NO324590B1 - Fremgangsmate og middel for reduksjon av vannproduksjon fra olje- og gassbronner samt fremgangsmate for fremstilling av slikt middel - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og middel for å redusere vannproduksjon fra olje- og gassbrønner omfattende polymere, kryssbundne partikler som er stabile i vannfrie løsningsmidler. Partiklene er kryssbundet med minst en vannstabil kryssbinder og minst en vannlabil kryssbinder, idet den vannlabile kryss binder er valgt slik at når den gjennom reaksjon med vann blir brutt, dannes et hydrofilt sete som øker partiklenes vannsvellbarhet. Partiklene inneholder dessuten en regulert mengde av minst en immobilisert kjemisk forbindelse som gjennom nevnte reaksjon med vann og reaktive grupper i polymerskjelettet blir i stand til å danne en kjemisk binding til en annen partikkel, til et annet reaktivt sete i samme partikkel, til andre immobiliserte forbindelser eller til andre forbindelser.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et middel for å redusere vannproduksjon fra underjordiske soner som omgir olje- og gassbrønner, omfattende polymere, kryssbundne partikler som er stabile i vannfrie løsningsmidler. Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte til å fremstille et slikt middel og en fremgangsmåte til å redusere vannproduksjon fra underjordiske soner, spesielt i forbindelse med produksjon av olje og/ eller gass, ved bruk av midlet ifølge oppfinnelsen.

Bakgrunn

I olje og gassbrønner produseres det over tid også vann. Vannproduksjonen øker gjeme med tiden og kan til slutt bli så stor at videre produksjon av hydrokarboner fra enkelte brønner eller felt ikke lengre er lønnsom. Vannet kan være naturlig til stede i reservoaret. Det kan også være vann som er injisert fra en nærliggende brønn for å opprettholde produksjonen og trykket i reservoaret. Produksjonsvannet inneholder også kjemikalieforbindelser hvor enkelte av disse kan være skadelige for miljøet og må fjernes før vannet eventuelt går til utslipp i havet.

Noen av kjemikaliene er oppløst i vannet fra naturens side, mens andre tilføres og løses i vannet som produksjonskjemikalier. Produksjonskjemikalier følger også med det vannet og utgjør likeledes et miljøproblem.

Produsert vann er både en stor økonomisk belastning for oljeselskapene og utgjør et betydelig miljøproblem. Den beste løsningen er å forhindre at produksjonen av vann ved å stenge av sonene hvor vannet kommer fra.

Produsert vann vil i mange tilfeller reinjiseres i reservoaret fra for å opprettholde trykket. Dette er forbundet med kostnader. Den beste teknisk og økonomiske løsningen vil være å stenge av vannet selektivt i reservoaret slik som formålet er med middelet og fremgangsmåten i dette patentet.

Den kjente teknikk på området spenner over et bredt spekter av forslag om bruk av vannsvellbare polymerer for å blokkere for strømning av vann gjennom permeable soner.

Det er vannsvellbare polymere som er basert på positivt eller negativt ladede (ionaktive) monomerer og polymere basert på ikke ionaktive monomerer. Enkelte polymere har partikkelform ved injisering, men strekker seg ut til lineære polymerer ved vannsvelling. Enkelte av disse igjen kan ha funksjonelle grupper, så som P04, som er beregnet for å danne en eller annen form forbinding (hydrogenbindinger og ionebindinger) eller heft til overflaten av formasjonen.

Generelt er det positivt for evnen til vannopptak at polymere ikke er sterkt kryssbundet og er i stand til å bli omdannet til en tilnærmet lineær polymer ved svelling i vann. På den annen side er den samme egenskap negativ for stabiliteten av polymeren, både med hensyn til å forbli i ro i formasjonen og med hensyn til å opprettholde ønskede egenskaper, så som viskositet og generell kjemisk stabilitet mht kjemisk påvirkning fra omgivelsene.

Når det gjelder polymerer av negativt ladede monomerer, har disse en vesentlig svakhet i form av utilstrekkelig svellbarhet i miljøer hvor salter eller syrer er til stede. Det samme gjelder, men i noe mindre grad, for polymerer basert på positivt ladede monomerer.

US patent5701955 (Framton, 1997) beskriver en fremgangsmåte og en dispersjon til bruk for å redusere vannpermeabilitet i underjordiske formasjoner. Dispersjonen er en dispersjon av vannsvellbare polymerpartikler fremstilt ved emulsjonspolymerisasjon med invertert fase (vann-i-olje), idet minst 90 % av partiklene har en størrelse mindre enn 10 um.. Kryssbindere er ikke viet noen spesiell oppmerksomhet i dette patentet.

US patent nr. 6169058 B1 angår konkret frakturering av underjordiske formasjoner ved bruk av væsker med høy viskositet. Væskenes viskositet reguleres gjennom tilsetning av et i og for seg kjent viskositetsøkende middel. I tillegg benyttes hydrofile, vannsvellbare polymerpartikler som er kryssbundne og derfor ikke vannløselige. Patentet har ikke patentkrav rettet mot partiklene som sådan. Formålet med polymerpartiklene er primært å hindre væsketap, så som tap av sirkulerende borevæske, i formasjonen.

PCT patentsøknad med publikasjonsnr. WO 98/06929 beskriver en fremgangsmåte og en blanding for å redusere vannpermeabilitet i underjordiske formasjoner. Selve midlet er basert på i det minste én vinylamidmonomer med gitt formel, en monomer inneholdende ammonium eller kvaternære ammonium enheter samt en kryssbindende monomer. Fremgangsmåten går ut på å injisere partiklene i den aktuelle formasjon ved bruk av en bærevæske og et inverterende overflateaktivt middel, idet partiklene forutsettes å ha en størrelse mindre enn porestørrelsen i den aktuelle formasjon. Switterioniske monomerer er ikke nevnt. Det går klart frem av patentet og eksemplene at det her er fremstilt svellbare kryssbundne polymerpartikler via en invers (vann i olje) polymerisasjonsprosess.

Selv om mye er beskrevet i litteraturen om midler og metoder for å stenge av vann i permeable soner i underjordiske formasjoner, er det fortsatt behov for nye systemer som er bedre i den forstand at de er egnet i alle typer miljøer og omgivelser, uavhengig av dybde, temperatur, bergartenes beskaffenhet, syre- og saltkonsentrasjon og som er i stand til å imøtekomme eventuelt behov for å forsinke svelleprosessen, og hvor partikkelstørrelsen i produksjonen kan tilpasses porestørrelsen eller permeabiliteten i den aktuelle formasjonen.

Formål

Det er således et formål å komme frem til et generelt anvendelig miljøvennlig polymerbasert middel som gjør det mulig og en generelt anvendelig fremgangsmåte for å stenge av eller redusere vanngjennomstrømming i høypermeable soner i en underjordisk formasjon. Systemene skal påvirkes minimalt mht konsentrasjonen av salt og syre i formasjonen og i stor grad være uavhengig av temperatur.

Det er videre et formål å tilveiebringe et middel som nevnt over som er stabilt og opprettholder redusert permeabilitet over lang tid uten å la seg påvirke av ytre forhold som utvasking, salinitet, pH, trykk og temperatur.

Et ytterligere formål er å tilveiebringe en fremgangsmåte for å fremstille et middel som nevnt ovenfor som tillater midlet å forbli stabilt inntil det skal benyttes.

Oppfinnelsen

Oppfinnelsen angår i henhold til et første aspekt et middel som angitt i patentkrav 1.

I henhold til et annet aspekt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte til fremstilling av midlet ifølge oppfinnelsens første aspekt, som angitt i patentkrav 19.

I henhold til et tredje aspekt angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte til å redusere vannproduksjon fra underjordiske soner som omgir olje- eller gassbrønner, som angitt i patentkrav 24.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkravene.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav.

Ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes således et polymert system og en fremgangsmåte som er anvendelige for bruk i de fleste kjente miljøer og hy d ro ka rbo n rese rvoa re r.

I henhold til et første aspekt omhandler foreliggende oppfinnelse et middel i form av et polymert partikkelsystem som fremstilles via en olje i olje emulsjon. Polymerpartiklene kan fremstilles gjennom en fri radikal polymerisasjon eller en trinnpolymerisasjon (ofte også kalt kondensasjonspolymerisasjonsreaksjon). Ved å benytte en olje i olje emulsjon kan vannreaktive monomerer (monofunksjonelle, flerfunksjonene) benyttes uten at disse kommer i kontakt med vann.

De polymere kryssbundne partikler har et skjelett valgt blant funksjonaliserte homo og kopolymere av forbindelser som kan være valgt blant, men ikke utelukkende fra, metakrylater, akrylater, akrylamider, vinylalkoholer, alginater, kitosan, xanthan, dekstraner, gelatin, cellulose, amylose, biopolymerer generelt, vinylpyrrolidon, vinylsulfonater, derivatiserte polyetylenglykoler, siloksaner, isocyanater, laktoner, epoksider, og hvor disse typer forbindelser er funksjonalisert med hydroksyl, vinyl, primære-, sekundære-, tertiære-eller kvarternære aminer, karboksylsyrer, akryl, metakryl, sulfonsyrer, hydroksysuksinimider, anhydrider, estere, laktoner, azalaktoner, epoksider eller thioler.

De polymere partikler er hovedsakelig hydrofobe inntil reaksjon mellom vann og vannlabile kryssbindere har funnet sted.

Midlet ifølge oppfinnelsen kan foreligge på mange ulike fysiske former, så som i løsning, evt. konsentrert i form av en masterbatch av nevnte partikler i et egnet organisk løsningsmiddel eller på hovedsakelig tørr form.

Vannløselige faste forbindelser med spesifikke egenskaper kan immobiliseres i den emulgerte fasen (diskontinuerlig fase) under emulgeringstrinnet. Disse kjemiske forbindelser kan senere når de kommer i kontakt med vann (i reservoaret) gjennom svellingen av polymerpartiklene kunne gi reaksjoner som fremmer reaksjon (binding) mellom partiklene (interpartikulære bindinger) eller bindinger mellom partikler og formasjonen.

De ovenfor nevnte forbindelser kan være, men ikke begrenset til, borater som gjennom reaksjon med vicinale hydroksylgrupper som er bestanddel av partikkelmatriksen, gir binding mellom partikler og til silanolgrupper eller andre hydroksylgrupper i formasjonen. På samme måte vil borater, for eksempel borsyre reagere med hydroksylgrupper som er bestanddel av monomerenheter som bygger opp polyvinylalkohol (vannløselig polymer). Et annet eksempel er å benytte 2-aminoetyl metakrylat hydroklorid som komonomer (ca 1-5 vekt-%) sammen med vannstabil kryssbinder metylenbisakrylamid (1 vekt-%) og dimetakrylsyreanhydrid. Dersom diepoksifunksjonaliserte polyetylenglykoler eller biopolymerer med epoksygrupper immobiliseres, vil kryssbinding internt i partikler og mellom partikler initieres når vann splitter de labile kryssbindinger og kommer i kontakt med disse immobiliserte forbindelsene. Generelt kan alle typer vannløselige forbindelser som inneholder minst 2 funksjonelle grupper som kjemisk kan reagere med en annen funksjonell gruppe som sitter i partikkelmatriksen benyttes. Eksempler på slike reaktive "par" kan være epoksy - amin, epoksy - thiol, epoksy - OH, ester- amin, ester - OH, amin - lakton, amin - azalakton, amin - maleimid, amin - aldehyd, amin - anhydrid.

De immobiliserte forbindelser omfatter således foretrukket vannløselige forbindelser som inneholder funksjonelle, reaktive grupper valgt blant epoksy, amin, thiol, OH, ester, lakton, azalakton, maleimid, aldehyd og anhydrid. Andre eksempler på egnede, immobiliserte forbindelser er derivater av fosfonater; borater, reaktive polyvinylalkoholer; reaktive polysakkarider basert på derivater av gelatin, kitosan, alginat, cellulose, amylose, dekstran og xanthan; funksjonaliserte reaktive syntetiske polymerer av polyetylenglykoler, polyakrylamider, polyakrylater, polymetakrylater, polyswitterioner, peroksider, azoinitiatorer, persulfater, siloksaner eller natriumsilikater. Ovennevnte forbindelser er ment som eksempler og må ikke sees som begrensende for den omsøkte metoden.

De immobiliserte kjemiske forbindelsene, som kan være kun en spesifikk forbindelse eller en blanding av flere forbindelser, kan også skreddersys til å gi en økt svelling og gelingseffekt samtidig med at de kan bidra til å danne et sterkere nettverk innen hver enkelt oppsvelt partikkel. For at et slikt system skal kunne virke, må vann komme i kontakt med de immobiliserte reagenser. Dette sikres gjennom at polymerpartiklene dannes ved polymerisasjon av en blanding av oljeløselige monomerer og minst 2 ulike oljeløselige kryssbindere, hvorav minst 1 av disse kryssbindere er vannlabil som for eksempel dimetakrylsyreanhydrid, diakrylsyreanhydrid eller metylen dimetakrylat. Polymerpartiklene er ved injisering i reservoaret oljedispergerbare og hydrofobe, men etter å ha kommet i kontakt med vann i permeable soner, vil de labile kryssbindinger brytes. Denne kjemiske reaksjonen innfører samtidig kjemiske grupper (omdanner eksisterende funksjonelle grupper) som er meget hydrofile og som medvirker til svelling av polymerpartiklene. I tilfellet med bruk av de tre ovennevnte forbindelser vil karboksylsyregrupper dannes ved hydrolysen initiert av vann. Fraksjonen av vannstabile kryssbindere må kontrolleres og holdes på et lavt nivå (0,05 - 10 vekt-% av total monomermengde) for ikke å hindre tilstrekkelig svelling av partiklene. En mer foretrukket andel kryssbinder vil være 0,05 - 2 vekt-%.

Grad av kryssbinding i ferdig oppsvellede partikler kan økes ved at immobiliserte forbindelser som foreksempel polyaminer reagerer med epoksygrupper som innføres via de ulike monomerer som benyttes under fremstillingen av polymerpartiklene. Prinsippet er beskrevet ovenfor men da med hensikt å danne interpartikulære bindinger og binding til formasjon, men tilsvarende forbindelser vil samtidig resulterer i økt stabilitet mht temperatur og mekanisk påvirkning. Binding til formasjonen kan skje som beskrevet ovenfor, men i tillegg kan slike bindinger initieres ved bruk av for eksempel ulike alkoksysiloksaner (monomer) og hvor alkoksygruppene hydrolyseres i vandig miljø og gir silanoler som binder for eksempel til formasjoner som inneholder ulike typer kvarts. Immobiliserte forbindelser kan være av slik karakter at de initierer en fri radikal polymerisasjonsreaksjon mellom overflate reaktive grupper som vinyl, allyl, akryl, metakryl osv på partikkeloverflaten, slik at det dannes kovalente bindinger mellom disse gruppene. Eksempler på slike forbindelser kan være ulike vannløselige azoinitiatorer (V-50), persulfater og peroksider.

I henhold til en foretrukket utførelsesform omfatter den minste ene immobiliserte forbindelse en biopolymer med en epoksygruppe, aminogruppe, thiogruppe eller fri radikalpolymeriserbar gruppe som for eksempel vinyl, allyl.

I henhold til en foretrukket utførelsesform er den immobiliserte forbindelse er valgt slik at den bidrar til økt svelling eller gelingseffekt som for eksempel polymerer av 2-akrylamido propansulfonsyre, kitosan, poly n-acryloyltris(hydroksymetyl) aminometan (NAT) og aminofunksjonalisert gelatin.

I henhold til nok en foretrukket utførelsesform er den minst ene immobiliserte forbindelse valgt blant aminofunksjonaliserte polyetylenglykoler som Jeffamin 1000®, Jeffamin 2000® og Kitosan™, hvorved den immobiliserte forbindelse bidrar til økt grad av kryssbinding.

I henhold til nok en foretrukket utførelsesform omfatter den minst ene immobiliserte forbindelse alkoksysiloksaner som gjennom hydrolyse omdannes til silanoler som er i stand til å danne binding til forbindelser som kvarts.

I henhold til atter en foretrukket utførelsesform er den minst ene immobilisert forbindelse valgt blant natriumsilikat, tetraetylortosilikat og tetrametylsiloksan, som er i stand til å initiere reaksjon og forårsake interpartikulære bindinger og / eller bindinger mellom partikler og formasjonen.

Eksempler på labile kryssbindinger, men ikke begrenset av, kan være anhydrider (diakrylsyreanhydrid, dimetakrylsyreanhydrid), diestere (dimetakrylsyremetylenester, dimetakrylsyreetylenester), diimodoestere, dihydroksysuksinimider som etylen dihydroksysuksinimid og ulike difunksjonelle disulfider.

Fordeler med midlet ifølge foreliggende oppfinnelse i forhold til andre patenterte metoder som kun gir en svelling er blant annet at partiklene kan ha høy evne til å svelle i vann uten å være vannløselig. Sistnevnte egenskap innebærer at midlet holder seg på ønsket plass i formasjonen etter svelling. Samtidig er midlet stabilt både kjemisk og termisk, og raten med hvilken det initielt sveller når det kommer i kontakt med vann, kan reguleres gjennom valgt balanse mellom stabile og labile kryssbindinger. Derved unngås at midlet sveller for tidlig, det vil si før det er kommet til ønsket posisjon i formasjonen. Den begynnende svelling av midlet i vann fører til at kryssbindinger brytes og hydrofile seter i partiklene blir tilgjengelige, hvilket fører til en gradvis raskere svelling av partiklene når svellingen ført kommer i gang. Ved ønsket mengde og kombinasjon av immobiliserte forbindelser, kan midlets egenskaper ytterligere optimaliseres, foreksempel til å danne interpartikulære bindinger, det vil si bindinger mellom partiklene, hvilket bidrar ytterligere til å gjøre midlet robust og stabilt overfor påvirkninger i formasjonen etter at partiklene har svellet. De nevnte trekk, kjennetegn og effekter bidrar til å øke stabiliteten med hensyn til temperatur, trykk, tilbakeproduksjon, utvasking, samt kjemisk (salinitet, pH) og mekanisk påvirkning.

I henhold til oppfinnelsens andre aspekt blir midlet fremstilt ved en olje/ olje emulsjonspolymerisasjon, det vil si en emulsjonspolymerisasjon fri for vann. Derved sikres at midlet ikke starter en tidlig og uønsket svelling men forblir stabilt inntil det føres inn i formasjonen og første gang kommer i kontakt med vann. Polymerisasjonen kan vær en fri radikal polymerisasjon, men også en kondensasjonspolymerisasjon.

Midlet lar seg således fremstille i et vannfritt miljø på en måte med hvilken det lar seg gjøre å immobilisere ulike kjemiske forbindelser som på et gitt tidspunkt, i kontakt med vann, er med på å danne kjemiske interpartikulære bindinger og mellom partikler og reservoarformasjonen. Nevnte bindinger vil bidra til et stabilere system og som opprettholder den reduserte permeabilitet over lang tid samtidig som systemet som nevnt blir mer robust i forhold til ytre påvirkninger.

Oppfinnelsens tredje aspekt består i en fremgangsmåte ved hvilken midlet gjennom injeksjon i en underjordisk sone reduseres vannproduksjonen fra en vannpermeabel sone. Midlet føres typisk inn i formasjonen ved hjelp av en egnet bærevæske, fortrinnsvis en organisk bærevæske uten grupper som alifatiske eller aromatiske hydrokarboner eller blandinger av slike med andre hydrofobe, organiske løsemidler som ikke inneholder thioler, aminer eller hydroksylgrupper.

Claims (26)

1. Middel for å redusere vannproduksjon fra underjordiske soner som omgir olje- og gassbrønner, omfattende polymere, kryssbundne partikler som er stabile i vannfrie løsningsmidler, karakterisert ved at a) partiklene er fremstilt i en olje/ olje emulsjon og er kryssbundet med minst en vannstabil kryssbinder og minst en vannlabil kryssbinder, idet den vannlabile kryssbinder er valgt slik at når den gjennom reaksjon med vann blir brutt, dannes et hydrofilt sete som øker partiklenes vannsvellbarhet, samt at b) partiklene inneholderen regulert mengde av minst en immobilisert kjemisk forbindelse som gjennom nevnte reaksjon med vann og reaktive grupper i polymerskjelettet blir i stand til å danne en ny kjemisk binding til en annen partikkel, til et annet reaktivt sete i samme partikkel, til andre immobiliserte forbindelser eller til andre forbindelser.

2. Middel i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at de polymere kryssbundne partikler har et skjelett valgt blant funksjonaliserte homo og kopolymere av metakrylater, akrylater, akrylamider, vinylalkoholer, alginater, kitosan, xanthan, dekstraner, gelatin, cellulose, amylose, biopolymerer generelt, vinylpyrrolidon, vinylsulfonater, derivatiserte polyetylenglykoler, siloksaner, isocyanater, laktoner og epoksider, og hvor disse er funksjonalisert med hydroksyl, vinyl, primære-, sekundære-, tertiære- eller kvartemære aminer, karboksylsyrer, akryl, metakryl, sulfonsyrer, hydroksysuksinimider, anhydrider, estere, laktoner, azalaktoner, epoksider eller thioler.

3. Middel i samsvar med patentkrav 1 eller 2, karakterisert ved at 2-aminoetyl metakryl hydroklorid benyttes som kopolymer i en foretrukket mengde på 1-5 vekt-% regnet av total mengde monomer, sammen med vannstabil kryssbinder metylenbisakrylamid og dimetakrylsyreanhydrid.

4. Middel i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at den vannlabile kryssbinder er valgt blant forbindelser med funksjonelle grupper som omfatter anhydrider, diestere, diimodoestere, dihydroksysuksinimider og difunksjonelle disulfider.

5. Middel i samsvar med ett av patentkravene 1-4, karakterisert ved at den eller de vannlabile kryssbindere omfatter minst en av dimetakrylsyreanhydrid, diakrylsyreanhydrid og metylen dimetakrylat, hvorved karboksylsyregrupper blir dannet gjennom reaksjon med vann.

6. Middel i samsvar med ett av patentkravene 1-5, karakterisert ved at den vannstabile kryssbinder er til stede i en mengde i området 0,05 - 10 vekt-% regnet av den totale monomermengde, mer foretrukket i en mengde i området 0,05 - 2 vekt-%.

7. Middel i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at den minst ene immobiliserte forbindelse er valgt blant vannløselige forbindelser som inneholder funksjonelle, reaktive grupper valgt blant epoksy, amin, thiol, OH, ester, lakton, azalakton, maleimid, aldehyd og anhydrid.

8. Middel i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at den minst ene immobiliserte forbindelse er valgt blant derivater av fosfonater; borater, reaktive polyvinylalkoholer; reaktive polysakkarider basert på derivater av gelatin, kitosan, alginat, cellulose, amylose, dekstran og xanthan; funksjonaliserte reaktive syntetiske polymerer av polyetylenglykoler, polyakrylamider, polyakrylater, polymetakrylater, polyswitterioner, peroksider, azoinitiatorer, persulfater, siloksaner eller natriumsilikater.

9. Middel i samsvar med patentkrav 8, karakterisert ved at funksjonaliserte, reaktive, syntetiske polymerer av polyetylenglykoler omfatter diepoksyfunksjonaliserte polyetylenglykoler, diaminofunksjonaliserte polyetylenglykoler, dithiofunksjonaliserte polyetylenglykoler eller divinylfunksjonaliserte polyetylenglykoler.

10. Middel i samsvar med patentkrav 8, karakterisert ved at den minste ene immobiliserte forbindelse omfatter minst en biopolymer med en epoksygruppe, aminogruppe, thiogruppe eller fri radikalpolymeriserbar gruppe som for eksempel vinyl, allyl.

11. Middel i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at den minst ene immobiliserte forbindelse er valgt slik at den bidrar til økt svelling eller gelingseffekt som for eksempel polymerer av 2-akrylamido propansulfonsyre, kitosan, poly n-acryloyltris(hydroksymetyl) aminometan (NAT) og aminofunksjonalisert gelatin.

12. Middel i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at den minst ene immobiliserte forbindelse er valgt slik at den bidrar til økt grad av kryssbinding som for eksempel aminofunksjonaliserte polyetylenglykoler som Jeffamin 1000®, Jeffamin 2000® og Kitosan™.

13. Middel i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at den minst ene immobiliserte forbindelse omfatter alkoksysiloksaner som gjennom hydrolyse omdannes til silanolersom er i stand til å danne binding til forbindelser som kvarts.

14. Middel i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at nevnte andre forbindelser er forbindelser i en underjordisk formasjon som det polymere system blir benyttet i.

15. Middel i samsvar med patentkrav 1. karakterisert ved at den minst ene immobilisert forbindelse kan initiere reaksjon og forårsake interpartikulære bindinger og / eller bindinger mellom partikler og formasjonen, så som natriumsilikat, tetraetylortosilikat og tetrametylsiloksan.

16. Middel i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at de polymere partikler er hovedsakelig hydrofobe inntil reaksjon mellom vann og vannlabile kryssbindere har funnet sted.

17. Middel i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det har form av en masterbatch eller konsentrat av nevnte partikler i et egnet organisk løsningsmiddel.

18. Middel i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det har form av en nevnte partikler på tørr form.

19. Fremgangsmåte til fremstilling av et middel for å redusere vannproduksjon fra olje- og gassbrønner omfattende polymere, kryssbundne partikler som er stabile i vannfrie løsningsmidler, karakterisert ved at de polymere, kryssbundne partikler blir fremstilt ved en olje/ olje emulsjon av to eller flere ulike monomere, idet kjemiske forbindelser som ønskes immobilisert i partiklene for å modifisere partiklenes egenskaper og som ikke utgjør en del av polymerskjelettet etter endt polymerisasjon, blir tilført den diskontinuerlige fase av emulsjonen før polymerisasjonen.

20. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 19, karakterisert ved at de monomere er valgt som angitt i et hvilket som helst av patentkravene 1-18.

21. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 19, karakterisert ved at den minst ene immobiliserte forbindelse er valgt som angitt i et hvilket som helst av patentkravene 1-18.

22. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 19, karakterisert ved at polymerisasjonen gjennomføres som en fri radikal polymerisasjon.

23. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 19, karakterisert ved at polymerisasjonen gjennomføres som en kondensasjonspolymerisasjon.

24. Fremgangsmåte for å redusere vannproduksjon fra underjordiske soner som omgir olje- eller gassbrønner, omfattende å injisere en blanding omfattende et middel som omfatter hydrofobe polymerpartikler i den underjordiske sone, karakterisert ved at de hydrofobe polymerpartikler: a) er kryssbundet med minst en vannstabil kryssbinder og minst en vannlabil kryssbinder, idet den vannlabile kryssbinder er valgt slik at når den gjennom reaksjon med vann blir brutt, dannes et hydrofilt sete som øker partikkelens vannsvellbarhet, b) inneholder minst en immobilisert forbindelse som gjennom reaksjonen mellom vann og den vannlabile kryssbinder angitt under a) blir i stand til å danne en kjemisk binding til en annen partikkel eller til forbindelser i formasjonen.

25. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 24, karakterisert ved at blandingen omfatter en bærevæske valgt blant alifatiske, aromatiske hydrokarboner eller blandinger av disse samt andre hydrofobe organiske løsemidler som ikke inneholder thioler, aminer eller hydroksylgrupper.

26. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 24, karakterisert ved at det som immobilisert forbindelse eller gruppe velges minst en av diepoksyfunksjonaliserte polyetylenglykoler og biopolymere med en epoksygruppe når det tilsiktes et særlig sterkt nettverk innen hver enkelt av de oppsvelte partikler.