NO325304B1 - Fremgangsmate og innretning for a underlette pumping av cellulosemasse. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår pumping av cellulosemasse av middels konsistens. Oppfinnelsen angår spesielt pumping av cellulose fra standrør eller liknende små pulpkar som pulpen normalt tømmes ut i fra oppbevaringstårn, behandlingstårn, vaskere, filtere, presser, fortykningsinnretninger og liknende. Især angår oppfinnelsen pumping av pulp med høy temperatur fra standrørene.

Ved pumping av pulp med middels konsistens er det et velkjent problem at pulpen inneholder gass. Et mindre kjent problem er nærværet av damp i pulpen eller dannelse av damp i pulpen under visse bearbeidelsesforhold. Dette fenomen med nærvær av gass i materialet som skal pumpes, kommer som følge av sentrifugalpumpen som brukes for å pumpe pulpen. En sentrifugalpumpe, enten den er av en vanlig type eller en fluidiserende sentrifugalpumpe (MC-pumpe) som kan pumpe pulp av middels konsistens, har en tendens til å danne en viss sugehøyde ved innløpet. Dette reduserte trykk minsker kokepunktet for væsken i pulpen. Denne faktor, sammen med den store overflatefriksjon mellom pulpen og innløpskanalen for pumpen som hindrer pulpen fra å strømme jevnt inn i skovlhjulet, gjør at væsken i pulpen koker og danner damp under visse forhold. Dette er spesielt tilfelle ved høyere pulpkonsistenser, siden jo høyere konsistens (pulp av middels konsistens har typisk en konsistens mellom 8-18 %) jo lettere vil det dannes betydelige mengder damp.

Problemene blir mer alvorlige når pulp pumpes ved høyere temperatur (for eksempel over 80 °C) som ofte er tilfeller i moderne pulpanlegg hvor uttømningen fra kokerne og blekekarene foregår ved temperaturer nær vannets kokepunkt. Det vil være en fordel å kunne pumpe pulp med en temperatur over 100 °C fra et prosesstrinn til et annet. Dannelse av damp som nevnt ovenfor, påvirker pumpeevnen til pumpen betydelig, for eksempel ved at det dannes en dampboble foran pumpehjulet, noe som fører til flere uønskede problemer.

Det grunnleggende problem som hindrer pumpingen, det vil si dannelse av en gass eller dampboble foran sentrifugalhjulet, løses ved å bruke en anordning for å separere gass eller damp fra pulpen i sentrifugalpumpen og ved å anvende en anordning for å fjerne gassen fra gassboblen slik at gassboblen holder seg på et ønsket nivå. Eksempler på dette er beskrevet i US-patentskrift 5 078 573, 5 114 310, 5 116 198, 5 151 010 og 5 152 663 og i EP-B-0 478 228. Disse pumper er forsynt med en gass-strømningskanal som normalt går gjennom skovlhjulet til baksiden av dette og deretter til vakuumpumpen (anbrakt enten på samme aksel som sentrifugalskovlhjulet, eller på en egen aksel atskilt fra sentrifugalpumpen), og derfra til atmosfæren eller et annet sted, for eksempel til et gassoppsamlingssystem.

I disse pumper utføres gass og dampsepareringen ved å dreie pulpen i innløpskanalen, idet suget dannes av sentrifugalhjulet og også av vakuumpumpen. Fjerningen av gassen eller damp fra pumpen, krever en viss trykkforskjell mellom bunnen av standrøret og gassuttømningen, fortrinnsvis tilveiebrakt ved hjelp av en vakuumpumpe. Et standrør er et relativt lite kar som mottar pulp fra en vasker, fortykningsinnretning, bleketårn eller oppbevaringstårn i et vanlig pulpanlegg (typisk i kraftpulpanlegg). Selv om betegnelsen "standrør" brukes i denne spesifikasjon og i kravene, vil det fremgå at betegnelsen omfatter liknende små kar som ikke teknisk er benevnt "standrør" i masseindustrien. Den nødvendige trykkforskjell er summen av det underatmosfæriske trykk dannet av vakuumpumpen og netto, positivt sugehøyde, det vil si innløpstrykket. Imidlertid dikteres det maksimale subatmosfæriske trykk av pulpens temperatur i pumpeinnløpet. Hvis temperaturen for eksempel er nær 100 °C med en lav innløpshøyde, kan det imidlertid ikke dannes noe sug av vakuumpumpen, slik at gassen eller dampen bare tømmes som resultat av innløpstrykket. Dette skjer også selv om innløpshøyden som sådan er høy, men massen har en spesiell høy konsistens, slik at overflatefriksjonen senker det effektive trykk til en svært lav verdi.

I tillegg til å separere gassen senker sugingen (det reduserte trykk) vannets kokepunkt og underletter dampdannelsen. Hvis damp begynner å dannes, vil det i praksis ikke være noen grense for hvor mye damp som kan dannes, slik at gass-separeringssystemet blir overbelastet, det vil si det vil ikke være i stand til å fjerne all damp som forårsaker ulemper. Denne type dampdannelse kan overvinnes på flere måter: ved å senke massens temperatur, øke pulpens innløpshøyde eller trykksette pumpeinnløpet. Senkning av temperaturen er i praksis uaktuelt, ettersom moderne anlegg krever at de fleste operasjoner utføres ved en temperatur nær eller enkelte ganger over 100 °C. Økningen av innløpshøyden, det vil si netto, positiv sugehøyde, blir ofte umulig på grunn av pulpanlegget konstruksjonsbegrensninger, for eksempel hvis det er anbrakt en vasker i første etasje i pulpanlegget, vil det være upraktisk å plassere standrøret og pumpen i et dypt hull under dette nivå. Også med høyere konsistenser vil det være umulig, eller meningsløst, å øke standrørets høyde, ettersom overflatefriksjonen mellom pulpen og standrøret begge i alle tilfeller senker det effektive trykk ved bunnen av standrøret. Pulpen "henger" på standrørets vegg og vil ikke strømme lett nedover. En løsning på dette problem ville være å øke standrørets konusform, det vil si å utvide standrøret nedover. Imidlertid kan dette føre til en umulig konstruksjon, ettersom diameteren i bunnen av standrøret ville bli så stor at en vesentlig del av pulpen ville forbli stående i rørbunnen og føre til kurveproblemer foran utløpet av standrøret.

Med andre ord vil den eneste praktiske løsning på dannelsen av damp være å trykksette pumpeinnløpet. Tidligere har det vært brukt innretninger for å løse i det minste noen av de ovennevnte problemer. Imidlertid har disse problemer ikke vært diskutert i detalj i patentdokumenter eller i litteraturen. Tidligere teknikk diskuterer typisk anordninger for å trykksette sentrifugalpumpeinnløpet, vanligvis innløpet for en MC-pumpe. Slike innretninger er blitt beskrevet i US-patentskrift nr. 4 877 368, 4 884 943, 5 000 658 og 5 106 456. Andre patentdokumenter og artikler beskriver liknende innretninger for liknende formål. På fig. 1-4 er det vist andre utførelser for å mate pulp inn i innløpet for en utløpspumpe.

Imidlertid er det erkjent at en mateinnretning i bunnen av standrøret hverken sikrer en problemfri drift eller er den mest kostnadseffektive måte å løse problemene på. Så lenge pulp av middels konsistens er blitt overført fra et pulpkar til et annet prosesstrinn eller liknende ved å bruke en sentrifugalpumpe, spesielt uttømning av pulp fra karet, har dette vært et problem. Enten strømmer ikke pulpen tilfredsstillende inn i pumpehjulet, eller når det er blitt brukt mateinnretninger for å forbedre pulpstrømmen, har ikke pulpen strømmet kontinuerlig til mateinnretningene. Med andre ord har pulp av middels konsistens dannet et åpent hulrom rundt og over mateinnretningen. Dette fenomen er blitt kalt pulpkrumming.

Normalt har pulpkrumming blitt hindret ved å sørge for tilstrekkelig innløpshøyde i standrøret eller utvide standrøret nedover, eller å forsyne standrøret med en stor vertikal mateskrue etc. Videre er det blitt foreslått (for eksempel i US-patentskrift nr. 5 106 456) å resirkulere deler av strømmen fra utløpspumpen tilbake til pulpen i standrøret. Hensikten med en slik resirkulering er å innføre homogenisert og sannsynligvis avgasset, tett pulp inn i pulpen i standrøret for å trykke innholdet i standrøret nedover på en stabil måte.

Imidlertid har de ovennevnte anordninger for å sikre pulpstrøm inn i sentrifugalpumpen, i tillegg til de ovennevnte ulemper, andre egenskaper som gjør bruken mindre attraktiv. Alle de ovennevnte innretninger krever et eller annet mateutstyr anbrakt inne i standrøret, oftest nederst i standrøret. Slike mateinnretninger er i seg selv kostbare, ettersom de må ha en solid konstruksjon på grunn av at de må kunne tåle alle de fysiske og dynamiske belastninger forårsaket av håndteringen av pulp med middels konsistens. Av samme grunn krever slike innretninger en meget effektiv drivanordning for å dreie deres rotor. Og endelig krever anbringelse av mateinnretning nederst i standrøret at bunnen av standrøret får en komplisert konstruksjon, noe som øker kostnadene. Med andre ord vil det være svært kostbart å sikre en stabil pulpstrøm til en sentrifugalpumpe ved å bruke innretningene ifølge tidligere teknikk. Og likevel kan man ikke være sikker på at pulpen strømmer jevnt nedover i standrøret siden det vanligvis ikke har blitt iverksatt noen tiltak for å sikre at pulpen strømmer nedover i standrøret.

Likevel er det en begrensning ved å bruke et vanlig standrør som er åpent mot atmosfæren. I og med at det er åpent mot atmosfæren innebærer det at temperaturen i pulpen ikke kan overskride 100 °C siden dette vil få vannet i pulpen til å koke.

I patentskrift SE-B-426959 er det beskrevet et skivefilter som er blitt trykksatt ved hjelp av blåst luft gjennom akselen i skivefllteret inn i filtersektorer, slik at den tykke pulpkake fjernes ved hjelp av trykkluft. Med fjerningen av kaken trykksetter luften også innsiden av skivefilteret samt filterets utløpstrakt. Utløpstrakten er forsynt med en langsgående mateskrue for å mate pulp til en ende av innretningen hvor pulpen kommer inn på vesentlige samme vertikale nivå som en annen matetrakt hvor en annen skrue mater pulp inn i pumpen for tykk masse som er en fortrengningspumpe. I spesifikasjonen er det forklart at pumpen for tykk masse er den endelige trykklås som sikrer at trykket holder seg på et bestemt nivå innenfor skivefilteret. Med andre ord er virkemåten for den ovennevnte innretning slik at det nesten ikke vil være noen hard pulpplugg oppstrøms for pumpen for tykk masse, men slik at selve pumpen for tykk masse, på grunn av dens mekaniske konstruksjon, virker som en trykklås. Det vil derfor fremgå at pumpen for tykk masse ikke behøver å gjøre bruk av trykket i skivefilteret.

Patentskrift US-A-3 096 234 beskriver et kontinuerlig kokesystem hvor pulpen tømmes fra en koker ved en konsistens på omtrent 4,5% til en væskeoverføringspresse hvor konsistensen forhøyes til 20-40%. Pulpen tømmes fra pressen (vesentlig ved koketemperatur) til en fortynningstank hvor konsistensen justeres mellom 2 og 10% med væske som har vesentlig lavere temperatur. Pulpen pumpes videre fra fortynningstanken ved hjelp av en pumpe. Dokumentet beskriver at fortynningstanken er trykksatt. Formålet med å trykksette fortynningstanken er beskrevet å være for å kontrollere strømmen av pulp inne i tanken og for å opprettholde riktig trykk i kokeren. Med andre ord er trykksettingen av fortynningstanken bare for å sikre stabil pulpstrøm inn i fortynningstanken og å opprettholde riktig trykk i kokeren.

Patentskrift US-A-5 411 633 beskriver en ozonbleking av middels konsistens hvor pulpen fra et stående ozonreaksjonskar tømmes til et stående oppbevaringskar hvor reaksjonskaret er av en såkalt oppstrømstype og oppbevaringskaret er av en såkalt nedstrømstype. Blekepulpen tømmes fra oppbevaringskaret fra bunnen ved hjelp av en avgassings-fluidiseringspumpe. Både reaksjonskaret og oppbevaringskaret er trykksatt, men bare for formål å komprimere den ozoninneholdende gass for å utføre ozonbleking. I tillegg til det faktum at US-A-5 411 633 ikke tar hensyn til problemene i forbindelse med pumping, vil det være en annen forskjell mellom US-A-5 411 633 og nærværende oppfinnelse og det er temperaturen. Med andre ord er det normal praksis å utføre ozonbleking ved en lav temperatur, for eksempel ved omtrent 50 °C, hvor problemet som omtales i denne patentsøknad ikke finnes.

Ovennevnte problemer er blitt løst av en fremgangsmåte og en innretning for å underlette pumping av cellulosemasse, som angitt i hhv. krav 1 og krav 14.

Fordelaktige utførelsesformer er angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor fig. la og lb er skjematiske snitt og riss av et første eksempel på en innretning for å tømme pulp av middels konsistens fra et standrør, fig. 2a og 2b er riss lik de på fig. la og lb, ifølge et annet eksempel på utstyr ifølge tidligere teknikk, fig. 3a og 3b er riss lik de på fig. la og lb, og viser et tredje eksempel på utstyr ifølge tidligere teknikk, fig. 4 er et sideriss av et fjerde eksempel på utstyr, fig. 5 er et skjematisk snitt av en første utførelse av innretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 6a og 6b er skjematiske riss av en andre og tredje foretrukket utførelse av en innretning ifølge oppfinnelsen, fig. 7a og 7b er skjematiske riss av en fjerde og femte foretrukket utførelse av innretningen ifølge oppfinnelsen, og fig. 8 er et skjematisk riss av en sjette foretrukket utførelse av oppfinnelsen.

På fig. la-4 er det vist forskjellige mateinnretninger som brukes for å underlette tømning av pulp av middels konsistens fra et standrør. Fig. la og lb viser et første eksempel på en innretning for å tømme pulp fra et standrør. Bunnen av standrøret 10 er forsynt med en rotor 20 som virker som en sentrifugalpumpe som mater pulp mot utløpsåpningen, og pumpen 30 (for eksempel en "MC-pumpe" fra Ahlstrom Pumps Corporation) festet dertil. Rotoren 20 har enten rette eller buede skovler 22. Dersom skovlene 22 er rette, kan de være enten radiale eller avskrånet. Bunnen 12 i standrøret 10 som omslutter rotoren 20, kan være sirkulær med et tangensialt utløp 18, eller den kan fortrinnsvis være formet som et spiralhus 14 for en sentrifugalpumpe. Rotorens 20 akse kan være vertikal som vist på fig. la, men kan alternativt være avskrånet hvis bunnen av standrøret ikke er horisontal. Standrøret 10 har fortrinnsvis et tverrsnitt som øker fra toppen mot bunnen, slik at pulpen lett kan strømme nedover på grunn av tyngdekraften. Imidlertid kan veggene i standrøret 10 alternativt være parallelle, spesielt ved lavere konsistens, fortrinnsvis horisontal, eller avskrånet eller vertikal. Fig. 2a og 2b viser et annet eksempel på en innretning for å tømme pulp fra et standrør. På fig. 2b er det vist en rotor 120 anbrakt for å dreie i et vertikalt plan rundt en horisontal akse. Rotoren 120 er omsluttet enten av en vesentlig sylindrisk volutt eller en spiralformet volutt 116 med et tangensialt utløp 118 som en konvensjonell pumpe 30 (for eksempel en MC-pumpe) er festet til. Som vist på tegningene er i det minste bunndelen på standrøret 110 forsynt med en plan veggdel 102 som rotordrevet er anbrakt gjennom. Selv om tegningene viser en horisontal akse for rotoren, kan aksen også stå på skrå. Fig. 3a og 3b viser et tredje eksempel på en innretning for å tømme pulp fra et standrør. I denne utførelse er den horisontale aksel 224 for rotoren 220 fortrinnsvis strukket over standrøret 210, slik at den bæres av lågere både ved drivenden (D) og dens frie ende. Fortrinnsvis er rotoren 220 anbrakt vesentlig sentralt i standrøret 210 sin bunn. Siden rotoren 220 er av den doble sugetype, har rotoren 220 fortrinnsvis midtre plate 226 på begge sider, hvor det er festet buede eller rette skovler 222. Rotoren 220 er omsluttet enten av en sylindrisk eller fortrinnsvis spiralformet hus 216 med et tangensialt utløp 218 festet til den konvensjonelle pumpe 30. Fig. 4 viser et fjerde eksempel på en innretning for å tømme pulp av middels konsistens fra et standrør. I bunnen av standrøret 400 er det en propell 28 som mater pulpen mot pumpen 30 og tømmer pulpen fra standrøret 400. Ifølge en foretrukket egenskap ved oppfinnelsen, er rotasjonshastigheten for propellen 28 høyere enn for pumpens 30 skovler, fortrinnsvis minst 5% eller mer foretrukket minst 10% høyere. Imidlertid vil det fremgå at propellen kan erstattes av en mateskrue eller et sett med mateblad eller skovler festet enten på samme aksel som sentrifugalskovlhjulet eller på en egen aksel drevet av en annen innretning (for eksempel en motor).

Alle mateinnretningene på fig. la-3b samt innretningen på fig. 4, mangler en anordning for å sikre at pulpen strømmer nedover midt inn i skovlhjulet. Alle innretninger er hjelpeløse hvis det skulle oppstå krumming. Løsningen på dette problem er blitt omtalt i forbindelse med de følgende eksempler.

Fig. 5 viser en første foretrukket utførelse av oppfinnelsen. Standrøret 500 er forsynt med et stående trykksatt hus, som øverst har et trykkdeksel 404. Trykkdekslet er forsynt med en lommemater 506 (delene 504, 506 omfatter samlet et eksempel på en anordning som gjør det mulig for standrøret 500 å opprettholde et overatmosfærisk trykk). Lommemateren 506 kan erstattes med et arrangement med to ventiler, utløp eller porter anordnet i serie og med et pulpkammer mellom ventilene, idet portene eller åpningene kan betjenes slik at når den "nedre" ventil stenges, er den "øvre" åpen, slik at kammeret fylles opp, og når den "øvre" ventil lukkes, åpnes den "nedre" ventil, slik at pulpkammeret kan tømmes, med en stempelmater eller en passende fortrengningspumpe eller annen passende anordning for å transportere pulpen fra et lavere trykk til et høyere trykk. Det vil imidlertid fremgå at transportanordningen ikke nødvendigvis må anbringes ved trykkdekslet, men alternativt kan plasseres ved den vesentlige vertikale vegg i trykkhuset, for eksempel.

Trykkhuset, det vil si standrøret 500, er fortrinnsvis vesentlig sylindrisk og/eller litt utvidet nedover. I den nedre ende er standrøret 500 forsynt med en utløps-åpning 502 og med en sentrifugalpumpe 30 anbrakt i forbindelse med utløpsåpningen 502. Sentrifugalpumpen er fortrinnsvis en fluidiserende sentrifugalpumpe, det vil si en MC-pumpe. Standrøret 500 er videre forsynt med en anordning 508 for å trykksette standrørets 500 innside, det vil si anordne et gassrom 510 deri. Trykksettings-anordningen 508 kan for eksempel være en vakuumpumpe som suger (for eksempel via ledningen 509) gass eller damp fra pumpen 30 og tømmer pulp fra standrøret 500 og mater den separerte gass/damp tilbake til standrøret 500. Det vil fremgå at virkemåten for vakuumpumpen forbundet til sentrifugalpumpen for å avgasse denne, ofte er slik at vakuumpumpen opprettholder et visst overatmosfærisk trykk i sentrifugalpumpen. Siden vakuumpumpen er blitt normalt dimensjonert slik at den alltid kan suge all gass fra sentrifugalpumpen, det vil si i praksis overdimensjonert, er den blitt forsynt med en konstruksjon for å suge ekstra luft fra atmosfæren. Med både gass separert fra pulpen og ekstra luft, kan vakuumpumpen trykksette gassrommet i standrøret. Noe gass vil uunngåelig unnslippe gjennom mateanordningen oppstrøms i pulpledningen og dessuten vil noe gass kunne ende opp i rommene mellom pulppartiklene og suges inn i pumpen. Med andre ord vil den ekstra luft kompensere for gassen som har unnsluppet fra standrøret. Den ovenfor beskrevne bruk av avgasningspumpen er en meget rimelig og praktisk måte å trykksette standrøret på. Ofte blir uttømningen av avgasningspumpen rettet inn i standrøret, idet fibrer i enkelte tilfeller kan suges inn i avgasningssystemet, slik at fibrene returneres til standrøret og tilbake for bruk. Trykksettingen kan alternativt utføres ved en helt uavhengig pumpeanordning, for eksempel en kompressor eller blåser for å pumpe utvendig luft, en annen gass eller damp inn i standrøret 500. Det vil også fremgå at trykksettingen av standrøret kan utføres fra pumpeanleggets trykkluftsystem uten egne innretninger for å utføre trykksettingen.

Fig. 6a og 6b viser en annen utførelse av oppfinnelsen. Standrøret på fig. 6a og 6b består av et vertikalt innrettet, fortrinnsvis på grunn av hensiktsmessig fremstilling, vesentlig sylindrisk trykkhus 600 med et trykkdeksel 600 øverst. Den nedre ende av standrøret 600 er forsynt med en utløpsåpning 602 for tømming av fibersuspensjonen ved hjelp av en sentrifugalpumpe 30 som enten kan være fluidiserende sentrifugalpumpe, det vil si en MC-pumpe eller en vanlig, ikke-fluidiserende sentrifugalpumpe. Den nedre ende av standrøret på fig. 6a er også forsynt med en innløpsåpning 605 for å motta pulp fra et foregående prosesstrinn. Standrørets 600 vegg på fig. 6b befinner seg nær pulpoverflaten S, fortrinnsvis nedenfor denne, med en innløpsåpning 605' for å motta pulp fra et foregående prosesstrinn. I begge disse utførelser er innløpsåpningen 605 og 605' forsynt med et innløpsrør 609 som samles mot innløpsåpningen 605 og 605'. En mateanordning 606, i denne utførelse en mateskrue, er anordnet for å strekke seg fra utsiden av standrøret 600 inn i innløpsrøret 609 for å mate pulp i en jevn strøm gjennom innløpsrøret 609 og innløpsåpningen 605 og 605', inn i standrøret 600. Når pulpen trekkes mot innløpsåpningen 605, 605' i innløpsrøret 609, vil den danne en plugg som gjør at standrøret 600 får et overatmosfærisk trykk.

Noen få alternativer for å opprettholde et visst trykk og et gassrom 610 i standrøret 600, er beskrevet. Det første alternativ er likt det som er omtalt i forbindelse med fig. 5, det vil si bruk av en kompressor eller annen innretning i den øverste ende av standrøret 600 for å trykksette dette. Et annet alternativ er å begynne fylling av standrøret 600 uten ennå å starte sentrifugalpumpen 30 under starting av prosessen. Med andre ord fylles standrøret 600 opp til et visst nivå S for å danne et gassrom 610 for å nå et ønsket trykk i den øverste ende av standrøret 600, hvoretter sentrifugalpumpen 30 startes. Denne prosess vil da kjøres slik at pulpnivået S i standrøret 600 opprettholdes i ønsket høyde som avgjøres av trykket i den øverste ende av standrøret 600. Pumpekapasiteten kan justeres ved hjelp av en ventil 612 som regulerer utløpsstrømmen for pumpen 30 som funksjon av pulpnivået S eller ved hjelp av en ventil 612' som regulerer utløpsstrømmen fra pumpen 30 som funksjon av trykk i gassrommet 610. Det er også mulig å tilveiebringe en kompressor 608 (vist på fig. 6a) eller annen anordning for å trykksette standrøret 600, hvis dette er hensiktsmessig. Den beste måte å regulere driften av standrøret på, er å overvåke trykket i gassrommet og pulpnivået i standrøret 600, separat. Med andre ord reguleres kompressoren 608 eller blåseren for å tilveiebringe et konstant trykk i gassrommet, og utløpsstrømmen fra sentrifugalpumpen reguleres for å opprettholde pulpnivået S i standrøret til en optimal verdi, eller mellom en viss øvre og nedre grense.

Naturligvis vil det fremgå at anbringelse av innløpsåpningen 605 og 605' og måten for regulering av utløpsstrømmen fra pumpen 30, ikke er sammenkoplet som vist på figurene, men at ventilen 612' kan brukes i forbindelse med innløpsåpningen 605 anbrakt nederst i standrøret 600, samt ventil 612 i forbindelse en innløpsåpning 605' anbrakt høyere på veggen for standrøret 600.

På fig. 7a og 7b er arrangementet hovedsakelig det samme som vist på fig. 6a og 6b, med unntakelse av konstruksjonen for den øvre del av standrøret 700. De samme referansenummer vil således benevne samme komponenter med den unntakelse at det første tall vil være 7. I denne utførelse er innsiden av standrøret forsynt med en membran 714 festet til den vesentlige vertikale vegg i standrøret 700. Membranen er fortrinnsvis laget av gummi eller annet materiale som passer for formålet. Membranen 714 separerer pulprommet i bunnen av standrøret 700 fra gassrommet 710 øverst i standrøret 700. Denne type fysisk separering av pulpen fra trykkgassen, sikret at gassen ikke blir blandet med pulpen. Trykksettingen av gassrommet 710 kan utføres på samme måte som allerede beskrevet i forbindelse med tidligere utførelser. På fig. 7b er det vist hvordan trykkventilen 712' for pumpen kan justeres i forhold til trykket i gassrommet. Denne type justering sikrer at det alltid vil være tilstrekkelig mengde pulp i standrøret, det vil si at det ikke er nødvendig å tømme standrøret 700.

Mateanordningen 606 og 706 nevnt ovenfor, kan enten kombineres med en anordning for å tømme pulp fra tømmetrakten i en trommel eller en skivevasker eller fortykningsinnretning som vist på fig. 6a, 6b, 7a og 7b, eller de kan være, som vist på fig. 8, en separeringsanordning 806 bare for mating av pulp i standrøret 800. Mateanordningen 706 har for eksempel blitt vist som en forlengelse av skruemateren som brukes for å tømme pulp fra en trommel eller et skivefilter eller en vasker. Siden de ovennevnte figurer 6-8 viser kombinering av standrøret til en foregående vasker, et filter eller fortykningsinnretning, vil det fremgå at standrøret med mate , tømme og trykksettingsanordninger kan forbindes til alle slike steder hvor det er behov for et standrør. Også anbringelse av innløpsåpningen i veggen i standrøret er ikke kritisk, med den unntakelse at det er ønskelig å anbringe den nedenfor pulpflaten eller hvis det brukes en membran, nedenfor denne. Jo nærmere innløpsåpningen er pulpoverflaten i standrøret, jo bedre vil det sikres at pulpen ikke kan oppholde seg i lengre tid i standrøret. Hvis dette ikke anses som en risiko, er det mulig å anordne matingen av pulpen inn i standrøret gjennom bunnen for denne. Det er også mulig å forlenge innløpsrøret gjennom bunnen av standrøret til en slik høyde at det tømmer pulp til overflaten av pulpen i standrøret.

Claims (27)

1. Fremgangsmåte for å underlette pumping av cellulosemasse, omfattende trinnene: (a) å feste et pumpeinnløp på en pumpe (30) til en utløpsåpning (502, 602, 702) på et standrør (500, 600, 700, 800), (b) å mate (506, 606, 706, 806) cellulosemassen, som har en middels konsistens på mellom omkring 8 % - 18 % og en høy temperatur på omkring 80 °C eller over, fra et lavere trykk gjennom en innløpsåpning (505, 605, 605', 705, 705') inn i standrøret (500, 600, 700, 800) ved bruk av anordninger for transport av masse fra et lavere trykk til et høyere trykk, (c) å trykksette et gassrom (510, 610, 710) i standrøret (500, 600, 700, 800) ved det øvre parti derav med anordninger for lukking (504, 604, 704, 804) av standrøret (500, 600, 700, 800) fra atmosfæren og tilveiebringe (508, 608) et overatmosfærisk trykk i standrøret (500, 600, 700, 800), (d) å tillate cellulosemateriale å strømme inn i massepumpen (30) gjennom pumpeinnløpet, (e) å pumpe cellulosemassen videre ved hjelp av massepumpen (30), og (f) å opprettholde det overatmosfæriske trykk i standrøret (500, 600, 700, 800) for å redusere dampdannelse under pumping (30) av cellulosemassen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at cellulosemassen har en temperatur tett ved eller over 100 °C.

3. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved mating (506) av massen fra et øvre endeparti av standrøret (500) inn i gassrommet (510) og inn i standrøret (500).

4. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved mating (606, 706, 806) av massen inn i bunnenden av standrøret (600, 700, 800).

5. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved mating (606) av massen inn i en bunnende av standrøret (600) og mot et trykk fra gassrommet (610) ved den lukkede ende av standrøret (600) før pumping av massen ut av standrøret (600) ved hjelp av pumpen (30), for derved å trykksette cellulosemassen i standrøret (600).

6. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved mating (506) av cellulosemassen fra et lavere trykk til det høyere trykk inne i standrøret (500) for derved å trykksette cellulosemassen i standrøret (500).

7. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved trykksetting av cellulosemassen ved hjelp av trykksetting av gassrommet (510, 610, 710).

8. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved trykksetting av massen i standrøret (600) ved hjelp av innføring (608) av et trykksatt gassformig fluid i standrøret (600) slik at gassrommet (610) dannes ovenfor massen, og driving av massen inn i pumpeinnløpet under påvirkning av både tyngdekraft og fluidtrykk.

9. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved trykksetting av gassrommet (510, 610, 710) og cellulosemassen ved hjelp av trekking av en gass/damp fra massepumpen (30), pumping av massen fra standrøret (500, 600, 706, 800) og ved mating av denne gass/damp tilbake inn i gassrommet (510, 610, 710).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved mating av gassen/dampen tilbake inn i gassrommet (510, 610, 710) sammen med ytterligere luft fra atmosfæren.

11. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved separering (508) av gass fra kulpen under pumping (30) av massen.

12. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved returnering (509) av den separerte gass tilbake til standrøret (500) under trykksetting (508) av gassen.

13. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved fysisk separering av massen fra den trykksatte gass i gassrommet (710) ved hjelp av en membran (714).

14. Innretning for å underlette pumping av cellulosemasse, omfattende: et standrør (500, 600, 700, 800) som har et øvre parti og et nedre parti, hvor standrøret (500, 600, 700, 800) er lukket (504, 604) fra atmosfæren og har et gassrom (510, 610, 710) ved det øvre parti derav, anordning (506, 606, 706, 806) for mating av massen fra et lavere trykk inn i standrøret (500, 600, 700, 800), trykksettingsanordning (508, 608) for trykksetting av gassrommet (510, 610, 710) og cellulosemassen i standrøret (500, 600, 700, 800) og for tilveiebringelse (508, 608) av et overatmosfærisk trykk i standrøret (500, 600, 700, 800), og en massepumpe (30) som har et pumpeinnløp som er forbundet med den nedre del av standrøret (500, 600, 700, 800) slik at masse kan strømme fra det nedre parti av standrøret (500, 600, 700, 800) til pumpeinnløpet.

15. Innretning ifølge krav 14, karakterisert ved at den øvre ende av standrøret (500, 600, 700, 800) er lukket av et trykkdeksel (504, 604, 704, 804).

16. Innretning ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at mateanordningen er en lommemater (506), en direkte fortrengningspumpe eller annen trykkoljeanordning anordnet ved trykkdekselet (504) på standrøret (500, 600, 700, 800) eller i veggen på standrørets hus.

17. Innretning ifølge ett av kravene 14-16, karakterisert ved at mateanordningen er en skruemater (606, 706, 806) anordnet i et innløpsrør (609, 709) som løper sammen mot standrøret (500, 600, 700, 800).

18. Innretning ifølge krav 14-17, karakterisert ved at nateanordningen er en skruemater (606, 706, 806) anordnet for å overføre masse fra en vasker, et filter eller en fortykningsanordning til standrøret (500, 600, 700, 800).

19. Innretning ifølge ett av kravene 14-18, karakterisert ved at mateanordningen (706) er en forlengelse av en skruemater som brukes for å tømme masse fra en trommel eller et skivefilter eller en vasker.

20. Innretning ifølge krav 14-19, karakterisert ved at den trykksettende anordning er en kompressor (608) eller blåser som pumper luft fra utsiden, en annen gass eller damp inn i standrøret (500, 600).

21. Innretning ifølge krav 14-20, karakterisert ved at trykksettingsanord-ningen er en vakuumpumpe (508) som trekker gass eller damp fra massepumpen (30) som pumper massen fra standrøret (500, 600, 700, 800).

22. Innretning ifølge krav 14-21, karakterisert ved at trykksettingsanord-ningen er mateanordningen (506, 606,706,806) for mating av massen fra et lavere trykk inn i standrøret (500, 600, 700, 800).

23. Innretning ifølge krav 14-22, karakterisert ved at trykksettingsanord-ningen er et trykkdeksel (604, 704) på standrøret (600, 700), hvor trykkdekselet (604, 704) lukker den øvre ende av standrøret (600, 700).

24. Innretning ifølge krav 14-23, karakterisert ved at trykksettingsanord-ningen er en vakuumpumpe (508) som trekker gass/damp fra massepumpen (30) og mater denne gass/damp tilbake inn i gassrommet (510, 610, 710).

25. Innretning ifølge krav 14-26, karakterisert ved at standrøret (500, 600, 700, 800) er forbundet nærliggende et nedre parti derav med pumpeinnløpet.

26. Innretning ifølge krav 14-25, karakterisert ved at den nedre ende av standrøret (500, 600, 700, 800) er det en masseinnløpsåpning (605, 605', 705, 705') for mottak av massen.

27. Innretning ifølge krav 14-26, karakterisert ved at innsiden av standrøret (700) er forsynt med en membran (714) festet til en i det vesentlige vertikal vegg av standrøret, hvor membranen (714) separerer fysisk masserommet ved det nedre parti av standrøret (700) fra gassrommet (710) ved det øvre parti av standrøret (700).