NO323999B1

NO323999B1 - Hydraulisk styreanordning for drift av en vinsj ved firings-, hiv- og fortoyningsdrift

Info

Publication number: NO323999B1
Application number: NO20014574A
Authority: NO
Inventors: Heinz Habermann; Wilhelm Kastel
Original assignee: Bosch Rexroth Ag
Priority date: 1999-03-24
Filing date: 2001-09-20
Publication date: 2007-07-30
Also published as: EP1163453B1; US6571553B1; WO2000057065A1; KR100602396B1; NO20014574D0; DE19913275A1; NO20014574L; JP2002540037A; DE50004253D1; JP4603697B2; EP1163453A1; KR20010109319A

Description

Oppfinnelsen tar utgangspunkt i en hydraulisk styreanordning, som benyttes for drift av en vinsj ved firings-, hiv- og fortøyningsdrift og som har de trekk som er angitt i innledningen i patentkrav 1.

En slik hydraulisk styreanordning er kjent fira typeblad RD 65 050/03.96 fra søkeren. I en slik styreanordning drives vinsjen fortrinnsvis av en stillbar hydraulmotor. Med en forstyrt flerveisventil, proporsjonalt stillbar og fjærsentrert i en midtstilling, styres strømningsbanene til et trykkmiddel mellom en trykkmiddelkilde, den hydrauliske motoren og en trykkmiddellagringsbeholder. For styring av flerveisventilens og den hydrauliske motorens forstilling benyttes en forstyreinnretning med en vilkårlig betjenbar styrespak, som fra en nøytral stilling kan svingebeveges i en retning over et bestemt firevinkelområde for ulik rask firing og i motsatt retning over et bestemt hiwinkelom-råde for ulik rask heving. I vinsjens hastighetsendring inngår derved to forstillinger. For det første blir flereveisventilen åpnet mer og mer ved en utsvinging av styrespaken, slik at trykkmiddelmengden til den hydrauliske motoren stadig økes, og for det andre reduseres den hydrauliske motorens fortrengningsvolum. Man kan tenke seg en innbyrdes parallell endring av flerveisventilens åpningstverrsnitt og den hydrauliske motorens fortrengningsvolum. Ifølge den tidligere kjente teknikk blir opp til et forstyringstrykk på eksempelvis 18 barbåre den hydraulisk forstyrte flerveisventil regulert mens i et forstyringstrykk-område på eksempelvis 20 til 30 bar blir bare den stillbare hydraulmotor regulert.

Ved fortøyningsdrift skal trossen holdes med en gitt spenning. Denne spenning kan innstilles ved hjelp av den hydrauliske motorens fortrengningsvolum. Ifølge teknikkens stand, blir forstyringsinnretningens styrespak fra en nøytral stilling svingebeveget, mot kraften til en returfjær, i en retning for hivdrift av vinsjen og i den andre retning for firingsdrift av vinsjen. Ved fortøyningsdrift, en situasjon som som regel skal opprettholdes over et lengre tidsrom uten at man behøver å holde styrespaken manuelt i en bestemt stilling, er det ved den kjente hydraliske styreanordning anordnet en faststillings-brems for styrespaken, hvilken brems fastholder stryrespaken i hiwinkelområdet mot kraften til returfjæren, i en posisjon som svarer til et bestemt fortrengningsvolum for den hydrauliske motoren.

I den kjente hydrauliske styreanordning vil ved hivdrift den innstilte størrelse, nemlig trossehastigheten øke med økende utsvingingsvinkel for styrespaken. Ved fortøynings-drift, er den innstilte størrelse det av den hydrauliske motoren utøvede dreiemoment. Dreiemomentet blir mindre ettersom styrespakens utsvingingsvinkel øker, et forhold som står i motsetning til de vanlige forventninger ved innstilling av en størrelse ved hjelp av en styrespak, og dette kan derfor medføre feilinnstillinger. En ulempe ved den kjente hydrauliske styring er også at man ut i fra styrespakens stilling ikke kan skille mellom hivdrift og fortøyningsdrift.

I DE 25 07 947 vises det en hydraulisk styreanordning for to vinsjer, idet hver vinsj drives med et lukket hydraulisk kretsløp, i hvilket det finnes en trinnløst stillbar driv-pumpe og en hydraulisk motor med konstant fortrengningsvolum. Denne styreanordningen mangler således en innstillbar hydraulisk motor, likeledes en flerveisventil, proporsjonalt innstillbar og fjærsentrert i en midtstilling, og som fungerer for styring av strømningsveien mellom drivpumpen, den hydrauliske motoren og en tank. Det er dessuten anordnet ventiler tilordnet reguleringsinnretningen på pumpen.

Videre vises det i US 4,624,450 en hydraulisk styreanordning for en vinsj, med hvilken det anvendes en første hydraulisk motor med konstant fortrengningsvolum for hiv og firing. Dreieretningen til den hydrauliske motoren bestemmes på forhånd av en flerveisventil, som oppviser fire tilslutninger, og som kan bringes ut av en midtstilling til motsatte retninger respektive i en koblingsstilling, i hvilken den ene tilslutningen på den hydrauliske motoren forbindes med en pumpe og den andre tilslutningen på den hydraliske motoren med en tank.

Det er også her mulig med en fortøyningsdrift, ettersom det er anordnet en andre hydraulisk motor med konstant fortrengningsvolum, hvis trykktilslutning kan øke pådraget i avhengighet av innstillingen til en innstillbar, forstyrt trykkbegrensningsventil med et foranderlig trykk. Modusutvalget mellom hiv- og firingsdrift samt fortøyningsdrift inn-treffer ved kobling av en ventil, som i en første koblingsstilling kobler pumpen med pumpetilslutningen på flerveisventilen og trykktilslutningen på den hydrauliske motoren med tanken samt i en andre koblingsstilling pumpen med trykktilslutningen på den hydrauliske motoren og pumpetilslutningen på flerveisventilen med tanken. En pilotventil på trykkbegrensningsventilen er innstillbar via en hevarm, via hvilken også flerveisventilen betjenes. Hevarmen må for forskyvning av trykkbegrensningsventilen beveges i vinkelområdet mellom nøytralstillingen og firingsstillingen, slik at med trykkbegrensningsventilen i firingsstillingen som svarer til den minste tauspenningen, innstilles la-vest trykk og i nøytralstillingen som svarer til den største tauspenningen, høyeste trykk. Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å utforme en hydraulisk styreanordning, som har de i innledningen i patentkrav 1 angitte trekk, på en slik måte at det muliggjøres en fortøyningsdrift i samsvar med de vanlige forventninger.

Denne hensikt oppnås ved en hydraulisk styreanordning ifølge oppfinnelsen med de i karakteristikken i patentkrav 1 angitte trekk, ifølge hvilke styrespaken, sett fra dens nøytralstilling kan svingebeveges forbi hivvinkelområdet og over et fortøyningsvinkel-område, og at ved økende utsvingingsbevegelse av styrespaken i fortøyningsvinkelom-rådet blir den hydrauliske motoren stilt i retning av et større fortrengningsvolum. Ved økende utsvinging av styrespaken øker det av den hydrauliske motoren leverbare dreiemoment, hvilket er i samsvar med de vanlige forventninger ved en styring, og derved reduseres sansynligheten for en feilstyring. Dessuten er det vinkelområdet hvor styrespaken befinner seg under hiving skilt fra vinkelområdet for fortøyningsdriften, slik at man allerede ut i fra styrespakens stilling kan se hvilket driftsområde man befinner seg i.

Fordelaktige utførelsesformer av en styreanordning ifølge oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkrav.

Ifølge patentkrav 2 vil det ved en forstilling av styrespaken fra hivvinkelområdet til for-tøyningsvinkelområdet kunne merkes en tydelig dreiemomentøkning, slik at betjeningspersonen derved blir gjort oppmerksom på at styrespaken forlater hivvinkelområdet og går inn i fortøyningsvinkelområdet.

Som allerede nevnt, vil en vinsj ofte være i fortøyningsdrift over et lengre tidsrom, eksempelvis over det tidsrom et skip ligger fortøyd. For at en person ikke skal måtte holde styrespaken hele tiden i dette tidsrom, er det ved den kjente hydrauliske styreanordning og hensiktsmessig også ved en styreanordning ifølge oppfinnelsen sørget for at styrespaken ved fortøyningsdrift kan bringes til en stilling fra hvilken den ikke av seg selv går tilbake til nøytralstillingen. Muligheten til å la styrespaken stå i en bestemt posisjon, vil kunne friste noen til å drive vinsjen mot forskriftene. En person kan nemlig benytte fortøyningsdriften for innhenting av trossen, idet personen da først bringer styrespaken til en bestemt stilling i fortøyningsvinkelområdet og så henter inn trossen eller lasten. Det er derfor gunstig dersom den hastighet hvormed trossen kan innhales begrenses til en liten verdi ved fortøyningsdrift. Ifølge patentkrav 3 er en hydraulisk styreanordning ifølge oppfinnelsen for oppnåelse av en slik hastighetsbegrensning forsynt med en dyse og en andre flerveisventil, idet denne andre flerveisventil ved styrespakens overgang fra hivvinkelområdet til fortøyningsvinkelområdet kan omkobles til en fortøyningsstilling, i hvilken dysen for begrensning av den hydrauliske motorens turtall til lavere verdier, ligger i trykkmiddel-strømningsbanen til den hydrauliske motoren. En slik begrensning av den hydrauliske motorens turtall er fremfor alt fordelaktig for den dreieretning i hvilken trossen oppvikles. Dersom eksempelvis en trosse ryker ved fortøyningsdrift, så vil oppviklingen bare foregå med den begrensede hastighet, slik at den løse trossedel ikke slår vilt rundt i omgivelsene og kan skade personer. Trossens hastighet vil også være lav og således utgjøre liten fare for personer også ved en forskriftsbrytende drift av vinsjen med lastbevegelse i fortøyningsdrivområdet.

Ifølge patentkrav 4 er dysen og den andre flerveisventil fortrinnsvis seriekoblet og anordnet i en omløpsledning relativt den første flerveisventil. Den første flerveisventil blir ved styrespakens overgang fra hivvinkelområdet til fortøyningsvinkelområdet brakt til en midtstilling, i hvilken trykkmidlets tilløp til den hydrauliske motoren gjennom den første flerveisventil vil være sperret. Man kan også tenke seg en parallellkobling av en dyse og den andre flerveisventil i serie relativt den første flerveisventil. Den andre flerveisventil vil da være helt åpen ved hivdrift og lukket ved fortøyningsdrift. Den må riktignok være tilpasset den maksimale trykkmiddelmengde som går til den hydrauliske motoren og må altså være tilsvarende dimensjonert. Til forskjell herfra kan ved en utfor-ming ifølge patentkrav 4 den andre flerveisventil gjøres forholdsmessig liten.

Ifølge krav 5, er forstyringsinnretningen er hydraulisk forstyringsinnretning og den førs-te flerveisventil er hydraulisk betjenbar. Den første flerveisventil vil ved en forstilling av styrespaken i fortøyningsvinkelområdet bringes til sin midtstilling ved at begge forstyringskammere pådras med det samme forstyringstrykk, som også ligger på den hydrauliske motoren. Dette forenkler styreanordning sammenlignet med en annen løsning, hvor ventilen to forstyringskammere trykkavlastes for tilbakeføring av den første flerveisventil til midtstillingen. Vanligvis er nemlig de to fra forstyringsinnretningen og til den første flerveisventil førende styreledninger også koblet til de to inngangene i en vekselventil, fra hvis utgang det går en styreledning til den hydrauliske motorens stillinnretning. Via vekselventilen blir et i den første flerveisventils ene forstyringskammer eller andre forstyringskammer herskende forstyringstrykk overført til den hydrauliske motorens stillinnretning. Vil man avlaste de to forstyringskammeme i flerveisventilen mot tanken, så må i et slikt tilfelle vekselventilens ene inngang, hvor det ved hivdrift står et forstyringstrykk for den hydrauliske motoren, ved hjelp av den andre flerveisventil kunne skilles fra flerveisventilens tilsvarende forstyringskammer, og forstyrings-kammeret må kunne avlastes separat mot tanken. Dette ville nødvendiggjøre en tanktil-slutning ved flerveisventilen og en tankkanal. Utførelsen ifølge patentkrav 5 vil være særlig fordelaktig dersom forstyringsinnretningen ifølge patentkrav 6 innbefatter en stillbar pilotventil med en forstyringstrykktilknytning, som via en ved styrespakens utsvinging betjent flerveisventil kan forbindes med de ulike forstyringskammere i den første flerveisventil. En forstyringsinnretning med en pilotventil, hvis forstyringstrykktilknytning via en flerveisventil kan forbindes med det ene eller det andre forstyringskammer i en proporsjonalt stillbar flerveisventil, medfører den fordel at forstyringen, uavhengig av i hvilken retning styrespaken beveges ut fra sin nøytralstilling, påvirkes på samme måte av toleranser i pilotventilen. Blir altså eksempelvis pilotventilen ved en svingebevegelse av styrespaken fra nøytralstillingen betjent på samme måte i avhengighet av vinkelen, uavhengig av retningen, så vil forstyringstrykkene være de samme når utsvingingsvinkelen er den samme. Ved en innstilling av pilotventilen påvirkes forstyringstrykkene på samme måte i begge spak-bevegelsesretninger.

For lastutavhengig styring av turtallet til en vinsj er en tilmålingsblende i den proporsjonalt stillbare flerveisventil tilordnet en trykkvekt, som opprettholder en fast trykkforskjell over tilmålingsblenden. Omløpsglidningen omgår nå fordelaktig både trykkvekten og flerveisventilen. Da kan trykkvektens ene styreside på enkel måte gis en tilslutning til flerveisventilen, gjennom hvilken tilslutning en brems i vinsjen pådras med trykk, idet tilslutningen er trykkavlastet i flerveisventilens midtstilling, slik at bremsen kan gripe. Man kan imidlertid også tenke seg å forbinde en styreside i trykkvekten med den hydrauliske motorens ene eller andre tilslutning, via en vekselventil, og å grene av om-løpsledningen nedstrøms relativt trykkvekten, slik at det bare er flerveisventilen som omgås. Trykkvekten og dysen i omløpsledningen vil da sammen danne en strømnings-reguleringsventil, slik at man ved fortøyningsdrift vil ha en strømningsregulering for det trykkmiddel som fra trykkmiddelkilden strømmer til den hydrauliske motoren.

I omløpsledningen befinner det seg ifølge patentkrav 8 fordelaktig en tilbakeslagsventil, som åpner for tilstrømming av trykkmiddel fra trykkmiddelkilden til den hydrauliske motoren. Dessuten er det anordnet en trykkbegrensningsventil, mellom den hydrauliske motorens to tilslutninger. Med denne trykkbegrensningsventil begrenses trykkpådraget på den hydrauliske motoren til en maksimalverdi ved fortøyningsdrift. Når trossen ved fortøyningsdrift gir etter, vil trykkmiddel strømme fra den hydrauliske motorens trykk-pådradte tilslutning og gå den korteste vei til den andre tilslutning, via trykkbegrensningsventilen. Den hydrauliske motoren må således ikke ettersuge en større trykkmiddelmengde gjennom lange ledninger, noe som vil være forbundet med kavitasjonsfare. Skjer styretrykkforsyningen internt via en trykkreduksjonsventil, så kobles denne med sin trykktilslutning til omløpsledningen, oppstrøms for dysen, idet tilbakeslagsventilen ifølge patentkrav 9 er anordnet mellom trykktilslutningen og trykkmiddelkilden.

Ved den kjente hydrauliske styreanordning for en vinsj blir en hydraulisk mekanisk bremse forsynt med trykkmiddel via en vekselventil fra de to motorventiltilknytningene i den proporsjonalt stillbare flerveisventil. I flerveisventilens midtstilling er begge mo-torventiltilslutninger og dermed også bremsen avlastet mot tanken, slik at bremsen kan gripe. Ved utførelsen ifølge patentkrav 4 befinner den proporsjonalt stillbare flerveisventil seg i sin midtstilling ved fortøyningsdrift, hvorved det muliggjøres en trykkmid-delforsyning av den hydrauliske motoren via omløpsledningen og derfor proporsjonal-flerventilens ene motorventiltilslutning i ventilens midtstilling fordelaktig ikke skal være avslastet mot tanken, for derved å unngå en ytterligere ventil mellom denne motorventiltilslutning og omløpsledningens avgreningspunkt. Ifølge patentkrav 10 blir derfor bremsen ved fortøyningsdrift fordelaktig forsynt med trykkmiddel over den andre flerveisventil og kan også trykkavlastes via denne andre flerveisventil når styrespaken stilles i sin nøytralstilling. Vesentlig er her altså at bremsens hydrauliske betjening i proporsjonal-flerveisventilens midtstilling skal kunne trykkbelastes og -avlastes uavhengig av flerveisventilen.

Som ved teknikkens stand er det ifølge patentkrav 12 anordnet en tilbakestillingsinnretning for styrespaken. Denne tilbakestillingsinnretning innbefatter en returfjær som i firings- og hiwinkelområdene spennes stadig sterkere ved økende utsvingingsbevegelse av styrespaken, slik at det i de nevnte vinkelområder utøves en tilbakestillingskraft på styrespaken. En forstilling av styrespaken i fortøyningsvinkelområdet vil derimot være indifferent med hensyn på returfjærens forspenning. Således vil fjæren heller ikke utøve noen tilbakestillingskraft på styrespaken i fortøyningsvinkelområdet. En egen faststil-lingsbrems for styrespaken blir derfor unødvendig. Fordelaktige, etter tilstedeværelsen eller fraværet av en tilbakeføirngskraft innrettede utførelser av tilbakestillingsinnretningen og en med styrespaken dreiesikkert koblet og med tilbakestillingsinnretningen samvirkende kurveskive, er angitt i avhengige patentkrav 13 til 23. Det skal særlig vises til utførelsen ifølge patentkrav 17, hvor en trykkdel i tilbakestillingsinnretningen i tillegg til tilbakestillingsfjæren trykkes mot kurveskiven med hjelp av en andre fjær i for-tøyningsvinkelområdet. Derved økes friksjonskraften mellom trykkdelen og kurveskiven, slik at et av en pilotventil på styrespaken utøvet, mindre dreiemoment ikke vil medføre en forstilling av styrespaken.

Den hydrauliske styreanordning ifølge oppfinnelsen benyttes for bruk av en vinsj ved firings-, hiv- og fortøyningsdrift. Mange vinsjer er imidlertid ikke beregnet for fortøy-ningsdrift. For at man for slike i forstyringsinnretningen skal kunne anvende de samme komponenter som for en vinsj med fortøyningsdrift, er det i en videreutvikling av en hydraulisk styreanordning ifølge oppfinnelsen og som angitt i patentkrav 20, sørget for at utsvingingen av styrespaken ved enden av firingsvinkelområdet og ved enden av for-tøyningsvinkelområdet begrenses av en respektiv anslagsflate på en med styrespaken medført del og et motanslag, og at trykkdelen har et ekstra anslag, som i avhengighet av trykkdelens og/eller motanslagets innbygningstype begrenser (vinsj uten fortøynings-drift) eller ikke-begrenser (vinsj med fortøyningsdrift) trykkdelens bevegelsesstrekning i retning av en kraftigere forspenning av tilbakestillingsfjæren ved slutten av hiwinke-tområdet.

Ytterligere fordelaktige utførelser av en hydraulisk styreanordning ifølge oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av et utførelseseksempel, under henvisning til tegningen, hvor

Figur 1 viser et utførelseseksempel i form av et koblingsskjema, hvor skjematisk også

styrespaken og dens vinkelområder i de ulike driftsfaser er vist,

Figur 2 viser et delsnitt gjennom en forstyringsinnretning, i rett vinkel på styrespakens akse, idet snittplanet for tilbakestillingsinnretningen og huset er et annet enn for forstyringsventilen, Figur 3 viser den med styrespaken dreibare aksel med kurvebaner, tilbakestillingsinn-retningens trykkdel og en støtarm i forstillingsventilen, i en posisjon som delene inntar når styrespaken er maksimalt svingebeveget i retning av firing, Figur 4 viser de samme deler som i figur 3, i en stilling i hvilken styrespaken er svinge beveget 15° fra sin nøytralstilling og inn i hivvinkelområdet, Figur 5 viser de samme deler som i figur 4, etter en svingebevegelse av styrearmen over

25°,

Figur 6 viser delene i figur 5 etter en svingebevegelse av styrearmen 45°, frem til slutten

av hivvinkelområdet,

Figur 7 viser delene i figur 6 etter en svingebevegelse av styrearmen 57°, frem til be gynnelsen av fortøyningsvinkelområdet, og Figur 8 viser delene i figur 7 etter en svingebevegelse av styrespaken 100°, frem til enden av fortøyningsvinkelområdet.

I figur 1 er det vist en vinsj 10 som kan drives i begge retninger med en stillbare hydraulmotor 12, via et gir 11. Mellom den hydrauliske motorens drivaksel og giret er det anordnet en bremse 13, som kan betjenes ved hjelp av en enkeltvirkende hydraulisk sylinder 14. Den hydrauliske sylinder 14 er oppbygget som en differensialsylinder, hvor stempelet og stempelstangen kan forskyves under påvirkning av en fjær for bremseinn-grep. Ved å pådra hydraulsylinderens 14 ringrom 15 med trykkmiddel blir stempelet og stempelstangen skjøvet tilbake mot fjærkraften, hvorved bremsen 13 luftes. Den hydrauliske motorens 12 fortrengningsvolum kan stilles inn trinnløst i avhengighet av et ved styreinngangen 16 tilveiebrakt styretrykk og vil være om så mindre jo større styretrykket er. For forstillingen er det anordnet en som differensialsylinder utformet still-sylinder 17 og en pumpereguleringsventil 18. Pumpereguleirngsventilen har en tanktil-slutning, som er forbundet med en lekkasjeoljeledning 19, en trykktilslutning, som via to tilbakeslagsventiler 20 er forbundet med hhv. motortilslutningen 21 eller 22, og en med stillsylinderens 17 stempelstangfrie trykkrom forbundet sylindertilslutning. Stillsylinderens 17 stempelstang-trykkrom er forbundet med pumpereguleirngsventilen 18 trykktilslutning. Pumpereguleirngsventilens 18 stempelsleide pådras med styretrykket for forbindelse av sylindertilslutningen med trykktilslutningen og pådras for forbindelse av sylindertilslutningen med tanktilslutningen av en første, på en fast verdiinnstilt trykkfjær og en andre trykkfjær, hvis forspenning endrer seg med stillingen til stempelet og stempelstangen i stillsylinderen 17. Stempelet og stempelstangen i stillsylinderen 17 inntar altså hver gang en slik stilling at den av styretrykket tilveiebrakte kraft og den av fjærene tilveiebrakt kraft holdes i likevekt ved sleiden i pumpereguleirngsventilen 18. På denne måten kan det ved hjelp av styretrykket innstilles et bestemt fortrengningsvolum i den hydrauliske motoren 12.

Kilden for det trykkmiddel som tilføres den hydrauliske motoren 12 innbefatter en still-pumpe 25, som suger hydraulikkolje fra en tank 26 og leverer den til en tilløpsledning 27. Stillpumpen 25 er forsynt med en trykkregulator 28 og går altså når det i tilløpsled-ningen 27 er oppnådd det i trykkregulatoren 28 innstilte trykk, tilbake til et slagvolum som er tilstrekkelig til opprettholdelse av det innstilte trykk i tilløpsledningen 27. For sikring av hele styreanordningen mot for høye trykk er tilløpsledningen 27 tilknyttet en trykkbegrensningsventil 29. Stillpumpens maksimale slagvolum er bestemt slik at pumpen ennå ikke vil være utsvingt til anslag selv når det kreves en maksimal trykkmiddelmengde for samtidig betjening av flere hydrauliske forbrukere.

Den hydrauliske motorens 12 turtall og dreieretning, kan styres med en proporsjonalt stillbar flerveisventil 35. Denne er fjærsentrert i en midtstilling og kan betjenes hydraulisk. Den har totalt seks tilslutninger, nemlig en tilløpstilslutning 36, som kan tilføres trykkmiddel fra tilløpsledningen 27 via en trykkvekt 37, en avløptilslutning 38, som er direkte forbundet med en tankledning 39, en andre avløptilslutning 40, som er forbundet med tankledningen 39 via en bremsventil 41, en første forbrukertilslutning 42, som er forbundet med motortilslutningen 41 gjennom en forbrukerledning 43, en andre forbrukertilslutning 44, som er forbundet med motortilslutningen 22 gjennom en forbrukerledning 45, og en bremsetilslutning 46, ved hjelp av hvilken hydraulsylinderens 14 ringrom 15 kan pådras med trykkmiddel.

I flerveisventilens 35 fjærsentrerte midtstilling er dens tilslutninger 36,40 og 44 stengt. Tilslutningen 42 og 46 er forbundet med tilslutning 38 og dermed med tanken 26. Når et første styrekammer 47 pådras med et styretrykk forskyves flerveisventilens 35 ventilstempel ulikt langt til en første arbeidsstilling, avhengig av styretrykkets høyde, og i denne første arbeidsstilling vil avløpstilslutningen 38 være stengt. Forbrukertilslutningen 42 og bremsetilslutningen 46 er sammen via en tilmålingsblende 48, hvis åpningstverrsnitt er avhengig av ventilstempelets forskyvning, forbundet med tilløpstilslut-ningen 36. Forbrukertilslutningen 44 er forbundet med avløpstilslutningen 40 via en avløpsstruper 49. Er styrekammeret 47 trykkavlastet og blir et andre styrekammer 50 pådratt med styretrykk, så vil flerveisventilens 35 ventilstempel forskyves ulikt langt fra midtstillingen og til en andre arbeidsstilling, i hvilken forbrukertilslutningen 42 er ikke-strupet forbundet med avløpstilslutningen 38. Bremsetilslutningen og den andre forbrukertilslutning 44 er sammen via tilmålingsblenden 48 forbundet med tilløpstilslutningen 36. Avløpstilslutningen 40 er stengt. Ventilstempelets maksimale forskyvning i de to motsatte retninger begrenses av stillbare anslag 51.

Trykkvekten 37 er i samsvar med de nevnte forbindelser mellom flerveisventilens 35 ulike tilslutninger i de to arbeidsstillinger, anordnet oppstrøms relativt tilmålingsblenden 48. Reguleringsstempelet i trykkvekten 37 pådras i retning lukking av trykket oppstrøms tilmålingsblenden og i retning åpning av en trykkfjær 52 og et trykk som tilveiebringes gjennom en styreledning 53, som er forbundet med flerveisventilens bremsetilslutning og således er forbundet med den foran den hydrauliske motoren 12 liggende forbrukertilslutning 42 eller 44 i flerveisventilen 35. Trykket er altså lik trykket nedstrøms for tilmålingsblenden 48. Således regulerer trykkvekten 37 en bestemt, med kraften til fjæren 52 ekvivalent trykkforskjell over tilmålingsblenden 48. Den gjennom tilmålingsblenden 48 strømmende trykkrniddelmengde vil således bare være avhengig av tilmålingsblendens åpningstverrsnitt og vil være uavhengig av lasttrykket og purnpetrykket.

Bremseventilens 41 reguleringsstempel pådras i åpningsretning av det på forbrukertilslutningen 52 i flerveisventilen 35 liggende og dermed også i forbrukerledningen 43 herskende og på motortilslutningen 21 liggende trykk og pådras i lukkeretningen av kraften til en trykkfjær 54 og at et gjennom en styreledning 55 tilveiebrakt forstyringstrykk, som konstant ligger i området eksempelvis 40 bar. De to trykk virker på like store flater, slik at bremseventilen 41 ved trekkende last sammen med struperen 49 struper avløpet av trykkmiddel fra den hydrauliske motoren 12 gjennom forbrukerledningen 45 så sterkt at det i forbrukerledningen 43 bygges opp et trykk, som på bremseventilens reguleringsstempel tilveiebringer en kraft som holder likevekten med kraften fra trykkfjæren 54 og den av forstyringstrykket tilveiebrakte kraft. Den hydrauliske motorens 12 turtall vil altså også ved trekkende last være bestemt av tilmålingsblendens 48 åpningstverrsnitt. Dessuten er trykket ved flerveisventilens 35 bremsetilslutning 46 så høyt også ved trekkende last at bremsen 13 forblir luftet.

Mellom de to forbrukerledninger 43 og 45 er det anordnet trykkbegrensningsventil 60, som er innstilt på et trykk som ligger 10-20 bar høyere enn det av stillpumpen 25 innregulerte trykk, men under trykkbegrensningsventilens 29 innstillingstrykk.

Flerveisventilen 35, trykkvekten 37, bremsventilen 41 og trykkbegrensningsventilen 60 er anordnet i en venrilplate 61. På denne er det bygget opp en forstyringsinnretning 65, med en stengbar omløpsledning 66, som går ut fra tilløpsledningen 27 oppstrøms for trykkvekten 37 og munner i forbrukerledningen 45, og således altså går forbi trykkvekten 37 og flerveisventilen 35.1 omløpsledningen 66 ligger det en dyse 67, som befinner seg i platen 61 og hvormed den trykkmiddelmengde, som kan gå til den hydrauliske motoren 12 gjennom omløpsledningen 66, er begrenset til ca. 10% av den trykkmiddelmengde som ved maksimal åpning av tilmålingsblenden 48, går til den hydrauliske motoren 12 via flereveisventilen 35.

Forstyringsinnretningen 65 innbefatter to trykkreduseringsventiler 68 og 69, en flerveisventil 70, en tilbakeslagsventil 71, diverse veksel ventiler 72, 73,74 og 75, to dem-pedyser 76, to avlastningsdyser 77 og ulike kanaler for innbyrdes forbindelse av venti-lene. Tilbakeslagsventilen 71 ligger i omløpsledningen 66 og sperrer mot tilløpsled-ningen 27. På nedstrømssiden av tilbakeslagsventilen 71 er trykkreduksjonsventilen 68 med sin trykktilslutning til omløpsledningen 76 tilsluttet. En avlastningstilslutning på trykkreguleringsventilen 68 er forbundet med en lekkasjekanal 78. Trykkreduksjons ventilen 68 er innstilt på en fast verdi og regulerer ved sin reguleringsutgang og i en forsty-ringstrykkforsyningskanal 79, hvortil også den til bremseventilen 41 førende styreledning 45 er tilsluttet, eksempelvis det allerede nevnte trykk til en høyde på 40 bar. Den andre trykkreduksjons ventilen 69, som med sin trykktilslutning er forbundet med kanalen 79, med sin avlastningstilslutning er forbundet med kanalen 78 og med sin reguleringsutgang er forbundet med en forstyringstrykkanal 80, kan bringes ut av en nøytral-stilling ved en svingebevegelse av en styrespak 81. Styrespakens 81 svingeakse er be-tegnet med 82. Til stryrespaken er det festet en styreskive 83 med en styrekurve som samvirker med en betjeningsstøtstang 84 i trykkreduksjonsventilen 69. Styrekurven er utformet slik at ved en svingebevegelse av styrespaken ut fra nøytralstillingen vil til å begynne med trykkreduksjonsventilen 69 forstilles på samme måte, uavhengig av svingeretningen. Forstyringstrykket i kanalen 60 vil øke kontinuerlig, om enn ikke ube-tinget overalt med den samme stigning, fra en svingevinkel på ca. 8° og til en svingevinkel på 45°. For svingebevegelsen i den ene retning er styrespakens 81 svingevinkel begrenset til ca. 50°. I denne retning svingebeveges styrespaken for firing, altså for avspoling av trossen fra vinsjen 10. En svingebevegelse av styrespaken i den andre retning foretas for hiving, altså når trossen skal vikles på vinsjen 10. Styrespaken 81 vil etter en svingebevegelse i retning firing, så vel som etter en svingebevegelse i retning hiving, gå tilbake til sin nøytralstilling når den slippes, påvirket av en tilbakestillingsinnretning. I retning hiving, kan styrespaken riktignok svingebeveges over en svingevinkel opp til ca. 100°, men ved en svingebevegelse ut over ca. 54° vil spaken forbli i den innstilte stilling, selv når den slippes. I dette området drives vinsjen 10 for fortøyning. De tre vinkelområder firing, hiving og fortøyning er i figur 1 antydet med skravering og er gitt henvisningstallet 85 for firing, 86 for hiving og 87 for fortøyning. Styreskiven 83 er utformet slik at i fortøyningsvinkelområdet 87 vil trykket i kanalen 80 avta med økende svingevinkel for styrespaken 81.

Flerveisventilen 70 betjenes mekanisk med styrespaken 81. Ventilens bevegelige ventil-element er ikke vist nærmere, men er fortrinnsvis utformet som en dreiesleide, hvis dreieakse er sammenfallende med styrespakens 81 akse 82. Sleiden kan innta til sammen fire funksjonsmessig forskjellige sjaltestillinger og ventilen har syv tilslutninger, hvorav to tilslutninger 88 og 89 ligger nedstrøms relativt tilbakeslagsventilen 71 og oppstrøms relativt dyse 67 i omløpsledningen 66. En forstyringstrykkanal 80 fører til en tilslutning 90. En tilslutning 91 er forbundet med lekkasjekanalen 78. De tre resterende tilslutninger 92,93 og 94 går til en respektiv første inngang i en vekselventil 72 hhv. 73 hhv. 74. Vekselventilens 74 andre inngang er forbundet med flerveisventilens 35 bremsetilslutning 46. Fra denne vekselventils utgang går det en ledning 95 til hydraulsylinderens 14 ringrom 15. Den andre inngangen til hver av de to vekselventiler 72 og 73 er forbundet med en respektiv ekstern tilslutning som er lukket, men som gir mulighet for å styre vinsjen med en andre forstyringsinnretning, anordnet i en avstand fra den av platen 61 og forstyringsinnretningen 65 bestående blokk. I tilfelle av en slik fjernstyring og i tilfelle av små forstyringstrykk vil ledningen mellom flerveisventilens 35 tilslutning 46 og vekselventilen 74 være nødvendig, fordi hydraulsylinderens 14 ringrom 15 da kan trykkpådras gjennom denne ledning. Fra vekselventilens 72 utgang går en styreledning 96 via en dempedyse 76 til styrekammeret 50, og fra vekselventilens 73 utgang går det likeledes en styreledning 97 via en dempedyse 76 til flerveisventilens 35 styrekammer 47. Vekselventilen 75 ligger med en inngang på vekselventilens 72 utgang og ligger med sin andre inngang på vekselventilens 73 utgang. Vekselventilens 75 utgang er gjennom en styreledning 98 forbundet med den hydrauliske motorens 12 styreinngang 16.

Flerveisventilen 70 vil i styrespakens 81 nøytralstilling innta en stilling i hvilken tilslutningene 88, 89 og 90 er stengt og de andre tilslutningene er forbundet med tankkanalen 78. Omløpsledningen 66 er altså stengt. Styreledningene 95,96,97 og 98 er trykkavlastet mot kanalen 78. Flerveisventilen 35 befinner seg således i sin midtstilling. Den hydrauliske motoren 12 er innstilt på maksimalt fortrengningsvolum. Bremsen 13 er trukket til.

Styrespaken bringes nå inn i vinkelområdet 85 for firing. Derved bringes flerveisventilen 70 til en sjaltestilling i hvilken tilslutningene 89 og 94, tilslutningene 90 og 93 og tilslutningene 91 og 92 har respektive innbyrdes forbindelser. Således pådras flerveisventilens 35 styrekammer 37 med et styretrykk via tilslutningene 90 og 93 så vel som vekselventilen 73 og styreledningen 97. Dette styretrykk ligger via vekselventilen 75 og styreledningen 98 også på den hydrauliske motorens 12 styreinngang 16. Flerveisventilens 35 styrekammer 50 er trykkavlastet via styreledningen 96, vekselventilen 72 så vel som tilslutningene 91 og 92 i flerveisventilen 70, hhv. via den ene avlastningsdyse 77. Flerveisventilen 35 bringes således til en stilling i hvilken tilløpstilslutningen 36 via tilmålingsblenden 48 er forbundet med forbrukertilslutningen 42 og med bremsetilslutningen 46.1 forbrukerledningen 43 og i tilløpsledningen 27 bygges det opp et trykk som via vekselventilen 74 vil virke også i hydraulsylinderens 14 ringrom 15 og til slutt vil bevirke at bremsen luftes. Fra hydraulpumpen 25 transportert trykkmiddel kan nå via tilløpsledningen 27, trykkvekten 37, flerveisventilen 35 og forbrukerledningen 43 strømme til den hydrauliske motoren 12 og derfra via forbrukerledningen 25, strupeåp-ningen 49 i flerveisventilen 35 og bremseventilen 41 strømme til tanken 26. Trossen spoles av vinsjen 10. Selv om en trekkende last skulle virke på trossen, vil bremseventilen 41 sørge for at strømmen av trykkmiddel fra den hydrauliske motoren 12 til tanken bare kan skje på en strupt måte, slik at det i forbrukerledningen 43 opprettholdes et bestemt trykk. Dette trykk vil være tilstrekkelig til å holde bremsen 13 luftet. Dessuten bestemmes den hastighet hvormed trossen avspoles utelukkende av det av styrespakens 81 utsvingingsbevegelse avhengige styretrykk. På denne måten påvirkes vinsjens 10 hastighet på to måter. Omtrent opp til en utsvingingsvinkel på 25° forstilles bare flerveisventilen 35 og ennå ikke den hydrauliske motoren 12. Den hydrauliske motoren vil forbli innstilt med maksimalt fortrengningsvolum og med maksimalt dreiemoment. Dreiemomentet er i figur 1 antydet med den radielle utstrekningen til feltene 85,86 og 87. Etter en svingebevegelse av styrespaken 81 fra 25" vil flerveisventilen 35 være helt åpen. Ved en videre svingebevegelse av styrespaken 81 reduseres nå den hydrauliske motorens 12 fortrengningsvolum, hvorved motorens turtall øker mens dreiemomentet imidlertid avtar. Dette er antydet med den mindre radielle utstrekning av feltet 85 i figur 1.

Blir styrespaken 81 svingt ut fra den viste nøytralstilling og inn i hivvinkelområdet 86, så vil flerveisventilen 70 innta en stilling i hvilken tilslutningene 89 og 94 er forbundet med hverandre. Tilslutningen 90 er imidlertid nå forbundet med tilslutningen 92 og tilslutningen 91 er forbundet med tilslutningen 93. Derfor er styrekammeret 47 trykkavlastet og flerveisventilens 35 styrekammer 50 pådras med et forstyringstrykk som er avhengig av styrespakens 81 utsvingingsvinkel. Dette trykk ligger også på den hydrauliske motorens 12 styreinngang 16. Flerveisventilen bringes til sin andre arbeidsstilling, i hvilken det av stillpumpen 25 transporterte trykkmiddel via tilløpsledningen 27, trykkvekten 37; tilslutningene 36 og 44 med den mellomliggende tilmålingsblende 48 og gjennom forbrukerledningen 45 kan strømme til den hydrauliske motoren 12. Strømmen av trykkmiddel fra den hydrauliske motoren 12 skjer gjennom forbrukerledningen 43 så vel som gjennom tilslutningene 42 og 38 i flerveisventilen 35 til tanken 26.1 forbrukerledningen 45 og i tilløpsledningen 27 vil det bygge seg opp et lastavhengig trykk som er tilstrekkelig til lufting av bremsen 13. Trossen spoles nå opp på vinsjen 10.

Svinges styrespaken 81 videre i fortøyningsvinkelområdet 87, så vil flerveisventilen 70 gå til en sjaltestilling i hvilken tilslutningene 88 og 94 er forbundet med tilslutningen 89. Som følge herav vil omløpsledningen 86 være åpen med hensyn til gjennomstrøm-ning av trykkmiddel og ringrommet 15 i hydraulsylinderen 14 vil være tilsluttet omløps-ledningen nedstrøms relativt tilbakeslagsventilen 71. Tilslutningen 91 i flerveisventilen 70 er stengt. Tilslutningene 92 og 93 er forbundet med tilslutningen 90 og altså med reguleringsutgangen i trykkreduksjonsventilen 69. Således vil det i begge styrekammere i flerveisventilen 35 foreligge det samme forstyringstrykk, slik at ventilen som følge av sin fjærsentrering går tilbake til midtstillingen. Forstyringstrykket ligger også på den hydrauliske motorens 12 inngang 16. Styreskivens 83 styrekurve er slik utformet at ved begynnelsen av fortøyningsvinkelområdet vil forstyringstrykket være så høyt at den hydrauliske motoren vil være innstilt på sitt minimale fortrengningsvolum. Det av den hydrauliske motoren 12 utøvbare dreiemoment vil således være minimalt. Med økende svingebevegelse av styrespaken 81 inn i fortøyningsvinkelområdet 87 vil forstyringstrykket avta kontinuerlig, slik at fortrengningsvolumet og derved den hydrauliske motorens 12 utøvbare dreiemoment økes kontinuerlig. Dette er arbeidsfysiologisk gunstig.

I fortøyningsvinkelområdet 87 kan det til den hydrauliske motorens 12 tilslutning 22 bare strømme trykkmiddel gjennom omløpsledningen 66. Denne tilstrømning vil være begrenset av dysen 67, slik at den hydrauliske motorens turtall og dermed den hastighet hvormed trossen oppspoles vil være begrenset i fortøyningsfasen. Dette er viktig for driftssikkerheten. Fordi styrespaken 81 i fortøyningsvinkelområdet 86 bibeholder sin stilling også uten påvirkning med en ytre kraft, foreligger det nemlig en mulighet for at en person først kan stille styrespaken i fortøyningsvinkelområdet og så gi seg til å på-virke trossen eller befinner seg i trosseområdet. Med dysen 67 vil nå nemlig hastigheten hvormed trossen beveger seg, være begrenset til en liten hastighet. Også idet tilfelle at trossen ryker, vil den hastighet hvormed trossen da oppspoles være liten, nettopp som følge av dysen 67, selv om hastigheten vil kunne være noe større enn under last.

Styrespaken 81 er festet til en ut av forstyringsinnretningens 65 hus 101 ragende og i figurene ikke nærmere vist aksel, hvormed, som vist i figur 2, inne i huset 101 en kurveskive 102 med en med en tilbakestillingsinnretning 103 samvirkende kurvebane 104 og den aksialt umiddelbart til kurveskiven 102 sluttende styreskive 23 med en med støt-stangen 84 i trykkreduksjonsventilen 69 samvirkende styrekurve 105 er dreiesikret koblet. Kurvebanen 104 og styrekurven 105 er respektive delsylinderiske flater, som aksialt strekker seg over en viss strekning. Kurveskiven 102 og styreskiven 83 befinner seg i et større hulrom 99 i huset 101, i hvilket hulrom diamentralt motliggende, men i samsvar med den aksiale forskyvning av kurveskiven 102 og styreskiven 83 likeledes aksialt innbyrdes forskjøvne husboringer 106 og 107 munner. Husboringen 106 opptar deler av tilbakestillingsinnretningen 103.1 husboringen 107 er trykkreduksjonsventilen 69 innsatt.

Denne trykkreduksjons ventil 69 kan justeres slik utenfra at for en valgt svingevinkel av styrespaken 81 vil det i kanalen 80 herske et ganske bestemt forstyringstrykk. Ved denne valgte utsvingingsvinkel skal flerveisventilen 35 være helt åpen og forstillingen av den hydrauliske motoren 12 skal begynne. Trykkreduksjonsventilen 69 har for juste-ringen en styrehylse 108, som skrus inn i husboringen 107 fra dennes ytre åpne ende. Styrehylsen 108 er utad til tre ganger avtrappet og har i hvert trinn en tetning 109,110 og 111. Mellom tetningen 109 med den minste diameter og den midtre tetning 110 er det mellom styrehylsen 108 og huset 110 utformet et ringrom, som utgjør en del av den i figur 1 med 79 betegnede styretrykkforsyningskanal og hvori det av trykkreduksjonsventilen 68 innregulerte trykk i en høyde på 40 bar hersker. Aksialt mellom de to tet-ninger 110 og 111 er det på utsiden av styrehylsen 108 et ytterligere ringrom, som hører til forstyringstrykkanalen 80 i figur 1. Et ytterligere ringrom mellom styrehylsen 108 og huset 101 befinner seg foran tetningen 109, og dette ringrom hører til lekkasjekanalen 78 i figur 1.

Det sentriske løp 112 gjennom styrehylsen 108 har aksialt etter hverandre liggende avsnitt med ulike tverrsnitt. Et boringsavsnitt med den minste diameter befinner seg aksialt omtrent mellom tetningen 109 og 110 og er åpent mot ringrommet 79 gjennom to radialboringer 113. Boringsavsnittet går i retning utover over i et noe større og delvis med innergjenger forsynt boringsavsnitt, hvorfra radialboringer 114 går ut, hvilke radialboringer munner i ringrommet 80.1 boringsavsnittet er det skrudd inn en pinneskrue 115, slik at dermed de nevnte boringsavsnitt lukkes utad. Utenfor pinneskruen 115 er løpet utformet som en innvendig mangekant, hvor man kan komme til med et verktøy for dreiing og dermed aksial forstilling av styrehylsen 108. Det boringsavsnitt hvor radialboringene 113 munner, går i retning innover over i et avtrappet opptaskrom 116, hvorfra radialboringer 117 munner ut i ringrommet 78.1 dette opptaksrom 116 er det innsatt en styrehylse 118 for trykkreguleirngsventilens 69 støtstang 84 og hylsen er sik-ret med en pinneskrue 121. Styrehylsen har radialboringer 119, hvorigjennom et mellom styrehylsen 108, føringshylsen 118 og støtstangen 84 dannet fjærrom 120 via det mellom styrehylsen 108 og føringshylsen 118 anordnede ringrom er forbundet med ringrommet 78 og dermed med tanken.

Det løpsavsnitt hvor radialboringene 113 munner, tjener som føringsboring for et reguleringsstempel 125 og styrer sammen med reguleringsstempelet forbindelsene mellom de ulike ringrom 78, 79 og 80. Kantene mellom radialboringene 113 og boringsavsnittet og kanten mellom boringsavsnittet og det større fjærrom 120 danner styrekanter. Reguleringsstempelet 125 er et hulstempel med en aksial blindboring 126, som er åpen mot radialboringene 114 og er forbundet med utsiden av reguleringsstempelet gjennom flere radialboringer 127. Radialboringene 127 går utad over i et ringspor 128. Ringsporets aksiale utstrekning inklusiv radialboringene 127 er noe mindre enn den aksiale lys-avstand mellom styrekantene på styrehylsen 108, slik at det er mulig å skille blind-boringen 26 fra så vel radialboringene 113 som fra fjærrommet 120 ved hjelp av en po-sitiv overlapping. Reguleringsstempelet 125 strekker seg gjennom fjærrommet 120 og rager med et hode 129 inn i en blindboring 130 i støtstangen 84. Dette hode 129 griper inn bak en skive 131, som er anordnet mellom støtstangen 84 og en fjærtallerken 132 og som en slisset sikringsring fastholder hodet 129. En i fjærrommet 120 opptatt tilbakestillingsfjær 133 for støtstangen 84 avstøter seg på den ene siden mot styrehylsen 108 og på den andre siden via fjærtallerkenen 132 og skiven 130 mot støtstangen 84 og trykker støtstangen mot styrekurven 105. Videre er det i fjærrommet 120 opptatt en re-guleringsfjær 134, som er spent mellom en mot en skulder på reguleringsstempelet 125 anliggende fjærtallerken 135 og fjærtallerkenen 132 og som sørger for at hodet 129 ligger an mot skiven 131 i støtstangens 84 viste hvilestilling.

Trykkbegrensningsventilen 69 er anordnet slik i forhold til styrespakens 81 akse at støt-stangen 84 akse krysser styrespakens 81 akse 82 i en rett vinkel. Styrekurven 105 er likt utformet mot begge sider med utgangspunkt fra en sentral nøytral linje, hvor avstanden fra aksen 82 er minimal og hvor støtstangen 84 ligger an i styrespakens 81 nøytralstil-ling. Styrekurvens avstand fra aksen 82 øker herunder kontinuerlig. Mot den ene siden avsluttes styrekurven 105 med et radielt utovergående flateavsnitt 140, som støtstangen 84 virker som anslag for og derved begrenser styrespakens 81 svingevinkel i denne ene retning. I den andre retning er det omtrent i samme avstand fra senterlinjen som styrekurveavsnittet 140 anordnet en liten forhøyning 141. Denne forhøyning vil ved styrespakens 81 svingebevegelse bevirke at dreiemomentet stiger raskt og betjeningspersonen således får et signal om at man går over fra et driftsområde til et annet. I tilslutning til forhøyningen 141 avtar styrekurvens avstand fra aksen 82 i styrekurveavsnittet 142.

I den i figur 2 viste nøytralstilling for styrekurven 105 befinner støtstangen 84 og trykkreduksjonsventilens 69 reguleringsstempel 125 seg i en stilling i hvilken ringrommet 80 via blindhullet 126, radialboringene 127, fjærrommet 120, radialboringene 119 og radialboringene 117 har fluidforbindelse med ringrommet 78. Svingebeveges når styrespaken, så vil støtstangen 84 forskyves inn i styrehylsen 108. Ved hjelp av reguleringsfjæren 134 tas reguleringsstempelet 125 med, slik at forbindelsen mellom blindhullet 126 og ringrommet 78 brytes og det åpnes en forbindelse mellom blindhullet 126 og ringrommet 79. Fra ringrommet kan nå trykkmiddel strømme gjennom reguleringsstempelet 125 til ringrommet 80 og videre til et eller begge styrerom 47 og 50 i flerveisventilen 35. Det bygger seg opp et trykk hvormed reguleringsstempelet 125 skyves tilbake mot reguleringsfjæren 134, helt til det er oppnådd likevekt mellom trykkraften og fjærkraften. Reguleringsstempelet 125 inntar nå en reguleringsstilling. Størrelsen på forstyringstrykket i ringrommet 80 er bestemt av den forspenning som reguleringsfjæren 134 har ved den gitte stilling av støtstangen 84 i reguleringsstempeles 125 reguleringsstilling. Denne forspenning og dermed også forstyringstrykket i den gitte støtstangstilling er justerbart. For slik justering skrus styrehylsen 108 litt inn eller ut i huset 101. Derved endres også reguleringsstempelets 125 reguleringsstilling og ved gitt støtstangstilling vil også reguleringsfjærens 134 forspenning og dermed størrelsen til forstyringstrykket endres. Ved en innskruing av styrehylsen 108 øker forstyringstrykket. Ved en utskruing vil forstyringstrykket synke. For en valgt stilling av styrespaken 81 kan man således innjustere et bestemt forstyringstrykk. Til siden for den valgte stilling for styrespaken 81 kan det forekomme eksemplarvariasjoner, da stivheten til de i forskjellige eksempla-rer benyttede reguleringsfjærer varierer.

Tilbakestillingsinnretningen 103 innbefatter en trykkdel 145, som har føring i husboringen 106 med et sylinderisk avsnitt 146 og med en toside-del 147 med to plane flater, som er innrettet i rett vinkel på aksen 82, rager inn i hulromrnet 99 og med sine parallelt med aksen 82 forløpende endeside 148 trykkes mot tilbakestillingskurvebanen 104. En trykkraft utøves av en tilbakestillingsfjær 149 over hele svingeområdet. I tillegg virker nok en trykkfjær 150 idet i figur 1 med 87 betegnede fortøyningsvinkelområde. Fjærene befinner seg i et fjærrom mellom trykkdelen 145 og en i husboringen 106 innskrudd lukkeskrue 151. For å gi plass for fjærer med den nødvendige lengde har trykkdelen 146 et mot lukkeskruen 151 åpent blindhull 152, idet tilbakestillingsfjæren 159 er innspent mellom bunnen i blindhullet og lukkeskruen 151. Inne i tilbakestillingsfjæren 149 er det anordnet en likeledes mot lukkeskruen 151 åpen hylse 153, i hvis blindhull trykkfjæren 150 er opptatt. I den i figur 2 viste stilling for trykkdelen 145, en stilling i hvilken trykkdelen har sin største avstand fra lukkeskruen 151 er trykkfjæren 150 helt avspent. Først etter at trykkdelen 150 har beveget seg en viss strekning mot lukkeskruen 151, kommer trykkfjæren 150 til virkning.

I føringsavsnittet 146 har trykkdelen 145 på sin utside to diametralt motliggende og aksialt forløpende spor 154 og 155. Disse har ulike lengder, men begynner i den samme avstand fra trykkdelens 145 mot lukkeskruen 151 vendte ende. En stift 156, som fast-holdes i huset 101, griper med en liten klaring inn i sporet 154. Denne stift 156 sikrer trykkdelen 145 mot dreiebevegelser. Sporet 154 er så langt at trykkdelens 145 aksial bevegelse ikke begrenses av stiften 156.

Kurvebanen 104 er i hovedsak sammensatt av fire innbyrdes ulike flate-kurveavsnitt. Et kurveavsnitt 160 strekker seg 180° om aksen 82 med sirkelsylinderisk kruming, har altså over alt samme avstand fra aksen 82.1 styrespakens 81 og således kurvebanens 104 nøytrale stilling, som vist i figur 2, står det aksiale plan 164, som går gjennom aksen 82 og kurveavsnittets 160 ender, i rett vinkel på trykkdelens 145 akse. Mellom kurvesnit-tets 162 ender er det tre flateformede, plane kurveavsnitt 161,162 og 163, som går i innbyrdes vinkeler. Det midterste kurveavsnitt 161 av disse tre kurveavsnitt strekker seg i en liten avstand fra planet 164 og parallelt med dette. De to kurveavsnitt 162 og 163 går skrått ut fra kurveavsnittet 161, i retning mot kurveavsnittet 160.

Trykkdelens 145 mot kurvebanen 104 vendt endeside 148 har to i innbyrdes flukt liggende og i rett vinkel på trykkdelens 145 akser stående plane flateavsnitt 168 og 169, som i fra toside-delens 147 runde sideflateavsnitt strekker seg ulikt langt innover. Flateavsnittet 169 er vesentlig lengre enn flateavsnittet 168. Mellom disse to flateavsnitt er det i endesiden 148 utformet en i rett vinkel på plansidene gjennomgående utsparing 170, som ut i fra flateavsnittets 168 indre ende begrenses av en jevnt krummet flate 171, hvis krumning er lik krumningen til kurveavsnittet 160 i kurvebanen 104. Til flaten 171 slutter det seg en renne 172, som ligger sentralt i trykkdelens endeside. Rennens 171 ene side går over i en anslagsflate 173 i det plane flateavsnitt 169.

I rennen 172 munner en gjennom trykkdelen 145 forløpende aksialboring 174, i hvis forlengelse også bunnen i hylsen 153 har en aksialboring 175. På denne måten vil det fjærrom som opptar fjærene 149 og 150 hele tiden ha fluidforbindelse med hulrommet 99 i huset 101. Hulrommet 99 på sin side, ligger i lekkasjeledningen 78.

For firing, altså for avspoling av trossen fra vinsjen 10, svinges styrespaken 81 i firingsvinkelområdet 85 i figur 1. Styreskiven 83 og kurveskiven 102 blir derved dreiet med urviseren i figur 2. Under denne dreiebevegelse vil å begynne overgangen mellom kurveavsnittene 161 og 163 glidebevege seg langs flateavsnittet 169 på trykkdelen 145. Trykkdelen blir derved forskjøvet i retning mot lukkeskruen 151, slik at forspenningen til tilbakestillingsfjæren 149 økes kontinuerlig. Dersom styrespaken nå slippes på et eller annet sted, så vil trykkdelen 145 og styrespaken gå tilbake til den i figur 2 viste nøytralstilling under påvirkning av tilbakestillingsfjæren 149. Svinges imidlertid styrespaken 81 videre i firingsretningen, så vil kurveavsnittet 63 få flateanlegg mot trykkdelens 145 flateavsnitt 169. Ved en videre svingebevegelse av styrespaken vil trykkdelens 145 angrepspunkt sprangaktig vandre videre vekk fra styrespakens akse 82, mot overgangen mellom kurveavsnittet 163 og kurveavsnittet 160. Dette gjør seg bemerkbart som en brå økning av det dreiemoment som tilbakestillingsinnretningen 103 utøver på styrespaken. Derved gis betjeningspersonen et signal om at flerveisventilen 35 i figur 1 nå er helt åpnet og at fortrengningsvolumet til den hydrauliske motoren 12 vil reduseres ved en videre svingebevegelse av styrespaken 81. Når kurveavsnittene 163 og 169 har innbyrdes flateanlegg, skal forstyringstrykket ha den bestemte høyde som er innstilt ved hjelp av trykkreguleringsventilen 69. Ved en videre svingebevegelse vil nå overgangen mellom kurveavsnittet 160 og kurveavsnittet 163 gli langs flateavsnittet 169, hvorved trykkdelen 145 forskyves videre i retning mot lukkeskruen og tilbakestillingsfjæren 149 spennes ytterligere. Til slutt nås en endestilling som vist i figur 3. Styreskiven 83 ligger nå med styrekurvens 105 avsnitt 140 an mot støtstangen 84 i trykkreduksjonsventilen 69 og kan ikke dreies videre. Slippes styrespaken, så vil den gå tilbake til sin nøytralstilling under påvirkning av tilbakestillingsinnretningen 103.

Svinges styrespaken 81 fra sin nøytralstilling, i hvilken, som er vist i figur 2, kurvebanens 104 kurveavsnitt 161 og flateavsnittene 168 og 169 på trykkdelen 145 har innbyrdes flateanlegg, i retning hiv, så dreies styreskiven 83 og kurveskiven 102 mot urviseren i figur 2. Trykkdelen 145 går mot kurvebanen 104 ved overgangen mellom kurveavsnittene 161 og 162, slik det er vist i figur 4. Ved en videre svingebevegelse av styrespaken 81 vil kurveavsnittet 162 i kurvebanen 102 få flateanlegg mot trykkdelens 145 flateavsnitt 168. Denne tilstand er vist i figur 5. Ved en videre svingebevegelse av styrespaken 81 vil betjeningspersonen merke at den nødvendige betjeningskraft stiger brått og ved-kommende får derved et signal om at den hydrauliske motorens 12 fortrengningsvolum nå forstilles. Etter hvert vil trykkdelens 145 flate 168 legge seg an mot overgangen mellom kurveavsnittet 162 og kurveavsnittet 160 på kurvebanen 104, slik det er vist i figur 6. Når er styrespaken 81 allerede svingebeveget så langt at trykkreduksjonsventilens 69 støtstang 84 går mot forhøyningen 141 på styrekurven 105. Dette vil betjeningspersonen merke som et ytterligere trykkpunkt under svingebevegelsen av styrespaken 81. Derved signalliseres at hivvinkelområdet 86 forlates dersom styrespaken svingebeveges videre. Slippes styrespaken 81 i hivvinkelområdet vil tilbakestillingsinnretningen 103 føre styrespaken tilbake til nøytralstillingen, fordi enhver ytterligere svingebevegelse av styrespaken i dette området er forbundet med øking av forspenningen av tilbakestillingsfjæren 149.

Dersom styrespaken svingebeveges videre under utøvelse av en større kraft, som er nødvendig for å overvinne forhøyningen 141 med støtstangen 84, så vil først kanten mellom de to kurveavsnitt 168 og 160 og i større grad kurveavsnittet 160 komme inn i området ved trykkdelens 145 utsparing 170, hvor kurveavsnittet 160 ligger an mot flaten 171 i utsparingen 170.1 de i figur 6 viste stillinger for de enkelte komponenter er nå trykkdelen 145 forskjøvet så langt i retning mot lukkeskruen 151 at trykkfjæren 150 vil være spenningsløs mellom trykkdelen og lukkeskruen. Ved en ytterligere dreiebevegelse av kurveskiven 102 mot urviseren vil trykkdelen forskyves ytterligere mot lukkeskruen og derved spennes trykkfjæren 150, helt til kanten mellom kurveavsnittene 160 og 168 på kurvebanen 104 kommer inn i området ved trykkdelens 145 utsparing 170.1 figur 7 er det vist en tilstand i hvilken støtstangen 84 akkurat har overvunnet forhøy-ningen 141 på styrekurven 105 og kurveavsnittet 160 er gått litt inn i utsparingen 170 og har fått anlegg der mot flaten 171. Trykkdelen 145 blir nå ved hjelp av kraften til fjæren 149 og i tillegg ved hjelp av kraften til fjæren 150 trykket mot kurvebanens 104 kurveavsnitt 160. Fordi krumningene til kurveavsnittet 160 og flaten 171 er like, vil den videre svingebevegelse av styrespaken ikke lenger føre til øket forspenning av fjærene 149 og 150. Disse vil derfor ikke lenger utøve noen tilbakestillingskraft mot styrespaken. Styrespaken befinner seg nå i fortøyningsvinkelområdet 87. Avstanden mellom hivvinkelområdet og fortøyningsvinkelområdet utgjør ca. 10°, en vinkelavstand hvor støtstan-gen 84 overvinner forhøyningen 141 på styrekurven 105. Den derved merkbare øking av forstyringstrykket vil ikke ha noen innvirkninger på flerveisventilen 35 og den hydrauliske motoren 12, da flerveisventilen 35 vil være helt åpen ved slutten av hivvinkelområdet og den hydrauliske motoren 12 vil være innstilt på sitt minste fortrengningsvolum. Ved slutten av fortøyningvinkelområdet 87 i figur 1 vil kurvebanens 104 kurveavsnitt 168 gå mot anslagsflaten 173 i utsparingen 170, slik det er vist i figur 8. Styrespaken 81 kan nå ikke svingebeveges videre.

På den andre siden av forhøyningen 141 er styrekurven 105 i området 142 utformet slik at ved en videre svingebevegelse av styrespaken vil støtarmen 84 gå stadig lengre ut av føringshylsen 118, slik at fjærene i trykkreduksjonsventilen 69 kan utøve et dreiemoment i retning av en videre svingebevegelse av styrespaken 81. Friksjonskreftene mellom trykkdelen 145 og kurveskiven 102 så vel som mellom støtstangen 84 og styreskiven 83 vil imidlertid være så store at styrespaken vil bibeholde sin stilling i fortøynings-vinkelområdet selv når man slipper styrespaken.

Av figur 8 fremgår også hensikten med rennen 172 i trykkdelens 145 utsparing 170. Denne renne muliggjør en trykkmiddelutveksling mellom fjærrommet med fjærene 149 og 150 og hulrommet 99 i huset 101 på en enkelt måte også i det tilfellet at styrespaken 81 svinges helt til slutten av fortøyningsvinkelområdet.

Sporet 155 i trykkdelen 145 har ingen betydning for en styreanordning med fortøy-ningsdrift av vinsjen. Imidlertid vil ikke alle vinsjer være beregnet for fortøyningsdrift. Sporet 155 gjør det mulig å benytte trykkdelen 145 også for en vinsj uten fortøynings-drift. Trykkdelen blir da dreiet 180° om sin lengdeakse ut fra den i figur 2 viste tilstand og satt på plass i huset 101 i den nye stilling. Stiften 156 vil da få inngrep i sporet 155. Som følge av at dette spor er kortere, vil stiften 156 begrense den strekning i hvilken trykkdelen 145 kan forskyves i retning mot lukkeskruen 151. Man får dermed et anslag for styrespaken ved slutten av hivvinkelområdet. Stiften 156 kan likeledes komme til virkning ved slutten av firingsvinkelområdet. Avhengig av lengden av sporet 155 vil imidlertid på forhånd støtstangen 84 ha gått mot flaten 140 på styrekurven 105. Sporet 155 gjør det altså mulig å bygge opp en forstyringsinnretning for en vinsj uten fortøy-ningsdrift og en vinsj med fortøyningsdrift med samme type trykkdel 145. Likeledes kan en allerede eksisterende vinsj ombygges.

Claims

1. Hydraulisk styreanordning for drift av en vinsj (10) ved firings-, hiv- og fortøynings-drift, med en stillbar hydraulisk motor (12) for drift av vinsjen (10), med en flerveisventil (35), proporsjonalt stillbar og fjærsentrert i en midtstilling, for styring av strømnings-veiene til et trykkmiddel mellom en trykkmiddelkilde (25), den hydrauliske motoren (12) og en trykkmiddellagringsbeholder (26), med en forstyringsinnretning (65) for styring av flerveisventilens (35) og den hydrauliske motorens (12) forstilling, anvendt med en vilkårlig betjenbar styrespak (81), som fra en nøytralstilling kan svingebeveges i en retning over et bestemt firingsvinkelområ-de (85) for ulik rask firing og i motsatt retning over et bestemt hivvinkelområde (86) for ulik rask heving, idet flerveisventilen (35) åpnes helt ved en svingebevegelse av styrespaken (81) over det totale hivvinkelområdet (86) og den hydrauliske motoren (12) stilles til et minimalt fortrengningsvolum, karakterisert ved at styrespaken (81), sett fra dens nøyt-ralstilling, kan svingebeveges forbi hivvinkelområdet (86) og over et fortøyningsvinkel-område (87), og at ved økende utsvingingsbevegelse av styrespaken (81) i fortøynings-vinkelområdet (87) stilles den hydrauliske motoren (12) i retning av et større fortrengningsvolum.

2. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 1, karakterisert v e d at det for svingebevegelsen av styrespaken (81) nødvendige dreiemoment stiger merkbart mellom hivvinkelområdet (86) og fortøyningsvinkelområdet (87).

3. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert v e d at den innbefatter en dyse (67) og en andre flerveisventil (70), idet denne andre flerveisventil (70) ved styrespakens (81) overgang fra hivvinkelområdet (86) til for-tøyningsvinkelområdet (87) kan omsjaltes til en fortøyningsstilling, i hvilken dysen (67) for begrensning av den hydrauliske motorens (12) turtall til mindre verdier ved tauopp-spoling ligger i trykkmidlets over den hydrauliske motoren (12) førende strømningsvei.

4. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 3, karakterisert v e d at dysen (67) og den andre flerveisventil (70) er seriekoblet og er anordnet i en omløpsledning (66) rundt den første flerveisventil (35), og at den første flerveisventil (35) ved styrespakens (81) overgang fra hivvinkelområdet (86) til fortøyningsvinkelom-rådet (87) bringes til en midtstilling, i hvilken tilføringen av trykkmiddel til den hydrauliske motoren (12) via den første flerveisventil (35) er stengt.

5. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 4, karakterisert v e d at forstyringsinnretningen (65) er en hydraulisk forstyringsinnretning og at den første flerveisventil (35) ved en stilling av styrespaken (81) i firingsvinkelområdet (85) i et første forstyringskammer (47) kan pådras med et forstyringstrykk, ved en stilling av styrespaken (81) i hivvinkelområdet (86) i et andre forstyringskammer (50) kan pådras med et forstyringstrykk og ved en stilling av styrespaken (81) i fortøyningsvin-kelområdet (87) kan pådras i begge forstyringskammere (47, 50) med det samme, også på den hydrauliske motoren (12) liggende forstyringstrykk.

6. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 5, karakterisert v e d at forstyringsinnretningen (65) innbefatter en forstillbar pilotventil (69) med en forstyringstrykktilslutning (80), som via en ved svingebevegelsen av styrespaken (81) betjent flerveisventil (70) ved en bevegelse av styrespaken (81) i firingsvinkelområdet (85) er forbundet med det første forstyringskammer (47), ved en bevegelse av styrespaken (81) i hivvinkelområdet (86) er forbundet med det andre forstyringskammer (50) og ved en bevegelse av styrespaken (81) for fortøyningsvinkelområdet (87) er forbundet med begge forstyringskammere (47,50) i den første flerveisventil (35).

7. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 4, 5 eller 6, karakterisert ved at i serie med en ved en forstilling av den proporsjonalt forstill-bare flerveisventil (35) ut fra midtstillingen proporsjonalt åpnet tilmålingsblende (48) er det anordnet en trykkvekt (37) som opprettholder en fast trykkforskjell over tilmålingsblenden (48), og at omløpsledningen (66) omgår trykkvekten (37) og flerveisventilen (35).

8. Hydraulisk styreanordning ifølge et av kravene 4 til 7, karakterisert ved en tilbakeslagsventil (71) som er anordnet i omløpsledningen (66) og åpner for trykkmiddel fra trykkmiddelkilden (25) i retning mot den hydrauliske motoren (12), og ved en trykkbegrensningsventil (60) som er anordnet mellom den hydrauliske motorens (12) to tilslutninger (21, 22) og hvormed trykket ved den under for-tøyningsdrift trykkpådratte tilslutning (22) i den hydrauliske motoren (12) vil være begrenset til en maksimal verdi.

9. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 8, karakterisert v e d at nedstrøms for dysen (67) er trykktilslutningen til en trykkreduksjonsventil (68) tilsluttet omløpsledningen (66), og at tilbakeslagsventilen (71) er anordnet mellom trykktilslutningen og trykkmiddelkilden (25).

10. Hydraulisk styreanordning ifølge et av kravene 3 til 9, karakterisert ved at det for vinsjen (10) er anordnet en mekanisk bremse (13) som kan luftes hydraulisk, og at bremsen (13) i den andre flerveisventils (70) fortøyningsstil-ling kan forsynes med trykkmiddel via denne flerveisventil.

11. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 8 eller 9 og ifølge krav 10, karakterisert ved at de i omløpsledningen (66) anordnede tilslutninger (88,89) for den andre flerveisventil (70) ligger nedstrøms relativt tilbakeslagsventilen (71).

12. Hydraulisk styreanordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en tilbakestillingsinnretning (103) for styrespaken (81), hvilken tilbakestillingsinnretning innbefatter en tilbakestillingsfjær (159), som i firingsvinkelområdet (85) og i hivvinkelområdet (86) gis økende forspenning ved økende utsvingingsbevegelse av styrespaken (81), mens en forstilling av styrespaken (81) i fortøyningsvinkelområdet (87) vil være indifferent med hensyn til en forspenning av tilbakestillingsfjæren (149).

13. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 12, karakterisert ved at en kurveskive (102) med en kurvebane (104) er dreiesikkert forbundet med styrespaken (81), idet en trykkdel (145) i tilbakestillingsinnretningen (103) ligger an mot kurvebanen under påvirkning av tilbakestillingsfjæren (149), og at kurvebanen (104) har et med henblikk på trykkdelens (145) stilling indifferent, nøytralt kurveavsnitt (160), hvorimot trykkdelen (145) ligger an når styrespaken (81) befinner seg i for-tøyningsvinkelområdet (87).

14. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 13, karakterisert ved at trykkdelen (145) er radialt bevegbart styrt med hensyn på styrespakens (81) dreieakse (82), og at kurvebanen (104) befinner seg på kurveskivens (102) omkrets, samt at det nøytrale kurveavsnitt (160) dannes av en sirkel- eller i sirkelsylinderbue.

15. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 14, karakterisert v e d at vinkelavstanden mellom fortøyningsvinkelområdet (87) og styrespakens (81) nøytralstilling er mindre enn 90° og at trykkdelen (145) har en av en sirkelbue eller en sirkelsylinder (171) begrenset utsparing (170), hvori kurveskivens (102) nøtrale kurveavsnitt (160) går inn ved begynnelsen av fortøyningsvinkelområdet (87).

16. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 15, karakterisert ved at trykkdelen (145) har dreiesikker styring.

17. Hydraulisk styreanordning ifølge et av kravene 12 til 15, karakterisert ved at trykkdelen (145) i fortøyningsvinkelområdet (87) i tillegg til tilbakestillingsfjæren (149) også trykkes med en andre fjær (150) mot kurveskiven (102).

18. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 17, karakterisert v e d at den andre fjær (150) i hivvinkelområdet (86) ligger løst i et fjærrom, at det mellom hivvinkelområdet (86) og fortøyningsvinkelområdet (87) foreligger en vinkelavstand, og at den andre fjær (150) spennes i vinkelområdet mellom hiving og fortøy-ning som følge av en forskyvning av trykkstykket (145).

19. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 18, karakterisert ved at det inne i tilbakestillingsfjæren (149) er anordnet en hylse (153), hvis bunn er vendt mot trykkdelen (145), og at den andre fjær (150) er opptatt i denne hylse (153).

20. Hydraulisk styreanordning ifølge et av kravene 13 til 19, karakterisert ved at styrespakens (81) utsvingingsbevegelse ved slutten av firingsvinkelområdet (85) og ved slutten av fortøyningsvinkelområdet (87) er begrenset av en respektiv anslagsflate (140,162) på en med styrespaken (81) medsvingt del (83, 102) og et motanslag (84, 173), og at trykkdelen (145) har et anslag (155), hvormed i avhengighet av trykkdelens (145) montering og/eller motanslag trykkdelens (145) bevegelse i retning av en kraftigere forspenning av tilbakestillingsfjæren (149) er begrenset eller ikke begrenset ved slutten av hivvinkelområdet (86).

21. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 20, karakterisert ved at den sirkelbueformede eller sirkelsylinderiske utsparing (170) i den mot kurveskiven (102) vendte endeside (148) på trykkdelen (145) er anordnet asymmetrisk med hensyn til trykkdelens (145) akse og avsluttes med en anslagsflate (173) for kurveskiven (102).

22. Hydraulisk styreanordning ifølge krav 20 eller 21, karakterisert ved at trykkdelen (145) er dreiesikret med et i trykkdelens førings-retning forløpende spor (154) og i en i dette spor (154) inngripende tapp (156) eller list, og at det forefinnes et andre spor (155), som fortrinnsvis ligger diametralt overfor det første spor (154) med hensyn til trykkdelens (145) akse og er kortere enn det første spor (154).

23. Hydraulisk styreanordning ifølge et av kravene 15 til 22, karakterisert ved at utsparingen (170) i den mot kurveskiven (102) vendte endeside (148) av trykkdelen (145) er sirkelsylinderisk og har en renne (172), hvilken renne også ved helt utsvingt styrespak (81) danner et frirom mellom kurveskiven (102) og trykkdelen (145) og ligger i en i fjærrommet bak trykkdelen (145) munnende strøm-ningsvei (174,175) for trykkmiddel.