NO323429B1 - Komprimerte blandinger av kokostrevlemarg og torvstro og fremgangsmater for fremstilling derav - Google Patents

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

1. Oppfinnelsesområde

Denne oppfinnelse vedrører komprimerte plantedyrkingsblandinger av kokostrevlemarg og torvstrø samt fremgangsmåter for fremstilling av slike blandinger. Nærmere bestemt vedrører den kokostrevlemarg- og torvstrøblandinger komprimert for salg som ballede produkter som senere kan dekomprimeres for å danne luftede (fluffed) plantedyrkingsmedier som oppviser forbedret ytelse hva angår lufte-karakteristika og forbedret fuktbarhet sammenlignet med de resultater som oppnås med kokostrevlemarg eller torvstrø hver for seg.

2. Beskrivelse av teknikkens stand

Kokostrevlemarg er et biprodukt ved behandling av kokosskallfiber i industrien. Kokostrevler er betegnelsen på det fibrøse materialet som utgjør det tykke fruktkjøtt (det midtre lag) av kokosnøtten (Cocos nucifera). Ved behandling trekkes de lange kokostrevlene ut fra kokosnøttskallet til bruk ved fremstilling av koster, møbelstopp, filtre, tauverk og lignende produkter. De korte fibrene (2 mm eller mindre) og støv (her omtalt under samlebetegnelsen «marg») har tradisjonelt hopet seg opp som et avfallsprodukt i store hauger eller fyllinger utenfor fabrikkene som har bearbeidet kokosskall for de industrielt verdifulle lange fibrene. Kokostrevlemarg har et høyt lignin/cellulose-innhold, hvilket hindrer oksidasjon og resulterende krymping. Disse materialene dekomponeres derfor ikke hurtig og resulterer i materialfyllinger som er blitt igjen som oppsamlet avfall over lengre tidsrom uten vesentlig annen industrianvendelse enn til brenning.

Relativt nylig har det vært innsett at kokostrevlemarg utgjør et utmerket dyrkningsmedium for planter, og det har vært foreslått å benytte kokostrevlemarg som et virksomt alternativ til tidligere vanlige dyrkingsmedier, som f.eks. torvstrø. EP A1 620 965 beskriver en vekstmatte bestående av kokostrevlemarg. Et annet plantekultiveringsprodukt bestående av fibre fra kokosnøtt er beskrevet i FR 2 692 833. Ingen av disse publikasjoner beskriver komprimerte blandinger av kokostrevlemarg og torvstrø.

Kokostrevlemarg er meget lik sphagnum-torvstrø av utseende med en lys til mørke-brun farge og som i det vesentlige består av partikler i størrelsesområdet 0,2-2,0 mm (75-90%). Til forskjell fra sphagnum-torv er det imidlertid ingen pinner eller uvedkommende materiale i kokostrevlemarg. Sphagnum-torv har dessuten en tetthet på,ca. 112 kg/m<3> i luftet tilstand (30-50% fuktighetsinnhold), mens trevlemarg er mye tettere (dvs. ca. 689 kg/m<3> når den er komprimert i et forhold på 5:1 på volumbasis og ca. 400 kg/m3 når det er luftet og har et 50-55% fuktighetsinnhold).

Ytterligere analyse av kokostrevlemarg sammenlignet med starr-torv (også kjent som «Florida peat») og sphagnum-torvprodukter har tydet på at kokostrevlemarg har bedre strukturell stabilitet på grunn av det høye lignin/cellulose-innhold, som forhindrer oksidasjon og krymping sammenlignet med torvstrø som har et høyt cellulose/lignininnhold.

Kokostrevlemarg som skal benyttes som et plantedyrkingsmedium, fremstilles ved å samle lagret marg fra eksisterende avfallsfyllinger eller nylig behandlet marg og tørke materialet til 20% fuktighetsinnhold og deretter presse det til briketter under et kompresjonsforhold på ca. 5:1 (vol/vol). Disse pressede brikettene kan deretter ekspanderes ved tilsetning av vann for å oppnå utbytter på ca. 7 volumer av hvert volum utgangsmateriale, med ca. 80% fuktighetsinnhold, selv om en viss mekanisk omrøring fordres for å øke produksjonen av den ferdige produserte trevlemarg. Dette krav til mekanisk omrøring er en ulempe ved behandling av trevlemarg siden det resulterer i en belastning og utgift for mange dyrkere og andre sluttbrukere av produktet. En ytterligere ulempe ved behandlingen av trevlemarg som et plantedyrkingsmedium, er at det til forskjell fra pressede baller av torvstrø, som lett kan løsnes eller slås opp for å gi et ønskelig luftig produkt, tar trevlemarg betydelig mer tid for å bli luftig eller «ferdig produsert».

Torvstrø, inklusivt hypnum- så vel som sphagnum-torv og starr- eller «Florida»-torv og lignende, er et produkt av våtmarksøkosystemer og høstes i relativt store mengder for å tilfredsstille gartneriers etterspørsel som plantedyrkingsmedium. Sphagnum-torv høstes ved å harve torven fra myrer og sumper og la det høstede produkt tørkes og vakuumoppsamles. Deretter siktes og balles torvstrøet. Kompresjonsforholdene ved ballingen av torvstrø varierer fra 1,5:1 til 2,5:1 (vol/vol) med et gjennomsnitt på ca. 2,0:1. Det er kjent at lavere kompresjonsforhold enn ca. 1,5:1 er økonomisk uakseptable og at høyere kompresjonsforhold ville være av kommersiell betydning.

En ulempe ved behandlingen av torvstrø for bruk som et plantedyrkingsmedium er imidlertid et resultat av at kompresjonsforhold på mer enn ca. 2,5:1 ikke praktisk kan påføres ballede torvprodukter siden slike forhold resulterer i fiber-destruksjon i torven og følgelig lave luftingsutbytter og dårlig produktytelse.

En ytterligere ulempe ved bruk av en naturressurs som torvstrø er at den i de nivåer som den høstes for å tilfredsstille gartnerienes betydelige etterspørsel, ikke egentlig kan ansees som fornybar. Et høykvalitetsalternativ til torvstrø, som stadig er for hånden og som også tilfredsstiller de etter hvert høyere miljøkrav, har hittil vært vurdert som et ønskelig mål, og at det ville være miljømessig gunstig å minske den mengde høstet torv som fordres til gartneribruk.

Et annet problem med torvstrø ér at når baller av dette materialet for stå over lengre tid før bruk (f.eks. mer enn 12 måneder), tørker torvfibrene slik at de blir sprø og resulterer i redusert luftingsutbytte. Det er også velkjent at sphagnum-torv er hydrofob og fordrer tilsetning av fuktighet <p>g fuktemidler for å bevirke at den hurtig tar opp vann. Trevlemarg tar derimot hurtig opp vann selv ved lave fuktighetsnivåer og uten tilsetning av fuktemidler. Denne hurtige tukting av trevlemarg skjer selv etter fukte/tørke-runder, mens torv etter at den er fuktet, er ganske vanskelig å rehydratisere.

Et annet kjennetegn ved trevlemarg som skiller det fra torvstrø er at trevlemarg er av granulær natur og holder vann i en matriks tilsvarende en «bikake» eller svamp, mens torv er av fibrøs natur og ikke så lett holder på fuktighet. Trevlemarg krymper således ikke så meget som torvstrø, og torvstrø fuktes ikke så godt som trevlemarg. Dessuten har trevlemarg et høyere lignin/cellulose-innhold enn torvstrø slik at torv nedbrytes mikrobielt hurtigere enn trevlemarg, noe som forårsaker svekkelse av fibrene og resulterer i «krymping».

Det har derfor vært ment at kokostrevlemarg kunne være et brukbart alternativ til torvstrø som dyrkingsmedium. Imidlertid har det vært registrert visse problemer med hensyn til den økonomiske og håndteringsmessige egnethet av trevlemarg for slike gartnerianvendelser, herunder for eksempel de ovenfor nevnte behandlings-ulemper med hensyn til produksjonen av fiberprodukter. Det ble på dette området erkjent at det ville være fordelaktig å forbedre bruksutbyttet, etter pressing og lufting av sekker av plantedyrkingsmedium som inneholdt torvstrø, for å bevare denne naturressurs.

Det ble følgelig utviklet produkter som innbefatter blandinger av trevlemarg og torvstrø. Disse produktene er nå kommersielt tilgjengelige og produseres av pressede briketter av trevlemarg og baller av sphagnum-torv som først dekomprimeres for å gi separate råmaterialer av luftet trevlemarg og luftet torvstrø. De allerede luftede materialene blandes deretter sammen for oppslåing og pakking for fordeling som et «loose-fill» produkt som inneholder den dekomprimerte, luftede blanding av trevlemarg og torvstrø. De luftede produktene som produseres på denne måte har vist seg å gi bedre medier for dyrkning av planter enn medier av trevlemarg eller torvstrø alene. Det antas at denne forbedring er resultat av torvf ibere som holder trevlemarggranuler sammen for å gi et mer stabilt miljø for rotslåing. Trevlemarg har dessuten vist seg å lette eller redusere den ugunstige dårlige fuktig som torvstrø alene gir, og også å redusere skrumping av torvstrøet. Det har imidlertid tidligere vært erkjent at disse «loose-fill» produktene ikke er fordelaktige for forsendelse og/eller lagring av produktene og at gunstigere metoder for å produsere dyrkingsmedier som inneholder disse blandingene, ville være av kommersiell betydning. Det har vært en kilde til vedvarende undersøkelser å tilveiebringe metoder for å oppnå forbedrede luftingsutbytter av blandede sammensetninger av trevlemarg og torvstrø og for å muliggjøre produksjon av pressede blandinger av trevlemarg og torvstrø, noe som hittil ikke har vært mulig.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Det er følgelig et hovedformål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe blandede sammensetninger som inneholder blandinger av kokostrevlemarg og torvstrø som komprimerte produkter egnet for oppslåing og salg i form av baller.

Et annet formål er å tilveiebringe ballede komprimerte produkter som inneholder blandinger av kokostrevlemarg og torvstrø, som lett kan dekomprimeres (etter forsendelse eller lagring) for å gi høyere luftingsutbytter enn forventet av trevlemarg/torvstrø-blandingene for bruk som dyrkingsmedier.

Et annet viktig formål ved denne oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av komprimerte blandinger av kokostrevlemarg og torvstrø.

Ovennevnte og andre formål oppnås ved at oppfinnelsen tilveiebringer en komprimert plantedyrkingsblanding av kokostrevlemarg og torvstrø, som kjenne-tegnes ved at den er fremstilt fra dekomprimert kokostrevlemarg og dekomprimert torvstrø og fuktighetsinnholdet av torvstrøen er større enn 50%. Disse produseres som komprimerte produkter ferdige for salg i ballet form, fremfor dagens tilgjengelige dekomprimerte, luftede produkter. Spesielt har vi funnet ut at ved å blande dekomprimert trevlemarg og torvstrø, som f.eks. hypnum-, sphagnum- eller starr-torv, og underkaste den resulterende dekomprimerte blanding et komprimeringstrinn, oppnås et nytt og forbedret komprimert produkt som senere kan underkastes et avsluttende dekomprimerings- eller luftingstrinn. Ved denne fremgangsmåte har vi sett at luftingsutbyttet oppnådd fra trevlemarg/torvstrø-kombinasjonen er vesentlig forbedret i forhold til det forventede gjennomsnitt som ville resultere fra kombina-sjonene av trevlemarg- og torvstrø-komponentene. Dessuten er luftingsutbyttet av selve ton/komponenten forbedret når trevlemarg inkluderes før komprimeringen sammenlignet med torvstrø komprimert for seg.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen er en fremgangsmåte for fremstilling av komprimerte plantedyrkingsblandinger av kokostrevlemarg og torvstrø, som kjenne-tegnes ved at den omfatter: tilveiebringing av dekomprimerte kvantiteter av kokostrevlemarg og torvstrø; hvor nevnte dekomprimerte mengder av kokostrevlemarg fremstilles ved å underkaste komprimerte briketter av kokostrevlemarg eller komprimerte baller med torvstrø for et innledende dekomprimeringstrinn;

blanding av dekomprimert kokostrevlemarg og torvstrø; det dekomprimerte torvstrø blandet med trevlemargen har et fuktighetsinnhold større enn 50 %, og

underkasting av den resulterende blanding for et komprimeringstrinn for å tilveiebringe en komprimert blanding av kokostrevlemarg og torvstrø som blir strukturert for å tilveiebringe et økt luftingsutbytte av dekomprimert torvstrø når blandingen er luftet eller ferdig produsert.

De resulterende dekomprimerte trevlemarg- og torvstrø-materialene gir komprimerte baller egnet for salg og distribusjon som ballede produkter og som senere kan dekomprimeres for gartnerianvendelse.

DETALJERT BESKRIVELSE

Vi har oppdaget nye og forbedrede fremgangsmåter som muliggjør produksjon av nye og forbedrede produkter som omfatter komprimerte blandinger av trevlemarg og torvstrø og som kan forsendes eller lagres i komprimerte baller, men som kan bli luftet eller «slått opp» for å gi dekomprimerte blandinger av trevlemarg og torvstrø i uventet høye luftingsutbytter. Produktene ifølge denne oppfinnelse er egnet for et stort utvalg gartnerianvendelser og særlig som jordforbedringsmidler og substrater for voksende planter.

Vanlige komprimerte briketter av trevlemarg og komprimerte torvstrøballer benyttes normalt som råmaterialer for fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse for å fremstille komprimerte blandinger av kokostrevlemarg og torvstrø, selv orn fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan benytte allerede dekomprimert trevlemarg og/eller torvstrø som utgangsmaterialer, dersom slike råmaterialer forefinnes, og et initialt dekomprimeringstrinn for prosessen helt eller delvis kan utelates.

Fortrinnsvis er komprimerte trevlemargbriketter til bruk for foreliggende prosess, tørket til et fuktighetsinnhold på ca. 20% og blitt komprimert i et forhold på minst 5:1 (vol/vol). Komprimerte torvstrøballer til anvendelse i prosessen kan dannes fra ett av en rekke torvstrøprodukter, så som hypnum-torv, sphagnum-torv, starr-torv og blandinger derav, som fortrinnsvis har vært siktet før komprimering for å fjerne overdimensjonerte materialer, og deretter komprimert og ballet i et forhold innen et område på 1,5:1 til ca. 2,5:1 (vol/vol).

For fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse underkastes de komprimerte brikettene av trevlemarg og de komprimerte ballene av torvstrø et initialt dekomprimeringstrinn for å gi separate dekomprimerte eller luftede kvantiteter av trevlemarg og torvstrø, selv om i det minste en del av dette dekomprimeringstrinn som tidligere nevnt, kan unngås ved å benytte allerede dekomprimert trevlemarg og/eller dekomprimert torvstrø dersom slikt råmateriale forefinnes. Uansett kilden for den dekomprimerte trevlemarg og/eller torvstrø, blandes imidlertid disse dekomprimerte råmaterialene sammen for å danne et blandet produkt ifølge foreliggende oppfinnelse.

Den dekomprimerte trevlemarg som skal blandes med det dekomprimerte torvstrø bør være relativt tørt og ha et fuktighetsinnhold på mindre enn ca. 25%, fortrinnsvis i området ca. 15-20%. På den annen side bør det dekomprimerte torvstrø som skal blandes med den dekomprimerte trevlemarg være relativt fuktig, og ha et fuktighetsinnhold på mer enn 50%, fortrinnsvis i området fra. 50% til 85%, og mer foretrukket 70%. Den volummengde trevlemarg som skal benyttes i blandingen bør variere fra ca. 95% til ca. 5%, mens torvstrøet bør foreligge i en mengde varierende fra 5% til 95%, selv om det foretrekkes å blande like volumer av trevlemargen og torvstrøet.

Etter at den dekomprimerte blanding av trevlemarg og torvstrø er fremstilt, komprimeres den resulterende blanding i et forhold varierende fra 1,5:1 (vol/vol) til 2,5:1 (vol/vol) og fortrinnsvis i et forhold på 2,0-2,1:1 (vol/vol) for å frembringe en ønsket komprimert blanding av trevlemarg og torvstrø egnet for forsendelse og salg som et ballet produkt. Deretter kan denne komprimerte blanding av trevlemarg og torvstrø underkastes et avsluttende dekomprimeringstrinn for å gi en luftet blanding av trevlemarg og torvstrø i større luftingsutbytte enn forventet og i løpet av en kortere oppslåingstid.

De etterfølgende eksempler er angitt for å illustrere foretrukne utførelses-former av de blandede trevlemarg- og torvstrøproduktene ifølge foreliggende oppfinnelse, foretrukne fremstillingsmetoder og sammenligninger med tidligere kjente blandinger.

Eksempel 1

Dette eksempel demonstrerer at luftingsutbytte av separate trevlemarg- og torvstrøprøver avtar når individuelle prøver underkastes komprimering etterfulgt av dekomprimering.

Prøver av trevlemarg ble fremstilt ved først å dekomprimere standard trevlemargbriketter komprimert i et forhold på 5:1 (vol/vol) ved å benytte standard trevlemarg-oppslåingsutstyr for å gi luftede materialer. Deretter ble 1 del tørr, luftet trevlemarg blandet for hånd i en 5 liter dekket beholder med en lik volumdel trevlemarg. Beholderen ble ristet for hånd inntil komponentene var grundig blandet. Den resulterende trevlemargblanding ble deretter underkastet en komprimering, hvor en 15 cm søyle ble fylt med trevlemargblandingen og materialet i søylen deretter komprimert til 7,5 cm merket for å sikre et nøyaktig 2:1 kompresjonsforhold. Deretter ble den komprimerte trevlemargprøve dekomprimert og luftingsutbyttet av det resulterende trevlemargprodukt målt ved å benytte British Standard fluffed volume test.

Prøver av torvstrø ble fremstilt ved først å sikte kanadisk sphagnum-torvstrø gjennom en 12,7 mm sikt for å fjerne overdimensjonert materiale og for å gi et dekomprimert, luftet materiale som ble blandet med en lik volumdel torvstrø etter samme prosedyre som benyttet for blanding av trevlemargprøvene. Denne torvstrø-blandingen ble deretter komprimert på samme måte som beskrevet ovenfor for komprimering av trevlemargblandingen, til et kompresjonsforhold på 2:1 (vol/vol). Deretter ble de komprimerte torvstrøprøvene dekomprimert og luftingsutbyttet av det resulterende torvstrøprodukt målt ved å benytte British Standard fluffed volume test.

Resultatene av denne testing som representerer gjennomsnittsutbyttet av tre ^gjentak etter 2:1 komprimering og dekomprimering av trevlemarg-holdige blandinger pg torystrø-holdige blandinger, er angitt i Tabell 1, som følger:

Det skal bemerkes at testresultatene i Tabell 1 indikerer at når 1 del tørr, luftet trevlemarg blandes med en lik del trevlemarg, og deretter komprimeres 2:1 og deretter dekomprimeres, kan et resulterende volumtap på 6% forventes. Likeledes vil en 1:1 volumblanding torvstrø som komprimeres 2:1 og deretter dekomprimeres, tape 4% volum.

Eksempel 2

Dette eksempel beskriver en sammenligning av vektforhold hvor volumforhold av blandinger av trevlemarg og torvstrø sammenlignes når like volumer av trevlemarg og torvstrø blandes.

Prøver for dette eksempel ble fremstilt ved først å dekomprimere vanlige trevlemargbriketter komprimert i et forhold på 5:1 (vol/vol) ved å benytte vanlig trevlemarg-oppslåingsutstyr for å gi luftede trevlemargmaterialer, og ved å oppmale kanadisk sphagnum-torvstrø som ble siktet gjennom en 12,7 mm sikt for å fjerne overdimensjonert materiale for å gi luftede torvstrømaterialer. Deretter ble like volumer av disse luftede trevlemarg- og torvstrø-materialene blandet sammen for hånd i en 5 liter dekket beholder og beholderen ristet for hånd inntil de blandede komponenter var grundig blandet. De resulterende dekomprimerte blandinger av trevlemarg og torvstrø ble undersøkt for å bestemme den aktuelle mengde trevlemarg i blandingen. Det vil si at vektforholdene trengs for å bestemme mengden av trevlemarg i et likt volum blanding med torvstrø, siden trevlemargutbyttet bestemmes av volum og vekt. Tørrutbyttet av trevlemarg beregnes ved å relatere fuktighetsmengden (vekt av vann) tilsatt til en gitt vekt av trevlemarg. Dét er fastslått at et metertonn av tørr (15-20% fuktighet) 5:1 komprimert trevlemarg, vil gi 16,8 m<3 >når det bringes til 88% fuktighet. Vekten av tørr, luftet trevlemarg i en trevlemarg/torvstrø-blanding må derfor beregnes for å bestemme den aktuelle mengde av trevlemarg i blandingen.

De resulterende vektprosenter hvor like volumer av trevlemarg og torvstrø er

blandet, er angitt i den følgende tabell, hvor alle tall gjelder før komprimering:

Resultatene angitt i Tabell 2 indikerer at en 50-50 volumblanding av trevlemarg og torvstrø faktisk er 55 vekt% trevlemarg og 45 vekt% torvstrø. I denne sammenheng skal det bemerkes at vektforholdene påvirkes av bulktetthet og fuktighet av komponentene i blandingen og at bulktetthetene påvirkes av metoden for lufting av trevlemargen og oppmalingsmetoden for torvstrøet. Vi har således funnet at mindre partikkelstørrelse av trevlemarg og/eller torvstrø i blandingen resulterer i høyere bulktettheter slik at materialene ikke kan bli luftet for maksimal ytelse.

Eksempel 3

I dette eksempel ble blandinger av trevlemarg og torvstrø fremstilt i henhold til 'beskrivelsen i Eksempel 2, undersøkt for å bestemme gjennomsnittsutbyttene av de luftede 1:1 (vol/vol) blandingene av trevlemarg og torvstrø på et trinn før komprimering av blandingen.

<!> Alle blandingene var 1:1 trevlemarg:torvstrø (vol/vol) og utbyttene ble bestemt etter blanding i 1 time. Disse utbytteresultatene målt umiddelbart etter blanding, var som følger:

Som vist i Tabell 3 ble det oppnådd en umiddelbar utbytteøkning etter at trevlemarg og torvstrø var blandet sammen. For eksempel ga tilsetning av én del trevlemarg med 20% fuktighet til én del torvstrø med 60% fuktighet, 2,22 deler, eller en 11% utbytteøkning.

Eksempel 4

Blandinger av trevlemarg og torvstrø fremstilt i henhold til beskrivelsen i Eksempel 2, ble undersøkt for å bestemme hvorvidt tiden påvirker gjennomsnittsutbyttet av de luftede 1:1 (vol/vol) blandinger av trevlemarg og torvstrø på et trinn før komprimering av blandingen. Tiden vil bare være en faktor hvis det skjer en over-føring av fuktighet fra torvstrøet til den tørre trevlemarg, siden trevlemarg utvides ved tilsetning av fuktighet.

Alle blandingene var 1:1 trevlemarg:torvstrø (vol/vol) og utbyttet ble bestemt 72 timer etter blanding. Disse utbytteresultatene var som følger:

Resultatene angitt i Tabell 4 viser at utbyttet 72 timer etter blanding har tiltatt ytterligere 5-10% for de blandinger som inneholder torvstrø med et fuktighetsinnhold på 50% eller mer. Målinger foretatt etter 72 timer indikerte ikke noen ytterligere økning av utbyttet.

Eksempel 5

Luftede 1:1 (vol/vol) blandinger av trevlemarg og torvstrø fremstilt i henhold til beskrivelsen i Eksempel 2, ble først underkastet en komprimering hvor en 15 cm høy søyle ble fylt med trevlemarg/torvstrø-blandingen og materialet i søylen deretter komprimert til 7,5 cm merket for å sikre et nøyaktig 2:1 kompresjonsforhold, hvorpå bruttoutbyttet av blandet produkt før og etter komprimering ble registrert. Deretter ble de komprimerte blandingene dekomprimert for å oppnå prøver av luftede trevlemarg/torvstrø-blandinger og bruttoutbyttet etter sluttkomprimeringstrinnet registrert i likhet med nettoendringen i utbyttet basert på 1:1 (vol/vol) utgangs-blandingen av trevlemarg- og torvstrø-råmaterialer.

Gjennomsnittsutbyttene av tre gjentak av hver av de således fremstilte prøver var som følger:

Fra resultatene i tabellen fremgår det at de prøvene som inneholdt torvstrø med et fuktighetsinnhold på mindre enn ca. 50%, ga relativt ugunstige dekomprimerte (dvs. luftede) nettoutbytter i forhold til mengden av utgangsmateriale. Det skal imidlertid bemerkes at de prøvene som inneholdt torvstrøfuktighet på mer enn 50%, oppviste forbedrede dekomprimerings- (dvs. luftede) nettoutbytter i forhold til mengden av trevlemarg- og torvstrø-utgangsmaterialet. For eksempel indikerer Tabell 5 at 1:1-blandingen inneholdende torvstrø med 60% fuktighet, hadde en netto utbytteøkning på 0,13 over mengden av utgangsmateriale. Nærmere bestemt indikerer de tabulerte resultater at et fuktighetsnivå i torvstrø på 35% resulterte i en 1% utbytteøkning (1 del trevlemarg + 1 del torvstrø = 2,02), men i et nettotap etter komprimering (1 del trevlemarg + 1 del torvstrø = 1,74). Dette er en følge av at det er for lite fuktighet som kan overføres fra torvstrøet til trevlemargen, og begge materialer forblir derfor sprø og det skjer abrasjon under kompresjonspåkjenningen. Dette resultatet er av særlig betydning ved at denne blandingen inneholder den høyeste vektandel trevlemarg av alle de angitte blandinger, men likevel resulterer i liten eller ingen utbytteøkning som følge av manglende fuktighet.

Alternativt resulterte torvstrø med et fuktighetsnivå på 75%, i en umiddelbar utbytteøkning ((1 del trevlemarg + 1 del torvstrø = 2,30) og etter 72 timer var utbyttet øket ytterligere (1 del trevlemarg + 1 del torvstrø = 2,37). Dette skyldes primært fuktighetsoverføring. Denne fuktighetsoverføring til trevlemarg forårsaker at trevlemargen ekspanderer og resulterer i en umiddelbar utbytteøkning av blandingen. Dataene indikerer også at den samme blanding oppviser en utbytteøkning etter komprimering (1 del trevlemarg + 1 del torvstrø = 2,26), selv om utbyttet er mindre enn før komprimering.

Eksempel 6

En prøve for testing ble fremstilt ved å blande 0,113 m<3> dekomprimert trevlemarg som hadde et fuktighetsinnhold på 20%, med 0,113 m<3> dekomprimert torvstrø som hadde et fuktighetsinnhold på 50% og presse den resulterende luftede blanding til en 0,108 m<3> balle. Den komprimerte balle ble deretter dekomprimert, og luftingsutbyttet av det resulterende luftede trevlemarg/torvstrø-produkt ble målt. Resultatet av denne testing er angitt i følgende tabell.

Dataene angitt i tabellen ovenfor indikerer at blanding av like volumer av trevlemarg og torvstrø resulterer i en umiddelbar volumøkning. Denne utbytteøkning påvirkes primært av materialenes bulktetthet og fuktighetsinnholdet i trevlemarg og torvstrø. Utbyttet påvirkes av bulktettheten ved at den faktiske mengde trevlemarg i blandingen bestemmes av vekten av materialet. Utbyttet påvirkes av fuktigheten ved at en overføring av fuktighet fra torven forårsaker en resulterende ekspansjon av den tørre trevlemargen. Fra dataene i tabellen fremgår det dessuten at en gevinst ved blanding inntrer når luftet, men ikke ekspandert, trevlemarg med et 20% fuktighetsnivå blandes med torvstrø med fuktighet i området 35%-99%.

Eksempel 7

I dette eksempel ble individuelle prøver av trevlemarg og torvstrø fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge Eksempel 1, og en prøve av en 50:50 volumblanding av trevlemarg og torvstrø fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge Eksempel 2. Disse prøvene ble deretter underkastet testing for å bestemme porøsitet, luftrom og beholdervolum, så vel som krymping. Fuktigheten i hver blanding ble bragt til 75% og deretter testet ved å benytte North Carolina State University Porometer Method.

Resultatene angitt i Tabell 7 indikerer at 50:50 (vol/vol) blandingen av trevlemarg og torvstrø krymper mindre enn prøven av torvstrø alene og mer enn trevlemarg alene, og således oppviser en middels krympingsrespons på vann-tilsetning. Disse resultatene tyder videre på at beholdervolumet av torvstrø forbedres av tilsetningen av trevlemarg, og prosentandelen luftrom i trevlemarg forbedres ved tilsetning av torvstrø.

Claims (20)

1. Komprimert plantedyrkingsblanding av kokostrevlemarg og torvstrø, karakterisert ved at den er fremstilt fra dekomprimert kokostrevlemarg og dekomprimert torvstrø og fuktighetsinnholdet av torvstrøet er større enn 50%.

2. Plantedyrkingsblanding, ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte torvstrø er valgt fra gruppen bestående av hypnum-torv, spagnum-torv, starr-torv bg blandinger derav.

3. Plantedyrkingsblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at fuktighetsinnholdet i den dekomprimerte kokostrevlemarg er i området fra 15% til 20%.

4. Plantedyrkingsblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at fuktighetsinnholdet i det dekomprimerte torvstrø er i området fra 50% til 85%.

5. Plantedyrkingsblanding ifølge krav 4, karakterisert ved at fuktighetsinnholdet i det dekomprimerte torvstrø er 70%.

6. Plantedyrkingsblanding ifølge krav 5, karakterisert ved at kokos-trevlemargen omfatter partikler i størrelsesområdet 0,2 til 2,0 mm.

7. Plantedyrkingsblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at mengden (i volum) av kokostrevlemarg i blandingen er 95% til 5% og mengden (i volum) av torvstrø er 5% til 95%.

8. Plantedyrkingsblanding ifølge krav 7, karakterisert ved at like volumer kokostrevlemarg og torvstrø er blandet i blandingen.

9. Plantedyrkingsblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at fuktighetsinnholdet av den dekomprimerte kokostrevlemarg er på mindre enn 25% og den komprimerte blandingen er strukturert for å tilveiebringe et økt luftingsutbytte av dekomprimert kokostrevlemarg og dekomprimert torvstrø når den komprimerte blandingen er luftet eller ferdig produsert.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av komprimerte plantedyrkingsblandinger av kokostrevlemarg og torvstrø, karakterisert ved at den omfatter: tilveiebringing av dekomprimerte kvantiteter av kokostrevlemarg og torvstrø; hvor nevnte dekomprimerte mengder av kokostrevlemarg fremstilles ved å underkaste komprimerte briketter av kokostrevlemarg eller komprimerte baller med torvstrø for et innledende dekomprimeringstrinn; blanding av dekomprimert kokostrevlemarg og torvstrø; det dekomprimerte torvstrø som blandes med trevlemargen har et fuktighetsinnhold større enn 50 %, og underkasting av den resulterende blanding for et komprimeringstrinn for å tilveiebringe en komprimert blanding av kokostrevlemarg og torvstrø som blir strukturert for å tilveiebringe et økt luftingsutbytte av dekomprimert torvstrø når blandingen er luftet eller ferdig produsert.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at de komprimerte kokostrevlemargbrikettene tørkes til et fuktighetsinnhold på 20 % og komprimeres i et forhold på minst 5:1 (volum/volum).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte torvstrø er valgt fra gruppen bestående av hypnum-torv, spagnum-torv, starr-torv og blandinger derav.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at den dekomprimerte kokostrevlemarg blandet med torvstrø har et fuktighetsinnhold i området fra 15% til 20 %.

Fremgangsmåte ifølge krav 10, 'karakterisert ved at mengden (i volum) av dekomprimert kokostrevlemarg j blandingen er i området på 95% til 5% og mengden (i volum) av dekomprimert torvstrø er i området på 5% til 95%. i

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at like volumer av dekomprimert kokostrevlemarg blandes med dekomprimert torvstrø.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at den komprimerte blandingen av kokostrevlemarg og torvstrø utsettes for et endelig dekomprimeringstrinn for å tilveiebringe en luftet blanding av kokostrevlemarg og torvstrø.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at blandingen komprimeres i et forhold i området fra 1,5:1 (volum/volum) til 2,5:1 (volum/volum).

18. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at blandingen presses i et forhold på 2,0-2,1:1 (vol/vol).

19. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at torvstrø blir screenet for å fjerne for store partikler før blanding med kokostrevlemarg, og den resulterende blandingen for kokostrevlemarg og torvstrø utsettes for et komprimeringstrinn ved et forhold på 1,5 til 2,5:1 (volum/volum)

20. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at den dekomprimerte torvstrøet som blandes med trevlemarg har et fuktighetsinnhold i området fra 50% til 85%.