NO325926B1 - Overvaking og styring av signaler i et tradlost kommunikasjonssystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

I. Oppfinnelsens tekniske område

Denne oppfinnelse gjelder kommunikasjon, nærmere bestemt en ny og bedre måte og et tilhørende apparat for overvåking av ytelsen i en potensielt styrt kanal.

II. Beskrivelse av den relaterte teknikk

Telekommunikasjonsindustrisammenslutningen TI A utviklet i sin tid en standard for kodedelt multippelaksess (CDMA) for kommunikasjonssystemer, og denne standard ble kalt interimstandard IS-95A, med tittel "Mobile Station-Base Station Compatibility Standard for Dual-Mode Wideband Spread Spectrum Cellular System" (heretter kalt IS-95). I IS-95-systemer er det en radiostasjon i et kommunikasjonsnett som selv styrer energien av sendingene ved hjelp av en kombinasjon av en åpen sløyfe og en lukket sløyfe innenfor effektregulering på sendersiden. Ved regulering i åpen sløyfe måler således en slik mobil stasjon den mottatte energi i signaler som kommer inn via en foroverkanal fra en betjenende basestasjon i nettet og innregulerer energien i returkanalsendingen i samsvar med denne måling på mottakersiden. I regulering med lukket sløyfe måler den betjenende basestasjon energien ved mottakingen av signaler fra den mobile stasjon og sender en serie opp/ned-kommandoer som er basert på denne måling, til stasjonen, hvoretter denne mobile stasjon deretter innregulerer sin transmisjonseffekt i respons. Et effektreguleringssystem som bruker de kombinerte trekk nevnt ovenfor, det vil si med både åpen og lukket sløyfe er allerede beskrevet i detalj i vårt US patent 5 056 109 med tittel "Method and Apparatus for Controlling Transmission Power in a CDMA Cellular Mobile Telephone System".

I standarden IS-95 er det påkrevet at den mobile stasjon overvåker en foroverkanal og registrerer dennes ytelse i løpet av en forbindelse som kan være en samtale når det gjelder en mobiltelefon. Når stasjonen mottar tolv (N2m) påfølgende dårlige overføringssek-venser benevnt rammer må den slå av sin sender slik at den ikke vil forstyrre returkanalen, og deretter, hvis stasjonen mottar to (N3m) påfølgende gode rammer skal senderen slås på igjen. Den mobile stasjon holder altså i gang en fading-timer. En slik fading-timer settes først i gang når stasjonen starter sin sender ved begynnelsen av en forbindelse eller samtale og blir tilbakestilt fem (T5m) sekunder når to (N3m) påfølgende vellykkede eller gode rammer mottas via foroverkanalen. Utløper fading-timeren slår den mobile stasjon av sin sender, registrerer en svikt i foroverkanalen og avslutter forbindelsen.

Den internasjonale telekommunikasjonsunion har nylig foreslått metoder for over-føring av høyhastighets datatjenester og høykvalitets taletjenester vi trådløse kommunika-sjonskanaler, og et første av disse forslag ble utstedt av TIA og kalt cdma2000 ITU-R RTT Candidate Submission (cdma2000). I dette forslag til standard er ekvivalentene til foroverkanalen i IS-95 kalt foroverfundamentalkanalen (F-FCH) og den foreoverrettede dedikerte styrekanal (F-DCCH). De datarammer som sendes via disse kanaler kan enten ha 20 eller 5 ms varighet. For fundamentalkanalen F-DCCH sendes en ramme (20 eller 5 ms) hvert 20. ms intervall og innrettet til starten av systemtiden for CDMA. For styrekanalen F-DCCH kan sendingene være avbrutte slik at det ikke behøver være noen dataramme som sendes i et 20 ms intervall innrettet til systemtiden for CDMA.

Bruken av CDMA-modulasjonsteknikk er en av flere teknikker for å lette kommunikasjon hvor et stort antall systembrukere er til stede. Andre multippelaksesskommunika-sjonssystemteknikker, så som tidsdelt multippelaksess (TDMA) og frekvensdelt multippelaksess (FDMA) er også kjent innenfor teknikken, men har vist seg at den spektralfordelte modulasjonsteknikk CDMA kan tilby gir betydelige fordeler over disse andre modulasjonsteknikker for multippelaksesskommunikasjonssystemer. Bruken av CDMA-teknikk i et multippelaksesskommunikasjonssystem er allerede beskrevet i vårt US patent 4 901 307 med tittel "Spread Spectrum Multiple Access Communication System Using Satellite or Terrestrial Repeaters". Bruken av CDMA-teknikk i et slikt system er videre gitt i vårt US patent 5 103 459 med tittel "System and Method for Generating Signal Waveforms in a CDMA Cellular Telephone System".

CDMA er ved at det er et bredbåndssignalsystem egnet for frekvensdiversitet ved at signalenergien er spredt over et større båndbreddeområde og av denne grunn vil frek-vensselektiv signalsvekking eller fading bare påvirke en mindre del av CDMA-sig-nalbåndbredden. Rom- eller overføringsveidiversitet oppnås ved å etablere flere signalveier via simultane overføringsforbindelser fra en mobil bruker via to eller flere basestasjoner i nettet. Overføringsveidiversitet kan videre oppnås ved å utnytte flerveisomgivelsene ved spektralfordelingsprosessering, nemlig ved å tillate at et signal som ankommer med forskjellig forsinkelsestid i forhold til et annet blir mottatt og viderebehandlet separat. Eksempler på veidiversitet er allerede illustrert i vårt US patent 5 101 501 med tittel "Method and System for Providing a Soft Handoff in Communications in a CDMA Cellular Telephone System" og i vårt patent US 5 109 309 med tittel "Diversity Receiver in a CDMA Cellular Telephone System".

I et kommunikasjonssystem som tilveiebringer data ved å bruke et QPSK-modulasjonsformat kan meget nyttig informasjon hentes ut ved å ta vektorproduktet av QPSK-signalets I- og Q-komponent. Kjenner man relative fase for disse to komponenter kan man grovt bestemme hastigheten av den mobile stasjon i forhold til basestasjonen i nettet. En beskrivelse av en krets for å bestemme vektorproduktet av disse produkter i et kommunikasjonssystem med QPSK-modulasjon er allerede beskrevet i vårt US patent 5 506 865 med tittel "Pilot Carrier Dot Product Circuit".

Det har vært en stadig økende forespørsel etter trådløse kommunikasjonssystemer som kan sende digital informasjon ved store overføringshastigheter. En måte å gjøre dette på fra en fjerntliggende stasjon og til en sentral basestasjon er å la den fjerntliggende stasjon sende data ved hjelp av spektralfordelingsteknikker, særlig slike som hører til systemet CDMA. En fremgangsmåte som er foreslått er å la denne stasjon sende sin informasjon ved å bruke et mindre sett ortogonale kanaler, og denne fremgangsmåte er allerede beskrevet i en samtidig innlevert patentsøknad, nemlig vår USSN 08/886,604 med tittel "High Data Rate CDMA Wireless Communication System".

Nye fremgangsmåter for overvåking av kanalen F-DCCH vil være nødvendige når denne kanal brukes for diskontinuerlig transmisjonsmodus (DTX), siden den mobile stasjon i nettet da må få informasjon til å få avgjort om en mottatt ramme er en god ramme, en dårlig ramme eller en tom ramme (dvs. ingen overføring).

Det skal endelig vises til GB 2 313 259 A som beskriver en fremgangsmåte for overvåking av ytelsen i en kanal mellom stasjoner hvis signaler overføres i diskontinuerlig sendemodus.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

I følge oppfinnelsen, løses de overnevnte problemer ved en fremgangsmåte angitt i krav 1 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet; og et apparat angitt i krav 16 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet.

Med den foreliggende oppfinnelse har man kommet frem til en ny og bedre fremgangsmåte for overvåking av en potensielt styrt kanal i et trådløst kommunikasjonssystem, og et tilhørende apparat for dette.

Den første fremgangsmåte er en utvidelse av den fremgangsmåte som er brukt i IS-95 med tomme rammer rett og slett ignorerte, men med potensielt forskjellige terskler. Den mobile stasjon opprettholder en teller for å holde rede på antallet påfølgende dårlige rammer, og telleverdien er kalt COUNT1, og tilsvarende en teller for de fortløpende gode rammer, COUNT2. COUNT1 og COUNT2 settes til null ved begynnelsen av en forbindelse. For hver ramme som mottas fastlegges i den mobile stasjon om det er en god ramme, en dårlig ramme eller en tom ramme. Er den mottatte ramme en god ramme tilbakestilles COUNT1 til null, mens COUNT2 inkrementeres med 1. Er den mottatte ramme en dårlig ramme inkrementeres COUNT1 med 1, mens COUNT2 tilbakestilles til null. Er den mottatte ramme en tom ramme er både COUNT1 og COUNT2 uforandret. Dersom COUNT1 når en terskelverdi TH1 vil den mobile stasjon stanse sin sender, og hvis deretter COUNT2 når en terskelverdi TH2 starter den mobile stasjon sin sender igjen. Stasjonen tilbakestiller sin fading-timer til X sekunder alle de ganger COUNT2 er større eller lik TH3.

I den andre utførelse som er tatt med her som eksempel sender basestasjonen en "overordnet ramme" periodisk (for eksempel ved starten av hvert intervall med lengde N sekunder og tilpasset starten av CDMA-systemtiden), dersom det ikke er noen dataramme som skal sendes i kanalen F-DCCH ved dette tidspunkt. Den overordnede ramme sendes ved den lavest mulige overføringshastighet som det er "forhandlet om" mellom basestasjonen og den mobile stasjon, og deretter utfører sistnevnte kanalovervåking for rammer som er sendt ved slike bestemte tidspunkter, på en måte som tilsvarer det som er fastlagt i standarden IS-95 og med potensielt forskjellige verdier for de forskjellige terskler. Den mobile stasjon kan også innbefatte andre rammer som ikke er tomme og som mottas for overvåkingsformål i tillegg til disse periodiske "overordnede rammer".

I et tredje eksempel kan basestasjonen sende ens lik overordnet ramme når antallet fortløpende tomme rammer overskrider en bestemt terskelverdi eller når antallet tomme rammer (i påfølgende rekkefølge eller ikke) innenfor et gitt intervall overskrider bestemte terskler. Dette sikrer at den mobile stasjon har noen rammer som ikke er tomme for å utføre overvåking når det er ønsket.

I et fjerde eksempel kan den mobile stasjon sende en melding som krever svar fra basestasjonen (f.eks. kan svaret rett og slett være en bekreftelse) når antallet fortløpende tomme rammer som er registrert overskrider en terskel. Dette sikrer at den mobile stasjon kommer til å motta en ramme som ikke er tom og som denne stasjon kan utføre overvåking

o

pa.

I et femte eksempel sender den mobile stasjon en melding som krever svar fra basestasjonen (f.eks. kan svaret rett og slett være en bekreftelse) når antallet tomme rammer som er registrert (i fortløpende rekkefølge eller ikke) innenfor et gitt intervall overskrider en terskel. Dette sikrer at den mobile stasjon vil få en ramme som ikke er tom for å kunne utføre overvåking på, når det er behov for dette.

I en sjette utførelse bruker den mobile stasjon signalstyrken (Ec/IO) av mottatte pilotsignaler fra stasjoner som sender ut slike signaler og tilhører et aktivt sett stasjoner, til å utføre overvåking av kanalen F-DCCH. Dersom denne signalstyrke ligger over en bestemt terskel betraktes de data som blir sendt i en aktuell ramme å være mottatt korrekt, hvorved rammen må betraktes å være en god ramme. Ellers antas at rammen som overføres er dårlig. En overvåkingsregel (med denne definisjon av en god og en dårlig ramme) tilsvarende den som er spesifisert i IS-95 kan deretter brukes, enten med de samme terskler eller modifiserte.

Kort gjennomgåelse av tegningene

De enkelte trekk ved oppfinnelsen vil bedre forstås av den detaljbeskrivelse som er satt opp nedenfor, og oppfinnelsens mål og fordeler vil også fremkomme klarere. Til beskrivelsen hører tegninger hvor samme henvisningstall kan være brukt på flere figurer når de representerer samme komponent eller element, og i tegningene viser fig. 1 et skjema over et trådløst kommunikasjonssystem av meget enkel type, fig. 2 viser et blokkskjema over en basestasjon i et slikt system, og fig. 3 viser et blokkskjema over en fjerntliggende mobil stasjon i samme system.

Detaljbeskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen

På fig. 1 er illustrert i et meget enkelt kommunikasjonsskjema hvordan en basestasjon 2 via sin antenne sender signaler 6 i en foroverkanal til en mobil stasjon 4 som på sin side sender retursignaler 8 tilbake via en returkanal, til basestasjonen 2.1 eksemplet er signalene CDMA-signaler slik det er fastlagt i standarden TIA og det allerede omtalte forslag cdma2000, idet forslaget har standardteksten "The cdma2000 ITU-R RTT Candidate Submission" <*>og som er blitt videreutviklet i standarden Interim Standard Draft Text med tittel "Proposed Ballot Text for cdma2000 Physical Layer".

Fig. 2 viser de to elementer som trengs for sendingen av signaler 6 i foroverkanalen, særlig i en kanal F-DCCH, og for å motta retursignaler 8 i returkanalen. Meldinger for sendinger i denne kanal frembringes i en meldingsgenerator 100 (DCCH MSG GEN), og disse meldinger kan innbefatte meldinger for planlegging av hvilken over-føringshastighet som skal brukes, hvordan omruting mellom dekningsområder skal utføres og hvordan respons på meldinger skal iverksettes (slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor). Som angitt tidligere er kanalen F-DCCH en DTX-kanal som brukes til sendingene når en melding skal overføres, men som ikke brukes når ingen meldinger skal overfører.

Meldingen som blir overført går til et prosesselement 102 som utfører den forhåndsprosessering og koding som er nødvendig, for deretter å kanalisere meldingen for sending via foroverkanalen, som digitalsignaler 6. Meldingen går til en generator 104 som setter opp sluttsifre (tail bits) og utfører syklisk redundanskontroll (CRC). I respons på det denne generator 104 frembringer lages et sett CRC-sifre i samsvar med sifrene i meldingen, slik at disse sifre legges til denne melding. Generatoren 104 legger en hel rekke sluttsifre inn til sist for å føre ut innholdet i et lager tilhørende en dekoder i mottakeren og frembringer den resulterende meldingspakke til en koder 106.

I eksemplet er denne koder en omhylningskoder, og utformingen av en slik og bruken av den tør være velkjent. Det vil være klart at oppfinnelsen også kan bruke andre kodere så som blokkodere og turbokodere. De kodede symboler føres til en innfeller 108 som omgrupperer dem på en forhåndsbestemt måte slik at det etableres tidsdiversitet for sendingene i F-DCCH-kanalen. Feil i trådløse kommunikasjonssystemer opptrer ofte i grupper, og dekodere som har gode ytelsesfordeler når de håndterer feil som ikke er i grupper vil få dårligere ytelse da. Innfellingsmekanismen hjelper til å spre resultatene av en feilgruppering over pakken slik at dekoderens ytelse kan bedres i mottakeren.

De innfelte symbolene går til et effektreguleringspunkteringselement 109 som mottar sifre for effektregulering i returkanalen og punkterer disse sifre inn i den innfelte symbolstrøm. Reguleringssifrene overføres til den mobile stasjon 4 og brukes til innregulering av senderenergien av signalene 8 i returkanalen.

Symbolene fra punkteringselementet 109 går til en demultipleksenhet 110 som alternativt fører dem ut til forskjellige prosesseringsveier. Den første utgang fra demulti-pleksenheten går til et spredeelement 112a, og den neste går til en spreder 112b etc. Sprederne 112 (elementene) sprer de demultipleksbehandlede symboler i samsvar med en ortogonal spredefunksjon WDCCh- Ortogonal spredning er velkjent innenfor teknikken, og en foretrukket utførelse av slike spredere 112 er allerede beskrevet i US 5 103 459 nevnt ovenfor. Spredesignalene går til en kompleks PN-spreder 116.

I tillegg til den dedikerte styrekanal vil basestasjonen 2 i eksemplet sende pilotsignaler via en pilotkanal for å la den fjerntliggende mobile stasjon 4 sørge for koherent demodulasjon av de mottatte signaler i kanalen F-DCCH. Pilotsymboler som typisk kan være sekvenser med bare enere går til et spredeelement 114 hvor de spres i samsvar med en ortogonal spredesekvens Wpiiot som er ortogonal i forhold til spredesekvensen WDCch-Spredesignalene fra spredeelementene 112 og 114 går til en kompleks PN-spreder 116 som sprer signalene i samsvar med to kvasistøysekvenser PNt og PNq. Kompleks PN-spredning er også velkjent innenfor teknikken og er beskrevet i detalj i forslaget til Standard cdma2000, utkastet til spesifikasjon IS-2000 og i den allerede nevnte parallelle patentsøknad USSN 08/856,428. Det komplekse PN-spredesignal går til den viste sender 118 som sørger for opptransponering, forsterkning og filtrering av spredesignalene for sending via antennen 120 som foroverkanalsignaler. I eksemplet modulerer senderen 118 signalet i samsvar med et modulasjonsformat QPSK.

Fig. 3 viser hvordan signalene 6 i foroverkanalen mottas i en antenne 200 på mottakersiden og går via en dupleksenhet 202 til den egentlige mottaker 204 hvor en nedtransponering, forsterkning og filtrering finner sted. I eksemplet demodulerer mottakeren 204 signalet 6 i samsvar med et QPSk-demodulasjonsformat og sender ut den faseriktige og den kvadraturfaserelaterte signalkomponent til en kompleks PN-samler 206. Denne samler det mottatte spredte signal i samsvar med de to kvasistøysekvenser som brukes til å spre det (PN[ og PNq).

De komplekse PN-samlede signaler går til et pilotfilter 208 som samler signalet i samsvar med den ortogonale spredesekvens WPjiot. De samlede pilotsymboler går til en Ec/10-kalkulator 214 og en skalarproduktkrets 216.

De komplekse PN-samlede signaler går også til en demodulator 210 som demodulerer dem i samsvar med spredekoden WDCch- De samlede signaler går deretter til en skalarproduktkrets 210 som beregner skalarproduktet av F-DCCH og pilotkanalen. Siden både pilotkanalen og den dedikerte styrekanal F-DCCH følger samme utbredelsesvei vil de få samme fasedreining, og ved å beregne skalarproduktet blir resultatet et skalart sett av størrelser med kanalinduserte fasetvetydigheter fjernet. En foretrukket implementering av kretsen 216 er allerede beskrevet i detalj i patentet US 5 506 865 nevnt ovenfor.

De resulterende demodulerte symboler fra kretsen 216 går til en innfellings-oppløser/dekoder 218 og en tomrammedetektor 220. Kretsen 218 sørger for oppløsning av innfellingen og dekoding av meldingen i kanalen F-DCCH og gir et estimat på denne melding eller et signal som indikerer deklareringen av en dårlig ramme overfor en styreprosessor 222 for DCCH. Det er mange måter å registrere en dårlig ramme på, og en første er å finne om de sykliske redundanssifre frembrakt lokalt i stasjonen 4 stemmer med de dekodede tilsvarende sifre. En andre måte er å beregne symbolfeilhyppigheten for de mottatte symboler ved å sammenlikne de mottatte kodede symboler med et sett lokalt genererte omkodede symboler basert på de dekodede sifre.

De demodulerte symboler fra kretsen 216 går også til detektoren 220 for registrering av tomme rammer, og i eksemplet beregner denne krets 220 signal/støy-forholdet av de demodulerte symboler og sammenlikner det målte forhold med en terskelverdi. Er forholdet under denne terskelverdi anses rammen å være tom. Det skal her bemerkes at også andre måter å bestemme tomme rammer på kan brukes, uten at dette går ut over oppfinnelsens ramme. En fremgangsmåte og et apparat for slik registrering er allerede beskrevet i vår samtidig innleverte patentsøknad USSN 09/150,493 med tittel "Energy Based Communication Rate Detection System and Method".

De datarammer som ikke er tomme går til prosessoren 220 som trekker ut de effektreguleringskommandoer av punkteringstypen som ligger der og sender et signal til senderen 232 for innregulering av senderenergien for returkanalen og denne kanals signaler 8 i respons på kommandoen. Tapet av en slik effektreguleringskommandostrøm fører til inhabilitet til å regulere effekten i returkanalen og dennes signaler 8 og potensialet for forstyrrelse (jamming) av returkanalen.

I en første utførelse av oppfinnelsen mottar prosessoren 222 en indikasjon fra dekoderen 218 eller detektoren 220 om at rammen enten er god, dårlig eller rom. To tellere 224 og 226 starter ved null ved starten av en forbindelse eller et anrop, og dersom den mottatte ramme er god vil telleren 224 tilbakestilles til null, mens telleren 226 inkrementeres med én. Er den mottatte ramme en dårlig ramme vil den første teller inkrementeres, mens den andre tilbakestilles til null. Er rammen ansett å være tom vil innholdet i tellerne 224 og 226 holde seg uforandret. Dersom verdien i telleren 224 når en terskel TH1 vil prosessoren 222 sende et signal til senderen 232 for å slå denne av. Hvis deretter verdien av telleren 226 når en terskel TH2 vil prosessoren 222 sende et signal til senderen 232 som slår denne på igjen.

I det andre eksempel sender basestasjonen 2 en ramme som her er kalt en "overordnet ramme" hvert N sekund, dersom det ikke er noen dataramme som skal sendes i kanalen F-DCCH ved det tidspunktet. I den foretrukne utførelse inneholder denne overordnede ramme forhåndsbestemte sifre som er kjent for den mobile stasjon og som blir sendt ved den laveste overføringshastighet som er "forhandlet" mellom basestasjonen 2 og stasjonen 4.

Det vises nå til fig. 2 som illustrerer hvordan en tidsstyreenhet eller timer 134 følger de N-sekunders intervaller og ved utløpet av et slikt intervall sender et signal til prosessoren 132 som da får bestemt om det ligger inne en melding for sending, og dersom det ikke gjør det videresender et signal til en meldingsgenerator 100 for å frembringe en overordnet ramme. Denne ramme sendes i kanalen F-DCCH som beskrevet i forbindelse med de øvrige F-DCCH-meldinger, og den mobile stasjon 4 utfører F-DCCH-overvåking av rammer som ikke er tomme og som sendes ut ved en slik forhåndsbestemt tid på en måte som tilsvarer en som er fastlagt i standarden IS-95, med potensielt forskjellige verdier for forskjellige terskler. Den mobile stasjon 4 kan også omfatte andre rammer som ikke er tomme og som mottas for overvåkingsformål i tillegg til disse periodiske rammer.

I det tredje eksempel sender basestasjonen 2 en ramme som også her kalles en "overordnet ramme", når antallet påfølgende tomme rammer overskrider en terskel. I den foretrukne utførelse inneholder denne ramme forhåndsbestemte sifre som er kjent for den mobile stasjon og blir sendt ved den laveste overføringshastighet som er "forhandlet" mellom basestasjonen og denne mobile stasjon 4.

Fortsatt med henvisning til fig. 2 er illustrert hvordan styreprosessoren 132 følger antallet påfølgende tomme rammer i samsvar med signaler fra meldingsgeneratoren 100, og når antallet påfølgende tomme rammer overskrider terskelverdiene sender prosessoren et signal for å sende ut en overordnet ramme til generatoren 100 for å frembringe en slik ramme. Den overordnede ramme sendes via F-DCCH-kanalen som beskrevet i forbindelse med de øvrige F-DCCH-meldingene. Den mobile stasjon 4 utfører deretter overvåking av kanalen F-DCCH for samtlige rammer som ikke er tomme og på en måte som tilsvarer det som er fastlagt i standarden IS-95, med potensielt forskjellig verdi for forskjellige terskler.

I den fjerde utførelse sender den mobile stasjon 4 en melding som krever svar fra basestasjonen 2 (f.eks. kan svaret være en enkel bekreftelse) når antallet påfølgende tomme rammer som blir registrert overskrider en terskel. Det vises til fig. 3 som illustrerer hvordan prosessoren 222 mottar en indikasjon på om en ramme er tom eller ikke, fra tomrammedetektoren 220, og i denne utførelse teller en teller 224 antallet påfølgende tomme rammer og blir tilbakestilt når en dårlig eller god ramme blir registrert. Når tellingen overskrider en terskel sender prosessoren 222 en signal til meldingsgeneratoren 228 som i respons genererer en forespørselsmelding. Denne melding kodes i koderen 228, moduleres i modulatoren 230 og opptransponeres, forsterkes og filtreres til en forhåndsbestemt kanal for retursignalene 8. Forespørselsmeldingen kan være en hvilken som helst eksisterende melding som allerede er fastlagt i standarden, hvilket ikke bevirker noen basestasjonsaktivitet ut over sending av bekreftelse. En slik bekreftelse kan for eksempel være en effektmåle-rapportmelding. Meldingen kan også være en spesialmelding som får basestasjonen 2 til å sende en overordnet ramme via kanalen F-DCCH.

Vender vi tilbake til fig. 2 ser vi at forespørselsmeldingen kan mottas via antennen 8 og gå til mottakeren 124 som sørger for nedtransponering, forsterkning og filtrering av signalene 8 i returkanalen, for å gi et behandlet signal videre til demodulatoren 126 som sørger for demodulering av dette signal og dekoding i en dekoder 128, slik at den forespurte melding kan overføres til styreprosessoren 132. Denne bestemmer i respons om en melding er lagt i en kø for å sendes via kanalen F-DCCH, og dersom den ikke er det blir det sendt signal som forespør meldingsgeneratoren 100 om å frembringe en melding for sending via denne kanal. I eksemplet er den melding som frembringes av generatoren 100 rett og slett en bekreftelse på mottakingen av forespørselsmeldingen fra den mobile stasjon 4.

I det femte eksempel sender denne stasjon 4 en melding som krever et svar fra basestasjonen 2 når et antall tomme rammer blir registrert innenfor et forhåndsbestemt antall mottatte rammer og overskrider en terskel, uavhengig av om disse tomme rammer kommer rett etter hverandre i en fortløpende rekke eller ikke. Det vises til fig. 3 som illustrerer hvordan prosessoren 222 mottar en indikasjon på om en ramme er tom eller ikke, fra detektoren 220. Telleren 224 følger antallet tomme rammer med en mekanisme som tilsvarer en bevegelig akkumulering. Når opptellingen av tomme rammer innenfor et gitt antall mottatte rammer overskrider en terskel sender prosessoren 222 et signal til meldingsgeneratoren 228 som i respons på dette genererer en forespørselsmelding. Denne kodes i koderen 228, moduleres i modulatoren 230 og opptransponeres, forsterkes og filtreres til den forhåndsbestemte kanal for retursignalene 8.

Fig. 2 viser hvordan forespørselsmeldingen mottas via antennen 122 og går til mottakeren 124 for nedtransponering, forsterkning og filtrering av retursignalene 8 og for å tilføre den mottatte informasjon til demodulatoren 126 for demodulasjon av signalene og dekoding i dekoderen 128. Derved fremkommer forespørselsmeldingen for overføring til prosessoren 132, og i respons fastlegger denne om en melding er lagt i en kø til å sendes i kanalen F-DCCH. Er det ikke lagt noen slik melding til køen sendes et signal som forespør generatoren 100 om å generere en melding for sending i denne kanal. I eksemplet blir den melding som genereres av generatoren 100 rett og slett en bekreftelse på mottakingen av forespørselsmeldingen.

I den sjette utførelse som er tatt med her som et eksempel bruke er den mobile stasjon 4 signalstyrken av de mottatte signaler fra det aktive sett for å utføre overvåking av kanalen F-DCCH. Dersom pilotsettets signaler er sterkere enn en gitt terskel betraktes de data som sendes i den aktuelle ramme å være mottatt korrekt, og rammen registreres derfor som en god ramme. Ellers betraktes rammen som en dårlig ramme. En overvåkingsregel vil da tilsvare det som er spesifisert i standarden IS-95, og dette kan da brukes for å skille mellom gode og dårlige rammer, enten med samme terskler eller modifiserte.

Det vises til fig. 3 hvor signal/støyforholdet (Ec/10) av de mottatte pilotsymboler beregnes i en Ec/10-kalkulator 214, allerede nevnt. Ec/10-verdien av pilotsignalet i foroverkanalen hvor signalene 6 overføres kombineres med den tilsvarende verdi for pilotsignalene fra andre basestasjoner i det aktive sett for den mobile stasjon 4, for å frembringe et Ec/I0-"aggregat". Det aktive sett basestasjoner er det sett basestasjoner som i øyeblikket har kommunikasjon med den mobile stasjon 4. Aggregat-pilotforholdet går til styreprosessoren 222 som sammenlikner forholdet med en terskelverdi, og dersom det overskrider denne er den mottatte ramme i orden (god), mens under terskelen registreres rammen som dårlig. Dette muliggjør at den mobile stasjon 4 kan trekke den slutning at den mottatte ramme, dersom den ikke er tom, er en god ramme eller en dårlig ramme, uten å behøve å dekode rammen. Basert på disse "tellinger" kan den mobile stasjon 4 klarere senderen 232 for sending ved å slå den på eller sperre den ved å slå den av, slik det er beskrevet tidligere.

Beskrivelsen ovenfor av de foretrukne utførelser og eksempler er utarbeidet på den måte det fremgår for å gjøre det mulig for enhver person som er bevandret i denne teknikk å kunne lage eller bruke den foreliggende oppfinnelse. De forskjellige modifikasjoner til disse utførelsesformer eller eksempler vil være åpenbare for fagfolk, og hovedprinsippene som er fastlagt i beskrivelsen kan også brukes i andre utførelser uten å bruk av oppfinnerisk virksomhet. Således er den foreliggende oppfinnelse ikke avsett å være begrenset til de ut-førelsesformer og eksempler som er vist og beskrevet, men skal kunne tilleggs det videste aspekt innenfor de prinsipper og nye trekk som fremgår av kravet nedenfor.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for overvåking av en kanal i et system som støtter en ikke-kontinuerlig overføringsmodus, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter: bestemmelse av om en ramme er tom, og i henhold til følgende bestemmelse, overføring av en overordnet ramme, idet den overordnede ramme omfatter forhåndsdefinerte bit som er kjent for en mobil stasjon og sendt ved en laveste datarate forhandlet mellom en basestasjon (2) og en mobil stasjon (4).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at overføringen av den overordnede ramme omfatter: overføring av den overordnede ramme for en ikke-kontinuerlig overføring dersom det ikke er noen dataramme som skal overføres på en kanal.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter: sende en overordnet ramme når et antall av påfølgende tomme rammer overstiger en terskel.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter: detektere et antall påfølgende tomme rammer for overføring på kanalen, og overføring av en overordnet ramme når antallet påfølgende tomme rammer overstiger en terskel.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter: mottaking med en fjernstasjon av en første dataramme, og bestemmelse av en status av den første dataramme, omfattende: dersom den første dataramme er en dårlig ramme, øk en første teller (224), og dersom den første dataramme er en god ramme, øk en andre teller (226), og bestemmelse av en status for den første teller omfattende: dersom den første teller overstiger en første terskel, deaktiver overføring fra fjernstasjonen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det omfatter: bestemmelse av en status for den første og andre teller, omfattende: dersom den andre teller overstiger en første terskel, aktiver overføring fra fjernstasjonen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den første teller blir satt til 0 ved mottak av en god ramme.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den andre teller blir satt til 0 ved mottak av en dårlig ramme.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter: detektering av en tilstand der ingen datarammer blir mottatt på kanalen i løpet av en spesifisert tidsperiode, mottaking av periodiske overordnede rammer mens tilstanden eksisterer, og overvåking av kanalen som et svar på de periodiske overordnede rammer.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter mottaking av en melding fra en fjernstasjon, idet meldingen indikerer at et antall påfølgende tomme rammer overstiger en terskel, og overføring av en respons på meldingen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter: detektering av et antall av påfølgende tomme rammer på kanalen, og overføring av en melding når et antall av påfølgende tomme rammer overstiger en terskel, idet meldingen krever et svar fra en basestasjon (2).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter: detektering av et antall av tomme rammer mottatt på kanalen i løpet av et første-intervall, og overføring av en melding når antallet av tomme kanaler i løpet av den første periode overstiger en terskel, idet meldingen krever et svar fra en basestasjon (12).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at svaret er en bekreftelse.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at den overførte melding forårsaker at basestasjonen (12) overfører en overordnet ramme på kanalen.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter: mottaking av en melding fra en fjernstasjon, idet meldingen indikerer et antall av tomme rammer i løpet av en første periode overstigende en terskel, og overføring av et svar på meldingen.

16. Basestasjon, karakterisert ved at den omfatter: midler for å detektere dersom en ramme som skal sendes er tom, idet rammen blir overført i en ikke-kontinuerlig overføringsmodus, midler som responderer til midlene for bestemmelse, for sending av en overordnet ramme, og midler for å generere den overordnede ramme, idet den overordnede ramme omfatter forhåndsdefinerte bit kjent for en mobil stasjon og overført ved en laveste datarate forhandlet mellom en basestasjon og en mobil stasjon.

17. Basestasjon ifølge krav 16, karakterisert ved at den omfatter: en tidsstyreenhet (134) som sender et tidssignal, en styreprosessor (132) koplet til tidsstyreenheten, idet kontrollprosessoren ved mottak av tidssignalet bestemmer hvorvidt det finnes en melding for overføring og dersom ikke, sender et signal som indikerer dette, en meldingsgenerator (100) koplet til styreprosessoren, idet meldingsgeneratoren genererer en overordnet ramme når den mottar signalet, og en sender (118) koplet til meldingsgeneratoren, idet senderen overfører den overordnede ramme.

18. Basestasjon ifølge krav 17, karakterisert ved ytterligere å omfatte: en mottaker (124) som nedomformer, forsterker og filtrerer et returlinksignal, en demodulator (126) koplet til mottakeren, idet demodulatoren demodulerer returlinksignalet for derved å tilveiebringe demodulerte symboler for forespørselmeldingen, en dekoder (128) koplet til demodulatoren som dekoder de demodulerte symboler, og en meldingsgenerator (100) som genererer en melding for overføring når den mottar forespørselsmeldingen, idet meldingen er en bekreftelse på mottak av forespørselsmeldingen, idet styreprosessoren er koplet til dekoderen, og styreprosessoren bestemmer dersom en melding er lagt i kø for å bli overført på en kanal og dersom ikke, sender bekreftelsesmeldingen.

19. Basestasjon ifølge krav 17, karakterisert ved at styreprosessoren er anordnet for mottak av en melding fra en fjernstasjon, idet meldingen indikerer at et antall av påfølgende tomme rammer overstiger en terskel.

20. Basestasjon ifølge krav 17, karakterisert ved at den omfatter: en mottaker anordnet for å motta en melding fra en fjernstasjon, idet meldingen indikerer et antall av tomme rammer i løpet av et første intervall overstigende en terskel.