NO326049B1 - Fremgangsmate og innretning for anropsstyring ved benyttelse av en datamaskin som er tilkoplet til et nett - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår generelt fremgangsmåter og innretninger for styring av fortsettelsen av et telefonanrop. Spesielt angår oppfinnelsen anvendelse av en nett-tilkoplet datamaskin for slik styring.

Med henblikk på denne patentsøknad forstås begrepet telefonanrop (eller for letthets skyld "anrop") generelt som om det angår hvilken som helst telekom-munikasjonsforbindelse for overføring av tale, data og/eller andre typer av informasjon mellom et begrenset antall utvalgte deltakere som tar del i anropet via hvilke som helst terminaler som er tilkoplet til hvilke som helst nett. Eksempler på slike telefonanrop er mobiltelefonanrop, nye pakkesvitsjede forbindelser, så som GPRS-forbindelser (General Packet Radio Service), anrop som utføres fra en konvensjonell ledningstrådtelefon og såkalte Internett-anrop. Nettene er telekommunikasjonssystemer for tilbydelse av et meget stort antall mulige forbindelser mellom vilkårlig utvalgte deltakere, og de omfatter spesielt linjesvitsjede telefonnett (både ledningstrådnett og mobilnett) og pakkesvitsjede nett som benyttes i det minste delvis for å utføre anrop. En deltaker i et anrop kan være et menneske som benytter en terminal, eller en datamaskin. Et anrop kan overbringe hvilke som helst typer av data som spesielt omfatter tale- og videostrømmer. En terminal kan være hvilken som helst anordning som er tilkoplet til et nett, særlig en ledningstrådtelefon, en mobiltelefon eller en datamaskin som har tilgang til et nett mellom datamaskiner. Anropsstyring forstås spesielt som en prosess som innebærer styring av brytere eller svitsjepunkter (eng: switches) som benyttes for formidling av anrop. Et svitsjepunkt kan være enten en konvensjonell bryter for linjesvitsjede telefonnett, eller et motstykke til en bryter i et pakkesvitsjet nett (så som et IP- eller Internett-protokollnett), f.eks. en "Portvakt" ifølge den normale H.323 til ITU-T (International Telecommunication Union - Telecommunication Standardization Sector). Anropsstyring er en fellesterm som også gjelder for et anrop som dirigeres direkte mellom terminaler uten noe svitsjepunkt derimellom.

Som et eksempel på en tidligere kjent løsning for anropsstyring skal det kort beskrives en kjent løsning for anropsavledning og talegram (eng: voice mail). Fig. 1 illustrerer et forenklet telekommunikasjonssystem hvor et linjesvitsjet telefonnett 100 omfatter et svitsjepunkt 101. En første brukerterminal 102 og en andre brukerterminal 103 er koplet til svitsj epunktet. Forbindelsene kan omfatte et stort antall mellomliggende segmenter og anordninger, så som privatsentraler og rutere (ikke vist). Svitsj epunktet er utstyrt med en talelagringsenhet 104 med en lageranordning for lagring og avspilling av informasjonssekvenser som representerer talemeldinger.

I det første øyeblikk benytter brukeren av den første terminal 102 sin terminal til å registrere en svarmelding 105 inn i talegramsystemet, og gir svitsj epunktet en kommando 106 om å aktivere en betinget anropsavledningsfunksjon som avleder et innkommende anrop inn i talegramsystemet dersom brukeren av den første terminal ikke svarer innenfor en forutbestemt tid. I det andre øyeblikk forsøker brukeren av den andre terminal 103 å foreta et anrop til brukeren av den første terminal, idet han forårsaker at en forbindelsesanmodningsmelding 107 overføres til svitsj epunktet 101 og videre til den første terminal. Brukeren av den første terminal svarer ikke, og i det tredje øyeblikk avledes anropet da til talegramsystemet 104 som avspiller for anroperen den tidligere registrerte svarmelding ifølge en pil 108. I det fjerde øyeblikk lagrer anroperen en talemelding 109 i talegramsystemet og avslutter anropet. Ved senere tidspunkter som ikke er vist på fig. 1, kan brukeren av den første terminal kontakte talegramsystemet og lytte til de lagrede meldinger som er etterlatt av andre brukere.

I systemet på fig. 1 realiseres alle anropsstyrefunksjoner innenfor svitsj epunktet 101, hvilket krever at den telefonoperatør som er ansvarlig for operasjonen av svitsj epunktet, må ha implementert de tilsvarende funksjonsblokker som deler av koplingsutstyret. Det samme gjelder for mange andre kjente anropsstyrefunksjoner, selv om noen moderne terminaler, så som digitale mobiltelefoner, også omfatter særtrekk som kan benyttes til å implementere en viss begrenset anropsstyring. Under alle omstendigheter er de kjente løsninger for anropsstyring ikke særlig fleksible i den betydning at de tilbyr meget begrensede muligheter for personliggj øring av anropsstyrefunksjonene i overensstemmelse med behovene til individuelle brukere.

Fra WO-publikasjonen nr. WO 97 22209 A er det kjent en metode hvor et anrop dirigeres gjennom et telefonnett i overensstemmelse med instruksjoner som et intelligent svitsjepunkt i telefonnettet innhenter fra en webserver via en signaleringsforbindelse med et Tjenestekontrollpunkt (eng: Service Control Point).

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning for implementering av anropsstyrefunksjoner på en meget personliggjort måte. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning for tilbydelse av god utvidelsesmulighet og skaleringsmulighet så vel som bakover-kompatible oppdateringsmuligheter for implementering av anropsstyringsfunksjoner. Enda et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anropsstyringsløsning som ikke vil kreve omfattende oppdatering av den eksisterende maskinvare i informasjonsoverføringssystemer.

Formålene med oppfinnelsen oppnås ved å tillate informasjonsinnholdet i en lagret fil i en nettilkoplet server å implementere anropsstyring.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den omfatter de trinn

a) å sette opp et anrop fra en terminal til en første server,

b) å tilknytte anropet til en nett-webleser (network browser) i den første server,

c) å benytte nett-webleseren til å lokalisere og nedlaste en lagret fil,

d) å tolke innholdet av den nedlastede, lagrede fil, og

e) å benytte det tolkede innhold av den nedlastede, lagrede fil til å styre anropet.

Oppfinnelsen gjelder også for en datamaskininnretning som omfatter

- en anordning for oppsetting av forbindelser med terminalene i et første telekommunikasjonsnett i form av anrop via det første telekommunikasjonsnett, - en anordning for oppsetting av forbindelser med serverne i et andre telekommunikasj onsnett,

og

- en nett-webleseranordning for lokalisering og nedlasting av lagrede filer fra serverne i det andre telekommunikasjonsnett,

hvilken innretning er kjennetegnet ved at den dessuten omfatter

- en anordning for tilknytting av oppsatte forbindelser i form av anrop via det første telekommunikasjonsnett med terminalene i det første telekommunikasjonsnett med visse nett-webleseranordninger for lokalisering og nedlasting av lagrede filer, og - en anordning for styring av de oppsatte forbindelser med terminalene i det første telekommunikasjonsnett i overensstemmelse med innholdet av de nedlastede, lagrede filer.

Oppfinnelsen gjelder dessuten for et telekommunikasjonssystem som er kjennetegnet ved at det omfatter

- en første server,

- et første telekommunikasjonsnett for oppsetting av forbindelser mellom terminalene i det første telekommunikasjonsnett og den første server i form av anrop via det første telekommunikasjonsnett, - et andre telekommunikasjonsnett for oppsetting av forbindelser mellom den første server og andre servere, - en nett-webleseranordning for nedlasting av lagrede filer fra de andre servere til den første server, og - en anordning for styring av de oppsatte forbindelser mellom terminalene i det første telekommunikasjonsnett og den første server i overensstemmelse med innholdet av de lagrede filer som nedlastes fra de andre servere til den første server.

En webside er en fil av elektronisk lagret informasjon som er tilgjengelig for en datamaskin som er tilkoplet til et nett, og er egnet for overføring fra datamaskinen via det nevnte nett til andre datamaskiner. Det mest vanlige eksempel på en webside er en fil som er skrevet i HTML (HyperText Mark-up Language) og er lagret i en datamaskin som er koplet til Internett. Brukeren av en annen datamaskin kan få tilgang til websiden ved å benytte et program som kalles nett-webleser (network browser) for å nedlaste en kopi av den tilsvarende fil, og en HTML-syntaksanalysator for å konvertere HTML-sekvensen til en grafisk representasjon av innholdet av filen.

HTML tillater at visse delblokker av websidefilen kan være innesluttet innenfor visse start- og sluttindikatorer som kalles etiketter (eng: tags). En HTML-syntaksanalysator som ikke gjenkjenner et visst par av etiketter, ignorerer informasjonen mellom disse, men behandler all annen, gjenkjent informasjon i filen på riktig måte. Dette særtrekk garanterer en viss bakover-kompatibilitet mellom websidene og HTML-syntaksanalysatorene: en gammel syntaksanalysator er fremdeles i stand til å lese og behandle en del av en webside som inneholder nye delblokker dersom websiden forøvrig er skrevet i termer som var kjente ved tidspunktet for produksjon av syntaksanalysatoren.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er en nett-webleser og en syntaksanalysator (vanligvis inneholdt i nett-webleseren) knyttet til et anrop som dirigeres til en viss webside. Siden tillates å inneholde anropsstyrefunksjoner som er innesluttet innenfor visse etiketter. Når syntaksanalysatoren gjenkjenner en etikett som svarer til anropsstyrefunksjoner, forårsaker den at disse funksjoner utføres på det tilknyttede anrop. De anropsstyrefunksjoner som det er mulig å realisere på denne måte, omfatter, men er ikke begrenset til, anropsavledning, anropsviderekopling, før- og etter-anropsannonsering, midtanrops-annonsering, anropsavbrekk, anropsoppsetting og konferanseanrop, anropsskjerming og leveringslister. Disse grunnleggende muligheter kan benyttes for å bygge opp tjenester, så som for eksempel audio- og video-anropsfullførelse, interaktiv talerespons, video på kommando, konferanseanrop, videokonferanse, talegram, samlet meldingsformidling, taleaktivert nummervalg, personlig nummertjeneste, virtuelle private nett og anropt abonnent betaler.

I tillegg til websider i den snevre betydning, kan også andre typer av lagrede filer benyttes for å implementere de ovenfor forklarte særtrekk. Nett-weblesere kan benyttes til å lokalisere og nedlaste filer, for eksempel fra de såkalte ftp (file transfer protocol)- og telnett-servere.

De nye særtrekk som anses som karakteristiske for oppfinnelsen, er spesielt angitt i de etterfølgende krav. Selve oppfinnelsen, både med hensyn til dens konstruksjon og dens virkemåte, sammen med ytterligere formål og fordeler ved denne, vil imidlertid bli best forstått ut fra den etterfølgende beskrivelse av spesielle utførelser når beskrivelsen leses i forbindelse med de ledsagende tegninger.

Fig. 1 viser en kjent løsning for anropsstyring,

fig. 2 viser funksjonskomponentene i en utførelse av oppfinnelsen,

fig. 3 viser en systemstruktur for anvendelse av oppfinnelsen,

fig. 4a viser en webside ifølge en første utførelse av oppfinnelsen,

fig. 4b viser en webside ifølge en andre utførelse av oppfinnelsen,

fig. 5 viser en metode ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen, og

fig. 6 viser en datamaskininnretning ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen. Fig. 1 ble omtalt i beskrivelsen av kjent teknikk, og den etterfølgende beskrivelse vil derfor hovedsakelig konsentrere seg om fig. 2 til 6. Fig. 2 illustrerer en rekke funksjonskomponenter som deltar i styringen av et anrop ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen. Funksjonskomponentene svarer ikke nødvendigvis til fysiske anordninger. Terminalen 201 er en terminal i et nett for å utføre og motta telefonanrop, og nettet 202 svarer til det nevnte nett. De anrop som oppstår i det nevnte nett, dirigeres vanligvis gjennom et svitsjepunkt 203 som imidlertid ikke er noen vesentlig funksjonskomponent sett fra oppfinnelsens synsvinkel. I en blokk 204 tilknyttes det anrop som skriver seg fra terminalen 201, til en nett-webleser for utførelse av en forbindelse, via et nett 205 (som kan være det samme nett som nettet 202), til en webside 206. Webleseren har tilgang til en tilsvarende syntaksanalysator (ikke spesielt vist) for tolking av innholdet av de nedlastede websider og lokalisering av mulige anropsstyrefunksj oner. Fig. 3 viser en mer spesifisert systemstruktur hvor den foreliggende oppfinnelse er anvendelig. På høyre side av fig. 3 er et antall terminaler 301 koplet til sine respektive telekommunikasjonsnett av hvilke et celleradionett 302 (GSM - Global System for Mobile telecommunications), et offentlig, automatisk telefonnett 303 (PSTN) og et pakkesvitsjet IP-nett 304 er vist. Valget av telekommunikasjonsnett skal selvsagt tjene som eksempel, og en rekke andre telekommunikasjonsnett kunne også presenteres. Fra hvert telekommunikasjonsnett er det en forbindelse til en server 305 for samtidig kjøring av et stort antall nett-weblesere 306. Disse nett-weblesere kan forøvrig likne på de kjente nett-weblesere, men trenger ikke å omfatte et grafisk brukergrensesnitt for fremvisning av nedlastede websider. På den annen side må det finnes en sammenbindende funksjonalitet som utfører de nødvendige tolkninger mellom anropsstyringsprokollene for de forskjellige telekommunikasjonsnett og det informasjonsformat som benyttes av nett-webleserne. Serveren 305 er koplet til et ubegrenset antall andre datamaskiner kalt innholdsfremskaffende servere 308 via Internettet 307. Hver innholdsfremskaffende server tilveiebringer et antall websider for brukere som har tilgang til Internett. Også serveren 305 kan være en innholdsfremskaffende server. Fig. 4a illustrerer skjematisk en del av innholdet av en webside 400 som kan være lagret i en av de innholdsfremskaffende servere 308 på fig. 3. I et punkt 401 finnes en startetikett som indikerer begynnelsen av et avsnitt 402 som inneholder anropsstyrefunksjoner. Det nevnte avsnitt ender i en endeetikett 403. Fordelen med å benytte to etiketter for å angi grensene for anropsstyreavsnittet, er at den samme webside er forståelig for nett-weblesere som ikke er fortrolige med anropsstyrefunksj onene: de vil ganske enkelt ignorere intervallet mellom punktene 401 og 403. På liknende måte, dersom det rundt omkring skulle finnes eldre og nyere versjoner av disse nett-weblesere

som skulle være i stand til å gjenkjenne anropsstyrefunksjonene, kan det benyttes et antall etikettpar: spesifikke etiketter avmerker de anropsstyreavsnitt som bare er forståelige for webleserversjoner som ikke er eldre enn en viss eldste, mulig versjon.

Det kommandosett som benyttes innenfor avsnittet 402 for å beskrive de ønskede anropsstyrefunksjoner, må velges slik at det vil være mulig å befordre de respektive instruksjoner til svitsjepunktet eller en annen funksjonsentitet som vil utføre de aktuelle styreoperasjoner på anropet. Tre passende kommandosett er blitt definert i spesifikasjonene TAPI (Telephony Application Programmers Interface), TS API (Telephone Services Application Programming Interface) og CSTA (Services for Computer Supported Telecommunications Applications Phase III) som er velkjente for fagfolk på området, men oppfinnelsen tillater også at andre kommandosett kan anvendes. Ett mulig alternativ er at kommandosettet knyttes til de nett-weblesere som benyttes for å få tilgang til websidene, og at nett-webleserne omfatter en spesiell kommando-tolkingsenhet for oversettelse av de webleserspesifikke kommandoer til dem som tilhører noen mer alminnelig benyttede kommandosett, så som de som er angitt ovenfor.

Avsnittet 402 kan også omfatte såkalte hendelsesbehandlere (event handlers) som er betingede kommandoer som skal utføres bare ved forekomsten av en viss utløsende hendelse, så som ankomst av et innkommende anrop eller deteksjon av avbrekk, opptatt, ikke besvart eller en annen tilstand. En fordelaktig form for hendelsesbehandler er et par felter hvor innholdet av det første felt identifiserer den utløsende hendelse som skal utløse utførelsen av kommandoen, og innholdet av det andre felt identifiserer en Universell Kildefinner eller URL (Universal Resource Locator) som indikerer hvor webleseren skal omdirigeres ved forekomsten av den utløsende hendelse.

Fig. 4b illustrerer skjematisk en alternativ utførelse for innbaking av et sett anropsstyrekommandoer i en webside. På et visst sted 410 på websiden tilføyes en såkalt innpluggingskomponent, og forfatteren av websiden forsynes med et visst Brukerprogramgrensesnitt eller API (Application Programming Interface) 411 for redigering av innholdet av innpluggingen. En nett-webleser som kommer over en innpluggingskomponent innenfor en webside, vil nedlaste denne sammen med resten av websiden, og om nødvendig benytte en spesifikk tolkningsenhet for å tolke innholdet av innpluggingskomponenten. Begrepsmessig svarer en slik tolkning til en HTML-synktaksanalysator som tolker et HTML-avsnitt mellom to etiketter.

I et system hvor noen anropsstyrekommandoer til et telekommunikasjons-svitsjepunkt kommer fra en fjerntliggende webside ett eller annet sted i Internett, vil det være av interesse for den operatør som er ansvarlig for driften av svitsjepunktet, å overvåke omhyggelig hvem som beordrer svitsjepunktet til å gjøre hva. Fra teknikken med sikre kommunikasjoner over Internett er det kjent mange forskjellige påkrevde særtrekk for sikker kommunikasjon, så som autentisitet (en pakke ble virkelig sendt av det knutepunkt som den hevder å ha bli sendt av), integritet (pakken ble ikke modifisert i transitt), ikke-fornektelse (det sendende knutepunkt kan ikke nekte for å ha sendt pakken) og fortrolighet (ingen tredje person kan lese innholdet av pakken). En protokoll som er kjent som IP-sikkerhetsprotokollen (IPSEC), er i ferd med å bli standardisert av IETF (Internet Engineering Task Force) for å oppnå disse mål. Som et fordelaktig særtrekk ved oppfinnelsen benyttes IPSEC-protokollen eller andre tilsvarende sikkerhetsarrangementer mellom den server som driver nett-webleserne, og de innholdsfremskaffende servere.

Den operatør som er ansvarlig for driften av svitsjepunktet, kan også tillate individuelle websideforfattere eller passende definerte websideforfattergrupper å benytte noen begrensede sett av anropsstyrekommandoer, og/eller kreve at websidene presenteres for inspeksjon og godkjenning før de kan benyttes til å styre anrop. Likeledes kan anroperne inndeles i forskjellige anroperkategorier i overensstemmelse med hvilke anropsstyrefunksjoner som er tilgjengelige. For å implementere begrensningene, må det finnes en database som er knyttet til det svitsjepunkt og/eller den server som driver nett-webleserne: den for øyeblikket gyldige anroper og tjenesteleverandørgrupperinger lagres i databasen, og når en forbindelse fra et anrop til en webside er etablert, oppsettes passende avskjermingsfunksjoner for å hindre anvendelse av ikke-tillatte anropsstyrefunksjoner. En ytterligere side ved begrensningene er muligheten for en anroper til å innstille noen forhåndsdefinerte grenser for hvilken type anropsstyrefunksjoner som kan benyttes for å styre hans anrop. Vanligvis inneholder en forbindelsesanmodning som sendes av anroperens terminal, noen signaleringsfelter, slik at et forhåndsdefinert signaleringsfelt kan benyttes til å indikere grensene for anvendelige anropsstyrefunksjoner. Når en forbindelse fra anropet til en webside er etablert, kan avskjermingsfunksj onene også baseres på disse signalerte grenser.

I det følgende skal det beskrives en fordelaktig utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen under henvisning til fig. 5 hvor de representerte funksjonsentiteter er terminalen, et svitsjepunkt, en webleserkjørende server og en innholdsfremskaffende server. Som eksempel antas det at terminalen er en mobiltelefon av tredje generasjon

( f.eks. en UMTS-telefon - Universal Mobile Telecommunication System), og den tjeneste som brukeren ønsker å benytte og som tilveiebringes som en kombinasjon av anropsstyrefunksjoner på en webside, er kjøpet av billetter til et flerskjermfilmteater.

Operasjonen begynner i et trinn 501 når brukeren av terminalen inntaster identifikasjonen av et billettsalgskontor som til slutt refererer til en viss webside i en viss innholdsfremskaffende server. Brukeren trenger ikke å kjenne til beskaffenheten av den egentlige mottaker: identifikasjonen kan være et vanlig telefonnummer. Den kan selvsagt også ha en annen form, og den kan også være den egentlige nettadresse til den tilsiktede webside. Terminalen foretar en forbindelsesanmodning 502 til en mobilradiosentral, og en autentisering 503 for å sikre at anroperen er en rettmessig og behøring identifisert bruker av det mobile telekommunikasjonssystem. Slike autentiseringsprosedyrer er velkjente fra teknologien til de nåværende mobile telekommunikasj onssy stemer. Etter autentiseringstrinnet dirigerer svitsjepunktet forbindelsesanmodningen i retning mot den ønskede mottakende deltaker i anropet. Dirigeringsbestemmelsen er skjematisk vist som en blokk 504. Ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen kan svitsjepunktet forbli fullstendig uvitende om det faktum at anropet vil innebære en forbindelse til en webside. Svitsjepunktet vil deretter håndtere dirigeringstrinnet nøyaktig slik som det ville gjøre ved dirigering av et normalt anrop som skriver seg fra en mobil terminal.

Som et resultat av dirigeringen vil det foreligge en forbindelsesanmodning 505 fra svitsjepunktet til den server som skal operere nett-webleserne. Denne forbindelsesanmodning vil inneholde i det minste den identifikasjon som ble inntastet av brukeren i trinnet 501, og den vil med fordel også inneholde informasjon som beskriver identiteten til brukeren, kommunikasjonsmulighetene til brukerens terminal og så videre. Serveren erkjenner at den innkommende forbindelsesanmodning nødvendiggjør en nett-webleser, og den starter derfor en sådan i et trinn 506, eller tildeler en allerede løpende webleserprosess. Dersom identifikasjonen av den tilsiktede mottaker på dette stadium fremdeles er i en annen form enn i en nettadresse, foretar serveren en tilsvarende konvertering, slik at så snart webleseren begynner å se etter den tilsiktede mottaker fra Internett, vil den se etter en viss webside. For å muliggjøre en slik konvertering eller omforming, er det lett å generere en oppslagstabell i serveren, slik at så snart det lokale telefonselskap (eller en annen institusjon som er ansvarlig for operasjonen av et nettverk fra hvilket forbindelsesanmodninger kan komme) har tildelt et telefonnummer til en viss tjeneste, vil leverandøren av den nevnte tjeneste kunngjøre telefonnummeret og den tilsvarende nettadresse for serveren. Søkingen etter en viss nettadresse finner sted i overensstemmelse med kjente metoder, og resulterer i en forbindelsesanmodning 507 til den tilsvarende innholdsfremskaffende server.

Man vil anta at IPSEC eller et liknende arrangement benyttes for etablering av en sikker kommunikasjonsforbindelse over Internett i et trinn 508. Deretter vil den forlangte webside bli nedlastet fra den innholdsfremskaffende server i et trinn 509. Webleseren vil benytte sin tilknyttede syntaksanalysator til å tolke innholdet av den nedlastede webside i et trinn 510.

De elementer av en webside som er ment å leveres til en bruker, kan inneholde tekst, statiske visuelle elementer, så som stillbilder, avspillbare deler, så som lydsekvenser og videoklipp, eller også dynamisk innførte, strømliknende objekter, så som on-line-video. Ovenfor ble det antatt at terminalen er en tredje generasjons mobiltelefon, og det kan her videre antas at den er i stand til å gjengi lyd, tekst, grafikk og bevegelige bilder. I tillegg vil man anta at forbindelsesanmodningene til svitsjepunktet og videre til serveren har inneholdt en indikasjon angående terminalens muligheter. I et trinn 511 vil serveren sette opp de nødvendige konverteringer mellom kanalene i telefonforbindelsen mellom terminalen og serveren på den ene side, og det tolkede innhold av den nedlastede webside. For eksempel,

- fremvisbare tegnstrenger som avleses fra den nedlastede webside, vil bli koplet til en nedlink-tekstkanal i telefonforbindelsen for å fremvises på en skjerm i terminalen, - inngangstegnstrenger som sendes fra terminalen i en opplink-tekstkanal, vil bli koplet til tilsvarende tegninngangsfelter på websiden, - lydfiler og/eller strømmer som leses fra websiden eller dens innplugginger, vil bli omformet til det format som benyttes i det mobile telefonnett til å representere lyd, og koplet til nedlink-talekanalen(e) i telefonforbindelsen, - inverse omforminger etter konverteringer vil bli anvendt på eventuelle talemeldinger og andre lydsekvenser som ankommer fra terminalen på opplink-talekanal(er); talemeldinger kan f.eks. konverteres til et passende pakkeformat, slik at de kan viderekoples til en passende nett-talemeldingstj eneste hvis URL er blitt avlest fira websiden, - liknende konverteringer vil bli anvendt for å konvertere videoklipp eller strømmer mellom sitt Internett-format og det mobile telefonnettformat; nedlink- og opplink-videokanaler i telefonforbindelsen vil bli benyttet.

De ovenfor angitte konverteringer er selvsagt bare eksempler på hva serveren kan gjøre. Et optimalt arrangement er et arrangement hvor alt informasjonsinnhold på websiden på en eller annen måte kan formidles til brukeren, og også alle mulige responser fra brukeren kan avbildes til et format i hvilket de enten kan benyttes som innmatinger til visse innmatingsfelter på websiden, eller overføres til noen andre nettsteder som er identifisert på en nedlastet webside. For dette formål er det fordelaktig at serveren har god kunnskap om mulighetene til terminalen og også om den tildelte overføringsevne mellom terminalen og serveren. Det er virkelig en hovedfunksjon til serveren å finne ut og implementere passende konverteringer mellom dataformater: slike konverteringer er i stor utstrekning beskrevet i telekommunikasj onslitteraturen, og som sådanne lette å implementere så snart selve formatene er kjente.

Etter oppsetting av konverteringene er serveren klar til å sende den første respons på websiden til terminalen i et trinn 512. Idet man husker på eksempelet med filmbillettsalg, kan det antas at den første respons er en liste av for tiden viste filmer. Etter dette er det på fig. 5 et generelt trinn 513 som representerer et vilkårlig antall operasjoner av hvilke de etterfølgende er typiske eksempler:

- enkel brukerinnmating, f.eks. utvelging: det kan antas at brukeren angir de filmer for hvilke han ønsker å se en "forfilm" eller et demonstrasjonsklipp; et slikt valg vil bli overført til serveren, - ytterligere nedlastinger fra et vilkårlig antall nettverkssteder: så snart brukeren har valgt noen få forfilmer, vil serveren nedlaste de tilsvarende videoklippfiler og overføre disse (etter passende konverteringer) til terminalen på video- og/eller audiokanalene i telefonforbindelsen, - opplastinger: brukeren kan etterlate en talemelding i en kundetilbakemeldings-talepostkasse, - oppsetting av ytterligere konverteringer: ytterligere nedlastinger kan nødvendiggjøre slike konverteringer som ikke tidligere var oppsatt, - omdirigering : forbindelsen fra serveren til forskjellige innholdsleverandører kan omdirigeres et vilkårlig antall ganger - spørsmål og svar: brukeren kan anmode om billettpriser og få et svar, eller websiden kan be om preferanser ved valg av seter, - bekreftede og/eller sikre transaksjoner: brukeren kan beordre et visst antall billetter til en viss visning av en viss film, hvorved innholdsleverandøren vil inntaste reservasjonene i billettsalgssystemet og bekrefte en vellykket ordre til brukeren; innholdsleverandøren kan også overføre de beordrede billetter i elektronisk form til brukeren, slik at de vil bli lagret i et smartkort som brukeren vil presentere for avlesing ved teaterinngangen.

Fra brukerens synspunkt ender prosessen når han legger på i et trinn 514. En tilsvarende forbindelsesavslutningsanmodning 515 vil bli overført til svitsjepunktet og videre 516 til serveren. Den sikre kommunikasjonsforbindelse mellom serveren og den innholdsfremskaffende server vil muligens kreve en styrt nedkoplingsprosedyre 517 som kan omfatte utveksling av avsluttende meldinger, så som en faktura for de kjøpte billetter. I et trinn 518 sender serveren faktureringsinformasjonen videre til svitsjepunktet, slik at den til slutt vil bli debitert fra brukeren på hans telefonregning (en annen måte for anordning av faktureringen er å benytte de bekreftede og/eller sikre transaksjonssærtrekk som er beskrevet ovenfor, til å overføre elektroniske penger fra terminalen til svitsjepunktet, serveren og/eller den innholdsfremskaffende server). Til slutt ender prosedyren i nett-webleseren som avsluttes eller tildeles på nytt til en forskjellig forbindelse i et trinn 519.

Det er tidligere angitt at svitsjepunktet ikke er noen vesentlig del av operasjonen ifølge oppfinnelsen. Dette gjelder særlig dersom terminalen ikke er en telefon, på grunn av at telefonisystemer tradisjonelt i stor grad setter sin lit til svitsjepunkter eller velgere. Terminalen kan for eksempel være en datamaskin, og forbindelsen mellom denne og serveren kan finne sted for eksempel via et IP-nett, slik at et separat svitsjepunkt ikke er nødvendig. En naturlig konsekvens av å utelate svitsjepunktet er at svitsjepunktets funksjoner som ble beskrevet foran, må utføres av en annen innretning som typisk er serveren.

Det er foran allerede antydet et hovedanvendelsesområde for oppfinnelsen: de tjenester som omfatter anropsstyring, kan tilveiebringes av såkalte tjenesteleverandører i stedet for de operatører som er ansvarlige for den egentlige drift av telekommunikasj onssy stemer. Den innholdsfremskaffende server opereres typisk av en eller annen som ønsker å selge sine tjenester elektronisk over forskjellige typer av nett, og telekommunikasj onsoperatørens rolle er bare å sette opp forbindelsene mellom terminaler og servere, og eventuelt å betjene serveren som driver nett-webleserne, og å bekrefte mottakelse av de websider som skal utføre anropsstyring.

Beskrivelsen vil bli avsluttet med å beskrive kortfattet de deler av serveren som benyttes til å kjøre nett-webleserne, idet det henvises til fig. 6. Serveren eller generelt datamaskininnretningen 600 omfatter et antall nettforbindelsesmultipleksere 601, 602 og 603 for tilkopling til forskjellige nett, så som mobil- og ledningstråd-telefonnett og pakkesvitsjede datanett. Hvert av disse er i stand til å håndtere et stort antall samtidige anrop. En webleser-tildelingsenhet 604 er anordnet for tildeling av webleserenheter 605 til innkommende forbindelsesanmodninger. Hver webleserenhet omfatter den egentlige webleser 605a med sin tilknyttede syntaksanalysator 605b så vel som en adaptiv omformerblokk 605c for utførelse av de nødvendige konverteringer mellom dataformater. Hver webleser har tilgang til en Internett-forbindelsesmultiplekser 606 for lokalisering av websider og utveksling av informasjon med de innholdsfremskaffende servere hvor websidene er lagret. En systemstyreblokk 607 overvåker operasjonen av de andre blokker. For grafisk klarhet er styringsforbindelsene mellom blokken 607 og de andre blokker ikke vist. En av oppgavene til systemstyreblokken er å vedlikeholde kvitteringsdatabasen 608 som inneholder de tidligere nevnte regler ifølge hvilke innkommende forbindelsesanmodninger og/eller anropsstyrende websider kategoriseres. Et styringsgrensesnitt 609 er også tilveiebrakt for den menneskelige bruker for å styre driften av serveren. Styringsgrensesnittet kan implementeres lokalt eller det kan ligge på et annet sted, f.eks. i en installasjon som er generelt kjent som et tjenestestyringspunkt.

De utførelser av oppfinnelsen som er beskrevet i det foregående, tjener bare som eksempel, og de begrenser ikke anvendeligheten av oppfinnelsen. Mange forskjellige tilføyelser og åpenbare endringer av oppfinnelsen er mulige uten å avvike fra rammen av kravene. For eksempel er det ikke nødvendig at forbindelsene mellom den server som driver nett-webleserne og de innholdsfremskaffende servere, finner sted via Internett. Forbindelsene kan for eksempel gå via et intranett eller virtuelt privatnett, eller serverne kan også være lokalt tilkoplet.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for styring av et anrop i et telekommunikasj onssy stem, karakterisert ved at den omfatter de trinn a) å sette opp et anrop fra en terminal til en første server (501, 502, 503, 504, 505), b) å tilknytte aropet til en nett-webleser i den første server (506), c) å benytte nett-webleseren til å lokalisere og nedlaste en lagret fil (507, 508, 509), d) å tolke innholdet av den nedlastede, lagrede fil (510), og e) å benytte det tolkede innhold av den nedlastede, lagrede fil til å styre anropet (513).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinn e) som et kontrolltrinn omfatter minst én av følgende: avledning av det nevnte anrop, viderekopling av anropet, tilveiebringelse av en før-, midt- eller etter-anropsannonsering, avbrekk av anropet, oppsetting av et annet anrop, tilveiebringelse av et konferanseanrop, skjerming av et anrop, etablering av en leveringsliste.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den dessuten omfatter de trinn - å benytte et første dataformat mellom terminalen og den første server, - å benytte et andre dataformat mellom den første server og en andre server som tilveiebringer den lagrede fil, - å oppsette en konvertering (511) mellom de første og andre dataformater, og - å benytte den nevnte konvertering til å konvertere data mellom de første og andre dataformater (513).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den som en del av trinn a) omfatter det undertrinn å autentisere terminalen (503).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den som del av trinn c) omfatter det undertrinn å etablere en sikker kommunikasjonsforbindelse mellom den første server og en andre server som tilveiebringer den lagrede fil (508).

6. Datamaskininnretning for etablering av anropsstyring i et telekommunikasj onssy stem, omfattende - en anordning for oppsetting av forbindelser med terminalene i et første telekommunikasjonsnett i form av anrop via det første telekommunikasjonsnett (601, 602, 603), - en anordning for oppsetting av forbindelser med serverne i et andre telekommunikasjonsnett (606), og - en nett-webleseranordning (605) for lokalisering og nedlasting av lagrede filer fra serverne i det andre telekommunikasjonsnett, karakterisert ved at den dessuten omfatter - en anordning for tilknytting av oppsatte forbindelser i form av anrop via det første telekommunikasjonsnett med terminalene i det første telekommunikasjonsnett med visse nett-webleseranordninger for lokalisering og nedlasting av lagrede filer (604), og - en anordning for styring av de oppsatte forbindelser med terminalene i det første telekommunikasjonsnett i overensstemmelse med innholdet av de nedlastede, lagrede filer (605a, 605b, 605c).

7. Telekommunikasj onssy stem for etablering av styrte anrop mellom terminaler og andre telekommunikasj onsanordninger, karakterisert ved at det omfatter - en første server (305), - et første telekommunikasjonsnett (302, 303, 304) for oppsetting av forbindelser mellom terminalene (301) i det første telekommunikasjonsnett og den første server (305) i form av anrop via det første telekommunikasjonsnett, - et andre telekommunikasjonsnett (307) for oppsetting av forbindelser mellom den første server (305) og andre servere (308), - nett-webleser for lokalisering og nedlasting av lagrede filer fra de andre servere til den første server, og - en anordning for styring av de oppsatte forbindelser mellom terminalene i det første telekommunikasjonsnett og den første server i overensstemmelse med innholdet av de lagrede filer som nedlastes fra de andre servere til den første server.

8. Telekommunikasjonssystem ifølge krav 7, karakterisert ved at det omfatter en mangfoldighet av forskjellige første telekommunikasjonsnett (302, 303, 304) for etablering av forbindelser mellom terminalene i det første telekommunikasjonsnett (301) og den første server (305).

9. Telekommunikasjonssystem ifølge krav 7, karakterisert ved at det første telekommunikasjonsnett er ett av følgende: et mobiltelefonnett (302), et ledningstråd-telefonnett (303), et pakkesvitsjet datanett (304), og det andre telekommunikasjonsnett er Internett(307).