NO325027B1 - Identifikasjonsdokument - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen angår et identifikasjonsdokument slik som, et pass e.l., som består av et flertall av ark som er bundet til en bok ved en søm og minst et ark av hvilke former et dataark anordnet med informasjon og bestående av minst to lag, minst et av lagene er transparent og formatet til lagene er valgt slik at de stikker frem utover området av sømmen og derved sikrer forbindelsen av dataarket med de andre arkene til identifikasjonsdokumentet i området av sømmen, og oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å fremstille et slikt identifikasjonsdokument.

Pass har vanligvis formen av et lite hefte bestående av et lintøy eller plast-belegg og et flertall av papirark. For å øke sikkerhet mot forfalskning, er vanligvis en side av passet som bærer de personlige data slik navn, fødselsdato, foto, signatur etc, anordnet med en transparent foliekonstruksjon delvis preget på den indre siden, slik at disse data ikke er direkte tilgjengelige.

NO 991992 beskriver et identifikasjonsdokument som består av et flertall av ark som er bundet til bok ved en søm. To transparente lag er forbundet til et uatskillelig laminat i et informasjonsområde og ved hjelp av et separasjonslag kleber de seg til hverandre i område av sømmen.

Fremstillingen av et slikt pass er beskrevet f.eks. i EP 0 364 730 A2. Papir eller plastarket som skal anordnes med brukerrelaterte data er først laminert med transparent plastfolie. Dette laminerte dataarket er så bundet til en bok med de andre ikke-laminerte arkene, formatet av dataarket er valgt slik at det stikker frem utover sømmen av passet, og således bundet til passet for på den måten å forme et kantområde som igjen kommer til syne ved enden av passet. I det siste trinnet, er dataarket anordnet med brukerrelaterte data, ved hjelp av en laserstråle. Disse kjente passbøker har imidlertid utilfredsstillende bøyeegenskaper for dataarket i området av sømmen siden sprekker allerede begynner å forme seg i laminatet ved sømmen av boken etter få bøyesykluser. Når den laminerte siden er påkjent noen få ganger, vil til slutt fullstendig sammenbrudd inntreffe. Oppfinnelsen er derfor basert på problemet med å foreslå et identifikasjonsdokument med forbedrede bøyningsegenskaper og som reduserer den for tidlige risikoen for brudd ved sømmen.

Dette problemet er løst ved trekkene i de selvstendige kravene 1 og 14. Utviklinger er gjenstanden for underkravene.

Oppfinnelsen er basert på idéen med å forbinde lagstrukturen av dataarket tii et ikke-separerbart laminat kun i område av informasjonen som skal beskyttes og sikre at minst noen av lagene til dataarket unnlater å klistre seg sammen i området av sømmen. Dvs. at papiret og/eller folielagene som former dataarket fremdeles er tilstede som enkle separate ark eller folier i området av sømmen.

På denne måten er navnsiden holdt i sømmen med flertall av enkle lag. På grunn av fleksibiliteten av de enkle lagene, dannes de første sprekkene kun etter et stort antall av bøyningssykluser og er vanligvis også tilstede kun i en av lagene. Hvis et av lagene brister, er dataarket fremdeles holdt i passboken ved de andre lagene.

En ytterligere fordel med oppfinnelsen er at stivheten av den laminerte siden i høy grad er redusert i området av sømmen ved hjelp av de mer fleksible enkle foliene, slik at passboken revner mye mindre i området av det oppfunnede dataarket enn kjente passbøker som har et fullstendig laminert dataark bundet inn.

En kan ytterligere forbedre denne effekten gjennom ytterligere foranstaltninger ved å utsette sømmen for en ekstra varmebehandling. De fremstikkende foliene i det bakre området av passboken er derved bøyd for på den måten å hol-de seg fast til papirsidene. En alternativ mulighet er å forkorte de fremstikkende foliene til en slik grad at de ikke lenger overfører noen krefter til passbelegget. Imidlertid behøver ikke alle foliesidene å forkortes i alle tilfeller. Avhengig av tykkelsen og stivheten av foliene som benyttes, kan det være tilstrekkelig å forkorte kun noe av foliesidene, dvs. tynne ut foliebunten, for å forhindre spredning av foliesidene.

I dens enkleste utførelse, kan dataarket bestå av et innleggslag og en transparent dekkfolie som begge har det samme formatet. Innleggslaget består

fortrinnsvis av et antiforfalskningspapir som kan ha ethvert autentitets- (ekthets-) trekk kjent for antiforfalskningspapirer, slik som et vannmerke, stålintagliopreging eller en sikkerhetstråd avhengig av den antatte bruken og graden av sikkerhet for identifikasjonsdokumentet, kan innleggslaget også bestå av en transparent eller ugjennomskinnelig plastfolie. Det er også mulig å sette sammen dekksfolien av et flertall av plastfolier.

I henhold til en foretrukket utførelse, består dataarket av et innleggslag og to multilagsdekkfolie som er sammensatt av enkle plastfolier. Innleggslaget er anbrakt mellom dekksfoliene. Her kan også innleggslaget bestå av et antiforfalskningspapir eller av en eller flere plastfolier. Plastfoliene benyttet for dekkfoliene kan bestå av forskjellige plastmaterialer og/eller inneholde forskjellige tilsetninger som virker inn på absorpsjonen av f.eks. laserstråling. Lagtykkelsene som er benyttet er likeledes variable. Både for dekksfoliene og for innleggslaget bruker man imidlertid fortrinnsvis plastfolier av PC, PETG eller HDT-PETG.

Med den beskrevne flerlagskonstruksjonen, er det ikke absolutt nødvendig at alle lagene er tilstede som separate enkle lag i området av sømmen. Således kan noen av beleggsfolielagene og/eller innleggslagene også være forbundet til et laminat i området av sømmen. Dette kan være nyttig f.eks. hvis noen av lagene som er benyttet har en spesielt liten tykkelse, slik at de er meget ustabile.

Innleggslaget behøver ikke nødvendigvis å ha det samme formatet som dekkfoliene, men kan være valgt til å være mindre. Det kan f.eks. være valgt slik at innleggslaget ikke stikker frem inn i området av sømmen, og er fullstendig innelukket av dekkfoliene, slik at en såkalt kantsveising kommer tilsyne.

I henhold til en spesiell utførelse av oppfinnelsen, kan dataarket ha et format som svarer til formatet av en dobbelside av identifikasjonsdokumentet, slik at ikke kun et kantområde av dataarket kommer frem ved enden av passet, men en fullstendig, likeledes innskrevet eller innskrivbar navnside er tilstede. Innleggslaget belagt med dekkfolien eller foliene kan likeledes ha det samme eller et mindre format. Innleggslaget kan imidlertid også bestå av to enkle papirark hver belagt med den kontinuerlige dekkfolien, slik at innleggslagene er holdt i den bundne boken ved hjelp av dekkfolien.

Antallet av plastfolier benyttet for de enkle dekkfoliene kan likeledes varie-re og behøver ikke på noen måte å være symmetrisk. Det er således mulig å sette sammen en beleggfolie av to eller flere plastfolier og benytte kun en plastfolie for den andre beleggfolien. Dette kan være nyttig f.eks. hvis et spesielt sikkerhets-element som krever en viss lagtykkelse er anbrakt på en side. Dette er tilfelle med f.eks. et såkalt "laserskråstilt bilde, engelsk (laser tilt image). Dette sikkerhetsele-mentet består av et linseområde og er kombinert med et bildemotiv anbrakt der-under på en slik måte at forskjellige partier av bilde blir synlig ved en forandring av synsvinkel. Billedmotivet kan være fremstilt med en laser gjennom linsekonstruk-sjonen

(EP 0 219 012). Dette elementet krever en lagtykkelse som minst svarer til fokal-lengden av linsene.

Bruken av et flertall av plastfolier hvis lagtykkelse summerer seg opp til den nødvendige totale tykkelsen etter laminering har videre den fordel at plastfoliene kan være optimalt tilpasset i deres egenskaper til den spesielle beregnende bruk. Med et laserskråstilt bilde må overflatearealet i hvor linsene er anbrakt knapt ab-sorbere laserstråling, idet laget anbrakt i fokalplanet til linsene må være utført for å være meget absorberende for stråling fra innskriftlaseren. Plastfoliene kan derfor ha tilsetninger som absorberer laserstråling blandet inn til forskjellige grader.

Det må imidlertid i alle tilfelle være godt sikret i henhold til oppfinnelsen at minst noen av lagene ikke er sammenbundet i området av sømmen, som kan være formet ved en innsydd tråd eller en liming.

Identifikasjonsdokumentet og dataarket kan selvfølgelig ha ytterligere sikkerhetselementer, slik som optiske variable oppspaltingsstrukturer (hologrammer, cinegrammer etc.) e.l.

Separasjon av de enkle lagene i området av sømmen kan være utført på forskjellige måter i henhold til oppfinnelsen. I henhold til en foretrukket utførelse, er forbindelseshemmende pregede lag anordnet i området av sømmen, som er påført de enkle lagene ved f.eks. skjermtrykking eller offsettrykking. Under påføl-gende laminering av dataarket, forbindes lagene kun til et ikke-separerbart laminat i det ikke-pregede området, idet de enkle lagene fremdeles er tilstede i området av separasjonslagene til tross for virkningen av varme og trykk.

Alternativt er det også mulig å utelate lagene i området av sømmen under lamineringsprosessen, slik at de ikke er eksponert til varme- og trykkparameterne som bevirker forbindelse i første omgang. Hvis de enkle lagene eller noen av lagene til dataarket er sammenbundet med klebemiddellag, kan man bevirke separasjon av de enkle lagene i området av sømmen meget enkelt ved å belegge dette området med klebemiddel.

Ytterligere utførelser og fordeler med oppfinnelsen vil forklares mer detaljert med referanse til figurene. Det påpekes at representasjonene er kun skjematiske og på ingen måte i riktig målestokk, og intensjonen er kun å illustrere oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et perspektivriss av et åpnet identifikasjonsdokument,

Fig. 2 viser et tverrsnitt av et laminert dataark i henhold til oppfinnelsen for identifikasjonsdokumentet i fig. 1, Fig. 3 viser et snitt gjennom et lamineringsapparat for å produsere et laminert dataark i henhold til fig. 2, Fig. 4 viser et snitt gjennom et lamineringsapparat for å produsere en ytterligere utførelse av et laminert dataark, Fig. 5 viser en skjematisk representasjon av en ytterligere varmbehandling i sømområdet. Fig. 1 viser oppfunnet identifikasjonsdokument 1, slik som et pass, som

består av plast eller linbelegg 2 med fremre beleggark 2a og bakre beleggark 2b, navnside 3, andre dataark 4, tredje dataark 5 og tomt ark 6. Ark 4, 5 og 6 er valgfritt ytterligere ark som ikke fortrinnsvis består av papir eller annet materiale med en overflatekvalitet som tillater senere innganger (utvidelser, påtegninger, etc.)

Dataark 4 bærer f.eks. informasjon om passinnehaverens barn, som vist i fig. 1.1 det nedre området av dataark 4 er passnummeret i tillegg stanset inn. Navnside 3 er det oppfunnede dataarket og består av to transparente dekkfolier som inneluk-ker derimellom et papirinnlegg anordnet med en sikkerhetspreging eller et vannmerke. I det foreliggende tilfelle har dataarket tre glatte overflateområder 30 i hvilke maskinlesbare datalinjer er anbrakt. I tillegg bærer dataark 3 navn 31, fødsels-dato 32, fødselssted 33 og signatur 34 for innehaveren av identifikasjonsdokument 1. Brukerrelaterte data 31, 32, 33, 34, som maskinlesbare data, er innskrevet i fullstendig laminert dataark 3 ved hjelp av en

laser. I området 30 kan laserintensiteten være kontrollert på en slik måte at en

misfarging foregår kun i det indre av dataarket, dvs. papirlaget og plastlaget, idet den ytre plastoverflaten forblir intakt og således glatt. Inskripsjon med brukerrelaterte data er imidlertid fortrinnsvis utført med noe høyere laserkraft, slik at overflaten av dekkfolien er forandret samtidig og en merkbar mikrorelieff kommer frem. Ved siden av alle disse data, kan identifikasjonsdokumentet selvfølgelig være anordnet med ytterligere informasjon og sikkerhetselementer avhenger av den be-

regnede bruk. F.eks. kan passet ha et foto av passinnehaveren likeledes innlemmet med en laser.

Formatet av dataark 3 er valgt slik at det overskrider noe passtørrelsen og er således bundet inn i passet for på den måten å forme kantområdet 35 som kommer fram igjen ved enden av passet. Hvis kantområdet 35 er meget kort, tar sømmen allerede opp en stor del av selve bøyningsbevegelsen og reduserer likeledes risikoen for brudd.

Fig. 2 viser dataark 3 i tverrsnitt. Det består av papir eller plastinnlegg 2 og to dekkfolier 7 og 8, dekkfolier 7, 8 har forskjellige lagtykkelser. Linsestruktur 13 er preget inn i overflaten av dekkfolie 7, og former et laserskråstilt bilde sammen med informasjon lokalisert under linsestrukturen og ikke vist her. Dekkfolier 7, 8 og innlegg 9 er sammenbundet i området av data som skal beskyttes på en slik måte at en ikke-frakoplbar sammensetning kommer frem. Formatet til dataark 9 kan være valgt slik at det er fullstendig omgitt av folier 7 og 8, som vist i fig. 2.1 området av pil 14 er det en søm til passet som kan være realisert ved en innsydd tråd eller ved liming av de enkelte passidene.

Dekkfolie 7 består opprinnelig av to enkle plastfolier 10 og 11 (indikert ved stiplet foring 15) som likeledes forener seg til en enhet under iamineringsproses-sen. Folier 10 og 11 unnlater å klebe det sammen kun i området av sømmen 14 eller former ikke sammensatt lag i dette området. Dekkfolie 8 har kun en plastfolie 12 i det viste eksemplet.

Dataark 13 er således sydd til bokformet identifikasjonsdokument 1 via enkle plastfolier 10,11 og 12.

Dataarket kan alternativt være formet som en dobbel side, slik at ikke kun et kantområde av folie 10,11 og 12 blir synlig i det bakre området av identifikasjonsdokument 1, men en fullstendig ytterligere dokumentside kommer frem som likeledes kan være innskrevet. Denne navnsiden vil således være konstruert symmetrisk med hensyn til søm 14 som vist i fig. 2. Her er også de to dekkfoliene konstruert for på den måten å ikke forme noen sammensetning i området av sømmen. Innleggslaget kan likeledes ha et format som nøyaktig svarer til det til dekkfoliene, slik at ingen kantsveising rundt dataarket kommer frem. I dette tilfelle må man være sikker på at ikke bare plastfoliene til dekkfoliene ikke kleber seg sammen, men også at det ikke er noe klebing til materialet av innlegget. Fig. 3 viser skjematisk lamineringsprosessen til dataark 3, som vist i fig. 2. Her er de enkle lagene til dataark 3, dvs. plastfolie 12, innlegg 9 og plastfolier 11 og 10, anbrakt over på den andre. Plastfolie 10,11 og 12 ble tidligere preget på motstående overflater med separasjonslag 16 som sikrer at plastfolier 10,11 og 12 ikke former sammensetning i dette området under lamineringsprosessen. Denne lagstrukturen er innsatt i lamineringsapparatet 20 bestående av to lamineringsplater 21 og 22. Lamineringsplate 21 har i sin overflate den negative relieff som svarer til relieffstrukturen 13. Under virkningen av varme og trykk er lagstrukturen så forbundet til et laminat, og foliestrukturen er bibeholdt kun i områdene anordnet med separasjonslag 16, dvs. folie 10, 11 og 12 er fremdeles tilstede som enkle folier. Fig. 4 viser likeledes prinsippet for lamineringsapparat 40 i tverrsnitt. Her består også lamineringsapparat 40 i prinsippet av to lamineringsplater 41, 42, la-mineringsplatene vist i fig. 4 har ingen overflatestrukturer slik at det ferdige dataarket likeledes ikke har noen overflatestrukturer, slik som linsestrukturen vist i fig. 2, men har fullstendig plane overflater. Mellom lamineringsplater 41, 42 er lagstrukturen til en ytterligere utførelse av dataarket vist i en splittet tegning. Denne varianten har formatet av en dobbelside med det ferdige identifikasjonsdokumentet i henhold til fig. 1, slik at identifikasjonsdokumentet som inneholder dataarket i henhold til fig. 4 ikke har noe kantområde 35, som vist i fig. 1.1 steden er en fullstendig navnside likeledes lokalisert i det bakre området av passet, nevnte side har den samme lagstrukturen som personsiden lokalisert i den fremre delen av identifikasjonsdokumentet. De to navnsidene eller dataarkene er angitt med referansetegn 50a og 50b i fig. 4.1 midten av lagstrukturen vist i fig. 4 er senere søm 47 indikert ved en strek-punktlinje. Følgelig er separasjonslagene 46 altså anbrakt i midtområdet av lagstrukturen. I det foreliggende eksemplet var imidlertid ikke alle lagene anordnet med et separasjonslag. Lag 43a og 43b og 44a og 44b har ingen slike separasjonslag 46, slik at de også vil forme en uatskillelig sammensetning i området av søm 47 etter lamineringsprosessen. De ytre lagene 43c, 44c og 45 var anordnet med separasjonslag 46 enten på en side eller på begge sider for å sikre at ingen klebing til de tilstøtende lagene oppstår under lamineringsprosessen.

Lagstrukturen til dataark 50a, 50b vist i fig. 4 er symmetrisk med hensyn til innlegg 45, dvs. belegglag 43, 44 har det samme antallet av folielag og den samme

folietykkelsen. I tillegg har innleggslag 45 det samme formatet som dekkfolier 43, 44 i det viste eksemplet.

Den oppfunnede passbok har den fordelen at stivheten av den laminerte siden i høy grad er redusert av de mer fleksible enkle foliene i området av søm-men, slik at passboken sprekker opp (revner) mye mindre enn kjente passbøker. En kan imidlertid videre redusere denne oppsprekkingen av passboken i området av den laminerte siden ved å utsette sømmen for ytterligere foranstaltninger.

Fig. 5 viser skjematisk en mulighet for slik ytterligere behandling av søm-men. I det viste tilfellet er en varmebehandling av sømmen utført på det ferdig sydde passet. Bakre omslag 2b er svingt bort og fremstikkende foliesider 35 er bøyd rundt de innsydde papirsidene og holdt i denne posisjonen ved trykkelement 55. Området av sømmene er nå oppvarmet og de termoplastiske foliene er der-med formet, som indikert ved piler 56 i fig. 5. Oppvarming kan gjøres f.eks. ved hjelp av en varmluftsblåser. Den nødvendige temperatur for deformasjon er i området av omkring 100 til 150 °C avhengig av foliematerialet som benyttes. Varme-eksponering foregår kun for en kort tidsperiode, f.eks. opp til 5 sekunder. Passet er så holdt i den samme posisjonen, trykkraften er muligens økt noe, og termo-plastmaterialet avkjøles i luft. Trykkelement 55 er så fjernet og passet er tilført ytterligere behandlingstrinn.

I henholdt til en alternativ fremgangsmåte, kan den laminerte passiden også følgelig være bøyd før sying. En ytterligere mulighet er å redusere enkle folier til en grad slik at de gjenværende foliene sprer seg mindre og passbelegget er således ikke lenger presset bort.

Claims (24)

1. Identifikasjonsdokument (1), slik som et pass e.l., som består av et flertall av ark (3, 4, 5, 6, 50a, 50b) som er bundet til en bok ved en søm (14, 47) og minst ett ark av hvilke former et dataark (3, 50a, 50b) anordnet med informasjon (31, 34) og som består av minst to lag, (9-12, 43b-c, 44b-c, 45), hvor minst ett av lagene er transparent, og et ytterligere lag har ekthetsegenskaper kjent for sikkerhetspapir, og formatet til lagene er valgt slik at de stikker frem utover området til sømmen (14, 47) og derved sikrer en forbindelse av dataark (3, 50a, 50b) med de andre arkene (4, 5, 6) av identifikasjonsdokumentet (1) i området til sømmen (14, 47), og lagene (9-12, 43b-c, 44b-c, 45) er forbundet til et uadskillelig laminat i området av informasjonen (31-34), men kleber seg ikke til hverandre i området av sømmen (14, 47).

2. Identifikasjonsdokument ifølge krav 1, karakterisert veda t et (9, 45) av lagene består av papir eller plast og et annet lag (10-12, 43a-c, 44a-c) er laget av en transparent plastfolie.

3. Identifikasjonsdokument ifølge krav 1, karakterisert vedat minst to lag (10-12, 43a-c, 44a-c) består av transparente plastfolier som er forbundet med et innleggslag (9, 45) i det minste delvis til et laminat.

4. Identifikasjonsdokument ifølge krav 3, karakterisert vedat de transparente plastfoliene (10,11, 43a-c, 44a-c) er anbrakt på den samme overflate av innleggslaget (9, 45) og danner en dekkfolie (7, 43, 44).

5. Identifikasjonsdokument ifølge krav 4, karakterisert vedat dekkfolien (43, 44) omfatter ytterligere plastlag (43a, 43b, 43c, 44a, 44b, 44c), noen av plastfoliene (43a, 43b, 43c, 44a, 44b, 44c) og valgfritt innleggslagene (45) er forbundet til et laminat i området av sømmen (47).

6. Identifikasjonsdokument i det minste følge ett av kravene 3 til 5,karakterisert vedat formatet av dekkfolien (43, 44) svarer til formatet av en dobbel side av identifikasjonsdokumentet (1) og sømmen (47) er anbrakt i midten av nevnte doble side.

7. Identifikasjonsdokument ifølge ethvert av kravene 3 til 6,karakterisert vedat formatet av innleggslaget (9, 45) svarer til eller er mindre enn formatet til dekkfolien (7, 8, 43, 44).

8. Identifikasjonsdokument ifølge minst ett av kravene 3 til 7,karakterisert vedat innleggslagslaget (9, 45) er anordnet med en dekkfolie (7, 8, 43, 44) på begge sider.

9. Identifikasjonsdokument ifølge minst ett av kravene 3 til 8,karakterisert vedat innleggslaget (9, 45) består av papir eller en ugjennomskinnelig plastfolie.

10. Identifikasjonsdokument ifølge minst ett av kravene 3 til 9,karakterisert vedat plastfoliene (10,11,12, 43a-c, 44a-c) består av forskjellige plastmaterialer og/eller inneholder forskjellige tilsetninger.

11. Identifikasjonsdokument ifølge minst ett av kravene 3 til 10,karakterisert vedat plastfoliene (10, 11,12, 43a-c, 44a-c) består av PC, PETG eller HDT-PETG.

12. Identifikasjonsdokument ifølge minst ett av kravene 1 til 11,karakterisert vedat sømmen (14, 47) er formet ved en innsydd tråd eller liming.

13. Identifikasjonsdokument ifølge minst ett av kravene 1 til 12,karakterisert vedat dataarket (3, 50a, 50b) har brukerrelaterte data (31, 32, 33, 34) som er innlemmet ved hjelp av en laser.

14. Fremgangsmåte for å produsere et identifikasjonsdokument (1), slik som et pass e.l., hvori et flertall av ark (3-6, 50a, 50b) bindes til en bok ved en søm (14,

47) og som har minst ett dataark (3, 50a, 50b) bestående av minst to lag (9-12, 43b-c, 44b-c, 45) og anordnes med informasjon, (31-34), og de to lagene (9-12, 43b-c, 44b-c, 45) prepareres eller behandles, før binding av identifikasjonsdokumentet (1) og under produksjon av dataarket (3, 50a, 50b), på en slik måte at de sammenbindes til et uadskillelig laminat i området av informasjonen (31-34), men sammenbindes ikke i området av sømmen (14, 47), de to lagene (9-12, 43b-c, 44b-c, 45) tilveiebringes med et forbindelseshemmende trykket lag eller belegges ikke med klebemidler eller utelates under en lamineringsprosess i området av sømmen (14, 47).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert vedat lagene lamineres under virkningen av varme og trykk.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert vedat det forbindelseshemmende laget påføres ved skjerm eller offsettrykking.

17. Fremgangsmåte ifølge minst ett av kravene 14-16, karakterisert vedat dataarket (3, 50a, 50b) utsettes for ytterligere foranstaltninger i området av sømmen (14, 47), for på den måten å forhindre boken fra oppsprekking i området av dataarket (3, 50a, 50b).

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert vedat dataarket (3, 50a, 50b) deformeres i området av sømmen (14, 47) ved virkningen av varme etter binding av passet på en slik måte at lagene av dataarket (3, 50a, 50b) klynger seg til de andre arkene (4-6) bundet i dokumentet (1).

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert vedat dataarket (3, 50a, 50b) deformeres termoplastisk før binding på en slik måte at under påfølgende binding fastholdes det i området av sømmen (14, 47) til de andre arkene (4-6) sydd inn i boken.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert vedat dataarket (3, 50a, 50b) har et format som overskrider dokumentformatet, slik at lagene av dataarket (3, 50a, 50b) stikker frem utover sømmen (14, 47), og minst én av lagene som stikker utover sømmen (14, 47) reduseres til en grad som forhindrer boken fra å revne i området av dataarket (3, 50a, 50b).

21. Identifikasjonsdokument ifølge krav 1, karakterisert vedat ekthetsegenskapene innbefatter et vannmerke, dyptrykk eller en sikkerhetstråd.

22. Identifikasjonsdokument ifølge krav 8, karakterisert vedat lagtykkelsene er variable.

23. Identifikasjonsdokument ifølge krav 8, karakterisert vedat antallet av plastfolier (10-12, 43a-c, 44a-c) benyttet for dekkfoliene (7, 8, 43, 44) ikke er like.

24. Identifikasjonsdokument ifølge krav 8, karakterisert vedat innleggslaget (9) har et mindre format enn dekkfoliene (7, 8) og er fullstendig innelukket av disse og stikker ikke frem i området av sømmen (14).