NO326011B1 - Fremgangsmate og anordning for komplettering av flersidig bronner - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår generelt en fremgangsmåte og anordning for komplettering av flersidige brønner, dvs. der én eller flere sidebrønner bores fra et primærborehull. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en ny og forbedret fremgangsmåte og anordning for et knutepunkt mellom primærborehullet og et side-borehull.

Typisk blir det boret flere sideborehull som strekker ut fra primær eller hovedborehullet. Hovedborehullet kan være vertikalt, avvikende eller horisontalt. Flerside-brønnteknologi kan anvendes både på nye og på eksisterende brønner og gir opera-tørene flere goder og økonomiske fordeler i forhold til boring av helt nye brønner fra overflaten. For eksempel kan flersidebrønnteknologi tillate tapping av isolerte hydro-karbonlommer som ellers ville blitt igjen i grunnen. Dessuten muliggjør flersidebrønn-teknologi forbedring av reservoarproduksjon, øker volumet av gjenvinnbare reserver og bedrer det økonomiske utbyttet ved marginale reservoarer. Ved å bruke flerside-brønnteknologi, kan flere reservoarer produseres samtidig og således lette tungolje-produksjon. Smale produksjonsintervaller som kan være ulønnsomme å produsere alene, kan bli økonomiske når de produseres sammen ved hjelp av flersidebrønn-teknologi. Selvfølgelig er det blitt vanlig praksis å bore awiksborehull og i blant hori-sontale, sideborehull fra et primærbrønnhull, for å øke produksjonen fra en brønn.

I tillegg til produksjonskostnadsbesparelser vil også utviklingskostnader minske ved bruk av eksisterende infrastruktur, så som overflateutstyr og brønnhullet. Flersidebrønnteknologi ekspanderer plattformmuligheter der plass er begrenset, og tillater tilføyelse av flere brønnhull for produksjon av et reservoar uten at det er nød-vendig med ytterligere bore- og produksjonsrom på plattformen. Dessuten kan leve-tiden til eksisterende brønner forlenges ved sideboring av uttømte formasjoner og kompletteringer. Endelig vil flersidebrønnkompletteringer tillate flere brønner med færre spor, slik at de blir ideelle for miljømessig følsomme eller utfordrende områder.

Primærbrønnhullet kan sidebores for å bringe sideborehullet inn i en annen produksjonssone, dessuten kan et sidebrønnhull sidebores inn i en felles produksjonssone. Ved sideboring benyttes en ledekile og fressammenstilling til å utforme et vindu i veggen til foringsrøret i et brønnhull. Sidebrønnhullet blir så boret gjennom dette vindu ut i formasjonen der ny eller ytterligere produksjon kan oppnås.

Ett av formålene med en flersidig brønn er bibehold av den omgiende formasjon. Produksjon fra et sideborehull kan være vanskelig hvis sideborehullet bores gjennom en løs eller ukonsolidert formasjon. Hvis sideborehullet bores gjennom en ustabil eller ukonsolidert formasjon, vil formasjonen ha en tendens til å synke inn i borehullet. Formasjonen kan også bli skrellet av og føre til at skadelig avfall blandes med produksjonsfluidene. Det foretrekkes således at formasjonen bibeholdes for derved å hindre innsynking og avskrelling.

Formasjoner som inneholder en betydelig mengde leirskifer kan utgjøre et spesielt problem. Hvis hullflatene ved og nær knutepunktet ikke er dekket med et for-lengningsrør, vil spon og aggregat i dette området kunne suges inn i de produserte fluider og skade produksjonen. Uheldigvis kan det være komplisert og tidkrevende å fore hullflatene nær knutepunktet. Det er foreslått forskjellige anordninger for tilveiebringelse av et knutepunkt ved grenseflaten til primær og sidebrønnhullene.

Man har forsøkt å bruke en perforert innsats gjennom vinduet for å tillate produksjon fra både primærborehullet og sideborehullet, og samtidig minske foru-rensning fra spon og aggregat. Perforeringene er innrettet i flukt med primærborehullet og fluid fra primærborehullet strømmer gjennom perforeringene. Uheldigvis har perforeringene en tendens til å bli gjentettet av spon og aggregat og lar spon og aggregat forurense produktet, og derved redusere effektiviteten til denne type innsats. Dessuten hindrer bruk av en perforert innsats muligheten til å vende tilbake til hovedboringen under knutepunktet.

Knutepunktet mellom sideborehullet og primærbrønnhullet er vanligvis opp-revet og ujevn som følge av utfresingen av vinduet gjennom foringsrøret for boring av sideborehullet. Det er særlig vanskelig tette rundt vinduet som er av spesiell form og har en ujevn omkretskant.

Et stort område er utsatt for formasjonene når vinduet skjæres ut i forings-røret. En plattform (tie-back) enhet kan være anordnet nær knutepunktet langs sideborehullet og primærbrønnhullet. Se f.eks US patent 5.680.901. Plattformenheten og forlengingsrøret begrenser eksponeringen av formasjonen gjennom vinduet som er utskåret i foringsrøret.

US patent 5.875.847 viser en flersidebrønntetningsanordning som omfatter et foringsrørverktøy med siderot som er premaskinert og tettet med sement. En profil opptar en ledekile for boringen av sideborehullet gjennom sideroten og sement-tetningen. Et sideforlengingsrør ble så innført og avtettet i sideroten.

TAML (Technolgy Advancement MultiLateral) angir seks nivåer for et fleresidig knutepunkt for et sideborehull. F.eks omfatter nivå tre bare et knutepunkt med hovedforingsrør og et forlengingsrør som strekker seg inn i sideborehullet uten sementering eller tetting av knutepunktet. Hvis forlengingsrøret bare sementeres ved knutepunktet, er det et nivå fire da sement ikke er godtakbart som en tetning. Nivå fire omfatter ganske enkelt sement rundt knutepunktet. Nivå fem krever trykktetthet ved knutepunktet.

Kjente flersidebrønner tettes med sement ved bruk av en metode som er velkjent for fagmenn på området og beskrevet nedenfor.

Nivå fem omfatter tetninger som brukes til å oppnå trykktetthet rundt knutepunktet. For eksempel strekker det seg, i nivå fem, separate rør gjennom hovedborehullet og gjennom sideborehullet. En pakning anbringes rundt de øvre ender av disse rør for å avtette mot foringsrøret i det forede hovedborehullet. Den nedre ende av røret som strekker seg gjennom hovedrøret omfatter en pakning for å tette mot hovedrøret under knutepunktet, og den nedre ende av det andre røret som strekker seg gjennom sideborehullet tetter mot et ytre rør i sideborehullet under knutepunktet. Sideborehullet er fortrinnsvis tidligere foret slik at en tetning kan settes med dette røret forløpende inn i sideborehullet. Ettersom der er separate rør og begge bore-hullene nå er avtettet, kan det foregå uavhengig produksjon fra hvert borehull uten sammenblanding. Rørparet over knutepunktet kan strekke seg hele veien til overflaten, eller én brønn kan produseres gjennom et produksjonsrør som strekker seg til overflaten og den andre brønnen kan produseres gjennom ringrommet som dannes av foringsrøret og produksjonsrøret som strekker seg til overflaten.

Der formasjonstrykket er hovedsakelig det samme i reservoarene som produseres av hoved- og sideborehullene, kan hydrokarbonene fra hoved- og sideborehullene blandes. Imidlertid er det i blant ønskelig å separere produksjon, slik at hver brønn kan styres uavhengig, for eksempel når reservoartrykkene er forskjellige. I dette tilfellet, benyttes separate rør for å produsere enkeltbrønnene, slik som tidligere beskrevet i et nivå femknutepunkt, eller én brønn kan om nødvendig avstenges. Hvorvidt produksjon er blandet eller selvstendig har ingen betydning for hvordan en flersidebrønn klassifiseres.

Hvis formasjonen er en massiv formasjon, vil for eksempel sideborehullet ikke engang trenge å omfatte et foringsrør eller forlengingsrør og kan produsere åpent hull. Hvis sideborehullet er ukonsolidert eller ustabilt og vil ha en tendens til å rase sammen, vil sideborehullet bli foret eller omfatte et forlengingsrør for å holde formasjonen intakt. For eksempel er det vanlig kjent teknikk å kjøre og sette et forlengings-rør i sideborehullet ved forlengingsrøret forløpende fra foringsrørets strømnings-boring og ned i sideborehullet. Sement blir deretter pumpet gjennom det forede hovedborehullet, over knutepunktet inn i sideborehullet under knutepunktet, og inn i sideborehullet både innenfor og utenfor forlengingsrøret. Deretter blir boringen i det forede hovedborehullet renset ved å bore ut sementen, innbefattende bortfresing av det parti av forlengingsrøret som strekker seg inn i boringen til det forede hovedborehullet, etterlatende en frilagt ende av forlengingsrøret ved knutepunktet som strekker seg inn i sideborehullet. Forlengingsrøret blir så renset ut for å gi adgang til både hoved- og sideborehullene. Denne fremgangsmåte er omstendelig og omfatter det problem at boret har en tendens til å trenge inn i forlengingsrøret da det fjerner sementen og forlengingsrørenden fra hovedborehullet. Denne metoden er også problematisk fordi sementen virker både som knutepunktet og tetningen. Sementen er utsatt for svikt pga begrensninger i selve sementmaterialet eller enden til vellykket anbringelse av sementen ved knutepunktet. Nærmere bestemt kan sement, under nedihullsforhold, svikte ved nedbrytning i en slik grad at tetningen begynner å lekke og derved forurenser produksjonsfluidene.

Et alternativ til den ovenfor beskrevne fremgangsmåte, er beskrevet i løpende US patentsøknad serienr. 09/480.073, innsendt 10.januar2000 med tittel "Lateral Well Tie-Back Methods and Apparatus". Et sidebrønntilknytningsapparat og fremgangsmåte brukes til å bidra til å sikre adekvat strømning og produksjon fra en sideboring.

Det finnes mange forskjellige ytterligere utforminger som er mulig ved ut-førelse av flersidig kompletteringer. For eksempel viser US patent 4.807.704 et system for komplettering av flere sidebrønnhull ved bruk av dobbeltpakning og et bøyelig styreelement. US patent 2.797.893 viser en metode for komplettering av sidebrønner ved bruk av et bøyelig forlengingsrør og avbøyningsverktøy. US patent 3.330.349 viser en stamme for føring og komplettering av flersidebrønner. US patenter 4.396.075, 4.415.205, 4.444.276 og 4.573.541 angår alle generelt metoder og anordninger for flersidekomplettering ved bruk av en brønnramme eller et rør styringshode. For en mer omfattende liste over patenter, angir US patent 6.012.526 nærmere detaljer ved disse utforminger og fremlegger en patentlitteraturhistorie for det velkjente problem med flersidebrønnhullkomplettering. EP 1,686,236 vedrører et system og en fremgangsmåte for boring og komplettering av flere brønner som strekker seg lateralt fra et hovedborehull med trykkisolasjon mellom dem. Systemet omfatter tre seksjoner av foringsrør (hoved-, bærer og lateral). WO 98/13578 vedrører en fremgangsmåte for å innføre et produksjonsrør, som strekker seg fra et hoved-borehull, i en forgrenet brønn ved hjelp av en avleder eller en deflektor som er omgitt av et forlenget rør med et vindu med forutbestemt form. GB 2,304,764 beskriver et tetningssystem for en forgrenet brønn. En tetning kan utføres ved hjelp av en flens som er den øvre delen av et produksjonsrør og en hylse som forskyver flensen mot en tett posisjon og en pakning.

Bortsett fra de ovenfor beskrevne forsøk på å oppnå kostnadseffektive og an-vendelige sidebrønnkompletteringer, er det fortsatt et behov for nye og forbedrede metoder og anordninger for tilveiebringelse av slike kompletteringer, særlig tetning mellom ytterpunktet for primær og sidebrønner, evnen til å vende tilbake til side-brønner, særlig i flersidebrønnsystemer, og oppnåelse av soneisolasjon mellom respektive sidebrønner i et flersidebrønnsystem. Den foreliggende oppfinnelse angår en ny og forbedret fremgangsmåte og anordning for konstruksjon og komplettering av flersidebrønnknutepunkter, og overvinner ulempene ved teknikkens stilling, og definerer således en knutepunktanordning omfattende: et første rør med en sylindrisk andel med et hull på sin ene side og et andre rør som er mottatt inne i den sylindriske andelen og som har en første posisjon hvor det første og det andre rør er koaksiale og en andre posisjon hvor det andre rør kamstyres ut av hullet med en ende av det andre rør ragende ut fra hullet. Hullet danner motstående kanter som tilveiebringer en styreflate tilstøtende hullet.

Et knutepunkt for skjæringspunktet til et hovedborehull og et sideborehull omfatter et hovedrør som har et hovedvindu med en rampe i flukt med hovedvinduet, og et siderør som er innrettet til å opptas forskyvbart i hovedrøret og som har et sidevindu. Hovedrøret og siderøret har begge en orienteringsflate. Siderøret har en første posisjon med en ende delvis anordnet i hovedrøret. Siderøret forskyves inn i hovedrøret med siderørets ende i anlegg mot rampen som styrer siderørets ende gjennom hovedvinduet og inn i sideboringen. Orienteringsflatene ligger an mot hverandre for å orientere sidevinduet ved hovedvinduet å danne en felles åpning mellom rørene. Rampen er fortrinnsvis en bueformet flate i vinkel med hovedrørets akse og strekker seg langs kantene til hovedvinduet mellom hovedrørets inner og ytter-diametre. Orienteringsflatene er fortrinnsvis skråstyringsflater som kontakter for å dreie rørene til ensretting.

Knutepunktet kan også innbefatte et bruddelement for løsbar tilkopling av siderøret i hovedrøret inntil knutepunktet skal anbringes. Når siderøret er frigjort, fortrinnsvis ved avskjæring av bruddelementet, skyves det inn i hovedrøret inntil siderøret når rampen er nær hovedvinduet. Rampen avleder siderøret ut gjennom hovedvinduet ved anlegg mot enden av siderøret. Siderøret har en ende som strekker seg fra hovedrøret for å danne knutepunktet mellom sideborehullet og primærborehullet. Hovedrøret strekker seg inn i hovedborehullet og siderøret strekker seg inn i sideborehullet.

Den foreliggende oppfinnelse er også rettet mot en fremgangsmåte for komplettering av flersidige brønner og følgelig en fremgangsmåte for anbringelse av et Y-knutepunkt. Fremgangsmåten omfatter: innføring av en ende av et andre rør i en sylindrisk ende av et første rør og utstrekking av den ene enden av det andre røret gjennom et hull i det første røret med en annen ende av det andre røret igjen i det første røret for å danne et Y-knutepunkt. Videre omfatter fremgangsmåten innføring av det andre rør i det første rør mot en styreflate dannet av motstående sider av hullet i det første rør og styring av den ene enden av det andre rør langs styreflaten gjennom hullet.

For å danne en sidebrønnboring blir en fresenhet kjørt inn i hovedbrønn-boringen til en ønsket dybde og orientering. Et anker og/eller en pakning settes. Hvis det ikke på forhånd er satt et brønnreferanseelement, kan et referanseelement også settes på den samme kjøringen. Et vindu freses ut i det forede borehull og det bores et siderottehull. Fresenheten og ledekilen blir så fjernet. Knutepunktet med hoved-røret og siderøret kjøres inn i hovedboringen i hovedsakelig ensrettet tilstand. Siderøret er delvis anordnet i hovedrøret og løsbart fastholdt ved hjelp av et bruddelement. Hovedvinduet kommer på linje med siderottehullet når et orienteringselement ved bunnen av hovedrøret kommer til anlegg mot nedihullsbrønnreferanse-elementet, hvorved knutepunktsammenstilling dreies og orienteres.

En vekt som påføres siderøret virker til å løsgjøre hovedrøret slik at siderøret kan opptas i hovedrøret. Ev. skjevstilling som kan forekomme mens siderøret av-bøyes ut av hovedvinduet via rampen, korrigeres når sideorienteringselementet kommer til anlegg mot hovedrørets orienteringsflate. Når sideorienteringselementet og hovedorienteringsflaten ligger fullstendig an mot hverandre, er side og hovedvin-duene hovedsakelig ensrettet og vender mot hverandre for derved å danne knutepunktet.

Det er mange fordeler ved å bruke den foreliggende oppfinnelse. Svært viktig arbeid utføres før de tidsavhengige formasjoner avdekkes. Et nivå fire flersidig brønn kan oppnås uten fresing av overskytende forlengingsrør. En minimal grad av sementering er påkrevet, selv om sementering er valgfritt ved foreliggende oppfinnelse. Ad-komstdiameterne for både hoved- og siderørene maksimeres. Den foreliggende oppfinnelse tillater også tilbakevendingsmuligheter i begge boringer.

Andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse.

Foretrukne utføringsformer av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et skjematisk riss av knutepunktet anbrakt i hoved- og sideborehullene; Fig. 2 er et sideriss av hovedrøret vist i fig. 1; Fig. 3 er et frontriss av hovedrøret og hovedvinduet ifølge fig. 2; Fig. 4 er et baksideriss av toppartiet til hovedrøret ifølge fig. 2; Fig. 5A er et tverrsnitt av hovedrøret langs plan AA i fig. 2; Fig. 5B er et tverrsnitt av hovedrøret langs plan BB i fig. 2; Fig. 5C er et tverrsnitt av hovedrøret langs plan CC i fig. 3; Fig. 5D er et tverrsnitt av hovedrøret langs plan DD i fig. 3; Fig. 5E er et tverrsnitt av hovedrøret langs plan EE i fig. 3; Fig. 6 er et sideriss av siderøret vist i fig. 1; Fig. 7 er et frontriss av siderøret og sidevinduet ifølge fig. 6; Fig. 8 er et tverrsnitt i større målestokk av det øvre parti av siderøret ifølge fig. 6; Fig. 9 er et sideriss av hovedrøret ifølge fig. 2 med et orienteringselement i hovedrøret; Fig. 10 er et riss i større målestokk av orienteringselementet ifølge fig. 9; Fig. 11A er et frontriss av deflektoren for bruk med knutepunktet ifølge fig. 1; Fig. 11B er et frontriss i større målestokk av et orienteringselement som er forbundet med den nedre ende av def lektoren ifølge fig. 11 A; Fig. 12 er et lengdesnitt av deflektoren ifølge fig. 11 A; Fig. 13A er et baksideoppriss av deflektoren ifølge fig. 11 A; Fig. 13B er et riss i større målestokk av baksiden av et orienteringselement som er forbundet med den nedre ende av deflektoren ifølge fig. 13A; Fig. 13C er et tverrsnitt av orienteringselementet og deflektoren langs planet CC i fig. 13B; Fig. 13D er et tverrsnitt av orienteringselementet og deflektoren langs planet DD i fig. 13B; Fig. 14A er et riss i større målestokk av den øvre ende av deflektoren ifølge fig. 12; Fig. 14B er et tverrsnitt av deflektoren langs planet BB i fig. 12; Fig. 14C er et tverrsnitt av deflektoren langs planet CC i fig. 12; Fig. 14D er et tverrsnitt av deflektoren langs planet DD i fig. 13A; Fig. 14E er et tverrsnitt av deflektoren langs planet EE i fig. 13A; Fig. 15A er et oppriss av ledekilesammenstillingen nedsenket i primærborehullet; Fig. 15B er et oppriss av fresene som danner et vindu og borer et rottehull; Fig. 15C er et oppriss av fresene som er blitt trukket opp og en boresammen-stilling som har boret et sideborehull; Fig. 15D er et oppriss av lederkilesammenstillingen som trekkes opp fra borehullet; Fig. 15E er et oppriss av hovedrøret og siderøret under nedsenking i hovedborehullet i den ikke anbrakte, koaksiale posisjon; Fig. 15F er et oppriss av knutepunktet anbrakt ved skjæringspunktet mellom hovedborehullet og sideborehullet; Fig. 15G er et oppriss av en deflektor som er anordnet i hovedrøret; Fig. 15H er et oppriss av et fortrengingsrør som er plassert gjennom siderøret og inn i sideborehullet; Fig. 16 er et sideriss av et alternativt siderør uten et hovedrør; Fig. 17 er et sideriss av et brønnreferanseelement som er anordnet i det forede hovedborehullet over sideborehullet; og Fig. 18 er et sideriss av siderøret ifølge fig. 16 anbrakt i sideborehullet ifølge fig. 17.

Gjennom hele beskrivelsen samt kravene benyttes enkelte termer for å be-tegne spesielle systemkomponenter. Dette dokument har ikke til hensikt å skjelne mellom komponenter som har forskjellig betegnelse, men ikke funksjon. I den føl-gende beskrivelse samt i kravene benyttes termene "innbefattende" og følge av en "omfattende" på en åpen måte, og skal således forstås å bety "innbefattende, men ikke begrenset til ...".

Den foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåter og anordninger for tilveiebringelse av et knutepunkt rundt et vindu som er utskåret i et foringsrør og strekker et forlengingsrør inn i et sideborehull. Den foreliggende oppfinnelsen kan anta utføringsformer av forskjellige former. Det er i tegningene vist og vil her bli nærmere beskrevet, spesielle utføringsf ormer av foreliggende oppfinnelse med den for-ståelse at det som her vises skal betraktes som en eksemplifisering av prinsippene ifølge oppfinnelsen, og er ikke ment å begrense oppfinnelsen til det som her er vist og beskrevet.

Nærmere bestemt tilveiebringer forskjellige utføringsf ormer av foreliggende oppfinnelse et antall forskjellige konstruksjoner og virkemåter. Det skal til fulle forstås at de forskjellige nedenstående beskrivelser av utføringsf ormer kan anvendes separat eller i hvilken som helst passende kombinasjon for å frembringe ønskede resul-tater. Henvisning til opp eller ned vil i beskrivelsen bli benyttet i den betydning at det med "opp" eller "øvre" menes mot brønnens overflate, og med "ned" eller "nedre" menes mot bunnen av primærbrønnboringen eller sideborehullet.

Med innledningsvis henvisning til fig. 1 viser denne en foretrukket utførings-form av et knutepunkt 10 som er utplassert eller anbrakt for produksjon av hydro-karboner fra et reservoar 12 gjennom et primærborehull 14 og gjennom et sideborehull 16. Knutepunktet 10 omfatter et hovedrør 20 og et siderør 40. Hovedrøret 20 strekker seg inn i primærborehullet 14, og siderørets 40 øvre ende er anordnet i et øvre parti av hovedrøret 20 og mens dets nedre ende strekker inn i sideborehullet 16. Siderøret 40 omfatter et vindu 42 som korresponderer med et vindu 26 i hoved-røret 20 i anbrakt stilling, hvorved produksjonen fra reservoaret 12 gjennom primær og sideborehullene 14, 16 blandes for strømning til overflaten 18.

Som vist i fig. 25, omfatter hovedrøret 20 en rørdel 22 med en oppadvendt orienteringsflate 24 og et hovedvindu 26 som strekker seg fra et bueformet utsnitt 27 under orienteringsflaten 24 til et fullstendig rørformet parti 28 nær hovedrørets 20 nedre ende. Den innvendige diameter 31 i rørdelens 22 øvre parti er større enn den innvendige diameter 33 i rørdelens 22 nedre parti. Den nedre avsluttende ende 30 av rørdelen 22 omfatter en forsenkning 32 som danner en nedadvendt, ringformet skulder 34 for bruk av en deflektor som beskrevet i det følgende. Det skal bemerkes at den nedre avsluttende ende 30 kan omfatte en gjengeforbindelse for tilkopling av et kilerørstykke som beskrevet i det følgende. Som best vist i fig. 4, omfatter orienteringsflaten 24 to hovedkamflater 36a, b som danner en skråstyring (mule shoe) som strekker seg fra en spiss 38 ned i en utsparing eller skråstyrings slisse 44.

Hovedvinduet 26 omfatter et rett parti 46 og et rampeparti 48. Det rette parti 46 er et i tverrsnitt bueformet utsnitt i rørdelen 22 langs lengden av partiet 46 som har den utvidede innerdiameter 31.

Idet det fortsatt henvises til fig. 25, innledes rampeflaten 50 ved punktet 54 ved å frese rampebuepartiet 58 med innvendig diameter 31 under toppen av vinduet 26 å fortsette ut vinduet 26 til punktet 54a. Fig. 5A er et tverrsnitt ved punktet 56 på det bueformede rampeparti 58, der det begynner å skjære den innsnevrede diameter 33. Fresen har frest buepartiet 58 inn i veggen 60 til rørdelen 22 og inn i innerdiameteren 60 i rørdelens 22 bunnflate 64. Fig. 5B er et tverrsnitt som viser bueformede skinner 62a, b innfrest i rørdelens 22 vegg 60, hvor veggens 60 innerdiameter opp-når innsnevret diameter 33. Fig. 5C, D, E viser de bueformede skinner 62a, b innfrest i rørdelens 22 vegg 60 langs rampens 50 nedre partier. Som best vist i fig. 3, er rampens 50 nedre ende en bueformet utfresing ved 66 i rørdelens 22 ytterflate.

Rampepartiet 48 dannes ved å bruke en fres til å skjære en rampeflate 50 på lignende måte som benyttes ved fresing av en ledeflate på en ledekile. Radien skjæres på en konus (taper) lik en ledeflate. Den skjæres ikke koaksialt med rør-delen 22, men i vinkel med rørdelens 22 akse. Ved skjæring av rampeflaten 50, freser fresen rørdelen 22 som om den var et massivt stykke metall slik som i en ledekile. Istedenfor å frese en bueformet flate i et massivt element, blir således den bueformede flaten frest inn i et rørformet element. Rampens 50 konisitet kan være 11/2 og 3° og er fortrinnsvis 3°.

Som vist i fig. 68, omfatter siderøret 40 en rørdel 68 som er et orienteringselement 70 med en nedadvendt orienteringsflate 72 som, for eksempel ved sveising, er festet til toppen av siderørdelen 68, og et hovedvindu 42 som strekker seg fra et bueformet utsnitt 74 under orienteringsflaten 72 til et fullstendig rørformet parti 76 nær siderørets 40 nedre ende. Siderørdelens 68 ytre diametre er fortrinnsvis jevne langs dens lengde.

Orienteringselementet 70 er et rørformet element som er innskjøvet over siderørdelens 68 øvre ende og deretter fortrinnsvis sveiset på plass. Den nedadvendte orienteringsflaten 72 omfatter to sidekamflater 84a, b som danner en skråstyring som strekker seg fra en utsparing eller skråstyringsslisse 86 ned til en spiss 88. Orienteringselementet 70 er fortrinnsvis anordnet på et separat element for enkel fremstilling av den nedadvendte orienteringsflaten 72. Videre er orienteringselementet 70 et separat element for å danne en forbindelse 90 for et kjøreverktøy. Forbindelsen 90 omfatter en forsenkning 92 med et antall hull 94 som står i inngrep med låseelementer på kjøreverktøyet. Koplingsdelen 100 omfatter et antall fingre 102 som er skåret ut i veggen til siderørdelen 68. Fingrene 102 har låseputer 104 som er festet til fingrenes 102 frie ende 106, for eksempel ved skruer 108.

Sidevinduet 42 er et forhåndsutskåret vindu som er utskåret i siderørdelen 68. Det finnes ingen radiusutskjæring for vinduet 42 i siderøret 40. Det øvre parti 110 av vinduet 42 har rette sider 112 og det nedre parti av vinduet 42 danner et hyperbolsk parti 114. Når sidevinduet 42 korresponderer med hovedvinduet 26, er sidevinduets 42 øvre avsluttende ende 116 omtrent ved punktet 54 på rampen 50 i hovedvinduet 26 og det hyperbolske parti 114 korresponderer med hovedvinduets 26 nedre hyperbolske parti 65. Ved slik korrespondanse, danner de innbyrdes motvendte vinduer 26, 42 en felles åpning 120 som er best vist i fig. 1, mellom hovedrøret 20 og siderøret 40 for blandingen av strømning gjennom hovedrøret 20 fra primærborehullet 14 og gjennom siderøret 40 fra sideborehullet 16. Vinduene 26, 42 virker til full frilegging av kommunikasjon mellom hoved- og siderørene 20, 40.

Siderørets 40 ytre diameter er hovedsakelig den samme som hovedrørets 20 utvidede innerdiameter 31 ved punkt 54, under toppen av vinduet 26, ved hvilket punkt innerdiameteren 31 begynner å avta som tidligere beskrevet. Det er bare en liten glideklaring på ca 1,524 mm (0,060 tomme) mellom hovedrøret 20 og siderøret 40 over punktet 54.

I den sammenstilte, men ennå ikke anbrakte posisjon, blir siderørets 40 nedre ende 78 innført i hovedrørets 20 øvre ende 25, og hoved- og siderøret 20, 40 blir slik orientert at skråstyringspunktet 38 på hovedrøret 20 innrettes på linje med slissen 86 i siderøret 40. Likeledes vil spissen 88 på siderøret 40 bli innrettet på linje med slissen 44 i hovedrøret 20. Ettersom spissen 88 er innrettet på linje med siderørvinduet 42 senterlinje, og skråstyringspunktet 38 er innrettet på linje med hovedrørvinduets 26 senterlinje, er orienteringsflatene 24, 72 i denne posisjon, orientert slik at vinduene 26, 42 vender mot hverandre.

Etter innføring og innretting, blir en bruddpinne 122 i den nedre ende av siderøret 40 innført i en åpning 124 i øvre ende av hovedrøret 20, for derved å feste hoved- og siderørene 20, 40 sammen for nedsenking i primærborehullet 14 fra overflaten 18. Fortrinnsvis er bruddpinnen 122 gradert til en 5890 kg (35.000 pund). Bruddskruen 122 hindrer for tidlig setting av siderøret 40 i hovedrøret 20 dersom hovedrøret 20 skulle utsettes for strekk i foringsrøret eller henge seg opp i forings-røret. Bruddskruen 122 gjør det også mulig å skyve hovedrøret 20 på den nedre ende av siderøret 40 gjennom borehullet, særlig et horisontalt borehull.

Ifølge en annen utføringsform kan siderøret 40 omfatte en koplingsdel lik den til koplingsdelen 100 for befestigelse av siderøret 40 til en utsparing i øvre ende av hovedrøret 20 så som ved 27. Som bruddpinnen 122 skulle briste for tidlig, vil koplingsdelen, i den foretrukne utføringsform, holde hovedrøret 20 anordnet på siderørets 40 nedre ende.

Ved drift vil knutepunktet 10 anbrakt ved å plassere hovedrøret 20 på siderørets 40 nedre ende ved bruk av bruddpinnen 122. Et kjøreverktøy på den nedre ende av en arbeidsstreng blir løsbart festet til den øvre ende av siderøret 40 ved hjelp av forbindelsen 90. Denne sammenstillingen blir nedsenket i primærborehullet 14 inntil sammenstillingen kommer til anlegg mot et brønnreferanseelement, som skal beskrives i det følgende, som hindrer ytterligere nedadbevegelse av hovedrøret 20 i primærborehullet 14. Vekt plasseres på sammenstillingen, med den følge at bruddpinnen 122 brister og derved løsgjør siderøret 40 fra hovedrøret 20 og tillater siderøret 40 å gli ned i hovedrøret 20.

Når siderørets 40 nedre avsluttende ende 78 beveger seg gjennom toppen av hovedrøret 20, kommer enden 78 til anlegg mot rampens 50 begynnelse. Enden 78 vil først gli opp over rampen 50 fra punktet 54 og styre siderøret 40 ut gjennom hovedvinduet 26. Omtrent ved punktet 56 begynner enden 78 å gli på skinnene 62a, b som innledningsvis befinner seg i hovedrørets 20 innervegger 60. Bueflater som er utfrest i hovedrørets 20 hovedvindu 26 danner en skrå profil langs vinduets 26 kanter. Denne skrå profil på hovedrørets 20 innersider er innskåret i veggen 60 til hovedrøret 20, for derved å minske dens ekvivalente diameter som vist i fig. 2 og 5AE. Som best vist i fig. 5, vil de motstående, bueformede skinner 62a, b som dannes av det åpne hovedvinduets 26 kanter, deretter komme til anlegg mot og styre siderørets 40 nedre ende 78 ut gjennom vinduet 26.

Sammenfatningsvis vil den nedre ende 78 komme til anlegg mot rampen 50, idet den innledningsvis styres ved hjelp av en rampe eller skråflate fra punktene 54 til 56, deretter skinnene 62a, b i innerdiameteren til hovedrørets 20 vegger 60 og deretter til slutt gli opp skinnene 62a, b langs kantene til vinduet 26 og ut gjennom den nedre ende av vinduet 26. Rampen 50 avbøyer således siderørets 40 nedre ende 78 ut gjennom hovedvinduet 26. Det skal forstås at siderøret 40 kan ha hvilken som helst forutbestemt lengde som kreves for sideborehullet 16.

Idet det igjen vises til fig. 1, vil spissen 88, nær slutten av siderørets 40 bevegelse gjennom hovedrøret 20, komme til anlegg mot orienteringsflatene 36a, b og skråstyringspunktet 38 vil ligge an mot orienteringsflatene 84a, b. Når spissen 88 og skråstyringspunktet 38 glir langs disse orienteringsflater 36, 84, vil siderøret 40 dreie i riktig orientering i forhold til hovedrøret 20 og derved innrette sidevinduet 42 rett overfor hovedvinduet 26. Utsparingen 44 vist i fig. 4 opptar spissen 88 og utsparing 86 opptar skråstyringspunktet 38. Utsparingene 44, 86 unngår en ytterligere kostnad for komplettering av orienteringsflatene 36, 84 kontur.

Som vist i fig. 1 danner siderøret 40, i den foretrukne utføringsform, i den anbrakte stilling, et Y-knutepunkt sammen med hovedrøret 20. Koplingsdelen 100 forbinder siderøret 40 med hovedrøret 20 ved at enden 27 griper inn i hovedrøret 20.

Ifølge en alternativ utføringsform kan rørdelens 22 innerdiameter 31 over og langs knutepunktet være dimensjonert til å oppta to rørledninger som kan være avtettet innvendig i hovedrøret 20, f.eks når produksjonsfluidet fra primærborehullet 14 og sideborehullet 16 kommer fra forskjellige reservoarer. De to rørledninger strekker seg gjennom den øvre del av hovedrøret 20, idet én rørledning da strekker seg gjennom hovedrøret 20 og den andre selvstendige rørledning strekker seg gjennom siderøret 40. Ytterligere klaring kan oppnås gjennom hovedrøret i redusert diameter 33 ved å øke innerdiameteren langs rampen 50 der innerdiameteren er mindre. Dette kan oppnås ved å avtroppe innerdiameterpartiene mellom motstående bueskinner 62a, b. Skinnene 62a, b forblir således intakte mens den del av hovedrøret 20 som gjenstår etter fresing av vinduet 26 kan minskes for å øke innerdiametere.

Som vist på fig. 9 og 10, omfatter en annen foretrukket utføringsform av foreliggende oppfinnelse et orienteringselement 130 som er anordnet i hovedrørets 20 nedre ende 30. Orienteringselementet 130 omfatter en rørdel med et oppadvendt orienteringselement eller skråstyring 134 som brukes til å orientere etterfølgende verktøy som nedsenkes gjennom primærborehullet 14 under knutepunktet med sideborehullet 16. Skråstyringen 134 har en innsnevret ytterdiameter 136 som danner en oppadvendt, ringformet skulder 138 som ligger an mot hovedrørets 20 nedre avslutningsende 30. Når skråstillingen 134 er orientert med vinduet 26 og orienteringsflaten 24, blir orienteringselementet 130 sveiset til rørdelens 20 nedre ende ved 140. Det innsnevrede ytterdiameterparti 136 omfatter et vindu eller en utsparing 142 innrettet for låseinngrep med et senere kjørt verktøy for å låse verktøyet på plass i hovedrøret 20 og således orientert med sideborehullet 16. Den nedre ende 144 kan omfatte gjenger 146 for gjengeinngrep med et nedre verktøy så som et kilerørstykke (spline tub). En annen metode går ut på å skru et forlengelsesrørstykke med en skråstyring inn i den nedre ende av hovedrøret 20 og deretter orientere skråstyringen i forhold til vinduet 26.

I fig. 1114 er det vist ett verktøy, nemlig en deflektor 150, som kan brukes sammen med orienteringselementet 130 i hovedrøret 20 for å lede andre verktøy gjennom siderøret 40. Deflektoren 150 brukes etter at siderøret 40 er anbrakt i hovedrøret 20. For eksempel kan det bli nødvendig å vende tilbake til sideborehullet for ytterligere brønnoperasjoner, for eksempel for boring av sideborehullet 16. Deflektoren 150 omfatter en rørdel 152 som har en nedre koplingsdel eller låsedel 154 med et antall låsefingerslisser 156 som best vist i fig. 14D og 14E, innrettet for inngrep med orienteringselementet 130, og en rampeflate 160 som strekker seg fra den øvre avslutningsende 158 til et punkt 162 omtrent ved rørdelens 152 midtparti. Dessuten omfatter deflektoren 150 også en innvendig boring 164 som muliggjør nedi-hullsadkomst til hovedborehullet 20 under deflektoren 150.

Idet det spesielt vises til fig. 11B og 13BD, fremgår at deflektoren 150 har en kile, så som skråstyringen 194, som står i inngrep med skråstyringen 134 på fig. 10, for å orientere deflektoren 150 i forhold til vinduene 26 og 42. Fig. 11B og 13B er riss som viser forsiden og baksiden av orienteringselementet eller skråstyringen 194 som er koplet til den nedre ende av deflektoren 150 i fig. 11A, 12 og 13A. Også vist er låsedelens 154 låsefingre 157 som samvirker med låseslisser 156 for inngrep med orienteringselementet 130. Bruddskruer 161 fester låsefingrene 157 og skråstyringen 194 løsbart til def lektorens 150 nedre ende. Når det er nødvendig å gjenvinne deflektoren 150, kan skruene 161 avskjæres ved hjelp av en oppdrettet kraft som utøves på deflektoren 150, for derved å skille deflektoren 150 fra både skråstyringen 194 og låsefingrene 157.

En utsparing 170 er utformet gjennom rampef latens 160 øvre ende for tilkopling til et gjenvinningsverktøy for gjenvinning av deflektoren 150. Utsparingen 170 omfatter en gjenvinnbar hakeslisse 172 som brukes som en standard metode for gjenvinning av en deflektor. Når gjenvinningsverktøyet løftes opp, vil også deflektoren 150 bli løftet fra sin plass i hovedrøret 20.

Def lektorrampef laten 160 begynner ved den innledende kamf laten 166 på den øvre avslutningsende 158, som best vist i fig. 14A. Rampeflaten 160 strekker seg forbi en kant 168 på rørdelen 152 til midtpunktet 162. Se fig. 14B og 14C. Rampeflaten 160 er formet lik rørets 20 rampeflate 50. Rampeflaten 160 befinner seg i av-stand fra orienteringselementet 130 slik at verktøy som passerer ned gjennom det øvre parti av hoved- og siderørene 20, 40 ledes av rampen 160 ut gjennom siderøret 40 og inn i sideborehullet 16. Ved drift, senkes deflektoren 150 fra overflaten 18 ned gjennom det forede borehullet og inn i hovedrøret 20. En kile, så som skråstyring 194 på den nedre ende av deflektoren 150, kommer i inngrep med skråstyringen 134 på orienteringselementet 130. Skråstyringen 134 til orienteringselementet 130 i hovedrøret 20 brukes til å lande og orientere deflektoren 150. Når deflektoren 150 når slissen 142, vil låsekoplingsdelen 154 på den nede ende av deflektoren 150 fastlåses til orienteringselementet 130.

Ifølge en alternativ utføringsform, kan en tetningsenhet festes til den nedre ende av deflektoren 150, slik at tetningsenheten tetter eller isolerer primærborehullet 14. En tetningsenhet på deflektoren 150 er valgfri.

Ifølge en annen utføringsform er deflektoren sløyfet og rampen 50 brukes til å avlede påfølgende verktøy som føres gjennom knutepunktet. Hovedrørboringens størrelse er minsket langs rampen 50 og under knutepunktet. Maskinering av en mindre boring i hovedrøret 20 gjør veggene 60 videre. Dette vil virke til at rampen 50 i bunnen av hovedrøret 20 tjener både den hensikt å anbringe siderøret 40 og tjene funksjonen til en deflektor for avledning av verktøy ut i sideborehullet 16. Imidlertid må boringen gjennom hovedrøret 20 være minsket. Når knutepunktet er på plass, kan intet verktøy kjøres ned gjennom knutepunktet 10 som er større enn siderørets 40 innerdiameter. Ved én størrelse av den foretrukne utføringsform, har siderøret 40 en innerdiameter på ca 165 mm (6 Vfe tommer). Således vil et påfølgende verktøy eller annet element som har en utvendig diameter på 165 mm, kunne passere ned gjennom hovedrøret 20 fordi det vil gå klar av rampen. Det er imidlertid intet som krever at boringen gjennom hovedrøret 20 under siderøret 40 har en innvendig diameter på 165 mm. Den kan være mindre, for eksempel 152 mm (6 tommer). Hvis således et verktøy med en diameter på 165 mm føres ned i hullet, vil det ikke kunne passere gjennom hovedrøret 20 ved knutepunktet. Det vil bli avledet ut i sideborehullet.

Fig. 15AH viser suksessive trinn ved en foretrukket fremgangsmåte for bruk av knutepunktet 10 ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 15A viser én enkelt turfrese-enhet 200 som nedsenkes i foret primærborehull 14 på en arbeidsstreng 202. Enkelt turfreseenheten 200 omfatter et tilbakevendingsverktøy 204, et rillerørstykke 206, et gjenvinnbart anker 208, en avfallssperre 210, en produksjonspakning 212, en ledekile 214 med en rampe 216 og én eller flere freser 218, 220 som ved 222 er løsbart festet til ledekilens 214 øvre ende. Fresene 218, 220 er anordnet på enden av arbeidsstrengen 202 som strekker seg til overflaten 18. Enkelt turfreseenheten 200 senkes ned på et brønnreferanseelement 230 som på forhånd kan være installert ved et forutbestemt sted i det forede primærborehullet 14 for etterfølgende brønn-operasjoner, så som fresing av et vindu 214 i primærborehullets 14 foringsrør 224. Brønnreferanseelementet 230 kan betegnes som en innsatslokatoranordning (insert locator device (ILD)) som erstatter den typiske storboringspakningen. Brønn-referanseelementet 230 er vist og beskrevet i løpende US PCT-søknad nr. PCT7-US01/16442 innlevert 18. mai 2001, som det herved henvises til.

Tilbakevendingsverktøyet 204 er montert på rillerørstykket 206 og omfatter en nedadvendt skråstyring 232 for inngrep med den oppadvendte skråstyring 234 på brønnreferanseelementet 230.

Brønnreferanseelementet 230 lokaliserer og orienterer den overliggende enkelt tur freseenheten 200. Brønnreferanseelementet 230 virker verken som et forankringselement eller som et tetningselement; det bare tilveiebringer dybde-lokalisering og orientering for etterfølgende brønnoperasjoner i brønnens levetid. Forankrings og tetningsfunksjoner utføres av andre verktøy i enheten 200 så som gjenvinnbart anker 208 og produksjonspakning 212, som kan være en vektsatt produksjonspakning. Enheten 200 settes ned på brønnreferanseelementet 230 og deretter blir arbeidsstrengen 202 vektbelastet. Brønnreferanseelementet 230 orienterer ledekilens 214 rampe 216 i den foretrukne retning for vinduet som skal freses i foringsrøret 224 vist i fig. 15B. Etter at ankeret 208 er satt, blir arbeidsstrengen 202 trukket eller skjøvet, med den følge at lederfresen 218 avskjærer forbindelsen 222 ved ledekilens 214 øvre ende. Fresene 218, 220 blir så rotert og styrt ved hjelp av ledekilerampen 216 inn i foringsrøret 224 idet arbeidsstrengen 202 roterer f resene slik at de freser ut et vindu i foringsrøret 224.

Fig. 15B viser fresen 218 i ferd med å frese gjennom hovedborehullets foringsrør 224 for å utforme et vindu 240. Vinduet 240 freses ved bruk av konven-sjonelle freseteknikker. Bruken og utformingen av disse komponenter ved frese-operasjoner, er velkjent for fagmenn på området. Arbeidsstrengen 202 roteres, hvorved fresene 218, 220 roteres når fresene 218, 220 beveges nedad og utad på ledekilens 214 rampe 216. Rampen 216 styrer de roterende freser 218, 220 til inngrep med foringsrøret 224, for utskjæring av vinduet 240 i foringsrøret 224. Fresene 218, 220 fortsetter å bore et rottehull 226, som begynnelsen av sideborehullet 16, best vist i fig. 15C.

Idet det nå vises til fig. 15C, blir arbeidsstrengen 202 og fresene 218, 220 gjenvunnet og fjernet fra det forede primærborehullet 14, så snart rottehullet 226 er blitt boret ved bruk av fresene 218, 220. Deretter nedsenkes en borestreng (ikke vist) i primærborehullet 14 til anlegg mot ledekilens 214 rampe eller skråflate 216 for å innføres i rottehullet 226 for boring av sideborehullet 16. Når sideborehullet 16 er blitt fullført, fjernes borestrengen fra det forede borehullet 14 og trekkes opp til overflaten 18.

Idet det nå vises til fig. 15D, blir et ledekilegjenvinningsverktøy 228, etter full-føring av boringen av sideborehullet 16, nedsenket og forbundet med den øvre ende av ledekilen 214. Det gjenvinnbare anker 208 frigjøres fra det forede borehullet 14 og ledekileenheten 200 blir trukket opp fra brønnen. Alt unntatt brønnreferanse-elementet 230 er da blitt fjernet fra hovedbrønnhullet 14.

Idet det nå vises til fig. 15E, har knutepunktet 10 i en form klar for kjøring, og det er festet til et kjøreverktøy 238 på den nedre enden av en annen arbeidsstreng 202 ved at kjøreverktøyet 238 løsbart festes til forbindelsen 90 på øvre ende av siderøret 40. Kjøreverktøyet 238 fester til øvre ende av siderøret 40 like over orienteringselementet 72. Bruddskruer passer inn i åpninger 94 for befestigelse av kjøre-verktøy 238 til øvre ende av siderøret 40.

Den nedre ende av siderøret 40 innføres i den øvre ende av hovedrøret 20 og festes ved hjelp av bruddpinnen 122. Et tilbakevendingsorienteringsverktøy 242 festes til den nedre ende 30 av hovedrøret 20. Tilbakevendingsorienteringsverktøy 242 omfatter en nedadvendt skråstyring 244 som ligger an mot den oppadvendte skråstyring 234 på brønnreferanseelementet 230, for å styre hele knutepunkt-sammenstillingen av rørene 20, 40 i riktig orientering i forhold til vinduet 240 som er blitt utfrest i foringsrøret til det forede borehullet 14.1 den foretrukne utføringsform, kan tilbakevendingsorienteringsverktøyet 242 fastlåses eller ikke fastlåses på brønn-referanseelementet 230. Et rillerørstykke 206 befinner seg like under hovedrøret 20 og brukes til å orientere tilbakevendingsverktøyets 242 skråstyring 244, slik at når enheten landes på brønnreferanseelementet 230, er knutepunktenheten riktig orientert i forhold til vinduet 240 i foringsrøret 224. Rillerørstykket 206 gjør det mulig å gjeninnrette tilbakevendingsorienteringsverktøyet 242 i 5° inkrementer, hvilket gir 72 forskjellige posisjoner.

I fig. 15F er knutepunktet 10 vist i den anbrakte posisjon. Etter at knutepunktet 10 er blitt orientert med foringsrørvinduet 240, blir knutepunktenheten vektbelastet slik at bruddpinnen 122 avskjæres. Ettersom hovedrøret 20 har landet og ikke lenger kan beveges ytterligere ned i hovedhullet 14, vil vekten virke til at siderøret 40 beveges nedad i hovedrøret 20, hvoretter siderøret kommer til anlegg mot hovedrørets 20 skråflate 50. Når siderøret 40 fortsetter sin nedadbevegelse, vil skråflaten 50 styre siderøret 40 ut gjennom hovedvinduet 26 og inn i sideborehullet 16. Når siderøret 40 beveges gjennom hovedvinduet 26, vil den nedadvendte, rørformede side-skråstyring 72 komme til anlegg mot den oppadvendte skråstyring 24 på hovedrøret 20 og derved bringe siderøret 40 til å dreie på linje med hovedrøret 20 hvorved vinduene 26, 42 korresponderer for derved å danne et felles vindu 120 og et Y-knutepunkt mellom primærborehullet 14 og sideborehullet 16.

Med henvisning til fig. 15G, kan deflektoren 150 nedsenkes i hovedrøret 20 ved bruk av et deflektorkjøreverktøy på en arbeidsstreng. Skråstyringen 194 på den nedre ende av deflektoren 150 ligger an mot den oppadvendte skråstyring 134 på orienteringselementet 130 for derved å orientere deflektoren 150 korrekt slik at skråflaten 160 på deflektoren 150 vender mot foringsrørvinduet 240 og sidehullet 16.

Idet det nå vises til fig. 15H, kan et forlengingsrør 246, etter at knutepunktet 10 er anbrakt på plass, kjøres gjennom siderøret 40 og inn i sidehullet 16. For-lengingsrøret 246 kan evt brukes i foreliggende oppfinnelse og er en alternativ ut-føringsform.

Knutepunktet 10 som vist i fig. 15H er et nivå tre fordi knutepunktet 10 omfatter et første rør 20 som strekker seg inn i hovedborehullet 14 og et andre rør 40 som strekker seg inn i sideborehullet 16 uten sementering eller tetting av knutepunktet. Et nivå fire kan oppnås ved å sementere i knutepunktet 10. For å sementere knutepunktet 10, blir pakninger eller plugger satt i primærborehullet 14 under hovedrøret 20 og deretter blir en klaffventil satt over orienteringselementet 130 for hindre sement fra å nå den oppadvendte skråstyringen 134. Et utrensningsverktøy blir så kjørt gjennom hovedrøret 20 til like over orienteringselementet 130 for å fjerne sementen i hovedrøret 20 og gjennom siderøret 40 for å fjerne sementen i siderøret 40. Man har således oppnådd et nivå fireknutepunkt.

Et nivå fem kan oppnås ved å kjøre et par rørledninger inn i knutepunktet 10, hvor hver rørledning har en pakning eller annen tetningsenhet på sin nedre ende. En dobbelthullpakning festes til rørledningenes øvre ender. Én rørledning kjøres inn i hovedrøret 20 og dets pakning settes for å tette med det forede borehull under hovedrøret 20 og den andre rørledning kjøres inn i siderøret 40 og dens pakning settes under siderøret 40 i sideborehullet 16. Dobbelthullpakningen settes over knutepunktet 10 i det forede primærborehullet over knutepunktet 10. Pakningenes tetningsinngrep gir den nødvendige trykktetthet ved knutepunktet for et nivå fem.

Ifølge en annen alternativ utføringsform av denne oppfinnelsen, kan hoved-røret 20 og siderøret 40 kjøres separat inn i brønnhullet. Dette er typisk nødvendig når siderøret 40 omfatter en rørstreng med en lengde på hundrevis av feet (100 feet = ca 30 m). Vanligvis blir siderøret 40 kjørt som ett stykke med hovedrøret 20, men når det er så langt at siderøret 40 strekker seg en større strekning inn i sideborehullet 16, blir det upraktisk å kjøre sammenstillingen som ett stykke. I en slik utfør-ingsform kan siderøret 40 kjøres inn separat etter at hovedrøret 20 har landet på brønnreferanseelementet 230. Etter at hovedrøret 20 er innkjørt i hovedhullet 14, blir hovedvinduet 26 brakt til å korrespondere med foringsrørvinduet 240. Siderøret 40 kan deretter kjøres gjennom hovedhullet 14 og inn i sidehullet 16, for likeledes å oppnå korrespondanse mellom hovedvinduet 26 og sidevinduet 42.

Når en lang rørstreng festes til ende av hovedrøret 20, kan en holder tilføyes på siderørets 40 nedre ende nær bruddpinnen 122 for å bære den ytterligere be-lastningen av hovedrøret 20 på siderøret 40. Hvis et forlengingsrør festes til enden av siderøret 40, kan dessuten en svivel benyttes for å feste siderøret 40 til forlen-gingsrøret, slik at forlengingsrøret kan dreie fritt når det føres inn i sideborehullet 16.

Én fordel med foreliggende oppfinnelse, er at et forlengingsrør med en lengde på flere hundre feet kan anordnes på enden av siderøret 40 og kjøres umiddelbart etter at borehullet er blitt boret. Dette gir støtte for evt. ukonsolidert formasjon i sideborehullet 16 i løpet av noen timer etter boring av borehullet 16. Hvis for eksempel et 300 fot langt sideborehull 16 bores, foretrekkes innføring av et forlengingsrør i 300 fotsideborehullet 16 idet enden av siderøret 40 brukes like etter boring av 300 fotsideborehullet 16. Selv om det tidligere kan ha blitt foretrukket å bore borehullet, sette forlengingsrøret, avsementere forlengingsrøret og deretter bore ut enden av

forlengingsrøret i siderøret, tar dette meget lengre tid og innebærer et problem med ukonsolidert formasjon som kan rase inn i sideborehullet 16 før det fullstendige borehullet bores og forlengingsrøret installeres. Når 300 fotforlengingsrøret er blitt installert, så kan resten av sideborehullet 16 bores gjennom forlengingsrøret.

I fig. 1618 er et brønnreferanseelement 230, lik det som er vist i løpende US PCTsøknad nr. PCT/US01/16442, i enda en annen utføringsform, anordnet i forings-røret 224 i primærborehullet 14 over det borede sideborehullet 16. Denne utførings-formen er beskrevet i britisk søknad nr. U.K. 0112456.9, inngitt 22. mai 2001, med tittel "Downhole Lateral Completion System", som det herved henvises til. I denne utføringsf ormen er brønnreferanseelementet 230 beliggende over knutepunktet istedenfor under slik som i de tidligere utføringsformene. Brønnreferanseelementet 230 settes etter at sideborehullet 16 er boret. Som vist i fig. 1617, virker brønnrefe-ranseelementet 230 som orienteringselementet for siderøret 250, lik siderøret 40, som senkes enkeltvis ned i det forede primærborehullet 14 uten et hovedrør 20. Som vist i fig. 16, omfatter siderøret 250 et motsvarende orienteringselement 252, så som en motsvarende skråstyring, som griper inn i brønnreferanseelementet 230 for å orientere vinduet 254 i siderøret 250 med sideborehullets 16 vindu 240. En deflektor kan settes under knutepunktet for å styre kompletteringen inn i sideborehullet 16. Som vist i fig. 18 vil produksjon gjennom hovedborehullet passere gjennom det forede borehullet under knutepunktet siden det ikke er noe hovedrør.

Ifølge en ytterligere utføringsform, kan knutepunktet brukes i en ny brønn der operatøren vet at et sideborehull 16 skal bores. Hovedrøret 20 kan kjøres som en del av en foringsrørstreng. Endene av hovedrøret 20 har gjengeforbindelser, slik at det kan festes til en foringsrørlengde. For eksempel kan hovedrøret 20 kjøres som del av en 229 mm (95/8 inch) foringsrørstreng, hvorved innerdiameteren til hovedrørets 20 topparti kan være 203 mm (81/2 inch) for å gi en større skråflateutgangsvinkel gjennom vinduet 26. Dessuten kan større rør kjøres gjennom hovedrøret 20. Vinduet 26 i hovedrøret 20 dekkes over ved hjelp av en hylse som passer over hovedrørets 20 ut-side for å beskytte og avstenge vinduet 26. Hylsen kan være en glassfiberkappe. Hylsen over vinduet 26 gjør det mulig å sementere foringsrøret 224 i borehullet 14 uten at sementen strømmer gjennom vinduet 26 og inn i hovedrørets 20 innerdiameter.

Når hovedrøret 20 er blitt sementert på plass, blir hovedrøret 20 deretter renset og hylsen frest ut for frilegging av vinduet 26, slik at sideborehullet 16 kan bores gjennom vinduet 26. En deflektor 150 kan nedsenkes i hovedrøret 20 for å styre et verktøy til å bore ut glassfiberkappen. Siderøret 40 kan da deretter kjøres ned gjennom hovedrøret 20 og ledes ut i det nylig borede sideborehullet 16. Dette er hovedsakelig en seksjon av foringsrøret med et forhåndsboret vindu. Forhånds-borede vinduer er tidligere kjent, en fagmann på området kan følgelig verdsette et forhåndsboret vindu som dekkes over av en kappe. Kjente foringsrør med forhånds-borede vinduer innbefatter imidlertid ikke ramper eller skråplan for styring av et indre element ut i sideborehullet 16.

I denne alternative utføringsf ormen, må vinduet 26 være orientert i riktig retning, da det er vanskeligere å dreie og rette inn en foringsrørstreng. Fortrinnsvis inngår det også en skråstyringsprofil i hovedrøret 20, for riktig orientering av det etter-følgende siderøret, slik at det utplasseres i et senere tilvirket sideborehull. Der kan således være en profil, enten over eller under vinduet 26, for å styre, lande og orientere siderøret 40 som deretter kjøres inn i brønnen. Ifølge en utføringsform er profilen over vinduet, slik som vist i utføringsf ormen ifølge fig. 1618 på britisk søknad nr. U.K. 0112456.9. Imidlertid kan profilen være anordnet innvendig i hovedrøret 20 og derved virke til å minske foringsrørstrengens strømningsløp.

Skråstyringen kan være en del av hovedrøret 20 hvis innrettingen av vinduet 26 i flukt med sideborehullet 16 er kjent. Brønnreferanseelementet 230 brukes i den foretrukne utføringsform til å innrette hele sammenstillingen. Hvis et brønnreferanse-element også inngår i denne utføringsformen, har man oppnådd lite. Imidlertid innebærer denne utføringsformen flere fordeler. En fordel er at vinduet 26 er blitt forhåndsutskåret og ikke trenger å freses, operatøren kjenner således den nøyaktige profilen til vinduet 26. Når et vindu freses i foringsrøret, blir kantene til vinduet i foringsrøret ujevne og uforutsigbare, og derfor vanskelige å tette. En annen fordel er at skråstyringen også kunne forhåndsfreses innvendig i hovedrøret i foringsrørstren-gen. Skråstyringen blir deretter innstilt for dybde og orientering. Gjennomboringen kan være litt større i den alternative utføringsformen enn i den foretrukne utførings-formen, men ikke så mye større at det oppmuntrer til å innbefatte hovedrøret 20 i foringsrørstrengen istedenfor å kjøre den inn senere sammen med siderøret 40.

Ovenstående fremstilling er ment å være illustrerende for prinsippene og forskjellige utføringsf ormer av foreliggende oppfinnelse. Utallige variasjoner og modifikasjoner vil være åpenbare for fagmenn på området så snart ovenstående fremstilling er oppfattet fullt ut. Det er meningen at de følgende krav skal fortolkes slik at de omfatter alle slike variasjoner og modifikasjoner.

Claims (33)

1. Knutepunktanordning omfattende: et første rør (20) med en sylindrisk andel med et hull (26) på sin ene side; og et andre rør (40) som er mottatt inne i den sylindriske andelen og som har en første posisjon hvor det første og det andre rør (40) er koaksiale og en andre posisjon hvor det andre rør (40) kamstyres ut av hullet med en ende av det andre rør (40) ragende ut fra hullet, karakterisertvedat: hullet (26) danner motstående kanter (62a, 62b) som tilveiebringer en styreflate (50) tilstøtende hullet (26).

2. Anordning ifølge krav 1 som videre omfatter samvirkende orienteringsflater (24, 72) på det første og andre rør (40), som orienterer det andre rør (40) i forhold til det første rør (20) når det andre rør (40) beveges fra den første posisjon til den andre posisjon.

3. Anordning ifølge et av de foregående krav som videre omfatter en løsbar forbindelse som forbinder det første og andre rør (40) i den første posisjon.

4. Anordning ifølge krav 3, hvor den løsbare forbindelse er et bruddelement (122) som strekker seg gjennom det første og det andre rørets (40) vegger.

5. Anordning ifølge et av de foregående krav, hvor det andre element omfatter en åpning (42) i en side av seg, hvilken åpning bringes til å korrespondere med hullet (26) i den andre posisjon.

6. Anordning ifølge krav 5, hvor hullet og åpningen danner et felles vindu (120) mellom det første og det andre rør (40).

7. Anordning ifølge et av de foregående krav, hvor det første rør (20) videre omfatter et styringsverktøy med en rampeflate for orientering av verktøy som passerer gjennom det første rør (20).

8. Anordning ifølge i følge et av de foregående krav hvor, styreflaten omfatter en bueformet flate som er skåret i vinkel i det første rør (20).

9. Anordning ifølge krav 8, hvor styreflaten begynner ved et utvidet diameterparti hos det første rør (20) og strekker seg langs skinner som er utformet i motstående vegger av det første rør (20).

10. Anordning ifølge et av de foregående krav, hvor det første rør (20) omfatter en innerdiameter fra en ende av det første rør (20) til begynnelsen av styreflaten og deretter en redusert innerdiameter til en annen ende av det første rør (20).

11. Anordning ifølge krav 1 for skjæringsstedet til et primærborehull og et side-borehull, hvori det første røret (20) er et hovedrør som er innrettet til å føres gjennom primærborehullet, idet hullet er et hovedvindu inkludert nevnte styreflate og nevnte andre rør er et siderør innrettet til å gå i inngrep med nevnte styreflate og strekke seg inn i sideborehullet.

12. Anordning ifølge krav 11, hvor styreflaten er en rampe i hovedrøret som leder siderøret gjennom hovedvinduet for å anordne siderøret i sideborehullet.

13. Anordning ifølge krav 11 eller krav 12, hvor hovedrørets innerdiameter har hovedsakelig den samme radius som siderørets ytterdiameter.

14. Anordning ifølge krav 11,12 eller 13 hvor hovedrøret videre omfatter et orienteringselement (130) som er anordnet i hovedrøret.

15. Anordning ifølge krav 11,12,13 eller 14 hvor nevnte ene ende av siderøret som er anordnet i hovedrøret, er løsbart forbundet med hovedrøret.

16. Anordning ifølge krav 15, hvor et bruddelement (122) løsbart forbinder hoved-og siderørene.

17. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 11,12 eller 13-16, hvor siderøret videre omfatter en styring.

18. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 11,12 eller 13-17, hvor hoved- og siderøret hvert omfatter orienteringsflater (24, 72) som ligger an mot hverandre for å ensrette siderøret med hovedrøret.

19. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 11,12 eller 13-18, som videre omfatter sement rundt hoved- og siderøret.

20. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 11,12 eller 13-19 videre omfattende rørledninger som strekker seg gjennom hoved- og siderøret med tetninger som tetter rørledningene med hovedborehullet og med sideborehullet.

21. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 11,12 eller 13-20, hvor siderøret videre omfatter et forlengingsrør som er anordnet på nevnte ene ende av siderøret.

22. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 11,12 eller 13-21, hvor siderøret omfatter et sidevindu (42) som er innrettet til å ensrettes med hovedvinduet (26).

23. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 11,12 eller 13-22, som videre omfatter en deflektor (150) som opptas i hovedrøret.

24. Anordning ifølge krav 23, hvor deflektoren (150) omfatter en orienteringsf late (160) som er innrettet til å styre verktøy gjennom siderøret.

25. Anordning ifølge krav 23 eller 24, hvor deflektoren (150) omfatter en orienteringsf late (194) som ligger an mot et orienteringselement (134) plassert inne i hovedrøret under nevnte siderør for å orientere deflektoren (150) i forhold til hovedvinduet (26).

26. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 23 - 25, hvori nevnte deflektor (150) omfatter en lås (154) som løsbart kan forbinde deflektoren (150) med hovedrøret.

27. Anordning ifølge krav 26, hvor låsen (154) omfatter minst en låsefinger (157) som er innrettet til gripe hovedrøret.

28. Anordning et hvilket som helst av kravene 2327, hvori deflektoren (150) omfatter en gjennomgående boring (164).

29. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 2328, hvori en tetningsenhet er koplet til en ende av deflektoren (150).

30. Fremgangsmåte for anbringelse av et Y-knutepunkt, omfattende: innføring av en ende av et andre rør (40) i en sylindrisk ende av et første rør (20) og utstrekking av den ene enden av det andre røret (40) gjennom et hull i det første røret (20) med en annen ende av det andre røret igjen i det første røret for å danne et Y-knutepunkt, karakterisert ved: videre innføring av det andre rør (40) i det første rør (20) mot en styreflate (50) dannet av motstående sider (62a, 62b) av hullet i det første rør (20) og styring av den ene enden av det andre rør (40) langs styreflaten gjennom hullet.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 30 som videre omfatter orientering av det første rør (20) i forhold til det andre rør (40) når det første rør (20) beveger seg gjennom det andre rør (40).

32. Fremgangsmåte i henhold til krav 30 eller krav 31 ytterligere omfattende: løsbar, koaksial befestigelse av det første rør til det andre rør; innkjøring av rørene inn i en hovedboring; landing av det første røret i hovedboringen ved skjæringspunktet mellom hovedboringen og en sideboring; forhindring av ytterligere nedihulls bevegelse av det første røret; ensretting av hullet (26) i det første røret med sideboringen; teleskopisk forskyvning av det andre røret i forhold til det første røret; og styring av enden av det andre røret ut gjennom hullet (26) og inn i sideboringen.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 32 som videre omfatter: orientering av det andre røret med hovedrørorienteringselementet; og ensretting av et vindu i det andre røret med hullet (26).