NO325129B1 - Stol - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en stol av den type som tillater bevegelse av ryggstø og sete.

Vanligvis har stoler blitt utformet med funksjonelle detaljer i stoldelene og mekanismen i tankene i stedet for å være svarende til helsen eller understøttende bevegelse av brukeren. Mens denne tilnærmingen har en tendens til å gi en stol som er forholdsvis pålitelig og svarer til sikkerhetsstandarder, er stolen vanligvis ikke særlig komfortabel og understøttende. Denne tilnærmingen reduserer også i liten grad risikoen for gjentagende belastningsskade (RSI-repetedive strain ingurie) forårsaket hovedsakelig av et statisk understøttelsessystem.

Europeisk patentbeskrivelse nr. 22933 (Grammer) beskriver en stol med et sete og et ryggstø som er satt i posisjoner for å gi statisk understøttelse. Gassarmene ser ut til å fungere som dempere som er satt til posisjoner i overensstemmelse med brukerens bevegelse av en funksjonsarm. Fremoverbevegelse av armen justerer setets gasstag og bakoverbevegelse justerer ryggstøets gassarmer. US patent nr. US 4521053 beskriver en stol som har en ryggstødel med en fremre setedel. Disse stolene ser ut til å gjøre lite for å svare til brukerens holdning og begge krever justering for å passe den enkelte bruker.

PCT søknad nr. WO 87/06810 (Savo) beskriver en stol hvor setet og ryggstøet er buet hvor disse er forbundet og de overlapper hverandre slik at deres dreieakser er igjennom en imaginær akse ved hoftepunktet til brukeren. Mens denne tilnærmingen uten tvil er en forbedring fordi den tar hensyn til brukerens anatomi, ser det ut til at mekanismen må være forholdsvis kompleks å fremstille fordi behovet for ryggstø og sete og overlappe hverandre og rotere uten fordelen av et konvensjonelt dreiepunkt. Denne stolen ser dessuten ikke ut til å gi tilstrekkelig understøttelse av torso og ben for ulike holdinger.

FR 2215186 viser i figur 5 en stol hvor et sete og et ryggstø vipper om en felles akse. Ryggstøet er forbelastet framover og setet er forbelastet oppover ved bakre kant, bak aksen som den vipper om.

I hovedsak er et stort problem med stoler at de krever at brukeren aktivt og bevisst styrer stolen ved anvendelse av aktuatorer for å oppnå en understøttende og komfortabel utforming av stolen. Et eksempel er justeringen av en kraftig fjær ved den fremre del av en stol for å gi nødvendig trykk i overensstemmelse med vekten av brukeren. Videre, er den utforming som benyttes enten statisk eller gir synkronisert sete og ryggstødreining. Dersom den er statisk kan skadene fra statisk belastning være et problem. Dersom de er synkronisert, kan stolen effektivt påføre et område av sete/ryggstø utforminger uavhengig av brukerens naturlige holdning.

Det er derfor en hensikt med oppfinnelsen å frembringe en stol som aktivt gir tilstrekkelig understøttelse og frembringer og tilfører leddbevegelse av brukeren til en hver tid (er "holdnings-responsiv"), mens den rolle som spilles av brukeren er passiv (det er ikke behov for aktuatorer eller at brukeren involveres aktivt på noe vis.

En ytterligere hensikt er å frembringe en stol ved svært enkel og robust konstruksjon.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved en stol som definert i krav 1 og en stolmekanisme som definert i krav 15. Ytterligere utførelsesformer av stolen er angitt i kravene 2-14 mens ytterligere utførelsesformer av stolmekanismen er angitt i kravene 16-29.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er det frembrakt en stol innbefattende et sete, et ryggstø, og en fast understøttelse, hvor setet og ryggstøet er uavhengig dreibare og er forbelastet for å gi holdningsresponsiv understøttelse for brukeren.

I en utførelsesform er setet trykket opp ved den fremre del og ryggstøet er skjøvet fremover hvoretter forbelastningskreftene er kontra-roterende omkring brukerens tyngdepunkt.

I en utførelsesform overføres ryggstøforbelastningen til setet ved ryggstøets kontakt med setet på enkelte relative posisjoner av setet og ryggstøet.

I en utførelsesform er setet og ryggstøet dreibart på den faste understøttelse.

I en utførelsesform er setet skjøvet opp ved den fremre del av en fjær som fungerer mellom den faste understøttelse og setet fremfor setets dreieakse, og ryggstøet er skjøvet frem av en fjær som virker mellom den faste understøttelse og ryggstøet bak ryggstøets dreieakse.

I en ytterligere utførelsesform innbefatter den faste understøttelse et stopporgan som setter ytterpunktene for uavhengig bevegelse av setet.

I en utførelsesform innbefatter den faste understøttelse et stopporgan som setter de bakre ytterkanter for ryggstøets bevegelse, og fremre ytterkant for ryggstøet settes av kontakt med setet.

I en utførelsesform er setet og ryggstøet dreibart anbrakt og dreieaksen er plassert hovedsakelig i samme vertikale plan som tyngdepunktet til brukeren som sitter på stolen.

I en ytterligere utførelsesform er dreieaksen til setet og ryggstøet sammenfallende.

Fortrinnsvis er dreieaksene forløpende igjennom den faste understøttelse.

I en utførelsesform innbefatter ryggstø og setets dreieakse en dreiestav som strekker seg gjennom den faste understøttelse.

I en utførelsesform innbefatter ryggstøet et par laterale understøttelser forbundet med et dreiepunkt som strekker seg gjennom den faste understøttelse.

I en utførelsesform innbefatter ryggstøet videre et tverrelement som forbinder de laterale understøttelsene bakenfor dreiforbindelsen.

I en utførelsesform er tverrelementet påvirket av et forbelastningsorgan som skyver ryggstøet fremover.

I en ytterligere utførelsesform er den faste understøttelse av en U-formet kanalkonstruksjon og setet innbefatter en seteunderstøttelse sydd innenfor den faste understøttelse.

I en utførelsesform er seteunderstøttelsen av inverterte U-formede kanalkonstruksjon.

I en utførelsesform skyves ryggstøet fremover av i det minste to fjærer, hvor alle fjærene virker mot en bakre ytterkant av ryggstøet og i det minste en fjær slutter å virke etter som ryggstøet beveger seg fremover.

I en utførelsesform innbefatter en stol videre en sikkerhetsmekanisme som innbefatter organer for å forhindre tipping av setet ned og ved den fremre ende dersom brukeren sitter på den fremre kant av setet.

I overensstemmelse med en ytterligere utførelsesform gir oppfinnelsen en stolmekanisme som innbefatter

en fast understøttelse, en seteunderstøttelse innbefattende organer for å understøtte et setebrett og en ryggstøunderstøttelse innbefattende organer for understøttelse av en ryggstøpute, kjennetegnet ved at seteunderstøttelsen og ryggstøunderstøttelsen er uavhengig dreibare og er skjøvet for å gi holdningsresponsiv understøttelse av en bruker av stolen som ovenfor definert.

Oppfinnelsen vil nærmere forståes fra den etterfølgende beskrivelse av enkelte utførelsesformer av denne, gitt i form av eksempel kun med henvisning til de vedlagte tegninger hvor: fig. 1 er skjematisk sideriss av en stol av oppfinnelsen som viser to sete og ryggstøposisj oner;

fig. 2 er et bakriss av en stolmekanisme for stolen;

fig. 3 er et planriss av mekanismen sett fra undersiden;

fig. 4 er et skjematisk tverrsnittssideriss som viser stolmekanismen ved midtre (start)po si sjoner for setet og stolryggen og viser en passiv sikkerhetslåsemekanisme for stolen;

fig. 5 er et skjematisk tverrsnittssideriss som viser mekanismen for setet-bakover og ryggstø-forover posisjonene;

fig. 6 er et skjematisk tverrsnittssideriss for setets fremre og bakre fremre posisjoner;

fig. 7 er et skjematisk tverrsnittssideriss for en fremre seteposisjon og en midtre ryggstøposisj on; og

fig. 8 er en skjematisk tverrsnittssideriss for en fremre posisjon for setet og bakre posisjon for ryggstøet.

Med henvisning til tegningene er det vist en stol 1 med en mekanisme 2. Stolen 1 innbefatter en pidestall 3, et sete 4 og et ryggstø 5. Mekanismen 2 innbefatter en fast understøttelse 6 med en kontakt 7 for å motta en stolpidestall 3. Et dreiepunkt 8 strekker seg gjennom den faste understøttelse 6. Dreiepunktet 8 er en del av en ryggstøunderstøttelse for ryggstøene 5. Ryggstøunderstøttelsen innbefatter også en tverrstav 9 som strekker seg gjennom den faste understøttelse 6. Et par lateralt adskilte armer 5a ved sidene av mekanismen er forbundet med dreiestaven 8 og tverrstaven 9. Disse armene strekker seg opp ved baksiden for å understøtte en ryggstøpute 5b.

Mekanismen 2 innbefatter også en seteunderstøttelse 10 som roterer omkring dreiestaven 8. Seteunderstøttelsen 10 innbefatter en bueformet spalte 11 gjennom hvilken tverrstaven 9 til ryggstøets understøttelse strekker seg. Som vist i fig. 2 og 3, innbefatter seteunderstøttelsen 10 øvre laterale festebraketter 12 forbundet med en setepute.

Nylonstoppere 13 er anbrakt i den faste understøttelse 6 for å begrense nedad bevegelse av seteunderstøttelsen 10 ved baksiden. Den faste understøttelse 6 har også en plan nylonstopper 16 ved sin fremre bunn. Stopperen 16 setter en nedre grense for setet ved fremsiden og stopperen 13 setter nedre grense ved baksiden.

Ryggstøunderstøttelsestverrstaven 9 er innført gjennom nylonbushingene 14 som er oppstilt med nylonstoppere 15 i den faste understøttelse 6. Derved begrenser stopperne 15 i den faste understøttelsen den bakre bevegelse av ryggstøet ved kontakt med bushingene 14.

Et viktig aspekt ved anbringelse av setet og ryggstøet er at setet har uavhengig bevegelse innenfor ytterpunktene satt av stopperne 13 og 16 på den faste understøttelse. Ryggstøet har en uavhengig bevegelse mellom et bakre ytterpunkt satt ved kontakt med bushingene 14 med stopperne 15 og et fremre ytterpunkt satt ved kontakt med bushingene 14 ved seteunderstøttelsen 10. Derved opptrer det fremre ytterpunkt av ryggstøet med kontakt med understøttelsen av setet 10 med stopperen 16. Før dette skjer, virker forbelastningen på ryggstøet imidlertid på setet for også å motbalansere forbelastningen på setet. Dette er nå beskrevet i nærmere detalj.

Den faste understøttelse 6 er hovedsakelig U-formet konstruksjon med oppadrettede sidevegger. Seteunderstøttelsen 10 er av inverterte U-formede konstruksjoner med hovedsakelig nedadhengende sidevegger og er sydd sammen innenfor den faste understøttelsen. Seteunderstøttelsen 10 er forbelastet oppad ved fronten i retning med klokken som vist på tegningene omkring staven 8 av en fjær 20. Fjæren 20 er en spiralfjær forankret i bunnveggen av den faste understøttelse 6 og presser oppad mot stoffet i seteunderstøttelsen 10 fremfor dreiestaven 8.

Ryggstøunderstøttelsen skyves i retning mot klokken omkring staven 8 av en ytterligere fjær 21 og en indre fjær 22. Disse fjærene er forankret på bunnen av den faste understøttelse 6 bakenfor staven 8. Fjærene 21 og 22 skyver oppad mot tverrstaven 9 for å trykke ryggstøunderstøttelsen i retningen mot klokken som vist i tegningene. Fjæren 20 holdes i posisjon av holdere 25 og fjærene 21 og 22 av holdere 26.

Det skal bemerkes av ryggstøet og setet er forbundet slik at de aktivt påvirker og frembringer bevegelse av brukerens ledd i enhver posisjon for brukerens tyngdepunkt. Aksene til disse to understøttelsene er hovedsakelig direkte under tyngdepunktet til brukeren og i denne utførelsesform er aksene sammenfallende. Dette er svært viktig for å sikre balansert holdningsresponsiv bevegelse i setet og ryggstøet hvorved forbelastningskreftene er kontraroterende omkring brukerens tyngdepunkt.

Det er viktig at setet er skjøvet opp ved fronten og at ryggstøet er skjøvet fremover. Den fremoverrettede forbelastning av ryggstøet påvirker også en forbelastning opp på setet i bakkant når ryggstøets bushinger 14 støter mot seteunderstøttelsen 10. Derved har setet og ryggstøet sammen en positiv og proaktiv innvevings/lukkevirkning rundt brukeren. Dette unngår behovet for enhver brukeroperert styremekanisme og brukeren har en totalt passiv rolle. Stolen benyttes derved hovedsakelig stillingsresponsivt.

Med henvisning til fig. 4 til 8 er enkelte posisjoner av stolen illustrert. Disse er bilder av særlige posisjoner under dynamisk bevegelse, gitt av hensyn til tydelighet.

Med henvisning til fig. 4, er en startposisjon illustrert. I denne posisjonen møter kreftene utøvet av fjæren 20 de som utøves av fjæren 21 og 22 slik at stolen er i balanseposisjon klar for en bruker. Som illustrert er setet hovedsakelig horisontalt som målt av en linje mellom sentrene til staven 8 og tverrstaven 9 er dreiet svært svakt bakover. Disse representerer midtre posisjoner for setet og for ryggstøet. I denne posisjonen virker både fjæren 20 og fjærene 21 og 22 på setet i motsatte retninger omkring staven 8.

Med henvisning nå til fig. 5, når brukeren flytter hans eller hennes vekt bakover, komprimeres fjærene 21 og 22. Denne bevegelsen kan assisteres ved virkning av fjæren 20.1 posisjonen vist i fig. 5, er verken ryggstøet eller setet i sine ytre posisjoner. Denne posisjonen er simpelthen satt av den ønskede posisjonen til brukeren. Fjærene 20, 21 og 22 gir utmerket understøttelse til brukeren i denne selvutvalgte posisjonen.

Med henvisning nå til fig. 6, er setet ved en fremre ytterkant hvor setets understøttelse 10 støter mot puten 16 på det nedre steg av den faste understøttelsen 6. Dersom brukeren begynner med posisjonen i fig. 5, nås posisjonen i fig. 6 ved at brukeren flytter hans eller hennes vekt fremover slik at fjæren 20 er komprimert og virkningen hjelpes av forbelastningen av fjærene 21 og 22. Bevegelsen passerer igjennom en posisjon hvor kreftene er like og etterfølgende ettersom brukeren skifter vekten fremover, er fjæren 20 ytterligere komprimert. På dette stadium begynner fjæren 22 å arbeide uavhengig av fjæren 21 for å trykke ryggstøet fremover med mindre kraft.

Som illustrert i fig. 7 og 8, forblir setet ved den fremre posisjon, men brukeren har imidlertid flyttet sin vekt bakover slik at hans eller hennes ben holder setet 4 i den fremre posisjon men torsoen skyver ryggstøunderstøttelsen bakover igjennom en midtre posisjon vist i fig. 7 til en begrenset posisjon vist i fig. 8 satt ved møtet mot stopperne 15. Igjen gir fjærene utmerket understøttelse. Det skal bemerkes at brukeren kan beholde sine føtter på grunnen selv om hovedvekten av hans eller hennes vekt ligger mot ryggstøet. Stolen gir utmerket understøttelse gjennom et fullt spekter av posisjoner ettersom brukeren endrer holdning. Dreiestaven 8 er plassert omtrentlig under tyngdepunktet til brukeren i en midtre posisjon og fjærene gir en balanserende effekt.

Med henvisning igjen til fig. 4, er en passiv sikkerhetsmekanisme 30 i stolen 1 illustrert. Denne er illustrert kun i fig. 4 for å unngå gjentagelse og forbedret tydelighet av tegningene. Sikkerhetsmekanismen 30 føler brukerens vekt bakenfor staven 8. En vektsensor 31 presses ned når brukerens vekt ligger på denne. Dette roterer en arm 32 som forårsaker strekk i en kabel 33, som igjen aktiverer en bolt 34 for å forhindre låsing av setet i forhold til den faste understøttelse 6. Når sensorene 31 ikke føler vekten, forblir bolten 34 i en opprinnelig låst posisjon for å gi et sikkert og understøttende sete dersom brukeren sitter kun på den fremre kant av setet. Sikkerhetsmekanismen 30 forhindrer derved setet i å tippe til en fremre ytterkant når brukeren sitter i en mot fremsiden. Dette forhindrer igjen stolen i å blir ubalansert. Igjen er ikke brukerens aktivering nødvendig ettersom mekanismen 30 aktivt opererer uvitende av brukeren og brukerens rolle er igjen totalt passiv.

Det skal bemerkes at oppfinnelsen gir en stol som derved endrer sin støtteutforming på en holdningsresponsiv måte uten et behov for aktuatorer. Brukerens rolle er totalt passiv. Dette er en dramatisk fordel i forhold til tidligere kjent teknikk hvor det har blitt ansett nødvendig med aktuatorer for å oppnå ulike sete og ryggstø utforminger for brukerunderstøttelse, eller det har vært nødvendig å mekanisk forbinde ryggstøet og setet slik at disse dreier i tvunget synkronisering, uavhengig av ønsket holdning for brukeren.

Stolen understøtter automatisk og aktivt brukeren under holdningsbevegelser mens den frembringer og gir leddbevegelse. Denne understøttelsen er oppnådd mens brukeren har en fullstendig passiv rolle. Han eller hun behøver ikke å vite hvordan stolen opererer og behøver ikke å betjene aktuatorer. Dette oppnås uavhengig av vekten av brukeren og uten behov for justering av en spenninnretning. En kombinasjon av sete- og ryggstøforbelastning, fullstendig individuell bevegelsesfrihet for setet og ryggstøet, og plassering av setet og ryggstøets dreieakser gir den effekten. Det er også viktig at dreiaksene er direkte under tyngdepunktet til brukeren og at forbelastningskreftene er kontraroterende omkring brukerens tyngdepunkt.

Derved representerer oppfinnelsen en radikal avgang, hvor brukeren har en fullstendig passiv rolle. I virkeligheten, i praksis, vet mange brukere ikke hvordan aktuatorer betjenes og mange som vet det bryr seg ikke om det. Denne oppfinnelsen løser disse problemene ved å unngå behovet for aktuatorer.

En ytterligere fordel er at stolen har mange færre deler enn i konvensjonelle stoler. Derfor er stolen hovedsakelig mye mer robust og pålitelig enn konvensjonelle stoler.

Disse trekkene ved stolen gir svært betydelige fordeler i praksis. Unngåelsen av behovet for å betjene aktuatorer og for å justere stolen gjør også "hot desking" mye enklere fordi ulike brukere ikke behøver å justere hver gang. En annen svært betydelig fordel er ergonomisk anvendelse - den konstante bevegelse (hvor liten den enn er) hjelper til å unngå gjentagende belastningsskade (RSI). Stolen tillater brukerens legeme å bevege seg naturlig mens det fremdeles er understøttet. Igjen frembringer stolen aktiv og dynamisk bevegelse i brukerens ledd. Dette sikrer igjen at brukerens muskler holdes i bevegelse til enhver tid uten at brukeren behøver å gjøre noe eller i det hele tatt tenke på dette.

Utformingen av stolen innbefatter et ryggstø som strekker seg ned og fremover til sidene av mekanismen. Ryggstøets armer ved sidene er forbundet av staven 8 og tverrstaven 9. Disse armene gir utmerket fundament for understøttelse av ytterligere stoldeler slik som armlener. For en produsent, gjør dette muligheten for armlener svært enkel, med den samme grunnleggende stolkonstruksjon i anvendelse.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de utførelsesformer som er beskrevet, men kan varieres i konstruksjon og detalj. For eksempel kan ryggstøet innbefatte en dreiestav med et sporet og fastkilt arrangement for å skyve mot en fjær. Dette ville unngå behovet for en tverrstav 9. Fjærene kan også være av enhver egnet type slik som av et polyuretan materiale.

Claims (29)

1. Stol (1) innbefattende et sete (4), et ryggstø (5), og en fast understøttelse (6), hvor setet (4) og ryggstøet (5) er dreibart montert på den faste understøttelsen (6) for uavhengig dreibar bevegelse, og et seteforbelastningsmiddel og et ryggstøforbelastningsmiddel, karakterisert ved at setet (4) og ryggstøet (5) er begge forbelastet for holdningsresponsiv understøttelse av en bruker, hvor setet (4) er uavhengig forbelastet oppover ved dets front foran dets dreieakse med et forbelastningsmiddel (20) og tilveiebringer holdningsresponsiv understøttelse ved nedoverrettet bevegelse av setet (4) imot forbelastningen; og ryggstøet (5) er uavhengig forbelastet forover med et forbelastningsmiddel (21, 22) som tilveiebringer holdningsresponsiv støtte ved bakoverrettet bevegelse av ryggstøet (5) imot forbelastningen, hvorved forbelastningskreftene til setets (4) forbelastningsmiddel (20) og ryggstøets (5) forbelastningsmiddel (21, 22) er kontraroterende omkring en brukers tyngdepunkt.

2. Stol ifølge krav 1, karakterisert ved at setets (4) forbelastningsmiddel (20) omfatter en spiralfjær.

3. Stol ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ryggstøets (5) forbelastningsmiddel (21, 22) omfatter en spiralfjær.

4. Stol ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at ryggstøets (5) forbelastningsmiddel omfatter i det minste to fjærer (21,22), hvor alle fjærene virker ved et bakre ytterpunkt av ryggstøets dreiebevegelse og minst én fjær opphører å virke når ryggstøet (5) beveger seg fremover.

5. Stol ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at setets og ryggstøets dreieakser (8) er plassert i forhold til setet slik at de er i hovedsakelig det samme vertikale planet som tyngdepunktet til brukeren som sitter i stolen.

6. Stol ifølge krav 5, karakterisert ved at setet og ryggstøet er montert dreibart omkring en felles dreieakse (8).

7. Stol ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den faste understøttelse innbefatter et stopporgan (13,16) som setter ytterpunkter for uavhengig bevegelse av setet, og hvor den faste understøttelsen innbefatter et stopporgan (15) som setter et bakre ytterpunkt for bevegelse av ryggstøet, og et fremre ytterpunkt for ryggstøet settes av møtet med setet.

8. Stol ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at ryggstøet og setet er dreibart montert på en dreiestav (8) som strekker seg gjennom den faste understøttelsen (16).

9. Stol ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at ryggstøet omfatter et par laterale understøttelser (5(a)) sammenbundet av et dreieledd (8) som strekker seg gjennom den faste understøttelsen.

10. Stol ifølge krav 9, karakterisert ved at ryggstøet videre innbefatter et tverrgående element (9) som sammenbinder de laterale understøttelser bakenfor dreiepunktet.

11. Stol ifølge krav 10, karakterisert ved at det tverrgående elementet påvirkes av et forbelastningsmiddel (21, 22) som skyver ryggstøet fremover.

12. Stol ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at den faste understøttelsen (6) er av U-formet kanalkonstruksjon og setet innbefatter en seteunderstøttelse (10) plassert innenfor den faste understøttelsen.

13. Stol ifølge krav 12, karakterisert ved at seteunderstøttelsen (10) er av en invertert, U-formet kanalkonstruksjon.

14. Stol ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at stolen videre innbefatter en sikkerhetsmekanisme (30) som innbefatter organer for å forhindre tipping av setet nedover i fronten dersom brukeren sitter på den fremre kant av setet.

15. Stolmekanisme innbefattende: - en fast understøttelse (6), - en seteunderstøttelse (10) innbefattende organer for å understøtte en setepute, - en ryggstøunderstøttelse (5 a) innbefattende organer for å understøtte en ryggstøpute (5b), - hvor seteunderstøttelsen og ryggstøunderstøttelsen begge er dreibart montert på den faste understøttelsen for uavhengig dreibar bevegelse, og et forbelastningmiddel for seteunderstøttelsen og et forbelastningsmiddel for ryggstøunderstøttelsen, karakterisert ved at - seteunderstøttelsen og ryggstøunderstøttelsen begge er forbelastet for å gi holdningsresponsiv understøttelse av en bruker av en stol som inkorporerer mekanismen, i hvilken - seteunderstøttelsen (10) er uavhengig forbelastet oppover ved dens front foran dens dreieakse med et forbelastningsmiddel (20) og tilveiebringer holdningsresponsiv understøttelse ved nedoverrettet bevegelse av seteunderstøttelsen imot forbelastningen, og - ryggstøunderstøttelsen (5(a)) er uavhengig forbelastet forover med et forbelastningsmiddel (21, 22) som tilveiebringer holdningsresponsiv støtte ved bakoverrettet bevegelse av ryggstøunderstøttelsen imot forbelastningen, hvorved forbelastningskreftene til seteunderstøttelsens forbelastningsmiddel og til ryggstøunderstøttelsens forbelastningsmiddel er kontraroterende omkring en brukers tyngdepunkt.

16. Stolmekanisme ifølge krav 15, karakterisert ved at seteunderstøttelsens forbelastningsmiddel omfatter en spiralfjær (20).

17. Stolmekanisme ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at ryggstøunderstøttelsens forbelastningsmiddel omfatter en spiralfjær (21, 22).

18. Stolmekanisme ifølge et hvert av kravene 15 til 16, karakterisert ved at ryggstøunderstøttelsens forbelastningsmiddel omfatter i det minste to fjærer (21,22), hvor alle fjærene virker ved et bakre ytterpunkt av ryggstøunderstøttelsens dreiebevegelse og minst én fjær opphører å virke når ryggstøunderstøttelsen beveger seg fremover.

19. Stolmekanisme ifølge et hvert av kravene 15 til 18, karakterisert ved at seteunderstøttelsens og ryggstøunderstøttelsens dreieakser (8) er plassert i forhold til setet slik at de er i hovedsakelig det samme vertikale planet som tyngdepunktet til brukeren som sitter i en stol som inkorporerer mekanismen.

20. Stolmekanisme ifølge krav 19, karakterisert ved at seteunderstøttelsen og ryggstøunderstøttelsen er montert dreibart omkring en felles dreieakse (8).

21. Stolmekanisme ifølge et hvert av kravene 15 til 20, karakterisert ved at den faste understøttelsen innbefatter et stopporgan (13,16) som setter ytterpunkter for uavhengig bevegelse av seteunderstøttelsen, og hvor den faste understøttelsen innbefatter et stopporgan (15) som setter et bakre ytterpunkt for bevegelse av ryggstøunderstøttelsen, og et fremre ytterpunkt for ryggstøunderstøttelsen settes av møtet med seteunderstøttelsen.

22. Stolmekanisme ifølge et hvert av kravene 15 til 21, karakterisert ved at ryggstøunderstøttelsen og seteunderstøttelsen er dreibart montert på en dreiestav (8) som strekker seg gjennom den faste understøttelsen (16).

23. Stolmekanisme ifølge krav 22, karakterisert ved at ryggstøunderstøttelsen og seteunderstøttelsen er dreibart forbundet til den faste understøttelsen ved en dreiestav (8) som strekker seg gjennom den faste understøttelsen (16).

24. Stolmekanisme ifølge et hvert av kravene 15 til 23, karakterisert ved at ryggstøunderstøttelsen innbefatter et par laterale understøttelser (5(a)) sammenbundet av et dreieledd (8) som strekker seg gjennom den faste understøttelsen.

25. Stolmekanisme ifølge krav 24, karakterisert ved at ryggstøunderstøttelsen videre innbefatter et tverrgående element (9) som sammenbinder de laterale understøttelser (5 (a)) bakenfor dreiepunktet.

26. Stolmekanisme ifølge krav 25, karakterisert ved at det tverrgående elementet (9) påvirkes av forbelastningsmiddelet (21, 22) som skyver ryggstøunderstøttelsen fremover.

27. Stolmekanisme ifølge et hvert av kravene 15 til 26, karakterisert ved at den faste understøttelsen (6) er av U-formet kanalkonstruksjon og seteunderstøttelsen (10) plassert innenfor den faste understøttelsen.

28. Stolmekanisme ifølge krav 27, karakterisert ved at seteunderstøttelsen (10) er av en invertert, U-formet kanalkonstruksjon.

29. Stolmekanisme ifølge et hvert av kravene 16 til 28, karakterisert ved at stolen videre innbefatter en sikkerhetsmekanisme (30) som innbefatter organer for å forhindre tipping av seteunderstøttelsen nedover i fronten dersom en bruker sitter på den fremre kant av setet.