tilsetning av 90 ml 3,85 % natriumfosfowolframat, etterfulgt av 23 ml 2 M MgCl2. Plasma ble deretter sentrifugert i 15 minutter ved 3600 g. Pelleter ble resuspendert i 800 ml 0,2 % natriumsitrat. LDL ble utfelt på nytt ved tilsetning av 10 g NaCl og 24 ml 2 M MgCl2. LDL-partikler ble pelletert ved sentrifugering i 15 minutter ved 3600 g. Dette ble gjentatt to ganger. Pelletene ble deretter nedfrosset ved -20 °C. LDL-partikler fra 5 1 plasma ble resuspendert i 5 1 buffer A (25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, pH 7,5) og omrørt over natten. Oppløste LDL-partikler ble sentrifugert ved 3600 g i 1,5 time. Supernatanter ble kombinert og filtrert med Whatman 113-filterpapir for å fjerne eventuelle resterende faste materialer. Oppløst LDL-supernatant ble applisert på en DEAE-Sepharose Fast Flow-kolonne (11 cm x 10 cm; 1 1 resinvolum; 80 ml/minutt) ekvilibrert i buffer B (25 mM Tris-HCl, 1 mM CHAPS, pH 7,5). Kolonnen ble vasket med buffer B inntil absorbansen gikk tilbake til basislinjen. Protein ble eluert med en 8 1, 0-0,5 M NaCl-gradient, og 480 ml fraksjoner ble oppsamlet. Dette trinn var nødvendig for å oppnå binding til den nedenfor angitte Blue Sepharose Fast Flow-kolonne. Fraksjoner ble analysert for acetylhydrolaseaktivitet, vesentlig ved hjelp av metoden beskrevet i eksempel 4. The new protocol used to purify PAF-AH for amino acid sequencing therefore included the following steps, which were performed at 4 °C. Human plasma was aliquoted into 900 ml aliquots into Nalgene bottles and adjusted to pH 8.6. LDL particles were then precipitated by the addition of 90 mL of 3.85% sodium phosphotungstate, followed by 23 mL of 2 M MgCl 2 . Plasma was then centrifuged for 15 minutes at 3600 g. Pellets were resuspended in 800 ml of 0.2% sodium citrate. LDL was reprecipitated by addition of 10 g NaCl and 24 ml 2 M MgCl 2 . LDL particles were pelleted by centrifugation for 15 minutes at 3600 g. This was repeated twice. The pellets were then frozen at -20 °C. LDL particles from 5 L of plasma were resuspended in 5 L of buffer A (25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, pH 7.5) and stirred overnight. Solubilized LDL particles were centrifuged at 3600 g for 1.5 h. Supernatants were combined and filtered with Whatman 113 filter paper to remove any remaining solid materials. Solubilized LDL supernatant was applied to a DEAE-Sepharose Fast Flow column (11 cm x 10 cm; 1 L resin volume; 80 ml/min) equilibrated in buffer B (25 mM Tris-HCl, 1 mM CHAPS, pH 7.5 ). The column was washed with buffer B until the absorbance returned to baseline. Protein was eluted with an 8 L, 0-0.5 M NaCl gradient, and 480 ml fractions were collected. This step was necessary to achieve binding to the Blue Sepharose Fast Flow column indicated below. Fractions were analyzed for acetyl hydrolase activity, essentially using the method described in Example 4.

Aktive fraksjoner ble sammenslått, og tilstrekkelig CHAPS ble tilsatt til å gi en konsentrasjon på ca. 10 mM Active fractions were pooled, and sufficient CHAPS was added to give a concentration of approx. 10 mM

CHAPS. DEAE-porsjonen ble applisert over natten ved en hastighet på 4 ml/minutt på en Blue Sepharose Fast Flow-kolonne (5 cm x 10 cm; 200 ml materialvolum) ekvilibrert i buffer A inneholdende 0,5 M NaCl. Kolonnen ble vasket med ekvilibreringsbufferen ved en hastighet på 16 ml/minutt inntil absorbansen gikk tilbake til basislinjen. PAF-AH-aktivitet ble eluert trinnvis med buffer A inneholdende 0,5 M KSCN (et kaotropt salt) ved en hastighet på 16 ml/minutt, og oppsamlet i 50 ml fraksjoner. Dette trinn ga en rensing høyere enn 1000 ganger. Aktive fraksjoner ble sammenslått, og porsjonen ble justert til pH 8,0 med 1 M Tris-HCl, pH 8,0. Den aktive porsjon fra Blue Sepharose Fast Flow-kromatografi ble applisert på en Cu-chelaterende Sepharose-kolonne (2,5 cm x 2 cm; 10 ml materialvolum; 4 ml/minutt) ekvilibrert i buffer C [25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0,5 M NaCl, pH 8,0 (pH 7,5 fungerte også)], og kolonnen ble vasket med 50 ml buffer C. PAF-AH-aktivitet ble eluert med 100 ml 50 mM imidazol i buffer C, og oppsamlet i 10 ml fraksjoner. Fraksjoner inneholdende PAF-AH-aktivitet ble sammenslått og dialysert mot buffer A. I tillegg til å gi en 15 gangers konsentrasjon av PAF-AH-aktivitet, ga den Cu-chelaterende Sepharose-kolonne en liten rensing. Den Cu-chelaterende Sepharose-porsjon ble redusert i 50 mM DTT i 15 minutter ved 37 °C og applisert på en 0,75 mm, 7,5 % polyakrylamidgel. Gelbiter ble utskåret for hver 0,5 cm og plassert i engangsmikrosentrifugerør inneholdende 200 ^il 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 150 mM NaCl. Bitene ble oppmalt og inkubert over natten ved 4 °C. Supernatanten fra hver gelbit ble deretter analysert for PAF-AH-aktivitet for å bestemme hvilket proteinbånd på SDS-PAGE som inneholdt PAF-AH-aktivitet. PAF-AH-aktivitet ble funnet i båndet på ca. 44 kDa. Protein fra en duplikatgel ble elektrooverført til en PVDF-membran (Immobilon-P, Millipore) og farget med Coomassie Blue. Et fotografi av PVDF-membranen er vist i figur 1. CHAPS. The DEAE aliquot was applied overnight at a rate of 4 ml/min to a Blue Sepharose Fast Flow column (5 cm x 10 cm; 200 ml material volume) equilibrated in buffer A containing 0.5 M NaCl. The column was washed with the equilibration buffer at a rate of 16 ml/min until the absorbance returned to baseline. PAF-AH activity was eluted stepwise with buffer A containing 0.5 M KSCN (a chaotropic salt) at a rate of 16 ml/min and collected in 50 ml fractions. This step gave a purification higher than 1000 times. Active fractions were pooled, and the aliquot was adjusted to pH 8.0 with 1 M Tris-HCl, pH 8.0. The active portion from Blue Sepharose Fast Flow chromatography was applied to a Cu-chelating Sepharose column (2.5 cm x 2 cm; 10 ml material volume; 4 ml/min) equilibrated in buffer C [25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0.5 M NaCl, pH 8.0 (pH 7.5 also worked)], and the column was washed with 50 ml of buffer C. PAF-AH activity was eluted with 100 ml of 50 mM imidazole in buffer C, and collected in 10 ml fractions. Fractions containing PAF-AH activity were pooled and dialyzed against buffer A. In addition to providing a 15-fold concentration of PAF-AH activity, the Cu-chelating Sepharose column provided a small purification. The Cu-chelating Sepharose portion was reduced in 50 mM DTT for 15 min at 37°C and applied to a 0.75 mm, 7.5% polyacrylamide gel. Gel pieces were excised every 0.5 cm and placed in disposable microcentrifuge tubes containing 200 µl of 25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 150 mM NaCl. The pieces were ground and incubated overnight at 4 °C. The supernatant from each gel piece was then analyzed for PAF-AH activity to determine which protein band on SDS-PAGE contained PAF-AH activity. PAF-AH activity was found in the band of approx. 44 kDa. Protein from a duplicate gel was electrotransferred to a PVDF membrane (Immobilon-P, Millipore) and stained with Coomassie Blue. A photograph of the PVDF membrane is shown in Figure 1.

Som vist i tabell 1 nedenfor, ble ca. 200 (ig PAF-AH renset 2 x IO<6> ganger fra 5 1 humant plasma. Sammenligning med dette er en 3 x 10<*> gangers rensing av PAF-AH-aktivitet, beskrevet av Stafforini et al., (1987), supra. ;Som oppsummering var de følgende trinn unike og kritiske for vellykket rensing av plasma-PAF-AH for mikro-sekvensering: (1) oppløsning og kromatografi i 10 mM CHAPS, (2) kromatografi på en blue-ligandaffinitetskolonne, slik som Blue Sepharose Fast Flow, (3) kromatografi på en Cu-ligandaf f initetskolonne, slik som Cu-chelaterende Sepharose, og (4) eluering av PAF-AH fra SDS-PAGE. ;Eksempel 2 ;For aminosyresekvensering ble det tilnærmet 44 kDa-proteinbånd fra den PAF-AH-inneholdende PVDF-membran beskrevet i eksempel 1 utskåret og sekvensert ved anvendelse av et Applied Biosystems 473A-proteinsekvenseringsapparat. N-terminal sekvensanalyse av det tilnærmet 44 kDa-proteinbånd som tilsvarte PAF-AH-aktiviteten, indikerte at båndet inneholdt to hovedsekvenser og to mindre sekvenser. Forholdet mellom de to hovedsekvenser var 1:1, og det var derfor vanskelig å fortolke sekvensdataene. ;For å skjelne sekvensene av de to hovedproteiner som var blitt atskilt på SDS-gelen, ble en duplikat-PVDF-membran som inneholdt det tilnærmet 44 kDa-bånd delt på midten, slik at det ble utført separat sekvensering av den øvre del og den nedre del av membranen. ;Den N-terminale sekvens oppnådd for den lavere del av membranen, var: ;Et søk i proteindatabaser avslørte at denne sekvens var et fragment av humant serumalbumin. Den øvre del av den samme PVDF-membran ble også sekvensert, og den N-terminale aminosyresekvens var: ;Denne sekvens tilsvarte ikke noe protein i de søkte databaser og var forskjellig fra den N-terminale aminosyresekvens: ;som var rapportert for erytrocyttcytoplasmatisk PAF-AH av Stafforini et al. (1993), supra. Den nye sekvens (SEKV.ID. NR. 2) ble benyttet for cDNA-kloning av humant plasma-PAF-AH, som beskrevet nedenfor i eksempel 3. ;Eksempel 3 ;En uforkortet klon som koder for humant plasma-PAF-AH, ble isolert fra et makrofag-cDNA-bibliotek. ;A. Konstruksjon av et makrofag- cDNA- bibliotek ;Poly A<+>RNA ble innhøstet fra monocyttavledede makrofager fra perifert blod. Dobbelttrådet, buttendet cDNA ble dannet ved anvendelse av Invitrogen Copy Kit (San Diego, CA), og BstXI-adaptere ble ligert til cDNA før innføyelse i pattedyrekspresjonsvektoren pRc/CMV (Invitrogen). De resulterende plasmider ble innført i E. coli, stamme XL-1 Blue ved elektroporering. Transformerte bakterier ble utspredt ved en densitet på ca. 3000 kolonier pr. agaroseplate, på totalt 978 plater. Plasmid-DNA fremstilt separat fra hver plate ble oppbevart i individuelle porsjoner og ble også kombinert til større porsjoner som hver representerte 300 000 kloner. ;B. Biblioteksscreening ved hjelp av PCR ;Makrofagbiblioteket ble screenet ved hjelp av polymerasekjedereaksjonen ved anvendelse av en degenerert antisenseoligonukleotid-PCR-primer basert på den nye N-terminale aminosyresekvens beskrevet i eksempel 2. Sekvensen av primeren er vist nedenfor i IUPAC-nomenklatur, og hvor "I" er et inosin. ;Kodonutvelgelsestabellene ifølge Wada et al., Nuc. Acids Res., 19S:1981-1986 (1991), ble anvendt for å utvelge nukleotider i den tredje posisjon på hvert kodon i primeren. Primeren ble anvendt i kombinasjon med en primer som var spesifikk for enten SP6- eller T7-promotorsekvensene, hvilke begge flankerer kloningssetet for pRc/CMV, for å screene makrofagbiblioteksporsjonene fra 300 000 kloner. Alle PCR-reaksjoner inneholdt 100 ng templat-cDNA, 1 \ ig av hver primer, 0,125 mM av hvert dNTP, 10 mM Tris-HCl, pH 8,4, 50 mM MgCl2 og 2,5 enheter Taq-polymerase. Et første denaturer-ingstrinn ved 94 °C i 4 minutter ble etterfulgt av 30 ampi i-fikasjonssykluser på 1 minutt ved 94 °C, 1 minutt ved 60 °C og 2 minutter ved 72 °C. Det resulterende PCR-produkt ble klonet i pBluescript SK" (Stratagene, La Jolla, CA) , og dets nukleotidsekvens ble bestemt ved hjelp av dideoksykjede-termineringsmetoden. PCR-produktet inneholdt sekvensen forutsagt av den nye peptidsekvens og tilsvarer nukleotider 1-331 av SEKV.ID. NR. 7. ;PCR-primerne vist nedenfor, som er spesifikke for det klonede PCR-fragment beskrevet ovenfor, ble deretter utformet for identifikasjon av en uforkortet klon. ;PCR-reaksjoner ved anvendelse av primerne ble utført som beskrevet ovenfor for først å screene cDNA-porsjonene på 300 000 kloner, og deretter det passende undersett av de mindre porsjoner på 3 000 kloner. Tre porsjoner på ;3000 kloner som produserte et PCR-produkt med den forventede størrelse, ble deretter anvendt for å transformere bakterier. ;C. Biblioteksscreening ved hjelp av hybridisering ;DNA fra de transformerte bakterier ble deretter screenet ved hybridisering ved anvendelse av det opprinnelige klonede PCR-fragment som en probe. Kolonier ble blottet på nitrocellulose og prehybridisert og hybridisert i 50 % formamid, 0,75 M natriumklorid, 0,075 M natriumsitrat, 0,05 M natriumfosfat, pH 6,5, 1 % polyvinylpyrrolidin, 1 % Ficoll, 1 % bovint serumalbumin og 50 ng/ml sonikert laksesperma-DNA. Hybridiseringsproben ble merket ved vilkårlig heksamerpriming. Etter hybridisering over natten ved 42 °C ble blots vasket omfattende.i 0,03 M natriumklorid, 3 mM natriumsitrat, 0,1 % SDS, ved 42 °C. Nukleotidsekvensen av 10 hybridiseringskloner ble bestemt. Én av klonene, klon sAH 406-3, inneholdt sekvensen forutsagt av den opprinnelige peptidsekvens for PAF-AH-aktiviteten renset fra humant plasma. DNA- og de utledede aminosyresekvenser av humant plasma-PAF-AH er vist i henholdsvis SEKV.ID. NR. 7 og 8. ;Klon sAH 406-3 inneholder- en 1,52 kb innføyelse med en åpen leseramme som koder for et forutsagt protein med 441 aminosyrer. Ved aminoterminalen ligger et relativt hydrofobt segment med 41 rester foran den N-terminale aminosyre (isoleucin i posisjon 42 i SEKV.ID. NR. 8) identifisert ved hjelp av proteinmikrosekvensering. Det kodede protein kan således enten ha en lang signalsekvens eller en signalsekvens pluss et ytterligere peptid som avspaltes for å gi det modne funksjonelle enzym. Tilstedeværelsen av en signalsekvens er en karakteristisk egenskap hos utskilte proteiner. Proteinet kodet for av klon sAH 406-3 inkluderer dessuten konsensus GxSxG-motivet (aminosyrer 271-275 i SEKV.ID. NR. 8), som antas å inneholde aktivt sete-serinet for alle kjente pattedyrlipaser, mikrobielle lipaser og serinproteaser. Se Chapus et al., Biochimie, 70:1223-1224 (1988), og Brenner, Nature, 334:528-530 (1988). ;Tabell 2 nedenfor er en sammenligning mellom aminosyresammensetningen av den humane plasma-PAF-AH ifølge foreliggende oppfinnelse, som forutsagt fra SEKV.ID. NR. 8, og aminosyresammensetningen av det påstått rensede materialet beskrevet av Stafforini et al. (1987), supra. Aminosyresammensetningen av den modne form av den humane plasma-PAF-AH ifølge foreliggende oppfinnelse og aminosyresammensetningen av det tidligere rensede materialet som ble påstått å være den humane plasma-PAF-AH, er klart forskjellig fra hverandre. ;Når nukleotidet ifølge Hattori et al., supra, og de utledede aminosyresekvenser av bovin hjerne-cytoplasmatisk PAF-AH ble forsøkt sammenlignet med aminosyresekvensene av den humane plasma-PAF-AH ifølge foreliggende oppfinnelse, ble det ikke observert noen signifikant strukturell likhet i sekvensene. ;Eksempel 4 ;En antatt spleisingsvariant av det humane PAF-AH-gen ble påvist når PCR ble utført på makrofag- og stimulert ;PBMC-cDNA ved anvendelse av primere som hybridiserte til det 5'-utranslaterte området (nukleotider 31-52 i SEKV.ID. NR. 7) og området som omspenner translasjonstermineringskodonet ved 3<1->enden av PAF-AH-cDNA (nukleotider 1456-1487 i SEKV.ID. NR. 7). PCR-reaksjonene ga to bånd på en gel, ett bånd som tilsvarte den forventede størrelse av PAF-AH-cDNA ifølge eksempel 3, og det andre som var ca. 100 bp kortere. Sekvensering av begge bånd avslørte at det større bånd var PAF-AH-cDNA ifølge eksempel 3, mens det kortere bånd manglet exon 2 (eksempel 5 nedenfor) av PAF-AH-sekvensen som koder for de antatte signal- og propeptidsekvenser av plasma-PAF-AH. Den forutsagte katalytiske triade og alle cysteiner var til stede i den kortere klon, og derfor tilsvarer sannsynligvis den biokjemiske aktivitet av proteinet som kodes for av klonen aktiviteten av plasmaenzymet. ;For å begynne å vurdere den biologiske relevans av PAF-AH-spleisingsvarianten som er forutsagt å kode for et cytoplasmatisk aktivt enzym, ble den relative hyppighet av ;de to former i blodmonocyttavledede makrofager analysert ved hjelp av RNase-beskyttelse. Ingen av de to budskaper var til stede i nyisolerte monocytter, men begge ble funnet på dag 2 av in vitro-differensiering av monocyttene til makrofager, ;og vedvarte under 6 dagers dyrkning. Mengden av de to budskaper var tilnærmet ekvivalente gjennom differen-sieringsperioden. I motsetning til dette avslørte lignende analyser av nervevev at kun uforkortet budskap forutsagt å kode for den uforkortede ekstracellulære form av PAF-AH, blir uttrykt. ;Eksempel 5 ;Genomiske, humane plasma-PAF-AH-sekvenser ble også isolert. Strukturen av PAF-AH-genet ble bestemt ved å isolere lambda- og Pl-fagkloner inneholdende humant, genomisk DNA ved hjelp av DNA-hybridisering under betingelser for høy stringens. Fragmenter av fagklonene ble subklonet og sekvensert ved anvendelse av primere utformet til å anneale med regelmessige mellomrom gjennom cDNA-klonen sAH 406-3. Nye sekvenseringsprimere utformet til å anneale til intron-områdene som flankerer exonene ble dessuten anvendt for å sekvensere tilbake gjennom exon-introngrensene, for å be-krefte sekvensene. Exon-/introngrenser ble definert som de punkter hvor de genomiske sekvenser og cDNA-sekvenser diver-gerte. Disse analysert avslørte at det humane PAF-AH-gen består av 12 exoner. ;Exoner 1, 2, 3, 4, 5, 6 og en del av 7 ble isolert fra mannlig fosterplacentabibliotek konstruert i lambda FIX (Stratagene). Fagplakker ble blottet på nitrocellulose og prehybridisert og hybridisert i 50 % formamid, 0,75 M natriumklorid, 75 mM natriumsitrat, 50 mM natriumfosfat ;(pH 6,5), 1 % polyvinylpyrrolidin, 1 % Ficoll, 1 % bovint serumalbumin og 50 ng/ml sonikert laksesperma-DNA. Den anvendte hybridiseringsprobe for å identifisere en fagklon inneholdende exoner 2-6 og en del av 7 bestod av hele cDNA-klonen sAH-406-3. En klon inneholdende exon 1 ble identifisert ved anvendelse av et fragment avledet fra 5'-enden av cDNA-klonen (nukleotider 1-312 av SEKV.ID. NR. 7). Begge prober ble merket med <32>P ved hjelp av vilkårlig heksamerpriming. Etter hybridisering over natten ved 42 °C ble blots vasket omfattende i 30 mM natriumklorid, 3 mM natriumsitrat, 0,1 % SDS, ved 42 °C. DNA-sekvensene av exoner 1, 2, 3, 4, 5 og 6, sammen med delvis omgivende intronsekvenser, er vist i henholdsvis SEKV.ID. NR. 9, 10, 11, 12, 13 og 14. ;Resten av exon 7, så vel som exoner 8, 9, 10, 11 og 12, ble subklonet fra en Pl-klon isolert fra humant Pl-genomisk bibliotek. Pl-fagplakker ble blottet på nitrocellulose og prehybridisert og hybridisert i 0,75 M natriumklorid, 50 mM natriumfosfat (pH 7,4), 5 mM EDTA, 1 % polyvinylpyrrolidin, 1 % Ficoll, 1 % bovint serumalbumin, 0,5 % SDS og 0,1 mg/ml totalt humant DNA. Hybridiseringsproben, merket med <32>P ved hjelp av vilkårlig heksamerpriming, bestod av et 2,6 kb EcoRI-fragment av genomisk DNA avledet fra 3'-enden av en lambda-klon isolert ovenfor. Dette fragment inneholdt exon 6 og den delen av exon 7 som var til stede på fagklonen. Etter hybridisering over natten ved 65 °C ble blottene vasket som beskrevet ovenfor. DNA-sekvensene av exoner 7, 8, 9, 10, 11 og 12, sammen med delvis omgivende intronsekvenser, er vist i henholdsvis SEKV.ID. NR. 15, 16, 17, 18, 19 og 20. ;Eksempel 6 ;Uforkortede plasma-PAF-AH-cDNA-kloner ble isolert fra musemilt-, hundemilt-, bovin milt- og kyllingmilt-cDNA-biblioteker, og en partiell gnagerklon ble isolert fra et rottethymus-cDNA-bibliotek. Klonene ble identifisert ved hjelp av lavstringenshybridisering til det humane cDNA (hybridiseringsbetingelser var de samme som beskrevet for exoner 1-6 i eksempel 5 ovenfor, med unntak av at 20 % formamid ble anvendt istedenfor 50 % formamid). Et 1 kb Hindlll-fragment av den humane PAF-AH-sAH 406-3-cDNA-klon (nukleotider 309-1322 av SEKV.ID. NR. 7) ble anvendt som en probe. En partiell apeklon ble dessuten isolert fra makakhjerne-cDNA ved hjelp av PCR ved anvendelse av primere basert på nukleotider 285-303 og 851-867 av SEKV.ID. NR. 7. Nukleo-tidsekvensene og de utledede aminosyresekvenser av muse-, hunde-, bovin-, kylling-, rotte- og makak-cDNA-kloner er vist i henholdsvis SEKV.ID. NR. 21," 22, 23, 24, 25 og 26. ;En sammenligning mellom de utledede aminosyresekvenser av cDNA-klonene og den humane cDNA-klon resulterer i identitetsverdiene for aminosyreprosent vist i tabell 3 nedenfor. ;Ca. 38 % av restene er fullstendig konservert i alle sekvensene. De mest avvikende områder er ved den aminoterminale ende (inneholdende signalsekvensen) og den karboksylterminale ende som er vist i eksempel 10 som ikke-kritisk for enzymatisk aktivitet. Gly-Xaa-Ser-Xaa-Gly-motivet (SEKV.ID. NR. 27) funnet i nøytrale lipaser og andre esteraser var konservert i bovin-, hunde-, muse-, rotte- og kylling-PAF-AH. Det sentrale serin i dette motiv tjener som den aktivt sete-nukleofil for disse enzymer. De forutsagte aspartat- og histidinkomponenter i det aktive setet (eksempel 10A) var også konservert. Den humane plasma-PAF-AH ifølge foreliggende oppfinnelse synes derfor å benytte en katalytisk triade og kan anta a/p-hydrolasekonformasjonen til de nøytrale lipaser, selv om den ikke oppviser noen annen sekvenshomologi med lipasene. ;Humant plasma-PAF-AH er dessuten forventet å inneholde et område som formidler dens spesifikke interaksjon med de lavdensitets- og høydensitetslipoproteinpartikler i plasma. Interaksjon med disse partikler kan formidles av den N-terminale halvpart av molekylet som inneholder store strekninger med aminosyrer som er ytterst konservert blant arter, men inneholder ikke enzymets katalytiske triade. ;Eksempel 7 ;For å bestemme hvorvidt humant plasma-PAF-AH-cDNA-klon sAH 406-3 (eksempel 3) koder for et protein med PAF-AH-aktivitet, ble pRc/CMV-ekspresjonskonstruksjonen kortvarig uttrykt i COS 7-celler. Tre dager etter transfeksjon ved hjelp av en DEAE-dekstranmetode ble COS-cellemedium analysert for PAF-AH-aktivitet. ;Celler ble utsådd ved en tetthet på 300 000 celler pr. 60 mm vevskulturskål. Den påfølgende dag ble cellene inkubert i 2 timer i DMEM inneholdende 0,5 mg/ml DEAE-dekstran, 0,1 mM klorokin og 5-10 ^g plasmid-DNA. Cellene ble deretter behandlet med 10 % DMSO i fosfatbufret saltvann i 1 minutt, vasket med medium og inkubert i DMEM inneholdende 10 % kalvefosterserum som tidligere var behandlet med diisopropylfluorfosfat (DFP) for å inaktivere endogen, bovin serum-PAF-AH. Etter 3 dagers inkubasjon ble media fra transfekterte celler analysert for PAF-AH-aktivitet. Analyser ble utført i nærvær og fravær av enten 10 mM EDTA eller 1 mM DFP for å bestemme hvorvidt det rekombinante enzym var kalsiumuavhengig, og ble inhibert av serine-steraseinhibitoren DFP, som tidligere beskrevet for plasma-PAF-AH av Stafforini et al. (1987), supra. Negative kontroller inkluderte celler transfektert med pRc/CMV som enten manglet en innføyelse eller som inneholdt sAH 406-3-innføyelsen i motsatt orientering. ;PAF-AH-aktivitet i transfektante supernatanter ble bestemt ved hjelp av metoden ifølge Stafforini et al. ;(1990), supra, med de følgende modifikasjoner. Kort beskrevet ble PAF-AH-aktivitet bestemt ved å måle hydrolysen av 3H-acetat fra [acetyl-3H] PAF (New England Nuclear, Boston, MA) . Det vandige, frie <3>H-acetat ble separert fra merket substrat ved hjelp av reversfase-kolonnekromatografi over oktadecylkiselgelpatroner (Baker Research Products, Phillipsburg, PA). Analyser ble utført ved anvendelse av ;10 ul transfektantsupernatant i 0,1 M HEPES-buffer, pH 7,2, ;i et reaksjonsvolum på 50 |il. Totalt 50 pmol substrat ble anvendt pr. reaksjon med et forhold på 1:5 mellom merket og umerket PAF. Reaksjonsblandingene ble inkubert i 30 minutter ved 37 °C, og reaksjonene ble stanset ved tilsetning av 40 \ il 10 M eddiksyre. Løsningen ble deretter vasket gjennom okta-decylkiselgelpatronene, som deretter ble skylt med 0,1 M natriumacetat. Det vandige eluat fra hver prøve ble oppsamlet og tellet i en væskescintillasjonsteller i 1 minutt. Enzymaktivitet ble uttrykt i tellinger pr. minutt. ;Som vist i figur 2, inneholdt media fra celler transfektert med sAH 406-3 PAF-AH-aktivitet på nivåer som var fire ganger høyere enn bakgrunnen. Denne aktivitet var upåvirket av tilstedeværelse av EDTA, men ble utslettet med 1 mM DFP. Disse observasjoner viser at klon sAH 406-3 koder for en aktivitet som er overensstemmende med det humane plasmaenzym PAF-AH. ;Eksempel 8 ;Uforkortede og forskjellige trunkerte, humane plasma-PAF-AH-DNA og et kimært mus-humant PAF-AH-DNA ble uttrykt i E. coli og gjær, og stabilt uttrykt i pattedyrceller ved hjelp av rekombinante metoder. ;A. Ekspresjon i E . coli ;PCR ble anvendt for å danne et proteinkodings-fragment av humant p1asma-PAF-AH-cDNA fra klon sAH 406-3 som lett kunne subklones i en E. coli-ekspresjonsvektor. Det subklonede segment startet ved 5<1->enden av det humane gen med kodonet som koder for Ile42 (SEKV.ID. NR. 8), den N-terminale rest av enzymet renset fra humant plasma. Resten av genet, gjennom det native termineringskodon, ble inkludert i konstruksjonen. Den anvendte 5'-sense-PCR-primer var: og inneholdt et Xbal-kloningssete, så vel som et transla-sjonsinitieringskodon (understreket). Den anvendte 3'-anti-senseprimer var: ;og omfattet termineringskodonet for sAH 406-3, og inneholdt et EcoRV-kloningssete. PCR-reaksjoner ble utført vesentlig som beskrevet i eksempel 3. Det resulterende PCR-produkt ble spaltet med Xbal og EcoRV og subklonet i en pBR322-vektor inneholdende Trp-promotoren [deBoer et al., PNAS, 80:21-25 ;(1983)] umiddelbart oppstrøms for kloningssetet. E. coli-stamme XL-1 Blue ble transformert med ekspresjonskonstruksjonen og dyrket i L-næringsløsning inneholdende 100 g/ml karbenicillin. Transformanter fra kulturer dyrket over natten ble pelletert og resuspendert i lysebuffer inneholdende 50 mM Tris-HCl, pH 7,5, 50 mM NaCl, 10 mM CHAPS, 1 mM EDTA, 100 ^g/ml lysozym og 0,05 trypsin-inhiberende enheter (TIU)/ml aprotinin. Etter inkubasjon i 1 time på is og sonikering i 2 minutter ble lysatene analysert for PAF-AH-aktivitet ved hjelp av metoden beskrevet i eksempel 4. E. coli transformert med ekspresjonskonstruksjonen (betegnet trp AH) dannet et produkt med PAF-AH-aktivitet. Se tabell 6 i eksempel 9. ;Konstruksjoner som inkluderte tre ytterligere promotorer, tacJJ-promotoren (deBoer, supra), arabinose (ara)B-promotoren fra Salmonella typhimurium [Horwitz et al., Gene, 14:309-319 (1981)] og bakteriofag-T7-promotoren, ble også anvendt for å drive ekspresjon av humane PAF-AH-sekvenser i E. coli. Konstruksjoner som omfattet Trp-promotoren (pUC trp AH), tacIJ-promotoren (pUC tac AH) og araB-promotoren (pUC ara AH), ble samlet i plasmid pUC19 (New England Biolabs, MA), mens konstruksjonen som omfattet T7-promotoren (pET AH), ble samlet i plasmid pET15B (Novagen, Madison, WI). En konstruksjon inneholdende en hybridpromotor, pHAB/PH bestående av araB-promotoren fusjonert til ribosombindings-setene av T7-promotorområdet, ble også samlet i pET15B. Alle E. coli-konstruksjoner ga PAF-AH-aktivitet innen et område fra 20 til 50 U/ml/OD600 . Denne aktivitet tilsvarte en total rekombinant proteinmasse på > 1 % av den totale mengde celleprotein. ;Det ble også evaluert flere E. coli-ekspresjons-konstruksjoner som produserer PAF-AH med forlengede amino-terminaler. N-terminalen av naturlig plasma-PAF-AH ble identifisert som Ile42 ved hjelp av aminosyresekvensering (eksempel 2). Sekvensen umiddelbart oppstrøms for Ile42 er imidlertid ikke overensstemmende med aminosyrer funnet ved signalsekvensspaltingsseter [det vil si at "-3-1-regelen" ikke er fulgt fordi lysin ikke finnes i posisjon -1; se von Heijne, Nuc. Acids Res., 14:4683-4690 (1986)]. Antakelig blir en mer klassisk signalsekvens (M^A^ eller M^P^) gjenkjent av det cellulære sekresjonssystem, etterfulgt av endo-proteolytisk spalting. Hele kodingssekvensen for PAF-AH, som starter ved det innledende metionin (nukleotider 162-1487 av SEKV.ID. NR. 7), ble utformet for ekspresjon i E. coli ved anvendelse av trp-promotoren. Som vist i tabell 4, dannet denne konstruksjon aktiv PAF-AH, men ekspresjonen var ca. en femtiendedel av nivået av den opprinnelige konstruksjon, som starter ved Ile42. En annen ekspresjonskonstruksjon, som starter ved Val18 (nukleotider 213-1487 av SEKV.ID. NR. 7), produserte aktiv PAF-AH ved ca. en tredjedel av nivået av den opprinnelige konstruksjon. Disse resultater antyder at aminoterminale endeforlengelser ikke er kritiske eller nødvendige for aktivitet av rekombinant PAF-AH produsert i E. coli. ;;Trunkerte, rekombinante, humane PAF-AH-produkter ble også produsert i E. coli ved anvendelse av et plasmid med lavt kopiantall og en promotor som kan induseres ved tilsetning av arabinose til kulturen. Et slikt N-terminalt, trunkert PAF-AH-produkt er det rekombinante ekspresjonsprodukt fra DNA som koder for aminosyrerester Met46-Asn441 av polypeptidet som kodes for av uforkortet PAF-AH-cDNA (SEKV.ID. NR. 8), og er betegnet rpH.2. Plasmidet anvendt for produksjon av rpH.2 i bakterieceller var pBAR2/PH.2, et pBR322-basert plasmid som inneholder (1) nukleotider 297-1487 av SEKV.ID. NR. 7 som koder for human PAF-AH med start med metioninkodonet i posisjon 46, (2) araB-C-promotorene og araC-genet fra arabinoseoperonet i Salmonella typhimurium, (3) en transkripsjonstermineringssekvens fra bakteriofagen T7, og (4) et replikasjonsstartområde fra bakteriofag fl. ;pBAR2/PH.2 inkluderte spesielt de følgende segmenter av DNA: (1) fra det ødelagte Aatll-setet i posisjon 1994 til EcoRI-setet ved nukleotid 6274, vektorsekvens inneholdende et replikasjonsstartområde og gener som koder for resistens mot enten ampicillin eller tetrasyklin avledet fra det bakterielle plasmid pBR322; (2) fra EcoRI-setet i posisjon 6274 til Xbal-setet i posisjon 131, DNA fra Salmonella typhimurium-arabinoseoperonet (Genbank-aksesjonsnumre M11045, M11046, M11047, J01797); (3) fra Xbal-setet i posisjon 131 til Ncol-setet i posisjon 170, DNA inneholdende et ribosombindingssete fra pET-21b (Novagen, Madison, WI); ;(4) fra Ncol-setet i posisjon 170 til Xhol-setet i posisjon 1363, human PAF-AH-cDNA-sekvens; og (5) fra Xhol-setet i posisjon 1363 til det ødelagte Aatll-setet i posisjon 1993, et DNA-fragment fra pET-21B (Novagen) som inneholder en transkripsjonstermineringssekvens fra bakteriofag T7 og et replikasjonsstartområde fra bakteriofag fl. Et annet PAF-AH-produkt, betegnet rPH.9, er det rekombinante ekspresjonsprodukt fra DNA som koder for aminosyrerester Met46-Ile429 av polypeptidet som kodes for av uforkortet PAF-AH-cDNA (SEKV.ID. NR. 8). DNA som koder for rpH.9, ble innføyd i den samme vektor anvendt for produksjon av rPH.2 i bakterieceller. Dette plasmid ble betegnet pBAR2/PH.9 og inkluderte spesifikt de følgende segmenter av DNA: (1) fra det ødelagte Aatll-setet i posisjon 1958 til EcoRI-setet ved nukleotid 623 9 av vektorsekvensen inneholdende et replikasjonsstartområde og gener som koder for resistens mot enten ampicillin eller tetrasyklin avledet fra bakterieplasmidet pBR322; (2) fra EcoRI-setet i posisjon 6239 til Xbal-setet i posisjon 131, DNA fra Salmonella typhimurium-arabinoseoperonet (Genbank-aksesj onsnumre M11045, M11046, M11047, J01797); (3) fra Xbal-setet i posisjon 131 til Ncol-setet i posisjon 170, DNA inneholdende et ribosombindingssete fra pET-21b (Novagen, Madison, WI); (4) fra Ncol-setet i posisjon 170 til Xhol-setet i posisjon 1328, human PAF-AH-cDNA-sekvens; (5) fra Xhol-setet i posisjon 1328 til det ødelagte Aatll-setet i posisjon 1958, et DNA-fragment fra pET-21B (Novagen, Madison, WI) som inneholder en transkripsjonstermineringssekvens fra bakteriofag T7 og et replikasjonsstartområde fra bakteriofag fl. ;Ekspresjon av PAF-AH-produkter i pBAR2/PH.2 og pBAR2/PH.9 er under kontroll av araB-promotoren, som er sterkt hemmet i nærvær av glukose og i fravær av arabinose, men virker som en sterk promotor når L-arabinose tilsettes til kulturer uten glukose. Seleksjon for celler inneholdende plasmider kan oppnås ved tilsetning av enten ampicillin (eller beslektede antibiotika) eller tetrasyklin til kultur-mediet. Mange forskjellige E. coli-stammer kan anvendes som en vert for rekombinant ekspresjon av PAF-AH-produkter, inkludert, men ikke begrenset til, stammer som er proteo-trofe for arabinosemetabolisme, slik som W3110, DH5 , BL21, C600, JM101 og deres derivater, stammer inneholdende mutasjoner som reduserer proteolyse, slik som CAG62 9, KY1429, og stammer som er defekte i deres evne til å nedbryte arabinose, slik som SB7219 og MC1061. Fordelen ved å anvende en stamme som ikke kan nedbryte arabinose, er at induseren (arabinose) for produksjon av PAF-AH ikke oppbrukes i mediet under induksjonsperioden, hvilket resulterer i høyere nivåer av PAF-AH sammenlignet med det som oppnås med stammer som er i stand til å metabolisere arabinose. Ethvert egnet medium og dyrkningsbetingelser kan anvendes for å uttrykke aktive PAF-AH-produkter i forskjellige E. coli-stammer. For eksempel tillater enten rikt medium-formuleringer, slik som LB, EDM2 95 (et M9-basert minimumsmedium supplert med gjærekstrakt og syrehydrolysert kasein), eller "definert" medium, slik som A675, et A-basert minimalt medium innstilt til pH 6,75 med glyserol som karbonkilde og supplert med sporelementer og vitaminer, betydelig produksjon av rPAF-AH-pro<*>dukter. Tetrasyklin inkluderes i mediet for å opprettholde seleksjon av plasmidet. As shown in table 1 below, approx. 200 (ug PAF-AH purified 2 x 10<6> fold from 5 l human plasma. Comparison with this is a 3 x 10<*> fold purification of PAF-AH activity, described by Stafforini et al., (1987) , supra. ;In summary, the following steps were unique and critical for the successful purification of plasma PAF-AH for micro-sequencing: (1) resolution and chromatography in 10 mM CHAPS, (2) chromatography on a blue ligand affinity column, such as Blue Sepharose Fast Flow, (3) chromatography on a Cu-ligand affinity column, such as Cu-chelating Sepharose, and (4) elution of PAF-AH from SDS-PAGE. ;Example 2 ;For amino acid sequencing, the approximate 44 kDa- protein band from the PAF-AH-containing PVDF membrane described in Example 1 excised and sequenced using an Applied Biosystems 473A protein sequencer N-terminal sequence analysis of the approximately 44 kDa protein band corresponding to PAF-AH activity indicated that the band contained two major sequences and two minor sequences The relationship between the two ho wood sequences were 1:1, and it was therefore difficult to interpret the sequence data. ;To distinguish the sequences of the two major proteins that had been separated on the SDS gel, a duplicate PVDF membrane containing the approximately 44 kDa band was split in the middle, so that separate sequencing of the upper part and the lower part of the membrane. ;The N-terminal sequence obtained for the lower part of the membrane was: ;A search of protein databases revealed that this sequence was a fragment of human serum albumin. The upper part of the same PVDF membrane was also sequenced, and the N-terminal amino acid sequence was: ;This sequence did not correspond to any protein in the searched databases and was different from the N-terminal amino acid sequence: ;which was reported for erythrocyte cytoplasmic PAF- AH by Stafforini et al. (1993), supra. The new sequence (SEQ ID NO: 2) was used for cDNA cloning of human plasma PAF-AH, as described below in Example 3. ;Example 3 ;An unabridged clone encoding human plasma PAF-AH, was isolated from a macrophage cDNA library. A. Construction of a macrophage cDNA library; Poly A<+>RNA was harvested from monocyte-derived macrophages from peripheral blood. Double-stranded butt-ended cDNA was generated using the Invitrogen Copy Kit (San Diego, CA), and BstXI adapters were ligated to the cDNA before insertion into the mammalian expression vector pRc/CMV (Invitrogen). The resulting plasmids were introduced into E. coli strain XL-1 Blue by electroporation. Transformed bacteria were spread at a density of approx. 3000 colonies per agarose plate, on a total of 978 plates. Plasmid DNA prepared separately from each plate was kept in individual aliquots and was also combined into larger aliquots each representing 300,000 clones. B. Library screening by PCR; The macrophage library was screened by polymerase chain reaction using a degenerate antisense oligonucleotide PCR primer based on the novel N-terminal amino acid sequence described in Example 2. The sequence of the primer is shown below in IUPAC nomenclature, and where " I" is an inosine. ;The codon selection tables of Wada et al., Nuc. Acids Res., 19S:1981-1986 (1991), was used to select nucleotides in the third position of each codon in the primer. The primer was used in combination with a primer specific for either the SP6 or T7 promoter sequences, both of which flank the pRc/CMV cloning site, to screen the macrophage library portions from 300,000 clones. All PCR reactions contained 100 ng of template cDNA, 1 µg of each primer, 0.125 mM of each dNTP, 10 mM Tris-HCl, pH 8.4, 50 mM MgCl 2 , and 2.5 units of Taq polymerase. An initial denaturation step at 94°C for 4 minutes was followed by 30 amplification cycles of 1 minute at 94°C, 1 minute at 60°C and 2 minutes at 72°C. The resulting PCR product was cloned into pBluescript SK" (Stratagene, La Jolla, CA), and its nucleotide sequence was determined by the dideoxy chain termination method. The PCR product contained the sequence predicted by the new peptide sequence and corresponds to nucleotides 1-331 of SEQ .ID NO 7. ;The PCR primers shown below, specific for the cloned PCR fragment described above, were then designed for identification of an unabridged clone. ;PCR reactions using the primers were performed as described above for first screening the cDNA portions of 300,000 clones, and then the appropriate subset of the smaller portions of 3,000 clones.Three portions of ;3,000 clones that produced a PCR product of the expected size were then used to transform bacteria. ;C.Library Screening by Hybridization ;DNA from the transformed bacteria was then screened by hybridization using the original cloned PCR fragment as a probe.Colony were blotted onto nitrocellulose and prehybridized and hybridized in 50% formamide, 0.75 M sodium chloride, 0.075 M sodium citrate, 0.05 M sodium phosphate, pH 6.5, 1% polyvinylpyrrolidine, 1% Ficoll, 1% bovine serum albumin, and 50 ng /ml sonicated salmon sperm DNA. The hybridization probe was labeled by random hexamer priming. After overnight hybridization at 42°C, blots were washed extensively in 0.03 M sodium chloride, 3 mM sodium citrate, 0.1% SDS, at 42°C. The nucleotide sequence of 10 hybridization clones was determined. One of the clones, clone sAH 406-3, contained the sequence predicted by the original peptide sequence for the PAF-AH activity purified from human plasma. The DNA and the deduced amino acid sequences of human plasma PAF-AH are shown in SEQ ID NO:2, respectively. NO. 7 and 8. Clone sAH 406-3 contains a 1.52 kb insert with an open reading frame encoding a predicted protein of 441 amino acids. At the amino terminus lies a relatively hydrophobic segment with 41 residues in front of the N-terminal amino acid (isoleucine in position 42 in SEQ ID NO: 8) identified by means of protein microsequencing. The encoded protein can thus either have a long signal sequence or a signal sequence plus a further peptide which is cleaved off to give the mature functional enzyme. The presence of a signal sequence is a characteristic feature of secreted proteins. The protein encoded by clone sAH 406-3 also includes the consensus GxSxG motif (amino acids 271-275 of SEQ ID NO: 8), which is believed to contain the active site serine of all known mammalian lipases, microbial lipases and serine proteases. See Chapus et al., Biochimie, 70:1223-1224 (1988), and Brenner, Nature, 334:528-530 (1988). ;Table 2 below is a comparison between the amino acid composition of the human plasma PAF-AH of the present invention, as predicted from SEQ ID NO. NO. 8, and the amino acid composition of the allegedly purified material described by Stafforini et al. (1987), supra. The amino acid composition of the mature form of the human plasma PAF-AH of the present invention and the amino acid composition of the previously purified material claimed to be the human plasma PAF-AH are clearly different from each other. ;When the nucleotide of Hattori et al., supra, and the deduced amino acid sequences of bovine brain cytoplasmic PAF-AH were compared with the amino acid sequences of the human plasma PAF-AH of the present invention, no significant structural similarity was observed in the sequences . ;Example 4 ;A putative splice variant of the human PAF-AH gene was detected when PCR was performed on macrophage and stimulated ;PBMC cDNA using primers that hybridized to the 5'-untranslated region (nucleotides 31-52 of SEQ .ID NO.7) and the region spanning the translation termination codon at the 3<1> end of the PAF-AH cDNA (nucleotides 1456-1487 in SEQ ID NO.7). The PCR reactions gave two bands on a gel, one band corresponding to the expected size of the PAF-AH cDNA according to Example 3, and the other which was approx. 100 bp shorter. Sequencing of both bands revealed that the larger band was the PAF-AH cDNA of Example 3, while the shorter band lacked exon 2 (Example 5 below) of the PAF-AH sequence encoding the putative signal and propeptide sequences of plasma PAF -Ah. The predicted catalytic triad and all cysteines were present in the shorter clone, and therefore the biochemical activity of the protein encoded by the clone probably corresponds to the activity of the plasma enzyme. ;To begin to assess the biological relevance of the PAF-AH splice variant predicted to encode a cytoplasmically active enzyme, the relative frequency of ;the two forms in blood monocyte-derived macrophages was analyzed using RNase protection. Neither of the two messages was present in freshly isolated monocytes, but both were found on day 2 of in vitro differentiation of the monocytes into macrophages, and persisted during 6 days of culture. The amount of the two messages was approximately equivalent throughout the differentiation period. In contrast, similar analyzes of neural tissue revealed that only the truncated message predicted to encode the truncated extracellular form of PAF-AH is expressed. ;Example 5 ;Genomic human plasma PAF-AH sequences were also isolated. The structure of the PAF-AH gene was determined by isolating lambda and P1 phage clones containing human genomic DNA by DNA hybridization under high stringency conditions. Fragments of the phage clones were subcloned and sequenced using primers designed to anneal at regular intervals through the cDNA clone sAH 406-3. New sequencing primers designed to anneal to the intron regions flanking the exons were also used to sequence back through the exon-intron boundaries to confirm the sequences. Exon/intron boundaries were defined as the points where the genomic sequences and cDNA sequences diverged. These analyzed revealed that the human PAF-AH gene consists of 12 exons. ;Exons 1, 2, 3, 4, 5, 6 and part of 7 were isolated from male fetal placenta library constructed in lambda FIX (Stratagene). Phage plaques were blotted onto nitrocellulose and prehybridized and hybridized in 50% formamide, 0.75 M sodium chloride, 75 mM sodium citrate, 50 mM sodium phosphate (pH 6.5), 1% polyvinylpyrrolidine, 1% Ficoll, 1% bovine serum albumin, and 50 ng /ml sonicated salmon sperm DNA. The hybridization probe used to identify a phage clone containing exons 2-6 and part of 7 consisted of the entire cDNA clone sAH-406-3. A clone containing exon 1 was identified using a fragment derived from the 5' end of the cDNA clone (nucleotides 1-312 of SEQ ID NO: 7). Both probes were labeled with <32>P using random hexamer priming. After overnight hybridization at 42°C, blots were washed extensively in 30 mM sodium chloride, 3 mM sodium citrate, 0.1% SDS, at 42°C. The DNA sequences of exons 1, 2, 3, 4, 5, and 6, together with partially surrounding intron sequences, are shown in SEQ ID NO:2, respectively. NO. 9, 10, 11, 12, 13 and 14. ;The rest of exon 7, as well as exons 8, 9, 10, 11 and 12, were subcloned from a P1 clone isolated from human P1 genomic library. P1 phage plaques were blotted onto nitrocellulose and prehybridized and hybridized in 0.75 M sodium chloride, 50 mM sodium phosphate (pH 7.4), 5 mM EDTA, 1% polyvinylpyrrolidine, 1% Ficoll, 1% bovine serum albumin, 0.5% SDS and 0.1 mg/ml total human DNA. The hybridization probe, labeled with <32>P using random hexamer priming, consisted of a 2.6 kb EcoRI fragment of genomic DNA derived from the 3' end of a lambda clone isolated above. This fragment contained exon 6 and the part of exon 7 that was present on the phage clone. After overnight hybridization at 65°C, the blots were washed as described above. The DNA sequences of exons 7, 8, 9, 10, 11 and 12, together with partially surrounding intron sequences, are shown in SEQ ID NO: 1, respectively. NO. 15, 16, 17, 18, 19 and 20. ;Example 6 ;Untruncated plasma PAF-AH cDNA clones were isolated from mouse spleen, dog spleen, bovine spleen and chicken spleen cDNA libraries, and a partial rodent clone was isolated from a rat thymus cDNA library. The clones were identified by low-stringency hybridization to the human cDNA (hybridization conditions were the same as described for exons 1-6 in Example 5 above, except that 20% formamide was used instead of 50% formamide). A 1 kb HindIII fragment of the human PAF-AH-sAH 406-3 cDNA clone (nucleotides 309-1322 of SEQ ID NO:7) was used as a probe. A partial monkey clone was also isolated from macaque brain cDNA by PCR using primers based on nucleotides 285-303 and 851-867 of SEQ ID NO. NO. 7. The nucleotide sequences and the deduced amino acid sequences of mouse, dog, bovine, chicken, rat and macaque cDNA clones are shown in SEQ ID NO: NO. 21," 22, 23, 24, 25 and 26. ;A comparison between the deduced amino acid sequences of the cDNA clones and the human cDNA clone results in the amino acid percent identity values shown in Table 3 below. ;Approximately 38% of the residues are complete conserved in all the sequences. The most divergent regions are at the amino-terminal end (containing the signal sequence) and the carboxyl-terminal end shown in Example 10 as non-critical for enzymatic activity. The Gly-Xaa-Ser-Xaa-Gly motif (SEQ. ID NO 27) found in neutral lipases and other esterases was conserved in bovine, dog, mouse, rat and chicken PAF-AH The central serine in this motif serves as the active site nucleophile for these enzymes . The predicted aspartate and histidine components in the active site (Example 10A) were also conserved. The human plasma PAF-AH of the present invention therefore appears to utilize a catalytic triad and may adopt the α/β hydrolase conformation of the neutral lipases, even if it does not show any other sequence homology with the lipases. ;Human plasma PAF-AH is also expected to contain a region that mediates its specific interaction with the low-density and high-density lipoprotein particles in plasma. Interaction with these particles can be mediated by the N-terminal half of the molecule, which contains large stretches of amino acids that are highly conserved among species, but do not contain the enzyme's catalytic triad. ;Example 7 ;To determine whether human plasma PAF-AH cDNA clone sAH 406-3 (Example 3) encodes a protein with PAF-AH activity, the pRc/CMV expression construct was transiently expressed in COS 7 cells . Three days after transfection using a DEAE-dextran method, COS cell medium was assayed for PAF-AH activity. Cells were seeded at a density of 300,000 cells per 60 mm tissue culture dish. The following day, the cells were incubated for 2 hours in DMEM containing 0.5 mg/ml DEAE-dextran, 0.1 mM chloroquine and 5-10 µg plasmid DNA. The cells were then treated with 10% DMSO in phosphate-buffered saline for 1 min, washed with medium, and incubated in DMEM containing 10% fetal calf serum previously treated with diisopropylfluorophosphate (DFP) to inactivate endogenous bovine serum PAF-AH. After 3 days of incubation, media from transfected cells were assayed for PAF-AH activity. Assays were performed in the presence and absence of either 10 mM EDTA or 1 mM DFP to determine whether the recombinant enzyme was calcium independent, and was inhibited by the serine esterase inhibitor DFP, as previously described for plasma PAF-AH by Stafforini et al. (1987), supra. Negative controls included cells transfected with pRc/CMV that either lacked an insert or contained the sAH 406-3 insert in the opposite orientation. ;PAF-AH activity in transfectant supernatants was determined using the method of Stafforini et al. (1990), supra, with the following modifications. Briefly, PAF-AH activity was determined by measuring the hydrolysis of 3H-acetate from [acetyl-3H]PAF (New England Nuclear, Boston, MA). The aqueous, free <3>H-acetate was separated from labeled substrate by reverse-phase column chromatography over octadecyl silica gel cartridges (Baker Research Products, Phillipsburg, PA). Assays were performed using 10 µl of transfectant supernatant in 0.1 M HEPES buffer, pH 7.2, in a 50 µl reaction volume. A total of 50 pmol substrate was used per reaction with a 1:5 ratio of labeled to unlabeled PAF. The reaction mixtures were incubated for 30 minutes at 37°C, and the reactions were stopped by the addition of 40 µl of 10 M acetic acid. The solution was then washed through the octadecyl silica gel cartridges, which were then rinsed with 0.1 M sodium acetate. The aqueous eluate from each sample was collected and counted in a liquid scintillation counter for 1 minute. Enzyme activity was expressed in counts per minute. As shown in Figure 2, media from cells transfected with sAH 406-3 contained PAF-AH activity at levels fourfold higher than background. This activity was unaffected by the presence of EDTA, but was abolished by 1 mM DFP. These observations show that clone sAH 406-3 encodes an activity consistent with the human plasma enzyme PAF-AH. Example 8 Unabridged and variously truncated human plasma PAF-AH DNA and a chimeric mouse-human PAF-AH DNA were expressed in E. coli and yeast, and stably expressed in mammalian cells using recombinant methods. A. Expression in E . coli ; PCR was used to generate a protein-coding fragment of human plasma PAF-AH cDNA from clone sAH 406-3 that could be readily subcloned into an E. coli expression vector. The subcloned segment started at the 5<1> end of the human gene with the codon encoding Ile42 (SEQ ID NO: 8), the N-terminal residue of the enzyme purified from human plasma. The remainder of the gene, through the native termination codon, was included in the construct. The 5'-sense PCR primer used was: and contained an XbaI cloning site as well as a translation initiation codon (underlined). The 3'-antisense primer used was: ; and included the termination codon for sAH 406-3, and contained an EcoRV cloning site. PCR reactions were performed essentially as described in Example 3. The resulting PCR product was digested with XbaI and EcoRV and subcloned into a pBR322 vector containing the Trp promoter [deBoer et al., PNAS, 80:21-25;(1983 )] immediately upstream of the cloning site. E. coli strain XL-1 Blue was transformed with the expression construct and grown in L nutrient solution containing 100 g/ml carbenicillin. Transformants from overnight cultures were pelleted and resuspended in lysis buffer containing 50 mM Tris-HCl, pH 7.5, 50 mM NaCl, 10 mM CHAPS, 1 mM EDTA, 100 µg/ml lysozyme, and 0.05 trypsin inhibitory units (TIU)/ml aprotinin. After incubation for 1 hour on ice and sonication for 2 minutes, the lysates were assayed for PAF-AH activity using the method described in Example 4. E. coli transformed with the expression construct (designated trp AH) produced a product with PAF-AH activity . See Table 6 of Example 9. ;Constructs that included three additional promoters, the tacJJ promoter (deBoer, supra), the arabinose (ara)B promoter from Salmonella typhimurium [Horwitz et al., Gene, 14:309-319 (1981) ] and the bacteriophage T7 promoter, were also used to drive expression of human PAF-AH sequences in E. coli. Constructs comprising the Trp promoter (pUC trp AH), the tacIJ promoter (pUC tac AH) and the araB promoter (pUC ara AH) were assembled into plasmid pUC19 (New England Biolabs, MA), while the construct comprising the T7 promoter (pET AH), was assembled into plasmid pET15B (Novagen, Madison, WI). A construct containing a hybrid promoter, pHAB/PH consisting of the araB promoter fused to the ribosome binding sites of the T7 promoter region, was also assembled into pET15B. All E. coli constructs produced PAF-AH activity within a range of 20 to 50 U/ml/OD600 . This activity corresponded to a total recombinant protein mass of > 1% of the total amount of cell protein. ;Several E. coli expression constructs producing PAF-AH with extended amino termini were also evaluated. The N-terminus of native plasma PAF-AH was identified as Ile42 by amino acid sequencing (Example 2). However, the sequence immediately upstream of Ile42 is not consistent with amino acids found at signal sequence cleavage sites [that is, the "-3-1 rule" is not followed because lysine is not found in position -1; see von Heijne, Nuc. Acids Res., 14:4683-4690 (1986)]. Presumably a more classical signal sequence (M^A^ or M^P^) is recognized by the cellular secretion system, followed by endo-proteolytic cleavage. The entire coding sequence for PAF-AH, starting at the initial methionine (nucleotides 162-1487 of SEQ ID NO:7), was designed for expression in E. coli using the trp promoter. As shown in Table 4, this construct produced active PAF-AH, but the expression was approx. one fiftieth of the level of the original construct, starting at Ile42. Another expression construct, starting at Val18 (nucleotides 213-1487 of SEQ ID NO:7), produced active PAF-AH at ca. one third of the level of the original construction. These results suggest that amino-terminal end extensions are not critical or necessary for activity of recombinant PAF-AH produced in E. coli. Truncated recombinant human PAF-AH products were also produced in E. coli using a low copy number plasmid and a promoter inducible by addition of arabinose to the culture. Such an N-terminal, truncated PAF-AH product is the recombinant expression product from DNA encoding amino acid residues Met46-Asn441 of the polypeptide encoded by the unabridged PAF-AH cDNA (SEQ ID NO: 8), and is designated rpH.2. The plasmid used for production of rpH.2 in bacterial cells was pBAR2/PH.2, a pBR322-based plasmid containing (1) nucleotides 297-1487 of SEQ ID NO. NO. 7 encoding human PAF-AH starting with the methionine codon at position 46, (2) the araB-C promoters and the araC gene from the arabinose operon of Salmonella typhimurium, (3) a transcription termination sequence from bacteriophage T7, and (4) a replication start region from bacteriophage etc. ;pBAR2/PH.2 specifically included the following segments of DNA: (1) from the broken AatII site at position 1994 to the EcoRI site at nucleotide 6274, vector sequence containing an origin of replication region and genes encoding resistance to either ampicillin or tetracycline-derived from the bacterial plasmid pBR322; (2) from the EcoRI site at position 6274 to the XbaI site at position 131, DNA from the Salmonella typhimurium arabinose operon (Genbank accession numbers M11045, M11046, M11047, J01797); (3) from the XbaI site at position 131 to the NcoI site at position 170, DNA containing a ribosome binding site from pET-21b (Novagen, Madison, WI); ;(4) from the NcoI site at position 170 to the XhoI site at position 1363, human PAF-AH cDNA sequence; and (5) from the XhoI site at position 1363 to the broken AatII site at position 1993, a DNA fragment from pET-21B (Novagen) containing a transcription termination sequence from bacteriophage T7 and a replication start region from bacteriophage fl. Another PAF-AH product, designated rPH.9, is the recombinant expression product from DNA encoding amino acid residues Met46-Ile429 of the polypeptide encoded by the unabridged PAF-AH cDNA (SEQ ID NO: 8). DNA encoding rpH.9 was inserted into the same vector used for the production of rPH.2 in bacterial cells. This plasmid was designated pBAR2/PH.9 and specifically included the following segments of DNA: (1) from the broken AatII site at position 1958 to the EcoRI site at nucleotide 623 9 of the vector sequence containing an origin of replication and genes encoding resistance to either ampicillin or tetracycline derived from the bacterial plasmid pBR322; (2) from the EcoRI site at position 6239 to the XbaI site at position 131, DNA from the Salmonella typhimurium arabinose operon (Genbank accession numbers M11045, M11046, M11047, J01797); (3) from the XbaI site at position 131 to the NcoI site at position 170, DNA containing a ribosome binding site from pET-21b (Novagen, Madison, WI); (4) from the NcoI site at position 170 to the XhoI site at position 1328, human PAF-AH cDNA sequence; (5) from the XhoI site at position 1328 to the broken AatII site at position 1958, a DNA fragment from pET-21B (Novagen, Madison, WI) containing a transcription termination sequence from bacteriophage T7 and a replication start region from bacteriophage fl. ;Expression of PAF-AH products in pBAR2/PH.2 and pBAR2/PH.9 is under the control of the araB promoter, which is strongly repressed in the presence of glucose and in the absence of arabinose, but acts as a strong promoter when L -arabinose is added to cultures without glucose. Selection for cells containing plasmids can be achieved by adding either ampicillin (or related antibiotics) or tetracycline to the culture medium. Many different E. coli strains can be used as a host for recombinant expression of PAF-AH products, including, but not limited to, strains that are proteotrophic for arabinose metabolism, such as W3110, DH5, BL21, C600, JM101 and their derivatives, strains containing mutations that reduce proteolysis, such as CAG62 9, KY1429, and strains defective in their ability to degrade arabinose, such as SB7219 and MC1061. The advantage of using a strain that cannot degrade arabinose is that the inducer (arabinose) for the production of PAF-AH is not used up in the medium during the induction period, resulting in higher levels of PAF-AH compared to that obtained with strains that are able to metabolize arabinose. Any suitable medium and culture conditions can be used to express active PAF-AH products in different E. coli strains. For example, either rich medium formulations, such as LB, EDM2 95 (an M9-based minimal medium supplemented with yeast extract and acid hydrolyzed casein), or "defined" medium, such as A675, an A-based minimal medium adjusted to pH 6, allow 75 with glycerol as carbon source and supplemented with trace elements and vitamins, significant production of rPAF-AH products. Tetracycline is included in the medium to maintain selection of the plasmid.

Plasmidet pBAR2/PH.2 ble transformert i E. coli-stamme MC1061 (ATCC 53338) som inneholder en delesjon av arabinoseoperonet, og derved ikke kan metabolisere arabinose. MC1061 er også en leucinauxotrof og ble dyrket ved hjelp av en satsprosess ved anvendelse av et definert medium inneholdende kasaminosyrer som komplementerer 1euc inmutasj onen. The plasmid pBAR2/PH.2 was transformed into E. coli strain MC1061 (ATCC 53338) which contains a deletion of the arabinose operon, and thereby cannot metabolize arabinose. MC1061 is also a leucine auxotroph and was grown by a batch process using a defined medium containing casamino acids that complement the 1euc mutation.

E. coli MC1061-celler transformert med pBAR2/PH.2 ble dyrket ved 30 °C i satsmedium inneholdende 2 g/l glukose. Glukose har to formål, idet den er en karbonkilde for celle-vekst og en repressor av arabinosepromotoren. Når de satsvise glukosenivåer var uttømt (< 50 mg/l), ble en tilførsel av næringsmiddel (inneholdende 300 g/l glukose) innledet. Næringstilførselen ble økt lineært i 16 timer i en grad som begrenset dannelse av syrebiprodukt. Ved dette punkt ble næringstilførselen endret til medium inneholdende glyserol istedenfor glukose. Samtidig ble 500 g/l L-arabinose tilsatt til en sluttkonsentrasjon på 5 g/l. Glyseroltilførselen ble holdt ved en konstant tilførsels-hastighet i 22 timer. Cellene ble innhøstet ved anvendelse av hulfiberfiltrering for å konsentrere suspensjonen ca. 10 ganger. Cellepasta ble lagret ved -70 °C. Det ble oppnådd en endelig cellemasse på ca. 80 g/l (OD600 = 50 - 60) med en PAF-AH-aktivitet på 65-70 U/OD/ml, hvilket representerer ca. 10 E. coli MC1061 cells transformed with pBAR2/PH.2 were grown at 30°C in batch medium containing 2 g/l glucose. Glucose has two purposes, being a carbon source for cell growth and a repressor of the arabinose promoter. When the batch glucose levels were depleted (< 50 mg/l), an infusion of nutrient (containing 300 g/l glucose) was initiated. The nutrient supply was increased linearly for 16 hours to a degree that limited formation of acid by-product. At this point, the nutrient supply was changed to medium containing glycerol instead of glucose. At the same time, 500 g/l L-arabinose was added to a final concentration of 5 g/l. The glycerol feed was maintained at a constant feed rate for 22 hours. The cells were harvested using hollow fiber filtration to concentrate the suspension approx. 10 times. Cell paste was stored at -70 °C. A final cell mass of approx. 80 g/l (OD600 = 50 - 60) with a PAF-AH activity of 65-70 U/OD/ml, which represents approx. 10

% av det totale celleprotein. Det endelige dyrkningsvolum på ca. 75 1 inneholdt 50-60 g PAF-AH. % of the total cell protein. The final cultivation volume of approx. 75 1 contained 50-60 g of PAF-AH.

Høynivåproduksjon av rPAF-AH-produkter kan oppnås når pBAR2/PH.2 eller -PH.9 uttrykkes av stamme SB7219 eller MC1061. Andre stammer med svikt i arabinosenedbrytning er egnet for produksjon av celler med høy tetthet. Fortrinnsvis dyrkes cellene under de følgende betingelser. Eksponentielt voksende SB7219;pBAR2/PH.2- og SB7219;pBAR2/PH.9-stammer tilsås i fermentorer inneholdende satsmedium inneholdende 2 g/l glukose. Når glukosen er forbrukt, tilføres tankene en glyserolløsning inneholdende sporelementer, vitaminer, magnesium og ammoniumsalt for å opprettholde sunn ekspo-nentiell vekst. Tankene opprettholdes ved 30 °C, forsynes med luft for å tilføre oksygen og omrøres for å opprettholde nivået av oppløst oksygen høyere enn ca. 15 % metning. Når celletettheten i kulturen er høyere enn 110 g/l (våtcelle-masse) innføres konstant f6ringshastighet, og en bolus-tilsetning av L-arabinose tilføres til kulturen (ca. 0,5 % sluttmengde). Produktdannelse observeres i 16-22 timer. Fra kulturene oppnås typisk 40-50 g/l (tørrcellevekt). Cellene innhøstes ved sentrifugering, lagres ved -70 °C og rPAF-AH-produkt renses for analyse. Det oppnås rutinemessig spesifikke produkt iviteter høyere enn 150 enheter/ml/OD600 . High-level production of rPAF-AH products can be achieved when pBAR2/PH.2 or -PH.9 is expressed by strain SB7219 or MC1061. Other strains with failure of arabinose degradation are suitable for the production of high-density cells. Preferably, the cells are cultured under the following conditions. Exponentially growing SB7219;pBAR2/PH.2 and SB7219;pBAR2/PH.9 strains were inoculated into fermenters containing batch medium containing 2 g/l glucose. When the glucose is consumed, a glycerol solution containing trace elements, vitamins, magnesium and ammonium salt is added to the tanks to maintain healthy exponential growth. The tanks are maintained at 30 °C, supplied with air to supply oxygen and agitated to maintain the level of dissolved oxygen higher than approx. 15% saturation. When the cell density in the culture is higher than 110 g/l (wet cell mass), a constant feed rate is introduced, and a bolus addition of L-arabinose is added to the culture (approx. 0.5% final amount). Product formation is observed for 16-22 hours. 40-50 g/l (dry cell weight) is typically obtained from the cultures. The cells are harvested by centrifugation, stored at -70 °C and rPAF-AH product is purified for analysis. Specific product ivities higher than 150 units/ml/OD600 are routinely achieved.

B. Ekspresjon i gjærceller B. Expression in yeast cells

Rekombinant, human PAF-AH ble også uttrykt i Saccharomyces cerevisiae. Gjær-ADH2-promotoren ble anvendt for å drive rPAF-AH-ekspresjon og produserte 7 U/ml/OD600 (tabell 5 nedenfor). Recombinant human PAF-AH was also expressed in Saccharomyces cerevisiae. The yeast ADH2 promoter was used to drive rPAF-AH expression and produced 7 U/ml/OD600 (Table 5 below).

C. Ekspresjon av PAF- AH i pattedyrceller C. Expression of PAF-AH in mammalian cells

1. Ekspresjon av humane PAF- AH- cDNA- konstruksjoner 1. Expression of human PAF-AH cDNA constructs

Plasmider konstruert for ekspresjon av PAF-AH, med unntak av pSFN/PAFAH.1, benytter en sterk viruspromotor fra cytomegalovirus, et polyadenyleringssete fra det bovine veksthormongen og SV40-repliaksjonsstartområdet for å tillate replikasjon med høyt kopiantall av plasmidet i COS-celler. Plasmider ble elektroporert i celler. Plasmids engineered for expression of PAF-AH, with the exception of pSFN/PAFAH.1, utilize a strong viral promoter from cytomegalovirus, a polyadenylation site from the bovine growth hormone gene, and the SV40 origin of replication to allow high copy number replication of the plasmid in COS cells. Plasmids were electroporated into cells.

Et første sett av plasmider ble konstruert hvori den 5'-flankerende sekvens (pDCl/PAFAH.1) eller både de 5'-og 3<1->flankerende sekvenser (pDCl/PAFAH.2) av det humane PAF-AH-cDNA var erstattet med flankerende sekvenser fra andre gener kjent for å bli uttrykt i høye nivåer i pattedyrceller. Transfeksjon av disse plasmider i COS-, CHO-eller 293-celler førte til produksjon av PAF-AH på cirka det samme nivå (0,01 enheter/ml eller 2-4 ganger høyere enn bakgrunnen) som nivået anført for klon sAH 406-3 i eksempel 7 etter kortvarig transfeksjon av COS-celler. Et annet plasmid ble konstruert som inkluderte en Friend-milt-fokus-dannende viruspromotor istedenfor cytomegaloviruspromotoren. Det humane PAF-AH-cDNA ble innføyd i plasmid pmH-neo [Hahn et al., Gene, 127:267 (1993)] under kontroll av den Friend-milt-fokusdannende viruspromotor. Transfeksjon av myelom-cellelinjen NSO med plasmidet som ble betegnet pSFN/PAFAH.l og screening av flere hundre kloner resulterte i isolering av to transfektanter (4B11 og 1C11) som utgjorde 0,15-0,5 enheter/ml PAF-AH-aktivitet. Dersom det antas en spesifikk aktivitet på 5000 enheter/mg, tilsvarer produktiviteten av disse to NSO-transfektanter ca. 0,1 mg/l. A first set of plasmids was constructed in which the 5'-flanking sequence (pDCl/PAFAH.1) or both the 5'- and 3<1->flanking sequences (pDCl/PAFAH.2) of the human PAF-AH cDNA was replaced with flanking sequences from other genes known to be expressed at high levels in mammalian cells. Transfection of these plasmids into COS, CHO or 293 cells led to the production of PAF-AH at approximately the same level (0.01 units/ml or 2-4 times higher than background) as the level reported for clone sAH 406- 3 in example 7 after short-term transfection of COS cells. Another plasmid was constructed that included a Friend splenic focus-forming virus promoter in place of the cytomegalovirus promoter. The human PAF-AH cDNA was inserted into plasmid pmH-neo [Hahn et al., Gene, 127:267 (1993)] under the control of the Friend spleen focus-forming virus promoter. Transfection of the myeloma cell line NSO with the plasmid designated pSFN/PAFAH.1 and screening of several hundred clones resulted in the isolation of two transfectants (4B11 and 1C11) that represented 0.15-0.5 units/ml PAF-AH activity. . If a specific activity of 5000 units/mg is assumed, the productivity of these two NSO transfectants corresponds to approx. 0.1 mg/l.

2. Ekspresjon av mus- humane, kimære PAF- AH- gen-konstruksj oner 2. Expression of mouse-human chimeric PAF-AH gene constructs

En konstruksjon (pRc/MS9) inneholdende den cDNA-kodende muse-PAF-AH i pattedyrekspresjonsvektoren pRc/CMV resulterte i produksjon av utskilt PAF-AH på nivået 5-10 enheter/ml (1000 ganger høyere enn bakgrunnen) etter transfeksjon i COS-celler. Antas det at den spesifikke aktivitet av muse-PAF-AH er cirka den samme som aktiviteten av det humane enzym, blir derfor muse-cDNA uttrykt ved et 500-1000 ganger høyere nivå enn det humane PAF-AH-cDNA. A construct (pRc/MS9) containing the cDNA encoding mouse PAF-AH in the mammalian expression vector pRc/CMV resulted in the production of secreted PAF-AH at the level of 5-10 units/ml (1000-fold higher than background) after transfection in COS- cells. Assuming that the specific activity of mouse PAF-AH is approximately the same as the activity of the human enzyme, the mouse cDNA is therefore expressed at a 500-1000 times higher level than the human PAF-AH cDNA.

For å undersøke forskjellen mellom ekspresjons-nivåene av human og muse-PAF-AH i COS-celler ble to mus-humane, kimære gener konstruert og testet for ekspresjon i COS-celler. Den første av disse konstruksjoner, pRc/PH.MHCl, inneholder kodingssekvensen for de N-terminale 97 aminosyrer i muse-PAF-AH-polypeptidet (SEKV.ID. NR. 21) fusjonert med de C-terminale 343 aminosyre i human PAF-AH i ekspresjons-vektoren pRc/CMV (Invitrogen, San Diego, CA). Det andre kimære gen, i plasmid pRc/PH.MHC2, inneholder kodingssekvensen for de N-terminale 40 aminosyrer i muse-PAF-AH-polypeptidet fusjonert med de C-terminale 400 rester i human PAF-AH i pRc/CMV. Transfeksjon av COS-celler med pRc/PH.MHCl førte til akkumulering av 1-2 enheter/ml PAF-AH-aktivitet i mediet. Kondisjonert medium avledet fra celler transfektert med pRc/PH.MHC2 ble funnet å inneholde kun 0,01 enheter/ml PAF-AH-aktivitet. Fra disse eksperimenter synes det som om forskjellen i ekspresjonsnivå mellom muse- og humane PAF-AH-gener i det minste delvis skyldes polypeptidsegmentet mellom restene 40 og 97, eller det tilsvarende RNA- eller DNA-segment som koder for dette området av PAF-AH-proteinet. To examine the difference between the expression levels of human and mouse PAF-AH in COS cells, two mouse-human chimeric genes were constructed and tested for expression in COS cells. The first of these constructs, pRc/PH.MHCl, contains the coding sequence for the N-terminal 97 amino acids of the mouse PAF-AH polypeptide (SEQ ID NO: 21) fused to the C-terminal 343 amino acids of human PAF- AH in the expression vector pRc/CMV (Invitrogen, San Diego, CA). The second chimeric gene, in plasmid pRc/PH.MHC2, contains the coding sequence for the N-terminal 40 amino acids of the mouse PAF-AH polypeptide fused to the C-terminal 400 residues of human PAF-AH in pRc/CMV. Transfection of COS cells with pRc/PH.MHCl led to the accumulation of 1-2 units/ml PAF-AH activity in the medium. Conditioned medium derived from cells transfected with pRc/PH.MHC2 was found to contain only 0.01 units/ml of PAF-AH activity. From these experiments, it appears that the difference in expression level between mouse and human PAF-AH genes is at least partially due to the polypeptide segment between residues 40 and 97, or the corresponding RNA or DNA segment encoding this region of PAF-AH -the protein.

3. Rekoding av de første 290 bp av PAF- AH-kodingssekvensen 3. Recoding of the first 290 bp of the PAF-AH coding sequence

En hypotese for det lave nivået av human PAF-AH syntetisert i transfekterte pattedyrceller er at de anvendte kodoner av det naturlige gen er suboptimale for effektiv ekspresjon. Det er imidlertid ikke sannsynlig at kodon-anvendelse kan forklare 500-1000 gangers forskjell i ekspresjonsnivåer mellom musegener og humane gener, fordi optimalisering av kodoner generelt høyst har kun en 10 gangers effekt på ekspresjon. En andre hypotese for å forklare forskjellen mellom muse- og humane PAF-AH-ekspresjonsnivåer er at det humane PAF-AH-mRNA i 5'-kodingsområdet danner en sekundær struktur som enten fører til forholdsvis hurtig nedbrytning av mRNA eller forårsaker ineffektiv transla-sjonsinitiering eller forlengelse. One hypothesis for the low level of human PAF-AH synthesized in transfected mammalian cells is that the codons used by the native gene are suboptimal for efficient expression. However, it is unlikely that codon usage can explain the 500-1000-fold difference in expression levels between mouse genes and human genes, because optimization of codons generally only has a 10-fold effect on expression at most. A second hypothesis to explain the difference between mouse and human PAF-AH expression levels is that the human PAF-AH mRNA in the 5' coding region forms a secondary structure that either leads to relatively rapid degradation of the mRNA or causes inefficient translation initiation or extension.

For å teste disse hypoteser ble det konstruert et syntetisk fragment som koder for det autentiske humane PAF-AH-protein fra aminoterminalen til rest 96, men hvori de fleste av kodonene er blitt erstattet ("rekodet") med et kodon med en forskjellig sekvens, men som koder for den samme aminosyre. Endring av det andre kodon fra GTG til GTA resulterte i dannelse av et Asp718-sete som var i én ende av det syntetiske fragment, og som er til stede i muse-cDNA. Den andre enden av fragmentet inneholdt BamHI-setet, som vanligvis finnes på kodon 97 i det humane gen. Det ca. 290 bp Asp718/BamHI-fragment var avledet fra et PCR-fragment som ble dannet ved anvendelse av den dobbelt asymmetriske PCR-metode for konstruksjon av syntetiske gener, beskrevet av Sandhu et al., Biotechniques, 12:14-16 (1992). Det syntetiske Asp718/BamHI-fragment ble ligert med DNA-fragmenter som koder for resten av det humane PAF-AH-molekyl med start med nukleotid 453 i SEKV.ID. NR. 7, slik at en sekvens som koder for autentisk humant PAF-AH-enzym ble innføyd i pattedyrekspresjonsvektoren pRc/CMV (Invitrogen, San Diego) for å danne plasmid pRc/HPH.4. Den komplette sekvens av det rekodede gen er vist i SEKV.ID. NR. 30. Den 5'-flankerende sekvens som er tilgrensende den humane PAF-AH-kodende sekvens i pRc/HPH.4, er fra sekvensen av et muse-cDNA som koder for PAF-AH i pRc/MS9 (nukleotider 1-116 i SEKV.ID. NR. 21). To test these hypotheses, a synthetic fragment was constructed that encodes the authentic human PAF-AH protein from the amino terminus to residue 96, but in which most of the codons have been replaced ("recoded") with a codon of a different sequence, but which codes for the same amino acid. Changing the second codon from GTG to GTA resulted in the creation of an Asp718 site that was at one end of the synthetic fragment and is present in mouse cDNA. The other end of the fragment contained the BamHI site, which is normally found at codon 97 in the human gene. It approx. The 290 bp Asp718/BamHI fragment was derived from a PCR fragment generated using the doubly asymmetric PCR method for the construction of synthetic genes described by Sandhu et al., Biotechniques, 12:14-16 (1992). The synthetic Asp718/BamHI fragment was ligated with DNA fragments coding for the rest of the human PAF-AH molecule starting with nucleotide 453 in SEQ ID NO. NO. 7, so that a sequence encoding authentic human PAF-AH enzyme was inserted into the mammalian expression vector pRc/CMV (Invitrogen, San Diego) to form plasmid pRc/HPH.4. The complete sequence of the recoded gene is shown in SEQ ID NO. NO. 30. The 5' flanking sequence adjacent to the human PAF-AH coding sequence in pRc/HPH.4 is from the sequence of a mouse cDNA encoding PAF-AH in pRc/MS9 (nucleotides 1-116 in SEQ ID NO 21).

For å teste ekspresjon av human PAF-AH fra pRc/HPH.4 ble COS-celler kortvarig transfektert med pRc/HPH.4 (rekodet humant gen), pRc/MS9 (muse-PAF-AH) eller pRc/PH.MHCl (mus-human hybrid 1). Det kondisjonerte medium fra de transfekterte celler ble testet for PAF-AH-aktivitet og funnet å inneholde 5,7 enheter/ml (musegen), 0,9 enheter/ml (mus-human hybrid 1) eller 2,6 enheter/ml (rekodet humant gen). Strategien for rekoding av de første 290 bp av kodingssekvensen for human PAF-AH var således vellykket for å øke ekspresjonsnivåer av human PAF-AH fra noen få nanogram/ml til ca. 0,5 mikrogram/ml i en kortvarig COS-celletransfeksjon. Det rekodede PAF-AH-gen fra pRc/HPH.4 vil bli innføyd i en pattedyrekspresjonsvektor inneholdende dihydrofolatreduktase(DHFR)genet, og DHFR-negative ovarie-celler fra kinesisk hamster vil bli transfektert med vektoren. De transfekterte celler vil underkastes meto-trexatseleksjon for å oppnå kloner som danner høye nivåer av human PAF-AH på grunn av genamplifikasjon. To test expression of human PAF-AH from pRc/HPH.4, COS cells were transiently transfected with pRc/HPH.4 (reencoded human gene), pRc/MS9 (mouse PAF-AH), or pRc/PH.MHCl ( mouse-human hybrid 1). The conditioned medium from the transfected cells was tested for PAF-AH activity and found to contain 5.7 units/ml (mousegene), 0.9 units/ml (mouse-human hybrid 1) or 2.6 units/ml ( recoded human gene). Thus, the strategy of recoding the first 290 bp of the human PAF-AH coding sequence was successful in increasing expression levels of human PAF-AH from a few nanograms/ml to approx. 0.5 micrograms/ml in a transient COS cell transfection. The recoded PAF-AH gene from pRc/HPH.4 will be inserted into a mammalian expression vector containing the dihydrofolate reductase (DHFR) gene, and DHFR-negative Chinese hamster ovary cells will be transfected with the vector. The transfected cells will be subjected to methotrexate selection to obtain clones that produce high levels of human PAF-AH due to gene amplification.

Eksempel 9 Example 9

Rekombinant, humant plasma-PAF-AH (start ved Ile42) uttrykt i E. coli ble renset til ett enkelt Coomassie-farget SDS-PAGE-bånd ved hjelp av forskjellige metoder og analysert for aktiviteter oppvist av det native PAF-AH-enzym. Recombinant human plasma PAF-AH (start at Ile42) expressed in E. coli was purified to a single Coomassie-stained SDS-PAGE band using various methods and assayed for activities exhibited by the native PAF-AH enzyme.

A. Rensing av rekombinant PAF- AH A. Purification of recombinant PAF-AH

Den første anvendte rensingsprosedyre er lignende den beskrevet i eksempel 1 for nativ PAF-AH. De følgende trinn ble utført ved 4 °C. Pelleter fra 50 ml PAF-AH-produ-serende E. coli (transformert med ekspresjonskonstruksjon trp AH) ble lysert som beskrevet i eksempel 8. Faste materialer ble fjernet ved sentrifugering ved 10 000 g i 20 minutter. Supernatanten ble applisert ved 0,8 ml/minutt på en Blue Sepharose Fast Flow-kolonne (2,5 cm x 4 cm; 20 ml materialvolum) ekvilibrert i buffer D (25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0,5 M NaCl, pH 7,5). Kolonnen ble vasket med 100 ml buffer D og eluert med 100 ml buffer A inneholdende 0,5 M KSCN ved 3,2 ml/minutt. En 15 ml aktiv fraksjon ble applisert på en 1 ml Cu-chelaterende Sepharose-kolonne ekvilibrert i buffer D. Kolonnen ble vasket med 5 ml buffer D, etterfulgt av eluering med 5 ml buffer D inneholdende 100 mM imidazol, med gravitasjonsstrømning. Fraksjoner inneholdende PAF-AH-aktivitet ble analysert ved hjelp av SDS-PAGE. The first purification procedure used is similar to that described in Example 1 for native PAF-AH. The following steps were performed at 4 °C. Pellets from 50 ml of PAF-AH producing E. coli (transformed with expression construct trp AH) were lysed as described in Example 8. Solids were removed by centrifugation at 10,000 g for 20 minutes. The supernatant was applied at 0.8 ml/min to a Blue Sepharose Fast Flow column (2.5 cm x 4 cm; 20 ml material volume) equilibrated in buffer D (25 mM Tris-HCl, 10 mM CHAPS, 0.5 M NaCl, pH 7.5). The column was washed with 100 ml of buffer D and eluted with 100 ml of buffer A containing 0.5 M KSCN at 3.2 ml/min. A 15 ml active fraction was applied to a 1 ml Cu-chelating Sepharose column equilibrated in buffer D. The column was washed with 5 ml buffer D, followed by elution with 5 ml buffer D containing 100 mM imidazole, with gravity flow. Fractions containing PAF-AH activity were analyzed by SDS-PAGE.

Resultatene fra rensingen er vist i tabell 6, hvori én enhet tilsvarer mol PAF-hydrolyse pr. time. Det oppnådde rensingsprodukt ved 4 °C fremkom på SDS-PAGE som ett enkelt intenst bånd under 43 kDa-markøren, med noe diffus farging direkte over og under båndet. Det rekombinante materialet er betydelig mer rent og oppviser høyere spesifikk aktivitet sammenlignet med PAF-AH-preparater fra plasma, som beskrevet i eksempel 1. The results from the purification are shown in table 6, in which one unit corresponds to moles of PAF hydrolysis per hour. The purified product obtained at 4 °C appeared on SDS-PAGE as a single intense band below the 43 kDa marker, with some diffuse staining directly above and below the band. The recombinant material is significantly purer and exhibits higher specific activity compared to PAF-AH preparations from plasma, as described in Example 1.

Når den samme rensingsprotokoll ble utført ved omgivelsestemperatur, ble det i tillegg til båndet under 43 kDa-markøren observert en gruppe bånd under 29 kDa-markøren som korrelerte med PAF-AH-aktivitet i analyserte gelbiter. Disse bånd med lavere molekylvekt kan være proteo-lytiske fragmenter av PAF-AH som bibeholder enzymatisk aktivitet. When the same purification protocol was performed at ambient temperature, in addition to the band below the 43 kDa marker, a group of bands below the 29 kDa marker was observed that correlated with PAF-AH activity in analyzed gel pieces. These lower molecular weight bands may be proteolytic fragments of PAF-AH that retain enzymatic activity.

En forskjellig rensingsprosedyre ble også utført ved omgivelsestemperatur. Pelleter (100 g) av PAF-AH-produ-serende E. coli (transformert med ekspresjonskonstruksjonen pUC trp AH) ble resuspendert i 200 ml lysebuffer, 25 mM Tris, 20 mM CHAPS, 50 mM NaCl, 1 mM EDTA, 50 g/ml benz-amidin, pH 7,5) og lysert ved passering tre ganger gjennom et mikrofluidiseringsapparat ved 1054,5 kg/cm<2>. Faste materialer ble fjernet ved sentrifugering ved 14 300 x g i 1 time. Supernatanten ble fortynnet 10 ganger i fortynningsbuffer [25 mM MES (2-[N-morfolino]etansulfonsyre), 10 mM CHAPS, 1 mM EDTA, pH 4,9] og applisert ved 25 ml/minutt på en S-Sepharose Fast Flow-kolonne (200 ml) (en kationebytterkolonne) ekvilibrert i buffer E (25 mM MES 10 mM CHAPS, 1 mM EDTA, 50 mM NaCl, pH 5,5). Kolonnen ble vasket med 1 1 buffer E, eluert med 1 M NaCl, og eluatet ble oppsamlet i 50 ml fraksjoner og justert til pH 7,5 med 0,5 ml 2 M Tris-base. Fraksjoner inneholdende PAF-AH-aktivitet ble sammenslått og justert til 0,5 M NaCl. S-porsjonen ble applisert ved 1 ml/minutt på en Blue Sepharose Fast Flow-kolonne (2,5 cm x 4 cm; 20 ml) ekvilibrert i buffer F (25 mM Tris, 10 mM CHAPS, 0,5 M NaCl, 1 mM EDTA, pH 7,5). Kolonnen ble vasket med 100 ml buffer F og eluert med 100 ml buffer F inneholdende 3 M NaCl ved 4 ml/minutt. Blue Sepharose Fast Flow-kromatografitrinnet ble deretter gjentatt for å redusere endotoksinnivåer i prøven. Fraksjoner inneholdende PAF-AH-aktivitet ble sammenslått og dialysert mot buffer G (25 mM Tris, pH 7,5, 0,5 M NaCl, 0,1 % Tween 80, 1 mM EDTA). A different purification procedure was also performed at ambient temperature. Pellets (100 g) of PAF-AH-producing E. coli (transformed with the expression construct pUC trp AH) were resuspended in 200 ml lysis buffer, 25 mM Tris, 20 mM CHAPS, 50 mM NaCl, 1 mM EDTA, 50 g/ ml benz-amidine, pH 7.5) and lysed by passing three times through a microfluidizer at 1054.5 kg/cm<2>. Solids were removed by centrifugation at 14,300 x g for 1 hour. The supernatant was diluted 10-fold in dilution buffer [25 mM MES (2-[N-morpholino]ethanesulfonic acid), 10 mM CHAPS, 1 mM EDTA, pH 4.9] and applied at 25 ml/min to an S-Sepharose Fast Flow- column (200 ml) (a cation exchange column) equilibrated in buffer E (25 mM MES 10 mM CHAPS, 1 mM EDTA, 50 mM NaCl, pH 5.5). The column was washed with 1 L of buffer E, eluted with 1 M NaCl, and the eluate was collected in 50 ml fractions and adjusted to pH 7.5 with 0.5 ml of 2 M Tris base. Fractions containing PAF-AH activity were pooled and adjusted to 0.5 M NaCl. The S portion was applied at 1 ml/min to a Blue Sepharose Fast Flow column (2.5 cm x 4 cm; 20 ml) equilibrated in buffer F (25 mM Tris, 10 mM CHAPS, 0.5 M NaCl, 1 mM EDTA, pH 7.5). The column was washed with 100 ml of buffer F and eluted with 100 ml of buffer F containing 3 M NaCl at 4 ml/minute. The Blue Sepharose Fast Flow chromatography step was then repeated to reduce endotoxin levels in the sample. Fractions containing PAF-AH activity were pooled and dialyzed against buffer G (25 mM Tris, pH 7.5, 0.5 M NaCl, 0.1% Tween 80, 1 mM EDTA).

Resultatene av rensingen er vist i tabell 7, hvori én enhet er lik mol PAF-hydrolyse pr. time. The results of the purification are shown in table 7, in which one unit equals moles of PAF hydrolysis per hour.

Det oppnådde rensingsprodukt viste seg ved SDS-PAGE som ett enkelt intenst bånd under 43 kDa-markøren, med noe diffus farging direkte over og under båndet. Det rekombinante materialet er betydelig mer rent og oppviser høyere spesifikk aktivitet sammenlignet med PAF-AH-preparater fra plasma, som beskrevet i eksempel 1. The purified product obtained appeared by SDS-PAGE as a single intense band below the 43 kDa marker, with some diffuse staining directly above and below the band. The recombinant material is significantly purer and exhibits higher specific activity compared to PAF-AH preparations from plasma, as described in Example 1.

En ytterligere rensingsprosedyre ifølge oppfinnelsen involverer cellelyse, klaring og første kolonnetrinn. Celler fortynnes 1:1 i lysebuffer (25 mM Tris, pH 7,5, A further purification procedure according to the invention involves cell lysis, clarification and first column step. Cells are diluted 1:1 in lysis buffer (25 mM Tris, pH 7.5,

150 mM NaCl, 1 % Tween 80, 2 mM EDTA). Lysis utføres i et avkjølt mikrofluidiseringsapparat ved 1054,5-1406 kg/cm<2> med tre passeringer av materialet for å gi > 99 % cellenedbryt-ning. Lysatet fortynnes 1:20 i fortynningsbuffer (25 mM Tris, pH 8,5, 1 mM EDTA) og appliseres på en kolonne pakket med Q-Sepharose Big Bead-kromatografimedium (Pharmacia) og ekvilibreres i 25 mM Tris, pH 8,5, 1 mM EDTA, 0,015 % Tween 80. Eluatet fortynnes 1:10 i 25 mM 'MES, pH 5,5, 1,2 M ammoniumsulfat, 1 mM EDTA, og appliseres på butyl-Sepharose-kromatografimedium (Pharmacia) ekvilibrert i den samme buffer. PAF-AH-aktivitet elueres i 25 mM MES, pH 5,5, 0,1 % Tween 80, 1 mM EDTA. 150 mM NaCl, 1% Tween 80, 2 mM EDTA). Lysis is performed in a cooled microfluidizer at 1054.5-1406 kg/cm<2> with three passes of the material to give >99% cell degradation. The lysate is diluted 1:20 in dilution buffer (25 mM Tris, pH 8.5, 1 mM EDTA) and applied to a column packed with Q-Sepharose Big Bead chromatography medium (Pharmacia) and equilibrated in 25 mM Tris, pH 8.5, 1 mM EDTA, 0.015% Tween 80. The eluate is diluted 1:10 in 25 mM 'MES, pH 5.5, 1.2 M ammonium sulfate, 1 mM EDTA, and applied to butyl-Sepharose chromatography medium (Pharmacia) equilibrated in the same buffer. PAF-AH activity is eluted in 25 mM MES, pH 5.5, 0.1% Tween 80, 1 mM EDTA.

En ytterligere metode ifølge oppfinnelsen for rensing av enzymatisk aktiv PAF-AH fra E. coli inkluderer trinnene: (a) preparering av en E. coli-ekstrakt som gir oppløst PAF-AH-supernatant etter lyse i en buffer inneholdende CHAPS; (b) fortynning av supernatanten og applisering på en anionebytterkolonne ekvilibrert ved ca. pH 8,0; (c) eluering av PAF-AH-enzym fra anionebytterkolonnen; A further method according to the invention for purifying enzymatically active PAF-AH from E. coli includes the steps: (a) preparing an E. coli extract which gives dissolved PAF-AH supernatant after lysis in a buffer containing CHAPS; (b) dilution of the supernatant and application to an anion exchange column equilibrated at approx. pH 8.0; (c) elution of PAF-AH enzyme from the anion exchange column;

(d) applisering det justerte eluat fra anionebytterkolonnen på en blåfargeligandaffinitetskolonne; (e) eluering av blåfargeligandaffinitetskolonnen ved anvendelse av en buffer som omfatter 3,0 M salt; (f) fortynning av blåfargeeluatet i en egnet buffer for utførelse av hydroksylapatittkromato-graf i; (g) utførelse av hydroksylapatittkromatografi der vask og eluering utføres ved anvendelse av buffere (med eller uten CHAPS; (h) fortynning av hydroksylapatitteluatet til en egnet saltkonsentrasjon for kationebytterkromato-graf i; (i) applisering av det fortynnede hydroksylapatitteluat på en kationebytterkolonne ved en pH som varierer (d) applying the adjusted eluate from the anion exchange column to a blue dye ligand affinity column; (e) elution of the blue dye ligand affinity column using a buffer comprising 3.0 M salt; (f) diluting the blue dye eluate in a suitable buffer for performing hydroxylapatite chromatograph i; (g) performing hydroxylapatite chromatography in which washing and elution are carried out using buffers (with or without CHAPS; (h) diluting the hydroxylapatite eluate to a suitable salt concentration for cation exchange chromatography; (i) applying the diluted hydroxylapatite eluate to a cation exchange column at a pH that varies

mellom ca. 6,0 og 7,0; (j) eluering av PAF-AH fra kationebytterkolonnen med en egnet formuleringsbuffer; (k) utførelse av kationebytterkromatografi i kald tilstand; og (1) formulering av PAF-AH i flytende eller frossen form i fravær av CHAPS. between approx. 6.0 and 7.0; (j) elution of PAF-AH from the cation exchange column with a suitable formulation buffer; (k) performing cold state cation exchange chromatography; and (1) formulation of PAF-AH in liquid or frozen form in the absence of CHAPS.

I trinn (a) ovenfor er lysebufferen fortrinnsvis 25 mM Tris, 100 mM NaCl, 1 mM EDTA, 20 mM CHAPS, pH 8,0; i trinn (b) er fortynningen av supernatanten for anionebytter-kromatografi 3-4 ganger i 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS, pH 8,0, og kolonnen er en Q-Sepharose-kolonne ekvilibrert med 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 50 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8,0; i trinn (c) elueres anionebytterkolonnen ved anvendelse av 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 350 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8,0; i trinn (d) appliseres eluatet fra trinn (c) direkte på en blåfargeaffinitetskolonne; i trinn (e) elueres kolonnen med 3 M NaCl, 10 mM CHAPS, 25 mM Tris, pH 8,0-buffer; i trinn (f) utføres fortynning av blåfargeeluatet for hydroksylapatittkromatografi ved fortynning i 10 mM natriumfosfat, 100 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 6,2; i trinn (g) utføres hydroksylapatittkromatografi ved anvendelse av en hydroksylapatittkolonne ekvilibrert med 10 mM natriumfosfat, 100 mM NaCl, 10 mM CHAPS, og elueringen utføres ved anvendelse av 50 mM natriumfosfat, 100 mM NaCl (med eller uten 10 mM CHAPS), pH 7,5; i trinn (h) utføres fortynning av hydroksylapatitteluatet for kationebytterkromatografi ved fortynning i en buffer ved en pH som varierer fra ca. 6,0 til 7,0, og som omfatter natriumfosfat (med eller uten CHAPS); i trinn (i) ekvilibreres en S-Sepharose-kolonne med 50 mM natriumfosfat (med eller uten 10 mM CHAPS), pH 6,8; i trinn (j) utføres eluering med en passende formulerings-buf f er, slik som kaliumfosfat, 50 mM, 12,5 mM asparaginsyre, 125 mM NaCl, pH 7,5, inneholdende 0,01 % Tween 80; og i trinn (k) utføres kationebytterkromatografi ved 2-8 °C. Eksempler på egnede formuleringsbuffere for anvendelse i trinn (1) som stabiliserer PAF-AH, inkluderer 50 mM kaliumfosfat, 12,5 mM asparaginsyre, 125 mM NaCl, pH 7,4 (tilnærmet, med og uten tilsetning av Tween 80 og/eller Pluronic F68) eller 25 mM kaliumfosfatbuffer inneholdende In step (a) above, the lysis buffer is preferably 25 mM Tris, 100 mM NaCl, 1 mM EDTA, 20 mM CHAPS, pH 8.0; in step (b), the dilution of the supernatant for anion exchange chromatography is 3-4 times in 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS, pH 8.0, and the column is a Q-Sepharose column equilibrated with 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 50 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8.0; in step (c), the anion exchange column is eluted using 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 350 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8.0; in step (d) the eluate from step (c) is applied directly to a blue dye affinity column; in step (e), the column is eluted with 3 M NaCl, 10 mM CHAPS, 25 mM Tris, pH 8.0 buffer; in step (f), dilution of the blue color eluate for hydroxylapatite chromatography is carried out by dilution in 10 mM sodium phosphate, 100 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 6.2; in step (g), hydroxylapatite chromatography is performed using a hydroxylapatite column equilibrated with 10 mM sodium phosphate, 100 mM NaCl, 10 mM CHAPS, and the elution is performed using 50 mM sodium phosphate, 100 mM NaCl (with or without 10 mM CHAPS), pH 7 .5; in step (h), dilution of the hydroxylapatite elute for cation exchange chromatography is carried out by dilution in a buffer at a pH varying from approx. 6.0 to 7.0, and comprising sodium phosphate (with or without CHAPS); in step (i) an S-Sepharose column is equilibrated with 50 mM sodium phosphate (with or without 10 mM CHAPS), pH 6.8; in step (j), elution is performed with an appropriate formulation buffer, such as potassium phosphate, 50 mM, 12.5 mM aspartic acid, 125 mM NaCl, pH 7.5, containing 0.01% Tween 80; and in step (k) cation exchange chromatography is performed at 2-8 °C. Examples of suitable formulation buffers for use in step (1) that stabilize PAF-AH include 50 mM potassium phosphate, 12.5 mM aspartic acid, 125 mM NaCl, pH 7.4 (approximately, with and without the addition of Tween 80 and/or Pluronic F68) or 25 mM potassium phosphate buffer containing

(minst) 125 mM NaCl, 25 mM arginin og 0,1 % Tween 80 (med eller uten Pluronic F68 ved ca. 0,1 og 0,5 %). (minimum) 125 mM NaCl, 25 mM arginine and 0.1% Tween 80 (with or without Pluronic F68 at approximately 0.1 and 0.5%).

B. Aktivitet av rekombinant PAF- AH B. Activity of recombinant PAF-AH

Den mest bemerkelsesverdige egenskap hos PAF-acetylhydrolase er dens markerte spesifisitet for substrater med en kort rest i sn-2-posisjonen i substratet. Denne strenge spesifisitet skiller PAF-acetylhydrolase fra andre former for PLA2. For således å bestemme hvorvidt rekombinant PAF-AH nedbryter fosfolipider med langkjedede fettsyrer i sn-2-posisjonen ble hydrolyse av l-palmitoyl-2-arakidonyl-sn-glysero-3-fosfokolin (arakidonoylPC) undersøkt, fordi dette er det foretrukne substrat for en velkarakterisert form for PLA2. Som forutsagt fra tidligere undersøkelser med nativ PAF-AH, ble dette fosfolipid ikke hydrolysert når det ble inkubert med rekombinant PAF-AH. I ytterligere eksperimenter ble arakidonoylPC inkludert i en standard PAF-hydrolyseanalyse i konsentrasjoner fra 0 til 125 M for å bestemme hvorvidt det inhiberte hydrolysen av PAF ved hjelp av rekombinant PAF-AH. Det var ingen inhibering av PAF-hydrolyse, selv i den høyeste konsentrasjon av PAF-AH, som var 5 ganger høyere enn konsentrasjonen av PAF. Rekombinant PAF-AH oppviser således den samme substratselektivitet som det native enzym; langkjedede substrater blir ikke gjenkjent. Rekombinant PAF-AH-enzym ga dessuten hurtig nedbrytning av et oksidert fosfolipid (glutaroylPC) som hadde gjennomgått oksidativ spalting av sn-2-fettsyren. Nativ plasma-PAF-AH har flere andre egenskaper som skiller den fra andre fosfolipaser, inkludert kalsiumuavhengighet og resistens mot forbindelser som modifiserer sulfhydrylgrupper eller nedbryter disulfider. The most notable property of PAF acetylhydrolase is its marked specificity for substrates with a short residue in the sn-2 position of the substrate. This strict specificity distinguishes PAF acetyl hydrolase from other forms of PLA2. Thus, to determine whether recombinant PAF-AH degrades phospholipids with long-chain fatty acids in the sn-2 position, hydrolysis of l-palmitoyl-2-arachidonyl-sn-glycero-3-phosphocholine (arachidonoylPC) was investigated, because this is the preferred substrate for a well-characterized form of PLA2. As predicted from previous studies with native PAF-AH, this phospholipid was not hydrolyzed when incubated with recombinant PAF-AH. In additional experiments, arachidonoylPC was included in a standard PAF hydrolysis assay at concentrations ranging from 0 to 125 M to determine whether it inhibited the hydrolysis of PAF by recombinant PAF-AH. There was no inhibition of PAF hydrolysis, even at the highest concentration of PAF-AH, which was 5 times higher than the concentration of PAF. Recombinant PAF-AH thus exhibits the same substrate selectivity as the native enzyme; long-chain substrates are not recognized. Recombinant PAF-AH enzyme also rapidly degraded an oxidized phospholipid (glutaroylPC) that had undergone oxidative cleavage of the sn-2 fatty acid. Native plasma PAF-AH has several other properties that distinguish it from other phospholipases, including calcium independence and resistance to compounds that modify sulfhydryl groups or degrade disulfides.

Både de native og rekombinante plasma-PAF-AH-enzymer er sensitive overfor DFP, hvilket indikerer at et Both the native and recombinant plasma PAF-AH enzymes are sensitive to DFP, indicating that et

serin utgjør en del av deres aktive seter. Et uvanlig trekk ved den native plasma-PAF-acetylhydrolase er at den er tett forbundet med lipoproteiner i sirkulasjon, og dens katalytiske effektivitet påvirkes av lipoproteinmiljøet. Når rekombinant PAF-AH ifølge oppfinnelsen ble inkubert med humant plasma (på forhånd behandlet med DFP for å oppheve den endogene enzymaktivitet), assosierte den med lav- og høydensi- serine forms part of their active sites. An unusual feature of the native plasma PAF acetylhydrolase is that it is tightly associated with circulating lipoproteins, and its catalytic efficiency is influenced by the lipoprotein environment. When recombinant PAF-AH according to the invention was incubated with human plasma (pretreated with DFP to abolish the endogenous enzyme activity), it associated with low- and high-density

tetslipoproteiner på samme måte som den native aktivitet. Dette resultat er signifikant fordi det foreligger vesentlige bevis for at modifikasjon av lavdensitetslipo-proteiner er essensiell for kolesteroldeponeringen observert i ateromer, og at oksidasjon av lipider er en initierende faktor i denne prosess. PAF-AH beskytter lavdensitetslipo-proteiner mot modifikasjon under oksiderende betingelser in vitro, og kan ha en slik rolle in vivo. Administrering av PAF-AH blir således indikert for undertrykkelse av oksida-sjonen av lipoproteiner i aterosklerotiske plakker, så vel som å fjerne inflammasjon. tetslipoproteins in the same way as the native activity. This result is significant because there is substantial evidence that modification of low-density lipoproteins is essential for the cholesterol deposition observed in atheromas, and that oxidation of lipids is an initiating factor in this process. PAF-AH protects low-density lipoproteins from modification under oxidizing conditions in vitro, and may have such a role in vivo. Administration of PAF-AH is thus indicated for suppression of the oxidation of lipoproteins in atherosclerotic plaques, as well as for removing inflammation.

Alle disse resultater bekrefter at cDNA-klonen sAH 406-3 koder for et protein med de samme aktiviteter som den humane plasma PAF-acetylhydrolase. All these results confirm that the cDNA clone sAH 406-3 encodes a protein with the same activities as the human plasma PAF acetylhydrolase.

Eksempel 10 Example 10

Forskjellige andre rekombinante PAF-AH-produkter ble uttrykt i E. coli. Produktene inkluderte PAF-AH-analoger med enkle aminosyremutasjoner, og PAF-AH-fragmenter. Various other recombinant PAF-AH products were expressed in E. coli. The products included PAF-AH analogs with single amino acid mutations, and PAF-AH fragments.

A. PAF- AH- aminosyresubstitusjonsprodukter A. PAF-AH- amino acid substitution products

PAF-AH er en lipase fordi den hydrolyserer fosfo-lipidet PAF. Selv om det ikke eksisterer noen åpenbar total likhet mellom PAF-AH og andre karakteriserte lipaser, er det funnet konserverte rester ved sammenligninger mellom strukturelt karakteriserte lipaser. Et serin er blitt identifisert som et medlem av det aktive setet. Serinet, sammen med en aspartatrest og en histidinrest, danner en katalytisk triade som representerer lipasens aktive sete. De tre rester er ikke tilgrensende i den primære proteinsekvens, men strukturelle undersøkelser har vist at de tre rester er tilgrensende i det tredimensjonale rom. Sammenligninger mellom strukturer av pattedyrlipaser antyder at aspartat-resten generelt er beliggende 24 aminosyrer C-terminalt for det aktive seteserin. I tillegg til dette ligger histidinet vanligvis 109-111 aminosyrer C-terminalt for det aktive seteserin. PAF-AH is a lipase because it hydrolyzes the phospholipid PAF. Although no obvious overall similarity exists between PAF-AH and other characterized lipases, conserved residues have been found in comparisons between structurally characterized lipases. A serine has been identified as a member of the active site. The serine, together with an aspartate residue and a histidine residue, form a catalytic triad that represents the lipase's active site. The three residues are not contiguous in the primary protein sequence, but structural investigations have shown that the three residues are contiguous in three-dimensional space. Comparisons between structures of mammalian lipases suggest that the aspartate residue is generally located 24 amino acids C-terminal to the active seteserine. In addition to this, the histidine is usually 109-111 amino acids C-terminal to the active seteserine.

Ved setedirigert mutagenese og PCR ble individuelle kodoner i den humane PAF-AH-kodingssekvens modifisert for å kode for alaninrester og ble uttrykt i E. coli. Som vist i tabell 8, hvor f.eks. forkortelsen "S108A" indikerer at serinresten i posisjon 108 ble endret til alanin, øde-legger punktmutasjoner av Ser273 , A<sp>296 eller His351 fullstendig PAF-AH-aktivitet. Distansene mellom aktivt sete-rester er lignende for PAF-AH (Ser til Asp, 23 aminosyrer; By site-directed mutagenesis and PCR, individual codons in the human PAF-AH coding sequence were modified to encode alanine residues and were expressed in E. coli. As shown in table 8, where e.g. the abbreviation "S108A" indicates that the serine residue at position 108 was changed to alanine, point mutations of Ser273, A<sp>296 or His351 completely destroy PAF-AH activity. The distances between active site residues are similar for PAF-AH (Ser to Asp, 23 amino acids;

Ser til His, 78 aminosyrer) og andre lipaser. Disse eksperimenter viser at Ser273 , As<p>296 og His351 er kritiske rester for aktivitet, og er derfor sannsynligvis kandidater for katalytiske triaderester. Cysteiner er ofte kritiske for den funksjonelle integritet av proteiner på grunn av deres kapasitet til å danne disulfidbindinger. Plasma-PAF-AH-enzymet inneholder fem cysteiner. For å bestemme hvorvidt noen av de fem er kritiske for enzymaktivitet ble hvert cystein mutert individuelt til serin, og de resulterende mutanter ble uttrykt i E. coli. Preliminære aktivitets-resultater ved anvendelse av delvis rensede preparater av disse rekombinant produserte mutanter er vist nedenfor i den andre kolonnen i tabell 8, mens resultater ved anvendelse av mer rensede preparater er vist nedenfor i den tredje kolonnen i tabell 8. Dataene viser at alle cysteinmutantene hadde hovedsakelig ekvivalent aktivitet, slik at ingen av cysteinene synes å være nødvendige for PAF-AH-aktivitet. Andre punktmutasjoner hadde også liten eller ingen effekt på PAF-AH-katalytisk aktivitet. I tabell 8 representerer "++++" vi 11 type-PAF-AH-aktivi tet på ca. 40-60 U/ml/OD600 , "+++" representerer ca. 20-40 U/ml/OD600 aktivitet, "++" representerer ca. 10-20 U/ml/OD600 aktivitet, " + " representerer 1-10 U/ml/OD600 aktivitet, og "-" representerer < 1 U/ml/OD600 aktivitet. Sees His, 78 amino acids) and other lipases. These experiments show that Ser273, As<p>296 and His351 are critical residues for activity, and are therefore likely candidates for catalytic triad residues. Cysteines are often critical to the functional integrity of proteins due to their capacity to form disulfide bonds. The plasma PAF-AH enzyme contains five cysteines. To determine whether any of the five are critical for enzyme activity, each cysteine was mutated individually to serine, and the resulting mutants were expressed in E. coli. Preliminary activity results using partially purified preparations of these recombinantly produced mutants are shown below in the second column of Table 8, while results using more purified preparations are shown below in the third column of Table 8. The data show that all the cysteine mutants had essentially equivalent activity, so neither cysteine appears to be required for PAF-AH activity. Other point mutations also had little or no effect on PAF-AH catalytic activity. In Table 8, "++++" represents we 11 type-PAF-AH activity of approx. 40-60 U/ml/OD600, "+++" represents approx. 20-40 U/ml/OD600 activity, "++" represents approx. 10-20 U/ml/OD600 activity, " + " represents 1-10 U/ml/OD600 activity, and "-" represents < 1 U/ml/OD600 activity.

B. PAF- AH- f ragmentprodukter B. PAF-AH fragment products

C-terminale delesjoner ble preparert ved spalting av 3'-enden av PAF-AH-kodingssekvensen med exonnuklease III i forskjellig tid, og deretter ligering av den forkortede kodingssekvens til plasmid-DNA-kodingsstoppkodoner i alle tre leserammer. Ti forskjellige delesjonskonstruksjoner ble karakterisert ved hjelp av DNA-sekvensanalyse, proteinekspresjon og PAF-AH-aktivitet. Fjerning av 21-30 C-terminale aminosyrer reduserte katalytisk aktivitet i høy grad, og fjerning av 52 rester utslettet fullstendig aktiviteten. Se figur 3. C-terminal deletions were prepared by cleaving the 3' end of the PAF-AH coding sequence with exon nuclease III for different times, and then ligating the shortened coding sequence to plasmid DNA coding stop codons in all three reading frames. Ten different deletion constructs were characterized by DNA sequence analysis, protein expression and PAF-AH activity. Removal of 21-30 C-terminal amino acids greatly reduced catalytic activity, and removal of 52 residues completely abolished activity. See Figure 3.

Lignende delesjoner ble utført ved den aminoterminale ende av PAF-AH. Fusjoner av PAF-AH med E. coli-tio-redoksin ved N-terminalen ble preparert for å lette konse-kvent høynivåekspresjon av PAF-AH-aktivitet [LaVallie et al., Bio/technology, 11:187-193 (1993)]. Fjerning av 19 aminosyrer fra den naturlig bearbeidede N-terminal (Ile42) reduserte aktiviteten med 99 %, mens fjerning av 26 aminosyrer destruerte fullstendig enzymatisk aktivitet i fusjons-proteinet. Se figur 3. Delesjon av 12 aminosyrer synes å forhøye enzymaktivitet ca. fire ganger. Similar deletions were made at the amino-terminal end of PAF-AH. Fusions of PAF-AH with E. coli thio-redoxin at the N-terminus were prepared to facilitate consistent high-level expression of PAF-AH activity [LaVallie et al., Bio/technology, 11:187-193 (1993) ]. Removal of 19 amino acids from the naturally processed N-terminus (Ile42) reduced the activity by 99%, while removal of 26 amino acids completely destroyed enzymatic activity in the fusion protein. See figure 3. Deletion of 12 amino acids seems to increase enzyme activity approx. four times.

Ved etterfølgende rensinger av PAF-AH fra friskt, humant plasma ved en metode lignende den beskrevet i eksempel 1 (Microcon 30-filter fra Amicon ble anvendt for å konsentrere Blue Sepharose-eluat istedenfor en Cu-kolonne), ble det identifisert to N-terminaler i tillegg til Ile42, Ser35 og Lys55. Heterogeniteten kan være den naturlige tilstand av enzymet i plasma, eller den kan fremkomme under rensing. In subsequent purifications of PAF-AH from fresh human plasma by a method similar to that described in Example 1 (Microcon 30 filter from Amicon was used to concentrate Blue Sepharose eluate instead of a Cu column), two N- terminals in addition to Ile42, Ser35 and Lys55. The heterogeneity may be the natural state of the enzyme in plasma, or it may arise during purification.

Det rensede materialet beskrevet ovenfor ble også analysert for glykosylering. Renset nativ PAF-AH ble inkubert i nærvær eller fravær av N-glykanase, et enzym som fjerner N-bundne karbohydrater fra glykoproteiner. De behandlede PAF-AH-prøver ble underkastet elektroforese gjennom en 12 % SDS-polyakrylamidgel og deretter visualisert ved Western-blotting ved anvendelse av kanin-polyklonale antisera. Protein som ikke var behandlet med N-glykanase, migrerte som et diffust bånd på 45-50 kDa, mens proteinet behandlet med glykanasen migrerte som et tett bånd på ca. 44 kDa, hvilket viser at nativ PAF-AH er glykosylert. The purified material described above was also analyzed for glycosylation. Purified native PAF-AH was incubated in the presence or absence of N-glycanase, an enzyme that removes N-linked carbohydrates from glycoproteins. The treated PAF-AH samples were electrophoresed through a 12% SDS-polyacrylamide gel and then visualized by Western blotting using rabbit polyclonal antisera. Protein that was not treated with N-glycanase migrated as a diffuse band of 45-50 kDa, while the protein treated with the glycanase migrated as a dense band of approx. 44 kDa, showing that native PAF-AH is glycosylated.

N-terminal heterogenitet ble også observert i rensede preparater av rekombinant PAF-AH (Ile42-N-terminal). Disse preparater var en blanding av polypeptider med N-terminaler med start ved Ala47, Ile42 eller det kunstige initieringssetet Met.x tilgrensende Ile42. N-terminal heterogeneity was also observed in purified preparations of recombinant PAF-AH (Ile42-N-terminal). These preparations were a mixture of polypeptides with N-termini starting at Ala47, Ile42 or the artificial initiation site Met.x adjacent to Ile42.

1. Innledende sammenligning av PAF- AH- fragmenter 1. Initial comparison of PAF-AH fragments

med PAF- AH with PAF-AH

I betraktning av den observerte heterogenitet av rekombinant produsert PAF-AH ble andre rekombinante produkter fremstilt og testet for homogenitet etter rekombinant ekspresjon og rensing. Preparatet av de rekombinante ekspresjonsprodukter av pBAR2/PH.2 og pBAR2/PH.9 i E. coli-stamme MC1061 ble analysert på forskjellige tidspunkter under produksjonsfasen av cellefermentering. Delvis rensede prøver av de rekombinante PH.2 og PH.9 fra celler oppsamlet ved tidspunkter som varierte mellom 5 og 22 timer etter induksjon av proteinekspresjon, ble analysert ved hjelp av matriksassistert laserdesorpsjonsioniserings-massespektro-metri (MALDI-MS). Considering the observed heterogeneity of recombinantly produced PAF-AH, other recombinant products were prepared and tested for homogeneity after recombinant expression and purification. The preparation of the recombinant expression products of pBAR2/PH.2 and pBAR2/PH.9 in E. coli strain MC1061 was analyzed at different times during the production phase of cell fermentation. Partially purified samples of the recombinant PH.2 and PH.9 from cells collected at time points varying between 5 and 22 hours after induction of protein expression were analyzed by matrix-assisted laser desorption ionization mass spectrometry (MALDI-MS).

Når PH.2-ekspresjonsvektoren ble benyttet, ble det observert to topper i spekteret for det delvis rensede protein ved en masseverdi forventet for rPAF-AH-protein. To topper ble observert ved alle tidspunkter, og høyere heterogenitet ble observert ved tidspunkter når fermentering er stresset, som indikert ved en akkumulering av acetat og/eller en uttømming av oksygen i mediet. Nøyaktigheten av MALDI-MS-teknikken i dette masseområdet var ca. ± 0,3 %, hvilket er tilnærmet massen av én aminosyre. Den høyere massetopp som ble observert, var overensstemmende med tilstedeværelse av det forventede uforkortede translasjonsprodukt for PH.2-vektoren, minus det translasjonsinitierende metionin som er forventet å bli fjernet etter translasjon. Den lavere massetopp var ca. 1200 atommasser mindre. When the PH.2 expression vector was used, two peaks were observed in the spectrum for the partially purified protein at a mass value expected for rPAF-AH protein. Two peaks were observed at all time points, and higher heterogeneity was observed at time points when fermentation is stressed, as indicated by an accumulation of acetate and/or a depletion of oxygen in the medium. The accuracy of the MALDI-MS technique in this mass range was approx. ± 0.3%, which is approximately the mass of one amino acid. The higher mass peak observed was consistent with the presence of the expected unabridged translation product for the PH.2 vector, minus the translation initiating methionine which is expected to be removed after translation. The lower mass peak was approx. 1200 atomic masses less.

Når PH.9-ekspresjonsvektoren ble benyttet, domi-nerte en enkelt topp i spekteret for det delvis rensede protein ved en masseverdi som var forventet for rPAF-AH-protein. Denne enkle topp ble observert ved alle tidspunkter, og ingen økning i heterogenitet ble observert ved forskjellige tidspunkter. Den observerte masse av dette protein var overensstemmende med tilstedeværelse av det forventede uforkortede translasjonsprodukt for PH.9-vektoren minus det innledende metionin. When the PH.9 expression vector was used, a single peak dominated the spectrum for the partially purified protein at a mass value expected for rPAF-AH protein. This single peak was observed at all time points, and no increase in heterogeneity was observed at different time points. The observed mass of this protein was consistent with the presence of the expected unabridged translation product for the PH.9 vector minus the initial methionine.

2. Rensing av PAF- AH- fragmenter Rekombinant uttrykte rPH.2-preparater (ekspresj onsprodukt et av DNA som koder for Met46-Asn441) og rPH9-preparater (ekspresjonsproduktet av DNA som koder for Met46-Ile429) ble renset for ytterligere sammenligning med renset r PAF-AH (ekspresj onsprodukt av DNA som koder for Ile42-Asn441) . rPH.9 ble produsert ved hjelp av E. coli-stamme SB7219 og generelt renset i overensstemmelse med sinkchelat-rensingsprosedyren beskrevet ovenfor, mens rPH.2 ble produsert av E. coli-stamme MC1061 og renset som beskrevet som nedenfor. De transformerte celler ble lysert ved fortynning av cellepastaen med lysebuffer (100 mM suksinat, 100 mM NaCl, 20 mM CHAPS., pH 6,0) . Oppslemmingen ble blandet og lysert ved hjelp av høytrykksnedbrytning. De lyserte celler ble sentrifugert, og supernatanten inneholdende rPH.2 ble beholdt. Den klarede supernatant ble fortynnet fem ganger i 25 mM natriumfosfatbuffer inneholdende 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS, pH 7,0. Den fortynnede supernatant ble deretter applisert på Q-Sepharose-kolonnen. Kolonnen ble først vasket med 3 kolonnevolumer 25 mM natriumfosfatbuffer inneholdende 1 mM EDTA, 50 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 7,0 (vask 1), deretter vasket med 10 kolonnevolumer 25 mM Tris-buffer inneholdende 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS, pH 8,0 (vask 2), og med 10 kolonnevolumer 25 mM Tris-buffer inneholdende 1 mM EDTA, 100 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8,0 (vask 3). Elueringen ble 2. Purification of PAF-AH fragments Recombinantly expressed rPH.2 preparations (expression product of DNA encoding Met46-Asn441) and rPH9 preparations (expression product of DNA encoding Met46-Ile429) were purified for further comparison with purified r PAF-AH (expression product of DNA encoding Ile42-Asn441). rPH.9 was produced using E. coli strain SB7219 and generally purified according to the zinc chelate purification procedure described above, while rPH.2 was produced by E. coli strain MC1061 and purified as described below. The transformed cells were lysed by diluting the cell paste with lysis buffer (100 mM succinate, 100 mM NaCl, 20 mM CHAPS., pH 6.0). The slurry was mixed and lysed using high pressure digestion. The lysed cells were centrifuged, and the supernatant containing rPH.2 was retained. The clarified supernatant was diluted five times in 25 mM sodium phosphate buffer containing 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS, pH 7.0. The diluted supernatant was then applied to the Q-Sepharose column. The column was first washed with 3 column volumes of 25 mM sodium phosphate buffer containing 1 mM EDTA, 50 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 7.0 (wash 1), then washed with 10 column volumes of 25 mM Tris buffer containing 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS , pH 8.0 (wash 2), and with 10 column volumes of 25 mM Tris buffer containing 1 mM EDTA, 100 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8.0 (wash 3). The elution was

utført med 25 mM Tris-buffer inneholdende 1 mM EDTA, 350 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8,0. Q-Sephar'ose-eluatet ble fortynnet tre ganger i 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS, pH 8,0, og deretter applisert på en Blue Sepharose-kolonne. Kolonnen ble først vasket med 10 kolonnevolumer 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS, pH 8,0. Kolonnen ble deretter vasket med 3 kolonnevolumer 25 mM Tris, 0,5 M NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8,0. Elueringen ble utført med 25 mM Tris, 3,0 M NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8,0. Blue Sepharose-eluatet ble fortynnet fem ganger i 10 mM natriumfosfat, 10 mM CHAPS, pH 6,2, og deretter applisert på kromatografikolonnen. Kolonnen ble vasket med 10 kolonnevolumer 10 mM natriumfosfat, 100 mM NaCl, 0,1 % Pluronic F68, pH 6,2. rPH.2 ble eluert med 120 mM natriumfosfat, 100 mM NaCl, 0,1 % Pluronic F68, pH 7,5. Hydroksyapatitteluatet ble fortynnet seks ganger med 10 mM natriumfosfat, 0,1 % Pluronic F68, pH 6,8. Det fortynnede hydroksyapatitteluat ble justert til pH 6,8 ved anvendelse av 0,5 N ravsyre og deretter applisert på en SP-Sepharose-kolonne. SP-Sepharose-kolonnen ble vasket med 10 kolonnevolumer 50 mM natriumfosfat, 0,1 % Pluronic F68, pH 6,8, og eluert med 50 mM natriumfosfat, 125 mM NaCl, 0,1 % Pluronic F68, pH 7,5. Det eluerte rPH.2 ble formulert med fortynning til en sluttkonsentrasjon på 4 mg/ml i 50 mM natriumfosfat, 125 mM NaCl, 0,15 % Pluronic F68, pH 7,5, og Tween 80 ble performed with 25 mM Tris buffer containing 1 mM EDTA, 350 mM NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8.0. The Q-Sepharose eluate was diluted three times in 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS, pH 8.0, and then applied to a Blue Sepharose column. The column was first washed with 10 column volumes of 25 mM Tris, 1 mM EDTA, 10 mM CHAPS, pH 8.0. The column was then washed with 3 column volumes of 25 mM Tris, 0.5 M NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8.0. Elution was performed with 25 mM Tris, 3.0 M NaCl, 10 mM CHAPS, pH 8.0. The Blue Sepharose eluate was diluted five times in 10 mM sodium phosphate, 10 mM CHAPS, pH 6.2, and then applied to the chromatography column. The column was washed with 10 column volumes of 10 mM sodium phosphate, 100 mM NaCl, 0.1% Pluronic F68, pH 6.2. rPH.2 was eluted with 120 mM sodium phosphate, 100 mM NaCl, 0.1% Pluronic F68, pH 7.5. The hydroxyapatite telate was diluted sixfold with 10 mM sodium phosphate, 0.1% Pluronic F68, pH 6.8. The diluted hydroxyapatite teluate was adjusted to pH 6.8 using 0.5 N succinic acid and then applied to an SP-Sepharose column. The SP-Sepharose column was washed with 10 column volumes of 50 mM sodium phosphate, 0.1% Pluronic F68, pH 6.8, and eluted with 50 mM sodium phosphate, 125 mM NaCl, 0.1% Pluronic F68, pH 7.5. The eluted rPH.2 was formulated by diluting to a final concentration of 4 mg/ml in 50 mM sodium phosphate, 125 mM NaCl, 0.15% Pluronic F68, pH 7.5, and Tween 80 was

tilsatt til en sluttkonsentrasjon på 0,02 % Tween 80. Det formulerte produkt ble deretter filtrert gjennom en 0,2 membran og lagret før anvendelse. added to a final concentration of 0.02% Tween 80. The formulated product was then filtered through a 0.2 membrane and stored before use.

3. Sammenligning av PAF- AH- fragmenter med PAF- AH 3. Comparison of PAF-AH fragments with PAF-AH

ved sekvensering by sequencing

De rensede rPH.2- og rPH.9-preparater ble sammenlignet med rensede rPAF-AH-preparater ved hjelp av N-terminal sekvensering ved anvendelse av et Applied Biosystems modell 473A-proteinsekvenseringsapparat (Applied Biosystems, Foster City, CA) og ved hjelp av C-terminal sekvensering ved anvendelse av et Hewlett-Packard modell G1009A C-terminal-proteinsekvenseringsapparat. rPH2.preparatet hadde mindre N-terminal heterogenitet sammenlignet med rPAF-AH. Den N-terminale analyse av rPH.9-preparatet var lignende analysen av rPH.2, men mindre C-terminal heterogenitet ble observert for rPH.9-preparatet i forhold til rPH.2. The purified rPH.2 and rPH.9 preparations were compared to purified rPAF-AH preparations by N-terminal sequencing using an Applied Biosystems model 473A protein sequencer (Applied Biosystems, Foster City, CA) and by of C-terminal sequencing using a Hewlett-Packard model G1009A C-terminal protein sequencer. The rPH2 preparation had less N-terminal heterogeneity compared to rPAF-AH. The N-terminal analysis of the rPH.9 preparation was similar to the analysis of rPH.2, but less C-terminal heterogeneity was observed for the rPH.9 preparation compared to rPH.2.

Det rensede rPH.2-preparat inneholdt en hovedsekvens der N-terminalen var Ala47 (ca. 86-89 %) og en mindre viktig sekvens der N-terminalen var Ala48 (ca. 11-14 %), idet forholdet mellom de to N-terminaler var ganske konstant under forskjellige fermenteringsbetingelser. Det rensede rPH.9-preparat inneholdt også en hovedsekvens der N-terminalen var Ala47 (ca. 83-90 %) og en mindre viktig sekvens der N-terminalen var Ala4B (10-17 %). I motsetning til dette resulterte forsøk i bakterier på å produsere polypeptidet som startet med Ile42 (rPAF-AH) i en varierende blanding av polypeptider med N-terminaler som startet med Ala47 (20-53 %) , Ile42 (8-10 %) eller med det kunstige innledende Met^-metionin (37-72 %) tilgrensende Ile42. For rPH.2 og rPH.9 blir det innledende metionin effektivt fjernet av en aminoterminal peptidase etter bakteriell syntese av polypeptidet og etterlater alaninet i posisjon 47 (eller alaninet i posisjon 48) som den N-terminale rest. The purified rPH.2 preparation contained a major sequence where the N-terminus was Ala47 (approx. 86-89%) and a minor sequence where the N-terminus was Ala48 (approx. 11-14%), the ratio between the two N -terminals was fairly constant under different fermentation conditions. The purified rPH.9 preparation also contained a major sequence where the N-terminus was Ala47 (about 83-90%) and a minor sequence where the N-terminus was Ala4B (10-17%). In contrast, attempts in bacteria to produce the polypeptide starting with Ile42 (rPAF-AH) resulted in a variable mixture of polypeptides with N-termini starting with Ala47 (20-53%), Ile42 (8-10%) or with the artificial initial Met^-methionine (37-72%) adjacent to Ile42. For rPH.2 and rPH.9, the initial methionine is effectively removed by an amino-terminal peptidase after bacterial synthesis of the polypeptide, leaving the alanine at position 47 (or the alanine at position 48) as the N-terminal residue.

C-terminal sekvensering ble utført på ett parti av rPH.2, som ble observert å ha en hovedsekvens der C-terminalen var HOOC-Asn-Tyr (ca. 80 %), hvilket var overensstemmende med den forutsagte H00C-Asn441-Tyr440-C-terminal av translasjonsproduktet, mens ca. 20 % var HOOC-Leu. Etter at rPH.2-preparatet var blitt fraksjonert ved hjelp av SDS-PAGE, ga ytterligere sekvensering av de primære og sekundære bånd en C-terminal sekvens på HOOC-Leu-Met fra et lavere sekundært bånd (AHL, beskrevet nedenfor i avsnitt B.5), hvilket er overensstemmende med et produkt som er 10 aminosyrer kortere enn det uforkortede translasjonsprodukt, så vel som lave nivåer av HOOC-His. Ytterligere peptidkart-legging har vist at ytterligere C-terminaler er til stede i noen partier av PH.2-protein. C-terminalen av rPH.9 var primært HOOC-Ile-His (ca. 78-91 %, avhengig av partiet) ved direkte sekvensering, hvilket er overensstemmende med den forutsagte HOOC-Ile429-His428-C-terminal av translasjonsproduktet. Det synes å forekomme noe bakgrunn ("støy") i denne teknikk, så lave nivåer av andre sekvenser kan ikke utelukkes. C-terminal sequencing was performed on one lot of rPH.2, which was observed to have a major sequence in which the C-terminus was HOOC-Asn-Tyr (about 80%), which was consistent with the predicted H00C-Asn441-Tyr440- C-terminus of the translation product, while approx. 20% were HOOC-Leu. After the rPH.2 preparation was fractionated by SDS-PAGE, further sequencing of the primary and secondary bands yielded a C-terminal sequence of HOOC-Leu-Met from a lower secondary band (AHL, described below in section B .5), which is consistent with a product that is 10 amino acids shorter than the unabridged translation product, as well as low levels of HOOC-His. Further peptide mapping has shown that additional C termini are present in some portions of PH.2 protein. The C-terminus of rPH.9 was primarily HOOC-Ile-His (about 78-91%, depending on the lot) by direct sequencing, which is consistent with the predicted HOOC-Ile429-His428-C-terminus of the translation product. There appears to be some background ("noise") in this technique, so low levels of other sequences cannot be ruled out.

4. Sammenligning av PAF- AH- fragmenter med PAF- AH 4. Comparison of PAF-AH fragments with PAF-AH

ved hjelp av MALDI- MS using MALDI-MS

MALDI-MS ble utført på rensede rPH.2- og rPH.9-preparater. rPH.2-spekteret oppviste to topper i spekteret ved en masseverdi forventet for rPAF-AH-produktet (se figur 4) lignende mønsteret observert med det delvis rensede protein i avsnitt B.l ovenfor. Den sekundære topp med lavere molekylvekt var typisk til stede ved ca. 20-30 % av den totale mengde. rPH.9-spekteret viste en dominerende topp ved en masse overensstemmende med den forventede for det uforkortede translasjonsprodukt for rPH.9-vektoren, minus det translasjonsinitierende metionin (se figur 5). En skulder-topp med litt lavere molekylvekt ble også observert for rPH.9, som representerte ca. 5 % av totalen. MALDI-MS was performed on purified rPH.2 and rPH.9 preparations. The rPH.2 spectrum exhibited two peaks in the spectrum at a mass value expected for the rPAF-AH product (see Figure 4) similar to the pattern observed with the partially purified protein in section B.l above. The lower molecular weight secondary peak was typically present at ca. 20-30% of the total quantity. The rPH.9 spectrum showed a dominant peak at a mass consistent with that expected for the truncated translation product of the rPH.9 vector, minus the translation initiating methionine (see Figure 5). A shoulder peak with a slightly lower molecular weight was also observed for rPH.9, which represented approx. 5% of the total.

5. Sammenligning av PAF- AH- fragmenter med PAF- AH 5. Comparison of PAF-AH fragments with PAF-AH

ved hjelp av SDS- PAGE using SDS-PAGE

Natriumdodecylsulfat-polyakrylamidelektroforese (SDS-PAGE) ble utført på rensede rPAF-AH-, rPH.2- og rPH.9-preparater. Et komplisert mønster av bånd ble observert for rPH.2 rundt det elektroforetiske migrasjonsområdet forventet for rPAF-AH-produktet, basert på proteinmolekylvektstandar-der. I én eller i noen geler ble det observert to dominerende bånd med lett observerbare sekundære bånd over og under det primære bånd. Disse øvre sekundære, midtre primære og lavere sekundære bånd ble henholdsvis betegnet AHUf AHM og AHL. Alle disse bånd reagerte med et anti-rPAF-AH-monoklonalt antistoff på Western blot, og er således blitt identifisert som rPAF-AH-beslektede produkter. Det øvre sekundære bånd, AH,,, økte i intensitet over tiden med lagring av proteinet, og representerer antakeligvis en modifisert form av rPAF-AH-produktet. SDS-PAGE av rPAF-AH-preparatet er lignende det for rPH.2. Det er to hovedbånd som vandrer nær den forventede molekylvekt for rPAF-AH, så vel som et mindre bånd over og en skygge under hovedbåndene. I motsetning til dette fremviste rPH.9 ett enkelt dominerende bånd på SDS-PAGE uten noen synlig splitting. Svake bånd med en litt lavere molekyl vekt og i en forventet dimerposisjon ble også observert. Ingen AH„-lignende bånd ble observert. Sodium dodecyl sulfate-polyacrylamide electrophoresis (SDS-PAGE) was performed on purified rPAF-AH, rPH.2, and rPH.9 preparations. A complex pattern of bands was observed for rPH.2 around the electrophoretic migration range expected for the rPAF-AH product, based on protein molecular weight standards. In one or some gels two dominant bands were observed with easily observable secondary bands above and below the primary band. These upper secondary, middle primary and lower secondary bands were respectively designated AHUf AHM and AHL. All of these bands reacted with an anti-rPAF-AH monoclonal antibody on Western blot, and have thus been identified as rPAF-AH-related products. The upper secondary band, AH,, increased in intensity over time with storage of the protein, and presumably represents a modified form of the rPAF-AH product. SDS-PAGE of the rPAF-AH preparation is similar to that of rPH.2. There are two major bands migrating close to the expected molecular weight for rPAF-AH, as well as a minor band above and a shadow below the major bands. In contrast, rPH.9 displayed a single dominant band on SDS-PAGE with no apparent cleavage. Weak bands with a slightly lower molecular weight and in an expected dimer position were also observed. No AH„-like band was observed.

Sammensetningen av de rensede rPH.2- og rPH.9-preparater ble også analysert på 2D-geler (isoelektrisk fokusering (IEF) i urea, etterfulgt av SDS-PAGE i den andre dimensjon). For rPH9 viste 2D-gelene 5 hovedflekker separert i IEF-retningen. Ladningsheterogeniteten syntes å være konstant mellom partier av rpH9. I motsetning til dette var 2D-gelmønsteret av rPH.2 mer komplisert fordi det inneholdt ca. 15 flekker separert i IEF- og SDS-PAGE-dimensjonene. The composition of the purified rPH.2 and rPH.9 preparations was also analyzed on 2D gels (isoelectric focusing (IEF) in urea, followed by SDS-PAGE in the second dimension). For rPH9, the 2D gels showed 5 main spots separated in the IEF direction. The charge heterogeneity appeared to be constant between batches of rpH9. In contrast, the 2D gel pattern of rPH.2 was more complicated because it contained approx. 15 spots separated in the IEF and SDS-PAGE dimensions.

6. Sammenligning av aktivitet av PAF-AH-fragmenter med PAF- AH 6. Comparison of activity of PAF-AH fragments with PAF-AH

Renset rPH.2 og rPH.9 har enzymatisk aktivitet som ikke kan skjelnes fra aktiviteten av endogen PAF-AH renset fra serum, og rPH.2 og rPH.9 bindes til lipoprotein på en lignende måte som renset endogen PAF-AH. Purified rPH.2 and rPH.9 have enzymatic activity indistinguishable from that of endogenous PAF-AH purified from serum, and rPH.2 and rPH.9 bind to lipoprotein in a similar manner to purified endogenous PAF-AH.

Eksempel 11 Example 11

En foreløpig analyse av ekspresjonsmønsteret av humant plasma-PAF-AH-mRNA i humane vev ble utført ved hjelp av Northern blot-hybridisering. A preliminary analysis of the expression pattern of human plasma PAF-AH mRNA in human tissues was performed by Northern blot hybridization.

RNA ble fremstilt fra human cerebral korteks, hjerte, nyre, placenta, thymus og tonsill ved anvendelse av RNA Stat 60 (Tel-Test "B", Friendswood, TX). RNA ble dessuten fremstilt fra den humane hematopoietiske forløper-lignende cellelinje THP-1 (ATCC TIB 202), som også ble indusert til å differensiere til en makrofaglignende fenotype ved anvendelse av forbolesteren forbolmyristyl-acetat (PMA). Vevs-RNA og RNA fremstilt fra den premyelo-cytiske THP-l-cellelinje før og 1-3 dager etter induksjon ble underkastet elektroforese gjennom en 1,2 % agarose-formaldehydgel og deretter overført til en nitrocellulose-membran. Det uforkortede humane plasma-PAF-AH-cDNA, sAH 406-3, ble merket ved vilkårlig priming og hybridisert til membranen under betingelser identiske med dem beskrevet i eksempel 3 for biblioteksscrening. Innledende resultater indikerer at PAF-AH-proben hybridiserte til et 1,8 kb-bånd i thymus, tonsill og i en mindre grad placenta-RNA. RNA was prepared from human cerebral cortex, heart, kidney, placenta, thymus, and tonsil using RNA Stat 60 (Tel-Test "B", Friendswood, TX). RNA was also prepared from the human hematopoietic progenitor-like cell line THP-1 (ATCC TIB 202), which was also induced to differentiate into a macrophage-like phenotype using the phorbol ester phorbol myristyl acetate (PMA). Tissue RNA and RNA prepared from the premyelocytic THP-1 cell line before and 1-3 days after induction were electrophoresed through a 1.2% agarose-formaldehyde gel and then transferred to a nitrocellulose membrane. The untruncated human plasma PAF-AH cDNA, sAH 406-3, was labeled by random priming and hybridized to the membrane under conditions identical to those described in Example 3 for library screening. Initial results indicate that the PAF-AH probe hybridized to a 1.8 kb band in thymus, tonsil and to a lesser extent placental RNA.

PAF syntetiseres i hjernen under normale fysiologiske og patofysiologiske betingelser. Gitt molekylets kjente proinflammatoriske og potensielle nevrotoksiske egenskaper vil en mekanisme for lokalisering av PAF-syntese eller for dens hurtige katabolisme forventes å være kritisk for nervevevets helse. Tilstedeværelsen av PAF-acetylhydrolase i nervevev er overensstemmende med at det spiller en slik beskyttende rolle. Det er interessant at både en bovin heterotrimer, intracellulær PAF-AH [kloningen av denne er beskrevet av Hattori et al., J. Biol. Chem., 269(37):23150-23155 (1994)] og PAF-AH ifølge oppfinnelsen er blitt identifisert i hjernen. For å bestemme hvorvidt de to enzymer blir uttrykt i lignende eller forskjellige områder av hjernen ble den humane homolog av det bovine hjerne-intracellulære PAF-AH-cDNA klonet, og dets mRNA-ekspresjonsmønster i hjernen ble sammenlignet ved hjelp av Northern blotting med mRNA-ekspresjonsmønsteret for PAF-AH ifølge oppfinnelsen, ved anvendelse av vesentlig de samme metoder som beskrevet i det foregående avsnitt. Områdene i hjernen som ble undersøkt ved hjelp av Northern blotting, var cerebellum, medulla, ryggmargen, putamen, amygdala, caudate nucleus, thalamus og den oksipitale, frontale og temporale lobe i den cerebrale korteks. Indikasjon på begge enzymer ble påvist i alle disse vev, selv om den heterotrimere intracellulære form forekom mer tallrik enn den utskilte form. Northern blot-analyse av ytterligere vev avslørte videre at den heterotrimere, intracellulære form uttrykkes i mange forskjellige vev og celler, inkludert thymus, prostata, testikkel, ovarie, tynntarm, tykktarm, perifere blodleukocytter, makrofager, hjerne, lever, skjelettmuskel, nyre, pankreas og binyre. Denne ubikvitære ekspresjon antyder at den heterotrimere, intracellulære PAF-AH har en generell husholdningsfunksjon i celler. PAF is synthesized in the brain under normal physiological and pathophysiological conditions. Given the molecule's known proinflammatory and potential neurotoxic properties, a mechanism for the localization of PAF synthesis or for its rapid catabolism would be expected to be critical for nervous tissue health. The presence of PAF acetylhydrolase in nervous tissue is consistent with it playing such a protective role. It is interesting that both a bovine heterotrimeric, intracellular PAF-AH [the cloning of which is described by Hattori et al., J. Biol. Chem., 269(37):23150-23155 (1994)] and PAF-AH according to the invention have been identified in the brain. To determine whether the two enzymes are expressed in similar or different regions of the brain, the human homologue of the bovine brain intracellular PAF-AH cDNA was cloned, and its mRNA expression pattern in the brain was compared by Northern blotting with mRNA- the expression pattern for PAF-AH according to the invention, using substantially the same methods as described in the previous section. The areas of the brain examined using Northern blotting were the cerebellum, medulla, spinal cord, putamen, amygdala, caudate nucleus, thalamus and the occipital, frontal and temporal lobes of the cerebral cortex. Indications for both enzymes were detected in all these tissues, although the heterotrimeric intracellular form was more abundant than the secreted form. Northern blot analysis of additional tissues further revealed that the heterotrimeric, intracellular form is expressed in many different tissues and cells, including thymus, prostate, testis, ovary, small intestine, colon, peripheral blood leukocytes, macrophages, brain, liver, skeletal muscle, kidney, pancreas and adrenal gland. This ubiquitous expression suggests that the heterotrimeric, intracellular PAF-AH has a general housekeeping function in cells.

Ekspresjonen av PAF-AH-RNA i monocytter isolert fra humant blod og under deres spontane differensiering til makrofager i kultur ble også undersøkt. Lite eller intet RNA ble påvist i friske monocytter, men ekspresjon ble indusert og opprettholdt under differensiering til makrofager. Det var en samtidig akkumulering av PAF-AH-aktivitet i kultur-mediet for de differensierende celler. Ekspresjon av den humane plasma-PAF-AH-transkripsjon ble også observert i THP-1-celle-RNA i 1 dag, men ikke 3 dager, etter induksjon. THP-1-celler uttrykte ikke mRNA for PAF-AH i grunntilstanden. The expression of PAF-AH-RNA in monocytes isolated from human blood and during their spontaneous differentiation into macrophages in culture was also investigated. Little or no RNA was detected in healthy monocytes, but expression was induced and maintained during differentiation into macrophages. There was a concomitant accumulation of PAF-AH activity in the culture medium of the differentiating cells. Expression of the human plasma PAF-AH transcript was also observed in THP-1 cell RNA at 1 day, but not 3 days, after induction. THP-1 cells did not express mRNA for PAF-AH in the basal state.

Eksempel 12 Example 12

PAF-AH-ekspresjon i menneske- og musevev ble undersøkt ved hybridisering in situ. PAF-AH expression in human and mouse tissues was examined by in situ hybridization.

Humane vev ble anskaffet fra National Disease Research Interchange og the Cooperative Human Tissue Network. Normal musehjerne og ryggmarg og EAE-trinn-3-museryggmarger ble uttatt fra S/JLJ-mus. Normale S/JLJ-museembryoer ble uttatt fra 11 til 18 dager etter befruktning. Human tissues were obtained from the National Disease Research Interchange and the Cooperative Human Tissue Network. Normal mouse brain and spinal cord and EAE stage-3 mouse spinal cords were harvested from S/JLJ mice. Normal S/JLJ mouse embryos were harvested from 11 to 18 days post fertilization.

Vevssnittene ble plassert i Tissue Tek II kryo-former (Miles Laboratories, Inc., Naperville, IL) med en liten mengde OCT-forbindelse (Miles, Inc., Elkhart, IN). De ble sentrert i kryoformen, kryoformen ble fylt med OCT-forbindelse og deretter plassert i en beholder med 2-metyl-butan [C2H5CH (CH3) 2, Aldrich Chemical Company, Inc., Milwaukee, WI], og beholderen ble plassert i flytende nitrogen. Når vevet og OCT-forbindelsen i kryoformen var frosset, ble blottene lagret ved -80 °C til de ble snittet. Vevs-blokkene ble snittet med en tykkelse på 6 (im og festet til Vectabond (Veetor Laboratories, Inc., Burlingame, CA) belagte objektglass og lagret ved -70 °C og plassert ved 50 °C i ca. 5 minutter for oppvarming og fjerning av konden-sasjon, og ble deretter fiksert i 4 % paraformaldehyd i 20 minutter ved 4 °C, dehydrert (70 %, 95 %, 100 % etanol) i 1 minutt ved 4 °C i hvert trinn og deretter lufttørket i 30 minutter ved romtemperatur. Snittene ble denaturert i 2 minutter ved 70 °C i 70 % formamid/2 x SSC, skylt to ganger i 2 x SSC, dehydrert og deretter lufttørket i 30 minutter. Vevene ble hybridisert in situ med radiomerket, enkelttrådet mRNA dannet fra DNA avledet fra et internt 1 kb HindiII-fragment av PAF-AH-genet (nukleotider 308-1323 av SEKV.ID. NR. 7) ved in vitro-RNA-transkripsjonsinkorporering av 35S-UTP (Amersham) eller fra DNA avledet fra det heterotrimere, intracellulære PAF-AH-cDNA identifisert av Hattori et al. Probene ble anvendt i forskjellige lengder fra 2 50 til 500 bp. Hybridisering ble utført over natten (12-16 timer) ved 50 °C; de <35>S-merkede riboprober (6 x IO<5> cpm/snitt) , tRNA (0,5 (ig/snitt) og dietylpyrokarbonat (depc)behandlet vann ble tilsatt til hybridiseringsbufferen for å bringe den til en sluttkonsentrasjon på 50 % formamid, 0,3 M NaCl, 20 mM Tris, pH 7,5, 10 % dekstransulfat, 1 x Denhardts løsning, 100 mM ditiotreitol (DTT) og 5 mM EDTA. Etter hybridisering ble snittene vasket i 1 time ved romtemperatur i 4 x SSC/10 mM DTT, deretter i 40 minutter ved 60 °C i 50 % formamid/1 x SSC/10 mM DTT, i 30 minutter ved romtemperatur i 2 x SSC og i 30 minutter ved romtemperatur i 0,1 x SSC. Snittene ble dehydrert, lufttørket i 2 timer, belagt med Kodak NTB2 fotografisk emulsjon, lufttørket i 2 timer, fremkalt (etter lagring ved 4 °C i fullstendig mørke) og kontrafarget med hematoksylin/eosin. The tissue sections were placed in Tissue Tek II cryoforms (Miles Laboratories, Inc., Naperville, IL) with a small amount of OCT compound (Miles, Inc., Elkhart, IN). They were centered in the cryoform, the cryoform was filled with OCT compound and then placed in a container of 2-methyl-butane [C2H5CH(CH3)2, Aldrich Chemical Company, Inc., Milwaukee, WI], and the container was placed in liquid nitrogen. Once the tissue and OCT compound in the cryoform were frozen, the blots were stored at -80°C until sectioned. The tissue blocks were cut at a thickness of 6 µm and mounted on Vectabond (Veetor Laboratories, Inc., Burlingame, CA) coated glass slides and stored at -70 °C and placed at 50 °C for approximately 5 min for heating and removal of condensation, and then fixed in 4% paraformaldehyde for 20 min at 4°C, dehydrated (70%, 95%, 100% ethanol) for 1 min at 4°C in each step and then air dried for 30 min at room temperature. Sections were denatured for 2 min at 70°C in 70% formamide/2 x SSC, rinsed twice in 2 x SSC, dehydrated, and then air-dried for 30 min. The tissues were hybridized in situ with radiolabeled, single-stranded mRNA generated from DNA derived from an internal 1 kb HindiII fragment of the PAF-AH gene (nucleotides 308-1323 of SEQ ID NO:7) by in vitro RNA transcription incorporation of 35S-UTP (Amersham) or from DNA derived from the heterotrimeric, intracellular PAF-AH cDNA identified by Hattori et al. The probes were used in different lengths from 2 50 to 500 bp. Hybridization was performed overnight (12-16 hours) at 50 °C; the <35>S-labeled riboprobes (6 x 10<5> cpm/section), tRNA (0.5 (µg/section) and diethyl pyrocarbonate (depc)-treated water were added to the hybridization buffer to bring it to a final concentration of 50 % formamide, 0.3 M NaCl, 20 mM Tris, pH 7.5, 10% dextran sulfate, 1x Denhardt's solution, 100 mM dithiothreitol (DTT), and 5 mM EDTA.After hybridization, the sections were washed for 1 h at room temperature for 4 x SSC/10 mM DTT, then for 40 min at 60 °C in 50% formamide/1 x SSC/10 mM DTT, for 30 min at room temperature in 2 x SSC and for 30 min at room temperature in 0.1 x SSC. Sections were dehydrated, air-dried for 2 hours, coated with Kodak NTB2 photographic emulsion, air-dried for 2 hours, developed (after storage at 4°C in complete darkness) and counterstained with hematoxylin/eosin.

A. Hj erne A. The brains

Cerebellum. I både musehjerner og menneskehjerner ble det observert et sterkt signal i Purkinje-cellelaget i cerebellum, i kurvceller og individuelle nevronale cellelegemer i nucleus dentate (én av de fire dype kjerner i cerebellum). Budskap for den heterotrimere, intracellulære PAF-AH ble også observert i disse celletyper. Plasma-PAF-AH-signal ble dessuten observert på individuelle celler i de granulære og molekylære lag av den grå substans. Cerebellum. In both mouse brains and human brains, a strong signal was observed in the Purkinje cell layer of the cerebellum, in basket cells and individual neuronal cell bodies in the dentate nucleus (one of the four deep nuclei in the cerebellum). Message for the heterotrimeric, intracellular PAF-AH was also observed in these cell types. Plasma PAF-AH signal was also observed on individual cells in the granular and molecular layers of the gray matter.

Hippocampua. I de humane hippocampussnitt viste individuelle celler gjennom hele snittet, som syntes å være nevronale cellelegemer, et sterkt signal. Disse ble identifisert som polymorfe cellelegemer og granulceller. Budskap for den heterotrimere, intracellulære PAF-AH ble også observert i hippocampus. Hippocampus. In the human hippocampal sections, individual cells throughout the section, which appeared to be neuronal cell bodies, showed a strong signal. These were identified as polymorphic cell bodies and granule cells. Message for the heterotrimeric, intracellular PAF-AH was also observed in the hippocampus.

Hjernestamme. I snitt fra både human og muse-hjernestamme var det et sterkt signal på individuelle celler i den grå substans. Brain stem. In sections from both human and mouse brainstem, there was a strong signal on individual cells in the gray matter.

Korteks. I humane kortekssnitt tatt fra de cerebrale, oksipitale og temporale kortekser og i snitt fra hele musehjerner viste individuelle celler gjennom hele korteks et sterkt signal. Disse celler ble identifisert som pyramidale, stjerneformede og polymorfe cellelegemer. Det synes ikke å være differensiering i- ekspresj onsmønsteret i de forskjellige lag av korteks. Disse in situ-hybridi-seringsresultater er forskjellige fra resultatene for cerebral korteks oppnådd ved Northern blotting. Forskjellen resulterer sannsynligvis fra den høyere sensitivitet av in situ-hybridisering sammenlignet med Northern blotting. Som i cerebellum og hippocampus ble det observert et lignende mønster for ekspresjon av den heterotrimere, intracellulære Cortex. In human cortical sections taken from the cerebral, occipital and temporal cortices and in sections from whole mouse brains, individual cells throughout the cortex showed a strong signal. These cells were identified as pyramidal, stellate and polymorphic cell bodies. There does not seem to be differentiation in the expression pattern in the different layers of the cortex. These in situ hybridization results differ from the cerebral cortex results obtained by Northern blotting. The difference probably results from the higher sensitivity of in situ hybridization compared to Northern blotting. As in the cerebellum and hippocampus, a similar pattern of expression of the heterotrimeric intracellular was observed

PAF-AH. PAF-AH.

Hypofyse. Et noe svakt signal ble observert på spredte individuelle celler i pars distalis på det humane vevssnitt. Pituitary gland. A somewhat weak signal was observed on scattered individual cells in the pars distalis on the human tissue section.

B. Human tykktarm B. Human colon

Både normale tykktarmer og tykktarmer med Crohns sykdom oppviste signal i de lymfatiske aggregater til stede i slimhinnen i snittene, idet signalnivået er litt høyere i snittet fra pasienten med Crohns sykdom. Tykktarmen med Crohns sykdom hadde også et sterkt signal i lamina propria. Et høyt signalnivå ble likeledes observert i et sykdoms-rammet appendikssnitt, mens den normale appendiks oppviste et lavere, men fremdeles påvisbart, signal. Snittene fra pasienten med ulcerativ kolitt viste intet tydelig signal i verken de lymfatiske aggregater eller i lamina propria. Both normal colons and colons with Crohn's disease showed signal in the lymphatic aggregates present in the mucosa in the sections, the signal level being slightly higher in the section from the patient with Crohn's disease. The colon with Crohn's disease also had a strong signal in the lamina propria. A high signal level was likewise observed in a disease-affected appendix section, while the normal appendix showed a lower, but still detectable, signal. The sections from the patient with ulcerative colitis showed no clear signal in either the lymphatic aggregates or in the lamina propria.

C. Human tonsill og thymus C. Human tonsil and thymus

Et sterkt signal ble observert på spredte grupper av individuelle celler i kimsentrene i tonsillen og i thymus. A strong signal was observed on scattered groups of individual cells in the germinal centers of the tonsil and in the thymus.

D. Human lymfeknute D. Human lymph node

Sterkt signal ble observert på lymfeknutesnittet tatt fra en normal donor, mens et noe svakt signal ble observert i lymfenodulene på snittet fra en donor med septisk sjokk. Strong signal was observed on the lymph node section taken from a normal donor, while a somewhat weak signal was observed in the lymph nodes on the section from a donor with septic shock.

E. Human tynntarm E. Human small intestine

Både normal tynntarm og tynntarm med Crohns sykdom hadde svakt signal i Peyers flekker og lamina propria i snittene, idet signalet på det sykdomsrammede vev var litt høyere. Both normal small intestine and small intestine with Crohn's disease had a weak signal in Peyer's patches and lamina propria in the sections, with the signal on the affected tissue being slightly higher.

F. Human milt og lunge F. Human spleen and lung

Det ble ikke observert noe signal på noen av milt-vevene (normalsnitt og snitt med miltabscess) eller lungevev (normalsnitt og snitt med emfysem). No signal was observed on any of the spleen tissues (normal section and section with splenic abscess) or lung tissue (normal section and section with emphysema).

G. Mus e ryggmarg G. Mouse spinal cord

I både de normale og EAE-trinn-3-ryggmargene var det et sterkt signal i ryggmargens grå substans, idet ekspresjonen er litt høyere i EAE-trinn-3-ryggmargen. I EAE-trinn-3-ryggmargen viste celler i den hvite substans og de perivaskulære mansjetter antakeligvis infiltrerende makrofager og/eller leukocytter, et signal som var fraværende i den normale ryggmarg. In both the normal and EAE stage 3 spinal cords, there was a strong signal in the gray matter of the spinal cord, the expression being slightly higher in the EAE stage 3 spinal cord. In the EAE stage-3 spinal cord, cells in the white matter and the perivascular cuffs showed presumably infiltrating macrophages and/or leukocytes, a signal that was absent in the normal spinal cord.

F. Museembryoer F. Mouse embryos

I 11 dager gamle embryoer var det tydelig signal i sentralnervesystemet i den fjerde ventrikkel som forble konstant gjennom embryotidsforløpet etter hvert som det utviklet seg inn i cerebellum og hjernestammen. Etter hvert som embryoene modnet, ble signal tydelig i sentralnervesystemet i ryggmargen (dag 12), primær korteks og ganglion Gasseri (dag 14) og hypofysen (dag 16). Signal ble observert i det perifere nervesystem (med start på dag 14 eller 15) på nerver som går ut fra ryggmargen, og på dag 17 fremkom et sterkt signal rundt embryoets værhår. Ekspresjon ble også observert i leveren og lungen på dag 14, tarmen (med start på dag 15) og i den bakre del av munnen/svelget (med start på dag 16). På dag 18 hadde ekspresjonsmønsteret differen-siert til signal i korteks, bakre hjerne (cerebellum og hjernestamme), nerver som går ut fra lumbalområdet til ryggmargen, den bakre del av munn/svelg, leveren, nyren og muligens et svakt signal i lunge og tarm. In 11-day-old embryos, there was clear central nervous system signal in the fourth ventricle that remained constant throughout the embryonic time course as it developed into the cerebellum and brainstem. As the embryos matured, signal became evident in the central nervous system in the spinal cord (day 12), primary cortex and ganglion Gasseri (day 14), and pituitary (day 16). Signal was observed in the peripheral nervous system (starting on day 14 or 15) on nerves exiting the spinal cord, and on day 17 a strong signal appeared around the embryo's whiskers. Expression was also observed in the liver and lung on day 14, the intestine (starting on day 15) and in the posterior part of the mouth/pharynx (starting on day 16). On day 18, the expression pattern had differentiated into signal in the cortex, hindbrain (cerebellum and brainstem), nerves that exit from the lumbar region to the spinal cord, the posterior part of the mouth/pharynx, the liver, the kidney and possibly a weak signal in the lung and intestine .

G. Oppsummering G. Summary

PAF-AH-mRNA-ekspresjon i tonsill, thymus, lymfeknute, Peyers flekker, appendiks og colonlymfatiske aggregater er overensstemmende med konklusjonene at den antakelig dominerende in vivo-kilde for PAF-AH er makrofager, fordi disse vev alle er befolket med vevsmakrofager som tjener som fagocytiske og antigenprosesseringsceller. PAF-AH mRNA expression in tonsil, thymus, lymph node, Peyer's patches, appendix, and colonic lymphatic aggregates is consistent with the conclusions that the presumably predominant in vivo source of PAF-AH is macrophages, because these tissues are all populated with tissue macrophages that serve such as phagocytic and antigen processing cells.

Ekspresjon av PAF-AH i inflammerte vev ville være overensstemmende med hypotesen at en av rollene til monocyttavledede makrofager er å redusere inflammasjon. PAF-AH ville forventes å inaktivere PAF og de proinflammatoriske fosfolipider og således nedregulere den inflammatoriske kaskade av hendelser innledet av disse formidlere. Expression of PAF-AH in inflamed tissues would be consistent with the hypothesis that one of the roles of monocyte-derived macrophages is to reduce inflammation. PAF-AH would be expected to inactivate PAF and the proinflammatory phospholipids and thus downregulate the inflammatory cascade of events initiated by these mediators.

PAF er blitt påvist i hjernevev og utskilles av rottecerebellumgranulceller i kultur. Eksperimenter in vi tro og in vivo har vist at PAF binder en spesifikk reseptor i nervevev og induserer funksjonelle og fenotypiske endringer, slik som kalsiummobilisering, oppregulering av transkrip-sjonsaktiverende gener og differensiering av den neurale forløpercellelinje PC12. Disse observasjoner antydet en fysiologisk rolle for PAF i hjernen, og i overensstemmelse med dette har nylige eksperimenter ved anvendelse av kulturer av hippocampusvevssnitt og PAF-analoger og -antagonister implisert PAF som en viktig retrograd budbringer ved langtidspotensiering av hippocampus. I tillegg til dens patologiske effekt ved inflammasjon synes derfor PAF å delta i rutinemessige nevronale signaleringsprosesser. Ekspresjon av den ekstracellulære PAF-AH i hjernen kan tjene til å regulere varigheten og størrelsen av PAF-formidlet signalering. PAF has been detected in brain tissue and is secreted by rat cerebellum granule cells in culture. Experiments in vitro and in vivo have shown that PAF binds a specific receptor in nervous tissue and induces functional and phenotypic changes, such as calcium mobilization, up-regulation of transcription-activating genes and differentiation of the neural precursor cell line PC12. These observations suggested a physiological role for PAF in the brain, and, consistent with this, recent experiments using hippocampal tissue cultures and PAF analogs and antagonists have implicated PAF as an important retrograde messenger in hippocampal long-term potentiation. In addition to its pathological effect in inflammation, PAF therefore appears to participate in routine neuronal signaling processes. Expression of the extracellular PAF-AH in the brain may serve to regulate the duration and magnitude of PAF-mediated signaling.

Eksempel 13 Example 13

Monoklonale antistoffer spesifikke for rekombinant, humant plasma-PAF-AH ble dannet ved anvendelse av E. coli-produsert PAF-AH som et immunogen. Monoclonal antibodies specific for recombinant human plasma PAF-AH were raised using E. coli-produced PAF-AH as an immunogen.

Mus nr. 1342 ble injisert på dag 0, dag 19 og dag 40 med rekombinant PAF-AH. Musen ble først injisert med immunogenet i PBS, 4 dager senere ble musen avlivet, og milten ble fjernet sterilt og plassert i 10 ml serumfritt RPMI 1640. En enkeltcellesuspensjon ble dannet ved å gni milten mellom de mattslepne ender av to mikroskopobjektglass neddyppet i serumfritt RPMI 1640, supplert med 2 mM L-glutamin, 1 mM natriumpyruvat, 100 enheter/ml penicillin og 100 p.g/ml streptomycin (RPMI) (Gibco, Canada) . Cellesuspen-sjonen ble filtrert gjennom 70 mesh Nitex-cellefilter (Becton Dickinson, Parsippany, New Jersey) og vasket to ganger ved sentrifugering ved 200 g i 5 minutter og resus-pendering av pelleten i 20 ml serumfritt RPMI. Thymocytter tatt fra tre vanlige Balb/c-mus ble preparert på lignende måte. NS-l-myelomceller, holdt i logfase i RPMI med 10 % bovint fosterserum (FBS) (Hyclone Laboratories, Inc., Logan, Utah) i 3 dager før fusjon, ble sentrifugert ved 200 g i 5 minutter, og pelleten ble vasket to ganger som beskrevet i det foregående avsnitt. Mice #1342 were injected on day 0, day 19 and day 40 with recombinant PAF-AH. The mouse was first injected with the immunogen in PBS, 4 days later the mouse was euthanized, and the spleen was removed sterilely and placed in 10 ml of serum-free RPMI 1640. A single-cell suspension was formed by rubbing the spleen between the mat-ground ends of two microscope slides immersed in serum-free RPMI 1640. , supplemented with 2 mM L-glutamine, 1 mM sodium pyruvate, 100 units/ml penicillin and 100 µg/ml streptomycin (RPMI) (Gibco, Canada). The cell suspension was filtered through 70 mesh Nitex cell filter (Becton Dickinson, Parsippany, New Jersey) and washed twice by centrifugation at 200 g for 5 minutes and resuspending the pellet in 20 ml of serum-free RPMI. Thymocytes taken from three normal Balb/c mice were prepared in a similar manner. NS-1 myeloma cells, maintained in log phase in RPMI with 10% fetal bovine serum (FBS) (Hyclone Laboratories, Inc., Logan, Utah) for 3 days before fusion, were centrifuged at 200 g for 5 min, and the pellet was washed twice as described in the previous section.

1 x 10<8> miltceller ble kombinert med 2,0 x 10<7> NS-1-celler, sentrifugert, og supernatanten ble avsugd. Celle-pelleten ble fjernet ved tapping av røret, og 1 ml 37 °C PEG 1500 (50 % i 75 mM Hepes, pH 8,0) (Boehringer Mannheim) ble tilsatt under omrøring i løpet av 1 minutt, etterfulgt av tilsetning av 7 ml serumfritt RPMI i løpet av 7 minutter. Ytterligere 8 ml RPMI ble tilsatt, og cellene ble sentrifugert ved 200 g i 10 minutter. Etter at supernatanten var kastet, ble pelleten resuspendert i 200 ml RPMI inneholdende 15 % FBS, 10 (IM natriumhypoksantin, 0,4 uM aminopterin, 16 1 x 10<8> spleen cells were combined with 2.0 x 10<7> NS-1 cells, centrifuged, and the supernatant was aspirated. The cell pellet was removed by tapping the tube, and 1 ml of 37 °C PEG 1500 (50% in 75 mM Hepes, pH 8.0) (Boehringer Mannheim) was added with stirring over 1 min, followed by the addition of 7 ml of serum-free RPMI during 7 minutes. An additional 8 ml of RPMI was added, and the cells were centrifuged at 200 g for 10 min. After discarding the supernatant, the pellet was resuspended in 200 ml RPMI containing 15% FBS, 10 (IM sodium hypoxanthine, 0.4 µM aminopterin, 16

\ iM thymidin (HAT) (Gibco) , 25 enheter/ml IL-6 (Boehringer Mannheim) og 1,5 x IO<6> thymocytter/ml, og utspredt på 10 Corning 96-brønners vevskulturplater med flat bunn (Corning, Corning New York). \ iM thymidine (HAT) (Gibco), 25 units/ml IL-6 (Boehringer Mannheim) and 1.5 x 10<6> thymocytes/ml, and spread on 10 Corning 96-well flat-bottom tissue culture plates (Corning, Corning New York).

På dagene 2, 4 og 6 etter fusjonen ble 100 [ il medium fjernet fra brønnene i fusjonsplatene og erstattet med friskt medium. På dag 8 ble fusjonen screenet ved hjelp av ELISA ved testing for tilstedeværelse av muse-IgG-binding til rekombinant PAF-AH. Immulon 4-plater (Dynatech, Cambridge, MA) ble belagt i 2 timer ved 37 °C med 100 ng/brønn rekombinant PAF-AH fortynnet i 25 mM Tris, pH 7,5. Den overlagte løsning ble avsugd, og 200 ^l/brønn blok-keringsløsning [0,5 % fiskehudgelatin (Sigma) fortynnet i CMF-PBS] ble tilsatt og inkubert i 30 minutter ved 37 °C. Platene ble vasket tre ganger med PBS med 0,05 % Tween 20 (PBST) , og 50 (il kultursupernatant ble tilsatt. Etter inkubasjon ved 37 °C i 30 minutter og vask som angitt ovenfor, ble 50 ji.1 pepperrotperoksidasekonjugert geit-antimus-IgG(fc) On days 2, 4 and 6 after fusion, 100 µl medium was removed from the wells of the fusion plates and replaced with fresh medium. On day 8, the fusion was screened by ELISA testing for the presence of mouse IgG binding to recombinant PAF-AH. Immulon 4 plates (Dynatech, Cambridge, MA) were coated for 2 h at 37°C with 100 ng/well recombinant PAF-AH diluted in 25 mM Tris, pH 7.5. The superimposed solution was aspirated, and 200 µl/well blocking solution [0.5% fish skin gelatin (Sigma) diluted in CMF-PBS] was added and incubated for 30 minutes at 37°C. The plates were washed three times with PBS with 0.05% Tween 20 (PBST), and 50 µl of culture supernatant was added. After incubation at 37°C for 30 min and washing as indicated above, 50 µl of horseradish peroxidase-conjugated goat anti-mouse -IgG(fc)

(Jackson ImmunoResearch, West Grove, Pennsylvania) fortynnet 1:3500 i PBST tilsatt. Platene ble inkubert som angitt ovenfor, vasket fire ganger med PBST, og 100 jil substrat bestående av 1 mg/ml o-fenylendiamin (Sigma) og 0,1 (il/ml 30 % H20 i 100 mM sitrat, pH 4,5, ble tilsatt. Fargereaksjonen ble stanset etter 5 minutter ved tilsetning av 50 \ ll 15 % H2S04. A490 ble avlest på en plateavleser (Dynatech). (Jackson ImmunoResearch, West Grove, Pennsylvania) diluted 1:3500 in PBST added. Plates were incubated as above, washed four times with PBST, and 100 µl substrate consisting of 1 mg/ml o-phenylenediamine (Sigma) and 0.1 (µl/ml 30% H 2 O in 100 mM citrate, pH 4.5, was added. The color reaction was stopped after 5 minutes by the addition of 50 µl of 15% H 2 SO 4 . A490 was read on a plate reader (Dynatech).

Utvalgte fusjonsbrønner ble klonet to ganger ved fortynning i 96-brønners plater og visuell opptelling av antall kolonier/brønn etter 5 dager. Klonede hybridomer var 90D1E, 90E3A, 90E6C, 90G11D (ATCC HB 11724) og 90F2D (ATCC HB 11725). Selected fusion wells were cloned twice by dilution in 96-well plates and visual counting of the number of colonies/well after 5 days. Cloned hybridomas were 90D1E, 90E3A, 90E6C, 90G11D (ATCC HB 11724) and 90F2D (ATCC HB 11725).

De monoklonale antistoffer produsert av hybridomer ble isotypebestemt ved anvendelse av Isostrip-systemet (Boehringer Mannheim, Indianapolis, IN). Resultatene viste at de monoklonale antistoffer produsert av hybridomer fra fusjon 90 alle var IgG^ The monoclonal antibodies produced by hybridomas were isotyped using the Isostrip system (Boehringer Mannheim, Indianapolis, IN). The results showed that the monoclonal antibodies produced by fusion 90 hybridomas were all IgG^

Alle de monoklonale antistoffer produsert av hybridomer fra fusjon 90 funksjonerte godt i ELISA-analyser, men var ikke i stand til å binde PAF-AH på Western blots. For å danne antistoffer som kunne gjenkjenne PAF-AH ved hjelp av Western ble mus nr. 1958 immunisert med rekombinant enzym. Hybridomer ble dannet som beskrevet for fusjon 90, men ble screenet ved hjelp av Western blotting istedenfor ELISA for å identifisere Western-kompetente kloner. All of the monoclonal antibodies produced by fusion 90 hybridomas performed well in ELISA assays, but were unable to bind PAF-AH on Western blots. In order to generate antibodies which could recognize PAF-AH by Western, mice No. 1958 were immunized with recombinant enzyme. Hybridomas were generated as described for fusion 90, but were screened by Western blotting instead of ELISA to identify Western competent clones.

For Western-analyser ble rekombinant PAF-AH blandet med et like stort volum prøvebuffer inneholdende 125 mM Tris, pH 6,8, 4 % SDS, 100 mM ditiotreitol og 0,05 % bromfenolblått, og kokt i 5 minutter før applisering på en 12 % SDS-polyakrylamidgel (Novex). Etter elektroforese ved 40 mAmp ble proteiner elektrooverført på en polyvinyliden-fluoridmembran (Pierce) i 1 time ved 125 V i 192 mM glysin, 25 mM Tris-base, 20 % metanol og 0,01 % SDS. Membranen ble inkubert i 20 mM Tris, 100 mM NaCl (TBS) inneholdende 5 % bovint serumalbumin (BSA, Sigma) over natten ved 4 °C. Blottet ble inkubert i 1 time ved romtemperatur med kanin-polyklonale antisera fortynnet 1:8000 i TBS inneholdende 5 % BSA, og deretter vasket med TBS og inkubert med alkalisk fosfatasekonjugert geit-antimus-IgG i TBS inneholdende 5 % BSA i 1 time ved romtemperatur. Blottet ble på nytt vasket med TBS og deretter inkubert med 0,02 % 5-brom-4-klor-3-indolylfosfat og 0,03 % nitroblåtetrazolium i 100 mM Tris-HCl, pH 9,5, 100 mM NaCl og 5 mM MgCl2. Reaksjonen ble stanset ved gjentatte skyllinger med vann. For Western analyses, recombinant PAF-AH was mixed with an equal volume of sample buffer containing 125 mM Tris, pH 6.8, 4% SDS, 100 mM dithiothreitol, and 0.05% bromophenol blue, and boiled for 5 min before application to a 12 % SDS-polyacrylamide gel (Novex). After electrophoresis at 40 mAmp, proteins were electrotransferred onto a polyvinylidene fluoride membrane (Pierce) for 1 h at 125 V in 192 mM glycine, 25 mM Tris base, 20% methanol, and 0.01% SDS. The membrane was incubated in 20 mM Tris, 100 mM NaCl (TBS) containing 5% bovine serum albumin (BSA, Sigma) overnight at 4 °C. The blot was incubated for 1 hour at room temperature with rabbit polyclonal antisera diluted 1:8000 in TBS containing 5% BSA, and then washed with TBS and incubated with alkaline phosphatase-conjugated goat anti-mouse IgG in TBS containing 5% BSA for 1 hour at room temperature . The blot was again washed with TBS and then incubated with 0.02% 5-bromo-4-chloro-3-indolyl phosphate and 0.03% nitro blue tetrazolium in 100 mM Tris-HCl, pH 9.5, 100 mM NaCl and 5 mM MgCl2. The reaction was stopped by repeated rinsing with water.

Utvalgte fusjonsbrønner, i hvilke supernatantene var positive i Western-analyser, ble bearbeidet som beskrevet ovenfor. Hybridom 143A reagerte med PAF-AH i Western blots og ble klonet (ATCC HBZ 11900). Selected fusion wells, in which the supernatants were positive in Western analyses, were processed as described above. Hybridoma 143A reacted with PAF-AH in Western blots and was cloned (ATCC HBZ 11900).

Polyklonale antisera spesifikke for humant plasma-PAF-AH ble produsert i kaniner ved hjelp av tre månedlige immuniseringer med 100 |ig renset rekombinant enzym i Freunds adj uvans. Polyclonal antisera specific for human plasma PAF-AH were produced in rabbits by three monthly immunizations with 100 µg of purified recombinant enzyme in Freund's adjuvant.

Eksempel 14 Example 14

Eksperimentelle undersøkelser ble utført for å evaluere de terapeutiske effekter in vivo av rekombinant PAF-AH ifølge foreliggende oppfinnelse på akutt inflammasjon, ved anvendelse av en rottefotødemmodell [Henriques et al., Br. J. Pharmacol., 106:579-582 (1992)]. Resultatene fra disse undersøkelser viste at rPAF-AH blokkerer PAF-AH-indusert ødem. Parallelle undersøkelser ble utført for å sammenligne effektiviteten av PAF-AH med to kommersielt tilgjengelige PAF-antagonister. Experimental studies were performed to evaluate the in vivo therapeutic effects of recombinant PAF-AH according to the present invention on acute inflammation, using a rat foot edema model [Henriques et al., Br. J. Pharmacol., 106:579-582 (1992)]. The results of these studies showed that rPAF-AH blocks PAF-AH-induced edema. Parallel studies were conducted to compare the efficacy of PAF-AH with two commercially available PAF antagonists.

A. Fremstilling av PAF- AH A. Preparation of PAF-AH

E. coli transformert med PAF-AH-ekspresjons-vektoren puc trp AH ble lysert i et mikrofluidiseringsapparat, faste materialer ble sentrifugert fra, og celle-supernatantene ble applisert på en S-Sepharose-kolonne (Pharmacia). Kolonnen ble vasket grundig med buffer bestående av 50 mM NaCl, 10 mM CHAPS, 25 mM MES og 1 mM EDTA, pH 5,5. PAF-AH ble eluert ved å øke NaCl-konsentrasjonen i bufferen til 1 M. Affinitetskromatografi ved anvendelse av en Blue Sepharose-kolonne (Pharmacia) ble deretter anvendt som et ytterligere rensingstrinn. Før applisering av PAF-AH-preparater på Blue Sepharose-kolonnen ble prøven fortynnet 1:2 for å redusere NaCl-konsentrasjonen til 0,5 M, og pH ble justert til 7,5. Etter grundig vask av Blue Sepharose-kolonnen med buffer bestående av 0,5 M NaCl, 25 mM Tris, 10 mM CHAPS og 1 mM EDTA, pH 7,5, ble PAF-AH eluert ved å øke NaCl-konsentrasjonen til 3,0 M. E. coli transformed with the PAF-AH expression vector puc trp AH was lysed in a microfluidizer, solids were centrifuged off, and the cell supernatants were applied to an S-Sepharose column (Pharmacia). The column was washed thoroughly with buffer consisting of 50 mM NaCl, 10 mM CHAPS, 25 mM MES and 1 mM EDTA, pH 5.5. PAF-AH was eluted by increasing the NaCl concentration in the buffer to 1 M. Affinity chromatography using a Blue Sepharose column (Pharmacia) was then used as an additional purification step. Before applying PAF-AH preparations to the Blue Sepharose column, the sample was diluted 1:2 to reduce the NaCl concentration to 0.5 M, and the pH was adjusted to 7.5. After thoroughly washing the Blue Sepharose column with buffer consisting of 0.5 M NaCl, 25 mM Tris, 10 mM CHAPS and 1 mM EDTA, pH 7.5, PAF-AH was eluted by increasing the NaCl concentration to 3.0 M.

Renheten av PAF-AH isolert på denne måten var generelt 95 %, som bestemt ved SDS-PAGE, med aktivitet i området 5000-10 000 U/ml. Ytterligere kvalitetskontroller utført på hvert PAF-AH-preparat inkluderte bestemmelse av endotoksinnivåer og hemolyseaktivitet i nypreparerte rotte-erytrocytter. En buffer inneholdende 25 mM Tris, 10 mM CHAPS, 0,5 M NaCl, pH 7,5, funksjonerte både som et lagringsmedium for enzymet og som bærer ved administreringen. Anvendte doser i eksperimentene var basert på enzymaktivitetsanalyser utført umiddelbart før eksperimentene . The purity of PAF-AH isolated in this way was generally 95%, as determined by SDS-PAGE, with activity in the range of 5000-10,000 U/ml. Additional quality controls performed on each PAF-AH preparation included determination of endotoxin levels and hemolytic activity in freshly prepared rat erythrocytes. A buffer containing 25 mM Tris, 10 mM CHAPS, 0.5 M NaCl, pH 7.5, functioned both as a storage medium for the enzyme and as a carrier during administration. Doses used in the experiments were based on enzyme activity analyzes carried out immediately before the experiments.

B. Induksjon av ødem B. Induction of edema

6-8 uker gamle Long Evans-hunnrotter (Charles River Wilmington, MA) med vekt på 180-200 g ble anvendt i alle eksperimenter. Før eksperimentelle manipulasjoner ble dyrene anestetisert med en blanding av det anestetiske 6-8 week old female Long Evans rats (Charles River Wilmington, MA) weighing 180-200 g were used in all experiments. Before experimental manipulations, the animals were anesthetized with a mixture of the anesthetic

middel Ketaset (Fort Dodge Laboratories, Fort Dodge, IA), Rompun (Miles, Shawnee Mission, KS) og Ace Promazin (Aveco, Fort Dodge, IA), administrert subkutant i en mengde på ca. 2,5 mg Ketaset, 1,6 mg Rompun, 0,2 mg Ace Promazin pr. dyr pr. dose. Ødem ble indusert i foten ved administrering av enten PAF eller zymosan som følger. PAF (Sigma nr. P-1402) ble nypreparert for hvert eksperiment fra en 19,1 mM stamløsning lagret i kloroform/metanol (9:1) ved -20 °C. De nødvendige volumer ble tørket under N2, fortynnet 1:1000 i en buffer inneholdende 150 mM NaCl, 10 mM Tris, pH 7,5, og 0,25 % BSA, og sonikert i 5 minutter. Dyrene mottok 50 (il PAF (endelig dose 0,96 nmol) subkutant mellom bakfotputene, og ødem ble vurdert etter 1 time, og på nytt etter 2 timer i noen eksperimenter. Zymosan A (Sigma nr. A-8800) ble nypreparert for hvert eksperiment som en suspensjon av 10 mg/ml i PBS. Dyrene mottok 50 1 zymosan (endelig dose 500 ug) subkutant mellom bakfotputene, og ødem ble vurdert etter 2 timer. agent Ketaset (Fort Dodge Laboratories, Fort Dodge, IA), Rompun (Miles, Shawnee Mission, KS) and Ace Promazine (Aveco, Fort Dodge, IA), administered subcutaneously in an amount of approx. 2.5 mg Ketaset, 1.6 mg Rompun, 0.2 mg Ace Promazine per animals per dose. Edema was induced in the foot by administration of either PAF or zymosan as follows. PAF (Sigma no. P-1402) was freshly prepared for each experiment from a 19.1 mM stock solution stored in chloroform/methanol (9:1) at -20 °C. The required volumes were dried under N 2 , diluted 1:1000 in a buffer containing 150 mM NaCl, 10 mM Tris, pH 7.5, and 0.25% BSA, and sonicated for 5 minutes. Animals received 50 µl of PAF (final dose 0.96 nmol) subcutaneously between the hind paw pads, and edema was assessed at 1 hour, and again at 2 hours in some experiments. Zymosan A (Sigma No. A-8800) was freshly prepared for each experiment as a suspension of 10 mg/ml in PBS Animals received 50 l of zymosan (final dose 500 µg) subcutaneously between the hind paw pads, and edema was assessed after 2 hours.

Ødem ble kvantifisert ved å måle fotvolumet umiddelbart før administrering av PAF eller zymosan, og ved et angitt tidspunkt etter administrering av PAF eller zymosan. Ødem er uttrykt som økningen i fotvolum i ml. Volumendrings-målinger ble utført på anestetiserte dyr ved anvendelse av et pletysmometer (UGO Basile, modell nr. 7150) som måler det endrede båndvolum av den nedsenkede fot. For å sikre at fot-nedsenkingen var sammenlignbar fra et tidspunkt til det neste ble bakfoten merket med vannfast blekk der hvor hårlinjen møter hælen. Gjentatte målinger av den samme fot ved anvendelse av denne teknikk viste at nøyaktigheten var innenfor 5 %. Edema was quantified by measuring the foot volume immediately before administration of PAF or zymosan, and at an indicated time point after administration of PAF or zymosan. Edema is expressed as the increase in foot volume in ml. Volume change measurements were performed on anesthetized animals using a plethysmometer (UGO Basile, model no. 7150) which measures the changed band volume of the submerged foot. To ensure that foot immersion was comparable from one time point to the next, the rear foot was marked with waterproof ink where the hairline meets the heel. Repeated measurements of the same foot using this technique showed that the accuracy was within 5%.

C. Administreringsmåter og doseringer for PAF- AH C. Administration methods and dosages for PAF-AH

PAF-AH ble injisert lokalt mellom fotputene eller systemisk ved IV-injeksjon i halevenen. For lokal administrering mottok rottene 100 1 PAF-AH (4000-6000 U/ml) subkutant mellom de høyre bakfotputer. Den venstre fot tjente som kontroll ved administrering av 100 (il bærer (bufret saltløsning). For systemisk administrering av PAF-AH mottok rottene de angitte enheter av PAF-AH i 300 ul bærer IV i halevenen. Kontrolldyr mottok det tilsvarende volum bærer intravenøst i halevenen. PAF-AH was injected locally between the footpads or systemically by IV injection into the tail vein. For local administration, the rats received 100 1 PAF-AH (4000-6000 U/ml) subcutaneously between the right hind paw pads. The left foot served as a control by administration of 100 µl vehicle (buffered saline). For systemic administration of PAF-AH, rats received the indicated units of PAF-AH in 300 µl vehicle IV in the tail vein. Control animals received the corresponding volume of vehicle intravenously in the tail vein.

D. Lokal administrering av PAF- AH D. Local administration of PAF-AH

Rotter (N = 4) ble injisert med 100 1 PAF-AH (4000-6000 U/ml) subkutant mellom de høyre fotputer. Den venstre ble injisert med 100 1 bærer (bufret saltløsning). Fire andre rotter ble kun injisert med bærer. Alle rotter ble umiddelbart gitt PAF via subkutan fotinjeksjon, og fotvolumer ble vurdert 1 time etter injeksjon. Figur 6, hvori ødem er uttrykt som gjennomsnittlig økning av fotvolum (ml) ± SEM for hver behandlingsgruppe, illustrerer at PAF-indusert fotødem blokkeres ved lokal administrering av PAF-AH. Gruppen som mottok lokal PAF-AH-behandling før administrering av PAF, viste redusert inflammasjon sammenlignet med kontrollgruppen. En økning i fotvolum på 0,08 ml ± 0,08 (SEM) ble observert i PAF-AH-gruppen sammenlignet med 0,63 0,14 (SEM) for de bærerbehandlede kontrollrotter. Økningen i fotvolum var et direkte resultat av PAF-injeksjon fordi dyrene som kun ble injisert med bærer i foten, ikke oppviste noen økning i fotvolum. Rats (N = 4) were injected with 100 µL of PAF-AH (4000-6000 U/ml) subcutaneously between the right footpads. The left was injected with 100 L of vehicle (buffered saline). Four other rats were injected with vehicle only. All rats were immediately given PAF via subcutaneous foot injection, and foot volumes were assessed 1 hour after injection. Figure 6, in which edema is expressed as the mean increase in foot volume (ml) ± SEM for each treatment group, illustrates that PAF-induced foot edema is blocked by local administration of PAF-AH. The group that received local PAF-AH treatment before administration of PAF showed reduced inflammation compared to the control group. An increase in foot volume of 0.08 ml ± 0.08 (SEM) was observed in the PAF-AH group compared to 0.63 0.14 (SEM) for the vehicle-treated control rats. The increase in foot volume was a direct result of PAF injection because the animals injected with vehicle only in the foot did not show any increase in foot volume.

E. Intravenøs administrering av PAF- AH E. Intravenous administration of PAF-AH

Rotter (N = 4 pr. gruppe) ble forhåndsbehandlet IV med enten PAF-AH (2000 U i 300 1 bærer) eller bærer alene 15 minutter før administrering av PAF. Ødem ble vurdert 1 og 2 timer etter administrering av PAF. Figur 7, hvori ødem er uttrykt som gjennomsnittlig økning i volum (ml) ± SEM for hver behandlingsgruppe, illustrerer at IV-administrering av PAF-AH blokkerte PAF-indusert fotødem 1 og 2 timer etter administrering. Gruppen som mottok 2000 U PAF-AH gitt IV, viste en reduksjon i inflammasjon i løpet av 2 timer. Gjennomsnittlig volumøkning for den PAF-AH-behandlede gruppe etter 2 timer var 0,10 ml ± 0,08 (SEM) sammenlignet med 0,56 ±0,11 bærerbehandlede kontroller. Rats (N = 4 per group) were pretreated IV with either PAF-AH (2000 U in 300 L of vehicle) or vehicle alone 15 minutes prior to administration of PAF. Edema was assessed 1 and 2 hours after administration of PAF. Figure 7, in which edema is expressed as the mean increase in volume (ml) ± SEM for each treatment group, illustrates that IV administration of PAF-AH blocked PAF-induced foot edema at 1 and 2 hours after administration. The group receiving 2000 U PAF-AH given IV showed a reduction in inflammation within 2 hours. The mean volume increase for the PAF-AH-treated group at 2 hours was 0.10 ml ± 0.08 (SEM) compared to 0.56 ± 0.11 vehicle-treated controls.

F. Sammenligning av PAF- AH- beskyttelse ved ødem indusert av PAF eller zymosan F. Comparison of PAF-AH protection in edema induced by PAF or zymosan

Rotter (N = 4 pr. gruppe) ble forhåndsbehandlet IV med enten PAF-AH (2000 U i 300 ul bærer) eller bærer alene. 15 minutter etter forhåndsbehandlingen mottok gruppene enten PAF eller zymosan A, og fotvolum ble vurdert etter henholdsvis 1 og 2 timer. Som vist i figur 8, hvori ødem er uttrykt som gjennomsnittlig økning i volum (ml) ± SEM for hver behandlingsgruppe, var systemisk administrering av PAF-AH (2000 U) effektiv for å redusere PAF-indusert fotødem, men blokkerte ikke zymosan-indusert ødem. En gjennomsnittlig økning i volum på 0,08 ± 0,02 ble observert hos den PAF-AH-behandlede gruppe i forhold til 0,49 ± 0,03 for kontrollgruppen . Rats (N = 4 per group) were pretreated IV with either PAF-AH (2000 U in 300 µl vehicle) or vehicle alone. 15 minutes after the pretreatment, the groups received either PAF or zymosan A, and foot volume was assessed after 1 and 2 hours, respectively. As shown in Figure 8, in which edema is expressed as mean increase in volume (ml) ± SEM for each treatment group, systemic administration of PAF-AH (2000 U) was effective in reducing PAF-induced foot edema but did not block zymosan-induced edema. A mean increase in volume of 0.08 ± 0.02 was observed in the PAF-AH-treated group compared to 0.49 ± 0.03 for the control group.

G. Titrering av effektiv dose for PAF- AH- beskyttelse G. Titration of effective dose for PAF-AH protection

I to separate eksperimenter ble grupper av rotter (N = 3-4 pr. gruppe) forhåndsbehandlet IV med enten serie-fortynninger av PAF-AH eller bærerkontroll i et volum på 300 ul 15 minutter før PAF-administrering. Begge føttene ble administrert med PAF (som beskrevet ovenfor), og ødem ble vurdert etter 1 time. Figur 9, hvori ødem er uttrykt som gjennomsnittlig økning i volum (ml) ± SEM for hver behandlingsgruppe, illustrerer økningen i beskyttelse mot PAF-indusert ødem i rotter injisert med økende doser av PAF-AH. I eksperimentene ble ID50 for PAF-AH gitt IV funnet å være mellom 40 og 80 U pr. rotte. In two separate experiments, groups of rats (N = 3-4 per group) were pretreated IV with either serial dilutions of PAF-AH or vehicle control in a volume of 300 µl 15 min prior to PAF administration. Both feet were administered PAF (as described above), and edema was assessed after 1 hour. Figure 9, in which edema is expressed as mean increase in volume (ml) ± SEM for each treatment group, illustrates the increase in protection against PAF-induced edema in rats injected with increasing doses of PAF-AH. In the experiments, the ID50 for PAF-AH given IV was found to be between 40 and 80 U per rat.

H. Effektivitet in vitro av PAF- AH som en funksjon av tid etter administrering H. Efficacy in vitro of PAF-AH as a function of time after administration

I to separate eksperimenter ble grupper av rotter (N = 3-4 pr. gruppe) forhåndsbehandlet IV med enten PAF-AH (2000 U i 300 ul bærer) eller bærer alene. Etter administrering mottok gruppene PAF ved tidspunkter som varierte fra 15 minutter til 47 timer etter administrering av PAF-AH. Ødem ble deretter vurdert 1 time etter PAF-administrering. Som vist i figur 10, hvori ødem er uttrykt som gjennomsnittlig økning i volum (ml) ± SEM for hver behandlingsgruppe, beskyttet administrering av 2000 U PAF-AH rottene mot PAF-indusert ødem i minst 24 timer. In two separate experiments, groups of rats (N = 3-4 per group) were pretreated IV with either PAF-AH (2000 U in 300 µl vehicle) or vehicle alone. After administration, groups received PAF at time points ranging from 15 minutes to 47 hours after administration of PAF-AH. Edema was then assessed 1 hour after PAF administration. As shown in Figure 10, in which edema is expressed as mean increase in volume (ml) ± SEM for each treatment group, administration of 2000 U PAF-AH protected the rats against PAF-induced edema for at least 24 hours.

I. Farmakokinetikk for PAF- AH I. Pharmacokinetics of PAF-AH

Fire rotter mottok 2000 U PAF-AH ved intravenøs injeksjon i et volum på 300 ul. Plasma ble oppsamlet ved forskjellige tidspunkter og lagret ved 4 °C, og plasmakonsen-trasjoner av PAF-AH ble bestemt ved hjelp av ELISA ved anvendelse av en dobbelt mAb-innfangelsesanalyse. Kort beskrevet ble monoklonalt antistoff 90G11D (eksempel 13) fortynnet i 50 mM karbonatbuffer, pH 9,6, ved 100 ng/ml og immobilisert på Immulon 4 ELISA-plater over natten ved 4 °C. Etter omfattende vask med PBS inneholdende 0,05 % Tween 20 ble platene blokkert i 1 time ved romtemperatur med 0,5 % fiskehudgelatin (Sigma) fortynnet i PBS. To like serumprøver fortynnet i PBS med 15 mM CHAPS ble tilsatt til den vaskede ELISA-plate og inkubert i 1 time ved romtemperatur. Etter vask ble et biotinkonjugat av monoklonalt antistoff 90F2D (eksempel 13) tilsatt til brønnene i en konsentrasjon på 5 ug/ml fortynnet i PBS og inkubert r 1 time ved romtemperatur. Etter vask ble 50 ul av en 1:1000 fortynning av ExtraAvidin (Sigma) tilsatt til brønnene og inkubert i 1 time ved romtemperatur. Etter vask ble brønnene fremkalt ved anvendelse av OPD som substrat og kvantifisert. Enzymaktivitet ble deretter beregnet fra en standardkurve. Figur 11, hvori datapunkter representerer gjennomsnitt ± SEM, viser at plasmaenzymnivåer etter 1 time nærmet seg den forutsagte konsentrasjon basert på et 5-6 ml plasmavolum på 180-200 g rotter, middelverdi = 374 U/ml ± 58,2. Etter 1 time sank plasmanivåene jevnt og nådde en gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon på 19,3 U/ml ±3,4 etter 24 timer, hvilket fremdeles er betydelig høyere enn endogene rotte-PAF-AH-nivåer, som er blitt funnet å være ca. 4 U/ml ved hjelp av enzymatiske analyser. Four rats received 2000 U of PAF-AH by intravenous injection in a volume of 300 µl. Plasma was collected at various time points and stored at 4°C, and plasma concentrations of PAF-AH were determined by ELISA using a dual mAb capture assay. Briefly, monoclonal antibody 90G11D (Example 13) was diluted in 50 mM carbonate buffer, pH 9.6, at 100 ng/ml and immobilized on Immulon 4 ELISA plates overnight at 4°C. After extensive washing with PBS containing 0.05% Tween 20, the plates were blocked for 1 hour at room temperature with 0.5% fish skin gelatin (Sigma) diluted in PBS. Two equal serum samples diluted in PBS with 15 mM CHAPS were added to the washed ELISA plate and incubated for 1 hour at room temperature. After washing, a biotin conjugate of monoclonal antibody 90F2D (Example 13) was added to the wells at a concentration of 5 µg/ml diluted in PBS and incubated for 1 hour at room temperature. After washing, 50 µl of a 1:1000 dilution of ExtraAvidin (Sigma) was added to the wells and incubated for 1 hour at room temperature. After washing, the wells were developed using OPD as substrate and quantified. Enzyme activity was then calculated from a standard curve. Figure 11, in which data points represent mean ± SEM, shows that after 1 hour plasma enzyme levels approached the predicted concentration based on a 5-6 ml plasma volume of 180-200 g rats, mean = 374 U/ml ± 58.2. After 1 h, plasma levels declined steadily, reaching a mean plasma concentration of 19.3 U/ml ±3.4 at 24 h, which is still significantly higher than endogenous rat PAF-AH levels, which have been found to be ca. 4 U/ml using enzymatic analyses.

J. Effektivitet av PAF- AH i forhold til PAF-antagonister J. Efficacy of PAF-AH in relation to PAF antagonists

Grupper av rotter (N = 4 pr. gruppe) ble forhåndsbehandlet med ett av tre potensielle antiinflammatoriske midler: PAF-antagonisten CV3988 (Biomol nr. L-103) administrert IP (2 mg i 200 ul EtOH), PAF-antagonisten Alprazolam (Sigma nr. A-8800) administrert IP (2 mg i 200 ul EtOH) eller PAF-AH (2000 U) administrert IV. Kontrollrotter ble injisert IV med 300 ul bærer. PAF-antagonistene ble administrert IP fordi de var oppløst i etanol. Rotter injisert med enten CV3988 eller Alprazolam ble gitt PAF 30 minutter etter administrering av PAF-antagonisten for å tillate PAF-antagonisten å komme inn i sirkulasjonen, mens rotter behandlet med PAF-AH og bærer ble injisert 15 minutter etter enzymadministrering. Rotter injisert med PAF-AH oppviste en reduksjon av PAF-indusert ødem ut over det som ble oppnådd med de etablerte PAF-antagonister CV3 988 og Alprazolam. Se figur 12, hvori ødem er uttrykt som gjennomsnittlig økning i volum (ml) ± SEM for hver behandlingsgruppe . Groups of rats (N = 4 per group) were pretreated with one of three potential anti-inflammatory agents: the PAF antagonist CV3988 (Biomol No. L-103) administered IP (2 mg in 200 µl EtOH), the PAF antagonist Alprazolam (Sigma No. A-8800) administered IP (2 mg in 200 µl EtOH) or PAF-AH (2000 U) administered IV. Control rats were injected IV with 300 µl vehicle. The PAF antagonists were administered IP because they were dissolved in ethanol. Rats injected with either CV3988 or Alprazolam were given PAF 30 min after administration of the PAF antagonist to allow the PAF antagonist to enter the circulation, while rats treated with PAF-AH and vehicle were injected 15 min after enzyme administration. Rats injected with PAF-AH showed a reduction of PAF-induced edema beyond that achieved with the established PAF antagonists CV3 988 and Alprazolam. See Figure 12, in which edema is expressed as mean increase in volume (ml) ± SEM for each treatment group.

Som oppsummering gir rPAF-AH effektiv blokkering av ødem formidlet av PAF in vivo. Administrering av PAF-AH-produkter kan enten være lokal eller systemisk ved intra-venøs injeksjon. I doseringsundersøkelser ble IV-injeksjoner i området 160-2000 U/rotte funnet å dramatisk redusere PAF-formidlet inflammasjon, mens ID50-dosen synes å være i området 40-80 U/rotte. Beregninger basert på plasmavolumet for rotter på 180-200 g forutsier at en plasmakonsentrasjon i området 25-40 U/ml burde blokkere PAF-utløst ødem. Disse forutsigelser er understøttet av preliminære farmako-kinetiske undersøkelser. En dose på 2000 U PAF-AH ble funnet å gi effektiv blokkering av PAF-formidlet ødem i minst 24 timer. 24 timer etter administrering av PAF-AH ble plasma-konsentrasjoner av enzymet funnet å være ca. 25 U/ml. PAF-AH ble funnet å blokkere PAF-indusert ødem mer effektivt enn de to kjente PAF-antagonister som ble testet. In summary, rPAF-AH provides effective blockade of PAF-mediated edema in vivo. Administration of PAF-AH products can be either local or systemic by intra-venous injection. In dosing studies, IV injections in the range of 160-2000 U/rat were found to dramatically reduce PAF-mediated inflammation, while the ID50 dose appears to be in the range of 40-80 U/rat. Calculations based on the plasma volume for rats of 180-200 g predict that a plasma concentration in the range of 25-40 U/ml should block PAF-induced edema. These predictions are supported by preliminary pharmacokinetic studies. A dose of 2000 U PAF-AH was found to effectively block PAF-mediated edema for at least 24 hours. 24 hours after administration of PAF-AH, plasma concentrations of the enzyme were found to be approx. 25 U/ml. PAF-AH was found to block PAF-induced edema more effectively than the two known PAF antagonists tested.

Samlet viser disse resultater at PAF-AH effektivt blokkerer PAF-indusert inflammasjon, og kan være av terapeutisk verdi ved sykdommer hvor PAF er den primære formidler. Collectively, these results show that PAF-AH effectively blocks PAF-induced inflammation, and may be of therapeutic value in diseases where PAF is the primary mediator.

Eksempel 15 Example 15

Rekombinant PAF-AH ifølge foreliggende oppfinnelse ble testet i en andre in vivo-modell, PAF-indusert pleuritt. PAF er tidligere vist å indusere vaskulær lekkasje når den innføres i lungesekken [Henriques et al., supra]. Hunnrotter Recombinant PAF-AH according to the present invention was tested in a second in vivo model, PAF-induced pleurisy. PAF has previously been shown to induce vascular leakage when introduced into the alveolus [Henriques et al., supra]. Female rats

(Charles River, 180-200 g) ble injisert i halevenen med 200 ul 1 % Evans blue-fargestoff i 0,9 % saltvann med 300 ul rekombinant PAF-AH (1500 umol/ml/t, preparert som beskrevet i eksempel 14) eller med et ekvivalent volum kontrollbuffer. 15 minutter senere mottok rottene en injeksjon på 100 ul PAF (2,0 nmol) i lungesekken. 1 time etter PAF-administreringen ble rottene avlivet, og pleuravæsken ble oppsamlet ved å skylle lungesekken med 3 ml heparinbehandlet, fosfatbufret saltvann. Graden av vaskulær lekkasje ble bestemt ved hjelp av mengden av Evans blue-fargestoff i lungesekken, som ble kvantifisert ved hjelp av absorbans ved 620 nm. Rotter forhåndsbehandlet med PAF-AH ble funnet å ha mye mindre vaskulær lekkasje enn kontrolldyr (representerer mer enn 80 % reduksjon av inflammasjon). (Charles River, 180-200 g) were injected in the tail vein with 200 µl 1% Evans blue dye in 0.9% saline with 300 µl recombinant PAF-AH (1500 umol/ml/h, prepared as described in Example 14) or with an equivalent volume of control buffer. 15 min later, the rats received an injection of 100 µl PAF (2.0 nmol) into the alveolar sac. 1 hour after PAF administration, the rats were sacrificed, and the pleural fluid was collected by flushing the pleura with 3 ml of heparinized, phosphate-buffered saline. The degree of vascular leakage was determined by the amount of Evans blue dye in the alveoli, which was quantified by absorbance at 620 nm. Rats pretreated with PAF-AH were found to have much less vascular leakage than control animals (representing more than 80% reduction of inflammation).

De foregående resultater støtter behandlingen av individer som lider av pleuritt med rekombinant PAF-AH-enzym ifølge foreliggende oppfinnelse. The foregoing results support the treatment of individuals suffering from pleurisy with recombinant PAF-AH enzyme according to the present invention.

Eksempel 16 Example 16

Rekombinant PAF-AH-enzym ifølge foreliggende oppfinnelse ble også testet for effektivitet i en modell av antigenindusert eosinofilrekruttering. Akkumulering av eosinofiler i luftveiene er et karakteristisk trekk ved sen-faseimmunresponser som forekommer ved astma, rhinitt og eksem. Balb/c-mus (Charles River) ble sensitivisert ved hjelp av to intraperitoneale injeksjoner bestående av 1 ug ovalbumin (OVA) i 4 mg aluminiumhydroksid (Imject alum, Pierce Laboratories, Rockford, IL) gitt med 2 ukers mellomrom. 14 dager etter den andre immunisering ble de sensibiliserte mus enten utfordret med OVA i form av en aerosol eller saltvann som en kontroll. Recombinant PAF-AH enzyme of the present invention was also tested for efficacy in a model of antigen-induced eosinophil recruitment. Accumulation of eosinophils in the airways is a characteristic feature of late-phase immune responses that occur in asthma, rhinitis and eczema. Balb/c mice (Charles River) were sensitized by two intraperitoneal injections consisting of 1 µg ovalbumin (OVA) in 4 mg aluminum hydroxide (Imject alum, Pierce Laboratories, Rockford, IL) given 2 weeks apart. 14 days after the second immunization, the sensitized mice were either challenged with OVA in the form of an aerosol or saline as a control.

Før utfordringen ble musene vilkårlig plassert i fire grupper med fire mus/gruppe. Musene i gruppene 1 og 3 Before the challenge, the mice were randomly placed into four groups of four mice/group. The mice in groups 1 and 3

ble forhåndsbehandlet med 140 ul kontrollbuffer bestående av 25 mM Tris, 0,5 M NaCl, 1 mM EDTA og 0,1 % Tween 80 gitt ved intravenøs injeksjon. Musene i gruppene 2 og 4 ble forhåndsbehandlet med 750 enheter PAF-AH (aktivitet 5500 enheter/ml gitt i 140 ul PAF-AH-buffer). 30 minutter etter administrering av PAF-AH eller buffer ble musene i gruppene 1 og 2 were pretreated with 140 µl control buffer consisting of 25 mM Tris, 0.5 M NaCl, 1 mM EDTA and 0.1% Tween 80 given by intravenous injection. The mice in groups 2 and 4 were pretreated with 750 units of PAF-AH (activity 5500 units/ml given in 140 µl of PAF-AH buffer). 30 minutes after administration of PAF-AH or buffer, the mice in groups 1 and 2

eksponert for PBS i aerosolform, som beskrevet nedenfor, mens musene i gruppene 3 og 4 ble eksponert for OVA i aerosolform. 24 timer senere ble musene behandlet en andre gang med enten 140 ul buffer (gruppene 1 og 3) eller 750 enheter PAF-AH i 140 ul buffer (gruppene 2 og 4) gitt ved intravenøs injeksjon. exposed to PBS in aerosol form, as described below, while the mice in groups 3 and 4 were exposed to OVA in aerosol form. 24 hours later, the mice were treated a second time with either 140 µl buffer (groups 1 and 3) or 750 units of PAF-AH in 140 µl buffer (groups 2 and 4) given by intravenous injection.

Eosinofilinfiltrering i luftrøret ble indusert i de sensibiliserte mus ved å utsette dyrene for OVA i aerosolform. Sensibiliserte mus ble plassert i 50 ml koniske sentrifugerør (Corning) og tvunget til å innånde OVA i aerosolform (50 mg/ml) oppløst i 0,9 % saltvann i 20 minutter ved anvendelse av et forstøvningsapparat (modell 646, DeVilbiss Corp., Somerset, PA). Kontrollmus ble behandlet på lignende måte, med unntak av at 0,9 % saltvann ble anvendt i forstøvningsapparatet. 48 timer etter utsettelse for OVA eller saltvann i aerosolform ble musene avlivet, og luftrørene ble utskåret. Luftrøret fra hver gruppe ble innstøpt i OCT og lagret ved Eosinophil infiltration into the trachea was induced in the sensitized mice by exposing the animals to OVA in aerosol form. Sensitized mice were placed in 50 mL conical centrifuge tubes (Corning) and forced to inhale aerosolized OVA (50 mg/mL) dissolved in 0.9% saline for 20 min using a nebulizer (model 646, DeVilbiss Corp., Somerset , PA). Control mice were treated in a similar manner, with the exception that 0.9% saline was used in the nebulizer. 48 hours after exposure to OVA or saline in aerosol form, the mice were euthanized, and the tracheas were excised. The trachea from each group was embedded in OCT and stored in wood

-70 °C inntil snitt ble kuttet. -70 °C until sections were cut.

For å evaluere eosinofilinfiltrasjon i luftrøret To evaluate eosinophil infiltration in the trachea

ble vevssnitt fra de fire grupper mus farget med enten Luna-løsning og hematoksylin-eosinløsning eller peroksidase. Tolv 6 um tykke snitt ble kuttet fra hver gruppe mus og nummerert deretter. Snitt nummerert med oddetall ble farget med Luna-fargestoff som følger. Snittene ble fiksert i formal-alkohol i 5 minutter ved romtemperatur, skylt tre ganger i kranvann i 2 minutter ved romtemperatur og deretter skylt to ganger i dH20 i 1 minutt ved romtemperatur. Vevssnitt ble farget med Luna-fargestoff i 5 minutter ved romtemperatur (Luna-fargestoff består av 90 ml Weigerts jernhematoksylin og 10 ml 1 % Biebrich Scarlet). Fargede snitt ble dyppet i 1 % sur tissue sections from the four groups of mice were stained with either Luna solution and hematoxylin-eosin solution or peroxidase. Twelve 6 µm thick sections were cut from each group of mice and numbered accordingly. Odd-numbered sections were stained with Luna stain as follows. The sections were fixed in formal alcohol for 5 minutes at room temperature, rinsed three times in tap water for 2 minutes at room temperature and then rinsed twice in dH2O for 1 minute at room temperature. Tissue sections were stained with Luna stain for 5 min at room temperature (Luna stain consists of 90 ml Weigert's iron hematoxylin and 10 ml 1% Biebrich Scarlet). Stained sections were dipped in 1% acid

alkohol seks ganger, skylt i kranvann i 1 minutt ved romtemperatur, dyppet i 0,5 % litiumkarbonatløsning fem ganger og skylt under rennende kranvann i 2 minutter ved romtemperatur. Snittene ble dehydrert med 70 %-95 %-100 % etanol, 1 minutt hver gang, ved romtemperatur, deretter klaret med xylen i 1 minutt, to ganger, ved romtemperatur og montert i Cytoseal 60. alcohol six times, rinsed in tap water for 1 minute at room temperature, dipped in 0.5% lithium carbonate solution five times and rinsed under running tap water for 2 minutes at room temperature. The sections were dehydrated with 70%-95%-100% ethanol, 1 minute each time, at room temperature, then cleared with xylene for 1 minute, twice, at room temperature and mounted in Cytoseal 60.

For peroksidasefargingen ble snitt nummerert med like tall fiksert i aceton ved 4 °C i 10 minutter og tillatt å lufttørke. 200 1 DAB-løsning ble tilsatt til hvert snitt og hensatt i 5 minutter ved romtemperatur. Snittene ble skylt i kranvann i 5 minutter ved romtemperatur, og 2 dråper 1 % osmiumsyre ble applisert på hvert snitt i 3-5 sekunder. Snittene ble skylt i kranvann i 5 minutter ved romtemperatur og farget med Mayers hematoksylin ved 25 °C ved romtemperatur. Snittene ble deretter skylt i kranvann i 5 minutter og dehydrert i 1 minutt med 70 %-95 %-100 % etanol ved romtemperatur. Snittene ble klaret to ganger med xylen i 1 minutt ved romtemperatur og montert i Cytoseal 60. For the peroxidase staining, even numbered sections were fixed in acetone at 4°C for 10 minutes and allowed to air dry. 200 1 DAB solution was added to each section and left for 5 minutes at room temperature. The sections were rinsed in tap water for 5 minutes at room temperature, and 2 drops of 1% osmic acid were applied to each section for 3-5 seconds. Sections were rinsed in tap water for 5 minutes at room temperature and stained with Mayer's hematoxylin at 25°C at room temperature. Sections were then rinsed in tap water for 5 min and dehydrated for 1 min with 70%-95%-100% ethanol at room temperature. Sections were cleared twice with xylene for 1 minute at room temperature and mounted in Cytoseal 60.

Antall eosinofiler i luftrørets submukosale vev ble evaluert. Luftrør fra mus fra gruppene 1 og 2 ble funnet å ha meget få eosinofiler utspredt gjennom det submukosale vev. Som forventet ble luftrør fra mus i gruppe 3, som var forhåndsbehandlet med buffer og eksponert for forstøvet OVA, funnet å ha et stort antall eosinofiler gjennom det submukosale vev. I motsetning til dette ble luftrørene fra mus i gruppe 4, som var forhåndsbehandlet med PAF-AH og eksponert for forstøvet OVA, funnet å ha meget få eosinofiler i det submukosale vev sammenlignet med det som ble observert i de to kontrollgrupper, gruppene 1 og 2. The number of eosinophils in the tracheal submucosal tissue was evaluated. Tracheae from mice from groups 1 and 2 were found to have very few eosinophils scattered throughout the submucosal tissue. As expected, tracheas from mice in group 3, which were pretreated with buffer and exposed to nebulized OVA, were found to have large numbers of eosinophils throughout the submucosal tissue. In contrast, the tracheas of mice in group 4, which were pretreated with PAF-AH and exposed to nebulized OVA, were found to have very few eosinophils in the submucosal tissue compared to that observed in the two control groups, groups 1 and 2 .

Terapeutisk behandling med PAF-AH av individer som oppviser en senfaseimmunrespons som involverer akkumulering av eosinofiler i luftveiene, slik som forekommer ved astma og rhinitt, er således vist. Therapeutic treatment with PAF-AH of individuals exhibiting a late-phase immune response involving the accumulation of eosinophils in the airways, such as occurs in asthma and rhinitis, is thus demonstrated.

Eksempel 17 Example 17

Et PAF-AH-produkt ifølge foreliggende oppfinnelse ble også testet i to forskjellige rottemodeller for behandling av nekrotiserende enterokolitt (NEC), en akutt blødende tarmnekrose som forekommer hos spedbarn med lav fødselsvekt og forårsaker en betydelig sykelighet og dødelighet. Tidligere eksperimenter har vist at behandling med glukokortikoider reduserer forekomsten av NEC hos dyr og for tidlig fødte barn, og aktiviteten av glukokortikoider er blitt foreslått å foregå via en økning av aktiviteten av plasma-PAF-AH. A PAF-AH product of the present invention was also tested in two different rat models for the treatment of necrotizing enterocolitis (NEC), an acute hemorrhagic intestinal necrosis that occurs in low birth weight infants and causes significant morbidity and mortality. Previous experiments have shown that treatment with glucocorticoids reduces the incidence of NEC in animals and premature infants, and the activity of glucocorticoids has been suggested to occur via an increase in the activity of plasma PAF-AH.

A. Aktivitet i rotter med NEC indusert ved utfordring med PAF A. Activity in rats with NEC induced by challenge with PAF

1. Forebyggelse av NEC 1. Prevention of NEC

Et rekombinant PAF-AH-produkt, rPH.2 (25 500 enheter i 0,3 ml, gruppene 2 og 4), eller vehikkel/buffer alene (25 mM Tris, 0,5 M NaCl, 1 mM EDTA og 0,1 % Tween 80) A recombinant PAF-AH product, rPH.2 (25,500 units in 0.3 ml, groups 2 and 4), or vehicle/buffer alone (25 mM Tris, 0.5 M NaCl, 1 mM EDTA and 0.1 % Tween 80)

(gruppene 1 og 3) ble administrert i halevenene hos Vistar-hunnrotter (n = 3) med vekt 180-220 g. Enten BSA(0,25 %)-saltvann (gruppene 1 og 2) eller PAF (0,2 ug/100 g) suspen-dert i BSA-saltvann (gruppene 3 og 4) ble injisert i den abdominale aorta på høyde med den øvre mesenteriumarterie 15 minutter etter injeksjon av rPH.2 eller vehikkel, som tidligere beskrevet av Furukawa et al. [J. Pediatr. Res., 34:237-241 (1993)]. Etter 2 timer ble tynntarmen fjernet fra det Treitzke ligament til blindtarmen, grundig vasket med kaldt saltvann og overfladisk undersøkt. Fra mikroskopisk undersøkelse ble prøver uttatt fra de øvre, midtre og lavere deler av tynntarmen. Vevene ble fiksert i bufret formalin, og prøvene ble bearbeidet for mikroskopisk undersøkelse ved farging med hematoksylin og eosin. Eksperimentet ble gjentatt tre ganger. (groups 1 and 3) were administered into the tail veins of female Vistar rats (n = 3) weighing 180-220 g. Either BSA (0.25%)-saline (groups 1 and 2) or PAF (0.2 ug/ 100 g) suspended in BSA-saline (groups 3 and 4) was injected into the abdominal aorta at the level of the superior mesenteric artery 15 minutes after injection of rPH.2 or vehicle, as previously described by Furukawa et al. [J. Pediatrician Res., 34:237-241 (1993)]. After 2 hours, the small intestine was removed from the Treitzke ligament to the cecum, thoroughly washed with cold saline and superficially examined. From microscopic examination, samples were taken from the upper, middle and lower parts of the small intestine. The tissues were fixed in buffered formalin, and the samples were processed for microscopic examination by staining with hematoxylin and eosin. The experiment was repeated three times.

Overfladiske funn indikerte en normalt utseende tarm i grupper behandlet med vehikkelen av BSA-saltvann. rPH.2 injisert i fravær av PAF hadde likeledes ingen effekt på de overfladiske funn. I motsetning til dette resulterte injeksjon av PAF i den nedstigende aorta i hurtig, alvorlig misfarging og blødning i overflaten av tarmens serøse hinne. En lignende blødning ble observert når et snitt av tynntarmen ble undersøkt på slimhinnesiden, og tarmen syntes å være ganske nekrotisk. Når rpH.2 ble injisert via halevenen 15 minutter før administreringen av PAF i aorta, syntes tarmen å være normal. Superficial findings indicated a normal-appearing intestine in groups treated with the BSA-saline vehicle. rPH.2 injected in the absence of PAF likewise had no effect on the superficial findings. In contrast, injection of PAF into the descending aorta resulted in rapid, severe discoloration and bleeding in the surface of the intestinal serous membrane. A similar hemorrhage was observed when a section of the small intestine was examined on the mucosal side, and the intestine appeared to be quite necrotic. When rpH.2 was injected via the tail vein 15 minutes before the administration of PAF into the aorta, the intestine appeared normal.

Ved mikroskopisk undersøkelse viste tarmen fra gruppene 1, 2 og 4 en normal tarmtottarkitektur og en normal populasjon av celler i lamina propria. I motsetning til dette viste gruppen behandlet med PAF alene en nekrose med full tykkelse og en blødning gjennom hele slimhinnen. On microscopic examination, the intestine from groups 1, 2 and 4 showed a normal intestinal tuft architecture and a normal population of cells in the lamina propria. In contrast, the group treated with PAF alone showed full-thickness necrosis and hemorrhage throughout the mucosa.

Plasma-PAF-AH-aktivitetene ble også bestemt i rottene anvendt i eksperimentet beskrevet ovenfor. PAF-AH-aktivitet ble bestemt som følger. Før injeksjon i halevenen ble blodprøver uttatt. Blodprøver ble deretter uttatt fra vena cava like før injeksjonen av PAF og ved avlivningstidspunktet. Cirka 50 ml blod ble oppsamlet i heparinbehand-lede kapillarrør. Plasma ble isolert etter sentrifugering (980 x g i 5 minutter). Enzymet ble analysert som tidligere beskrevet av Yasuda og Johnston, Endocrinology, 130:708-716 The plasma PAF-AH activities were also determined in the rats used in the experiment described above. PAF-AH activity was determined as follows. Before injection into the tail vein, blood samples were taken. Blood samples were then taken from the vena cava just before the injection of PAF and at the time of sacrifice. Approximately 50 ml of blood was collected in heparin-treated capillary tubes. Plasma was isolated after centrifugation (980 x g for 5 minutes). The enzyme was assayed as previously described by Yasuda and Johnston, Endocrinology, 130:708-716

(1992) . (1992).

Den gjennomsnittlige plasma-PAF-AH-aktivitet hos alle rotter før injeksjon ble funnet å være 75,5 ±2,5 enheter (1 enhet er lik 1 nmol x min"<1> x ml"<1> plasma) . De gjennomsnittlige plasma-PAF-AH-aktiviteter 15 minutter etter injeksjon av vehikkelen var 75,2 ± 2,6 enheter for gruppe 1 og 76,7 ± 3,5 enheter for gruppe 3. Etter 15 minutter var plasma-PAF-AH-aktiviteten hos dyrene injisert med 25 500 enheter rPH.2 2249 ± 341 enheter for gruppe 2 og 2 494 ± The mean plasma PAF-AH activity in all rats before injection was found to be 75.5 ± 2.5 units (1 unit is equal to 1 nmol x min"<1> x ml"<1> plasma). The mean plasma PAF-AH activities 15 minutes after injection of the vehicle were 75.2 ± 2.6 units for group 1 and 76.7 ± 3.5 units for group 3. After 15 minutes, plasma PAF-AH- the activity of the animals injected with 25,500 units of rPH.2 2,249 ± 341 units for group 2 and 2,494 ±

623 enheter for gruppe 4. Aktiviteten hos gruppene 2 og 4 forble forhøyet (1855 ± 257 enheter) inntil avlivningstidspunktet (2 1/4 time etter injeksjon av rPH.2) (gruppe 2 = 1771 ± 308; gruppe 4 = 1939 ± 478). Disse resultater indikerer at plasma-PAF-AH-aktivitet hos rottene som ble injisert med vehikkel alene (gruppene 1 og 3), ikke endret seg under eksperimentforløpet. Alle dyr som mottok PAF-injeksjonen alene, utviklet NEC, mens alle rotter som ble injisert med rPH.2 etterfulgt av PAF-injeksjon, var fullstendig beskyttet. 623 units for group 4. The activity of groups 2 and 4 remained elevated (1855 ± 257 units) until the time of sacrifice (2 1/4 hours after injection of rPH.2) (group 2 = 1771 ± 308; group 4 = 1939 ± 478) . These results indicate that plasma PAF-AH activity in the rats injected with vehicle alone (groups 1 and 3) did not change during the course of the experiment. All animals receiving the PAF injection alone developed NEC, while all rats injected with rPH.2 followed by PAF injection were completely protected.

2. Doseavhengighet for forebyggelse av NEC 2. Dose dependence for prevention of NEC

For å bestemme hvorvidt beskyttelsen mot NEC i rotter var doseavhengig ble dyrene behandlet med økende doser av rPH.2 15 minutter før PAF-administrering. Først ble rPH.2, varierende fra 25,5 til 25 500 enheter, injisert i rottenes halevener. PAF (0,4 ug i 0,2 ml BSA-saltvann) ble deretter inj isert i den abdominale aorta 15 minutter etter administreringen av rPH.2. Tynntarmen ble fjernet og undersøkt for NEC-utvikling 2 timer etter PAF-administrering. Plasma-PAF-AH-aktivitet ble bestemt før den eksogene administrering av enzymet og 15 minutter og 2 1/4 time etter rPH.2-administrering. Resultatene er middelverdien av 2-5 dyr i hver gruppe. To determine whether protection against NEC in rats was dose-dependent, animals were treated with increasing doses of rPH.2 15 minutes before PAF administration. First, rPH.2, varying from 25.5 to 25,500 units, was injected into the rats' tail veins. PAF (0.4 µg in 0.2 ml BSA-saline) was then injected into the abdominal aorta 15 minutes after the administration of rPH.2. The small intestine was removed and examined for NEC development 2 hours after PAF administration. Plasma PAF-AH activity was determined before the exogenous administration of the enzyme and 15 minutes and 2 1/4 hours after rPH.2 administration. The results are the mean value of 2-5 animals in each group.

Overfladiske funn indikerte at alle rotter som mottok mindre enn 2000 enheter av enzymet, utviklet NEC. Plasma-PAF-AH-aktivitet i dyr som mottok den laveste beskyttende mengde enzym (2040 enheter), var 363 enheter pr. ml plasma etter 15 minutter, hvilket representerer en 5 gangers økning i forhold til basisnivåene. Når rPH.2 ble administrert i en mengde mindre enn 1020 totale enheter, var den resulterende plasmaenzymaktivitet gjennomsnittlig ca. 160 eller lavere, og alle dyr utviklet NEC. Superficial findings indicated that all rats receiving less than 2000 units of the enzyme developed NEC. Plasma PAF-AH activity in animals receiving the lowest protective amount of enzyme (2040 units) was 363 units per ml of plasma after 15 minutes, representing a 5-fold increase over baseline levels. When rPH.2 was administered in an amount less than 1020 total units, the resulting plasma enzyme activity averaged approx. 160 or lower, and all animals developed NEC.

3. Varighet av beskyttelse mot NEC 3. Duration of NEC Protection

For å bestemme hvor lang tid det eksogene PAF-AH-produkt ga beskyttelse mot utvikling av NEC ble rotter injisert én gang med en fast mengde av enzymet via halevenen og deretter utfordret med PAF ved forskjellige tidspunkter. rPH.2 (8 500 enheter i 0,3 ml) eller vehikkel alene ble administrert i rottenes halevener, og PAF (0,36 ug i 0,2 ml BSA-saltvann) ble injisert i den abdominale aorta på forskjellige tidspunkter etter enzymadministreringen. Tynn-tarmene ble fjernet 2 timer etter PAF-injeksjon for overfladiske og histologiske undersøkelser for å evaluere med hensyn til NEC-utvikling. Plasma-PAF-AH-aktiviteter ble bestemt på forskjellige tidspunkter etter enzymadministrering og 2 timer etter PAF-administrering. Middelverdien ± standardfeil for enzymaktivitet ble bestemt for hver gruppe. To determine the length of time the exogenous PAF-AH product provided protection against the development of NEC, rats were injected once with a fixed amount of the enzyme via the tail vein and then challenged with PAF at various time points. rPH.2 (8,500 units in 0.3 ml) or vehicle alone was administered into the rats' tail veins, and PAF (0.36 µg in 0.2 ml BSA-saline) was injected into the abdominal aorta at various times after the enzyme administration. The small intestines were removed 2 h after PAF injection for superficial and histological examinations to evaluate for NEC development. Plasma PAF-AH activities were determined at different time points after enzyme administration and 2 h after PAF administration. The mean ± standard error of enzyme activity was determined for each group.

Resultatene indikerte at ingen av rottene utviklet NEC innen de første 8 timer etter injeksjon av rPH.2, men 100 % av dyrene utfordret med PAF 24 og 48 timer etter injeksjon av enzymet utviklet NEC. The results indicated that none of the rats developed NEC within the first 8 hours after injection of rPH.2, but 100% of the animals challenged with PAF 24 and 48 hours after injection of the enzyme developed NEC.

4. Reversering av NEC 4. Reversal of NEC

For å bestemme hvorvidt administrering av PAF-AH-produkt var i stand til å reversere utvikling av NEC indusert ved PAF-injeksjon ble 25 500 enheter enzym administrert via injeksjon i vena cava 2 minutter etter PAF-administrering (0,4 g). Ingen av dyrene utviklet NEC. Når rPH.2 ble administrert på denne måten 15 minutter etter PAF-injeksjonen, utviklet imidlertid alle dyr NEC, hvilket er overensstemmende med det hurtige tidsforløp for NEC-utvikling, som indusert ved administrering av PAF, tidligere rapportert av Furukawa [ supra] . To determine whether administration of PAF-AH product was able to reverse the development of NEC induced by PAF injection, 25,500 units of enzyme were administered via injection into the vena cava 2 minutes after PAF administration (0.4 g). None of the animals developed NEC. However, when rPH.2 was administered in this manner 15 minutes after the PAF injection, all animals developed NEC, which is consistent with the rapid time course of NEC development, as induced by the administration of PAF, previously reported by Furukawa [supra].

Summen av disse observasjoner indikerer at en relativt liten (5 ganger) økning i plasma-PAF-AH-aktivitet er i stand til å forhindre NEC. Disse observasjoner, kombinert med tidligere rapporter om at plasma-PAF-AH-aktivitet i kaninfostre [Maki et al., Proe. Nati. Acad. Sei. The sum of these observations indicates that a relatively small (5-fold) increase in plasma PAF-AH activity is able to prevent NEC. These observations, combined with previous reports that plasma PAF-AH activity in rabbit fetuses [Maki et al., Proe. Nati. Acad. Pollock.

(USA), 85:728-732 (1988)] og for tidlig fødte individer [Caplan et al., J. Pediatr. 116:908-964 (1990)] er blitt vist å være forholdsvis lav, antyder at profylaktisk administrering av humane, rekombinante PAF-AH-produkter til nyfødte med lav fødselsvekt kan være anvendelig for behandling av NEC. (USA), 85:728-732 (1988)] and premature individuals [Caplan et al., J. Pediatr. 116:908-964 (1990)] has been shown to be relatively low, suggesting that prophylactic administration of human recombinant PAF-AH products to low birth weight neonates may be useful for the treatment of NEC.

B. Aktivitet i en neonatal modell av NEC B. Activity in a neonatal model of NEC

Effektiviteten av et PAF-AH-produkt, rPH.2, ble evaluert som følger i en NEC-modell hvori nyfødte rotter blir stresset ved reseptforing og asfyksi, to vanlige risikofaktorer for sykdommen hos mennesker. I denne modell utvikler ca. 70-80 % av dyrene overfladisk og mikroskopisk tarmskade som er lignende neonatal NEC på den 3. dag etter fødselen. Nyfødte rotter ble anskaffet fra drektige Sprague-Dawley-rotter (Harlan Sprague-Dawley, Indianapolis, IN) som var anestetisert med C02 og forløst via keisersnitt. Nyfødte dyr ble oppsamlet, tørket og oppbevart i en neonatalinkubator under hele eksperimentet. The efficacy of a PAF-AH product, rPH.2, was evaluated as follows in a NEC model in which neonatal rats are stressed by prescription feeding and asphyxia, two common risk factors for the disease in humans. In this model, approx. 70-80% of animals superficial and microscopic intestinal damage similar to neonatal NEC on the 3rd day after birth. Newborn rats were obtained from pregnant Sprague-Dawley rats (Harlan Sprague-Dawley, Indianapolis, IN) that were anesthetized with CO 2 and delivered by cesarean section. Newborn animals were collected, dried and kept in a neonatal incubator throughout the experiment.

Separate grupper av dyr ble først anvendt for å bestemme doseringen og absorpsjonskarakteristika for rPH.2. Normale nyfødte rotteunger ble gitt én av tre forskjellige enterale eller intraperitoneale doser av rPH.2 (3 X,, 15 X eller 75 X) ved tid 0, og blod ble oppsamlet 1 time, 6 timer eller 24 timer senere for bestemmelse av plasma-PAF-AH-aktivitet. PAF-AH-aktivitet ble målt ved anvendelse av en substratinkubasjonsanalyse [Gray et al., Nature, 374:549 Separate groups of animals were first used to determine the dosage and absorption characteristics of rPH.2. Normal newborn rat pups were given one of three different enteral or intraperitoneal doses of rPH.2 (3 X, 15 X, or 75 X) at time 0, and blood was collected 1 hour, 6 hours, or 24 hours later for determination of plasma- PAF-AH activity. PAF-AH activity was measured using a substrate incubation assay [Gray et al., Nature, 374:549

(1995) ] og en ELISA ved anvendelse av et antihumant rPAF-AH-monoklonalt antistoff for hver prøve (90F2D og 90G11D, beskrevet i eksempel 13). For utvalgte prøver ble immun-histokjemisk analyse utført ved anvendelse av to forskjellige monoklonale antistoffer utviklet mot human rPAF-AH (90F2D og 90G11D, beskrevet i eksempel 13). Immunhistokjemi ble utført med standardteknikker ved anvendelse av en 1:100-fortynning av antistoffet og inkubasjoner over natten. (1995) ] and an ELISA using an anti-human rPAF-AH monoclonal antibody for each sample (90F2D and 90G11D, described in Example 13). For selected samples, immunohistochemical analysis was performed using two different monoclonal antibodies raised against human rPAF-AH (90F2D and 90G11D, described in Example 13). Immunohistochemistry was performed by standard techniques using a 1:100 dilution of the antibody and overnight incubations.

Etter enteral dosering av rPH.2 til normale nyfødte rotter var det ingen målbar plasma-PAF-AH-aktivitet på noe tidspunkt, verken ved anvendelse av substratin-kubasjonsanalysen eller ELISA-teknikken. Med intraperitoneal administrering av rPH.2 var betydelig sirkulerende PAF-AH-aktivitet målbar ved anvendelse av begge metoder 1 time etter dosering, og denne aktivitet hadde en topp ved 6 timer. Høyere doser av rPH.2 (fra 3 til 75 X, 10-250 U) resulterte i høyere plasma-PAF-AH-aktivitet. Immunhisto-kj emisk analyse avslørte tilstedeværelse av rPAF-AH-produkt i epitelcellene i tarmslimhinnen etter enteral administrering. Reaktiviteten samlet seg for det meste i tarmtottene, og minimal farging var til stede i krypt-cellene. Det var mer farging i ileum enn jejunum, og noe rPAF-AH-produkt ble immunkjemisk identifisert i deler av tykktarmen. Det var ingen påvisbar farging i noen kontroll-prøver eller i prøver fra dyr dosert intraperitonealt. Enteral administrering av rPAF-AH-produkt resulterte således i lokal akkumulering av enzymet i slimhinneepitelet uten noen målbar systemisk absorpsjon, mens i motsetning til dette resulterte intraperitoneal administrering av rPAF-AH-produkt i høye nivåer av sirkulerende enzym, men ingen lokal akkumulering i slimhinner. After enteral dosing of rPH.2 to normal newborn rats, there was no measurable plasma PAF-AH activity at any time, either using the substratin incubation assay or the ELISA technique. With intraperitoneal administration of rPH.2, significant circulating PAF-AH activity was measurable using both methods 1 hour after dosing, and this activity peaked at 6 hours. Higher doses of rPH.2 (from 3 to 75 X, 10-250 U) resulted in higher plasma PAF-AH activity. Immunohistochemical analysis revealed the presence of rPAF-AH product in the epithelial cells of the intestinal mucosa after enteral administration. The reactivity accumulated mostly in the intestinal tufts, and minimal staining was present in the crypt cells. There was more staining in the ileum than the jejunum, and some rPAF-AH product was immunochemically identified in parts of the colon. There was no detectable staining in any control samples or in samples from animals dosed intraperitoneally. Thus, enteral administration of rPAF-AH product resulted in local accumulation of the enzyme in the mucosal epithelium without any measurable systemic absorption, while in contrast intraperitoneal administration of rPAF-AH product resulted in high levels of circulating enzyme but no local accumulation in mucosa .

I NEC-modellen ble NEC indusert i nyfødte rotter i overensstemmelse med Caplan et al., Pediatr. Pathol., 14:1017-1028 (1994). Kort beskrevet ble dyr f6ret med for for nyfødte unger rekonstituert fra pulver (Esbiliac, Borden Inc.) hver 3. time via et foringsrør. Foringsvolumet startet først ved 0,1 ml/porsjon og økte, alt etter det som ble tålt, til 0,4 ml/porsjon på den 4. dag. I alle dyr ble det fremkalt asfyksi to ganger daglig ved innånding av 100 % nitrogen i 50 sekunder i et lukket plastkammer, etterfulgt av utsettelse for kulde (4 °C) i 10 minutter. Funksjon av tarm og blære ble stimulert ved forsiktig manipulering etter hver foring. Dyrene ble oppbevart i 96 timer, eller inntil de viste tegn på lidelse. Syke dyr hadde oppsvulmet buk, blødende avføring, åndenød, cyanose og letargi og ble avlivet ved dekapitasjon. Etter avlivningen ble tarmen fra hver rotte undersøkt overfladisk for tegn på nekrose og deretter fiksert med formalin for senere histologisk analyse. Prøvene ble innstøpt i parafin, snittet med en mikrotom, farget med hematoksylin og eosin og undersøkt av to observatører. Tarmskade ble poengbedømt som 1+ for hevelse eller separasjon av epitelceller, 2+ for løsning av epitelceller til midtre tarmtottnivå, 3+ for nekrose av hele tarmtotter og 4+ for transmural nekrose. In the NEC model, NEC was induced in newborn rats in accordance with Caplan et al., Pediatr. Pathol., 14:1017-1028 (1994). Briefly, animals were fed feed for newborn pups reconstituted from powder (Esbiliac, Borden Inc.) every 3 hours via a casing tube. The feeding volume first started at 0.1 ml/portion and increased, as tolerated, to 0.4 ml/portion on the 4th day. In all animals, asphyxia was induced twice daily by inhalation of 100% nitrogen for 50 seconds in a closed plastic chamber, followed by exposure to cold (4°C) for 10 minutes. Bowel and bladder function was stimulated by gentle manipulation after each feeding. The animals were kept for 96 hours, or until they showed signs of distress. Sick animals had swollen abdomens, bleeding faeces, shortness of breath, cyanosis and lethargy and were euthanized by decapitation. After sacrifice, the intestine from each rat was examined superficially for signs of necrosis and then fixed with formalin for later histological analysis. The specimens were embedded in paraffin, sectioned with a microtome, stained with hematoxylin and eosin and examined by two observers. Intestinal damage was scored as 1+ for swelling or separation of epithelial cells, 2+ for dissolution of epithelial cells to the middle intestinal tuft level, 3+ for necrosis of entire intestinal tufts and 4+ for transmural necrosis.

For å vurdere effektiviteten av rPH.2 ble tre forskjellige grupper av rotter behandlet med forbindelsen via enteral administrering, intraperitoneal administrering eller begge. rPH.2-preparatet inneholdt 0,8 mg/ml protein og med en PAF-AH-aktivitet på ca. 4000 enheter/mg, med et endo-toksin-/proteinforhold < 0,5 EU/mg. Enteralt doserte dyr ble gitt 25 X (80 U) rPH.2 tilsatt ved hver foring (hver 3. time) via munn-magesonden. Intraperitonealt doserte dyr ble gitt 75 X ved intraperitoneal injeksjon to ganger daglig. Kontrolldyr mottok passende volumer buffer (20 mM NaP04, pH 7,4) uten rPH.2 og ble undersøkt samtidig med hver eksperi-mentgruppe. Dødelighet og tegn på NEC ble evaluert for hver behandlingsgruppe, og forskjeller ble analysert statistisk ved anvendelse av Fischers eksakte test. En p-verdi To assess the efficacy of rPH.2, three different groups of rats were treated with the compound via enteral administration, intraperitoneal administration, or both. The rPH.2 preparation contained 0.8 mg/ml protein and with a PAF-AH activity of approx. 4000 units/mg, with an endotoxin/protein ratio < 0.5 EU/mg. Enterally dosed animals were given 25 X (80 U) rPH.2 added at each feeding (every 3 hours) via orogastric tube. Intraperitoneally dosed animals were given 75 X by intraperitoneal injection twice daily. Control animals received appropriate volumes of buffer (20 mM NaPO 4 , pH 7.4) without rPH.2 and were examined at the same time as each experimental group. Mortality and signs of NEC were evaluated for each treatment group, and differences were analyzed statistically using Fischer's exact test. A p-value

< 0,05 ble betraktet som signifikant. Resultatene er vist i tabell 9 nedenfor. < 0.05 was considered significant. The results are shown in table 9 below.

Dataene representerer kumulative resultater fra fire forskjellige eksperimenter for intraperitoneal dosering, fire eksperimenter for enteral dosering og tre eksperimenter for intraperitoneal + enteral dosering. The data represent cumulative results from four different experiments for intraperitoneal dosing, four experiments for enteral dosing, and three experiments for intraperitoneal + enteral dosing.

Enteral dosering av rPH.2 reduserte betydelig forekomsten av både NEC og død sammenlignet med kontrolldyr. Resultater fra fire forskjellige eksperimenter med enteral dosering viste at forhåndsbehandling med rPH.2 reduserte NEC fra 19/26 (kontroll) til 6/26 (p < 0,001). Tarmskade var variabel blant behandlede og kontrolldyr, men var i de fleste tilfeller kjennetegnet ved midtre tarmtottnekrose i noen segmenter, total tarmtottnekrose i andre områder, tilfeldige områder med transmural nekrose og resterende deler med normal tarmhistologi. Den verste grad av NEC hos behandlede dyr og kontrolldyr med tarmskade var omtrent den samme (midlere poengtall 2,8 for kontrolldyr i forhold til 2,4 for rPH.2-behandlede rotter, p > 0,05). Enteral dosing of rPH.2 significantly reduced the incidence of both NEC and death compared to control animals. Results from four different enteral dosing experiments showed that pretreatment with rPH.2 reduced NEC from 19/26 (control) to 6/26 (p < 0.001). Intestinal damage was variable among treated and control animals, but was in most cases characterized by middle intestinal tuft necrosis in some segments, total intestinal tuft necrosis in other areas, random areas of transmural necrosis and remaining parts with normal intestinal histology. The worst degree of NEC in treated and control animals with intestinal damage was approximately the same (mean score 2.8 for control animals versus 2.4 for rPH.2-treated rats, p > 0.05).

Intraperitoneal dosering med rPH.2 hadde ingen vesentlig virkning på NEC eller død i denne modell. Inntreden av symptomer var lignende for denne gruppen og kontrollgruppen (40 ± 5 timer for kontrollrotter i forhold til 36 ± 7 timer for rPH.2-behandlede rotter), og graden av NEC i begge grupper var lignende (midlere poengtall 2,6 for kontrolldyr i forhold til 2,5 for rPH.2-behandlede rotter). Intraperitoneal dosing with rPH.2 had no significant effect on NEC or death in this model. The onset of symptoms was similar for this group and the control group (40 ± 5 hours for control rats versus 36 ± 7 hours for rPH.2-treated rats), and the degree of NEC in both groups was similar (mean score 2.6 for control animals compared to 2.5 for rPH.2-treated rats).

Ytterligere eksperimenter ble utført hvori rotter ble dosert både enteralt og intraperitonealt med rPH.2 i de samme doser som gruppene med en enkelt behandling (25 X av rPH.2 ved hver foring hver 3. time pluss 75 X ved intraperitoneal injeksjon to ganger daglig. Resultatene er vist ovenfor i tabell 9. Selv om det ikke var noen signifikante forskjeller mellom behandlingsgrupper og kontrollgrupper med hensyn til dødsfall, ga rPH.2-behandling betydelig reduksjon av forekomsten av NEC (10/17 for kontrolldyr i forhold til 3/14 for rPH.2-behandlede rotter, p = 0,04). Det skal be-merkes at 6 av de 7 dyrene som døde i den rPH.2-behandlede gruppe, hadde positive blodkulturer for E. coli, bestemt like før døden. Additional experiments were performed in which rats were dosed both enterally and intraperitoneally with rPH.2 at the same doses as the single treatment groups (25 X of rPH.2 at each feeding every 3 hours plus 75 X by intraperitoneal injection twice daily. The results are shown above in Table 9. Although there were no significant differences between treatment and control groups with respect to death, rPH.2 treatment significantly reduced the incidence of NEC (10/17 for control animals compared to 3/14 for rPH.2-treated rats, p = 0.04).It should be noted that 6 of the 7 animals that died in the rPH.2-treated group had positive blood cultures for E. coli, determined shortly before death.

Disse resultater gir videre understøttelse for at PAF-AH-produkter har en beskyttende rolle i en neonatal modell av non-PAF-indusert NEC. Enteral behandling med rPAF-AH-produkt forhindrer NEC, mens intraperitoneal behandling med disse doser ikke hadde noen påvisbar effekt. Disse funn antyder at supplering med PAF-AH-produkt for kunstig f6rede, for tidlig nyfødte med risiko for NEC kan redusere forekomsten av denne sykdom. These results provide further support for PAF-AH products having a protective role in a neonatal model of non-PAF-induced NEC. Enteral treatment with rPAF-AH product prevents NEC, while intraperitoneal treatment with these doses had no detectable effect. These findings suggest that supplementation with PAF-AH product for artificially fed, premature neonates at risk of NEC may reduce the incidence of this disease.

Eksempel 18 Example 18

Effektiviteten av PAF-AH-produkt i en marsvin-modell for akutt åndenødssyndrom (ARDS) ble undersøkt. The efficacy of PAF-AH product in a guinea pig model of acute respiratory distress syndrome (ARDS) was investigated.

Blodplateaktiverende faktor (PAF) injisert intra-venøst i marsvin produserer en dyp lungeinflammasjon som minner om tidlig ARDS hos mennesker. Innen minutter etter intravenøs administrering av PAF blir lungeparenkymet over-fylt med blod med innsnevrede bronkier og bronkioler [Lellouch-Tubiana et al., supra]. Blodplater og polymorfo-nukleære nøytrofiler begynner å vandre utover, og cellulære aggregater kan lett identifiseres langs lungearteriolene [Lellouch-Tubiana, Br. J. Exp. Path., 6"6:345-355 (1985)]. PAF-infusjon skader også bronkiale epitelceller som diss-osierer fra veggene i luftveiene og akkumulerer i hulrommene i luftveiene. Denne skade på epitelcellene i luftveiene er overensstemmende med dannelse av hyalinmembran som forekommer hos mennesker under utvikling av ARDS. Nøytrofilenes og blodplatenes vandring utover etterfølges hurtig av diapedese av disse celler inn i de alveolare septa og alveolarhulrommene i lungen. Cellulære infiltrater utløst av PAF medfølges av betydelig vaskulær lekkasje som fører til luftveisødem [Kirsch, Exp. Lung. Res., 18:447-459 (1992)]. Bevis for ødem er ytterligere understøttet ved undersøkelser in vi tro, hvor PAF induserer en doseavhengig (10-1000 ng/ml) uttredelse av 125I-merket fibrinogen i perfuserte marsvin-lunger [Basran, Br. J. Pharmacol., 77:437 (1982)]. Platelet-activating factor (PAF) injected intra-venously in guinea pigs produces a profound lung inflammation reminiscent of early ARDS in humans. Within minutes of intravenous administration of PAF, the lung parenchyma becomes congested with blood with constricted bronchi and bronchioles [Lellouch-Tubiana et al., supra]. Platelets and polymorphonuclear neutrophils begin to migrate outward, and cellular aggregates can be easily identified along the pulmonary arterioles [Lellouch-Tubiana, Br. J. Exp. Path., 6"6:345-355 (1985)]. PAF infusion also damages bronchial epithelial cells that dissociate from the airway walls and accumulate in the airway cavities. This damage to the airway epithelial cells is consistent with hyaline membrane formation that occurs in humans during the development of ARDS. The outward migration of neutrophils and platelets is rapidly followed by diapedesis of these cells into the alveolar septa and alveolar cavities of the lung. Cellular infiltrates triggered by PAF are accompanied by significant vascular leakage leading to airway edema [Kirsch , Exp. Lung. Res., 18:447-459 (1992)]. Evidence for edema is further supported by in vitro studies, where PAF induces a dose-dependent (10-1000 ng/ml) release of 125I-labeled fibrinogen in perfused guinea pig lungs [Basran, Br. J. Pharmacol., 77:437 (1982)].

Basert på de ovenfor angitte observasjoner ble det utviklet en ARDS-modell i marsvin. En kanyle plasseres i Based on the above observations, an ARDS model was developed in guinea pigs. A cannula is placed in

halsvenen hos anestetiserte Hartly-hannmarsvin (ca 350- the jugular vein of anesthetized Hartly male guinea pigs (approx. 350-

400 g), og PAF fortynnet i 500 ul fosfatbufret saltvann med 0,25 % bovint serumalbumin som en bærer (PBS-BSA) infuseres i løpet av 15 minutter i en total dose som varierer fra 100 til 400 ng/kg. Med forskjellig mellomrom etter PAF-infusjon avlives dyrene, og lungevev oppsamles. I marsvin infusert med PAF er doseavhengig lungeskade og inflammasjon klart synlig etter 15 minutter og fortsetter å være til stede i 60 minutter. Nøytrofiler og røde blodceller er til stede i alveolarhulrommene hos PAF-behandlede marsvin, men fraværende i kontrolldyr eller simulert infuserte dyr. Bevis for skade på epitelceller er også tydelig og ligner hyalin-membrandannelse i humane ARDS-pasienter. Proteinbestemmelser utført i bronkoalveolarutskyllingsprøver (BAL) tatt fra marsvin infusert med PAF, viser en dramatisk akkumulering av protein i den inflammerte lunge, hvilket er et klart bevis på vaskulær lekkasje. 400 g), and PAF diluted in 500 µl phosphate-buffered saline with 0.25% bovine serum albumin as a vehicle (PBS-BSA) is infused over 15 minutes at a total dose ranging from 100 to 400 ng/kg. At different intervals after PAF infusion, the animals are euthanized and lung tissue is collected. In guinea pigs infused with PAF, dose-dependent lung damage and inflammation are clearly visible after 15 minutes and continue to be present for 60 minutes. Neutrophils and red blood cells are present in the alveolar cavities of PAF-treated guinea pigs but absent in control or sham-infused animals. Evidence of epithelial cell damage is also evident and resembles hyaline membrane formation in human ARDS patients. Protein determinations performed in bronchoalveolar lavage (BAL) samples taken from guinea pigs infused with PAF show a dramatic accumulation of protein in the inflamed lung, which is clear evidence of vascular leakage.

rPH.2 ble funnet å fullstendig beskytte mot PAF-formidlet lungeskade i marsvinmodellen for ARDS. Grupper av marsvin ble forhåndsbehandlet med enten rPH.2 (2000 enheter i 500 ul) eller kun 500 ul av PAF-AH-bufferen. 15 minutter senere ble disse marsvin infusert med 400 ng/kg PAF i et volum på 500 ul, infusert i løpet av 15 minutter. En simuleringsgruppe av marsvin ble dessuten infusert med 500 ul PBS-BSA. Ved fullførelse av PAF-infusjonen ble dyrene avlivet, og BAL-fluid ble oppsamlet ved utskylling av lungene 2 x med 10 ml saltvann inneholdende 2 ug/ml heparin for å forhindre koagulering. For å bestemme proteinkonsentrasjon i BAL ble prøvene fortynnet 1:10 i saltvann, og OD rPH.2 was found to completely protect against PAF-mediated lung injury in the guinea pig model of ARDS. Groups of guinea pigs were pretreated with either rPH.2 (2000 units in 500 µl) or only 500 µl of the PAF-AH buffer. 15 minutes later, these guinea pigs were infused with 400 ng/kg PAF in a volume of 500 µl, infused over 15 minutes. A simulation group of guinea pigs was additionally infused with 500 µl of PBS-BSA. At the completion of the PAF infusion, the animals were sacrificed, and BAL fluid was collected by lavage of the lungs 2x with 10 ml saline containing 2 µg/ml heparin to prevent coagulation. To determine protein concentration in BAL, the samples were diluted 1:10 in saline, and OD

280 ble bestemt. BAL-fluid fra simuleringsgruppen av marsvin ble funnet å ha en proteinkonsentrasjon på 2,10 ± 1,3 mg/ml. I skarp motsetning til dette ble BAL-fluid fra dyr infusert med PAF funnet å ha en proteinkonsentrasjon på 12,55 ± 1,65 mg/ml. I marsvin forhåndsbehandlet med rPH.2 ble BAL-fluid funnet å ha en proteinkonsentrasjon på 1,13 ± 0,25 mg/ml, hvilket er sammenlignbart med simuleringskontroilene og viser at PAF-AH-produkt fullstendig blokkerer lungeødem som respons på PAF. 280 was determined. BAL fluid from the simulation group of guinea pigs was found to have a protein concentration of 2.10 ± 1.3 mg/ml. In sharp contrast, BAL fluid from animals infused with PAF was found to have a protein concentration of 12.55 ± 1.65 mg/ml. In guinea pigs pretreated with rPH.2, BAL fluid was found to have a protein concentration of 1.13 ± 0.25 mg/ml, which is comparable to the sham controls and shows that PAF-AH product completely blocks pulmonary edema in response to PAF.

Eksempel 19 Example 19

Effektiviteten av et PAF-AH-produkt, rPH.2, ble evaluert i to forskjellige modeller av akutt pankreatitt. The efficacy of a PAF-AH product, rPH.2, was evaluated in two different models of acute pancreatitis.

A. Aktivitet i en rottepankreatittmodell A. Activity in a rat pancreatitis model

Wistar-hannrotter (200-250 g) ble innkjøpt fra Charles River Laboratories (Wilmington, MA). De ble oppbevart i et klimakontrollert rom ved 23 ±2 °C med en 12 timers syklus mellom lys og mørke og f6ret med standard laboratoriet6r med vann ad libitum. Dyrene ble vilkårlig plassert i enten kontrollgrupper eller eksperimentgrupper. Rottene ble anestetisert med 50 mg/kg pentobarbitalnatrium intraperitonealt, og et polyvinylkateter (størrelse V3, Biolab Products, Lake Havasu, AZ) ble plassert i halsvenen. Kateteret ble ledet under huden og ut i det dorsale hal-sområdet, og dyrene ble tillatt å komme seg etter aneste-sien. Rottene ble gitt fri adgang til vann, men ble fastet over natten. Eksperimentet ble utført den neste dag på bevisste dyr. I mellomtiden ble kateteret holdt åpent ved konstant infusjon av saltvann (0,2 ml/t). På eksperiment-dagen ble dyrene injisert intravenøst med rPH.2 eller vehikkelkontroll, etterfulgt av en infusjon av enten (1) 5 (lg/kg pr. time caerulein i 3,5 timer, eller (2) 10 ug/kg pr. time caerulein i 5 timer (Research Plus, Bayonne, NJ). Umiddelbart etter fullførelse av infusjonen ble dyrene anestetisert med pentobarbital-natrium, bukene ble åpnet, og 5 ml blod ble tappet fra vena cava inferior for etterfølgende analyser. Dyrene ble deretter avlivet ved bloduttapping. Serumamylase, serumlipase og serumbilirubin ble målt, og pankreas ble fjernet. Biter av pankreas ble enten fiksert i en 4 % fosfatbufret formaldehydløsning for histologisk undersøkelse eller umiddelbart dypfrosset ved - 80 °C for målinger av myeloperoksidaseaktivitet. Ytterligere biter av pankreas ble undersøkt for innhold av vann og amylase og trypsin, som beskrevet nedenfor. Myeloperoksidaseaktivitet, et mål på nøytrofil sekvestrering, ble bestemt i pankreas og lunge som beskrevet nedenfor. Pulmonal, vaskulær permeabilitet ble også bestemt som beskrevet nedenfor. Statistisk analyse av dataene ble oppnådd ved anvendelse av.uparet Student<1>s t-test. De rapporterte data representerer middelverdier + SEM for minst tre forskjellige eksperimenter. Forskjeller i resultatene ble betraktet som signifikante når p < 0,05. Male Wistar rats (200-250 g) were purchased from Charles River Laboratories (Wilmington, MA). They were kept in a climate-controlled room at 23 ± 2 °C with a 12-hour light-dark cycle and fed with standard laboratory food with water ad libitum. The animals were randomly placed in either control or experimental groups. The rats were anesthetized with 50 mg/kg pentobarbital sodium intraperitoneally, and a polyvinyl catheter (size V3, Biolab Products, Lake Havasu, AZ) was placed in the jugular vein. The catheter was guided under the skin and out into the dorsal hal region, and the animals were allowed to recover from anesthesia. The rats were given free access to water, but were fasted overnight. The experiment was performed the next day on conscious animals. Meanwhile, the catheter was kept open by constant infusion of saline (0.2 ml/h). On the day of the experiment, animals were injected intravenously with rPH.2 or vehicle control, followed by an infusion of either (1) 5 µg/kg per hour caerulein for 3.5 hours, or (2) 10 µg/kg per hour caerulein for 5 h (Research Plus, Bayonne, NJ). Immediately after completion of the infusion, the animals were anesthetized with pentobarbital sodium, the abdomens were opened, and 5 ml of blood was drawn from the inferior vena cava for subsequent analyses. The animals were then sacrificed by exsanguination . Serum amylase, serum lipase, and serum bilirubin were measured, and the pancreas was removed. Pieces of pancreas were either fixed in a 4% phosphate-buffered formaldehyde solution for histological examination or immediately deep-frozen at -80 °C for measurements of myeloperoxidase activity. Additional pieces of pancreas were examined for content of water and amylase and trypsin, as described below. Myeloperoxidase activity, a measure of neutrophil sequestration, was determined in pancreas and lung as described below. Pulmonary, vascular per mobility was also determined as described below. Statistical analysis of the data was achieved using the unpaired Student<1>'s t-test. The data reported represent mean values + SEM of at least three different experiments. Differences in the results were considered significant when p < 0.05.

1. Vanninnhold i pankreas 1. Water content in the pancreas

Pankreasbiter ble avtørket og veid (våtvekt) og ble deretter tørket i 34 timer ved 120 °C og veid på nytt (tørrvekt). Vanninnhold i pankreas ble beregnet som forskjellen mellom våtvekt og tørrvekt og uttrykt som en prosent av pankreasvåtvekten. En økning i vanninnhold i pankreas ble betraktet å indikere utvikling av ødem. Pieces of pancreas were dried and weighed (wet weight) and were then dried for 34 h at 120 °C and weighed again (dry weight). Pancreatic water content was calculated as the difference between wet weight and dry weight and expressed as a percentage of pancreatic wet weight. An increase in water content in the pancreas was considered to indicate the development of edema.

2. Serum- og pankreasamylase 2. Serum and pancreatic amylase

Amylaseaktivitet i serum ble målt ved anvendelse av 4, 6-et<y>liden(G7) -p-nitrofen<y>l (GJ -a^-maltoplasid (ET-G7PNP) (Sigma Chemical Co., St. Louis, MO) som substrat ifølge Pierre et al., Clin. Chem., 22:1219 (1976). Amylaseaktivitet i pankreasvev homogenisert i 10 mM fosfatbuffer, pH 7,4, ble målt ved anvendelse av den samme metode. Amylase activity in serum was measured using 4, 6-et<y>lidene(G7)-p-nitrophen<y>l (GJ -α^-maltoplaside (ET-G7PNP) (Sigma Chemical Co., St. Louis, MO) as substrate according to Pierre et al., Clin. Chem., 22:1219 (1976). Amylase activity in pancreatic tissue homogenized in 10 mM phosphate buffer, pH 7.4, was measured using the same method.

3. Trypsinaktivitet i pankreas 3. Trypsin activity in the pancreas

Trypsinaktivitet ble målt fluorimetrisk ved anvendelse av Boc-Gin-Ala-Arg-MCA som substrat. Kort beskrevet ble 200 ul av prøven og 2,7 ml 50 mM Tris-buffer (pH 8,0) inneholdende 150 mM NaCl, 1 mM CaCl2 og 0,1 % bovint serumalbumin blandet i en kyvette. 100 ul substrat ble tilsatt til prøven etter preinkubasjon i 20 sekunder for å starte reaksjonen. Fluorescensavlesningen ble utført (eksitasjon 380 nm, emisjon 440 nm) og uttrykt som en skråkurve. For å tillate sammenslåing av data fra forskjellige eksperimenter ble trypsinaktivitet i fraksjonene uttrykt som prosent av total trypsinaktivitet. Trypsin activity was measured fluorimetrically using Boc-Gin-Ala-Arg-MCA as substrate. Briefly, 200 µl of the sample and 2.7 ml of 50 mM Tris buffer (pH 8.0) containing 150 mM NaCl, 1 mM CaCl2 and 0.1% bovine serum albumin were mixed in a cuvette. 100 µl of substrate was added to the sample after preincubation for 20 seconds to start the reaction. The fluorescence reading was performed (excitation 380 nm, emission 440 nm) and expressed as a slope curve. To allow pooling of data from different experiments, trypsin activity in the fractions was expressed as a percentage of total trypsin activity.

4. Histologi og morfometri 4. Histology and morphometry

For lysmikroskopi ble komplette, vilkårlige tverr-snitt av hode, kropp og hale til pankreas fiksert i 10 % nøytralt fosfatbufret formalin. Parafininnstøpte 5 um snitt ble farget med hematoksylin-eosin (H&E) og undersøkt blindt av en erfaren morfologiker. Acinuscelleskade/nekrose ble definert som enten (a) tilstedeværelse av tomme acinusceller eller (b) vakuolisering og svelling av acinusceller og destruksjon av histoarkitekturen av hele eller deler av acinuscellene, hvilke begge måtte være assosiert med en inflammatorisk reaksjon. Omfanget av acinuscelleskade/nekrose og det totale areal okkupert av acinusvev ble kvantifisert morfometrisk ved anvendelse av en datorisert planimetrisk avbildningsanalysevideoenhet (modell CCD-72, Dage-MTl, Michigan city, IN) med NIH-1200 avbildnings-analysesoftware. Ti vilkårlig valgte mikroskopiske områder (125 x) ble undersøkt for hver vevsprøve. Graden av acinuscelleskade/nekrose ble uttrykt som prosent av totalt acinusvev som var okkupert av områder som tilfredsstilte kriteriene for skade/nekrose. For light microscopy, complete, arbitrary cross-sections of the head, body and tail of the pancreas were fixed in 10% neutral phosphate-buffered formalin. Paraffin-embedded 5 µm sections were stained with hematoxylin-eosin (H&E) and examined blindly by an experienced morphologist. Acinar cell injury/necrosis was defined as either (a) presence of empty acinar cells or (b) vacuolization and swelling of acinar cells and destruction of the histoarchitecture of all or part of the acinar cells, both of which had to be associated with an inflammatory reaction. The extent of acinar cell damage/necrosis and the total area occupied by acinar tissue were quantified morphometrically using a computerized planimetric image analysis video unit (model CCD-72, Dage-MTl, Michigan city, IN) with NIH-1200 image analysis software. Ten randomly selected microscopic fields (125x) were examined for each tissue sample. The degree of acinar cell damage/necrosis was expressed as the percentage of total acinar tissue that was occupied by areas satisfying the criteria for damage/necrosis.

5. Måling av aktivitet av pankreas- og lunge-myeloperoksidase ( MPO) 5. Measurement of activity of pancreatic and lung myeloperoxidase (MPO)

Nøytrofil sekvestrering i pankreas og lunge ble evaluert ved måling av vevsmyeloperoksidaseaktivitet. Vevs-prøver uttatt på avlivningstidspunktet ble lagret ved -70 °C inntil analysetidspunktet. Prøver (50 mg) ble tint og homogenisert i 1 ml 20 mM fosfatbuffer (pH 7,4) og sentrifugert (10 000 x g, 10 minutter, 4 °C) . Den resulterende pellet ble resuspendert i 50 mM fosfatbuffer (pH 6,0) inneholdende 0,5 % heksadecyltrimetylammoniumbromid (Sigma, St. Louis, MO) og underkastet fire sykluser med frysing-tining. Suspensjonen ble deretter ytterligere desintegrert ved sonikering i 40 sekunder og sentrifugert (10 000 x g, 5 minutter, 4 °C) . En reaksjonsblanding bestående av det ekstraherte enzym, Neutrophil sequestration in the pancreas and lung was evaluated by measuring tissue myeloperoxidase activity. Tissue samples taken at the time of sacrifice were stored at -70 °C until the time of analysis. Samples (50 mg) were thawed and homogenized in 1 ml of 20 mM phosphate buffer (pH 7.4) and centrifuged (10,000 x g, 10 minutes, 4 °C). The resulting pellet was resuspended in 50 mM phosphate buffer (pH 6.0) containing 0.5% hexadecyltrimethylammonium bromide (Sigma, St. Louis, MO) and subjected to four freeze-thaw cycles. The suspension was then further disintegrated by sonication for 40 seconds and centrifuged (10,000 x g, 5 minutes, 4°C). A reaction mixture consisting of the extracted enzyme,

1,6 mM tetrametylbenzidin (Sigma Chemical Co., St. Louis, MO), 80 mM natriumfosfatbuffer (pH 5,4) og 0,3 mM hydrogen-peroksid ble inkubert ved 37 °C i 110 sekunder, og absorbansen ble målt ved 655 nm i et CobasBio-autoanalyserings-apparat. Denne absorbans ble deretter korrigert for tørr-vekten av vevsprøvefraksjonen. 6. Måling av lungeblodårepermeabilitet 1.6 mM tetramethylbenzidine (Sigma Chemical Co., St. Louis, MO), 80 mM sodium phosphate buffer (pH 5.4), and 0.3 mM hydrogen peroxide were incubated at 37°C for 110 seconds, and absorbance was measured at 655 nm in a CobasBio autoanalyzer. This absorbance was then corrected for the dry weight of the tissue sample fraction. 6. Measurement of pulmonary artery permeability

Obstruksjon av den felles galle-pankreaskanal resulterer også typisk i alvorlig pankreatittassosiert lungeskade som kan kvantifiseres ved hjelp av lungeblodkarpermeabilitet og histologisk undersøkelse. 2 timer før dyrene ble avlivet, ble de gitt en intravenøs bolusinjeksjon av 5 mg/kg fluoresceinisotio-cyanat-albumin (FITC-albumin, Sigma Chemical Co., St. Louis, MO). Mikrovaskulær lungepermeabilitet ble evaluert ved kvantifisering av lekkasjen av FITC-albumin fra det vasku-lære rom og inn i det bronkoalveolare området. Kort beskrevet, like etter avlivning, ble den høyre bronkie blokkert ved anvendelse av en klemme, og luftrøret ble blottlagt. Den høyre lunge ble deretter utskylt ved anvendelse av en kanyle innsatt i luftrøret. Tre vaskinger med saltvann (60 ml utskyllingsvæske) ble sammenslått, og FITC-fluorescensen i serum og utskyllingsvæsken ble målt ved eksitasjon 494 nm og emisjon 520 nm. Fluorescensforholdet mellom utskyllingsvæske og blod ble beregnet og tatt som et mål på mikrovaskulær permeabilitet i lungen. Lungen ble også farget med H&E og undersøkt histologisk. 7. Effekt av administrering av caerulein og rPH. 2 Obstruction of the common bile duct also typically results in severe pancreatitis-associated lung injury that can be quantified by pulmonary vascular permeability and histological examination. 2 hours before the animals were sacrificed, they were given an intravenous bolus injection of 5 mg/kg fluorescein isothiocyanate-albumin (FITC-albumin, Sigma Chemical Co., St. Louis, MO). Pulmonary microvascular permeability was evaluated by quantifying the leakage of FITC-albumin from the vascular space into the bronchoalveolar area. Briefly, immediately after sacrifice, the right bronchus was blocked using a clamp, and the trachea was exposed. The right lung was then lavaged using a cannula inserted into the trachea. Three washes with saline (60 ml washout) were pooled, and the FITC fluorescence in serum and washout was measured at excitation 494 nm and emission 520 nm. The fluorescence ratio between lavage fluid and blood was calculated and taken as a measure of microvascular permeability in the lung. The lung was also stained with H&E and examined histologically. 7. Effect of administration of caerulein and rPH. 2

Infusjon av caerulein alene i en mengde på Infusion of caerulein alone in an amount of

5 ug/kg/t i 3,5 timer resulterte i en typisk mild sekresjonsmiddelindusert pankreatitt i rottene, som var kjennetegnet ved hyperamylasemi, pankreasødem som målt ved pankreasvanninnhold og histologiske endringer, inkludert markert acinuscellevakuolisering og pankreasødem. Infusjon av saltvann i kontrolldyr ga ingen av disse biokjemiske eller histologiske endringer. Administrering av rPH.2 5 ug/kg/h for 3.5 hours resulted in a typical mild secretagogue-induced pancreatitis in the rat, which was characterized by hyperamylasemia, pancreatic edema as measured by pancreatic water content, and histological changes, including marked acinar cell vacuolization and pancreatic edema. Infusion of saline in control animals produced none of these biochemical or histological changes. Administration of rPH.2

intravenøst i doser på 5, 10 eller 20 mg/kg 30 minutter før starten av caeruleininfusjonen ga ingen signifikant endring av størrelsen av endringene i pankreasødem (vanninnhold) og histologi som ble indusert av infusjon av caerulein alene. Administrering av rPH.2 hadde heller ingen effekt på caeruleinindusert aktivering av pankreastrypsinogen eller andre amylaseinnhold. intravenously at doses of 5, 10, or 20 mg/kg 30 minutes before the start of the caerulein infusion did not significantly alter the magnitude of the changes in pancreatic edema (water content) and histology induced by infusion of caerulein alone. Administration of rPH.2 also had no effect on caerulein-induced activation of pancreatic trypsinogen or other amylase content.

Infusjon av en høyere dose av caerulein, Infusion of a higher dose of caerulein,

10 ug/kg/t i 5 timer til rotter resulterte i en mer alvorlig pankreatitt, kjennetegnet, i forhold til kontrollene, ved en mer uttalt økning av serumamylaseaktivitet og pankreasødem, en markert økning av pankreas-MPO-aktivitet og en betydelig økning av trypsinogenaktivering og amylaseaktivitet i pankreas. Pankreashistologi indikerte ikke kun pankreasødem og acinuscellevakuolisering, men også noe spredt nekrose og noen få infiltrerende celler. 10 ug/kg/h for 5 hours to rats resulted in a more severe pancreatitis, characterized, relative to controls, by a more pronounced increase in serum amylase activity and pancreatic edema, a marked increase in pancreatic MPO activity, and a significant increase in trypsinogen activation and amylase activity in the pancreas. Pancreatic histology indicated not only pancreatic edema and acinar cell vacuolization, but also some scattered necrosis and a few infiltrating cells.

Administrering av rPH.2 (5 eller 10 mg/kg intra-venøst) 30 minutter før starten av caeruleininfusjon Administration of rPH.2 (5 or 10 mg/kg intravenously) 30 minutes before the start of caerulein infusion

(10 ug/kg/t) minsket omfanget av mange av pankreasendringene indusert ved infusjon av caerulein alene. Resultatene er vist i tabell 10 nedenfor. rPH.2-behandling ved en dose på 5 mg/kg resulterte i reduksjon av serumamylaseaktivitet (fra 10 984 ± 1412 til 6763 ± 1256). Den høyere dose på 10 mg/kg av rPH.2 ga ingen ytterligere forbedring av hyperamylasemi. Behandling med enten 5 eller 10 mg/kg rPH.2 ga også noe reduksjon av caeruleinindusert utvikling av pankreasødem, som målt ved vanninnhold (90,61 ± 0,27 for caerulein alene, vs. 88,21 ± 0,61 for caerulein + 5 mg/kg rPH.2. Dosen på 5 mg/kg av rPH.2 ga en betydelig reduksjon av pankreas-MPO-aktivitet (2,92 + 0,32 gangers økning i forhold til kontroller for caerulein alene vs. 1,19 + 0,21 for caerulein med rPH.2, p < 0,05). Høyere doser av rPH.2 ga ingen ytterligere forbedring av MPO-aktivitet. Ingen av dosene av rPH.2 ga noen betydelig endring av graden av trypsinogenaktivering eller amylaseinnhold i pankreas. Pankreashistologi indikerte noe forbedring av mikroskopisk nekrose og infiltrering etter forhåndsbehandling med rPH.2. (10 ug/kg/h) reduced the extent of many of the pancreatic changes induced by infusion of caerulein alone. The results are shown in table 10 below. rPH.2 treatment at a dose of 5 mg/kg resulted in reduction of serum amylase activity (from 10,984 ± 1,412 to 6,763 ± 1,256). The higher dose of 10 mg/kg of rPH.2 produced no further improvement in hyperamylasemia. Treatment with either 5 or 10 mg/kg rPH.2 also produced some reduction in caerulein-induced development of pancreatic edema, as measured by water content (90.61 ± 0.27 for caerulein alone, vs. 88.21 ± 0.61 for caerulein + 5 mg/kg rPH.2 The 5 mg/kg dose of rPH.2 produced a significant reduction in pancreatic MPO activity (2.92 + 0.32-fold increase over controls for caerulein alone vs. 1.19 + 0.21 for caerulein with rPH.2, p < 0.05). Higher doses of rPH.2 produced no further improvement in MPO activity. Neither dose of rPH.2 produced any significant change in the degree of trypsinogen activation or amylase content in pancreas Pancreatic histology indicated some improvement of microscopic necrosis and infiltration after pretreatment with rPH.2.

Pankreasassosiert lungeskade er blitt observert både klinisk og i flere modeller av pankreatitt. Infusjon av caerulein ved 5 ug/kg/t i 3,5 timer, som ga en mild form for pankreatitt, ga ingen betydelig skade på lungene. Infusjon av caerulein ved 10 ug/kg/time i 5 timer, som resulterte i mer alvorlig pankreatitt, ga imidlertid også lungeskade kvantifisert ved økt lungeblodårepermeabilitet (0,31 ± 0,04 til 0,79 ± 0,09), lunge-MPO-aktivitet (som indikerer nøytrofil sekvestrering) og nøytrofil infiltrering ved histologisk undersøkelse. Pancreas-associated lung damage has been observed both clinically and in several models of pancreatitis. Infusion of caerulein at 5 ug/kg/h for 3.5 hours, which produced a mild form of pancreatitis, produced no significant damage to the lungs. However, infusion of caerulein at 10 ug/kg/hr for 5 h, which resulted in more severe pancreatitis, also produced lung injury quantified by increased pulmonary vascular permeability (0.31 ± 0.04 to 0.79 ± 0.09), lung MPO -activity (indicating neutrophil sequestration) and neutrophil infiltration on histological examination.

Administrering av rPH.2 i en dose på 5 mg/kg Administration of rPH.2 at a dose of 5 mg/kg

30 minutter før infusjon av caerulein reduserte betydelig økningen av lunge-MPO-aktivitet indusert ved infusjon av caerulein alene (3,55 ± 0,93 for caerulein alene vs. 1,51 0,26 for caerulein med rPH.2). rPH.2-behandling reduserte betydelig alvorligheten av mikroskopiske endringer observert i lungevev etter caeruleininfusjon. Den caeruleininduserte økning av lungeblodårepermeabilitet ble redusert ved behandling med rPH.2, selv om det ikke er statistisk signifikant. Den høyere dose på 10 mg/kg av rPH.2 var ikke mer effektiv enn den lavere dose med hensyn til reduksjon av alvorligheten av caeruleinindusert lungeskade. 30 min before infusion of caerulein significantly reduced the increase of lung MPO activity induced by infusion of caerulein alone (3.55 ± 0.93 for caerulein alone vs. 1.51 0.26 for caerulein with rPH.2). rPH.2 treatment significantly reduced the severity of microscopic changes observed in lung tissue after caerulein infusion. The caerulein-induced increase in pulmonary artery permeability was reduced by treatment with rPH.2, although not statistically significant. The higher dose of 10 mg/kg of rPH.2 was not more effective than the lower dose in reducing the severity of caerulein-induced lung injury.

B. Aktivitet i en modell av pankreatitt hos opossum B. Activity in a model of opossum pancreatitis

Friske, vilkårlig fangede amerikanske opossumer ( Didelphis virginiana) av begge kjønn (2,0 kg til 4,0 kg) ble anskaffet fra Scott-Haas og oppbevart i klima-kontrollerte rom ved 23 ± 2 °C med en syklus mellom lys og mørke på 12 timer, og fdret med en standard laboratorie-foring med vann ad libitum. Etter faste over natten ble dyrene anestetisert med 50 mg/kg natriumpentobarbital i.p. Healthy, randomly captured American opossums ( Didelphis virginiana ) of both sexes (2.0 kg to 4.0 kg) were obtained from Scott-Haas and housed in climate-controlled rooms at 23 ± 2 °C with a light-dark cycle in 12 hours, and fed with a standard laboratory chow with water ad libitum. After fasting overnight, the animals were anesthetized with 50 mg/kg sodium pentobarbital i.p.

(Veterinary Laboratories Inc., Lenexa, KS). En cøliotomi ble utført gjennom et midtlinjesnitt under sterile betingelser, og den felles galle-pankreaskanal ble ligert i alle dyr for å indusere akutt nekrotiserende pankreatitt. Galleblære-gangen ble dessuten ligert for å forhindre galleblæren fra å tjene som et gallereservoar. Dyrene ble vilkårlig plassert i enten kontrollgrupper eller eksperimentgrupper. Med start 2 dager etter ligering av pankreaskanalen mottok eksperiment-gruppen 5 mg/kg kroppsvekt pr. dag av rPH.2 (i en 4 mg/ml oppløsning) intravenøst via halevenen, mens kontrollgruppen kun mottok en intravenøs injeksjon av det samme volum placebovehikkel. Etter 1 og 2 dagers behandling (på dagene 3 og 4 etter ligering av pankreaskanalen) ble dyrene avlivet med en overdose av natriumpentobarbital. Blodprøver ble tatt fra hjertet for målinger av serumamylase, serumlipase og serumbilirubin, og pankreas ble uttatt. Biter av pankreas ble enten fiksert i en 4 % fosfatbufret formaldehydløsning for histologisk undersøkelse, eller umiddelbart dypfrosset ved -80 °C for målinger av myeloperoksidaseaktivitet. Ytterligere biter av pankreas ble undersøkt for vanninnhold og pankreasamylase, som beskrevet ovenfor i avsnitt A i dette eksempel. Myeloperoksidaseaktivitet, et mål på nøytrofil sekvestrering, ble bestemt i pankreas som beskrevet ovenfor. Lungeblodårepermeabilitet ble også bestemt som beskrevet ovenfor. (Veterinary Laboratories Inc., Lenexa, KS). A coeliotomy was performed through a midline incision under sterile conditions, and the common bile-pancreatic duct was ligated in all animals to induce acute necrotizing pancreatitis. The gallbladder duct was also ligated to prevent the gallbladder from serving as a bile reservoir. The animals were randomly placed in either control or experimental groups. Starting 2 days after ligation of the pancreatic duct, the experimental group received 5 mg/kg body weight per day of rPH.2 (in a 4 mg/ml solution) intravenously via the tail vein, while the control group only received an intravenous injection of the same volume of placebo vehicle. After 1 and 2 days of treatment (on days 3 and 4 after ligation of the pancreatic duct), the animals were euthanized with an overdose of sodium pentobarbital. Blood samples were taken from the heart for measurements of serum amylase, serum lipase and serum bilirubin, and the pancreas was removed. Pieces of pancreas were either fixed in a 4% phosphate-buffered formaldehyde solution for histological examination, or immediately deep-frozen at -80 °C for measurements of myeloperoxidase activity. Additional pieces of pancreas were examined for water content and pancreatic amylase, as described above in section A of this example. Myeloperoxidase activity, a measure of neutrophil sequestration, was determined in the pancreas as described above. Pulmonary artery permeability was also determined as described above.

De rapporterte resultater representerer middelverdier ± standardfeil (SEM) fra mange bestemmelser i tre eller flere separate eksperimenter. Endringenes signifikans ble evaluert ved anvendelse av Student's t-test når dataene kun besto av to grupper, eller ved variansanalyse (ANOVA) ved sammenligning av tre eller flere grupper. Dersom ANOVA indikerte en signifikant forskjell, ble dataene analysert ved anvendelse av Tukeys metode som en post hoc-test for forskjellen mellom grupper. En p-verdi < 0,05 ble betraktet som å angi en signifikant forskjell. The results reported represent means ± standard error (SEM) of multiple determinations in three or more separate experiments. The significance of the changes was evaluated using Student's t-test when the data only consisted of two groups, or by analysis of variance (ANOVA) when comparing three or more groups. If the ANOVA indicated a significant difference, the data were analyzed using Tukey's method as a post hoc test for the difference between groups. A p-value < 0.05 was considered to indicate a significant difference.

Resultatene er vist i tabell 11. Obstruksjon av den felles galle-pankreaskanal resulterte i alvorlig The results are shown in Table 11. Obstruction of the common bile-pancreatic duct resulted in severe

nekrotiserende pankreatitt, kjennetegnet ved hyperamylasemi, hyperlipasemi og omfattende nekrose av pankreas. Obstruksjon av den felles galle-pankreaskanal var dessuten forbundet med en markert økning av bilirubinnivåer i serum. Intravenøs administrering av rPH.2 (5 mg/kg/dag) med start på dag 2 etter ligering av pankreaskanalen reduserte størrelsen av mange av pankreasendringene indusert ved kanalobstruksjon og placebobehandling alene. Én dag med rPH.2-behandling reduserte serumamylasenivåer sammenlignet med placebobehandlede dyr, selv om forskjellen ikke var statistisk signifikant, og 2 dager med rPH.2-behandling (på dag 4 etter ligering av pankreaskanalen) reduserte signifikant serumamylasenivåer sammenlignet med placebo. Én eller 2 dager med rPH.2-behandling reduserte serumlipasenivåer i forhold til kontroller, selv om forskjellen ikke var statistisk signifikant. To dager med rPH.2-behandling reduserte pankreas-amylaseinnholdet i forhold til kontroller, selv om 1 dag med behandling resulterte i en økning av pankreasamylase. Behandling med rPH.2 ble ikke observert å påvirke bilirubin-nivået i serum, myeloperoksidaseaktivitet i pankreas eller vanninnhold i pankreas. necrotizing pancreatitis, characterized by hyperamylasemia, hyperlipasemia and extensive necrosis of the pancreas. Obstruction of the common bile duct was also associated with a marked increase in serum bilirubin levels. Intravenous administration of rPH.2 (5 mg/kg/day) starting on day 2 after ligation of the pancreatic duct reduced the magnitude of many of the pancreatic changes induced by duct obstruction and placebo treatment alone. One day of rPH.2 treatment reduced serum amylase levels compared to placebo-treated animals, although the difference was not statistically significant, and 2 days of rPH.2 treatment (on day 4 after pancreatic duct ligation) significantly reduced serum amylase levels compared to placebo. One or 2 days of rPH.2 treatment reduced serum lipase levels relative to controls, although the difference was not statistically significant. Two days of rPH.2 treatment reduced pancreatic amylase content relative to controls, although 1 day of treatment resulted in an increase in pancreatic amylase. Treatment with rPH.2 was not observed to affect serum bilirubin levels, pancreatic myeloperoxidase activity or pancreatic water content.

De viktigste karakteristiske histologiske endringer indusert ved obstruksjon av galle-pankreaskanalen inkluderte markert nekrose, infiltrering av inflammatoriske celler, acinuscellevakuolisering og markert distensjon av acinushulrommene. Morfometrisk undersøkelse av pankreas for acinuscelleskade viste at rPH.2 hadde en omfattende beskyttende effekt på pankreas etter 1 og 2 dagers behandling med rPH.2. Etter 1 dags behandling med rPH.2 var acinuscelleskaden redusert til ca. 23 % av totalt acinuscellevev sammenlignet med 48 % skade for de placebobehandlede dyr. Denne reduksjon av acinuscelleskade var enda mer uttalt etter 2 dagers behandling, ved hvilket tidspunkt rPH.2-behandlingen resulterte i ca. 35 % skade av det totale acinuscellevev sammenlignet med ca. 60 % skade for de placebobehandlede dyr. The main characteristic histological changes induced by obstruction of the biliary-pancreatic duct included marked necrosis, infiltration of inflammatory cells, acinar cell vacuolization, and marked distension of the acinar cavities. Morphometric examination of the pancreas for acinar cell damage showed that rPH.2 had an extensive protective effect on the pancreas after 1 and 2 days of treatment with rPH.2. After 1 day of treatment with rPH.2, the acinar cell damage was reduced to approx. 23% of total acinar cell tissue compared to 48% damage for the placebo-treated animals. This reduction in acinar cell damage was even more pronounced after 2 days of treatment, at which time the rPH.2 treatment resulted in approx. 35% damage of the total acinus cell tissue compared to approx. 60% damage for the placebo-treated animals.

Lungeblodkarpermeabilitet, kvantifisert ved FITC-injeksjon, viste en ytterst signifikant forskjell etter behandling 1 og 2 dager med rPH.2 sammenlignet med placebo-gruppen. Histologisk undersøkelse av lungen viste alvorlig lungeskade hos alle placebobehandlede dyr. Lungeskade var kjennetegnet ved en omfattende inflammatorisk respons med interstitiell og intraalveolar infiltrasjon av hovedsakelig makrofager, lymfocytter og nøytrofiler, og ved et spredt, men markert, interstitielt ødem og fortykning av alveolar-membranene. Administrering av rPH.2 resulterte i en markert reduksjon av infiltrasjon av inflammatoriske celler og en reduksjon av interstitielt ødem ved alle tidspunkter. Pulmonary blood vessel permeability, quantified by FITC injection, showed a highly significant difference after treatment 1 and 2 days with rPH.2 compared to the placebo group. Histological examination of the lung showed severe lung damage in all placebo-treated animals. Lung damage was characterized by an extensive inflammatory response with interstitial and intraalveolar infiltration of mainly macrophages, lymphocytes and neutrophils, and by a diffuse, but marked, interstitial edema and thickening of the alveolar membranes. Administration of rPH.2 resulted in a marked reduction of inflammatory cell infiltration and a reduction of interstitial edema at all time points.

Som oppsummering viser disse resultater at administrering av rPH.2 intravenøst i en dose på 5 mg/kg/dag, med start 48 timer etter ligering av pankreaskanalen, resulterte i signifikant reduksjon av økningen i blodnivåer av amylase og lipase og acinuscelleskade, som kvantifisert ved morfometrisk analyse av H&E-fargede snitt, og en signifikant reduksjon av alvorligheten av pankreatittindusert lungeskade. Administrering av rPAF-AH-produkt i denne klinisk relevante modell for pankreatitt viste fordelaktige effekter i form av reduksjon av alvorligheten av pankreatitt. In summary, these results show that administration of rPH.2 intravenously at a dose of 5 mg/kg/day, starting 48 hours after ligation of the pancreatic duct, resulted in significant reduction of the increase in blood levels of amylase and lipase and acinar cell damage, as quantified by morphometric analysis of H&E-stained sections, and a significant reduction in the severity of pancreatitis-induced lung injury. Administration of rPAF-AH product in this clinically relevant model of pancreatitis showed beneficial effects in terms of reducing the severity of pancreatitis.

Eksempel 20 Example 20

En undersøkelse ble utført for å evaluere effekten av et PAF-AH-produkt, rpH.2, på nevrotoksisitet forbundet med HIV-infeksjon. Humant immunsviktvirus, type l(HIV-l)-infeksjon av sentralnervesystemet resulterer i nevronalt tap ved apoptose. HIV-l-infiserte monocytter aktivert med mange forskjellige antigene stimuli, inkludert kontakt med nerve-celler, utskiller høye nivåer av nevrotoksiske, proinflammatoriske cytokiner, inkludert PAF. Effekten av rPH.2 på nevrotoksisiteten av kondisjonerte medier fra HIV-infiserte og aktiverte monocytter ble bestemt. A study was conducted to evaluate the effect of a PAF-AH product, rpH.2, on neurotoxicity associated with HIV infection. Human immunodeficiency virus type l (HIV-l) infection of the central nervous system results in neuronal loss by apoptosis. HIV-1-infected monocytes activated by many different antigenic stimuli, including contact with nerve cells, secrete high levels of neurotoxic, proinflammatory cytokines, including PAF. The effect of rPH.2 on the neurotoxicity of conditioned media from HIV-infected and activated monocytes was determined.

Monocytter ble infisert med HIV og aktivert som følger. Monocytter ble tatt fra perifere benmargsceller (PBMC) fra HIV- og hepatitt B-serumnegative donorer etter leukoferese og renset (> 98 %) ved motstrøms sentrifugal-utvasking, som beskrevet av Genis et al., J. Exp. Med., 176:1703-1718 (1992). Celler ble dyrket som adherente monolag (1 x 10<4> celler/ml i T-75-kulturflasker) i DMEM (Sigma, St. Louis, MO) med rekombinant, human makrofag-kolonistimulerende faktor (MSCF) (Genetics Institute, Inc., Cambridge, MA). Under disse betingelser differensierte monocytter til makrofager. Etter dyrkning i 7-10 dager ble makrofagene utsatt for HIV-lmA (aksesjonsnr. M60472) ved en infeksjonsmultiplisitet (MOI) på 0,01 infeksiøse virus-partikler/målcelle. Under disse betingelser ble 20-50 % av monocyttene infisert 7 dager etter HIV-1-inokulering, som bestemt ved immunfluorescensteknikker og in situ-hybridi-seringsteknikker [Kalter et al., J. Immunol., 146:298-306 Monocytes were infected with HIV and activated as follows. Monocytes were obtained from peripheral bone marrow cells (PBMC) from HIV- and hepatitis B-serum-negative donors after leukopheresis and purified (>98%) by countercurrent centrifugal washing, as described by Genis et al., J. Exp. Med., 176: 1703-1718 (1992). Cells were grown as adherent monolayers (1 x 10<4> cells/ml in T-75 culture flasks) in DMEM (Sigma, St. Louis, MO) with recombinant human macrophage colony-stimulating factor (MSCF) (Genetics Institute, Inc ., Cambridge, MA). Under these conditions, monocytes differentiated into macrophages. After culture for 7-10 days, the macrophages were exposed to HIV-lmA (accession no. M60472) at a multiplicity of infection (MOI) of 0.01 infectious virus particles/target cell. Under these conditions, 20-50% of the monocytes were infected 7 days after HIV-1 inoculation, as determined by immunofluorescence and in situ hybridization techniques [Kalter et al., J. Immunol., 146:298-306

(1991)]. Alle kulturer ble tilført friskt medium hver 2. til 3. dag. 5-7 dager etter HIV-l-infeksjon, og under toppen for reverstranskriptaseaktivitet (IO<7> cpm/ml), bestemt i overensstemmelse med Kalter et al., supra, ble kulturer av HIV-1-infiserte monocytter og parallelle kulturer av uinfiserte monocytter stimulert med LPS (10 ng/ml) eller vehikkel i 30 minutter ved 37 °C, og ble deretter hurtig nedfrosset til -80 °C inntil de ble anvendt i nevrotoksisitetsanalysen. (1991)]. All cultures were supplied with fresh medium every 2 to 3 days. 5-7 days after HIV-1 infection, and below the peak for reverse transcriptase activity (10<7> cpm/ml), determined in accordance with Kalter et al., supra, cultures of HIV-1-infected monocytes and parallel cultures of uninfected monocytes stimulated with LPS (10 ng/ml) or vehicle for 30 min at 37 °C, and then snap-frozen at -80 °C until used in the neurotoxicity assay.

Kulturer av humane hjernebarknevronceller ble etablert som følger. Humant fosterhjernevev ble anskaffet fra telencefalon fra andre trimester (13-16 ukers svanger-skap) humant fosterhjernevev, i overensstemmelse med en modifisert prosedyre ifølge Banker og Cowan, Brain Res., 126:397-425 (1977). Kort beskrevet ble hjernevev oppsamlet, vasket i 30 ml kald Hanks BSS (inneholdende Ca<2+> og Mg<2+> + 25 mM HEPES og 5 x gentamicin), separert fra adherente hjerne-hinner og blod, og kuttet i 2 mm<3> biter. Vevet ble presset gjennom en 230 uM Nitex-pose og forsiktig triturert gjennom en flammepolert Pasteur-pipette 10-15 ganger. Vevet ble sentrifugert ved 550 rpm i 5 minutter ved 4 °C, og pelleten ble resuspendert i 5-10 ml MEM-hipp (D-glukose, 5 g/l; L-glutamin, 2 mM; HEPES, 10 mM; Na-pyruvat, 1 mM; KC1, 20 mM) inneholdende NI-komponenter (insulin, 5 mg/l; transferrin, Cultures of human cerebral cortical neuronal cells were established as follows. Human fetal brain tissue was obtained from the telencephalon of second trimester (13-16 weeks gestation) human fetal brain tissue, according to a modified procedure of Banker and Cowan, Brain Res., 126:397-425 (1977). Briefly, brain tissue was collected, washed in 30 ml of cold Hank's BSS (containing Ca<2+> and Mg<2+> + 25 mM HEPES and 5 x gentamicin), separated from adherent meninges and blood, and cut into 2 mm <3> bits. The tissue was pressed through a 230 µM Nitex bag and gently triturated through a flame polished Pasteur pipette 10-15 times. The tissue was centrifuged at 550 rpm for 5 min at 4 °C, and the pellet was resuspended in 5-10 ml MEM-hip (D-glucose, 5 g/l; L-glutamine, 2 mM; HEPES, 10 mM; Na- pyruvate, 1 mM; KC1, 20 mM) containing NI components (insulin, 5 mg/l; transferrin,

5 mg/l; selenitt, 5 ug/l, progesteron, 20 nM; putreskin, 5 mg/l; selenite, 5 ug/l, progesterone, 20 nM; putreskin,

10 UM), så vel som 10 % kalvefosterserum (FCS), PSN-anti-biotikablanding (penicillin, 50 mg/l; streptomycin, 50 mg/l; neomycin, 100 mg/l) og fungizon (2,5 mg/l). Antallet og levedyktigheten av celler ble bestemt ved fortynning med Hanks BSS med 0,4 % trypanblått (1:1, volum/volum) og telling med et hemocytometer. Cellene ble forsiktig triturert fem ganger med en 10 ml pipette og utspredt med en tetthet på 10s celler/12 mm objektglass forhåndsbelagt med poly-L-lysin (70K-150K MW, Sigma, St. Louis, MO), plassert i 24-brønners dyrkningsskåler. 1 ml medium ble pipettert ned i hver dyrkningsbrønn. Celler ble dyrket i 10-28 dager ved 37 °C i en fuktig atmosfære med 5 % C02/95 % luft, og med utskifting av medium hver 3. dag. Under disse betingelser var kulturer > 60-70 % homogene med hensyn til nøytroner, med 20-30 % astrocytter, < 1 % mikroglia og ca. 10 % makrofag- og mikrogliafarging. Etter dyrkning i 14-28 dager uttrykker nevronkulturer tilstrekkelige nivåer av N-metyl-D-aspartat (NMDA) eller non-NMDA-reseptorer til å dø etter toksiske doser av NMDA eller alfa-amino-3-hydroksy-5-metyl-4-isoksazol-propionsyre (AMPA). 10 MU), as well as 10% fetal calf serum (FCS), PSN antibiotic mixture (penicillin, 50 mg/l; streptomycin, 50 mg/l; neomycin, 100 mg/l) and fungizone (2.5 mg/l ). The number and viability of cells were determined by dilution with Hank's BSS with 0.4% trypan blue (1:1, vol/vol) and counting with a hemocytometer. The cells were gently triturated five times with a 10 ml pipette and spread at a density of 10s cells/12 mm slide precoated with poly-L-lysine (70K-150K MW, Sigma, St. Louis, MO), placed in 24-well culture dishes. 1 ml of medium was pipetted into each culture well. Cells were grown for 10-28 days at 37°C in a humidified atmosphere of 5% CO 2 /95% air, and with replacement of medium every 3 days. Under these conditions, cultures were > 60-70% homogeneous with respect to neutrons, with 20-30% astrocytes, < 1% microglia and approx. 10% macrophage and microglia staining. After culture for 14-28 days, neuronal cultures express sufficient levels of N-methyl-D-aspartate (NMDA) or non-NMDA receptors to die after toxic doses of NMDA or alpha-amino-3-hydroxy-5-methyl-4 -isoxazole-propionic acid (AMPA).

Nevrotoksisitetsanalysen ble utført som følger. Testprøvene som var (a) kondisjonert medium fra LPS-stimulerte HIV-1-infiserte monocytter, (b) kontroiImedium, (c) kondisjonert medium med tilsatt rPH.2 til 51 ug/ml eller (d) kondisjonert medium med tilsatt vehikkel for rPH.2, ble tilført til nevroncellekulturene i en konsentrasjon på 1:10 volum/volum i 24 timer. Nevrotoksisitet ble målt ved identifikasjon av apoptotiske kjerner in situ på nevrondekkglass fiksert i 4 % paraformaldehyd under benyttelse av et kommersielt sett (Apop Tag; ONCOR, Gaithersburg, MD) som benytter terminal deoksynukleotidyltransferase (TdT) til å binde digoksigenin-dUPT til frie 3'-OH-ender av nylig spaltet DNA (TUNEL-farging). Digitaliserte avbildninger av TUNEL-fargede nevroner i > 15 vilkårlig utvalgte mikroskopiske områder ble analysert for antall TUNEL-fargede kjerner/antall totale nevroner pr. 50 x område, ved anvendelse av datorisert morfometri (MCID, Imaging Research, St. Catherine, Ontario, Canada). Dataene ble uttrykt som % nevronkjerner positive for TUNEL-farging ± SEM, og er vist i figur 13. Tester på statistisk signifikans mellom kontroller og eksperiment-behandlinger ble bestemt ved hjelp av ANOVA eller parede t-tester, med signifikans p < 0,05. Kvantifisering av disse kulturer bekreftet at kondisjonerte medier fra HIV-infiserte og aktiverte monocytter induserte nervecelledød i nesten 25 % av den totale populasjon av hjernebarknevroner, og rPH.2 var i stand til å redusere denne toksisitet til mindre enn 5 % av de totale nevroner. rPH.2 var i seg selv ikke nevrotoksisk, fordi 50 ug/ml rPH.2 ikke hadde noen effekt på nervecelledød i forhold til kulturer behandlet med kontroll-medium. Disse resultater viser tydelig at en hovedkomponent av den induserte nevrotoksisitet ved applisering av kondisjonert medium fra aktiverte HIV-1-infiserte monocytter må skyldes PAF, fordi nevrotoksisitet nesten fullstendig kan motvirkes ved samtidig inkubasjon med PAF-AH-produkt, enzymet som er ansvarlig for metabolisme av PAF i sentralnervesystemet. Disse funn antyder potensielle terapeutiske intervensjoner ved behandling av den CNS-nevrologiske sykdom assosiert med HIV-1-infeksjon. The neurotoxicity assay was performed as follows. The test samples which were (a) conditioned medium from LPS-stimulated HIV-1 infected monocytes, (b) control medium, (c) conditioned medium with added rPH.2 to 51 µg/ml or (d) conditioned medium with added vehicle for rPH .2, was added to the neuronal cell cultures at a concentration of 1:10 vol/vol for 24 h. Neurotoxicity was measured by identification of apoptotic nuclei in situ on neuron coverslips fixed in 4% paraformaldehyde using a commercial kit (Apop Tag; ONCOR, Gaithersburg, MD) that uses terminal deoxynucleotidyl transferase (TdT) to bind digoxigenin-dUPT to free 3' -OH ends of newly cleaved DNA (TUNEL staining). Digitized images of TUNEL-stained neurons in > 15 arbitrarily selected microscopic areas were analyzed for the number of TUNEL-stained nuclei/number of total neurons per 50 x field, using computerized morphometry (MCID, Imaging Research, St. Catherine, Ontario, Canada). Data were expressed as % neurons positive for TUNEL staining ± SEM, and are shown in Figure 13. Tests of statistical significance between controls and experimental treatments were determined using ANOVA or paired t-tests, with significance p < 0.05 . Quantification of these cultures confirmed that conditioned media from HIV-infected and activated monocytes induced neuronal cell death in nearly 25% of the total population of cortical neurons, and rPH.2 was able to reduce this toxicity to less than 5% of the total neurons. rPH.2 itself was not neurotoxic, because 50 ug/ml rPH.2 had no effect on nerve cell death compared to cultures treated with control medium. These results clearly show that a major component of the induced neurotoxicity by application of conditioned medium from activated HIV-1 infected monocytes must be due to PAF, because neurotoxicity can be almost completely counteracted by co-incubation with PAF-AH product, the enzyme responsible for metabolism of PAF in the central nervous system. These findings suggest potential therapeutic interventions in the treatment of the CNS neurological disease associated with HIV-1 infection.

Eksempel 21 Example 21

Nesten 4 % av den japanske populasjon har lave eller upåvisbare nivåer av PAF-AH-aktivitet i deres plasma. Denne mangel er blitt korrelert med alvorlige respiratoriske symptomer hos astmatiske barn [Miwa et al., J. Clin. Invest., 82:1983-1991 (1988)] som synes å ha arvet mangelen på en autosomal recessiv måte. Almost 4% of the Japanese population have low or undetectable levels of PAF-AH activity in their plasma. This deficiency has been correlated with severe respiratory symptoms in asthmatic children [Miwa et al., J. Clin. Invest., 82:1983-1991 (1988)] who appear to have inherited the deficiency in an autosomal recessive manner.

For å bestemme hvorvidt mangelen oppstår fra et inaktivt men tilstedeværende enzym, eller fra en manglende evne til å syntetisere PAF-AH, ble plasma fra mange pasienter med mangelfull PAF-AH-aktivitet analysert for både PAF-AH-aktivitet (ved hjelp av metoden beskrevet i eksempel 10 for transfektanter) og for tilstedeværelse av PAF-AH ved anvendelse av de monoklonale antistoffer 90G11D og 90F2D To determine whether the deficiency arises from an inactive but present enzyme, or from an inability to synthesize PAF-AH, plasma from many patients with deficient PAF-AH activity was analyzed for both PAF-AH activity (using the method described in Example 10 for transfectants) and for the presence of PAF-AH using the monoclonal antibodies 90G11D and 90F2D

(eksempel 13) i en sandwich-ELISA som følger. Immulon 4 flatbunnede plater (Dynatech, Chantilly, VA) ble belagt med 100 ng/brønn av monoklonalt antistoff 90G11D og lagret over natten. Platene ble blokkert i 1 time ved romtemperatur med 0,5 % fiskehudgelatin (Sigma), fortynnet i CMF-PBS, og deretter vasket tre ganger. Pasientplasma ble fortynnet i PBS inneholdende 15 mM CHAPS og tilsatt til hver brønn på platene (50 ul/brønn). Platene ble inkubert i 1 time ved romtemperatur og vasket fire ganger. 50 ul 5 ug/ml monoklonalt antistoff 90F2D, som var biotinylert ved hjelp av standardmetoder og fortynnet i PBST, ble tilsatt til hver brønn, og platene ble inkubert i 1 time ved romtemperatur og deretter vasket tre ganger. 50 ul ExtraAvidin (Sigma) fortynnet 1/1000 i CMF-PBST ble deretter tilsatt til hver brønn, og platene ble inkubert i 1 time ved romtemperatur før de ble fremkalt. (Example 13) in a sandwich ELISA as follows. Immulon 4 flat bottom plates (Dynatech, Chantilly, VA) were coated with 100 ng/well of monoclonal antibody 90G11D and stored overnight. Plates were blocked for 1 h at room temperature with 0.5% fish skin gelatin (Sigma), diluted in CMF-PBS, and then washed three times. Patient plasma was diluted in PBS containing 15 mM CHAPS and added to each well of the plates (50 µl/well). The plates were incubated for 1 hour at room temperature and washed four times. 50 µl of 5 µg/ml monoclonal antibody 90F2D, which was biotinylated by standard methods and diluted in PBST, was added to each well, and the plates were incubated for 1 hour at room temperature and then washed three times. 50 µl of ExtraAvidin (Sigma) diluted 1/1000 in CMF-PBST was then added to each well, and the plates were incubated for 1 h at room temperature before being developed.

En direkte korrelasjon mellom PAF-AH-aktivitet og enzymnivåer ble observert. Et fravær av aktivitet i en pasients serum ble avspeilet av et fravær av påvisbart enzym. Plasmaprøver med halvparten av den normale aktivitet inneholdt likeledes halvparten av de normale nivåer av PAF-AH. Disse observasjoner antydet at mangelen på PAF-AH-aktivitet var forårsaket av en manglende evne til å syntetisere enzymet, eller var forårsaket av et inaktivt enzym som ikke ble gjenkjent av de monoklonale antistoffer. A direct correlation between PAF-AH activity and enzyme levels was observed. An absence of activity in a patient's serum was reflected by an absence of detectable enzyme. Plasma samples with half the normal activity also contained half the normal levels of PAF-AH. These observations suggested that the lack of PAF-AH activity was caused by an inability to synthesize the enzyme, or was caused by an inactive enzyme that was not recognized by the monoclonal antibodies.

Ytterligere eksperimenter avslørte at mangelen var forårsaket av en genetisk lesjon i det humane plasma-PAF-AH-gen. Genomisk DNA fra PAF-AH-manglende individer ble isolert og anvendt som templat for PCR-reaksjoner med PAF-AH-gen-spesifikke primere. Hvert av kodingssekvensexonene ble først amplifisert og sekvensert fra ett individ. En enkelt nukleo-tidendring innen exon 9 ble observert (en G til T i posisjon 996 av SEKV.ID. NR. 7). Nukleotidendringen resulterer i en aminosyresubstitusjon av valin med fenylalanin i posisjon 279 av PAF-AH-sekvensen (V279F). Exon 9 ble amplifisert fra genomisk DNA fra ytterligere 11 PAF-AH-manglende individer som ble funnet å ha den samme punktmutasjon. Further experiments revealed that the deficiency was caused by a genetic lesion in the human plasma PAF-AH gene. Genomic DNA from PAF-AH-deficient individuals was isolated and used as template for PCR reactions with PAF-AH gene-specific primers. Each of the coding sequence exons was first amplified and sequenced from one individual. A single nucleotide change within exon 9 was observed (a G to T at position 996 of SEQ ID NO:7). The nucleotide change results in an amino acid substitution of valine with phenylalanine at position 279 of the PAF-AH sequence (V279F). Exon 9 was amplified from genomic DNA of an additional 11 PAF-AH-deficient individuals found to have the same point mutation.

For å teste hvorvidt denne mutasjon ødela enzymet ble det fremstilt en E. coli-ekspresjonskonstruksjon inneholdende mutasjonen ved hjelp av metoder lignende den beskrevet i eksempel 10. Når den ble innført i E. coli, ga ekspresjonskonstruksjonen ingen PAF-AH-aktivitet, mens en kontroiIkonstruksjon som manglet mutasjonen, var fullt ut aktiv. Denne aminosyresubstitusjon resulterer antakeligvis i en strukturell modifikasjon som forårsaker den observerte mangel på aktivitet og mangel på immunreaktivitet med PAF-AH-antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse. To test whether this mutation destroyed the enzyme, an E. coli expression construct containing the mutation was prepared using methods similar to that described in Example 10. When introduced into E. coli, the expression construct produced no PAF-AH activity, while a control construct lacking the mutation was fully active. This amino acid substitution probably results in a structural modification which causes the observed lack of activity and lack of immunoreactivity with the PAF-AH antibodies of the present invention.

PAF-AH-spesifikke antistoffer ifølge oppfinnelsen kan således anvendes i diagnostiske metoder for å påvise unormale nivåer av PAF-AH i serum (normale nivåer er ca. 1-5 U/ml), og for å følge progresjonen av behandling av patologiske tilstander med PAF-AH. Identifikasjon av en genetisk lesjon i PAF-AH-genet tillater dessuten genetisk screening for PAF-AH-mangelen som oppvises av de japanske pasienter. Mutasjonen forårsaker tilkomst av et restriksjonsendo-nukleasesete (Maell) og tillater således den enkle metode restriksjonsfragmentlengdepolymorfisme(RFLP)-analyse for å differensiere mellom aktive og mutante alleler. Se Lewin, PAF-AH-specific antibodies according to the invention can thus be used in diagnostic methods to detect abnormal levels of PAF-AH in serum (normal levels are approx. 1-5 U/ml), and to follow the progression of treatment of pathological conditions with PAF-AH. Furthermore, identification of a genetic lesion in the PAF-AH gene allows genetic screening for the PAF-AH deficiency exhibited by the Japanese patients. The mutation causes the addition of a restriction endonuclease site (Maell) and thus allows the simple method of restriction fragment length polymorphism (RFLP) analysis to differentiate between active and mutant alleles. See Lewin,

s. 136-141 i Genes V, Oxford University Press, New York, New York (1994) . pp. 136-141 in Genes V, Oxford University Press, New York, New York (1994).

Screening av genomisk DNA fra 12 PAF-AH-manglende pasienter ble utført ved spalting av DNA med Maell, Southern blotting og hybridisering med en exon 9-probe (nukleotider 1-3 96 av SEKV.ID. NR. 17). Alle pasienter ble funnet å ha RFLP overensstemmende med det mutante allel. Screening of genomic DNA from 12 PAF-AH-deficient patients was performed by digestion of DNA with Maell, Southern blotting and hybridization with an exon 9 probe (nucleotides 1-3 96 of SEQ ID NO: 17). All patients were found to have RFLP consistent with the mutant allele.

Selv om foreliggende oppfinnelse er beskrevet i form av spesifikke utførelsesformer, er det underforstått at variasjoner og modifikasjoner vil fremgå for fagfolk. Foreliggende oppfinnelse er således kun begrenset av de med-følgende krav. Although the present invention has been described in terms of specific embodiments, it is understood that variations and modifications will be apparent to those skilled in the art. The present invention is thus only limited by the accompanying claims.

Claims (14)

1. PAF-AH-polypeptidfragment, karakterisert ved at det er utvalgt fra gruppen bestående av polypeptider som har Met46 i SEKV.ID. NR. 8 som den innledende N-terminale aminosyre.1. PAF-AH polypeptide fragment, characterized in that it is selected from the group consisting of polypeptides having Met46 in SEQ ID NO. NO. 8 as the initial N-terminal amino acid. 2. PAF-AH-polypeptidfragment ifølge krav 1, karakterisert ved at det mangler inntil 30 C-terminale aminosyrer av aminosyresekvensen med SEKV.ID. NR. 8.2. PAF-AH polypeptide fragment according to claim 1, characterized in that up to 30 C-terminal amino acids of the amino acid sequence with SEQ.ID are missing. NO. 8. 3. PAF-AH-polypeptidfragment ifølge krav 1, karakterisert ved at dets C-terminale rest er en rest i SEKV.ID. NR. 8 utvalgt fra gruppen bestående av: (a) Ile429 , (b) Leu431, og (c) Asn441.3. PAF-AH polypeptide fragment according to claim 1, characterized in that its C-terminal residue is a residue in SEQ ID NO. NO. 8 selected from the group consisting of: (a) Ile429, (b) Leu431, and (c) Asn441. 4. Variant av PAF-AH-polypeptidfragmentet ifølge krav 1, karakterisert ved at den har en aminosyre-erstatning i sekvensen med SEKV.ID. NR. 8 utvalgt fra gruppen bestående av: (a) S 108 A, (b) S 273 A, (c) D 286 A, (d) D 286 N, (e) D 296 A, (f) D 304 A, (g) D 338 A, (h) H 351 A, (i) H 395 A, (j) H 399 A, (k) C 67 S, (1) C 229 S, (m) C 291 S, (n) C 334 S, og (o) C 407 S.4. Variant of the PAF-AH polypeptide fragment according to claim 1, characterized in that it has an amino acid replacement in the sequence with SEQ.ID. NO. 8 selected from the group consisting of: (a) S 108 A, (b) S 273 A, (c) D 286 A, (d) D 286 N, (e) D 296 A, (f) D 304 A, ( g) D 338 A, (h) H 351 A, (i) H 395 A, (j) H 399 A, (k) C 67 S, (1) C 229 S, (m) C 291 S, (n ) C 334 S, and (o) C 407 S. 5. Isolert polynukleotid, karakterisert ved at det koder for ethvert PAF-AH-polypeptidfragment ifølge kravene 1-3, ethvert variantfragment ifølge krav 4.5. Isolated polynucleotide, characterized in that it codes for any PAF-AH polypeptide fragment according to claims 1-3, any variant fragment according to claim 4. 6. Isolert polynukleotid, karakterisert ved at det koder for et humant PAF-AH-fragment eller et variantfragment som har Met46 i SEKV.ID. NR. 8 som den N-terminale rest og Ile429 eller Asn441 som den C-terminale rest.6. Isolated polynucleotide, characterized in that it codes for a human PAF-AH fragment or a variant fragment having Met46 in SEQ ID NO. NO. 8 as the N-terminal residue and Ile429 or Asn441 as the C-terminal residue. 7. Polynukleotid ifølge ethvert av kravene 5 eller 6, karakterisert ved at det er et DNA.7. Polynucleotide according to any one of claims 5 or 6, characterized in that it is a DNA. 8. DNA-vektor, karakterisert ved at den omfatter et DNA ifølge krav 7.8. DNA vector, characterized in that it comprises a DNA according to claim 7. 9. Vertscelle, karakterisert ved at den er stabilt transformert eller transfektert med et DNA ifølge krav 8 på en måte som tillater ekspresjon i vertscellen av et PAF-AH-polypeptidf ragment , en variant eller et variantfragment.9. Host cell, characterized in that it is stably transformed or transfected with a DNA according to claim 8 in a way that allows expression in the host cell of a PAF-AH polypeptide fragment, a variant or a variant fragment. 10. Fremgangsmåte for fremstilling av et PAF-AH-polypeptidf ragment , en variant eller et variantfragment av plasma-PAF-AH, karakterisert ved dyrkning av en vertscelle ifølge krav 9 i et egnet næringspreparat og isolering av PAF-AH-fragmentet, varianten eller variantfragmentet fra cellen eller vekstmediet.10. Method for producing a PAF-AH polypeptide fragment, a variant or a variant fragment of plasma PAF-AH, characterized by cultivation of a host cell according to claim 9 in a suitable nutrient preparation and isolation of the PAF-AH fragment, variant or variant fragment from the cell or the growth medium. 11. PAF-AH-polypeptidfragment, variant eller variantfragment, karakterisert ved at det er fremstilt ved fremgangsmåten ifølge krav 10.11. PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment, characterized in that it is produced by the method according to claim 10. 12. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter PAF-AH-fragmentet, varianten eller variantfragmentet ifølge ethvert av kravene 1 eller 11, og et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel, en adjuvans eller en bærer.12. Pharmaceutical preparation, characterized in that it comprises the PAF-AH fragment, variant or variant fragment according to any one of claims 1 or 11, and a pharmaceutically acceptable diluent, an adjuvant or a carrier. 13. Anvendelse av PAF-AH-fragment, variant eller variantfragment ifølge ethvert av kravene leller 11 for fremstilling av et medikament til behandling av et pattedyr som er mottakelig for eller lider av en PAF-formidlet patologisk tilstand, der medikamentet administreres i en mengde tilstrekkelig til å supplere PAF-AH-aktiviteten og inaktivere patologiske effekter av PAF i pattedyret.13. Use of PAF-AH fragment, variant or variant fragment according to any one of claims or 11 for the manufacture of a medicament for the treatment of a mammal susceptible to or suffering from a PAF-mediated pathological condition, wherein the medicament is administered in an amount sufficient to supplement PAF-AH activity and inactivate pathological effects of PAF in the mammal. 14. Anvendelse ifølge krav 13 der den patologiske tilstand er pleurisi, astma, rhinitt, nekrotiserende enterokolitt, akutt åndenøds syndrom," akutt pankreatitt eller nevrologisk sykdom forbundet med HIV-infeksjon.14. Use according to claim 13 where the pathological condition is pleurisy, asthma, rhinitis, necrotizing enterocolitis, acute respiratory distress syndrome, acute pancreatitis or neurological disease associated with HIV infection.
NO19991717A 1997-08-13 1999-04-12 PAF-AH polypeptide fragment, isolated polynucleotide, DNA vector, host cell, process for producing a PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment of plasma PAF-AH, PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment, pharmaceutical composition, use of the PAF-AH fragment, variant or variant fragment for the preparation of a medicament for treating a mammal. NO326968B1 (en)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO19991717A NO326968B1 (en) 1997-08-13 1999-04-12 PAF-AH polypeptide fragment, isolated polynucleotide, DNA vector, host cell, process for producing a PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment of plasma PAF-AH, PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment, pharmaceutical composition, use of the PAF-AH fragment, variant or variant fragment for the preparation of a medicament for treating a mammal.

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
PCT/US1997/014212 WO1999009147A1 (en) 1997-08-13 1997-08-13 Truncated platelet-activating factor acetylhydrolase
NO19991717A NO326968B1 (en) 1997-08-13 1999-04-12 PAF-AH polypeptide fragment, isolated polynucleotide, DNA vector, host cell, process for producing a PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment of plasma PAF-AH, PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment, pharmaceutical composition, use of the PAF-AH fragment, variant or variant fragment for the preparation of a medicament for treating a mammal.

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO991717D0 NO991717D0 (en) 1999-04-12
NO991717L NO991717L (en) 1999-06-11
NO326968B1 true NO326968B1 (en) 2009-03-23

Family

ID=22261441

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19991717A NO326968B1 (en) 1997-08-13 1999-04-12 PAF-AH polypeptide fragment, isolated polynucleotide, DNA vector, host cell, process for producing a PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment of plasma PAF-AH, PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment, pharmaceutical composition, use of the PAF-AH fragment, variant or variant fragment for the preparation of a medicament for treating a mammal.

Country Status (12)

Country Link
EP (1) EP0948605A1 (en)
JP (1) JP2001502163A (en)
AU (1) AU751594B2 (en)
BR (1) BR9711882A (en)
CA (1) CA2267994C (en)
CZ (1) CZ297603B6 (en)
HU (1) HUP9903959A3 (en)
IL (3) IL129262A0 (en)
NO (1) NO326968B1 (en)
PL (1) PL190532B1 (en)
SK (1) SK286518B6 (en)
WO (1) WO1999009147A1 (en)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE69423436T2 (en) 1993-06-25 2000-09-07 Smithkline Beecham Plc PHOSPHOLIPASE A2 TIED TO LIPOPROTEIN, INHIBITORS THEREOF AND THEIR USE FOR DIAGNOSIS AND THERAPY
WO2001053529A2 (en) * 2000-01-20 2001-07-26 Genome Therapeutics Corporation RAPID DETERMINATION OF GENE STRUCTURE USING cDNA SEQUENCE
CN103891709A (en) * 2012-12-24 2014-07-02 深圳先进技术研究院 Cell cryopreservation liquid and cell cryopreservation method
WO2022120784A1 (en) * 2020-12-11 2022-06-16 深圳上泰生物工程有限公司 Composition and application thereof in detecting activity of lipoprotein-related phospholipase a2
CN112575057B (en) * 2020-12-11 2021-07-30 深圳上泰生物工程有限公司 Composition and application thereof in detecting activity of lipoprotein-associated phospholipase A2

Family Cites Families (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE69423436T2 (en) * 1993-06-25 2000-09-07 Smithkline Beecham Plc PHOSPHOLIPASE A2 TIED TO LIPOPROTEIN, INHIBITORS THEREOF AND THEIR USE FOR DIAGNOSIS AND THERAPY
DE69427392T2 (en) * 1993-10-06 2002-05-23 Icos Corp ACETHYL HYDROLASE OF THE PLATE ACTIVATING FACTOR
AU7216996A (en) * 1995-09-29 1997-04-28 Smithkline Beecham Plc A paf-acetylhydrolase and use in therapy
WO1997012984A1 (en) * 1995-09-29 1997-04-10 Smithkline Beecham Plc COMPOUND HAVING SEQUENCE HOMOLOGY WITH LIPOPROTEIN ASSOCIATED PHOSPHOLIPASE A2 (Lp-PLA2)/PAF ACETYL HYDROLASE

Also Published As

Publication number Publication date
IL129262A0 (en) 2000-02-17
NO991717L (en) 1999-06-11
IL173867A0 (en) 2006-07-05
IL129262A (en) 2006-06-11
HUP9903959A3 (en) 2002-01-28
HUP9903959A2 (en) 2000-03-28
CZ297603B6 (en) 2007-02-07
AU3978297A (en) 1999-03-08
SK286518B6 (en) 2008-12-05
EP0948605A1 (en) 1999-10-13
CA2267994A1 (en) 1999-02-25
BR9711882A (en) 1999-09-21
WO1999009147A1 (en) 1999-02-25
JP2001502163A (en) 2001-02-20
PL190532B1 (en) 2005-12-30
CZ124199A3 (en) 2000-06-14
CA2267994C (en) 2005-04-12
NO991717D0 (en) 1999-04-12
PL332833A1 (en) 1999-10-11
AU751594B2 (en) 2002-08-22
SK47399A3 (en) 2000-11-07

Similar Documents

Publication Publication Date Title
EP1096016B1 (en) Platelet-activating factor acetylhydrolase
EP2066174B1 (en) Compositions containing alpha-1-antitrypsin and methods for use
UA127339C2 (en) Methods for inhibiting fibrosis in a subject in need thereof
HUE032349T2 (en) Methods for treating conditions associated with MASP-2 dependent complement activation
US6045794A (en) Platelet-activating factor acetylhydrolase
US6099836A (en) Platelet-activating factor acetylhydrolase (PAF-AH) therapeutic uses
US5847088A (en) Antibodies specific for platelet-activating factor acetylhydrolase
BG64798B1 (en) Polypeptides encoded by a human lipase-like gene, compositions and methods
US5656431A (en) Platelet-activating factor acetylhydrolase
NO326968B1 (en) PAF-AH polypeptide fragment, isolated polynucleotide, DNA vector, host cell, process for producing a PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment of plasma PAF-AH, PAF-AH polypeptide fragment, variant or variant fragment, pharmaceutical composition, use of the PAF-AH fragment, variant or variant fragment for the preparation of a medicament for treating a mammal.
JPH10504441A (en) Compositions for inhibiting TNF formation and uses thereof
RU2207875C2 (en) Accelerated acetyl hydrolase of platelet activation factor
JP2009005705A (en) Platelet-activating factor acetylhydrolase
KR20000068780A (en) Truncated platelet-activating factor acetylhydrolase
AU7346600A (en) Compositions and methods for inhibiting human immunodeficiency virus infection by down-regulating human cellular genes

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired