NO319536B1 - Nedhulls-boreanordning og fremgangsmate for bruk av denne - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt boring av et brønnhull, og spesielt en nedhullsboreanordning samt en fremgangsmåte for boring av kryssende første og andre brønnhull.

Uten å begrense omfanget av oppfinnelsen, blir dens bakgrunn som et eksempel beskrevet i forbindelse med boring av et brønnhull for hydrokarbonproduksjon.

Innen dette området har hittil en typisk boreoperasjon involvert å feste et borehode på den nedre enden av en borestreng og rotere borehodet sammen med borestrengen for å danne et brønnhull gjennom hvilket grunnformasjonsfluider kan bli utvunnet. Når borehodet gjennomtrenger de ulike jordlagene for å danne borehullet, blir tilleggs-rørlengder med borerør koblet til borestrengen. Under boring blir borefluid sirkulert gjennom borestrengen og borehodet for å tvinge borekaks ut av brønnhullet og til overflaten, samt å avkjøle borehodet.

Periodisk, når boringen av brønnhullet går fremover, blir borehodet og borestrengen fjernet fra brønnhullet og rørformet stålforing blir innført i brønnhullet for å forhindre veggen til brønnhullet fra å uthules under etterfølgende boring. Typisk, etter at foring er innført i brønnhullet, blir ringrommet mellom foringen og brønnhullet fylt med sementblanding som herder for å holde foringen i brønnhullet. Deretter kan dypere seksjoner av brønnhullet med progressivt mindre diametere enn den tidligere installerte foringen bli boret.

Straks en forhåndsbestemt dybde blir nådd for hver etterfølgende seksjon av brønnhullet, blir borehodet og borestrengen igjen fjernet fra brønnhullet og den seksjonen av brønnhullet kan bli foret. Alternativt kan imidlertid et forlengningsrør bli benyttet for å fore en åpen seksjon av brønnhullet i stedet for en full foringsrørstreng. Forlengningsrøret, som er en streng med forbundne lengder av rørformet stålrør, blir senket gjennom foringen og ned i det åpne brønnhullet. I sin øvre ende er forlengnings-røret festet til et setteverktøy og et forlengningsrøroppheng. Forlengningsrøropphenget fester forlengningsrøret til det tidligere foringsrøret slik at foringen vil holde vekten av forlengningsrøret.

Lengden av forlengningsrøret er forhåndsbestemt, slik at dets nedre ende vil være nær bunnen av det åpne brønnhullet, med dets øvre ende, inkludert forlengnings-røropphenget, overlappende den nedre enden av foringsrøret ovenfor. Som for foringen kan, etter at forlengningsrøret er innsatt i brønnhullet, ringrommet mellom forlengnings-røret og brønnhullet bli fylt med en sementblanding som herder for å holde forlengningsrøret i brønnhullet.

Det har imidlertid blitt funnet ut at det i mange brønnboringsoperasjoner er ønskelig å minimalisere riggetiden ved å benytte forings- eller forlengningsrørstrengen som borestreng for å rotere et borehode, som kan bli etterlatt i brønnhullet ved komplettering av boring av en seksjon av brønnhullet. Som sådan krever ikke denne prosedyren bruk av et separat forlengningsrør eller foringsrør ved tilbaketrekking av borehodet og borestrengen som ved konvensjonelle boreoperasjoner, og reduserer dermed tiden som behøves for å bore, f5re og sementere en seksjon av brønnhullet.

For eksempel har det blitt gjort forsøk på å benytte forings- eller forlengnings-rørstrengen som borestreng sammen med et borehode som er roterbart i forhold til forings- eller forlengningsrørstrengen. Borehodet blir rotert av en nedhulls boremotor som blir drevet av borefluid. Ved komplettering av boreoperasjoner kan motoren og de gjenvinnbare delene av borehodet blir fjernet fra brønnhullet slik at ytterligere brønnhullsoperasjoner, slik som sementering, kan bli utført og ytterligere brønnhullsforlengende operasjoner eller boreoperasjoner kan bli utført. Dette systemet krever imidlertid bruk av kostbare og til tider upålitelige nedhulls boremotorer og et spesialkonstruert borehode.

Alternativt har andre forsøk blitt gjort for å benytte foringen eller forlengnings-rørstrengen som borestreng ved bruk av konvensjonelle rotasjonsteknikker der borehodet blir rotert ved å rotere hele forings- eller forlengningsrørstrengen. Denne tilnærmingen krever imidlertid bruk av et borehode med minimal skjærestruktur, siden en utboring ikke kan bli utført med et typisk borehode som har en full skjærestruktur, slik som et trikonushode.

Det har derfor oppstått et behov for en borestreng som kan bli benyttet som en brønnforing eller forlengningsrør, som inkluderer et borehode på sin nedre ende, og som ved komplettering av boreoperasjoner kan bli holdt tilbake inne i brønnhullet uten behov for å gjenvinne borehodet eller borestrengen. Det har også oppstått et behov for en slik brønnforing eller forlengningsrørstreng som kan bli etterlatt i brønnhullet sammen med et borehode, og som ikke krever bruk av kostbart, upålitelig eller spesialutstyr. Videre har det oppstått et behov for en slik brønnforing eller forleng-ningsrørstreng som kan bli sementert på plass sammen med et borehode som har en full skjærestruktur.

Den foreliggende oppfinnelse, slik den som et eksempel beskrives ved utførelsesformen som her fremlegges, innbefatter en nedhulls boreanordning som er sammenkoblbar i en foring eller forlengningsrørs-borestreng og inkluderer et borehode forbundet med denne, som ved komplettering av boreoperasjoner kan bli holdt tilbake inne i brønnhullet uten behov for å gjenvinne borehodet eller borestrengen. Anordningen tillater brønnforingen eller forlengningsrøret å bli etterlatt i brønnhullet sammen med borehodet, og krever ikke bruk av kostbart, upålitelig eller spesialutstyr. Anordningen tillater også brønnforingen eller -forlengningsrøret å bli sementert på plass sammen med et borehode som har en full skjærestruktur.

Nedhulls-boreanordningen inkluderer et hus som er sammenkoblbart i en foringsrørstreng. Huset har et vindu skåret i dette for å tillate et etterfølgende borehode og rørstreng å passere derigjennom under en utboringsoperasjon. For å underlette avbøyningen av borehodet og rørstrengen gjennom vinduet, er en ledekile anbragt inne i huset. Et fyllmateriale er også anbragt inne i huset mellom ledekilen og vinduet for å forhindre strøm av borefluider eller sement gjennom vinduet forut for utboringen. Fyllmaterialet og ledekilen har en sentral boring som tillater gjennomgang av fluider gjennom sentrum av nedhulls-boreanordningen. En eller flere ventiler kan være anbragt inne i den sentrale boringen for å styre strømmen av fluider derigjennom. Ventilene kan for eksempel være mottrykksventiler eller flottørventiler som tillater enveis strømning av fluider nedover gjennom anordningen.

Et borehode med en full skjærestruktur, slik som en trikonuskode, kan være operativt koblet til nedhulls-boreanordningen. Forings- eller forlengningsrørstrengen kan bli benyttet for å rotere borehodet. Alternativt kan en nedhullsmotor være koblet mellom nedhulls-boreanordningen og borehodet for å underlette rotasjon av borehodet, uten behov for å rotere foringsrørstrengen.

I en annen utførelsesform inkluderer en nedhulls-boreanordning et hus som har et vindu, et innrettingselement anbragt inne i huset og en mottrykksventilsammenstilling. Mottrykksventilsammenstillingen inkluderer en sentral boring som tillater gjennomgang av fluider derigjennom. Straks den er nede i hullet, kan en ledekile bli kjørt inn i anordningen slik at ledekilen operativt tilkobles innrettingsetementet. Innrettings-elementet orienterer ledekilen inne i huset i forhold til vinduet, slik at borehodet i det etterfølgende kan bli avbøyd gjennom vinduet.

I operasjon kan begge utførelsesformene av nedhulls-boreanordningen være sammen-koblet i en forings- eller forlengningsrørstreng med et borehode anbragt på sin nedre ende. Et første brønnhull blir boret. Etter boringen av det første brønnhullet kan boringsrørs- eller forlengningsrørstrengen bli sementert inne i brønnhullet. En rørstreng med et annet borehode på sin nedre ende blir ledet gjennom forings- eller forlengnings-rørstrengen, slik at en utboring gjennom nedhulls-boreanordningen blir utført for å bore et andre brønnhull. Rørstrengen og borehodet som blir benyttet for å danne det andre brønnhullet, blir avbøyd gjennom vinduet i huset til nedhulls-boreanordningen av ledekilen anbragt inne i anordningen.

Med bruk av nedhulls-boreanordningen kan således en forings- eller forlengnings-rørstreng som inkluderer et borehode med en full skjærestruktur bli benyttet som en borestreng for å danne et brønnhull. Borestrengen kan bli sementert på plass inne i brønnhullet, for deretter å få en utboring utført derigjennom for å danne et kryssende brønnhull.

Anordningen og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er respektivt kjennetegnet ved de i krav 1 og 2 angitte trekk.

De ovennevnte og andre trekk, fordeler og formål ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå for en fagperson innen området ved grundig betraktning av den detaljerte beskrivelsen av representative utførelsesformer av oppfinnelsen og de medfølgende tegninger, der: Figur 1 er en skjematisk illustrasjon av en fralands olje- og gassplattform under en boreoperasjon der en nedhulls boreanordning i henhold til prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse blir benyttet; Figur 2 er en skjematisk illustrasjon av en første nedhulls boreanordning i henhold til prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse; Figur 3 er et snittriss av nedhulls boreanordningen i figur 2, langs linjen 3-3; Figur 4 er et snittriss av nedhulls boreanordningen i figur 2, langs linjen 4-4; Figur 5 er en skjematisk illustrasjon av en fralands olje- og gassplattform under en boreoperasjon der en nedhulls boreanordning i henhold til prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse blir benyttet i forbindelse med en nedhulls motor; Figur 6 er et snittriss av en andre nedhullsboreanordning i henhold til prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse før innsetting av en ledekile deri; og Figur 7 er et snittriss av den andre nedhulls boreanordningen etter innsetting av en ledekile deri.

Med henvisning til figur 1, er en fralands olje- og gassplattform skjematisk illustrert, og generelt gitt henvisningsbetegnelse 10. En halvt nedsenkbar plattform 12 er sentrert over en undergrunns olje- og gassformasjon 14 under sjøbunnen 16. En brønn 18 strekker seg gjennom sjøen 20, og gjennomtrenger sjøbunnen 16 for å danne et brønnhull 22, som krysser ulike jordlag. En brønnhullsforlengning er dannet av brønnhullet 24, som strekker seg fra brønnhullet 22 gjennom ytterligere jordlag, inkludert formasjonen 14.

Plattformen 12 har en heisanordning 26 og et boretårn 28 for å heve og senke rørstrenger, slik som borestrengen 30, inkludert borehodet 32 plassert i brønnhullet 24, og foringsrørstrengen 34, inkludert borehodet 36, overgangsstussammenstillingen 38 og nedhulls boreanordningen 40 plassert i brønnhullet 22. Slik det her benyttes, blir betegnelsen "foringsrørstreng" benyttet for å vise til en rørstreng som inkluderer seksjoner med foringsrør eller forlengningsrør.

Som i en typisk boreoperasjon, blir brønnhullet 22 dannet ved å rotere borehodet 36 mens det legges til tilleggsseksjoner med rør til fBringsrørstrengen 34. Når borehodet 36 når total dybde, blir imidlertid ikke foringsrørstrengen 34 og borehodet 36 gjenvunnet fra brønnhullet 22. I stedet blir foringsrørstrengen 34 og borehodet 36 sementert på plass med sement 42 som fyller ringromsområdet mellom foringsrør-strengen 34 og brønnhullet 22.

Å sementere foringsrørstrengen 34 og borehodet 36 på plass inne i brønnhullet 22, er et kostnadseffektivt alternativ til konvensjonell boring, ved at betydelig riggetid blir spart ved å minimalisere antall turer ned i og ut av brønnhullet 22. Minst en tur ut av brønnhullet 22 og en tur ned i brønnhullet 22 blir spart ved å benytte nedhulls-boreanordningen 40. I tillegg unngår man ved bruk av nedhulls-boreanordningen 40

muligheten for kollaps av brønnhullet 22, spesielt i ukonsoliderte eller svakt konsoliderte formasjoner.

Alternativt kan nedhulls-boreanordningen 40 bli benyttet i forbindelse med konvensjonelle boreoperasjoner straks en konvensjonell borestreng og borehode har blitt ført ut av brønnhullet 22. For eksempel hvis brønnhullet 22 har krysset en ukonsolidert eller svakt konsolidert formasjon, og det er sannsynlig at det har oppstått en kollaps inne i brønnhullet 22, kan det være nødvendig å gjenåpne den delen av brønnhullet 22. I dette tilfellet kan brønnhullet 22 bli gjenåpnet ved bruk av foringsrør-strengen 34 med nedhulls-boreanordningen 40 og borehodet 36.

Straks sementering av brønnhullet 22 har blitt komplettert, kan brønnhullet 24 bli boret. Borehodet 32 danner brønnhullet 24 ved å bevege seg gjennom vinduet 44 til nedhulls-boreanordningen 40, slik det vil bli mer fullstendig beskrevet med henvisning til figurene 2-4 nedenfor. Når borehodet 32 og borestrengen 30 fortsetter å danne brønnhullet 24, blir formasjonen 14 krysset. Det skal bemerkes at borestrengen 30 kan inkludere enda en anordning 40 om ønskelig.

Selv om figur 1 viser brønnhullet 22 som et vertikalt brønnhull, skal det forstås av fagpersoner innen området at brønnhullet 22 kan være vertikalt, hovedsakelig vertikalt, skrånet eller til og med horisontalt. Det skal også forstas av fagpersoner innen området at brønnhullet 22 kan inkludere multilaterale kompletteringer der brønnhullet 22 kan være primærbrønnhullet med en eller flere forgreningsbrønnhull som strekker seg sideveis fra dette, eller brønnen 22 kan være et forgreningsbrønnhull. I tillegg skal det forstås av en fagperson innen området at selv om figur 1 viser en fralandsmiljø er bruk av nedhulls boreanordningen 40 like velegnet for operasjon i et miljø på land.

I figur 2 er det skjematisk vist en nedhulls-boreanordning 50 i henhold til prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. Anordningen 50 har en hanngjenge-ende 52, slik at anordningen 50 er sammenkoblbar i en borestreng, slik som foringsrørstrengen 34 i figur 1. Nedhulls boreanordningen 50 har også en hungjenge-ende 54 som kan bli gjengetilkoblet overgangsstuss-sammenstillingen 38, som vist i figur 1.

Anordningen 50 har et generelt rørformet hus 56 med et vindu 58 skåret ut gjennom en sidevegg i dette. Vinduet 58 er generelt elliptisk utformet, og er dimensjonert slik at et sporehode, slik som borehodet 32 i figur 1, kan passere derigjennom under en utboringsoperasj on.

Ved nå å vise til figur 3, er det vist et tverrsnittsriss av en nedhulls-boreanordning 50

langs linjen 3-3 i figur 2. En ledekile 60 er anordnet inne i huset 56 til anordningen 50. En sentral boring 62 strekker seg gjennom ledekilen 60 og tilveiebringer fluidgjennomgang for boreslam og sement gjennom anordningen 50 under borings- og sementerings-operasjoner. Ventiler 64, 66 er anordnet inne i den sentrale boringen 62 til nedhulls boreanordningen 50. Ventilene 64, 66 kan være mottrykks- eller flottørventiler som tillater enveis strømning av boreslam eller sement gjennom anordningen 50. Som et eksempel, kan ventilene 64 og 66 være SuperSeal II mottrykksventiler, tilgjengelig fra Halliburton Energy Services, Inc. I Duncan, Oklahoma.

Ledekilen 60 har en skrånet øvre overflate, slik at den leder et borehode, slik som borehodet 32 i figur 1, gjennom vinduet 58 i nedhulls boreanordningen 50. Ledekilen 60 kan være konstruert av et hvilket som helst materiale, slik som stål, med tilstrekkelig styrke til å avbøye et borehode gjennom vinduet 58. Ledekilen 60 kan også tilveiebringe ytterligere torsjonsstyrke til nedhulls boreanordningen 50.

Et fyllmateriale 68 opptar volumet mellom ledekilen 60 og vinduet 58 til nedhulls boreanordningen 50. Fyllmaterialet 68 forhindrer strømning av boreslam eller sement gjennom vinduet 58 til anordningen 50. Fyllmaterialet 68 kan for eksempel være betong som har blitt helt inn i nedhulls boreanordningen 50. Vinduet 58 kan også være fylt med fyllmateriale 68 for å tilveiebringe beskyttelse for vinduet 58. Andre egnede faste materialer, slik som harpikser, kan bli benyttet som fyllmateriale 68, så lenge de setter seg tilstrekkelig og tillater retningsbestemt gjennomgang av et borehode gjennom vinduet 58 i anordningen 50.

I operasjon, når et borehode, slik som borehodet 32 i figur 1, treffer ledekilen 60, skjærer borehodet seg gjennom fyllmaterialet 68 og blir avbøyd sideveis av ledekilen 60 mot vinduet 58 i huset 56. Vinduet 58 er bredere enn den ytre diameteren til borehodet, som tillater borehodet å gå sidelengs ut av anordningen 50.

Ved nå å henvise til figur 4, er det vist et tverrsnittsriss av nedhulls boreanordningen 50 langs linjen 4-4 i figur 2. Anordningen 50 inkluderer huset 56, ledekilen 60, fyllmaterialet 68 og vinduet 58. Som for typiske nedboringsspor (drill down shoes), kan nedhulls boreanordningen 50 ha tilstrekkelig torsjonsstyrke til å rotere et borehode, slik som borehodet 36 i figur 1. Veggtykkelsen til huset 56, og størrelsen til vinduet 58 vil påvirke torsjonsstyrken til nedhulls boreanordningen 50. Selvfølgelig bør vinduet 58 være dimensjonert for å tillate et borehode å passere gjennom dette.

Formen til ledekilen 60 kan bli variert for å maksimalisere dens avbøyningsevne. For eksempel kan ledekilen 60 bli laget konkav eller konveks for å lede et borehode, slik som borehodet 32, gjennom vinduet 58 i nedhulls boreanordningen 50. Hvis ledekilen 60 er laget konkav, vil borehodet 32 treffe vinduet 58 i en posisjon litt nedenfor den posisjonen der en rett ledekile 60 ville lede borehodet. Motsatt vil en konveks ledekile 60 tvinge møtet mellom borehodet 32 og vinduet 58 til en posisjon ovenfor posisjonen for en ledekile 60 med flat overflate.

Ved nå å henvise til figur 5, er en fralands olje- og gassplattform skjematisk vist, og generelt betegnet 70. En halvt nedsenkbar plattform 72 er sentrert over en undergrunns olje- og gassformasjon 74 under sjøbunnen 76. En brønn 78 strekker seg gjennom sjøen 80, og gjennomtrenger sjøbunnen 76 for å danne brønnhullet 82, som krysser ulike jordlag. Brønnhullet 82 har en brønnhullsforlengelse som er utformet av brønnhullet 84, som strekker seg fra brønnhullet 82 gjennom ytterligere jordlag, inkludert formasjon 74.

Plattformen 72 har en heisanordning 86 og et boretårn 88 for å heve og senke rørstrenger, slik som borestrengen 90, inkludert borehodet 92 plassert i brønnhullet 84, og foringsrørstrengen 94, inkludert borehodet 96, nedhullsmotoren 98, overgangsstuss-sammenstillingen 100 og nedhulls-boreanordningen 102 plassert i brønnhullet 82. Ved å benytte en nedhullsmotor 98, er det ikke nødvendig å rotere foringsrørstrengen 94, inkludert nedhulls-boreanordningen 102, for å rotere borehodet 96.

Boreslam, benyttet for å avkjøle borehodet 96 og å frakte borekaks til overflaten, tilveiebringer også kraft til å operere nedhullsmotoren 98. Når boreslammet beveger seg gjennom nedhullsmotoren 98, tildeler nedhullsmotoren 98 rotasjon til borehodet 96, slik at brønnhullet 82 blir boret. Bruk av nedhullsmotoren 98 i forbindelse med nedhulls-boreanordningen 102 reduserer den torsjonsbelastningen som typisk oppleves av nedhulls boreanordningen 102 når foringsrørstrengen 94 blir benyttet for å rotere borehodet 96. Denne reduksjonen i torsjonsbelastning tillater bruk av et vindu 106 med en maksimal bredde i nedhulls boreanordningen 102.

Når borehodet 96 når totaldybden, blir foringsrørstrengen 94, inkludert borehodet 96, nedhullsmotoren 98, overgangsstuss-sammenstillingen 100 og nedhulls-boreanordningen 102, ikke gjenvunnet fra brønnhullet 82. I stedet blir foringsrør-strengen 94 sementert på plass med sement 104, som fyller ringromsområdet mellom foringsrørstrengen 94 og brønnhullet 82.

Straks sementeringen av brønnhullet 82 har blitt fullført, kan brønnhullet 84 bli boret ved bruk av nedhulls-boreanordningen 102. Borehodet 92 danner brønnhullet 84 ved å bevege seg gjennom vinduet 106 til nedhulls-boreanordningen 182 på den måten som er beskrevet ovenfor med henvisning til figurene 2-4.

Ved nå å henvise til figur 6, er det vist et snittriss av en annen nedhulls-boreanordning 120 i henhold til prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. Nedhulls-boreanordningen 120 har en hangjenge-ende 122, slik at nedhulls boreanordningen 120 er sammenkoblbar i en borestreng, slik som foringsrørstrengen 94 i figur 5, eller med andre nedhulls verktøyer. Nedhulls-boreanordningen 120 har også en hungjenge-ende 123 som kan bli gjengetilkoblet overgangsstuss-sammenstillingen 100, som vist i figur 5.

Anordningen 120 har et generelt rørformet hus 124 med et vindu 126 skåret gjennom en sidevegg i dette. Vinduet 126 er generelt elliptisk utformet, og er dimensjonert slik at et borehode, slik som borehodet 92 i figur 5, kan ledes derigjennom under en utboringsoperasjon. Et deksel eller en skjerm 128 som forhindrer strømmen av boreslam eller sement gjennom vinduet 126, omgir vinduet 126. Anordningen 120 har også minst et innrettingselement 130, slik som et spor, inne i huset 124.

En mottrykksventilsammenstilling 132 er anordnet inne i huset 124. En sentral boring 134 strekker seg gjennom mottrykksventil-sammenstillingen 132 for å tilveiebringe fluidgjennomgang for boreslam og sement som benyttes under boring og sementerings-operasjoner. Ventiler 136, 138 er anordnet inne i den sentrale boringen 134 til mottrykksventil-sammenstillingen 132. Ventilene 136,138 kan være mottrykksventiler eller flottørventiler som tillater enveisstrømning av boreslam eller sement derigjennom.

Slik det best fremgår i figur 7, kan en ledekile 140 bli kjørt inn i nedhulls-boreanordnignen 120 for å lede et borehode, slik som borehodet 92 i figur 5, gjennom vinduet 126 i anordningen 120. Ledekilen 140 kan være installert inne i nedhulls-boreanordnignen 120 etterfulgt av en sementeringsoperasjon og påfølgende bruk av en konvensjonell sementeringsplugg 142. Ledekilen 140 inkluderer ett eller flere innrettingsører 144 som samvirker med sporet 130 til nedhulls-boreanordningen 120 for radielt å orientere ledekilen 140 i forhold til vinduet 126.

Etter sementering av foringsrørstrengen 94 inne i brønnhullet 82, inkludert å installere pluggen 142 i boreanordningen 120, blir ledekilen 140 ført inn i boreanordningen. Innretningssporet 130 og ørene 144 kobles samvirkende, og orienterer dermed ledekilen 140 radielt til å vende mot vinduet 126. Et borehode kan så bli avbøyd bort fra ledekilen 140 for å skjære seg gjennom skjermen 128, eller skjermen kan tidligere være forflyttet for å åpne vinduet 126, for eksempel, ved bruk av et konvensjonelt skifte verktøy.

I utførelsesformene beskrevet ovenfor, tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse mulighet for å fore et brønnhull ved bruk av en brønnforing eller forlengningsrørstreng som borestreng, og å benytte et borehode med en full skjærestruktur. Bruk av en nedhulls-boreanordning i henhold til prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse som del av borestrengen tillater en brønnforlengelse å bli boret fra det eksisterende brønnhullet, uten å måtte bore gjennom et borehode på enden av foringsrørs- eller forlengningsrørstrengen. Turer inn i og ut av brønnhullet kan således bli eliminert, og et borehode med en full skjærestruktur kan bli benyttet.

Claims (3)

1. Nedhulls-boreanordning, karakterisert ved å innbefatte: et generelt rørformet hus med et vindu utformet gjennom en sidevegg i dette; en ledekile anordnet inne i huset; et fyllmateriale anordnet inne i huset mellom ledekilen og vinduet; en boring som strekker seg gjennom huset og tillater gjennomgang av fluidet derigjennom; en mot trykks vent il for å styre fluidstrømning gjennom boringen; og et borehode som er operativt koblet til huset.

2. Fremgangsmåte for boring av kryssende første og andre brønnhull, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter trinnene: bore minst en del av det første brønnhullet ved å benytte en foringsrørstreng som inkluderer et generelt rørformet hus anbragt ovenfor et første borehode, der huset har et vindu utformet gjennom en sidevegg i dette; sementere foringsrørstrengen i det første brønnhullet; og bore minst en del av det andre brønnhullet ved å avbøye et andre borehode fra inne i foringsrørstrengen og sidelengs utover gjennom vinduet i huset.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert v e d at sementeringstrinnet blir utført etter det første brønnhullsboretrinnet, og uten å fjerne foringsrørstrengen fra det første brønnhullet.