NO325519B1

NO325519B1 - Sammenstilling og fremgangsmate for a lokalisere sideborehuller boret fra et hovedborehulls foringsror, og for a lede og posisjonere innretninger for gjeninnkjoring og komplettering i tilknytning til dette

Info

Publication number: NO325519B1
Application number: NO20021461A
Authority: NO
Inventors: Charles G Brunet
Original assignee: Weatherford Lamb
Priority date: 1999-09-28
Filing date: 2002-03-22
Publication date: 2008-06-02
Also published as: EP1246994A4; US6315054B1; DE60029347T2; NO20021461L; EP1246994B1; AU7750000A; EP1246994A1; DE60029347D1; NO20021461D0; WO2001025587A1; CA2385795A1; CA2385795C

Abstract

Sammenstilling og fremgangsmåte for lokalisering av sidebore- huller (18) som er boret fra et hovedborehulls foringsrør (11), for posisjonering av kompletteringselementer (15) med hensyn til sideborehullet (18) og hovedborehullets foringsrør (11), og for orientering og posisjonering av gjeninnkjørings og kompletteringsanordninger (15) for innkjøring i sideborehullet, omfattende et første borehulls foringsrør (11) med et vindu (12) utformet i og gjennom borehullets foringsrør (11) og avgrenset av en karm (13) som er utformet i det første boforingsrør (11) og er konvergerende buet oppover i hullet til karmens (13) topp (20) oppe i hullet, i det minste andre borehull (18) som er plassert nær og i forbindelse med vinduet (12) og strekker seg fra det første borehulls foringsrør (11), en rørstreng (15) og ét huselement (14) som er bevegelig anbrakt i borehullets foringsrør (11) for å bli kjørt inn i borehullets foringsrør (11) og er forbundet med rørstrengen (15), orienterings- og posisjoneringsanordning (16) forbundet med huset (14) for orientering og posisjonjering av huset (14) i forhold til vinduet (12) ved bevegelse av huset (14) og rørstrengen oppover i hullet mot karmens (13) topp (20) oppe i hullet, og verktøyer for komplettering, gjeninnkj øring og/eller overhaling, hvilke koples til for deres respektive funksjoner.

Description

SAMMENSTILLING OG FREMGANGSMÅTE FOR Å LOKALISERE SIDEBOREHULLER BORET FRA ET HOVEDBOREHULLS FORINGSRØR, OG FOR Å LEDE OG POSISJONERE INNRETNINGER FOR GJENINNKJØRING OG KOMPLETTERING I TILKNYTNING TIL DETTE

Den herværende oppfinnelse vedrører og beskriver sammenstillinger og fremgangsmåter for å lokalisere sideborehuller som er boret fra et hovedborehulls foringsrør for å posisjonere elementer med hensyn til sideborehullet og hovedborehullets foringsrør og for å orientere og posisjonere gjeninnkjørings-, kompletterings- og overhalingsanordninger for inn-kjøring i sideborehullene. Disse sammenstillinger og fremgangsmåter innbefatter generelt nærvær av et første borehulls foringsrør, et vindu utformet i og gjennom det første borehulls foringsrør og en karm i vinduet, hvilken er utformet i det første borehulls foringsrør og avgrenser vinduet i det første borehulls foringsrør, hvor karmen er buet konvergerende oppover i hullet til dannelse av en topp oppe i hullet i det første borehulls foringsrør, i det minste et andre borehull som befinner seg nær og i forbindelse med vinduet og strekker seg fra det første borehulls foringsrør, en rørstreng, et huselement som er bevegelig plassert i det første borehulls foringsrør for å kunne kjøres inn det første borehulls foringsrør av rørstrengen og er forbundet med rørstrengen, orienterings- og posisjoneringselementer forbundet med huselementet for å orientere og posisjonere huset i forhold til vinduet ved bevegelse av orienterings- og posisjoneringselementet oppover i hullet, og kompletteringsverk-tøyer forbundet med rørstrengen for å beveges inn i det første borehulls foringsrør for komplettering. Den herværende oppfinnelse innbefatter videre anordninger forbundet med rørstrengen for bevegelse inn i det første borehulls forings-rør og i det minste et andre borehull og har selektive atskillelsesmekanismer som er forbundet med huselementet for selektivt å skille fra anordningene som er forbundet med rørstrengen, for å tillate at de beveges inn i det andre borehull. Den herværende oppfinnelse innbefatter videre avbøy-ningselementer som er forbundet med huset for å bøye av anordningene for gjeninnkjøring, overhaling samt gjeninnkjø-ring og komplettering når anordningene og rørstrengen selektivt er skilt fra huset og ført frem nedover i hullet og inn i avbøyningselementene og blir avbøyd av avbøyningselementet i det minste inn i det andre borehullselement. Den herværende oppfinnelse innbefatter videre nærvær av et avbøyningselement som er innkoplet mellom kompletteringsverktøyene satt ovenfor og nedenfor det i det minste andre borehullselement, hvilke er satt i hovedborehullets foringsrør for å tillate gjeninnkj øring av produksjonsrør i det minste i det andre borehullselement på hvilket som helst tidspunkt etter setting av komp-letteringsverktøyene i hovedborehullets foringsrør. Denne oppfinnelse innbefatter dessuten en hylse som har i det minste én tetning og skal beveges på plass for å stenge vinduet mot forbindelse med det andre borehull for å beskytte det andre borehull mot å bli skadet av aktivitet i hovedborehullet. Den herværende oppfinnelse tilveiebringer videre et utløsningselement for frigjøring av orienterings- og posisjoneringselementet for å tillate bevegelse og fjerning av orienterings- og posisjoneringselementet ut av vinduet for å bevege huselementet i brønnen når dette er ønskelig.

Boring og komplettering av horisontale brønner har i de senere år resultert i de dramatiske forbedringer i produksjonen og utvinningen av hydrokarboner fra både nye og eldre brøn-ner. Selv om horisontale brønner er blitt godtatt innenfor industrien som et bevist og kostnadseffektivt middel til økning av produksjon og maksimering av endelig utvinning av hydrokarboner fra et reservoar mens kostnadene senkes, er de dyre. Det er imidlertid blitt bevist at selv om horisontale brønner koster betydelig mer å bore og komplettere enn vertikale brønner, forbedrer en horisontal brønn ofte produksjonen med en faktor på 5 til 10 ganger i egnede reservoarer, slik som dem som er naturlig frakturert, eller ved anvendelser for tung olje. Økonomien knyttet til horisontal boring er så gunstig i mange områder av verden at boring av vertikale brønner i disse områder er blitt relativt sjeldent. Økningene både i produksjon og endelig utvinning av hydrokarbonreserver knyttet til horisontal boring minimerer generelt antallet brønnsteder og infrastruktur som er nødvendig for å utvikle et olje- og gassfelt. Dette er særlig viktig i høykostnadsom-råder eller miljømessig følsomme områder, slik som steder til havs, hvor reduksjon av antallet plattformer ofte resulterer i betydelig reduserte investeringskostnader og lavere drifts-kostnader. Andre områder som er særlig egnet til horisontal utvikling, innbefatter reservoarer i byområder, naturreserva-ter og permafrostsoner. Dessuten tillater horisontal boring optimalisering av vanninjeksjonseffektivitet, og utvikling av tynne, stakkreservoarer som ellers ville kreve mange vertikale brønner, så vel som reservoarer med koningsproblemer hvor horisontal boring tillater sidebrønner å anbringes med opti-mal innbyrdes avstand for fluidkontakt.

Industrien har etter hvert kommet til å akseptere at flersidige eller såkalte multilaterale brønner er det mest kostnadseffektive middel for opprettelse av horisontale borehuller. I tillegg minimerer denne fremgangsmåte med flersidige borehuller innvirkningen på miljøet og mengden infrastruktur som er nødvendig på overflaten for å utvikle et oljefelt. Grunnen er enkel. En flersidig brønn tillater flere hydrokar-bonreservoarer å utvikles gjennom boringen av ett enkelt hovedborehull. Ved bruk av mange sidebrønner, dvs. flersidige brønner, kan således fordelene med horisontal boring maksime-res på ett enkelt hovedborehull.

Som et resultat av dette er flersidige brønner blitt stadig mer populære i de senere år, både ved anvendelse som nye brønner for å utvikle felter, og ved gjeninnkjøring i eksisterende brønner i etablerte felter for å øke produksjonen gjennom stimulering, overhaling og utdypingsaktiviteter. Denne økning skyldes stort sett de lavere prisnivåer for olje og gass som finnes i dag, hvilket derfor driver industrien til å benytte de mest kostnadseffektive midler for å produsere hydrokarbonreserver. I tillegg har offentlighetens opp-merksomhet på den virkning som bore- og produksjonsoperasjoner har på miljøet, tilveiebrakt et ytterligere motiv for industrien til å minimere antallet brønner og infrastruktur som kreves for å utvikle olje- og gassreserver. Inntil nylig er imidlertid enkeltstående sidebrønner ikke blitt foret eller forbundet med hovedproduksjonsforingsrøret. Dette inne-bar at det var vanskelig eller umulig å kjøre inn i disse sideboringer igjen i tilfelle det var nødvendig med en overhaling, utrensking eller stimulering.

Det finnes nå teknologi for å bore, tilknytte og komplettere flere sideboringer i vertikale brønner, awiksbrønner, ret-ningsbrønner eller horisontale brønner enten på det tidspunkt når brønnen bores, eller på et senere tidspunkt i brønnens levetid. Det kan nå foretas "avspark" for mer enn én sideboring på samme høyde i hovedborehullets foringsrør, og det er ikke noen grense for hvor mange sideboringer som kan opp-rettes fra ett enkelt hovedforingsrør. Ved bruk av denne teknologi for flere sideborehuller kan det installeres en skred-dersydd dreneringsarkitektur som minimerer den avstand som hydrokarbonene må tilbakelegge for å nå borehullet, og sikrer at reservoaret kan produseres på den mest effektive og kostnadseffektive måte. For å få fullt utbytte av disse frem-skritt i boreteknologien, må imidlertid sideboringene eller den flersidige boring selektivt kunne kjøres inn i på ny hur-tig og pålitelig og kompletteres på en kostnadseffektiv måte.

Av ovennevnte grunner gjør industrien seg i stadig økende grad avhengig av flersidige brønnkompletteringer. Som sådan er det stor etterspørsel innenfor industrien etter mer avan-sert teknisk kapasitet hos de kompletteringssystemer som er tilgjengelige. Kompletteringsteknologien for installering av sidebrønnforbindelsespunkter i kompetente formasjoner er vel-kjent. En primær barriere mot økt bruk av teknologi for flersidige brønner har vært begrensninger i de kompletteringsmu-ligheter som finnes, særlig i de situasjoner hvor det er nødvendig med et tettet forbindelsespunkt for effektivt å produsere et reservoar. Situasjoner hvor hydraulisk avtettede sidebrønnforbindelsespunkter er ønskelig, innbefatter ikke-konsoliderte eller svakt konsoliderte formasjoner, for å unn-gå sammenklapping i forbindelsespunktet eller i de forbindel-sespunkter hvor det er planlagt vanninjeksjon, eller når innstrømningen av formasjonsfluider i det primære foringsrør er uakseptabel.

Sidebrønner kan installeres samtidig som brønnen bores, eller de kan tilføyes på et fremtidig tidspunkt dersom det blir bestemt at voksende reservoaravdekking er nødvendig, og boreoperasjoner fastslår at det kan skaffes tilgang til tilleggs-reservoarer fra samme borehull. Det er i den senere tid blitt stadig mer populært å knytte sideboringene til hovedforings-røret. Enten sidebrønnene er tilknyttet eller ikke, har industrien lagt økende vekt på det å selektivt kunne gå inn i disse sidebrønner igjen for overhalings- eller utdypings-operasjoner.

Frem til i dag har industrien primært brukt standardpakninger og annet lagerutstyr for å komplettere disse sidebønner og flersidige brønner. I den vanligste form for komplettering blir sement pumpet inn i mellomrommet mellom ringrommet og sidebrønnens foringsrør, akkurat slik komplettering gjøres i hovedbrønnens foringsrør. Resultatet har vært mindre enn tilfredsstillende med tallrike problemer med å plassere kompletteringsutstyret i riktig avstand og orientering i forhold til sidebrønnene så vel som med å styre av strømmen av kompletteringsfluider, slik som sement, som pumpes inn for kompletteringen. Dette har ofte resultert i at det pådras store utgifter for vellykket komplettering av installasjonen.

I tillegg krever det kompletteringsutstyr som i dag er til-gjengelig i industrien, installering i en "nedenfra-og-opp"-sekvens, idet utgangspunktet er den 1avestbeliggende side-brønn eller flersidige brønn i hovedborehullet.

Fjerning av kompletteringsutstyret må foretas "ovenfra og ned", idet man begynner ved den høyestbeliggende sidebrønn i hovedborehullet. Når dette er ferdig, er kompletteringen vanskelig eller umulig å reinstallere hvis den pakning eller de pakninger i hovedborehullet som er benyttet for orientering mot sidebrønnene, er flyttet eller fjernet, fordi pakningene vanligvis bærer et element som er montert i en kjent orientering som en operatør ville kunne bruke som nøkkel for å finne vinduets og sideborehullets posisjon og orientering. Vanskeligheten med å installere kompletteringsutstyr øker på denne måte dramatisk med antallet sidebrønner eller flersidige brønner i en brønn.

I industrien i dag er det dessuten, når det finnes flere kompletteringer i en brønn, et konstant, potensielt problem at materialer fra én sidebrønnskomplettering kan skade hovedborehullet, eller materiale fra hovedborehullet skader sideborehullene under kompletteringssekvensen. Til og med ved prosessen for bare å utføre én sidebrønnskomplettering har industrien hatt problemer av og til med at kompletteringsma-terialet havner i hovedborehullet og forårsaker skade på sideborehullet under prosessen med å sirkulere dem ut av hovedborehullets foringsrør.

I tillegg kan de fleste av de midler som i dag er tilgjengelige for installering av kompletterings- og gjeninnkjørings-sammenstillinger, begrenset til installasjoner fra en fast, ikke-bevegelig plattform, slik som riggdekket på en landrigg, jekke- eller plattformsrigg, på grunn av den måte som brønna-nordningene må orienteres og låses sammen på. Dette kan gjøre utstyret ubrukelig eller av liten nytte for installasjoner fra en bevegelig plattform, slik som en flytende rigg eller et boreskip, hvilke kan bevege seg flere meter opp og ned på grunn av bølgeaktiviteten i sjøen. Disse installe-ringer som iverksettes fra en plattform i bevegelse, kan med-føre tilleggstid og store utgifter til prosessen for komplettering og gjeninnkjøring. I de ikke-bevegelige plattformer blir borestrengen og gjeninnkjøringsutstyret vanligvis drevet under kompresjon fra borestrengen, og gjeninnkjøringsutstyret skyves ned i hullet mot det område hvor gjeninnkjøring skal skje. Som det vil være innlysende for fagfolk på området, er det, når plattformen beveger seg opp og ned, vanskelig å opp-rettholde kompresjonen på gjeninnkjøringsutstyret nede i hullet.

Flersidige systemer som gjør bruk av forhåndsfreste vinduer, har vanligvis fjernt plasserte spalter som de fjaerbelastede knaster som er plassert på ledekilen, går i inngrep med, hvilket sikrer korrekt orientering i forhold til vindusåpningen. Disse spalter kan være enten rørformede eller rek-tangulære av natur og er plassert nedenfor vindusåpningen. Disse spalter er imidlertid begrenset til nye brønner da de må installeres i foringsrørstrengen før det tidspunkt hvor foringsrøret kjøres, og brønnen kompletteres.

Det er videre kjent at disse knaster ved noen anledninger har låst seg fast og hindret kompletteringsutstyret fra å bli trukket ut fra borehullet, og har krevd at utstyret bores ut av borehullet.

Med hensyn til gjeninnkjøring i eksisterende brønner har den vanlige fremgangsmåte vært å sette en pakning nedenfor hvert vindu. Denne pakning brukes deretter til nedsetting, forankring og orientering av ledekilen både for boreoperasjonene og for enhver gjeninnkjøring i sideborehullet for overhalings-eller stimuleringsoperasjoner. At pakningen får være igjen i brønnen begrenser eller eliminerer imidlertid muligheten til gjeninnkjøring i sideborehullet på et senere tidspunkt.

I den senere tid er det blitt innført systemer som skal tillate en eller annen type avbøyningsanordning å settes ned og forankres på bunnen av hovedvinduet for å tillate innkjøring i sideborehullet igjen for overhalingsformål. Ulempene med slike systemer innbefatter iboende unøyaktigheter i plasse-ringen med hensyn til sideborehullet og upålitelighet i fast-gjøringen av det angjeldende avbøyningsapparat på grunn av den unøyaktige natur til vinduer som er frest nede i hullet. Noe som dessuten øker problemet med nøyaktig plassering, er de iboende problemer forbundet med setting av avbøyningsappa-rat under kompresjon, slik som "korketrekking" og/eller med "fjærvirkning" på lange strekk av arbeidsstrenger i dype eller sterkt avvikende brønnborehuller. Ujevne, grove kanter og metallspon kan også hindre ordentlig setting og innretting av de gjeninnkjørings- eller kompletteringsverktøyer som er tilgjengelige i dag.

Hittil har de fleste gjeninnkjøringssystemer vært avhengig av pakninger eller en eller annen type forankringsanordning plassert nedenfor bunnen av vinduet, for nedsetting og orientering av gjeninnkjøringsanordninger. Dette skaper et iboende problem da disse systemer krever at en ledekile eller en annen slags avbøyningsanordning settes ned nøyaktig under kompresjon. Denne nedsetting under kompresjon kan være vanskelig i meget dype eller sterkt avvikende brønner på grunn av "korketrekking" og/eller den fjærende natur til lange strekk av arbeidsstrenger som kan få den nedsatte anordning til å sprette av fra bunnseksjonen. I tillegg er kompletteringen vanskelig eller umulig å installere på ny hvis pakningene i hovedborehullet som ble brukt for å orientere mot sideborehullene, er flyttet eller fjernet, fordi pakningene vanligvis bærer et element som er montert i en kjent orientering, hvilket en operatør kunne bruke som nøkkel.for å finne vinduets og sideborehullets posisjon og orientering for.

Selv om antallet sideborehuller av eldre teknikk som er ins-tallert har økt dramatisk i løpet av de siste år, har problemer knyttet til sidebrønner og særlig til gjeninnkjøring og komplettering i flersidige borehuller vært erkjent i mange år, slik det har avspeilet seg i patentlitteraturen. En del av disse problemer kan imidlertid tilskrives bruken under flere og varierte brønnforhold og mer ekstreme awiksvinkler fra det vertikale borehull enn noen gang før. Selv om det er blitt utviklet mange teknikker for å løse en rekke av disse problemer, er det også oppstått ytterligere og annerledes problemer. Det er for eksempel nå et behov for å tilveiebringe en enkel og universell sammenstilling eller sammenstillinger og fremgangsmåte eller fremgangsmåter som kan brukes for boring, komplettering, overhaling og gjeninnkjø-ring på et senere tidspunkt i et sideborehull eller flersidig borehull.

I tilfellet med de amerikanske patenter US 4,415,205 og US 5,458,209 som beskriver merkemekanismer for plassering og orientering av verktøyer for utforming av sideborehuller på innsiden av borehullet og foringsrøret, hvilke merkemekanismer rager innover for å plassere og orientere ledekilen og andre verktøyer for boring av en sidebrønn, er det et problem. Problemet med disse innvendig utragende kiler som fungerer ved at de strekker seg radialt innover fra foringsrørveg-gen for orientering og posisjonering av en ledekile, er den innsnevring de skaper i den innvendige klaring gjennom foringsrøret. Dette er et problem fordi det begrenser arbeidsdiameteren i borehullet, hvilket begrenser muligheten til å drive andre verktøyer i brønnen ved behov. På grunn av de store krefter som brukes i brønner idet rør og verktøyer beveges opp og ned, er disse innvendige utspring videre utsatt for å bli skadet eller ødelagt av verktøyer som arbeider i foringsrøret, hvilket ville gjøre utspringene ubrukelige til deres tiltenkte formål. Utgiftene til en vindusseksjon kunne således gå fullstendig tapt, så vel som tilgang til det oljeførende lag, uten store tilleggsutgifter.

Selv om den eldre teknikk har brukt fjærbelastede kiler i ulike former, var de vanligvis innviklede arrangementer som

var vanskelige å bruke og i noen tilfeller ubrukelige, om de i det hele tatt kunne brukes, for visse anvendelser. I eldre teknikks amerikanske patent nr. US 5,579,829 for plasserings-og orienteringsoperasjoner knyttet til utforming av disse sideborehuller, for eksempel, ble disse anordninger utstyrt

deborehuller, for eksempel, ble disse anordninger utstyrt med flere kilesett som måtte passe sammen med permanent monterte kilemottakselementer plassert i hovedforingsrøret. Dette kunne være et relativt innviklet arrangement og en innviklet prosedyre, og det krevde flid og presisjon for å plassere de riktige kilekombinasjoner i systemet nøyaktig. Det krevde også en meget detaljert og komplisert registerføringsprose-dyre for eventuelt fremtidig arbeid som ville kunne bli gjort i brønnen. Siden de ulike kilemottakselementer kunne være forskjellige for hver brønn, krevde det også at det holdtes et stort lager for hvert kilesystem, og dette problem vokser således etter som antallet slike systemer øker rundt omkring i verden.

Eldre teknikk har mange fremgangsmåter for å løse dette problem, men de fleste av dem har krevd montering av kiler, kilespor, spalter og pakninger permanent på innsiden av borehullet og foringsrøret. Når slike elementer er montert på innsiden av foringsrøret, begrenser de tilgangen til noen av brønnens produserende soner nedenfor det punkt hvor disse elementer er montert. Videre begrenser ethvert system som begrenser arbeidsdiameteren i borehullet, også muligheten til å drive andre verktøyer i brønnen nedenfor det område hvor det allerede er blitt boret et sideborehull. På grunn av de store krefter som brukes i brønner, hvilke oppstår av at røret og verktøyer kontinuerlig beveges opp og ned, er ethvert innvendig utspring utsatt for å bli skadet eller ødelagt, hvilket ville gjøre utspringet ubrukelig for dets tiltenkte formål. Dette gjelder særlig ved gjeninnkjøring i et boret sideborehull på et senere tidspunkt for overhaling, utrensking, utdy-ping eller stimulering av denne sidebrønn. Kostnaden for den første sidebrønn som er boret, kunne derved gå fullstendig tapt, så vel som tilgang til det oljeførende lag, uten store tilleggskostnader.

Det er klart at sammenstillinger for flersidig boring, hvilke er blitt tatt i bruk i dypere og mer innviklede eldre brøn-ner, mer sannsynlig vil få problemer knyttet til uthenting og manipulering av dem i borehullene samt med vellykket komplettering av en sidebrønn. Dette fordi at registerføringen knyttet til disse brønner kan ha gått tapt, eller selv om den ek-sisterer, er den kanskje ikke så nøyaktige som de registre som føres i dag. Det er også mer sannsynlig at tallrike gjeninnkjøringer eller produksjonsoperasjoner utført i disse brønner gjennom årene, kan ha ført til skade på foringsrøret i visse områder rundt sidebrønnforbindelsespunktet. Forbindelsespunktet er det sted hvor hovedborehullets foringsrør og sideborehullet skjærer hverandre, og hvis innkjøringen og gjeninnkjøring ikke skjer nøyaktig, kan det bli skadet.

Et ytterligere problem innenfor eldre teknikk for flersidige brønner var å finne det nøyaktige sted for vinduet og dette vindus orientering for setting av kompletteringsutstyr, slik som pakninger, for å tillate produksjon fra denne sidebrønn. Dette gjelder særlig ved eldre flersidige brønner når de var boret til store dyp og/eller de ble forsøkt lokalisert fra en plattform i bevegelse, slik som et borefartøy osv. I tilfellet med eldre, dype brønner, for eksempel en 3000 meter dyp brønn, vil det oppstå elastisitet i borestrengen som kan rep-resentere mange centimeters bevegelse eller "slakk" mellom overflaten og setteverktøyenes posisjon nede i borehullet, når det forsøkes å finne vinduet med disse setteverktøyer. I tilfellet med bevegelige plattformer, for eksempel et bore-fartøy, økes bevegelsen ytterligere gjennom havets bevegelse av fartøyet pluss "slakken" i borestrengen. I disse dype brønner og i dem hvor tilgangen skjer fra et borefartøy, blir det å finne vinduet i hovedborehullets foringsrør dessuten gjort enda mer sammensatt ved spiralformede seksjoner eller "korketrekkere" dannet ved tidligere boreoperasjoner i hovedborehullet. Innenfor den eldre teknikk som var dyp og/eller ble utført fra borefartøyet i brønner som hadde "korketrekkere", var det således betydelige problemer ved bruk av fjærbelastede kiler som benyttet flere sett kiler som måtte gå i inngrep med monterte kilemottakselementer plassert i brønnen, fordi inngrepsprosessen kunne kompliseres av arrangementet og kreve flid og nøyaktighet ved valg og installering av det riktige kilesystem, særlig under alle de forhold med "slakk" og/eller borefartøybevegelse og de tilstedeværende "kor-ketrekker" -virkninger . Det er klart at dette ville kreve detaljert og komplisert registerføring for i det hele tatt å ha en sjanse til at fremgangsmåten skulle virke ved eventuelt fremtidig arbeid som kunne bli gjort i brønnen.

I de systemer ifølge eldre teknikk som brukte fjærbelastede kiler, var kilene lette å bringe i inngrep når kilene først befant seg direkte over kilehullet eller kilesporet, men disse kilehuller og kilespor hadde normalt av relativt lite overflateareal, og det kunne kreve betydelig tid for å manipulere borestrengen og verktøyene for å finne den nøyaktige posisjon for å tillate kilene å sprette ut og gå i inngrep med kilehullet og kilesporene, slik at videre arbeid kunne gjøres. I de fleste tilfeller måtte kilen treffe kilehuller og kilespor med målarealer målt til 161 til 322 cm<2> som er relativt lite i betraktning av "slakken" og bevegelses-mulighetene ved en sidebrønn på 3000 meters dyp.

Innenfor eldre teknikk var dessuten kiler som var satt i små kilespor, tilbøyelige til å henge seg opp i disse små kilespor og således låse hele sammenstillingene ifølge eldre teknikk i brønnen. Når denne fastlåsing skjedde, ble det nød-vendig å bruke dyre prosedyrer for å fjerne disse sammenstillinger, slik som utboring av sammenstillingen ifølge eldre teknikk fra borehullet. Ved prosessen for utboring av sam-menstUlingene ifølge eldre teknikk fra borehullet,etterlot selve prosessen mange små metallspon i brønnen, hvilket, som fagfolk på området vil erkjenne, kan skape problemer i brøn-nen.

Et annet problem for den eldre teknikk hvor det ble benyttet kilespor, var at disse ofte hadde små målkilespor. Mange ganger ble målarealene fylt med avfall fra brønnen, slik som metallfliser som ble generert ved tidligere freseoperasjoner, eller formasjonsbrokker som ble generert ved boring av sideboringen, eller formasjonsbrokker som ble generert under pro-duksjonsoperasjonene, og derfor var det ikke mulig å finne målkilesporet og på ny gå inn i sideboringen bortsett fra med tilleggsinnkjøringer for å rense kilesporet. Siden disse kilespor hadde lite tverrsnittsareal og vanligvis var plassert nede i hullet i en brønn, ble de meget lett fylt med avfall.

Innenfor eldre teknikk ble også mange av kilene satt i kilesporene under kompresjon ved kun å senke rørstrengen ned for å holde kilen i kilesporet med de trykkrefter som ble generert ved bare å legge tyngde på kilen med vekten av borestrengen. I brønner som blir montert på borefartøyer, var imidlertid dette et problem selv om skipet hadde bølgekompensatorer, fordi det er vanskelig å holde 3000 meter rørstreng under kompresjon i den hensikt å holde kilen i kilesporet ved slike dype brønner.

I det meste av den eldre teknikk var den eneste måte for å finne og på ny gå inn i en gammel sideboring i en brønn når denne først er blitt boret og komplettert, å etterlate ledekilen, pakningen og andre orienteringsanordninger i brønnen. Etterlating av dette utstyr i brønnen ville blokkere tilgang til hvilken som helst av sidebrønnene som befinner seg nedenfor denne anordning, eller til og med tilgang til hovedborehullet nedenfor dette punkt. Etterlating av dette utstyr i hovedborehullet var ofte ikke akseptabelt, men fjerning av dette utstyr etterlot dessverre få midler, om noen i det hele tatt, til å identifisere inngangen til sidebrønnen, og fjernet muligheten til igjen å kjøre inn i sidebrønnen.

Enda et annet problem med den eldre teknikk vedrørte ledekiler, pakninger og hvilke som helst andre anordninger for si-deveis orienterings- og ledeformål, hvilke måtte installeres med utgangspunkt i bunnen av brønnen og forflytting oppover i brønnen til neste flersidige borehull. Innenfor denne eldre teknikk ble det meget vidløftig, vanskelig og dyrt å fjerne disse anordninger som var plassert i de nedre deler av hovedborehullet dersom dette skulle være nødvendig i fremtiden. Dessuten var det, når dette utstyr først var blitt fjernet fra de gamle brønner, vanskelig eller umulig å gjeninstallere det på riktig sted og med riktig orientering for å tillate ny innkjøring eller korrekt installering av kompletteringsutstyr.

Fordi mange av kilene eller kilesporene ifølge eldre teknikk i den eldre teknikk ble plassert nede i borehullet og ble festet til foringsrør- eller rørveggene, var de utsatt for å bli skadet eller ødelagt av annet arbeid som hadde skjedd i brønnen siden boringen av sidebrønnen. Selv om gjeninnkjøring var mulig med de skadde kiler eller kilespor, var dessuten nøyaktigheten ved gjeninnkjøring følgelig ikke særlig god eller pålitelig, og selv om den kanskje lykkes, ble den bare gjort med tilsvarende slitasje på vinduet og kilesystemene, hvilket senere gjorde dem ubrukelige i fremtiden.

Det at mange av de eldre anordninger, kiler, kilespor, spalter, pakninger eller overflater som ble brukt til forankring av avbøyningsanordningene til bruk ved gjeninnkjøring i vinduet, alltid ble plassert på et punkt i borehullet som befant seg nedenfor vinduet, krevde bruk av ledekileanordninger som var tunge og dyre å håndtere og sette. Disse store og tunge ledekiler medførte den ytterligere risiko at de ville kunne sette seg fast i brønnen og kreve spesielle kjøringer for å rydde dem av veien, slik at sidebrønnskompletteringsprosessen kunne fortsette. Dessuten hindret disse store ledekiler i hovedborehullets foringsrør tilgang til enhver sidebrønn eller hovedborehullet på hvilket som helst punkt nedenfor denne ledekile mens denne befant seg i brønnen.

Selv om det innenfor eldre teknikk finnes flere patenter for gjeninnkjøring i et sideborehull eller horisontalt brønnbore-hull eller komplettering av et sideborehull inne i hoved-foringsrøret, hvilket pr. definisjon vil si å kjøre inn i sidebrønnene igjen, krever de alle generelt nærvær av den konstruksjon som ble brukt for å utforme sideborehullet, for å oppnå gjeninnkjøring eller komplettering i sideborehullet. De fleste av eldre teknikks patenter beskriver således ikke gjeninnkjøring i en komplettert sidebrønn hvor den konstruksjon som ble brukt for å lage sidebrønnen, er blitt fjernet. De som forsøkte å komplettere en sidebrønn uten bruk av den konstruksjon som var benyttet ved utformingen av samme, be-skrev fremgangsmåter og apparat for igjen å kjøre inn i et sideborehull, som i amerikansk patent nr. 5,651,415, som krevde måling av avstanden fra et fast punkt i borehullet nedenfor vinduet, og innbefattet en oppblåsbar pakning med en utvendig minneholdeflate og et haleledd for å orientere sammenstillingen for gjeninnkjøringsverktøyer som var nødvendige for på ny å kjøre inn i sideborehullet. Ytterligere fremgangsmåter, slik som denne, for å oppnå innkjøring på ny har krevd minimum tre turer for borestrengen inn i borehullet eller bruk av loggeutstyr. Når loggeutstyr ble brukt, betydde det at en elektrisk loggeenhet ble kalt ut til brønnstedet, noe som kan være meget dyrt. Videre er de elektriske logge-enheter ikke alltid tilgjengelige på kort varsel, hvilket kunne både forsinke gjeninnkjøringsprosessen og drive opp kostnadene for brønnen.

Det amerikanske patentet US 5,458,209 omhandler en teknikk for sideboring med hensyn til en hovedbrønn. Et ledemiddel søres inn i hovedbrønnen for å lokalisere en åpning i foringsrøret ved hjelp av en nedoverrettet bevegelse av lede-middelet.

Ett eller flere aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er fastsatt i de uavhengige patentkrav.

Det er denne oppfinnelses formål å tilveiebringe en sammenstilling og en fremgangsmåte for å lokalisere et sideborehull som er boret fra et hovedborehulls foringsrør, for å posisjonere elementer med hensyn til sideborehullet og hovedborehullets foringsrør og for å orientere og posisjonere gjeninnkjø-rings-, kompletterings- og overhalingsanordninger for å kjøre inn i sideboringene, hvilken sammenstilling og fremgangsmåte eliminerer eller utbedrer ufullkommenhetene, ulempene og manglene ved eldre teknikk.

Ett av formålene med denne oppfinnelse er å tillate orientering og posisjonering av kileelementet ifølge denne oppfinnelse for å gå i inngrep med ulike typer orienteringsprofiler eller vinduer i borehullsforingsrør, enten profilen eller vinduet er blitt utskåret på forhånd på overflaten, eller alternativt om det består av den naturlige profil som gjen-står etter at en profil eller vindusåpning er blitt frest nede i borehullet. Denne oppfinnelse tillater således universell bruk av ulike typer anordninger for gjeninnkjøring eller komplettering, hvilke skal orienteres og posisjoneres i forhold til vinduet og sideborehullet uten behov for spesialiserte kompletteringsanordninger eller gjeninnkjøringselemen-ter. Elimineringen av spesialiserte kompletterings- eller gjeninnkjøringselementer som er anvendelsesspesifikke, eliminerer behovet for utstyr som er meget dyrt og vanskelig å få tak i, i prosessen for komplettering eller gjeninnkjøring og/eller komplettering av brønner.

Det er videre denne oppfinnelses formål å posisjonere og orientere kileelementer som skal lokalisere profilen eller vindusåpningen i hovedborehullets foringsrør, hvilket eliminerer behovet for at orienteringspakningsanordninger eller andre hindringer plasseres i eller alternativt rager inn i hovedborehullets foringsrør, hvilke reduserer diameteren i hovedborehullets foringsrør.

Det er også et formål med denne oppfinnelse å eliminere behovet for spesielle åpninger for orientering og posisjonering i hovedborehullets foringsrør og å gjøre bruk av profilen eller vindusåpningen i hovedborehullets foringsrør for selektivt å kjøre inn igjen i et sideborehull for en overhaling eller for stimuleringsaktiviteter, uten behov for at en pakningsanord-ning eller annet orienteringsmiddel blir igjen som en hindring i hovedborehullets foringsrør etter at bore-, overhalings- eller stimuleringsoperasjonene er avsluttet.

Det er enda et ytterligere formål med denne oppfinnelse å gjøre bruk av den profil eller vindusåpning som finnes innenfor en vindusåpning i hovedborehullets foringsrør uten behov for at det etterlates en hindring, slik som en orienterings-pakning, i hovedborehullet for fremtidig lokalisering og orientering for igjen å kjøre inn i sideborehullet etter at brønnen er komplettert.

Et annet formål med denne oppfinnelse er å eliminere merkeme-. kanismer for plassering og orientering av verktøyer for utforming av sideborehuller, på innsiden av hovedborehullets foringsrør, hvilke rager innover for plassering og orientering av ledekilen eller andre verktøyer for boring av en sidebrønn, slik at det ikke finnes noen innvendig utragende kiler eller elementer som skal benyttes for orientering og posisjonering av en ledekile, og det ville således ikke finnes noen begrensning i arbeidsdiameteren i hovedborehullets foringsrør, hvilken kunne begrense muligheten til å drive andre verktøyer i brønnen ved behov.

Et formål med denne oppfinnelse er også å eliminere disse innvendige utspring i hovedborehullets foringsrør, fordi borehullet vil kunne ha bruk av store verktøyer med store krefter, hvilket gjør slike innvendige utspring utsatt for å bli skadet eller ødelagt av de store verktøyer som arbeider i foringsrøret, hvilket ville gjøre utspringene ubrukelige for deres tiltenkte formål og muligens forårsake fullstendig tap av tilgang til vinduet og de oljeførende lag uten store utgifter.

Enda et ytterligere formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe et orienterings- og posisjoneringskilesystem for å lokalisere profilen eller vindusåpningen i hovedborehullets foringsrør for å eliminere behovet for at en orienteringspak-ningsanordning eller annen hindring blir igjen i hovedborehullets foringsør med det formål å plassere eller orientere med hensyn til sidebrønnens boring. Denne oppfinnelse eliminerer også behovet for å bruke rørmål eller kabel som fremgangsmåter for å lokalisere vindusåpningen.

Et ytterligere formål med denne oppfinnelse er å sette ned et orienterings- og posisjoneringskileelement ved eller nær det øverste punkt på vinduskarmflaten, i det vesentlige toppunk-tet i profilen eller vinduet eller i et toppelement utformet som et kanalelement for å ta imot orienterings- og posisjo-neringskileelementet når kileelementet beveges oppover i hullet i den hensikt å plassere og/eller orientere med hensyn til sidebrønnen. Denne oppfinnelse eliminerer således ethvert behov for å bruke fremgangsmåter med rørmål eller kabel for å lokalisere vinduet, eller bruk av et orienteringspakningsele-ment eller hvilket som helst annet spesialisert utstyr i hovedborehullets foringsrør.

I tillegg er det enda et ytterligere formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe et kileelement som ikke vil henge seg opp i brønnen, og som derfor ikke vil kreve at kileelementet og huset fjernes ved at de bores ut av brønnen. Kileelementet ifølge denne oppfinnelse hindres fra å henge seg opp i brøn-nen, ved at det tilveiebringes en nede i hullet beliggende flate på kileelementet, hvilken vil få kilen til å bevege seg innover når kileelementet og huset beveges nedover i hullet i hovedborehullet. Det er videre et formål å ha kileelementet konstruert slik at det tilveiebringer en avbrytbar overflateseksjon på kileelementet, hvilken kan, dersom alt annet svik-ter, brytes av i små biter bare ved at det påføres større oppadrettet trykkraft på arbeidsstrengen for å få den avbryt-bare overflateseksjon til å utløses og frigjøre huset og res-ten av kilelegemet slik at det kan trekkes ut fra borehullet eller frigjøres for andre aktiviteter i brønnen.

Det er også et ytterligere formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe fremgangsmåtene og sammenstillingene for å tillate korrekt plassering av anordninger for gjeninnkjøring og kompletteringssammenstillinger i forhold til forbindelsespunktet mellom en sidebrønn og hovedborehullets forings-rør, og videre for at nevnte korrekte plassering positivt skal kunne bekreftes av brønnoperatøren på overflaten.

Enda et ytterligere formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en sammenstilling for å tillate rask, billig, pålitelig og selektiv gjeninnkjøring i en sidebrønn for overhalings- eller stimuleringsaktivitetsfor-mål.

I tillegg er det enda et ytterligere formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe fremgangsmåter og sammenstillinger for å tillate rask, billig, pålitelig og selektiv komplettering av en sidebrønns forgreningspunkt for å produsere hydrokarboner.

Det er også et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe

fremgangsmåter og sammenstillinger for å utforme en sementert tetning i forbindelsespunktet mellom sideborehullet og hovedborehullets foringsrør samtidig som sideborehullet kompletteres .

Enda et ytterligere formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe fremgangsmåtene og sammenstillingen for å tillate selektiv gjeninnkjøring i et sideborehull på en måte som gir positiv bekreftelse på overflaten at gjeninnkjøringssammenstillingen er korrekt orientert og posisjonert i forhold til sideborehullet.

Det er også et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe fremgangsmåter og sammenstillinger for å tillate gjeninnkjø-ring eller komplettering av sidebrønnen i én enkelt tur med arbeidsstrengen, hvorved kostnaden knyttet til denne type installasjon reduseres sterkt på grunn av besparelsene i riggtid.

I tillegg er det et formål å tilveiebringe fremgangsmåtene og sammenstillingene for å tillate gjeninnkjøring og komplettering med en sementeringsoperasjon i sideborehullet og sideborehullets foringsrør under samtidig utforming av en sementert tetning ved forbindelsespunktet mellom sideborehullet og hovedborehullets foringsrør og oppnå dette i én enkelt tur med arbeidsstrengen, hvorved kostnaden knyttet til denne type installasjon reduseres sterkt.

Enda et ytterligere formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe fremgangsmåter og sammenstillinger for å tillate komplettering av hovedborehullets foringsrør i én enkelt tur med arbeidsstrengen, og samtidig sette på plass en ledekile for å tillate gjeninnkjøring i sideborehullet på et senere tidspunkt, i én enkelt tur med arbeidsstrengen, hvorved kostnaden knyttet til denne type installasjon reduserés sterkt.

Det er et annet formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe sammenstillingen og fremgangsåtene for å tillate setting av kileelementet i profilen eller vinduet i spenn mellom vinduet og overflaten for å tillate gjeninnkjøring i et sideborehull eller komplettering av sideborehullets forgreningspunkt fra et flytende fartøy med bevegelse til og med under muligens risikable værforhold når høy sjø ville gjøre dette særdeles vanskelig eller umulig ved bruk av tradisjonelle midler, og videre å få positiv bekreftelse på plattformoverflaten oppe i hullet på at det er oppnådd korrekt orientering og posisjonering av sammenstillingen nede i hullet i forhold til side-brønnen .

Det er også et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe fremgangsmåter og sammenstillinger for å tillate gjeninnkjø-rings- eller kompletteringssammenstillingene å settes under spenn, hvilket eliminerer det problem som ofte finnes i dype eller sterkt avvikende borehuller, hvor produksjonsrørstren-gen bøyer seg, siger eller "korketrekkere" gjør det vanskelig eller umulig å manipulere gjeninnkjørings- eller komplette-ringssammenstUlingene i enden av produksjonsrøret eller å sette dem ned og orientere dem med eller med hensyn til pak-ningselementene som allerede er i borehullet.

Et ytterligere formål med denne oppfinnelse er å tillate de flere sidebrønner i et hovedborehulls foringsrør å kompletteres i en arkitektur "ovenfra og ned", hvilket sterkt reduserer kostnaden og risikoen knyttet til dagens arkitektur med kompletteringer "nedenfra og opp", og således eliminere eller redusere tap ved bruk av alle sidebrønner som befinner seg nedenfor det punkt, dersom det skulle oppstå en svikt under kompletteringen av en øvre sidebrønn.

I tillegg er det et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe fremgangsmåter og sammenstillinger for å muliggjøre et stort "mål" for orienteringen og posisjoneringen av kileelementet. Ifølge denne oppfinnelse brukes hele vindusåpningen som "målet" for å bringe orienteringskileelementet i inngrep, for å eliminere eller minimere problemet med å finne målet samt problemene knyttet til mindre styreåpninger. Slike vanskeligheter som å lokalisere åpningen eller at åpningen fylles opp med sement eller borekaks, noe som gjør lokalisering og inngrep vanskelig om ikke umulig av og til, er således eliminert.

Enda et ytterligere formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe et avbøyningselement som inneholder et tetningselement som kan aktiveres for å isolere den nedre del av hovedborehullets foringsrør, innbefattet eventuelle side-brønner som måtte utgå fra dette, fra enhver potensielt ska-delig blottstillelse overfor bore- eller kompletteringsflui-dene eller avfall som kan bli generert under bore-, overhalings- eller stimuleringsaktivitetene.

I tillegg er det enda et ytterligere formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe en hylse som dekker sideborehullet og vinduet og har i det minste én tetning nedenfor vinduet under en del av kompletteringsprosessen, for å hindre skade på sideborehullet, men som tillater sirkulering av fluider nedenfor vinduet og det i det minste ene tetningselement på hylsen for å vaske eller sirkulere kompletteringsfluider eller andre materialer ut av brønnen.

Det er også et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe et orienterings- og posisjoneringselement i profilen eller vinduet, hvilket er åpent nedover i hullet på en slik måte at det tillater tyngdekraften å hindre at sement eller borekaks og annet fremmed materiale som kan finnes i brønner, blir in-nestengt, men som videre tilveiebringer en lett måte for ren-gjøring av orienterings- og posisjoneringselementet ved at

kileelementet kjøres inn i orienterings- og posisjoneringselementet for å utføre selvrensing når det brukes til å orientere og posisjonere kompletteringselementet eller gjeninnkjørings- og/eller gjeninnkjørings- og

kompletteringselementet.

Et formål med denne oppfinnelse er dessuten å tilveiebringe fremgangsmåter og sammenstillinger for å tillate komplettering av to sidebrønner i én enkelt tur, hvorved kostnadene knyttet til denne type installasjon reduseres sterkt på grunn av besparelsene i riggtid.

Et ytterligere formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe fremgangsmåter og sammenstillinger for å tillate komplettering av to sidebrønner, alminnelig kjent som en dobbelt-komplettering, hvor den korte streng av produksjonsrør orienteres til den øverste sidebrønn, og den lange produk-sjonsstreng orienteres til en sidebrønn som er plassert lengre nede i hovedborehullets foringsrør.

Videre er et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe fremgangsmåter og sammenstillinger for å tillate gjeninnkjø-ring eller komplettering i sideborehuller, hvilke ikke er begrenset av antallet sideborehuller som utgår fra ett enkelt hovedforingsrør.

Et enda ytterligere formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe fremgangsmåter og sammenstillinger for å tillate selektiv gjeninnkjøring i hvert av sideborehullene i en dob-beltkomplettering, hvorved utgiften og den usikkerhet som normalt knytter seg til denne aktivitet, således sterkt reduseres .

Det er et, ytterligere formål med denne oppfinnelse å tillate gjeninnkjøring i en sidebrønn gjennom produksjonsrøret og således spare tid og utgifter forbundet med at en overhalings-rigg må bringes på plass og settes opp.

Et formål med denne oppfinnelse er også korrekt posisjonering av utstyr for å tillate sementering av sideborehullet ved forbindelsespunktet for å lukke forbindelsespunktet mellom hovedborehullet og sideborehullet for å tillate gjeninnkjø-ring i sideborehullet etter at sementeringen av forbindelsespunktet har skjedd, eller på et senere tidspunkt.

Enda videre og ytterligere fordeler og forbedringer ifølge oppfinnelsen vil forstås av andre fagfolk på området, og disse fordeler og goder ved oppfinnelsen vil bli tydelige for fagfolk på området ved gjennomlesning og forståelse av den etterfølgende detaljerte beskrivelse og tegningene.

Denne oppfinnelse kan praktiseres i visse fysiske former og

arrangementer av delene beskrevet i dette skrift, men en fo-retrukket utførelse av disse vil bli beskrevet i detalj i be-skrivelsen og illustreres på de medfølgende tegninger som ut-gjør en del av denne.

Fig. la er et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt inn i et første borehulls foringsrør, idet orienterings- og posisjoneringskilen er i kompresjon mot en f jaer og er plassert mellom huset og foringsrøret, og J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse også er plassert i huset og et avbøyningselement er tilkoplet.

Fig. lb er et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt inn i et første borehulls foringsrør med orienterings-og posisjoneringskilen drevet utover og inn i vinduet av den sammentrykte fjær mellom huset og orienterings- og posisjoneringskilen og med J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse også posisjonert i huset og med et avbøyningselement tilkoplet. Fig. lc er et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt inn i et første borehulls foringsrør med orienterings-og posisjoneringskilen drevet utover og inn i vinduet av den sammentrykte fjær mellom huset og orienterings- og posisjoneringskilen og med J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse også posisjonert i huset og med et avbøyningselement tilkoplet, hvor orienterings- og posisjoneringskilen er blitt trukket oppover i hullet i vinduskarmens topp oppe i hullet, og huset er satt mot bevegelse i borehullets foringsrør, og J-krok-mekanismen er forskjøvet for å begynne atskillelsen av rørstrengen fra huset for gjeninnkjøring i en sidebrønn. Fig. Id er et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt inn i et første borehulls foringsrør med orienterings-og posisjoneringskilen drevet utover og inn i vinduet av den sammentrykte fjær mellom huset og orienterings- og posisjoneringskilen og med J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse også posisjonert i huset og med et avbøyningselement tilkoplet, hvor kilen er blitt trukket oppover i hullet mot vinduskarmens topp oppe i hullet, og huset er satt mot bevegelse i borehullets foringsrør, og J-krok-mekanismen er forskjøvet og en produksjonsrørstreng er ført nedover i hullet og inn i avbøyningselementet for å bli avbøyd av avbøy-ningselementet inn i et sideborehull for gjeninnkjøring. Fig. 2a er et sideriss av en seksjon av borehullets forings-rørelement med et vindu frest nede i hullet, hvilket er utformet i og gjennom borehullets foringsrørelement, og viser vinduskarmen som skal avgrense vinduet, med et toppelement oppe i hullet, hvilket er formet til en kanal i vinduets karm, hvor et orienterings- og posisjoneringselement er vist åpnet i vinduet og klargjort for å beveges i vinduet oppover i hullet. Fig. 2b er en siderissfremstilling av et forhåndsfrest vindu utformet i og gjennom borehullets foringsrør og viser vinduskarmen med et toppelement oppe i hullet, hvilket er formet til en kanal, og viser den forestilte bevegelse av et orienterings- og posisjoneringselement fra det er åpnet i vinduet til det er beveget til kanalelementet som er formet til vinduskarmens topp oppe i hullet, idet det er vist i fantomstrek ved toppelementet oppe i hullet. Fig. 2c er en siderissfremstilling av enten et vindu frest nede i hullet eller et forhåndsfrest vindu utformet i og gjennom borehullets foringsrør, og viser vinduskarmen med et i vinduskarmen utformet toppelement oppe i hullet, og viser den forestilte bevegelse av et orienterings- og posisjoneringselement fra det er åpnet i vinduet og til det er beveget mot vinduets topp oppe i hullet, idet det er vist i fantomstrek ved toppelementet oppe i hullet. Fig. 2d er en siderissfremstilling av et vindu frest nede i hullet og utformet i og gjennom borehullets foringsrør, og viser vinduskarmen med et toppelement oppe i hullet, hvilket er utformet i vinduskarmen og inn i et kanalelement, samt den forestilte bevegelse av et orienterings- og posisjoneringselement fra det er åpnet i vinduet og til det er beveget mot vinduets topp oppe i hullet, idet det er vist i fantomstrek ved toppelementet oppe i hullet. Fig. 2e er en siderissfremstilling av et vindu som er frest nede i borehullet og utformet i og gjennom borehullets foringsrør, og viser vinduskarmen med et toppelement utformet oppe i hullet i vinduskarmen, samt den forestilte bevegelse av et orienterings- og posisjoneringselement fra det er åpnet i vinduet til det er beveget mot vinduets topp oppe i hullet, idet det er vist i fantomstrek ved toppelementet oppe i hullet. Fig. 3 viser et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt inn i et første borehulls foringsrør, med orienterings-og posisjoneringskilen under kompresjon mot en f jaer og plassert mellom huset og foringsrøret og med J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse også plassert i huset og med et av-bøyningselement tilkoplet og videre med en broplugg tilkoplet for frigjørbar setting i brønnen samt et omstillingsportelement forbundet med rørstrengen og plassert i huset. Fig. 3a viser et sideriss av omstillingsportelementet som er forbundet med rørstrengen, og viser porten og knastelementet som skal føres inn i sideborehullet. Fig. 4. viser et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt inn i et første borehulls foringsrør med orienterings- og posisjoneringskilen drevet utover og inn i vinduet av den sammentrykte f jaer mellom huset og orienterings- og posisjoneringskilen, og med J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse også plassert i huset og med et avbøyningselement tilkoplet, og videre med en broplugg tilkoplet for frigjørbar setting i brønnen samt et omstillingsportelement forbundet med rørstrengen og plassert i huset. Fig. 5 viser et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt forbi vinduet og inn i et første borehulls foringsrør, hvor orienterings- og posisjoneringskilen igjen er komprimert mot en fjær mellom huset og orienterings- og posisjoneringskilen, hvor J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse også er plassert i huset, og et avbøyningselement er tilkoplet, og et omstillingsportelement er forbundet med rørstrengen og plassert i huset, men bropluggen er frakoplet og satt i brøn-nen med en fluidpute avsatt på bropluggen. Fig. 6 viser et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt inn i et første borehulls foringsrør med orienterings-og posisjoneringskilen drevet utover og inn i vinduet av den sammentrykte fjær mellom huset og orienterings- og posisjoneringskilen, og er forbundet med J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse og et avbøyningselement, hvor kilen er blitt trukket oppover i hullet mot vinduskarmens topp oppe i hullet, og huset er satt mot bevegelse i borehullets forings-rør, og J-krok-mekanismen er forskjøvet og produksjons-rørstrengen og omstillihgsporten er ført nedover i hullet og inn i avbøyningselementet for å bli avbøyd av avbøyningsele-mentet inn i sideborehullet for gjeninnkjøring og innføring i et innføringselement. Fig. 6a viser omstillingsporten idet denne er i ferd med å bli ført inn i innføringselementet, som allerede er plassert i sideborehullet, av rørstrengen vist på fig. 6. Fig. 6b viser omstillingsporten stukket inn i innføringsele-mentet som allerede er plassert i sideborehullet. Fig. 6c viser omstillingsporten stukket inn i innføringsele-mentet som allerede er plassert i sideborehullet, og komplet-teringsf luidene, som i dette tilfelle er sement, pumpes ut av porten i omstillingsporten og gjennom en port i innførings-elementet som omstillingsporten har stilt åpen for komplettering av sidebrønnen. Fig. 6d viser omstillingsporten stukket inn i innføringsele-mentet, men frigjort fra innføringselementet etter at komp-letteringsf luidene er pumpet ferdig for komplettering av sidebrønnen. Fig. 6e viser omstillingsporten idet den er i ferd med å bli fjernet fra innføringselementet etter komplettering av side-brønnen . Fig. 6f viser omstillingsporten i det den er i ferd med å bli returnert til huset av den rørstreng som den er koplet til, som vist på fig. 6. Fig. 7 er et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt i et første borehulls foringsrør med orienterings- og posisjoneringskilen drevet utover og inn i vinduet av den sammentrykte fjær mellom huset og orienterings- og posisjoneringskilen og med J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse også posisjonert i huset og med et avbøyningselement tilkoplet, hvor kilen er blitt trukket oppover i hullet mot toppen av vinduskarmen oppe i hullet, og huset er satt mot bevegelse i borehullets foringsrør, og J-krok-mekanismen er forskjøvet og produksjonsrørstrengen og omstillingsporten er ført ned gjennom hullet og inn i avbøyningselementet for å bli avbøyd av avbøyningselementet inn i et sideborehull og bli ført inn i innføringselementet, og kompletteringsfluidet, hvilket i dette tilfelle er sement, er pumpet inn i sideborehullet for komplettering. Fig. 8 er et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt inn i et første borehulls foringsrør med orienterings-og posisjoneringskilen drevet utover og inn i vinduet av den sammentrykte fjær mellom huset og orienterings- og posisjoneringskilen og med J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse også posisjonert i huset og med et avbøyningselement tilkoplet, hvor kilen er blitt trukket oppover i hullet mot toppen av vinduskarmen oppe i hullet, men huset er frigjort fra setting for å beveges i borehullets foringsrør, og produksjonsrørstrengen og omstillingsporten er festet i huset for å bevegelse oppover eller nedover i hullet. Fig. 9a viser et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt inn i et første borehulls foringsrør med orienterings- og posisjoneringskilen drevet tilbake igjen på den komprimerte f jaer og mellom huset og det første borehulls foringsrør og med J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse også posisjonert i huset, og avbøyningselementet og huset er ført ned i hullet mot bropluggen, men er stanset tilstrekkelig langt nede i hullet fra vinduet til å tillate sirkulasjon av fluider for å fjerne væskeputen oppe i hullet. Fig. 9b viser et sideriss i tverrsnitt av et huselement som er kjørt inn i et første borehulls foringsrør med orienterings- og posisjoneringskilen drevet tilbake igjen på den komprimerte f jaer og mellom huset og det første borehulls foringsrør og med J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse også posisjonert i huset, og avbøyningselementet og huset er ført ned i hullet mot bropluggen, men er stanset tilstrekkelig langt nede i hullet fra vinduet til å tillate hylsen å dekke vinduet og tillate sirkulering av fluider for å fjerne væskeputen oppe i hullet gjennom åpningene i hylsen. Fig. 10 viser et sideriss i tverrsnitt av et huselement som kjøres ut av et første borehulls foringsrør, med orienterings- og posisjoneringskilen i kompresjon mot en fjær og plassert mellom huset og det første borehulls foringsrør, og J-krok-mekanismen for selektiv atskillelse og et avbøyningse-lement, og videre har bropluggen festet til huset igjen for frigjørbar fjerning fra brønnen, og omstillingsportelementet er tilkoplet rørstrengen igjen og er posisjonert i huset. Fig. 11 viser et eksplodert tverrsnittsoppriss av huselementet, kileelementet, den elastiske fjær, avbøyningselementet, settemekanismen for huselementet og J-krokens mekanisme for selektiv frigjøring. Fig. 12a viser et isometrisk oppriss av et kilelegeme med en skjærefrigjørbar overflate som holdes på plass med skjærepinner som skal kunne skjæres av dersom kilelegemet henger seg opp i toppen eller vinduet oppe i hullet, for å tillate frigjøring av huset fra hovedborehullet.

Fig. 12 A-A viser et tverrsnitt gjennom fig. 12a.

Fig. 12b viser et isometrisk oppriss av en annen utførelse av kilelegemets konstruksjon, hvilken har et i hullet oppover-vendt krokformet overflateelement på kilelegemet, hvilket skal gå i inngrep med vinduskarmen ved bevegelse oppover i hullet.

Fig. 12 B-B viser et tverrsnitt gjennom fig. 12b.

Fig. 13 viser et eksplodert tverrsnittsoppriss av huselementet, kileelementet, den elastiske fjær, avbøyningselementet, settemekanismen for huselementet, J-krokens mekanisme for selektiv frigjøring, bropluggen samt omstillingsporten og hylse sammenkoplet. Fig. 14 viser denne oppfinnelse i delriss, i tverrsnitt sett fra siden, utformet for enkel komplettering med én enkelt pakningssammenstilling for hovedborehullets foringsrør nær forbindelsespunktet for ett sideborehull. Fig. 15 viser denne oppfinnelse i delriss, i tverrsnitt sett fra siden, utformet for enkel komplettering med én enkelt pakningssammenstilling for hovedborehullets foringsrør nær forbindelsespunktet for ett sideborehull ved deres forbindelsespunkt og ved bruk av en andre pakning og produksjonsåpning for selektivt å produsere det i det minste ene sideborehull ved forbindelsespunktet for det i det minste ene sideborehull og hovedborehullets foringsrør. Fig. 16 viser denne oppfinnelse i delriss, i tverrsnitt sett fra siden, utformet for enkel komplettering med en pakningssammenstilling for hovedborehullets foringsrør og i det minste ett sideborehull ved deres forbindelsespunkt, idet det brukes en andre pakning i hovedborehullets foringsrør, og hvor en arbeidsstreng er kjørt inn i det i det minste ene sideborehull for å sette et produksjonsforlengningsrør for å produsere det i det minste ene sideborehull ved forbindelsespunktet for det i det minste ene sideborehull og hovedborehullets foringsrør og hvor et avbøyningselement er forbundet med huset for å tillate gjeninnkjøring i det i det minste ene sideborehull på et senere tidspunkt. Fig. 17 viser denne oppfinnelse i delriss, i tverrsnitt sett fra siden, utformet for komplettering med én enkelt pakningssammenstilling for hovedborehullets foringsrør og i det minste ett sideborehull ved deres forbindelsespunkt, idet det brukes en andre pakning i hovedborehullets foringsrør, og hvor en produksjonsrørstreng har kjørt et produksjonsforleng-ningsrør inn i det i det minste ene sideborehulls forleng-ningsrør for å produsere det i det minste ene sideborehull ved forbindelsespunktet mellom det i det minste ene sideborehull og hovedborehullets foringsrør, og hvor et avbøyningse-lement er koplet til huset, og en tilleggsrørstreng, som er blitt avbøyd, er kjørt inn i sideborehullet og koplet til produksjonsforlengningsrøret i det i det minste ene sideborehull. Fig. 18a er et delriss i tverrsnitt sett fra siden og forestiller et hovedborehulls foringsrør og vinduet og vinduskarmen, hvor det j. det minste andre borehull befinner seg nær hovedborehullets foringsrør i en forestilt tilstand ved en eksisterende brønn, i hvilken gjeninnkjøring kan være ønskelig, og viser ikke noen utspring inn i hovedborehullets foringsrør, hvilke skulle bistå ved gjeninnkjøring. Fig. 18b er et frontdelriss i tverrsnitt og forestiller et oppriss tatt gjennom A-A på fig. 8a i hovedborehullets foringsrør samt vinduet og vinduskarmen idet det i det minste andre borehull befinner seg nær hovedborehullets foringsrør i en forestilt tilstand ved en eksisterende brønn, i hvilken gjeninnkjøring kan være ønskelig, og viser ikke noen utspring inn i hovedborehullets foringsrør, hvilke skulle bistå ved gj eninnkj øring. Fig. 19 viser et delriss, i tverrsnitt sett fra siden, av et hovedborehulls foringsrør samt vinduet og vinduskarmen, idet det i det minste andre borehull befinner seg nær hovedborehullets foringsrør i en forestilt tilstand ved en eksisterende brønn, hvor huset er posisjonert og orientert i vinduet, og kileelementet er trukket i det vesentlige oppover i hullet mot toppelementet oppe i hullet for setting av huset med holdekilegripeelementene satt for å hindre bevegelse av huset, og med et avavbøyningselement, som i dette tilfelle er en ledekile, som skal drive en rørstreng inn i den i det minste ene sidebrønn for gjeninnkjøring. Fig. 20 viser et delriss, i tverrsnitt sett fra siden, av et hovedborehulls foringsrør samt vinduet og vinduskarmen, idet det i det minste andre borehull befinner seg nær hovedborehullets foringsrør i en forestilt tilstand ved en eksisterende brønn, hvor huset er posisjonert og orientert i vinduet, og kileelementet er trukket i det vesentlige oppover i hullet

mot toppelementet oppe i hullet for setting av huset med holdekilegripeelementet satt for å hindre bevegelse av huset, og med en ledekile som skal drive en rørstreng inn i den i det minste ene sidebrønn for gjeninnkjøring, idet rørstrengen er vist idet den er i ferd med gjeninnkjøring inn det i det minste ene sideborehull etter å ha blitt avbøyd av ledekilen.

Det vises nå til tegningene på fig. la, b, c og d, hvor én utførelse av denne oppfinnelse er vist generelt ved henvisningstallet 10 idet den har et første borehulls foringsrør 11 med et vindu 12 utformet i og gjennom dette, og vinduet 12 er avgrenset av en karm 13 i det første borehulls foringsrør 11. Det kan videre ses at et huselement 14 er anbrakt i det førs-te borehulls foringsrør 11 for å kjøres inn i det første borehulls foringsrør 11 av en rørstreng 15 som er forbundet med huselementet 14. På fig. la, b, c og d ses også et orienterings- og posisjoneringselement som er generelt angitt med henvisningstallet 16 for orientering og posisjonering av huselementet 14 i forhold til vinduet 12 avgrenset av dettes karm 13.

For bedre å forstå hvordan orienterings- og posisjoneringselementet 16 fungerer, vises det til fig. la og lb, som viser at orienterings- og posisjoneringselementet 16 i denne utfø-relse er sammensatt av et kilelegeme 17 og elastiske fjærer 42 som er montert mellom hus eller huselementet 14 og kilelegemet 17 for å drive kilelegemet 17 utover fra huselementet

14 når huselementet 14 og kilelegemet 17 passerer over åpningen i vinduet 12 i det første borehulls foringsrør 11. For eksempel på fig. la, holdes kileelementet 17 under kompresjon mot de elastiske fjærer 42 i huselementet 14 når huselementet 14 føres ned eller kjøres inn i det første borehulls forings-rør 11. Når det når det åpne vindu 12 som er avgrenset av

karmen 13 i det første borehulls foringsrør 11, blir det der-

etter drevet utover fra huselementet 14 og inn i åpningen i vinduet 12. Som fagfolk på området vil forstå, blir verk-tøyer, når de kjøres inn i et borehull, både ført ned og/eller kan samtidig bli rotert. Når kilelegemet 17 drives inn i vinduet 12, vil det således treffe karmen 13 siden det roteres, og vil stanse mot karmen 13. Denne stansing av kilelegemet 17 fremkaller dreiemomentskrefter i rørstrengen 13, hvilke oppdages av brønnoperatøren på overflaten, som da vet at kilelegemet 17 og huselementet 14 har funnet vinduet 12 i det første borehulls foringsrør 11. Siden sideborehuller bores gjennom vinduer, ville det at vinduene 12 blir funnet, også i dette tilfelle bety at vinduet 12 ville være plassert nær i det minste et andre borehull 18 som også står i forbindelse med vinduet 12 som det i det minste andre borehull 18 vil ha blitt boret igjennom, som vist på fig. 4.

Åpningen av kilelegemet 17 i vinduet 12 kan best ses frem-stilt på fig. 2a, b, c, d og e. Fig. 2a viser et forestilt første borehull 19 hvor en seksjon av det første borehulls foringsrør 11 har et vindu 12 frest nede i borehullet med en karm 13 utformet i det første borehulls foringsrør 11 og kilelegemet 17 ragende inn i vinduet 12 og stanset mot karmen 13 i vinduet 12. Som omtalt ovenfor, fremkaller dette dreiemomentskrefter på rørstrengen 15, noe som ville fortelle brønnoperatøren at vinduet 12 er funnet, fordi rørstrengen 15 ville overføre dreiemomentskraft oppover i hullet for avles-ing av operatøren. Når operatøren vet at huselementet 14 befinner seg nær vinduet 12, og kilelegemet 17 er i vinduet 12, er neste trinn i operasjonen ifølge denne oppfinnelse for orientering og posisjonering av denne sammenstilling å trekke huselementet 14 i det vesentlige oppover i hullet, hvilket vil få kilelegemet 17 til å gli på eller følge vinduskarmen 13 i vinduet 12 mot et toppelement 20 oppe i hullet. Toppelementet 20 oppe i hullet er dannet ved at vinduets 12 karm 13

er buet konvergerende oppover i hullet til toppen av vinduets 12 karm 13 oppe i hullet. I utførelsen på fig. la er toppelementet 20 oppe i hullet formet til et kanalelement 21 som står i forbindelse med vinduet 12 og er utformet som en del av toppelementet 20 oppe i hullet for å motta kilelegemet 17 når kilelegemet 17 beveges oppover. Det skal forstås at toppelementet 20 oppe i hullet ville være plassert på i det vesentlige det høyeste punkt av vinduet 12 og i det vesentlige sentrert langs vinduets senterlinje som strekker seg fra vinduets 12 nedre parti og dettes karm 13 til toppelementet 20 oppe i hullet.

Det skal videre forstås at selv om det første borehulls foringsrør 11 er angitt som vertikalt, kan det i virkelighet være vertikalt, skråstilt eller horisontalt, og sideborehullet eller sidebrønnen kan, men behøver ikke, være horisontal. For denne beskrivelses formål er uttrykkene ment å bety at det primære første borehulls foringsrør 11 anses å strekke seg lengre oppover i hullet enn sideborehullet, og det anses å være hovedboringen, og at sideborehullet anses å være den sekundære boring. Det er i dette skrift ikke på noen måte ment å angi at enten hovedborehullets foringsrør 11 eller det i det minste andre borehull 18 er horisontalt, skråstilt eller vertikalt, men det skal forstås at det primære borehulls foringsrør anses å være vertikalt eller noen grad av dette, og sideborehullet anses å være horisontalt eller noen grad av dette. Videre betyr uttrykket oppe i hullet eller bevegelse opp/oppover i hullet bevegelse i en retning som til slutt ville føre til overflaten av en brønn. Uttrykkene nede i hullet eller bevegelse ned/nedover i hullet betyr bevegelse i en retning som til slutt ville føre lengre ned i jorden, selv om det på ett eller annet punkt faktisk kunne være bevegelse "opp i hullet" i jorden eller horisontalt; det vil ikke desto mindre være retningen motsatt av bevegelse mot overflaten uansett om det fysisk var opp eller ned i hullet på hvilket som helst bestemt tidspunkt i prosessen.

Åpningen av kilelegemet 17 inn i vinduet 12 for sporing langs karmen 13 kan videre ses i de øvrige illustrerende tegninger på fig. 2b, c, d og e som bare viser kilelegemet 17 i forhold til vinduet 12 og dettes karm 13 ved de ulike typer vinduer brukt innenfor borefaget. På fig. 2b vises således et for-håndsf rest vindu 12 som har en karm 13, som er konvergerende buet oppover i hullet til et toppelement 20 oppe i hullet, og toppelementet 20 oppe i hullet er blitt formet til et kanalelement 21 som skal motta kilelegemet 17 når huset 14 og kilelegemet 17 beveges oppover i hullet. Kilelegemets 17 endelige posisjon i kanalelementet 21 er vist med kilelegemet i fantomstrek som 17b. Det vil også ses at kanalelementet 21 er vist å stå i forbindelse med vinduet 12.

Selv om det på fig. 2c er vist enten et vindu 12 frest nede i hullet eller et forhåndsfrest vindu 12 som har en karm 13 som er buet konvergerende oppover i hullet til et toppelement 20 oppe i hullet, hvilket skal ta imot kileelementet 17 når huset 14 og kilelegemet 17 beveges oppover i hullet. Kilelegemets 17 endelige posisjon i toppelementet 20 oppe i hullet er vist med kilelegemet 17 i fantomstrek som 17c.

På fig. 2d er det vist et vindu 12 som er frest nede i hullet, og som har en karm 13 som er buet konvergerende oppover i hullet til en topp 20 oppe i hullet og er blitt formet til et kanalelement 21 som skal motta kilelegemet 17 når huset 14 og kilelegemet 17 beveges oppover i hullet. Kilelegemets 17 endelige posisjon i toppelementet 20, utformet som et kanalelement 21, oppe i hullet er vist med kilelegemet 17 i fantomstrek 17d. Det vil også ses at kanalelementet 21 er vist å stå i forbindelse med vinduet 12.

Enda videre er det på fig. 2e vist et vindu 12 frest nede i hullet, hvilket har en karm 13 som er buet konvergerende oppover i hullet til et toppelement 20 oppe i hullet, hvilket skal ta imot kilelegemet 17 når huset 14 og kilelegemet 17 beveges oppover i hullet. Kilelegemets 17 endelige posisjon i toppelementet 20 oppe i hullet, hvilket er dannet ved at vinduets 12 karm 13 buer konvergerende oppover i hullet til et toppelement 20 oppe i hullet, er vist med kilelegemet i fantomstrek 17e.

Fagfolk på området skal forstå at i alle de ulike typer vinduer, enten de er forhåndsfrest eller frest nede i hullet, vil både kilelegemet 17 og huselementet 14, når kilelegemet 17 beveges oppover i hullet og følger karmen 13, orienteres og posisjoneres i forhold til vinduet 12 og det andre borehull 18 når kilelegemet 17 beveges oppover i hullet i det vesentlige mot og inntil toppelementet 20 oppe i hullet, hvilket gjør sammenstillingen ifølge denne oppfinnelse universelt anvendelig sammen med mange typer vinduer.

I det tilfelle hvor denne sammenstilling brukes til komplettering, kan sammenstillingen, i sideborehull uten setting av en permanent konstruksjon i hovedborehullet 11, utformes som satt i fig. 3. I dette tilfelle ville sammenstillingen som er brukt til komplettering uten setting av en permanent konstruksjon i hovedborehullet 11, bruke en broplugg 46 som ville være frigjørbart forbundet med huselementet 14 via en kopling 68 til et avbøyningselement 27. I denne utforming ville det dessuten være frigjørbart forbundet en omstillingsport 56 som kan tettes og har en port 59 og som ville kunne være forbundet med rørstrengen 15 som vist på fig. 6, 3 og fig. 3A. Utformet således, ville sammenstillingen ifølge denne oppfinnelse i dette tilfelle bli ført ned i hullet idet kilelegemet 17 holdes sammentrykt av foringsrøret 11 mot de elastiske fjærer 42 inne i huset 14, som vist på fig. 3, til kilelegemet 17 når vinduet 12. Så snart kilelegemet 17 når vinduet 12, vil det bli drevet utover og treffe karmen 13 i vinduet 12. Når operatøren har en indikasjon på at kilelegemet 17 har truffet karmen 13 i vinduet 12, vil operatøren øve trekk på rørstrengen 15 oppover i hullet, og kilelegemet 17 vil beveges oppover i hullet til toppelementet 20 oppe i hullet og holdes mot toppelementet 20 oppe i hullet ved at det øves oppoverrettet trykkraft på rørstrengen 15, hvilket også holder huselementet 14 på plass, slik det vil ses av fig. 4, for på overflaten å identifisere vinduets 12 nøyaktige plassering. På dette tidspunkt finnes det minst to operasjonsforløp for kompletteringsutstyret ved denne utforming av oppfinnelsen .

Dersom det ene ønskelige forløp er å sette bropluggen 46 ved denne utforming, ville da operatøren sette ned rørstrengen 15 til kilelegemets 17 side 69 nede i hullet ville treffe vinduets 12 karm nede 13 i hullet. Det skal bemerkes at kilelegemets 17 side 69 nede i hullet har en skrånet flate 57 for å drive kilelegemet 17 mot de elastiske fjærer 42 inne i huset 14, slik at kilelegemet 17 nok en gang ville bli drevet tilbake inn i huselementet 14, hvilket ville tillate huset og sammenstillingen å beveges nedover i hullet forbi vinduet 12 en ønsket strekning for setting av den frigjørbare broplugg 46. Bropluggen 46 ville bli satt, og det ville om ønskelig bli satt en "væskepute" 52 oppå bropluggen 46 for å beskytte bropluggen 46 og for å gjøre det lettere å hente ut bropluggen 46.

Når operatøren har fått satt bropluggen 46 og "væskeputen" 52, ville operatøren igjen øve trekk oppover i hullet og rotere, som vist på fig. 5, til kilelegemet 17 når vinduet 12 og drives utover og inn i vinduet 12. Ved at operatøren fortsetter å øve trekk oppover i hullet, ville kilelegemet 17 følge karmen 13 inn i posisjon i toppelementet 20 oppe i hullet og falle til ro i korrekt orientering og posisjon, som vist på fig. 4, for trinnene for komplettering av sideboringens foringsrør 45. Mens trekket oppover i hullet fortsettes, hvilket holder sammenstillingen 10 orientert og på plass, ville operatøren aktivere en mekanisme 32 for selektiv atskillelse plassert i huselementet 14, ved å rotere rørstrengen 15. Operatøren ville fortsette rotering til huselementet 14 er frigjørbart satt i hovedborehullets foringsrør 11 via holdekilegripeelementer 36. En mer detaljert beskrivelse av mekanismen 32 for selektiv atskillelse vil bli omtalt senere. Ved atskillelsen av rørstrengen 15 og omstillingsporten 56 som er festet til rørstrengen 15, kan operatøren imidlertid senke ned rørstrengen 15 og omstillingsporten 56 i avbøyningselementet 27 for avbøyning inn i sideboringens foringsrør 45, som vist på fig. 6. Ved fortsatt nedsenking av rørstrengen 15 og omstillingsporten 56, vil disse bli drevet inn i sideboringens foringsrør 45 og inn i innføringselementet 60 som best vist på fig. 6 og fig 7. Når omstillingsporten 56 er ført inn i innføringselementet 60, beveges en hylse 53 som er plassert i innføringselementet 60, nedover for å åpne en port 54 som kompletteringsfluider, slik som sement, kan pumpes igjennom, som vist på fig. 6a, b og c. Operatøren begynner deretter å pumpe kompletteringsfluid, slik som sement, inn i brønnen for å komplettere sideborehullets foringsrør 45, som vist på fig. 7. Etter kompletteringen frigjøres omstillingsporten 56 fra innføringselementet 60 og dettes hylse 53 og blir av operatøren trukket tilbake oppover i hullet og inn i huselementet 14 igjen og festet, slik det vil ses best av fig. 8.

Som fagfolk på området vil forstå, kan av og til noe av se-menten bli skyllet over og inn i det første borehulls foringsrør 11, og det er ønskelig å fjerne dette materiale, men uten å påvirke det nysementerte og kompletterte sideborehull 18 med det andre sideborehulls foringsrør 45 inni og forbindelsespunktet utformet i grensesjiktet mellom hovedborehullets foringsrør 11 og det andre borehull 18. I et slikt tilfelle, kan da operatøren sette sammen sammenstillingen ifølge denne oppfinnelse med et hylseelement 48 montert på huselementet 14, som vist på fig. 9b. I denne utforming ville operatøren senke rørstrengen 15 ned igjen og drive kilelegemet 17 tilbake igjen i huselementet 14 og føre huselementet 14 tilstrekkelig ned for å få hylseelementet 48 til å dekke vinduet 12, og avtette utsiden av hylseelementet 48 med i det minste én tetning 61 eller til og med en andre tetning 58. Når tettingen av vinduet 12 ved forbindelsespunktet mellom hovedborehullets foringsrør 11 og det andre borehull 18 har skjedd, kan operatøren deretter sirkulere fluider gjennom rørstrengen 15 og ut av porten 59 i omstillingsporten 56 for å spyle sement eller annet avfall og væskeputen 52 opp og gjennom åpninger 62 og opp og ut av det første borehulls foringsrør 11 ved å føre dem gjennom hylseelementet 48. Etter at spyleoperasjonen har funnet sted, kan operatøren deretter senke rørstrengen 15 og huselementet ytterligere ned til ut-hentingselementet 63 går i inngrep med bropluggen 46 for å fjerne denne. Operatøren kan deretter trekke hele sammenstillingen ut av det første borehulls foringsrør 11 og etterlate et rent og åpent, komplettert sideborehullsforingsrør 45 ved forbindelsespunktet ved grensesjiktet mellom det første borehulls foringsrør 11 og det andre borehull 18 uten noen ledekiler eller noen som helst andre hindringer etterlatt i det første borehulls foringsrør 11.

I begge utforminger, på fig. 9a med og på fig. 9b uten et hylseelement 48, kan bropluggen 46 fjernes uten at det er nødvendig å kjøre en tilleggstur inn i brønnen igjen, hvilket sørger for stor effektivitet tidsmessig og kostnadsmessig ved bruk av denne oppfinnelse.

I andre tilfeller hvor denne sammenstilling brukes for ulike typer kompletteringer, kan sammenstillingen settes sammen i forskjellige utforminger, men sammenstillingen ifølge denne oppfinnelse ville kreve at kilelegemet 17 brukes og holdes mot toppelementet 20 oppe i hullet ved at det øves oppadrettet trykkraft på rørstrengen 15, hvilket også holder huselementet 14 på plass ordentlige posisjonert or orientert. Samtidig mens rørstrengen 15 holder oppadrettet trykkraft på kilelegemet 17 og huselementet 14, kan en første kompletteringspakning 23 settes i hovedborehullets foringsrør 11 som vist på fig. 14. I noen utførelser kan dette gjøres hydraulisk eller på hvilken som helst annen måte, for eksempel til og med ved at rørstrengen kan roteres for å aktivere settingen av en første kompletteringspakning 23. Når denne setting av første kompletteringspakning 23 gjøres, vil imidlertid fagfolk på området forstå den fordel at den mens den settes på plass og holdes i stilling, holdes av spenn mellom overflaten og det punkt hvor kilelegemet 17 og toppelementet 20 oppe i hullet møtes. På flytende plattformer med mye bevegelse, holdes stedet og posisjonen for den første kompletteringspakning 23 således i en i det vesentlige konstant posisjon og upåvirket av bølgeaktiviteten på overflaten. Det er også riktig, som fagfolk på området vil forstå, at setting i spenn eliminerer den feil som kan forårsakes av rørstrengens 15 fjærvirkning under setting av en første kompletteringspakning 23 i et meget dypt første borehulls foringsrør 11.

I enda andre anvendelser av denne oppfinnelse, som vist på

fig. 15, kan en andre kompletteringspakning 22 forbindes med rørstrengen 15 med den første kompletteringspakning 23 for å bli kjørt inn i det første borehulls foringsrør 11. Denne ut-

forming ville tillate utforming av en komplettering i det første borehulls foringsrør 11 både ovenfor og nedenfor forbindelsespunktet for det andre borehull 18. I en komplettering av denne type ville det første borehulls 19 og det andre borehulls 18 fluider være isolert fra hverandre, hvis de skulle være til stede. På fig. 15 er det også vist et første produksjonsrør 24 som ble satt sammen med den første kompletteringspakning 23 og den andre kompletteringspakning 22, hvilket tillater hydrokarbonsoner nedenfor vinduet 12 å produseres uten å forstyrre produksjonen fra det andre borehull 18 etter at første og andre kompletteringspakning 22 eller 23 er satt. Som fagfolk på området vil forstå, ville det andre produksjonsrør 25 som skal produsere det andre borehull 18, ha en åpning 26 som vist på fig. 15, for å tillate produksjon fra det andre borehull 18. I prosessen med å sette disse kompletteringselementer, første kompletteringspakning 23 og andre kompletteringspakning 22, er de vesentlige elementer å finne, og orientere, og deretter posisjonere dem i forhold til vinduet 12 og det andre borehull 18. Med denne oppfinnelse er det således mulig å finne, orientere og posisjonere disse kompletteringselementer i forhold til det andre borehull 18 i mange vindustyper. Av fig. 15 kan det også ses at uten kilelegemet 17 som lokaliserte vinduet 12 og orienterte og posisjonerte første og andre kompletteringspakning 22 og 23, ville det ikke være noen måte å finne vinduet 12 på, fordi borehullets foringsrør 11 vill se ut som hvilket som helst glatt- borehull i det første borehulls foringsrør 11, helt

åpent og uten noen fremspring inn i den innvendige diameter i det første borehulls foringsrør 11. Det skal således forsås at sammenstillingene og fremgangsmåtene ifølge denne oppfinnelse tilveiebringer en universell anvendelse for alle borehuller med vindu, og uten at det er nødvendig med spesielle utforminger nede i hullet i eller nær vinduet i det første

borehulls foringsrør 11, dvs. bare borehuller som dem vist på fig. 18a og b kan brukes.

I enda andre sammensettinger av sammenstillingen ifølge denne oppfinnelse, som vist på fig. 16 og 17, kan den første kompletteringspakning 23 og den andre kompletteringspakning 22 settes sammen med et avbøyningselement 27, slik som en ledekile 41, som er plassert mellom dem, for å tillate gjeninnkjøring i det andre borehull 18. Ved sammensetting av denne utforming ville den del av det første produksjonsrør 24 som strekker seg gjennom forbindelsespunktet mellom det andre borehull 18 og det første borehulls foringsrør 11 og befinner seg mellom den første kompletteringspakning 23 og den andre kompletteringspakning 22, ha et hus 14 plassert i forhold til vinduet 12 for å tillate avbøyning av en andre produksjons-rørstreng 25, ikke vist på fig. 16, men vist på fig. 17, for gjeninnkjøring gjennom den første kompletteringspakning 23 og avbøyning inn i det andre borehull 18 og eventuelt sidebore-hullsforingsrør 45 som måtte være til stede. Sammenstillingen ifølge denne oppfinnelse tillater således selektiv gjeninnkj øring i det andre borehull 18 til og med når det første borehulls foringsrør 11 er ferdig komplettert, fordi orienterings- og posisjoneringselementet 16 tillater ordentlig orientering og posisjonering av avbøyningselementet 27 samtidig som det posisjonerer den første kompletteringspakning 23 og den andre kompletteringspakning 22 for komplettering.

I ytterligere anvendelser av denne oppfinnelse som vist på fig. 19, oppnås gjeninnkjøring i det andre borehull 18 og eventuelt sideborehullsforingsrør 45 som kan være til stede, til og med i et glatt foringsrør 11 i første borehull, som vist på fig. 18a og b, uten at det ved oppfinnelsen av denne sammenstilling er nødvendig med noen innvendige fremspring eller pakninger for orientering. I denne utførelse av oppfin-nelseri oppnås således gj eninnkj øring uten videre via et gjeninnkjøringselement som er vist til ved den generelle re-feranse 28, hvilket kan ha form, som vist på fig. 17, av et produksjonsforlengningsrør 29 eller hvilket som helst annet element for bevegelse inn i det andre borehull 18. Gjeninnkj øring med disse gjeninnkjøringselementer 28 oppnås idet de blir avbøyd inn i det andre borehull 18 av et tilkoplet av-bøyningselement 27 som kan være en ledekile 41 forbundet med huselementet 14 med festeanordninger 49. Dette avbøyningsele-ment 27 er festet på et slikt sted for å bøye av gjeninnkjø-ringselementet 28 som er forbundet med rørstrengen 15, inn i det andre borehull 18 når nevnte rørstreng 15 selektivt skil-les fra huselementet 14 og føres frem nedover og inn i avbøy-ningselementet 27.

For bedre å se mekanismen for selektiv atskillelse i sammenstillingen ifølge denne oppfinnelse, hvilken tillater setting av huselementet 14 i det første borehulls foringsrør 11, vises det til fig. 11 og fig. lc og ld. Ut fra disse figurer kan det forsås at mekanismen for selektiv frigjøring, i det minste i én utførelse av denne oppfinnelse, er i huselementet 14 og er generelt angitt med 32. I prosessen for setting og nedkjøring av huselementet 14 i hullet i det første borehulls foringsrør 11 og innsetting av kilelegemet 17 i toppelementet 20 oppe i hullet, hvilket orienterer og posisjonerer huselementet 14 i forhold til vinduet 12 og det andre borehull 18, stanses huseelementet 14. Mens huselementet 14 er stanset mot bevegelse oppover eller nedover i hullet og også mot ro-tas jonsbevegelse, tillates rørstrengen 15 å fortsette sin rotasjon og overføre sin rotasjonskraft til en hylse 44 via en knast 37 som er plassert på rørstrengen 15. Hylsen 44 har gjenger 35 og er plassert nær et kileelement 33 som har gjengeelementer 34. Dette kileelement 33 er plassert umiddel-bart nær holdekilegripeelementet 36 i huselementet 14, og ved rotasjon av rørstrengen 15 og hylsen 44 føres således kileelementet 33 frem og/eller trekkes tilbake avhengig av rørstrengens 15 rotasjonsretning enten mot eller bort fra et parti av holdekilegripeelementene 36, hvilket enten driver disse inn i det første borehulls foringsrør 11 eller bort fra det første borehulls foringsrør 11. Kileelementet 33 er i inngrep med huset 14 mot rotasjonsbevegelse, men ved rotasjon av rørstrengen 15 og hylsen 44 når kilelegemet 17 har stanset i toppen 20 oppe i hullet eller kanalelementet 21, kan kileelementet 33 føres frem eller trekkes tilbake gjennom rotasjon av rørstrengen 15 og hylsen 44. Når huselementet 14 er stanset og rørstrengen 15 og hylsen 44 innenfor kileelementet 33 tillates å fortsette rotasjon i nærheten av kileelementet 33 og mellom gjengeelementene 34 og 35, fører således gjengeelementene 34 og 35 kileelementet 33 frem. Når kileelementet 33 driver ut de frigjørbare holdekilegripeelementer 36 som er plassert på huselementet 14 og befinner seg nær det første borehulls foringsrør 11, er huselementet 14 låst mot bevegelse i det første borehulls foringsrør 11. Når huselementet 14 er festet til borehullets foringsrør 11, kan således rørstrengen 15 brukes for selektivt å skille den selv fra huselementet 14 og hylsen 44 for fortsatt bevegelse i det første borehulls foringsrør 11 og/eller inn i det i det minste andre borehull 18.

Når huselementet 14 er låst mot bevegelse, fortsetter deretter rørstrengen 15 og hylsen 44 å rotere med fremføringen av kileelementet 33 for å drive holdekilegripeelementene 36 inn i inngrep med det første borehulls foringsrør 11 til det begynner å binde seg til og øve dreiemomentskrefter på rør-strengen 15 via hylsen 44 som av kileelementet 33 er stanset fra rotasjon. Når dreiemomentskrefter er til stede på rør-strengen 15, er rørstrengen 15 klar til selektivt å frigjøres fra hylsen 44 i huselementet 14. I denne utførelse har rørstrengen 15 et knastelement 37 som er forbundet med rør-strengen 15, og som er plassert i en rørformet passasje 38 i hylsen 44 plassert inne i huselementet 14 og en J-spalte 39 utformet i hylsen 44 i huselementet 14 nær den rørformede passasje 38 for å ta imot knastelementet 37 som er forbundet med rørstrengen 15, for å tillate selektiv atskillelse av rørstrengen 15 fra nevnte huselement 14. Når det oppstår be-lastning på rørstrengen 15 ved at hylsen 44 stanser rotasjon, senker operatøren således rørstrengen 15 ned og roterer den litt, og rørstrengen 15 med knastelementet 37 vil påvirkes til å følge den rørformede passasje 38 til J-spalten 39 for å oppnå den selektive fråkopling. Etter at rørstrengen 15 er skilt fra huselementet 14, føres rørstrengen og eventuelt gjeninnkjøringselement 28 festet til den ned i hullet og inn i et avbøyningselement 27 som kan være en ledekile 41 forbundet med huselementet 14 via en festeanordning 49, for å bøye av gjeninnkjøringselementet 28 idet gjeninnkjøringselementet 28 føres frem nedover og inn i avbøyningselementet 27 for av-bøyning inn i det i det minste andre borehull 18.

Det skal av fagfolk på området forstås at med rørstrengen 15 fri for bevegelse nedover i hullet og avbøyning inn i det i det minste andre borehull 18, kan det være tilkoplet tallrikt tilbehør til rørstrengen 15. Dette tilbehør kunne være gjeninnkj øringselementet 28 eller hvilket som helst tilbehør ønsket for sideborehullet, slik som omstillingsporten 56. Som vist på fig. 17, er gjeninnkjøringselementet 28 således et produksjonsforlengningsrør 29 som er blitt satt inn i det andre borehull 18. Settingen av disse gjeninnkjøringselemen-ter 28 oppnås alle ved nedoverbevegelse av rørstrengen 15 og deretter avbøyning av denne inn i det andre borehull 18.

For bedre forståelse av kileelementene 17, skal det også vises til fig. 12a og b og fig. 12 A-A og 12 B-B, hvor i det minste to typer kilelegemer er vist. I visse anvendelser ville kileelementet på fig. 12a være ønskelig hvis det er en mu-lighet for at det henger seg opp, og operatøren ønsker å ta ekstra forholdsregel mot en slik hendelse. I dette kileelement 17 som vist på fig. 12a, er den øverste overflate sammensatt av et skjærbart overflateelement 64 som har tilstrekkelig tykkelse over et kilelegemegrunnelement 65 til å gå i inngrep med karmen 13 i vinduet 14 når det drives utover fra huselementet 14, når den er montert på kilelegemets grunnelement 65, og for å kunne skjæres av kilelegemets grunnelement 65 når det påføres tilstrekkelig trykkraft oppover i hullet til å frigjøre huselementet 14 for fri bevegelse i det første borehulls foringsrør 11. Det skjærbare overflateelement 64 ville holdes på kilelegemets grunnelement 64 av skjærepinner 67 med en forhåndsbestemt skjærekraft. Det skjærbare overflateelement 64 kan videre på forhånd via innsnitt være inn-delt i kanalavsnitt 70 for å bryte opp det skjærbare overflateelement 64 i små biter som ikke ville være noe problem i brønnen.

I enda andre utførelser som vist på fig. 12b, kan kilelegemets 17 flate 71 oppe i hullet ha en parti 66 som er krokformet oppover i hullet for å gå i inngrep med vinduets 12 karm 13. I nesten alle anvendelser vil imidlertid kilelegemets 17 side 69 nede i hullet ha en skrånet flate 57 for å tillate kilelegemet 17 å bli drevet innover mot de elastiske fjærer 42 som er plassert i fjærhus 55, når huset 14 føres nedover i hullet, som vist på fig. 12 A-A eller fig. 12 B-B. Den skrånede flate 57 virker således som kam når den drives mot vinduets 12 karm 13, hvilken således tillater huselementet 14 og kilelegemet 17 å frigjøres fra vinduet 12 og karmen 13 for fri rotasjonsbevegelse i det første borehulls foringsrør 11 bort fra vinduet 12. Den frie rotasjonsbevegelse kan, bare som et eksempel, være 180 grader bort fra vinduet 12, hvilket ville tillate operatøren deretter å foreta bevegelse enten oppover eller nedover i hullet med huselementet 14 mens kilelegemet 17 er trykt inn i fjærhusene 55 og holdes der av det første borehulls foringsrør 11.

I tilfelle gjeninnkjøring i den hensikt midlertidig å kjøre inn igjen og deretter trekke tilbake, legger sammenstillingen ifølge denne oppfinnelse til rette for bevegelse av rørstren-gen 15 oppover i hullet og tilbake i hylsen 44 og huset 14 igjen og gjentilkopling til hylsen 44 for fjerning av huset 14 og hylsen 44 og rørstrengen 15 fra det første borehulls foringsrør 11. Dette oppnås ved at rørstrengen 15 med knastelementet 37 trekkes oppover i hullet og inn i huset 14 til knastelementet 37 går i inngrep mot en skråkantstyresko 40 som er utformet på hylsen 44. Når knastelementet 37 som trekkes oppover i hullet av rørstrengen 15, treffer skråkantsty-reskoen 40, styres den tilbake gjennom J-spalten 39 og faller til ro i den rørformede passasje 38 i hylsen 44. Knastelementet 37 som er forbundet med rørstrengen 15 og er plassert i den rørformede passasje 38 på dette tidspunkt, er forbundet med huset 14 tilstrekkelig til at fortsatt trekk oppover i hullet og rotasjon trekker kileelementene 33 tilbake på en måte omvendt av setting, hvilket frigjør de frigjørbare holdekilegripeelementer 36 for å tillate rørstrengen 15 å trekke huset 14 og hylsen 44 ut fra det første borehulls foringsrør II og fjerne dem til overflaten, hvilket etterlater borehullet helt fritt og åpent for hvilket som helst annet tilleggs-arbeid som skal gjøres enten i det i det minste andre borehull 18 eller lengre nede i hullet i det første borehulls foringsrør 11. Det skal forstås at før rørstrengen 15 kan fjerne huset 14 og hylsen 44 fra det første borehulls foringsrør 11, må kilelegemet 17 frigjøres fra vinduets 12 karm 13. Dette kan oppnås på minst to forskjellige måter eller ved hvilket som helt antall kombinasjoner av disse måter.

En av disse måter er å bruke et kilelegeme 17, som vist på fig. 12a og fig. 12 A-A, hvilket er laget av et grunnkile-legeme 65 som har et skjærbart overflateelement 64 som har en tilstrekkelig tykkelse over grunnkilelegemet 65 til å gå i inngrep med vinduets 12 karm når det drives oppover i hullet mot toppelementet 20 oppe i hullet, men som kan skjæres av fra grunnkilelegemet 65 med økt oppadrettet trykkraft, slik at huset 14 og hylsen 44 vil frigjøres for fri bevegelse inne i det første borehulls foringsrør 11.

I en annen utførelse som vist på fig. 12 B-B og 12b, er kilelegemet 17 på kilelegemets 17 side 69 nede i hullet forsynt med en skrånet flate 57 for å tillate kilelegemet 17 å bli drevet innover mot de elastiske fjærer 42 som er plassert i fjærhus 55, når huselementet 14 føres nedover i hullet, som vist på fig. 12 A-A eller fig. 12 B-B. Den skrånede flate 57 virker således som kam når den drives mot vinduets 12 karm 13, hvilket således tillater huselementet 14 og kilelegemet 17 å frigjøres fra vinduet 12 og karmen 13 for fri rotasjonsbevegelse i det første borehulls foringsrør 11 bort fra vinduet 12. Denne frie rotasjonsbevegelse kan være 180 grader bort fra vinduet 12, hvilket ville tillate operatøren deretter å foreta bevegelse oppover eller nedover i hullet med huselementet 14 mens kilelegemet 17 er trykt inn i fjære-husene 55 og holdes der av det første borehulls foringsrør 11 og tillater huset 14 og hylsen 44 å frigjøres for bevegelse i det første borehulls foringsrør 11 og/eller fjerning av huset 14 og hylsen 44 fra det første borehulls foringsrør 11.

Sammenstillingen for lokalisering av sideborehuller eller andre borehuller 18 boret fra et hovedborehulls foringsrør 11, og for orientering og posisjonering av gjeninnkjørings-og kompletteringsanordninger for innkjøring i et sideborehull eller andre borehull 18 og for posisjonering av kompletteringsanordninger med hensyn til sideborehullene, er vist i noen av dens foretrukne utførelser brukt med forskjellige trinn og fremgangsmåter avhengig av operatørens spesielle anvendelse. En faglært operatør vil forstå at disse trinn og fremgangsmåter kan brukes i kombinasjon eller i kombinasjoner for å oppnå de ønskede resultater og fremdeles være innenfor rammen av fremgangsmåtene ifølge denne oppfinnelse.

Ved bruk av fremgangsmåtene med denne sammenstilling for komplettering av hovedborehullets foringsrør 11 med hensyn til det andre borehull 18, blir huselementet 14 og en første kompletteringspakning 23 forbundet med rørstrengen 15 for å kjøre huselementet 14 og den første kompletteringspakning 23 ned i hullet i hovedborehullets foringsrør 11. Når huselementet 14 når det åpne vindu 12, drives deretter orienterings- og posisjoneringselementet 16 med dets kilelegeme 17 utover og inn i vinduet 12 tilstrekkelig til at kilelegemet 17 orienterer og posisjonerer huselementet 14 i forhold til vinduet 12 i det første borehulls foringsrør 11. Når dette er oppnådd, vil operatøren fortsette å øve trekk på huset 14 og kilelegemet 17 i det vesentlige oppover i hullet, hvilket ville påvirke kilelegemet 17 til å følge vinduets 12 karm 13 oppover langs dens konvergerende buede sider til et toppelement 20 oppe i hullet. Når kilelegemet 17 er blitt trukket i det vesentlige opp mot toppelementet 20 oppe i hullet eller inn i kanalelementet 21 utformet i vinduets 12 karm 13, ville således den første kompletteringspakning 23 være posisjonert i det første borehulls foringsrør 11 i forhold til sideborehullet eller det andre borehull 18 for det endelige trinn å sette den første kompletteringspakning 23. Dette settetrinn for den første kompletteringspakning 23 oppnås, som fagfolk på området vil forstå, via mange midler som er kjent innenfor faget, men operatøren må fortsette å holde kilelegemet 17 mot toppelementet 20 oppe i hullet for å holde den første kompletteringspakning 23 ordentlig på plass mens det endelige trinn for setting av kompletteringspakningen 23 gjennomføres.

I enda andre anvendelser av fremgangsmåtene med denne sammenstilling for komplettering av hovedborehullets foringsrør II med hensyn til det andre borehull 18, blir huselementet 14, en første kompletteringspakning 23 og en andre kompletteringspakning 22 forbundet med det første produksjonsrør 24, av og til kalt den "lange streng" for nedkjøring av huselementet 14, den første kompletteringspakning 23 og den andre kompletteringspakning 22 i hullet i hovedborehullets forings-rør 11. På tidspunktet for sammensetting av sammenstillingen i denne utførelse av oppfinnelsen kan dessuten det andre pro-duksjonsrør 25 tilveiebringes, som vist på fig. 15, for å ha en deri utformet produksjonsåpning 26 for å tillate produksjon av det andre borehull 18 etter at den første kompletteringspakning 23 og den andre kompletteringspakning 22 er satt omkring forbindelsespunktet mellom det andre borehull 18 og det første borehulls foringsrør 11. Når huselementet 14 når det åpne vindu 12, drives deretter orienterings- og posisjoneringselementet 16 med dettes kilelegeme 17 utover og inn i vinduet 12 tilstrekkelig til at kilelegemet 17 orienterer og posisjonerer huselementet 14 i forhold til vinduet 12 i det første borehulls foringsrør 11. Når dette er oppnådd, vil operatøren begynne å øve trekk på huset 14 og kilelegemet 17 i det vesentlige oppover i hullet, hvilket ville få kilelegemet 17 til å følge vinduets 12 karm 13 opp langs dettes konvergerende buede sider til et toppelement 2 0 oppe i hullet. Når kilelegemet 17 er blitt trukket i det vesentlige opp mot toppelementet 20 oppe i hullet eller inn i kanalelementet 21 utformet i vinduets 12 karm 13, vil den første kompletteringspakning 23 og den andre kompletteringspakning 22 således være posisjonert i det første borehulls foringsrør 11 i forhold til forbindelsespunktet for sideborehullet eller det andre borehull 18 for det endelige trinn å sette den første kompletteringspakning 23 og den andre kompletteringspakning 22. Dette settetrinn for den første kompletteringspakning 23 og den andre kompletteringspakning 22 oppnås, som fagfolk på området vil forstå, via mange midler som er kjent innenfor faget, men operatøren må fortsette å holde kilelegemet 17 mot toppelementet 20 oppe i hullet for å holde den første kompletteringspakning 23 og den andre kompletteringspakning 22 ordentlig på plass mens det endelige trinn for setting av den første og den andre kompletteringspakning 23 og 22 gjennom-føres .

I enda andre fremgangsmåter for bruk av denne sammenstilling for å komplettere et første borehulls foringsrør 11 og samtidig sette på plass et avbøyningselement 27 for innkjøring eller gjeninnkjøring i sideborehullet, oppnås dette ved til-føyelse av avbøyningselementet 27, som i dette tilfelle er en ledekile 41, når sammenstillingen for innkjøring i hovedborehullets foringsrør 11 settes sammen. I denne fremgangsmåte blir huselementet 14, den første kompletteringspakning 23 og ledekilen 41 forbundet med rørstrengen 15 som i dette tilfelle ville være en første produksjonsrørstreng 24 som frem-stilt på fig. 16, for nedkjøring av huselementet 14, den første kompletteringspakning 23 og ledekilen 41 i hullet i hovedborehullets foringsrør 11. Når huselementet 14 når det åpne vindu 12, drives deretter orienterings- og posisjoneringselementet 16 med dettes kilelegeme 17 utover og inn i vinduet 12 tilstrekkelig til at kilelegemet 17 orienterer og posisjonerer huselementet 14 i forhold til vinduet 12 i det første borehulls foringsrør 11. Når dette er oppnådd, vil operatøren begynne å øve trekk på huset 14 og kilelegemet 17 i det vesentlige oppover i hullet, hvilket får kilelegemet 17 til å følge vinduets 12 karm 13 oppover dennes konvergerende buede sider til et toppelement 20 oppe i hullet. Når kilelegemet 17 er blitt trukket i det vesentlige opp mot toppelementet 20 oppe i hullet eller inn i kanalelementet 21 utformet i vinduets 12 karm 13, vil således den første kompletteringspakning 23 være plassert i det første borehulls foringsrør 11 i forhold til sideborehullet eller det andre borehull 18 for det endelige trinn å sette den første kompletteringspakning 23 og sette ledekilen 41 i korrekt orientering for å tillate innkjøring eller gjeninnkjøring i det andre borehull 18. Dette settetrinn for den første kompletteringspakning 23 og innkjøring eller gjeninnkjøring i det andre borehull 18 oppnås via ulike midler, som fagfolk på området vil forstå.

I enda andre utførelser av fremgangsmåten for bruk av denne oppfinnelse for komplettering av hovedborehullets foringsrør II med hensyn til det andre borehull 18 blir huselementet 14, en første og en andre kompletteringspakning 23 og 22 og et avbøyningselement 27, som i dette tilfelle er en ledekile 41, forbundet med rørstrengen 15 for nedkjøring av denne sammen-satte sammenstilling i hovedborehullets foringsrør 11. I noen tilfeller vil rørstrengen 15 faktisk være et første produk-sjonsrør 24 og den andre kompletteringspakning 23 vil være forsynt med en gjennomgang 43, som vist på fig. 16, for å tillate et rørmateriale å bli ført ned i hullet og gjennom gjennomgangen 43. Når denne sammenstilling kjøres ned i hullet og når det åpne vindu 12, blir orienterings- og posisjoneringselementet 16 med dettes kilelegeme 17 drevet utover og inn i vinduet 12 tilstrekkelig til at kilelegemet 17 orienterer og posisjonerer huselementet 14 i forhold til vinduet 12 i det første borehulls foringsrør 11. Når dette er oppnådd, vil operatøren begynne å øve trekk på huset 14 og kilelegemet 17 i det vesentlige oppover i hullet, hvilket får kilelegemet

17 til å følge vinduets 12 karm 13 oppover dennes konvergerende buede sider til et toppelement 20 oppe i hullet. Når kilelegemet 17 er blitt trukket i det vesentlige opp mot toppelementet 20 oppe i hullet eller inn i kanalelementet 21 utformet i vinduets 12 karm 13, vil således den første og den andre kompletteringspakning 23 og 22 være plassert i det første borehulls foringsrør 11 i forhold til sideborehullet eller det andre borehull 18 for det endelige trinn å sette den første og den andre kompletteringspakning 23 og 22. Samtidig som den første og den andre kompletteringspakning 23 og 22 er satt, vil dessuten avbøyningselementet 27, som i dette tilfelle er en ledekile 41, være posisjonert og orientert for å bøye av ethvert rørformet materiale inn i det andre borehull 18, som det kan ses på fig. 17. Som tidligere omtalt, oppnås dette settetrinn for den første og den andre kompletteringspakning 23 og 22, som fagfolk på området vil forstå, via mange midler som er kjent innenfor faget, mens kilelegemet 17 befinner seg oppe mot toppelementet 20 oppe i hullet for å holde den første og den andre kompletteringspakning 23 og 22 ordentlig plassert mens det endelige trinn for setting av den første og den andre kompletteringspakning 23 og 22 gj ennomføres. En annen bruk av fremgangsmåtene med denne sammenstilling er for innkjøring eller gjeninnkjøring og komplettering i det andre borehull 18 med hensyn til det første borehulls foringsrør 11. I denne fremgangsmåte blir huselementet 14 og en første kompletteringspakning 23 forbundet med rørstrengen 15 for nedkjøring av nevnte huselement 14 og den første kompletteringspakning 23 i hullet i hovedborehullets foringsrør 11. Når da huselementet 14 når det åpne vindu 12, drives orienterings- og posisjoneringselementet 16 med dettes kilelegeme 17 utover og inn i vinduet 12 tilstrekkelig til at kilelegemet 17 orienterer og posisjonerer huselementet 14 i forhold til vinduet 12 i det første borehulls foringsrør 11. Når dette er oppnådd, vil operatøren begynne å øve trekk på huset 14 og kilelegemet 17 i det vesentlige oppover i hullet, hvilket får kilelegemet 17 til å følge vinduets 12 karm 13 oppover dennes konvergerende buede sider til et toppelement 20 oppe i hullet. Når kilelegemet 17 er blitt trukket i det vesentlige opp mot toppelementet 2 0 oppe i hullet eller inn i kanalelementet 21 utformet i vinduets 12 karm 13, er således huset på plass for frigjørbart å kunne settes i det første borehulls foringsrør 11. Dette trinn gjennomføres ved å holde kilelegemet 17 oppe i hullet mot toppelementet 20 oppe i hullet eller inne i kanalelementet 21 mens rørstrengen 15 forsatt roteres, hvor huset 14 og kilelegemet 17 således vil hindres fra å rotere, men rørstrengen 15 kan være fri til å rotere og aktivere de frigjørbare holdekilegripeelementer 36 som frigjørbart setter huset 14 i det første borehulls foringsrør 11 mot bevegelse oppover eller nedover i hullet.

Når huset 14 er satt i det første borehulls foringsrør 11, aktiverer den fortsatte rotasjon av rørstrengen 15 og hylsen 44, i det minste i én utførelse, et kileelement 33 som tillater en J-spalte 39 å kunne brukes for selektivt å skille huset 14 fra rørstrengen 15 og ethvert gjeninnkjøringselement 28 som kan være festet til rørstrengen 15, fra huset 14 for fortsatt bevegelse i det første borehulls foringsrør 11. Denne bevegelse fortsettes ved nedføring av nevnte rørstreng 15 og gjeninnkjøringselementet 28, som kan, som tidligere omtalt, være et andre borehulls produksjonsforlengningsrør 29, eller hvilken som helst annen anordning som ønskes plassert i det andre borehull 18 eller det første borehulls foringsrør 11. I utforminger av denne sammenstilling hvor det brukes et avbøyningselement 27, slik som en ledekile 41, vil deretter den fortsatte bevegelse nedover i hullet etter den selektive atskillelse av rørstrengen og gjeninnkjøringselementet 28 har funnet sted, bevirke avbøyning av rørstrengen 15 og gjeninnkj øringselementet 28 fra ledekilen 41 og gjeninnkjøring i det andre borehull 18 med rørstrengen 15 og gjeninnkjøringsele-mentet 28 for hvilket formål operatøren enn måtte ønske.

Når operatøren har fullført alle operasjonene i det andre borehull 18, kan operatøren deretter begynne trinnene for uthenting av rørstrengen 15 oppover i hullet og inn i huset 14 og igjen forbinde rørstrengen 15 med huset 14 tilstrekkelig til at dette kan fjernes, og trekke rørstrengen 15 og huset 14 ut av det første borehulls foringsrør 11.

Selv om de foretrukne utførelser av oppfinnelsen og fremgangsmåtene for bruken av disse er blitt beskrevet for sammenstillingen for lokalisering av sideborehuller boret fra et hovedborehulls foringsrør, for posisjonering av kompletteringselementer med hensyn til sideborehullet og hovedborehullets foringsrør og for orientering og posisjonering av gjeninnkjørings- og kompletteringsanordninger for innkjøring i sideborehullene, skal det forsås at andre utførelser og fremgangsmåter kan brukes uten at man går ut over oppfinnel-sens ramme.

Claims

1. Sammenstilling for lokalisering av et andre borehull (18) som er boret fra et første borehulls foringsrør (11) , for posisjonering av elementer med hensyn til nevnte andre borehull (18) og nevnte første borehulls foringsrør (11) ; og for orientering og posisjonering av gjeninnkjørings-, kompletterings- og overhalingsanordninger for innkjøring i nevnte andre borehull (18), hvor sammenstillingen omfatter: en rørstreng (15) ; et hus (14) som er bevegelig plassert i nevnte første borehulls foringsrør (11) for å bli kjørt inn i nevnte første borehulls foringsrør (11) av nevnte rørstreng (15) og er forbundet med nevnte rørstreng (15), karakterisert ved et orienterings- og posisjoneringsmiddel (16) forbundet med nevnte hus (14) for orientering og posisjonering av nevnte hus (14) i forhold til et vindu (12) ved bevegelse av nevnte hus (14) oppover i hullet, idet nevnte vindu (12) er avgrenset av en karm (13) og er utformet i og gjennom nevnte første borehulls foringsrør (11), og er i kommunikasjon med i det minste det nevnte andre borehull (18) som strekker seg fra det første borehulls foringsrør (11).

2. Sammenstilling i henhold til krav 1, karakterisert ved at sammenstillingen videre omfatter et nevnte første borehulls foringsrør (11); et nevnte vindu (12) utformet i og gjennom nevnte første borehulls foringsrør (11), en nevnte karm (13) utformet i nevnte første borehulls foringsrør (11) for å avgrense nevnte vindu (12) i nevnte første borehulls foringsrør (11); og i det minste et nevnte andre borehull (18) som befinner seg nær og i forbindelse med nevnte vindu (12) og strekker seg fra nevnte første borehulls foringsrør (11);

3. ' Sammenstilling i henhold til krav 2, karakterisert ved at orienterings- og posisjoneringsmiddelet (16) er for å orientere og posisjonere nevnte hus (14) i forhold til nevnte vindu (12) ved bevegelse av nevnte hus (14) og rørstreng (15) oppover i hullet, idet sammenstillingen ytterligere omfatter et innkjøringsmiddel forbundet med nevnte rørstreng (15) for bevegelse inn i nevnte første borehulls foringsrør (11) og nevnte i det minste andre borehull (18).

4. Sammenstilling i henhold til krav 2 eller 3, karakterisert ved at nevnte karm (13) videre omfatter et toppelement (20) oppe i hullet tildannet ved at nevnte karm (13) i nevnte vindu (12) er konvergerende buet oppover i hullet til nevnte toppelement (20) oppe i hullet i nevnte første borehulls foringsrør (11).

5. Sammenstilling i henhold til krav 4, karakterisert ved at nevnte orienterings- og posisjoneringsmiddel omfatter et kileelement (17) som skal åpnes i nevnte vindu (12) og beveges i nevnte vindu (12) oppover i hullet og skal følge nevnte karm (13) i nevnte vindu (12) mot nevnte toppelement (20) oppe i hullet for orientering og posisjonering av nevnte hus (14).

6. Sammenstilling i henhold til krav 5, karakterisert ved at sammenstillingen videre omfatter et kilespor (21) som er plassert i nevnte toppelement (20) oppe i hullet og som står i forbindelse med nevnte vindu (12) , for å tillate glidebevegelse langs nevnte karm (13) og inn i nevnte kilespor (21).

7. Sammenstilling i henhold til krav 6, karakterisert ved at nevnte kilespor videre omfatter en kanal (21) som står i forbindelse med nevnte vindu (12) og er utformet som en del av nevnte toppelement (20) for å motta nevnte kileelement (17) ved bevegelse av nevnte orienterings- og posisjoneringsmiddel oppover i hullet.

8. Sammenstilling i henhold til krav 6, karakterisert ved at nevnte kileelement videre omfatter et kilelegeme (17) montert i nevnte hus (14) for å bli drevet utover fra dette når nevnte kilelegeme (17) er plassert nær nevnte vindu (12).

9. Sammenstilling i henhold til krav 3 eller et hvilket som helst av kravene 4 til 8 direkte eller indirekte avhengig av krav 3, karakterisert ved at sammenstillingen videre omfatter et middel (32) for selektiv atskillelse, hvilket er forbundet med nevnte hus (14) for selektiv fraskillelse av nevnte innkjøringsmid-del for å tillate bevegelse av nevnte innkjøringsmiddel inn i nevnte i det minste andre borehull (18).

10. Sammenstilling i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte kileelement (17) videre omfatter et drivmiddel (42) montert mellom nevnte hus (14) og nevnte kilelegmeelement (17) for å drive nevnte kilelegeme (17) utover fra nevnte hus (14) når nevnte kilelegeme (17) er plassert nær nevnte vindu (12).

11. Sammenstilling i henhold til krav 10, karakterisert ved at nevnte kileelement (17) videre omfatter et krokformet middel (66) på nevnte kilelegeme, hvilket har et parti som vender oppover i hullet, for å gå i inngrep med nevnte karm (13) og for å følge nevnte karm (13) når nevnte kilelegeme beveges oppover i hullet mot nevnte toppelement (20) oppe i hullet for å posisjonere og orientere nevnte hus (14) i nevnte første borehulls foringsrør (11).

12. Sammenstilling i henhold til krav 11, karakterisert ved at nevnte kileelement (17) videre omfatter en skrånet flate (57) på nevnte kilelegemes parti nede i hullet for å drive nevnte kilelegeme innover ved bevegelse av nevnte kilelegeme nedover i hullet mot nevnte karm (13) utformet på nevnte parti av nevnte vindu (12) nede i hullet, for å frigjøre nevnte kilelegeme (17) fra nevnte vindu (12) og tillate fri bevegelse av nevnte hus (14).

13. Sammenstilling i henhold til krav 12, karakterisert ved at nevnte kileelement (17) videre omfatter en skråkantflate (57) på nevnte kilelegemes side (69) nede i hullet for å drive nevnte kilelegeme innover ved bevegelse av nevnte kilelegeme nedover i hullet mot nevnte karm (13) utformet på nevnte parti av nevnte vindu (12) nede i hullet, for å frigjøre nevnte kilelegeme (17) fra nevnte vindu (12) og tillate fri bevegelse av nevnte hus (14).

14. Sammenstilling i henhold til krav 10, karakterisert ved at nevnte kilelegeme (17) videre omfatter et kilelegemegrunnelement (65) og et skjaerbart overflateelement (64) som har tilstrekkelig tykkelse over nevnte kilelegemegrunnelement (65) til å gå i inngrep med nevnte karm (13) når det drives utover fra nevnte hus (14) når det er montert på nevnte kilelegemegrunnelement (65), og som skal kunne skjæres av fra nevnte kilelegemegrunnelement (65) når det påføres tilstrekkelig trykkraft oppover i hullet, for å frigjøre nevnte hus (14) for fri bevegelse i nevnte borehulls foringsrør (11).

15. Sammenstilling i henhold til krav 10, karakterisert ved at nevnte drivmiddel (42) videre omfatter et elastisk middel som skal drive nevnte kilelegeme (17) utover fra nevnte hus (14).

16. Sammenstilling i henhold til krav 10, karakterisert ved at nevnte drivmiddel (42) videre omfatter et hydraulisk middel som skal drive nevnte kilelegeme (17) utover fra nevnte hus (14).

17. Sammenstilling i henhold til krav 10, karakterisert ved at nevnte drivmiddel (42) videre omfatter et elektrisk middel som skal drive nevnte kilelegeme (17) utover fra nevnte hus (14).

18. Sammenstilling i henhold til krav 10, karakterisert ved at sammenstillingen omfatter et kompletteringselement (22, 23, 56) som er forbundet til nevnte rørstreng (15) for bevegelse inn i nevnte første borehulls foringsrør (11) for komplettering.

19. Sammenstilling i henhold til krav 18, karakterisert ved at nevnte kompletteringselement videre omfatter en fluidtetning (52), en broplugg (46) som skal motta nevnte fluidtetning (52) og skal holde nevnte fluidtetning mot bevegelse nedover i hullet, og et hylseelement (48) som er forbundet med nevnte hus (14) for å tette nevnte andre borehull (18) når nevnte hus (14) er ført ned i nevnte første borehulls forings-rør (11) .

20. Sammenstilling i henhold til krav 19, karakterisert ved at nevnte hylseelement (48) omfatter: en tetning (58, 61) til tetting av nevnte vindu (12) mot fluidstrømning i nevnte første borehulls foringsrør (11); og en åpning (62) plassert nede i hullet på nevnte hylseelement (48) for å tillate sirkulasjon nede i hullet gjennom nevnte åpning (62) for å sirkulere nevnte fluid ut av nevnte første borehulls foringsrør (11).

21. Sammenstilling i henhold til krav 20, karakterisert ved at den videre omfatter et uthentingsmiddel (63) på nevnte hus (14) for uthenting av nevnte broplugg (46) fra nevnte første borehulls foringsrør (11).

22. Sammenstilling i henhold til krav 18, karakterisert ved at nevnte kompletteringselement (22, 23, 56) omfatter en pakning (23) montert på nevnte hus (14) i hullet ovenfor nevnte vindu (12) til dannelse av en tetning mellom nevnte pakning (23) og nevnte førs-te borehulls foringsrør (11).

23. Sammenstilling i henhold til krav 18, karakterisert ved at nevnte kompletteringselement omfatter en første pakning (23) montert på nevnte hus (14) i hullet ovenfor nevnte vindu (12) til dannelse av en tetning i hullet ovenfor nevnte vindu (12), og en andre pakning (22) montert på nevnte rørstreng (15) i hullet nedenfor nevnte vindu (12) til dannelse av en tetning i hullet nedenfor nevnte vindu (12).

24. Sammenstilling i henhold til et hvilket som helst av kravene 2 til 22, karakterisert ved at den videre omfatter et avbøyningsmiddel (27) forbundet med nevnte hus (14) for å bøye av nevnte rørstreng (15), idet nevnte rørstreng (15) beveges frem nedover og inn i nevnte avbøyningsmiddel (27) for å bli avbøyd inn i nevnte i det minste andre borehull (18).

25. Sammenstilling i henhold til krav 23, karakterisert ved at den videre omfatter et avbøy-ningsmiddel (27) forbundet med nevnte hus (14) mellom nevnte første pakning (23) og nevnte andre pakning (22) for å bøye av nevnte rørstreng (15), idet nevnte rørstreng (15) beveges frem nedover og inn i nevnte av-bøyningsmiddel (27) for å bli avbøyd inn i nevnte i det minste andre borehull (18).

26. Sammenstilling i henhold til krav 9, karakterisert ved at nevnte middel (32) for selektiv atskillelse videre omfatter en anordning for selektiv frigjøring, hvilken skal tillate selektivt å skille nevnte rørstreng (15) fra nevnte hus (14).

27. Sammenstilling i henhold til krav 9, karakterisert ved at nevnte element (32) for selektiv atskillelse omfatter et middel for selektiv hydraulisk frigjøring, hvilket skal tillate selektivt å skille nevnte rørstreng (15) fra nevnte hus (14).

28. Sammenstilling i henhold til krav 9, karakterisert ved at nevnte middel (32) for selektiv atskillelse omfatter et middel for selektiv omstillings-frigjøring, hvilket skal tillate selektivt å skille nevnte rørstreng (15) fra nevnte hus (14).

29. Sammenstilling i henhold til krav 28, karakterisert ved at nevnte middel for selektiv omstillingsfrigjøring omfatter et knastelement (37) som er forbundet med nevnte rørstreng (15), en rørformet passasje (38) plassert inne i nevnte hus (14), og en J-spalte (39) som er utformet i nevnte hus (14) nær nevnte rørformede passasjeelement (38) for å ta imot nevnte knastelement (37), for å tillate selektiv atskillelse av nevnte rørstreng (15) fra nevnte hus (14).

30. Sammenstilling i henhold til krav 28, karakterisert ved at den videre omfatter et fri-gjørbart settemiddel (36) som funksjonelt er montert med hensyn til nevnte hus (14) for å gå i inngrep med nevnte første borehulls foringsrør (11) for å sette nevnte hus (14) mot bevegelse i nevnte første borehulls foringsrør (11) .

31. Sammenstilling i henhold til krav 30 som indirekte avhengig av krav 8, karakterisert ved at nevnte frigjørbare settemiddel omfatter frigjørbare holdekilegripemidler (36) plassert på nevnte hus (14) og nær nevnte første borehulls foringsrør (11) for frigjør-bart å feste nevnte hus (14) i nevnte første borehulls foringsrør (11) mot bevegelse, og middel for å drive nevnte frigjørbare holdekilegripemidler (36) utover straks nevnte kilelegeme (17) har gått i inngrep med nevnte kilespor (21).

32. Sammenstilling i henhold til krav 31, karakterisert ved at nevnte middel (33) for å drive nevnte frigjørbare holdekilegripemiddel (36) utover, omfatter: et kileelement (33) som via gjenger (34) er forbundet med nevnte rørstreng (15) ; og gjenge tildannet på nevnte rørstreng (15) for fremføring og tilbaketrekk-ing av nevnte kileelement (33) ved rotasjon av nevnte rørstreng (15) når nevnte kilelegeme (17) har stanset nevnte hus (14) fra å rotere og har posisjonert og orientert nevnte hus (14) i nevnte første borehulls foringsrør (11).

33. Sammenstilling i henhold til krav 29, karakterisert ved at nevnte innkjøringsmiddel videre omfatter gjeninnkjøringsmiddel (28) for gjeninnkjø-ring i nevnte i det minste andre borehull (18), hvilket er forbundet med nevnte rørstreng (15) for gjeninnkjø-ring i nevnte i det minste andre borehull (18), og et avbøyningsmiddel (27) som er forbundet med nevnte hus (14) for å bøye av nevnte gjeninnkjøringsmiddel (28) når nevnte gjeninnkjøringsmiddel selektivt er blitt skilt fra nevnte hus (14) og er blitt ført frem nedover og inn i nevnte avbøyningsmiddel (27) for å bli avbøyd inn i nevnte i det minste andre borehull (18).

34. Sammenstilling i henhold til krav 29, karakterisert ved at nevnte innkjøringsmiddel videre omfatter et overhalingsmiddel for overhaling av nevnte i det minste andre borehull (18), hvilket er forbundet med nevnte rørstreng (15) for overhaling av nevnte i det minste andre borehull (18).

35. Sammenstilling i henhold til krav 29, karakterisert ved at nevnte innkjøringsmiddel videre omfatter et kompletteringsmiddel (56, 22, 23) for komplettering av nevnte i det minste andre borehull (18), hvilket er forbundet med nevnte rørstreng (15) for komplettering av nevnte i det minste andre borehull

36. Sammenstilling i henhold til krav 35, karakterisert ved at nevnte kompletteringsmiddel (56, 22, 23) omfatter en omstillingsport (56) som skal åpne og innrette seg på linje med nevnte andre borehull (18) for pumping av kompletteringsfluid gjennom den for komplettering av nevnte andre borehull (18).

37. Sammenstilling i henhold til krav 29, karakterisert ved at den videre omfatter uthentingsmiddel (63) plassert i nevnte hus (14), et knastelement (37) forbundet med nevnte rørstreng (15) for å gå i inngrep med nevnte uthentingsmiddel (63) for fjerning av nevnte hus (14) fra nevnte første borehulls foringsrør (11).

38. Sammenstilling i henhold til krav 33, karakterisert ved at den videre omfatter et skrå-kantstyreskoelement (40) plassert inne i nevnte hus (14) for å lede nevnte knast (37) på nevnte rørstreng (15), en rørformet passasje (38) plassert inne i nevnte hus (14) for å ta imot nevnte knastelement (37) , og en spalte (3 9) utformet i nevnte hus (14) nær nevnte rørformede passasje (38) for å ta imot nevnte knastelement (37), for å tillate nevnte rørstrengselement (15) selektivt å bli brakt i inngrep igjen med nevnte hus (14) for fjerning av nevnte hus (14) fra nevnte første borehulls foringsrør (11).

39. Fremgangsmåte for bruk av en sammenstilling ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter ned-kjøring av nevnte hus (14) i hullet i nevnte første borehulls foringsrør (11) , driving av nevnte orienterings-og posisjoneringsmiddel (16) utover fra nevnte hus (14) og mot nevnte vindu (12) , og trekking i det vesentlige oppover i hullet slik at nevnte utoverdrevne orienterings- og posisjoneringsmiddel (16) orienterer og posisjonerer nevnte hus (14) i forhold til nevnte vindu (12) .

40. Fremgangsmåte i henhold til krav 39 som er avhengig av krav 4 eller et hvilket som helst av kravene 5 til 38 som er direkte eller indirekte avhengig av krav 4, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter holding av nevnte orienterings- og posisjoneringsmiddel (16) i det vesentlige mot nevnte.toppelement (20) oppe i hullet og mot rotering av nevnte hus (14) og nevnte orienterings- og posisjoneringsmiddel (16), og setting av et kompletteringselement (22, 23) forbundet med nevnte rørstreng (15) for komplettering.

41. Fremgangsmåte i henhold til krav 40, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter setting av nevnte eller en pakning (23, 22) som er forbundet med nevnte rørstreng (15) for komplettering.

42. Fremgangsmåte i henhold til krav 39 som direkte eller indirekte avhengig av krav 3, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter: frigjørbar setting av nevnte hus (14) i nevnte første borehulls foringsrør (11) mot bevegelse i nevnte borehulls foringsrør; selektiv atskillelse av nevnte hus (14) fra nevnte rørstreng (15) og nevnte innkjøringsmiddel, og nedføring av nevnte rørstreng (15) og nevnte innkjø-ringsmiddel i hullet.

43. Fremgangsmåte i henhold til krav 42 som direkte eller indirekte avhengig av krav 4, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter: holding av nevnte orienterings- og posisjoneringsmiddel (16) i det vesentlige mot nevnte toppelement (20) oppe i hullet og mot rotasjon av nevnte orienterings- og posisjoneringsmiddel (16), rotering av nevnte rørstreng (15) mens nevnte hus (14) holdes i det vesentlige på plass og sta-sjonært av nevnte orienterings- og posisjoneringsmiddel (16), setting av nevnte hus (14) i nevnte første borehulls foringsrør (11) mot bevegelse opp eller ned i hullet, og atskillelse av nevnte rørstreng (15) og nevnte innkjøringsmiddel fra nevnte hus (14).

44. Fremgangsmåte i henhold til krav 43, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter av-bøyning av nevnte rørstreng (15) og nevnte innkjørings-middel bort fra et avbøyningsmiddel (27) idet nevnte rørstreng (15) føres nedover i hullet.

45. Fremgangsmåte i henhold til krav 44, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter gjeninnkj øring i nevnte i det minste andre borehull (18) med nevnte innkjøringsmiddel når nevnte innkjøringsmid-del og nevnte rørstreng (15) blir avbøyd bort fra nevnte avbøyningsmiddel (27).

46. Fremgangsmåte i henhold til krav 45, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter hent-ing av nevnte rørstreng (15) oppover i hullet og inn i nevnte hus (14), tilkopling igjen av nevnte rørstreng (15) til nevnte hus (14) tilstrekkelig til fjerning, og trekking av nevnte rørstreng (15) og nevnte hus (14) ut av nevnte første borehulls foringsrør (11).

47. Anordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 38, eller en fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av kravene 3 9 til 46, karakterisert ved at, hvor tilveiebrakt, - orienterings- og posisjoneringsmiddelet (16) omfatter et orienterings- og posisjoneringselement (16) og/eller - drivmiddelet (42) omfatter er drivapparat og/eller - det krokformede middel (66) omfatter et krokformet element (66) og/eller - det elastiske middel omfatter et elastisk element og/eller - det hydrauliske middel omfatter et hydraulisk apparat og/eller - det elektriske middel omfatter et elektrisk apparat og/eller - uthentingsmiddelet (63) omfatter et uthentingselement og/eller - avbøyningsmiddelet (27) omfatter et avbøyningselement og/eller - innkjøringsmiddelet omfatter et innkjøringselement og/eller - middelet (32) for selektiv atskillelse omfatter et apparat for selektiv atskillelse og/eller - middelet for selektiv hydraulisk frigjøring omfatter et apparat for selektiv hydraulisk frigjøring og/eller - middelet for selektiv omstillingsfrigjøring omfatter et apparat for selektiv omstillingsfrigjøring og/eller - det frigjørbart settemiddel (36) omfatter frigjørbart setteapparat og/eller - de frigjørbare holdekilegripemidler (36) omfatter fri-gjørbare holdekilegripeelementer og/eller - middelet (33) for å drive nevnte frigjørbare holdekilegripemiddel (36) omfatter et drivelement for å drive nevnte holdegripeelement og/eller - gjeninnkjøringsmiddelet (28) omfatter gjeninnkjøring-selementer og /eller - overhalingsmiddelet omfatter et overhalingselement og/eller - kompletteringsmiddelet (56, 22, 23) omfatter et kompletteringselement .