NO326602B1

NO326602B1 - Kraftkilde og pulsgenerator

Info

Publication number: NO326602B1
Application number: NO20010652A
Authority: NO
Inventors: Tamiji Nagai; Tamon Ikeda; Kazuo Yamazaki
Original assignee: Sony Corp
Priority date: 2000-02-08
Filing date: 2001-02-07
Publication date: 2009-01-19
Also published as: JP4214649B2; US6462972B2; NO20010652D0; US20010012210A1; EP1124319A2; NO20010652L; EP1124319A3; JP2001224132A

Description

Oppfinnelsen relaterer seg til en kraftgenerator og en pulsgenerator som kan undertrykke et tap av elektronisk utstyr i en stand by modus.

Hittil er det tilveiebragt en standby modus for et TV apparat og et VTR apparat. Standby modusen er en modus hvorved driften av en hovedkrets i apparatet er stoppet. For eksempel er standby modusen en modus hvori, når en operasjon blir instruert av en fjernkontroll, blir en slik instruksjon mottatt, og derved muliggjøres operasjonen som korresponderer med instruksjonen slik at denne umiddelbart blir utført.

I standby modusen brukes en fremgangsmåte hvorved en kraftkilde som skal levere effekt blir stoppet og bare en mottaksenhet for å motta instruksjonen av en eller annen operasjon er gjort operativ, og derved undertrykkes det elektriske kraftforbruket. For tiden brukes for eksempel en kondensator for å gjøre bare mottaksenheten operativ. En kraftkilde leverer kraft i en forutbestemt syklus for å opprettholde en spenning/strøm i kondensatoren på en forutbestemt størrelse eller høyere. Som nevnt ovenfor, blir en timer eller oscillator (OSC) brukt for å levere kraft fra kilden i en forutbestemt syklus.

Siden det, imidlertid, benyttes en timer eller oscillator vil det være et stort elektrisk kraftforbruk slik at det er et problem at det elektriske kraftforbruket i standby modusen hurtig kan undertrykkes tilstrekkelig.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en kraftkildeanordning og en pulsgeneratoranordning som i tilstrekkelig grad kan undertrykke et elektronisk kraftforbruk i standby modusen.

Ifølge oppfinnelsen angitt i patentkrav 1 er det tilveiebragt en kraftkildeanordning som har en standby modus, og som omfatter pulsgenererende midler som en vekselstrømkraftkilde blir levert til og som intermitterende genererer pulser ved hjelp av tidskonstantinnretninger utført av en motstand og en kondensator, hvorved på og avskruing av kraftkilden av pulsene fra pulsgenereringsmidlene kraftkilden i standby modusen blir formet.

Ifølge oppfinnelsen angitt i krav 8, er det tilveiebragt en pulsgeneratoranordning som det leveres en vekselstrømskraftkilde til, og som omfatter: en tidskonstantkrets konstruert av en motstand og en kondensator: en første spenningsdetekterende innretning for å detektere én spenning som blir levert; en svitsj einnretning; og en andre spenningsdetekterende innretning for å detektere en spenning som blir sendt ut fra svitsj einnretningen og hvor, når en spenning som er høyere enn en første referansespenning, blir detektert av den første spenningsdetekterende innretningen etter en tidskonstant innstilt av tidskonstantinnretningen, blir svitsjeinnretningen skrudd på, og når en spenning som er lavere enn en andre referansespenning blir detektert av den andre spenningsdetekterende innretningen, svitsjeinnretningen blir skrudd av, og derved genereres pulser intermitterende.

De ovenfor og andre formål og trekk ved oppfinnelsen vil bli tydeliggjort på bakgrunn av den etterfølgende detaljerte beskrivelse og de medfølgende patentkrav tatt med henvisning til de medfølgende tegningene.

Oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til tegningene, der

Fig. 1 er et blokkskjema over en første utførelse hvor oppfinnelsen benyttes; Fig. 2 er et blokkskjema som viser et eksempel på en.intermitterende pulsgenerator ifølge oppfinnelsen; Fig. 3 er et kretsskjema som viser et eksempel på den intermitterende pulsgeneratoren ifølge oppfinnelsen; Fig. 4A til 4C er skjematiske diagrammer for bruk ved forklaringen av oppfinnelsen; Fig. 5 er et diagram som viser spesifikt konstruksjon av den første utførelsen som oppfinnelsen brukes i; Fig. 6 er et blokkskjema over en andre utførelse hvori oppfinnelsen brukes; Fig. 7A og 7B er skjematiske diagrammer for bruk ved forklaring av oppfinnelsen; Fig. 8 er et skjematisk diagram for bruk ved forklaring av oppfinnelsen; Fig. 9A til 9C er skjematiske diagrammer for bruk ved forklaring av oppfinnelsen; Fig. 10 er et blokkskjema som viser et første eksempel som blir brukt på oppfinnelsen; Fig. 11 er et blokkskjema som viser et andre eksempel som blir brukt på oppfinnelsen; Fig. 12 er et kretsskjema som viser et eksempel på en konstant spenningskrets som blir brukt i oppfinnelsen; Fig. 13 er et blokkskjema som viser et eksempel som blir brukt i oppfinnelsen; Fig. 14 er et kretsskjema som viser et eksempel på en konstant strømkrets som blir brukt i oppfinnelsen; Fig. 15 er et kretsskjema som viser et eksempel på bruk av oppfinnelsen; Fig. 16 er et skjematisk diagram for å forklare oppfinnelsen; Fig. 17 er et blokkskjema over en tredje utførelse hvori oppfinnelsen brukes; Fig. 18 er et skjematisk diagram for å forklare oppfinnelsen; Fig. 19 er et blokkskjema som viser det første eksempelet på bruk av oppfinnelsen; Fig. 20 er et blokkskjema som viser det andre eksempelet på bruk av oppfinnelsen; Fig. 21 er et blokkskjema som viser et eksempel for å forklare oppfinnelsen; Fig. 22 er et blokkskjema som viser et annet eksempel for å forklare oppfinnelsen; og

Fig. 23 er et blokkskjema som viser et eksempel for å forklare oppfinnelsen.

Utførelser av oppfinnelsen skal nå beskrives i det etterfølgende med henvisning til tegningene. Komponentelementer som har de samme funksjoner i hvert skjema er angitt med de samme henvisningstallene, og derved unngås overlappende beskrivelser. Fig. 1 viser en fullstendig konstruksjon av den første utførelsen hvor oppfinnelsen anvendes. En vekselstrømkraftkilde forsynes fra en inngangsterminal Ti konstruert av terminaler Til og Ti2. En intermitterende pulsgenerator 1 er anordnet mellom terminalene Til og Ti2. En av de to terminalene til en svitsjekrets 2 er forbundet med terminalen Til og den andre er forbundet med en inngangsterminal på primærsiden av en transformator 4. Den andre primærsiden til transformatoren 4 er forbundet med terminalen Ti2.

Slik det skal forklares i det etterfølgende genererer den intermitterende pulsgeneratoren 1 intermitterende pulser fra den leverte vekselstrøms kraftkilden og leverer de genererte pulsene til en kontrollanordning 3. Driften til den intermitterende pulsgeneratoren 1 blir utført som respons på et signal fra en energisparemodus detekteringskrets 7. Kontrollanordningen 3 kontrollerer på/avskruing av svitsj ekretsen 2 som respons på pulsene fra den intermitterende pulsgeneratoren 1 og/eller et signal fra en leveringsmodusdetekteringskrets 9. Når svitsjekretsen 2 er skrudd på, blir kraft levert til primærsiden av transformatoren 4.

En likeretterkrets omfattende en diodebro 5 og en kondensator 6 er anordnet på sekundærsiden av transformatoren 4. En av utgangsterminalene til diodebroen 5 er forbundet med den energisparemodusdetekterende kretsen 7 og den andre er forbundet med en terminal To2 til en utgangsterminal To. Energimodusdetekteringskretsen 7 er forbundet med en terminal Tol på terminalen To via en svitsjekrets 8. Leveringsmodusdetekteringskretsen 9 er anordnet mellom en av utgangsterminalene til diodebroen 5 og terminalen Tol.

I energisparemodusdetekteringskretsen 7 blir for eksempel en laststrøm detektert og en strøm på 1/100 eller mindre av en vanlig belastningsstrøm blir detektert. Når det er fastslått at driftsmodusen er en standardmodus, blir et signal levert til den intermitterende pulsgeneratoren 1 slik at denne arbeider i en energisparemodus.

I leveringsmodusdetekteringskretsen 9 blir for eksempel belastningsstrømmen detektert og når det er detektert at belastningsstrømmen er lik eller større enn en forutbestemt strømverdi, blir et signal levert til kontrollanordningen 3 slik at denne arbeider i en leveringsmodus. Ved dette tidspunktet skrur kontrollanordningen 3 på svitsj ekretsen 2. Leveringsmodusdetekteringskretsen 9 kan også detektere en ikke-belastning. Når ikke-Belastning blir detektert, blir svitsj ekretsen 8 skrudd av.

Fig. 2 viser et blokkskjema over et eksempel på den intermitterende pulsgeneratoren 1 vist i den første utførelsen. Den intermitterende pulsgeneratoren 1 vist på fig. 2 genererer intermitterende pulser fra vekselstrømskraftkilden som nevnt ovenfor.

I for eksempel en tidskonstantkrets 11 blir en forutbestemt tidskonstant innstilt av en motstand og en kondensator. Når en forutbestemt spenning blir detektert av en spenningsdetekterende krets 12 etter den forutbestemte tidskonstanten, blir en svitsjekrets 13 skrudd på. Når svitsj ekretsen 13 er skrudd på blir kraft levert fra svitsj ekretsen 13 til en spenningsdetekteringskrets 14, en tilbakestillingskrets 16, og en pulsgenerator 17 .1 tilbakestillingskretsen 16 blir svitsj ekretsen 13 skrudd av. I pulsgeneratoren 17 blir det generert pulser.

Dersom en spenning som er lik eller høyere enn en forutbestemt spenning blir detektert av spenningsdetekteringskretsen 14 når svitsj ekretsen 13 er på, blir svitsj ekretsen 13 skrudd av ved hjelp av en avskruingskrets IS. Pulsene generert ved på/avskruing av svitsj ekretsen 13 blir som nevnt ovenfor levert til en last 18.

Fig. 3 viser et kretsskjema over et eksempel på den intermitterende pulsgeneratoren 1 vist i den første utførelsen. En diode 21 er en likeretterkrets. Tidskonstantkretsen 11 består av en motstand 22 og en kondensator 23. Spenningsdetekteringskretsen 12 består av en Zener diode og motstandene 25,26 og 36. Svitsj ekretsen 13 består av en pnp type transistor 27 og en npn type transistor 28. En motstand 29 korresponderer med tilbakestillingskretsen 16. Svitsjekretsen IS for å skru av består av en motstand 30 og npn type transistorene 31 og 32. Spenningsdetekteringskretsen 14 består av en Zener diode 33 og motstandere 34 og 35. En kollektor på transistoren 27 er forbundet med en terminal Tc. Terminalen Tc er forbundet med kontrollanordningen 3. En terminal Ts er forbundet med en av terminalene på primærsiden av transformatoren 4 via svitsjekretsen 2.

Et eksempel på virkemåten til den intermitterende pulsgeneratoren 1 vist på fig. 3 skal forklares. Den innmatede vekselstrømskraftkilden blir likerettet av dioden 21. En spenning blir ladet i kondensatoren 23. Ved dette tidspunktet er ved en node A til motstanden 22 og kondensatoren 23 som vist på fig. 4A. Når spenningen ved noden A er lik en referansespenning til Zener dioden 28 eller høyere, for eksempel 12V eller mer, blir Zener dioden 24 skrudd på. Transistoren 28 blir skrudd på og transistoren 27 blir skrudd på. Transistorene 27 og 28 blir tilbakestilt av motstanden 29. Spenningen blir utsendt via terminalen Tc inntil tilbakestilling er foretatt.

Når utgangsspenningen er lik en referansespenning på Zener dioden 33 eller mindre, for eksempel 6V eller mindre, blir Zener dioden 33 skrudd av. Transistoren 32 blir skrudd av, transistoren 31 blir skrudd på, transistoren 28 blir skrudd av, og transistoren 27 blir skrudd av. Ved dette tidspunktet blir en spenning vist på fig. 4B avledet på en terminal Tc. De intermitterende pulsene blir generert som nevnt ovenfor. I utførelsen blir kraftkildekretsen gjort intermitterende operativ ved å bruke de intermitterende pulsene. Fig. 5 viser et spesifikt eksempel på svitsjekretsen 2 og kontrollanordningen 3 i den første utførelsen hvor oppfinnelsen anvendes. I den andre utførelsen blir det brukt en triac 51 (triode vekselstrømsbryter) som et eksempel på svitsjekretsen 2. På/av operasjonene til triacen 51 blir styrt ved hjelp av en fotokopier 52 fra en laststrømdetekteringskrets 53 anordnet på sekundærsiden av transformatoren 4.

En likeretterkrets utført av diodebroen 5 og kondensatoren 6 er forbundet med laststrømdetekteringskretsen 53. Laststrømdetekteringskretsen 53 detekterer en last eller belastningsstrøm. Når for eksempel en strøm med en forutbestemt strømverdi eller høyere blir detektert, blir det fastslått at driftsmodusen er i leveringsmodus. Triacen 51 blir skrudd på ved hjelp av fotokopleren 52 fra laststrømdetekteringskretsen 53. En konstant spenningskrets 54 genererer en forutbestemt spenning for en belastning forbundet med utgangsterminalen To.

Uttalt spesielt, når laststrømmen blir detektert av laststrømdetekteringskretsen 53 og det er fastslått på bakgrunn av den detekterte strømmen at driftsmodusen er leveringsmodusen, sender en lysemitterende diode 52s i fotokopleren 52 ut lys. Når den lysemitterende dioden 52s sender ut lyset, blir en fototransistor 52r skrudd på. Når fototransistoren 52r er skrudd på, blir en npn type transistor 50 skrudd på. Når transistoren 50 er skrudd på, blir en forspenningsspenning påtrykt en port i triacen 51, slik at triacen 51 blir skrudd på og den innmatede vekselstrømseffekten blir levert til transformatoren 4. På/av operasjonene til transistoren 50 blir styrt også av den intermitterende pulsgeneratoren 1. En tidskonstant krets er utført av en motstand 41, en kondensator 42, en motstand 46 og en kondensator 47. En likeretterkrets er utført av dioder 44 og 48.

Som nevnt ovenfor vedrørende fig. 5 blir når spenningen/strømmen leveres til lasten triacen 51 skrudd på av laststrømdetekteringskretsen 53. Mens leveringen av spenningen/strømmen til lasten er stoppet på grunn av standby modusen, blir triacen 51 skrudd på i forutbestemte intervaller av den intermitterende pulsgeneratoren 1. Et signal vist på fig. 4C er et eksempel på et signal ved tidspunktet på/av som styrer triacen 51 ved hjelp av den intermitterende pulsgeneratoren 1. Dette signalet blir generert ved basis på transistoren 50 og porten til triacen 51.

Fig. 6 viser den andre utførelsen av oppfinnelsen. Fig. 6 viser oppfinnelsen i tilfellet oppfinnelsen anvendes ved bruk av en svitsjeeffektkildekrets. Kraftkilden som innmates fra inngangsterminalen Ti blir likerettet av en diodebro 60 og en kondensator 61. Den likerettede kraften blir levert til den intermitterende pulsgeneratoren 1. Den intermitterende pulsgeneratoren 1 leverer et signal for å skru på/av en FET 65 til en PWM (pulsbreddemodulerende) krets 63 som nevnt ovenfor. For eksempel blir et signal vist på fig. 7B levert fra den intermitterende pulsgeneratoren 1 til PWM kretsen 63. Signalet for å skru på/av FET 65 blir levert til den intermitterende pulsgeneratoren 1 fra sekundærsiden til en transformator 66 vis en fotokopier 77.

Den likerettede kraften blir levert til PWM kretsen 63 via en motstand 62. Et signal blir levert fra sekundærsiden til transformatoren 66 via en fotokopier 76. PWM kretsen 63 leverer et signal til en port på FET 65 som respons på det leverte signalet. En avleder for FET 65 er forbundet med en vikling 66a på transformatoren 66 og en kilde er forbundet med jord. En parasittisk diode 65a er anordnet mellom kilden og avlederen til FET 65.

En katode på en diode 64 er forbundet med PWM kretsen 63 og en anode er forbundet med en av terminalene til en vikling 66b på transformatoren 66. Den andre av terminalene til viklingen 66b på transformatoren 66 er forbundet med jord.

En av terminalene til en vikling 66c tjener som en sekundærside av transformatoren 66 og er forbundet med en likeretterkrets bestående av en diode 67 og en kondensator 68. Den andre terminalen til viklingen 66 er forbundet med jord. En spenning som blir sendt ut fra likeretterkretsen blir detektert av en spenningsdetekteringskrets 69.1 spenningsdetekteringskretsen 69 blir svitsjekretsen 72 skrudd av når en spenning med en forutbestemt spenning eller høyere blir detektert.

I en strømdetekteringskrets 70 blir signaler levert til en adherer 74 og en svitsjekrets 75 dersom en laststrøm med en forutbestemt strømverdi eller mindre, for eksempel en strøm som er lik eller mindre enn 1/100 av den vanlige strømmen bli detektert. Strømdetekteirngskretsen 70 korresponderer med energisparemodusdetekteringskretsen 7 på fig. 1, mevmt ovenfor.

I en spenningsdetekteringskrets 73 blir spenningen som sendes ut fra utgangsterminalen To detektert. Når den detekterte spenningen er lik eller lavere enn en forutbestemt spenning, blir et signal levert fra spenningsdetekteringskretsen 73 til adhereren 74. Adhereren 74 adherer signaler fra strømdetekteirngskretsen 70 og/eller signalet fra spenningsdetekteringskretsen 73. Det resulterende sammenlagte signalet blir levert til en lysemitterende diode 76s i i fotokopleren 76 og levert til PWM kretsen 63 via en fototransistor 76r i fotokopleren 76.

I en strømdetekterende krets 71 blir det når en laststrøm til en forutbestemt strøm eller høyere detektert levert et signal til svitsjekretsen 75. Strømdetekteringskretsen 71 korresponderer med leveringsmodusdetekteringskretsen 9 på fig. 1, nevnt ovenfor.

I svitsjekretsen 75 blir som respons på signalet som leveres fra strømdetekteringskretsen 70 og/eller signalet som leveres fra strømdetekteirngskretsen 71 levert et signal til en lysemitterende diode 77s i fotokopleren 77 og til den intermitterende pulsgeneratoren 1 via en fototransistor 77r i en fotokopier 77.

Fig. 8 viser et blokkskjema over sekundærsiden til transformatoren 66 i den andre utførelsen vist på fig. 6. En kraftkilde som sendes ut fra en likeretterkrets blir levert til en leveringsmodusdetekteringskrets 81 og en kraftsparemodusdetekteringskrets 82.1 leveringsmodusdetekteringskretsen 81 og energisparemodusdetekteringskretsen 82 blir leveringsmodusen og energisparingsmodusen detektert av strømmen som detekteres som nevnt ovenfor. I en signaltransmisjonskrets 83 blir det sendt et signal til primærsiden av transformatoren 66 i samsvar med et signal fra

leveringsmodusdetekteringskretsen 81 og/eller energisparemodusdetekteringskretsen . 82.

I den intermitterende pulsgeneratoren 1 ifølge oppfinnelsen i samsvar med den første og andre utførelsen er, når inngangseffektkilden er stabil på en ønsket spenning, en frekvens til de intermittterende pulsene også stabil. Dersom imidlertid inngangseffektkilden fluktuerer, fluktuerer også frekvensen til de intermitterende pulsene. For eksempel blir et pulssignal vist på fig. 9a sendt ut fra den intermitterende pulsgeneratoren 1 når inngangseffektkilden er stabil på en ønsket spenning. På den annen side blir et pulssignal vist på fig. 9B sendt ut fra den intermitterende pulsgeneratoren 1 når inngangseffektkilden er lavere enn den ønskede spenningen og en varighet av en pauseperiode i den intermitterende driften blir lenger enn pausen på fig. 9A. Videre blir et pulssignal vist på fig. 9C sendt ut fra den intermitterende pulsgeneratoren 1 når inngangseffektkilden er høyere enn den ønskede spenningen og en varighet av en pauseperiode i den intermitterende driften er kortere enn perioden på fig. 9A.

Det er derfor ønskelig å undertrykke fluktuasjonene i innmatingseffektkilden og forhindre fluktuasjonen i frekvensen til de intermitterende pulsene. Flere eksempler på et slikt forhold skal nå beskrives. I kretsdiagrammer eller blokkskjemaer som skal beskrives nedenfor er dioden 21, motstanden 22 og kondensatoren 23 fjernet fra den intermitterende pulsgeneratoren 1 vist på fig. 3, nevnt ovenfor, og disse diagrammene eller skjemaene er det tilveiebragt i fronttrinnet til inngangen til en intermitterende pulsgenerator 1' hvorfra de ble fjernet.

Først viser fig. 10 det første eksempelet hvorved en konstantspenningskrets er anordnet for en inngangsseksjon til den intermitterende pulsgeneratoren 1 for derved å stabilisere inngangs eller innmatingseffektkilden. En konstantspenningskrets 91 er anordnet mellom en katode til dioden 21 og motstanden 22. En kondensator 92 er innskutt mellom katoden til dioden 21 og jord. Terminalen Ts er forbundet med svitsjekretsen 2. en terminal Te er forbundet med en emitter på transistoren 27. Fig. 11 viser et kretsdiagram over det andre eksempelet hvori en konstantspenningskrets er anordnet for innmatingsseksjonen til den intermitterende pulsgeneratoren 1' vist på fig. 6 for derved å stabilisere innmatingseffektkilden. Konstantspenningskretsen 91 er anordnet mellom en av utgangsterminalene til diodebroen 60 og en av terminalene til motstanden 22. Fig. 12 viser et kretsdiagram over et eksempel på konstantspenningskretsen 91.1 dette eksempelet består konstantspenningskretsen 91 av en motstand 95, en Zener diode 96 og en npn type transistor 97. Den likerettede effekt eller kraftkilden blir levert til konstantspenningskretsen 91 via en terminal Tb. Når innmatingseffektkilden er høyere enn en referansespenning på Zener dioden 96, blir Zener dioden 96 skrudd på og transistoren 97 blir skrudd av. Når innmatingseffektkilden er lavere enn referansespenningen på Zener dioden 96, blir Zener dioden 96 skrudd av slik at transistoren 97 blir skrudd på.

Ved å anordne konstantspenningskretsen 91 for innmatingsseksjonen til den intermitterende pulsgeneratoren 1' kan som nevnt ovenfor innmatingskraft eller effektkilden som leveres til den intermitterende pulsgeneratoren 1' stabiliseres på en ønsket spenning. Selv om fig. 10 og 11 viser eksemplene hvor konstantspenningskretsen 91 er anordnet ved fronttrinnet til innmatingen av den intermitterende pulsgeneratoren 1', kan den også være anordnet i den intermitterende pulsgeneratoren 1.

Fig. 13 viser et eksempel hvor en konstantstrømkrets blir brukt for å stabilisere innmatingseffektkilden. På fig. 13 er konstantstrømkretsen anordnet for innmatingsseksjonen til den intermitterende pulsgeneratoren 1' vist på fig. 6, og derved stabiliseres innmatingseffektkilden. En konstant strømkrets 102 er anordnet mellom motstanden 22 og kondensatoren 23. Et filter 101 for å fjerne støy er anordnet mellom innmatingsterminalen Ti og diodebroen 60. Fig. 14 viser et kretsdiagram over et eksempel på konstantstrømkretsen 102. Konstantstrømkretsen 102 består av npn type transistorer 105 og 107 og en motstand 106. Fig. 15 viser et eksempel hvor en innmatingsspenning detekteres og en innmatingsimpedans til den intermitterende pulsgeneratoren 1' blir svitsjet. Når innmatingsspenningen overskrider en referansespenning til en Zenér diode 111, blir Zener dioden 111 skrudd på, en transistor 115 blir skrudd på og en transistor 116 blir skrudd av. Når innmatingsspenningen er lik eller lavere enn referansespenningen til Zener dioden 111, blir Zener dioden 111 skrudd av, npn type transistoren 115 blir

skrudd av, og npn type transistoren 116 blir skrudd på. Som vist på fig. 16, blir derfor transistoren 116 skrudd av og en innmatingsimpedans R stiger når innmatingsspenningen overskrider en forutbestemt spenning Vz. Ved dette tidspunktet, som vist på fig. 9C nevnt ovenfor, blir en pauseperiode for den intermitterende driften forkortet. Dersom innmatingsspenningen er lik eller lavere enn den forutbestemte spenningen Vz, blir transistoren 116 skrudd på og innmatingsimpedansen R minsker. Ved dette tidspunktet, som vist på fig. 9B, blir varigheten til pauseperioden til den intermitterende driften lang.

Dvs. at når innmatingseffektkilden overskrider referansespenningen Vz til Zener dioden 111 kan en tidskonstant økes ved å øke inngangsimpedansen R. Når innmatingseffektkilden er lik eller lavere enn referansespenningen Vz til Zener dioden 111, kan tidskonstanten reduseres ved å minske innmatingsimpedansen R. Derfor kan det trekkes ut en stabil kraft eller effektkilde fra terminalen Te.

Fig. 17 viser den tredje utførelsen av oppfinnelsen. Fig. 17 er et eksempel hvor en kraft eller effektkilde blir brukt i en mottaksseksjon til fjernkontrollen i standbymodusen. Fig. 17 viser et eksempel hvor en kraftkildeseksjon for standbymodusen for å levere kraft eller effekt til en fotosensingseksjon i fjernkontrollen er anordnet separat fra en hovedkraftkildeseksjon.

Effekt ved kraftkildeseksjonen for standbymodusen skal først beskrives. En thyristor

125 er anordnet for en kontrollseksjon forbundet med en port til en triac 126. Kontrollseksjonen er utført av motstander 121,123 og 124, en kondensator 122 og

thyristoren 125. Et kontrollsignal blir matet til en port i thyristoren 125 fra den

intermitterende pulsgeneratoren 1'. Som respons på kontrollsignal et, blir thyristoren 125 skrudd på/av. Når thyristoren 125 blir skrudd på, blir triacen 126 skrudd på. Når triacen 126 blir skrudd på, blir en likerettet kraft eller effektkilde sendt ut via en transformator 127 fra en diodebro 128 og en kondensator 129 som utgjør en likeretterkrets.

Kraften eller kraftkilden likerettet av diodebroen 128 og kondensatoren 129 blir levert til en fjernkontrollmottakskrets 133. Når et signal fra fjernkontrollen blir mottatt, leverer fjemkontrollmottakskretsen 133 signalet til en lysemitterende diode 135s i en fotokopier. Den lysemitterende dioden 135s som signalet ble matét til sender ut lys. Det utsendte lyset blir mottatt av en fotodiode 135r i fotokopleren, slik at fotodioden 135r blir skrudd på.

Hovedkraft eller effektkildeseksjonen skal nå beskrives. Når fotodioden 135 blir skrudd på, blir en thyristor 145 skrudd på og en triac 146 blir skrudd på. En kontrollseksjon er forbundet til en port i triacen 146 på en måte tilsvarende den forutgående triacen 126. Kontrollseksjonen 1 er konstruert av motstander 141, 142 og 144, en kondensator 143 og thyristoren 145. Når triacen 146 blir skrudd på, blir effekten eller kraften levert til en likeretterkrets bestående av en diodebro 148 og en kondensator 149 via et filter 147 for å fjerne støy. Den likerettede kraften eller effekten blir matet til en av terminalene til en vikling 152a av en transformator 152. En avleder fra en FET 151 er forbundet med den andre terminalen til viklingen 152a av transformatoren 152 og en kilde er forbundet med jord. En PWM krets 150 er forbundet til en port i FET 151. En parasittisk diode 151 a er anordnet for FET 151.

En likeretterkrets bestående av en diode 131 og en kondensator 132 er anordnet for en vikling 152b til transformatoren 152. En kraftkilde likerettet av likeretterkretsen blir matet til fjernkontrollens mottakskrets 133 via en innstilt belastning 134 og en diode 130.

En likeretterkrets bestående av en diode 153 og en kondensator 154 er det anordnet for en vikling 152c av transformatoren 152. En kraftkilde likerettet av likeretterkretsen blir matet til en innstilt belastning 155.

Som nevnt ovenfor, blir en kraftkilde eller effekt sendt ut fra en hovedkraftkildeseksjon omfattende en svitsjekraftkilde når en instruksjon om å starte driften fra fjernkontrollen blir mottatt av fjernkontrollens mottakskrets 133. Når hovedkraftkildeseksjonen er skrudd på, blir kraft eller effekt levert til fjernkontrollens mottakskrets 133 via viklingen 152b til transformatoren 152. Når en instruksjon om å stoppe driften, fra fjernkontrollen, mottas av fjernkontrollens mottakskrets 133, blir fotokopleren skrudd av, slik at triacen 146 blir skrudd av.

Når hovedkraft eller effektkildeseksjonen er av, blir en tidsinnstilling for effektkildens utsendelse fra effektkildeseksjonen for standby modusen bestemt av en kapasitans til

kondensatoren 129. For eksempel, som vist på fig. 18, kan et intervall som triacen 126 skal være påskrudd for, velges fra et område av titalls av sekunder til noen få minutter. For dette er kapasitansen til kondensatoren 129 valgt slik at det elektriske kraftforbruket minimaliseres i standby modusen.

Flere eksempler på hvordan fluktuasjonen i frekvensen til de intermitterende pulsene kan forhindres selv dersom en vekselstrømskraftkilde som er forskjellig i avhengighet av leveringsdistriktet blir matet til den intermitterende pulsgeneratoren 1' ifølge oppfinnelsen, skal nå beskrives. Fig. 19 viser det første eksempelet. Motstander 161 og 162 er anordnet i serie mellom terminalene Til og Ti2. En fullbølge likerettet strøm blir trukket ut fra en node mellom motstandene 161 og 162. Den uttrukne fullbølgelikerettede strømmen blir matet til en terminal 164a til en svitsjekrets 164. En halvbølgelikerettet strøm blir trukket fra terminalen Ti2 via en motstand 163. Den uttrukne halvbølgelikerettede strømmen blir matet til en terminal 164b i svitsjekretsen 164.

Spenningen til kraft eller effekten som blir sendt ut fra diodebroen 60 blir detektert av en spenningsdetekteringskrets 167 anordnet i en node av motstandene 165 og 166. Spenningsdetekteringskretsen 167 mater et signal til en svitsjekrets 168 i samsvar med den detekterte spenningen. Svitsjekretsen 168 svitsjer svitsjekretsen 164 som respons på det matede signalet. Når for eksempel en spenning på 100V blir detektert, blir terminalen 164a valgt i svitsjekretsen 164. Når en spenning på 200V blir detektert av spenningsdetekteringskretsen 167, blir terminalen 164b valgt i svitsjekretsen 164.1 svitsjekretsen 164 blir den valgte fullbølgelikerettede strømmen eller den halvbølgelikerettede strømmen matet til den intermitterende pulsgeneratoren 1'.

Fig. 20 viser det andre eksemplet. Den helbølgelikerettede strømmen blir matet til en terminal 172a i en svitsjekrets 172. Den halvbølgelikerettede strømmen blir matet til en terminal 172b i svitsjekretsen 172. Den helbølgelikerettede strømmen som blir sendt ut fra diodebroen 60 blir matet til en terminal 172c i svitsjekretsen 172 via en motstand

171. Når for eksempel en spenning på 180V blir detektert av

spenningsdetekteringskretsen 167, blir terminalen 172a valgt i svitsjekretsen 172. Når en spenning på 240V blir detektert, blir en terminal 172b valgt i svitsjekretsen 172. Når en spenning på 100V blir detektert, blir terminalen 172c valgt i svitsjekretsen 172.

Siden den optimale kraften eller effekten eller kraft/effektkilden, kan innmates i den intermitterende pulsgeneratoren 1' i samsvar med vekselstrømskraften eller kilden som blir innmatet, kan fluktuasjonen i de intermitterende pulsene forhindres. Selv i et distrikt med en forskjellig vekselstrømskraftkilde kan derfor kraften eller effekten brukes på tilsvarende måte. Fig. 21 viser et eksempel i tilfellet hvor det er valgt en halvbølgelikerettet strøm. I eksempelet blir den halvbølgelikerettede strømmen matet til den intermitterende pulsgeneratoren 1' gjennom en tidskonstantkrets som omfatter motstanden 22 og kondensatoren 23. Fig. 22 viser et annet eksempel i tilfellet hvor den halvbølgelikerettede strømmen er valgt. I dette eksempelet blir en transistor 183 skrudd på/av i samsvar med den halvbølgelikerettede strømmen som blir matet fra en node av motstandere 181 og 182. Når transistoren 183 blir skrudd på, blir effekten som utmates fra diodebroen 60 matet til den intermitterende pulsgeneratoren 1'.

Ved sammenligning av figurene 21 og 22 kan en motstand med en tidskonstant i et annet eksempel vist på fig. 22 undertrykkes til en verdi som er lavere enn verdien på fig. 21. Dette medfører at et tap som frembringes i et annet eksempel vist på fig. 22 kan undertrykkes til en verdi som er mindre enn verdien i fig. 21.

Fig. 23 viser et eksempel i tilfellet hvor den helbølgelikerettede strømmen er valgt. I dette eksempelet blir den helbølgelikerettede strømmen matet til den intermitterende pulsgeneratoren 1' gjennom en tidskonstantkrets som omfatter en av motstandene 161 og 162 og en kondensator 169.

Selv om den foregående utførelsen er beskrevet som et eksempel hvor oppfinnelsen blir brukt på et TV-apparat og et VTR-apparat, kan oppfinnelsen også brukes i et hvilket som helst elektronisk utstyr så lenge dette mottar en vekselstrømskraftforsyning og har en standby modus. Oppfinnelsen kan for eksempel også anvendes i en PC og i en mobiltelefon i en lademodus, en kameraintegrert type VTR, eller lignende.

Ifølge oppfinnelsen kan ved tilveiebringelsen av svitsjekretsen for primærsiden av transformatoren og avskruing av svitsjekretsen det elektriske kraftforbruket i standby modusen undertrykkes. Når svitsjekretsen blir kontrollert eller styrt kan det elektriske kraftforbruket ytterligere undertrykkes siden den innmatede vekselstrømskraftkilden bli brukt og de intermitterende pulsene blir generert.

Den foreliggende oppfinnelsen er ikke begrenset til de forutgående utførelsene, men mange modifikasjoner og variasjoner er mulige innenfor rammen av de medfølgende patentkravene.

Claims

1. Kraftkildeanordning, omfattende: en pulsgenererende innretning som en vekselstrømskraft- eller effektkilde mates til og som intermitterende genererer pulser ved hjelp av tidskonstantinnretninger tilformet av en motstand og en kondensator, karakterisert ved at det dannes en kraft eller effektkilde i en standby modus ved å skru på/av kraftkilden av pulsene fra den pulsgenererende innretningen.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den pulsgenererende innretningen omfatter: tidskonstantinnretningene tilformet av motstanden og kondensatoren; en første spenningsdetekterende innretning for å detektere en spenning som blir levert; en svitsj einnretning; og en andre spenningsdetekterende innretning for å detektere en spenning som blir sendt ut fra svitsjeinnretningen, og etter en tidskonstant innstilt av tidskonstantinnretningen, når en spenning høyere enn en første referansespenning blir detektert i den første spenningsdetekterende innretningen, blir svitsjeinnretningen skrudd på, og når en spenning som er lavere enn en andre referansespenning blir detektert av den andre spenningsdetekterende innretningen, blir svitsjeinnretningen skrudd av, og derved genereres pulsene intermitterende.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en strømdetekterende innretning for å detektere en belastningsstrøm, og hvor en energisparemodus hvori et elektrisk kraftforbruk blir undertrykt og en leverings- eller matemodus hvori elektrisk kraft blir levert, blir svitsjet i samsvar med en detektering sendt ut fra den strømdetekterende innretningen.

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den pulsgenererende innretningen videre har en konstantspenningsinnretning for å kunne stabilisere vekselstrømskraftkilden som blir levert.

5. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den pulsgenererende innretningen videre har en konstantstrøminnretning for å kunne stabilisere vekselstrømskraftkilden som blir levert.

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at i den pulsgenererende innretningen blir en inngangsimpedans endret i samsvar med vekselstrømskraftkilden som blir levert.

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en velgeinnretning for å velge en av henholdsvis en helbølgelikerettet strøm, en halvbølgelikerettet strøm og en likerettet utgang for å kunne innstille en inngangsspenningsverdi i den pulsgenererende innretningen til en nærmest konstant verdi uten hensyn til en differanse i en spenningsverdi i vekselstrømskraftkilden.

8. Pulsgenererende anordning som en vekselstrømskraftkilde mates til, omfattende: en tidskonstant innretning utformet av en motstand og en kondensator; en første spenningsdetekterende innretning for å detektere en spenning som blir levert; en svitsj einnretning; og en andre spenningsdetekterende innretning for å detektere en spenning som blir sendt ut fra svitsjeinnretningen,karakterisert ved at etter en tidskonstant innstilt av tidskonstantinnretningen, når en spenning som er høyere enn en første referansespenning blir detektert i den første spenningsdetekterende innretning, svitsjeinnretningen blir skrudd på, og når en spenning som er lavere enn en andre referansespenning blir detektert i den andre spenningsdetekterende innretningen, svitsjeinnretningen blir skrudd av, og derved genereres pulser intermitterende.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den videre omfatter en konstantspenningsinnretning for å kunne stabilisere vekselstrømskraftkilden som blir levert.

10. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den videre omfatter en konstantstrømsinnretning for å kunne stabilisere vekselstrømskraftkilden som blir levert.

11. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved aten inngangsimpedans blir endret i samsvar med vekselstrømskraftkilden som blir levert.

12. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den videre omfatter en velgeinnretning for å velge en av; en helbølgelikerettet strøm, en halvbølgelikerettet strøm og en likerettet utgangstrøm for å kunne innstille inngangsspenningsverdien til en nærmest konstant størrelse uten hensyn til en forskjell i en spenningsverdi til vekselstrømskraftkilden.