NO323153B1 - Tettet sideforbindelse i borehull - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nedihulls boreoperasjoner, og mer spesifikt komplettering av sideborehull, som angitt i ingressen til krav 1.

Et formål med enhver sideborehullkompletteringsoperasjon er å tilveiebringe et middel for forhindring av skiferoverføring mellom hovedborehullet (ben 1) og sideborehullet (ben 2). Det er spesielt ønskelig å forhindre inntrengning av skifer fra sidebenet, gjennom vinduet, og inn i hovedbenet En følge av en slik inntrengning kan være en plugging av produksjonen.

Problemet med å tilveiebringe en passende tetting av sideborehull under en sidekompletteirngsoperasjon er beskrevet i "the Society of Petroleum Engineers (SPE), blad 57540". Bladet tilveiebringer en løsning på problemet, nemlig MX-hylsen eller multi-lateral Tie Back Insert (MLTBI slik den opprinnelig var kjent). Selv om dette foreslåtte systemet kan bli operert effektivt, tillater det ikke full re-entring til både hovedborehullet (ben 1) og sideborehullet (ben 2). Selv om sideborehullet er mekanisk tilgjengelig, er hovedborehullet bare hydraulisk tilgjengelig. Modifikasjon av det foreslåtte systemet kan tillate mekaniske adgang til hovedborehullet så vel som sideborehullet, men denne adgangen ville vært svært begrenset. Det er selvfølgelig ønskelig å tilveiebringe full hulladgang til begge bena for å tillate ubegrenset bruk av konvensjonelt nedihullsutstyr.

En ytterligere løsning er "krok"-henger- (eller f6ringsrør-)-system beskrevet i US 5.477.925. Med henvisning til figur 1 i de vedlagte tegninger, vil det forstås at det tidligere nevnte krokhengersystemet innbefatter et krokforingsrør 2 med en generelt sylindrisk form. Foringsrøret 2 er tilveiebragt med en forformet åpning 4. Geometrien til åpningen 4 er slik at når en nedre ende 6 av foringsrøret 2 har passert gjennom et foringsrørsvindu og inn i et tilknyttet sideborehull, kan åpningen 4 bli innrettet på en slik måte at den tilveiebringer full mekanisk adgang til delen av hovedborehullet som er plassert nedhulls av hoved/sideforbindelsen. Mer spesifikt kan féringsrøret 2 bli anordnet slik at det rager frem fra sideborehullet slik at åpningen 4 spenner over hovedborehullet og vender nedover i hullet.

I tillegg til åpningen 4, er to ribber 8 plassert diametralt motsatt av hverandre på den ytre sylindriske overflaten av féringsrøret 2. Hver ribbe 8 strekker seg i spiral langs lengden av foringsrøret 2, og antar ved bruk en "hektings"-rolle hvor delen av foringsrøret tilstøtende vinduet blir kontaktet av hver ribbe 8 for å sikre at åpningen 4 er plassert korrekt.

Det tidligere kjente krokhengersystemet blir benyttet straks en vindusfres 10 og en ledekile 12 har blitt benyttet, på en konvensjonell måte, for å kutte et vindu 14 i

foringsrøret 16 til et hovedborehull (som vist i figurene 2 og 3). Et sideborehull blir så boret fra vinduet 14 og inn i den omgivende formasjonen. Det tidligere nevnte systemet blir så benyttet for å fére og dermed tette sideborehullet. Dette blir oppnådd ved å feste en rørstreng (ved hjelp av et tverrforbindelseselement) til den nedre enden 6 av foringsrøret 2 og å kjøre rørstrengen (etterfulgt av féringsrøret 2) inn i sideborehullet. Føring av rørstrengen (ikke vist) gjennom sideborehullet blir fortrinnsvis behjulpet av en bøyd kopling. Straks rørstrengen har blitt helt innsatt i sideborehullet blir den nedre enden 6 av féringsrøret 2 ledet gjennom vinduet 14. Ribbene 8 plasserer seg da mot vindusprofilen.

Entring inn i det forede sideborehullet blir oppnådd ved bruk av en streng som innbefatter en ytterligere bøyd kopling og egnede føringsnudler. Føringsmidlene kan være en styresko med skråkant som gir en orientering av benet på slagehodet (bullnose) i forhold til den bøyde koplingsinngangen til enten ben 1 (dvs. hovedborehullet) eller ben 2 (dvs. sideborehullet).

En alternativ tilnærming til tettingen av forbindelsen mellom et hovedborehull og et sideborehull er vist i US-A-6012516. I dette tilfellet er en foring tilveiebragt med en spesialformet profil rundt en åpning som er plassert tilstøtende et sideborehull. En side-boring tilveiebragt med en flens for opptak i spesialprofilen, blir kjørt inn i sideborehullet og blir låst på plass ved hjelp av et indre sylindrisk element. Selv om dette arrangementet gir en løsning på problemet med tetting av forbindelsen når komponentene er i sluttposisjonen vist i patentet, vil det i praksis være ekstremt vanskelig å plassere komponentene i denne stillingen siden det ikke er tilveiebragt noen midler for å tvinge sideféringen til dens sluttstilling hvor dens flens er opptatt i spesialprofilen tilveiebragt i foringen til hovedborehullet.

Den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved de i karakteristikken til krav 1 angitte trekk.

Fordelaktige utførelsesformer fremgår av de uselvstendige kravene.

Med hensyn til entringen inn i delen av hovedborehullet som er plassert under hoved/sideforbindelsen skal det bemerkes at den bredeste seksjonen 18 av foringsrør-vinduet 14 strekker seg bare en relativt kort lengde nedhulls. Det er gjennom denne bredeste seksjonen 18 at rørstrengen og den nedre enden 6 av foringsrøret 2 blir kjørt. Imidlertid skal det forstås at for å sikre passende klaring for innføring gjennom vinduet 6 må féringsrøret 2 være noe smalere enn vindusseksjonen 18. Dette kan resultere i et uønsket innskrenkende sideborehull.

Utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet med henvisning til de medfølgende tegninger, der: figur 1 er et skjematisk perspektivriss av et tidligere kjent krokhengersystem;

figur 2 er et skjematisk tverrsnittsriss av en konvensjonell tres og ledekile som kutter et féringsrørsvindu;

figur 3 er et skjematisk perspektivriss av féringsrørvinduet i figur 2;

figur 4 er et skjematisk perspektivriss av en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse;

figur S er et skjematisk perspektivriss av en sideféringsrørdel av den første utførelsesformen;

figur 6 er et skjematisk perspektivriss av en andre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse;

figur 7 er et delvis tverrsnittsriss av den første utførelsesformen plassert i en sluttposisjon tilstøtende et féringsrørsvindu;

figur 8 er et delvis tverrsnittsriss av den tredje utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse plassert i en sluttposisjon tilstøtende et féringsrørsvindu;

figur 9 er et skjematisk perspektivriss av den fjerde utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse;

figur 10 er et skjematisk perspektivriss av en femte utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse;

figur 11 er et skjematisk delvis innvendig riss av den femte utførelsesformen;

figur 12 er et skjematisk perspektivriss av den femte utførelsesformen inne i et hovedborehullsforingsrør;

figur 13 er et skjematisk perspektivriss av den femte utførelsesformen plassert tilstøtende et hovedborehullsvindu;

figur 14 er et skjematisk delvis tverrsnittsriss av et fres- og ledekilesystem for kutting av en foretrukket vindusprofil;

figur 15 er et skjematisk perspektivriss av det foretrukne vinduet i figur 14;

figur 16 er en tabell over prosedyretrinn for komplettering av et sideboreshull;

figurene 17 til 19 skjematisk viser et flensforingsrør som blir kjørt inn i et sideborehull som ikke har blitt tilveiebragt med en underskj æring;

figurene 20 og 21 skjematisk viser et flensforingssrør som blir kjørt inn i et sideborehull som har blitt tilveiebragt med en underskj æring;

figur 22 skjematisk viser vinduet og anvendte flensforingsrørposisjoner i forhold til en bredspors ledekile;

figur 23 skjematisk viser vinduet og anvendte flensforingsrørposisjoner i forhold til en "gauge max"-ledekile;

figurene 24 og 25 skjematisk viser en skjette utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse innbefattende et kollapset sideforingsrørparti; og

figurene 26 og 27 skjematisk viser bruk av det fjerde flensforingsrøret i en eksentrisk brønnhullsforing.

En første utførelsesform 100 av den foreliggende oppfinnelse er vist skjematisk i perspektivrisset i figur 4. Den første utførelsesformen 100 kan bli betegnet som et "flens"-f6ringsrør siden den innbefatter en flensdel konstruert av et rørformet element 102. Det rørformede elementet 102 er tilveiebragt for å gjøre det mulig for dets diameter å bli rommet inne i et noe større rør (dvs. en hovedborehullsforing). En opphullsende 104 av det rørformede elementet 102 har en sylindrisk form, mens delen av det rørformede elementet 102 nedhulls av opphullsenden 104 er bare delsylindrisk (dvs. åpen på en side). Mer spesifikt er opphullsenden 104 tilveiebragt med en delsfærisk node 105 som i bruk bidrar i å sentralisere det rørformede elementet 102 inne i et hovedborehull uavhengig av vinkelen til elementet 102 i forhold til hovedborehullet. Det rørformede elementet 102 er også tilveiebragt med en eliptisk åpning 106. Åpningen 106 er langstrakt, og strekker seg langs den delsylindriske delen av det rørformede elementet 102.

Åpningen 106 mottar et sidefdringsrørparti 108 (se figur 5) som er festet til det rørformede elementet 102 ved hjelp av sveising. Sideféringsrørpartiet 108 er tilveiebragt med en flens 110 i enden festet til det rørformede elementet 102 for å bidra til dets korrekte plassering i forhold til elementet 102. Sideféringsrørpartiet 108 blir innsatt gjennom røråpningen 106, og sveiset slik at flensen 110 støter mot den indre overflaten av det rørformede elementet 102. Som et alternativt arrangement kan flensen 110 være festet til den ytre overflaten av det rørformede elementet 102. I en utvikling av flensféirngsrøret 100 viser figur 6 en andre utførelsesform 112 av den foreliggende oppfinnelse hvor et ringtettingselement 114 har blitt tilveiebragt på den ytre overflaten av det rørformede elementet 102 rundt sideféringsrørpartiet 108. Tettingselementet 114 kan bli klebet til den ytre overflaten ved hjelp av et passende klebemiddel, eller bibeholdt i en kanal eller et spor definert i eller på nevnte overflate. Ved bruk ligger tettingselementet 114 an mot hovedborehusféringen og omkranser féringsrørvinduet for å bidra til å forhindre fluidstrømning mellom sideborehullet og området som befinner seg mellom hovedborehullsféringen og det rørformede elementet 102.

Hvert flensféringsrør 100,112 er dimensjonert i forhold til hoved- og sideborehullene som det skal benyttes sammen med. Diameterne og radiene til hvert foringsrør 100,112 er kritisk med hensyn til at en trang pasning mellom foringsrørkomponentene 102,108 og hoved- og sideborehullene er ønskelig for å eliminere skiferinntrengning i hovedborehullsféringen. Med dette i minne, bør det forstås at ved bruk er det hensikten at hvert flensféringsrør 100,112 til slutt skal befinne seg med sideféringsrørpartiet 108 ragende inn i sideborehullet. I denne posisjonen bør den delsfæriske noden 102 ligge an mot hele omkretsen av den indre overflaten av hovedborehullsféringen og et område av det rørformede elementet 102 som omkranser sideféringsrørpartiet 108 bør også ligge an mot et område av den indre overflaten som omkranser féringsrørvinduet.

Et skjematisk delvis tverrsnittsriss av den første utførelsesformen 100 er vist i figur 7 plassert i den ovenfor beskrevne sluttposisjonen. Det vil sees at nednullskanten 116 av féringsrørsvinduet er i anlegg med både de krumme overflatene til det rørformede elementet 102 og til sideféringsrørpartiet 108. Som sådann kan nednullskanten 116 understøtte vekten av flensfoirngsrøret 100, og forhindre ytterligere bevegelse av dette ned i hoved- og sideborehullene.

Imidlertid er hvert flensféringsrør 100,112 primært dimensjonert for å tillate det å kjøres jevnt gjennom hovedborehullsféringen forut for oppnåelse av den ideelle sluttposisjonen indikert ovenfor. Følgelig må hvert flensféringsrør 100,112 være dimensjonert for å kunne anbringes gjennom krumningsradiene som vanligvis finnes i brønnhull (for eksempel opp til 1570,48m (15°/100 fot) for et 17,78cm (7") féringsrør-men ikke begrenset til slike tilfeller. For et 17,78cm (7") hovedborehullsforing kan sideféringspartiet 108 være tilveiebragt som et 11,43 cm ( 4W) produksjonsrør.

For å bistå i kjøringen av de tidligere nevnte flensféringsrørene 100,112 i hullet og å minimalisere avbøyning av sideféringsrør festet til nedihullsenden av sideférings-rørpartiet 108, er en eller flere flexforbindelser (slik som et gaffelledd) plassert i nevnte sideféringsrør. Det er spesielt ønskelig å plassere en flexforbindelse tilstøtende nedihullsenden av sideféringsrørpartiet 108. Bruken av midler for å tillate bøying av sideféringsrøret (spesielt det féringsrøret som er plassert tilstøtende féringsrørpartiet 108) vil redusere muligheten for sideféringsrørkollaps eller også kinking eller krymping av selve flensféringsrørene 100,112.

Til tross for bruken av flexforbindelser, kan idealdimensjonene til et flensféringsrør (sett fra dets sluttposisjon som beskrevet ovenfor) bli kompromittert av behovet for å kjøre gjennom et hovedborehull med for eksempel en spesielt begrensende krumnings-radius. I disse tilfeller kan hoved/sideforbindelsens tettingsegenskaper tilknyttet flens-foringsrøret alene vise seg ikke å være tilstrekkelig. Det kan da være nødvendig å inkorporere sementeringsportkrager og utvendige féringsrørpakninger i siderørstrengen slik at området som omkranser hoved/sideforbindelsen kan bli sementert dersom dette er ønskelig. En effektiv barriere mot skiferinntrengning kan dermed dannes.

Selv om de to flensféringsrørene 100,112 beskrevet ovenfor er plassert i posisjon tilstøtende et féringsrørsvindu ved inngrep mellom den nedihulls vtnduskanten 116 (se figur 7) og både det rørformede elementet 102 og sideféringsrørpartiet 108, bør en mekanisk forankringsanordning ideelt sett også være tilveiebragt tilstøtende opphullsenden 104 av det rørformede elementet 102. En slik anordning kan bli satt med passende midler (for eksempel strengvekt eller hydraulikk) og er spesielt ønskelig siden den forhindrer opphullsbevegelse av et flensféringsrør. Imidlertid skal det forstås at en slik anordning ikke trenger å være nødvendig under visse omstendigheter (for eksempel i et relativt enkelt hoved/sideforbindelsesarrangement). Når en forankringsanordning blir benyttet, kan ringformede tetningssammenstillinger være tilveiebragt (eventuelt som en del av anordningen) tilstøtende opphullsenden av flensféringsrøret.

Også, som vist med den tredje utførelsesformen 118 i figur 8, kan den tidligere nevnte sluttposisjonen tilstøtende et féringsrørsvindu bli oppnådd ved inngrep mellom et sideveisforløpende fremspring 120 og en nedhullskant av vinduet. Fremspringet 120 strekker seg sideveis fra et nedhullsparti av det rørformede elementet 102 adskilt nedhulls fra sideféringsrørpartiet 108. Fremspringet 120 og det rørformede elementet 102 danner en krokform med en generelt nedovervendende åpning for mottak av nedhullsvinduskanten når det tredje flensforlengningsrøret 118 blir presset ned i hovedborehullet.

En fjerde utførelsesform 150 av den foreliggende oppfinnelse er vist i figur 9 i de medfølgende tegninger. Det fjerde flensféringsrøret 150 er tilveiebragt som to adskilte komponenter 152, 154. Den første adskilte komponenten 152 er stor sett identisk med det første flensféirngsrøret 100 vist i figur 4, og er tilvirket på samme måte. Den første komponenten 152 kan imidlertid være basert på konstruksjonen av de andre eller tredje flensféringsrørene 112,118 (med de samme modifikasjoner som beskrevet i det etterfølgende med tilknytning til det første féringsrøret 100). Den eneste forskjellen mellom den første komponenten 152 og det første flensféirngsrøret er at den første komponenten 152 har en modifisert opphullsende 156 av det rørformede elementet 158. Den modifiserte opphullsenden 156 er delsylindrisk (i stedet for helt sylindrisk med en sfærisk node), og har en øvre kant 160 for anlegg mot den andre adskilte komponenten 154. Et sideféringsrørparti 162 strekker seg fra en elliptisk åpning 164 i det rørformede elementet 158.

Den andre adskilte komponenten 154 er en langstrakt sylindrisk hylse med et forformet vindu 166, som i bruk er innrettet med vinduet tilveiebragt i hovedborehullsféringen. Det forformede vinduet 166 har i det vesentlige samme størrelse og form som hovedborehull s vinduet, og er i sin sluttposisjon nede i hullet plassert på den motsatte siden av det rørformede elementet 158. En opphullsende 168 av den andre komponenten 154 er tilveiebragt med en skulder 170 som vender nedover i hullet for å presse nedover på den øvre kanten 160 av den første adskilte komponenten 152. Skulderen 170 strekker seg i en periferisk retning rundt den andre komponenten 154, og er aksielt plassert slik at åpningen 164 til den første komponenten 152 innrettes aksielt med det forformede vinduet 166 når skulderen 170 og den øvre kanten 160 ligger an mot hverandre. Vinkelinnretning av åpningen 164 og det forformede vinduet 166 blir sikret ved anlegget mellom to i lengderetning forløpende kanter 172 av den første komponenten 152 og to i lengderetning forløpende skuldre 174 på den andre komponenten 154 (bare en er synlig i risset i figur 9). De langsgående kantene 172 på den første komponenten 152 fortsetter nedover fra den øvre kanten 160, og de langsgående skuldeme 174 fortsetter nedover fra skulderen 170 som vender nedover i hullet. De to langsgående skuldeme 174 fortsetter selv nedover til en styresko-med-skråkant-profil 178 som ved bruk kan bli opptatt i en overensstemmende profil inne i hovedborehullsféringen for korrekt å orientere flensféirngsrøret 150 og sikre at sideforlengelsesrørpartiet 162 innrettes med hovedborehullsvinduet.

Opphullsenden 168 av den andre komponenten 154 er tilveiebragt med forankrings- og tetningsmidler (ikke vist). Nedhullsenden av den andre komponenten 154 er tilveiebragt med en tettingsovergang 180 som har periferiske tettingselementer 182 og slangehode/kabelentringsføring 184 i sin nederste ende. Den andre komponenten 154 kan også være tilveiebragt med en ledekile/deflektorlåsepropfil plassert mellom tettingsovergangen 180 og det forformede vinduet 166 for å bistå med dybde- og orienteirngs funn.

Ved bruk blir det fjerde flensféirngsrøret 150 kjørt nedhulls med den første komponenten 152 aksielt forskjøvet slik at sideforlengelsesrørpartiet 162 er plassert i det vesentlige under den andre komponenten 154. Dette arrangementet tillater foringsrøret 150 å plasseres innenfor den indre diameteren til hovedborehullsféringen. Forlengningsrørpartiet 162 (eller påfestet sideforlengelsesrør) kjører fortrinnsvis i kontakt med hovedborehullsféringen, slik at når partiet 162 når hovedborehullsvinduet og foringsrøret 150 er passende orientert av ovennevnte midler, søker féringsrør-partiet 162 (eller det påfestede røret) å fjære inn i hovedborehullsvinduet. Forbelastnings-midlet kan alternativt være tilveiebragt for å forbelaste féringsrørpartiet 162 (eller påfestet féringsrør) inn i vinduet. Den første komponenten 152 plasseres da i hovedborehullsvinduet som beskrevet i forhold til figur 7. Den andre komponenten 154 løper samtidig nedhulls slik at det forformede vinduet 166 innrettes med åpningen 164 og hovedborehullsvinduet. Ved å gjøre slik, støter skulderen 170 mot den øvre kanten 160, og presser sideféringsrørpartiet 162 bestemt inn i sideborehullet. Den ytre diameteren til den andre komponenten 154 er i det vesentlige identisk med den indre diameteren til det rørformede elementet 158. Også den ytre diameteren til det rørformede elementet 158 er i det vesentlige identisk med den indre diameteren til hovedborehullsféringen. Tilstedeværelsen av den andre komponenten 154 tilstøtende hovedborehullsvinduet sikrer således at det rørformede elementet 158 blir presset bestemt mot den indre overflaten av foringsrøret. Det rørformede elementet 158 blir faktisk presset bestemt mellom den andre komponenten 154 og hovedborehullsférings-røret for å tilveiebringe en god tetting rundt hoved/sideforbmdelsen.

Når den andre komponenten 154 innrettes med hovedborehullsvinduet, plasseres tettingsovergangen 180 i et polert hullmottak (Polish Bore Receptacle (PBR)) festet under vinduet inne i hovedborehullet.

Det kan være ønskelig å kjøre fiensforingsrøret 150 nedhulls uten en full lengde med sideféringsrørsproduksjonsrør festet til sideféringsrørpartiet 162. Dette kan være tilfellet selv når foringsrørproduksjonsrøret er tilveiebragt med en eller flere flexforbindelser. Det kan derfor være ønskelig å tilveiebringe nedhullsenden av sideféringsrørpartiet 162 med en innoverragende flens (dvs. en landingsprofi]). Féringsrøret 150 kan da bli plassert i et hovedborehullsvmdu forut for kjøring av et sideféringsrørproduksjonsrør gjennom sideféringsrørpartiet 162. Sideforings-produksjonsrøret kan være tilveiebragt med en profil for samvirke med flensen på sideforingsrørpartiet 162.

En femte utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er vist i figurene 10 og 11. Det femte fiensfoirngsrøret 200 er identisk med det fjerde flensféirngsrøret 150 med unntak av tilveiebirngelsen av en landingsprofil 202 (som nevnt ovenfor) på nedhullsenden av sideféringsrørpartiet 204, tilveiebringelse av et ringtettingselement 205 (som beskrevet i tilknytning til det andre flensforlengningsrøret 112 i figur 6) og tilveiebringelse av et føringstapp/sporsystem for sikring av den korrekte orientering av den første adskilte komponenten 206 i forhold til den andre adskilte komponenten 208. Føringstapp/sporsystemet innbefatter to langstrakte spor 210 (hvorav bare ett er synlig i risset i figur 10) langs en lengde av den andre komponenten 208. Føringssystemet innbefatter videre to føringstapper 212 som rager ut fra den indre overflaten av opphullsenden av det rørformede elementet 214. Ved bruk blir det femte flensférings-røret 200 kjørt fullstendig inn med de to føringstappene 212 glidbart plassert i de langstrakte sporene 210. Føringstapp/sporsystemet tillater således relativ aksiell bevegelse mellom den første og andre adskilte komponenten 206,208 uten relativ rotasjonsbevegelse derimellom (se figurene 12 og 13). I et alternativt arrangement kan føringssporene være tilveiebragt i det rørformede elementet 214 med samvirkende føringstapper tilveiebragt på den andre adskilte komponenten 208.

Som beskrevet i tilknytning til det fjerde fiensforingsrøret 150 er opphullsenden av den andre komponenten 208 tilveiebragt med forankringsmidler 216 og tetningsmidler 218.

Et skjematisk innvendig riss av det femte fiensfoirngsrøret 200 er vist i figur 11. Det vil ses at innsiden av den andre adskilte komponenten 208 innbefatter en indre låseprofil 220 i en nedhullsende derav for mottak av en deflektor 222. Ved bruk blir deflektoren 222 benyttet for å bøye av den i det etterfølgende innkjørte sideféringsrørsproduksjons-røret inn i sideborehullet. Sideforingsproduksjonsrøret blir fortrinnsvis ført helt inn med en syrebehandlingsstreng dannet innenfor foringsrøret. Syrebehandlingsstrengen er tilveiebragt med omviklede filtere (wrapped screens) slik at syrebehandlingen av formasjonen kan bli utført samtidig. Bruk av en syrebehandlingsstreng kan bli tilpasset bruk sammen med alle flensforlengningsrørene som er nevnt her. Straks sideférings-rørsproduksjonsrøret har blitt plassert i sideborehullet, kan syrebehandlingsstrengen bli gjenvunnet og deflektoren 222 hentet opp igjen fra fiensfoirngsrøret 200 for å tillate full adgang til hovedborehullet under hoved/sideforbindelsen.

Når størrelse ikke er en begrensning, trenger ikke sideborehullet å bli boret umiddelbart etter kutting av hovedborehullsvinduet og påfølgende fresing av rottehull (dvs. et pilo-hull). I stedet kan fiensfoirngsrøret 200 bli anbragt som tidligere beskrevet, og sideborehullet boret fra deflektoren 222. Kompletteringsstrengen (dvs. sideforings-rørsproduksjonsrøret) og syrebehandlingsstrengen kan så bli kjørt inn i sideborehullet. Syrebehandlingsstrengen, deflektoren 222 og enhver produksjonsavfallsbarriére kan så bli gjenvunnet.

De tidligere nevnte flensféringsrørene kan bli benyttet sammen med hovedborehulls-vinduer med standard geometrier (for eksempel féringsrørvinduet 14 vist i figur 3). Slike vinduer kan inkludere Widetrack, Gauge Max, og eventuelt også Extended Gauge, som alle er hovedsakelig variasjoner over Trackmaster-vinduer produsert ved bruk av multi-rampe ledekileprofiler. Den mest passende form for vinduer kan være en som er en "extended gauge widetrack". Et slikt vindu innbefatter en standard utskjæring, extended widetrack (seksjon med maksimal bredde som produsert med Gauge Max, men med en kortere lengde) og et utløp som medfører avskråning av bunnen av vinduet, men som tillater fresutgang inn i formasjonen ved kutting av et rottehull (dvs. et pilothull for boresammenstillingen).

Et foringsrørvindu som er spesielt egnet for bruk sammen med de tidligere nevnte flens-foringsrørene er vist i figurene 14 og 15 i de vedlagte tegninger. Ved bruk av et system innbefattende en Trackmaster fres 300 og en ledekile 302 med et kontrollert mål (gauge), er det mulig å tilveiebringe et vindu 304 med en maksimal bredde 306 som er id et vesentlige lik fresens 300 maksimale diameter for hoveddelen av vinduslengden. Denne vindusprofllen blir oppnådd med ledekilen 302 med en konkav høyde som forblir i det vesentlige konstant. Som et resultat vandrer fresen 300 fra nær toppen av vinduet til nær bunnen av vinduet mens den kutter med sin maksimumsdiameter. Dette kan være i kontrast til det tidligere kjente krokhengersystemet hvor den maksimale bredden av vinduet 14 strekker seg over en svært kort lengde. Følgelig er plasseringen av den maksimale vindusbredden vanskeligere å forutsi i det tidligere kjente systemet, og kompliserer installasjon av kompletteringssammenstillingen.

Med vindusprofllen vist i figurene 14 og 15, er det mulig å bore av ledekilen 302 inn i den omkransende formasjonen - som ikke har gått inn i formasjonen med fresen 300 ved kutting av vinduet 304. Boring av det konkave ville nødvendiggjøre bruk av en retningsmotor med et bøyd hus orientert for å drive borekronen inn i formasjonen. Alternativt kunne en borekrone avbøyd inn i formasjonen ved bruk av en deflektor som har blitt installert for å erstatte ledekilen 302 benyttet for å frese vinduet 304. Som et ytterligere alternativ kunne ledekilen 302 være forankret opphulls av posisjonen vist i figur 14, slik at den nederste rampen 308 på ledekilen 302 kunne blitt benyttet for å avbøye borekronen gjennom vinduet 304.

Et kompletteringsprosesskart er tilveiebragt i figur 16, hvor trinnene som skal foretas ved komplettering av et naturlig borehull (ben 2) med en underskj æring (uten en bøyd forbindelse) eller uten en underskjæring (med en bøyd forbindelse) er indikert. Den samtidige kjøringen av en sideproduksjonsrørstreng 400 og et første flensforingsrør 100 gjennom et vindu 402 tilveiebragt i en hovedborehullsforing 404 (mellom de stiplede linjene merket med henvisningstall 406) er vist i køsekvensene i figurene 17 til 19 og figurene 20 til 21. Den første sekvensen vist i figurene 17 til 19 vedrører kompletteringen av sideborehull uten underskjæring (dvs. gjennom bruk av en bøyd forbindelse). Den andre sekvensen vist i figurene 20 til 21 viser komplettering av et sideborehull med en underskjæring (dvs. ved bruk av en deflektor 408). I hver sekvens er fiensforingsrøret 100 koplet til sideféringsproduksjonsrøret 400 ved hjelp av en flexforbindelse 410.

Kompletteringsoperasjonene oppsummert i de to tidligere nevnte sekvenser gjør bruk av en bredspors (widetrack) ledekile. Planriss av avbøyningsoverflaten til bredspors-ledekilen 412 er vist i figur 22, hvor plasseringen av det kuttede vinduet 402 i forhold til et fullstendig anbragt flensféringsrør 100 er vist ved hjelp av tidligere nevnte stiplede linjer 406. Tverrsnittsriss av fiensforingsrøret 100 i ulike langsgående posisjoner langs en lengde er også vist i figur 22, hvor sideposisjonen til fiensforingsrøret i forhold til lengdeaksen 414 til foringsrøret 404 er fremvist. Som kontrast viser figur 23 en gauge max ledekile 416 med de tilknyttede posisjoner for vinduet og flensforlengningsrøret 100 indikert med tidligere nevnte stiplede linjer 406. Det vil forstås at de stiplede linjer 406 vedrører et annet vindu enn vinduet 402 henvist til med hensyn til figurene 17 til 22.

Tverrsnittsriss av flensféirngsrører 100 er også vist i figur 23 på en liknende måte som i figur 22. En sjette utførelsesform 500 av den foreliggende oppfinnelse er delvis vist i figurene 24 og 25. Det sjette fiensforingsrøret 500 er identisk med det femte fiensfoirngsrøret 200 med unntak av at sideféringsrørpartiet 502 er utformet i en kollapset tilstand for å tillate flensféirngsrøret å plasseres inne i hovedborehullsforings-røret. Det skal bemerkes at figurene 24 og 25 bare viser en første adskilt komponent 504 for erstatning av den første adskilte komponenten 206 til det femte flensférings-røret 200. En andre adskilt komponent (tilsvarende den andre adskilte komponenten 208 til det femte flensféirngsrøret 200) med hensyn til det sjette flensféirngsrøret 500 er ikke vist i figurene 24 og 25.

Det kollapsede sideféringsrørpartiet 502 kan bli elastisk deformert, som vist i figurene 24 og 25, slik at den viste deformerte formen blir opprettholdt ved hjelp av sidekraft påført féringsrøret til hovedborehullet. Under disse omstendigheter vil således, straks den første adskilte komponenten 504 plasseres tilstøtende hovedborehullsféringen, sideforingspartiet 502 søke å fjære tilbake til sin opprinnelige rørform. I dette henseendet kan sideféringsrørpartiet 502 bli tilvirket av titan eller enhver egnet legering. Alternativt kan det kollapsede sideforingspartiet 402 bli deformert til en rørform med mekaniske, hydrauliske, eksplosive eller eventuelle andre egnede midler.

Den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til de spesifikke utførelsesformer og fremgangsmåter beskrevet ovenfor. Alternative arrangementer og egnede materialer vil fremgå for en fagperson innen området. For eksempel kan et hvilket som helst av de tidligere nevnte flensféringsrørene bli benyttet sammen med en hovedborehullsforing som har blitt tilveiebragt med en eksentrisk forbindelse. Et slikt arrangement er vist i figurene 26 og 27, hvor det fjerde fiensfoirngsrøret 150 blir kjørt gjennom en del av hovedborehullsféringen med to overlappende indre diametere 602,604.

Oppfinnernes kommentarer med hensyn til systemet vist i figurene 26 og 27 er som følger: Tilveiebring en forbindelse utformet som en gassløftstamme (5,62 til 9,14 meter (25 til 30 fots) lengde)). Vinduet ville bli dannet, eller enda heller preformet, i den nederste enden av den eksentriske delen av forbindelsen. Det ville være en MOLE-liknende profilovergang kjørt under denne forbindelsen for et dybde- og orienteringsnuUpunkt. Den øverste delen av den eksentriske forbindelsen ville romme en gltdehylse 154 med et forformet vindu 166 i seg som bare er litt større enn hovedborehullsvinduet.

Operasjonen ville være som følger:

1) Bor 21,59 cm's (8V2") hull eller større til dybde.

2) Kjør 13,8 cm's (7") féringsrør med en eller flere gassløftstammeutformede eksentriske forbindelser (EF) med MOLE-ekvivalente profiloverganger under hver forbindelse.

3) Orienter EF'ene til den ønskede azimut (fortrinnsvis høy side).

4) Sementer féringsrørstrengen på plass (ID'en og EF'en vil være féret med en forbindelse som kan bli spylt vekk med et spyleverktøy). 5) Kjør spyleverktøyet for å fjerne foringen (eventuelt også en syreoppløselig féring). 6) Kjør ledekilen/deflektoren og lås inn i MOLE-overgangen, sett pakningskilen (packstock) og bor ivei til dybde. 7) Kjør sideborehullet (lateral) til komplettering med salen (saddle) 152 og sett av. Kjøreverktøyet må forløpe inn i sideféringsrøret, og det må ha en hydraulisk og/eller mekanisk frigjøringsmekanisme slik at det kan motstå skyving og trekking for å fa kompletteringen til bunnen. En teleskop-forbindelse med en låseringsammenstilling over der hvor kjøreverktøyet er plassert kan bli benyttet. Straks kompletteringen er satt av og kjøreverktøyet frigjort, så plukk opp og bruk kompletteringskjøreverktøyet for å lukke teleskopforbindelsen og drive hjem salen 152. 8) Straks salen 152 er satt, så trekk ut av hullet og kjør inn med et verktøy for å kontakte glidehylsen 154 og tvinge den ned til å klemme salen. Bunnen av

hylsen kan innbefatte en sperre for låse den i posisjon.

9) Beveg opp og utfør det neste sideborehullet.

Claims (14)

1. Tetting av en forbindelse mellom et hovedborehull og et sideborehull, hvilken anordning innbefatter: en første komponent (152) dannet av en rørformet foring (162) for foring av en del av sideborehullet tilstøtende hovedborehullet, og et flenselement (158) festet til den rørformede foringen (162), hvilket flenselement (158) har en krum overflate for plassering i anlegg med ved et område av en hovedborehullvegg som omgir inngangen til sideborehullet; og en andre komponent (154) for plassering i hovedborehullet for å låse den første komponenten (152) i en bruksposisjon i hvilken den krumme overflaten av den første komponenten (152) blir holdt i anlegg med nevnte område av hovedborehull veggen, idet den andre komponenten (154) innbefatter et sylindrisk element med en sylindrisk ytre overflate for inngrep med den indre overflaten av flenselementet (158) til den første komponenten (152) for å holde den første komponenten i nevnte bruksposisjon, det en åpning (166) er utformet i det sylindriske elementet i samsvar med plassseringen av den rørformede foringen (162) for å tilveiebringe adkomst inn i den rørformede foringen (152) fra hovedborehullet, karakterisert ved at flenselementet (158) har en langstrakt form og at en ende av dette er tilveiebragt med en kantprofil (160), idet den andre komponenten (154) har et fremspring (170) for anlegg mot kantprofilen.

2. Nedihullsanordning i henhold til krav 1, karakterisert v e d at den krumme overflaten er delsylindrisk.

3. Nedihullsanordning i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at kantprofilen (160) inkluderer en kant som vender opphulls.

4. Nedihullsanordning i henhold til krav 3, karakterisert v e d at den opphullsvendende kanten er i en opphullsende av den første komponenten (152).

5. Nedihullsanordning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at kantprofilen inkluderer en kant (172) som er parallell med aksen til den andre komponenten (154).

6. Nedihullsanordning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den ytre overflaten til det sylindriske elementet rundt nevnte åpning er tilveiebragt med et tettingselement.

7. Nedihullsanordning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den første komponenten (152) er festet til den andre komponenten (154) med midler (210, 212) for å tillate relativ aksiell bevegelse mellom den første komponenten (152) og den andre komponenten (154) uten å tillate relativ rotasjonsbevegelse mellom disse.

8. Nedihullsanordning i henhold til krav 7, karakterisert v e d at midlene innbefatter en tapp (212) som er gildbart plassert i et spor (210).

9. Nedihullsanordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at tappen (212) er tilveiebragt på den første komponenten (152) og at sporet (210) er tilveiebragt på den andre komponenten (154).

10. Nedihullsanordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 7 til 9, karakterisert ved at midlene for å tillate relativ aksiell bevegelse tillater bevegelse av den første komponenten (152) fra en første posisjon hvor lengdeaksen til den rørformede foringen (162) er i det vesentlige på linje med lengdeaksen til den andre komponenten (154) og til en andre posisjon hvor kantprofilen (160) og en skulder (170) er i anlegg med hverandre og at lengdeaksen til den rørformede foringen (162) strekker seg i en vinkel i forhold til lengdeaksen til den andre komponenten (154).

11. Nedihullsanordning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den ytre overflaten til flenselementet (158) rundt det rørformede foringspartiet (162) er tilveiebragt med et tettingselement.

12. Nedihullsanordning i henhold til krav 1, karakterisert v e d at den rørformede foringen (162) innbefatter foldede sidevegger, slik at den rørformede foringen (162) i en ufoldet tilstand har et sirkulært tverrsnitt, og i en foldet tilstand et tverrsnittsareal av mindre størrelse enn arealet til det sirkulære tverrsnittet.

13. Fremgangsmåte for tetting av en forbindelse mellom et hovedborehull og et sideborehull, karakterisert ved å innbefatte trinnene å: kjøre anordningen i henhold til krav 1 ned et hovedborehull; og presse den første komponenten (152) til anlegg med et område av hovedborehullet som omkranser en åpning for hovedborehullet inn i sideborehullet.

14. Fremgangsmåte i henhold til krav 13 og 14, karakterisert v e d å innbefatte trinnene å ekspandere den rørformede foringen (162) fra en foldet tilstand til en ufoldet tilstand i hvilken den rørformede foringen har en generelt sylindrisk form.