NO323170B1 - Firelags sydd trykkduk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår papirproduksjonsteknikk. Særlig angår oppfinnelsen papir-produksjonens duk av den typen som legges på maskinen som søm, for eksempel en duk for papirmaskinens trykkdel.

Under papirfremstillingen formes en fiberholdig bane ved å avsette en fiberholdig masse, det vil si en vannholdig dispergering av cellulosefibere, på en bevegelig duk i formingsseksjonen av en papirmaskin. En stor mengde vann blir drenert fra massen gjennom formingsduken under denne prosessen slik at det etterlates en fiberholdig bane på overflaten av formingsduken.

Den nettopp formede bane fortsetter fra formingsseksjonen til trykkseksjonen som omfatter en rekke trykklyper. Den fiberholdige bane passerer gjennom trykklypene på fibrene av en trykkduk, eller ofte mellom to trykkduker. I trykklypene blir den fiberholdige bane utsatt for sammentrekkende krefter som klemmer ut vannet og som setter fibrene i bane til hverandre for å gjøre den fiberholdige bane om til en plate. Vannet blir holdt av trykkduken eller dukene og kommer ideelt sett ikke tilbake til banen.

Banen som nå er plate forsetter til slutt til en tørkeseksjon som omfatter minst en rekke roterende tørketromler eller sylindere som innvendig oppvarmes av damp. Selve platen blir rettet på en slangeliknende måte rundt hver av tromlene i rekken av en tørke-duk som holder banen tett mot trommeloverflatene. De oppvarmede tromler minsker vanninnholdet i platen til ønsket nivå, gjennom fordampning.

Det vil fremgå at formings-, presse- og tørkedukene alle har form av endeløse sløyfer på papirmaskinen og fungerer omtrent som transportbånd. Det vil også fremgå at papirfremstillingen er en kontinuerlig prosess som foregår i betydelig hastighet. Det vil si at den fiberholdige masse kontinuerlig anbringes på formingsduken i formingsseksjonen mens et nettopp fremstilt papir blir kontinuerlig viklet på ruller etter at det forlater tørke-seksjonen.

Når det gjelder trykkduker ble disse for en tid tilbake bare levert i en endeløs form. Dette på grunn av at en nettopp fremstilt papirhane er ytterst følsom for merker i trykklypen på grunn av ujevnheter i trykkdukene. En endeløs, sømløs duk, for eksempel av en type som fremstilles endeløs ved veving, har en ensartet struktur både i den langsgående (maskinen-) og tverrgående (maskin-tverr) i retningen. En søm, for eksempel en søm som brukes for å lukke trykkduken til en endeløs form under installeringen på en papirmaskin, representerer et avbrudd i trykkdukens ensartede struktur. Bruken av en søm vil også øke sannsynligheten for at papirplaten vil bli markert i en trykklype.

Følgelig må sømmen i en trykkduk på maskinen generelt virke under en belast-ning, det vil si under sammentrykning i trykklypen eller klypene på samme måte som for resten av trykkduken og med samme gjennomtrengelighet for vann og luft som resten av trykkduken for å minimere, og ikke fullstendig unngå, markeringen av papirproduktet som fremstilles ved sømområdet.

Til tross for de betydelig tekniske hindringer som disse kravene innebærer, er det ikke desto mindre ønskelig å utvikle en maskin pålagt en trykkduk med søm på grunn av den relative letthet og sikkerhet som den kan installeres på ved trykkseksjonen. Disse hindringer blir til slutt overvunnet med utviklingen av en trykkduk(er) med sømmer utformet som sømmesløyfer på de tverrliggende kanter av dukens to ender. Selve sømsløyfene utformes av dukens tråder i maskinretningen (MD). En søm utformes ved å bringe de to ender av trykkduken sammen ved å flette sammen sømsløyfene i en ende av duken med tilsvarende i den andre ende og ved å føre en såkalt pinne eller tapp gjennom passasjen som dannes av de sammenfestede sømsløyfer for å tase de to ender av duken sammen. Det skulle være unødvendig å si at det er mye lettere og langt mindre tidkrev-ende å installere en trykkduk med søm som legges på maskinen enn det er å installere en endeløs trykkduk på en papirmaskin.

Det finnes flere forskjellige fremgangsmåter for å produsere en trykkduk som kan føyes sammen til en endeløs form på papirmaskinen med en slik søm. En fremgangsmåte er å flatveve trykkduken, hvor varptrådene blir holdt maskinretningstrådene (MD). For å utforme sømsløyfene på denne måten blir varpendene vevet et stykke bak på duken i en retning parallell med varptrådene. En annen teknikk som langt er å foretrekke, er en modifisert form av en løs veving som normalt brukes for å produsere en duk av endeløs sløyfe. En modifisert løs veving blir veften eller fylltrådene kontinuerlig vevet bakover og fremover over sløyfen i hver passasje som utformer en sløyfe på en av kan-tene av duken som veves, ved å føre den rundt en sløyfeformingspinne. Ettersom vefttrå-dene eller fylltrådene som til slutt blir MD-trådene i den pressede duken, er kontinuerlige blir sømsløyfene på denne måte sterkere og sømmen som lages med slike sømsløyfer har en større lastbærende evne enn en som kan produseres ved å veve varpendene tilbake til endene av en flattvevd duk. I en annen fremgangsmåte blir duken vevd endeløs og den endeløse sløyfe av duken som så oppnås, blir flatet ut og gitt form av to duklag som føyes til hverandre ved to breddeender av den utflatede sløyfe. En eller flere bredde-tråder blir så fjernet fra hver av de to breddeender for å frembringe et lite mellomrom dannet av de frie, dvs. de nettopp ikke-vevde deler av lengdetrådene i hver ende. Disse ikke-vevde deler av lengdetrådene blir så brukt som sømsløyfer når de to breddeender bringes sammen, som beskrevet ovenfor.

For fremstillingen av enkelte papirtyper, for eksempel mellom duk og korriger-ingsmedier er det behov for trykkduker med stort tomvolum og høy vannhåndterings evne. Trykkduker med flere lag, for eksempel de som er beskrevet i US patentskrift nr.

4 865 083 og 4 887 648 til Cunnane egner seg for slike formål.

Disse patentene er publisert fra tilsvarende søknader og viser en fremgangsmåte for sømutforming av en trykkduk med minst fire maskinrettede lag. I den beskrevne fremgangsmåte er en vevd grunnduk med minst fire lag i maskinretningen forsynt med sømsløyfer i hver av de to endene som skal føyes sammen. Sømsløyfene avslutter minst to av lagene. Det vil si at en maskinrettet tråd fra ett av de minst fire lagene, ved de to ender av duken utgjør en sømsløyfe og føres tilbake til duken i et annet av de minst fire lagene idet de samme to lagene blir knyttet sammen i hver ende for derved å ferdiggjøre de to lagene. Resten av lagene ferdiggjøres på liknende måte med eller uten sømsløyfer. Ved å veksle hvilket av de to lagene som ferdiggjøres i sømsløyfene, kan sømmenes geometri varieres.

Oppfinnelsen har også en flerlagstrykk duk, men utformet for å bli sydd i en endeløs form under installering på en papirmaskin på lettere måte enn det som er beskrevet i US patentene 4 865 083 og 4 887 648.

Følgelig er oppfinnelsen en trykkduk med søm for plassering på maskinen i trykkseksjonen av en papirmaskin. Trykkduken omfatter et system av første maskinrettede (MD)-tråder, et system av andre maskinrettede (MD)-tråder og minst ett system av maskinrettede (CD)-tråder. CD-trådene ledes sammen med systemene av første og andre MD-tråder til en integrert vevd flerlagsstruktur av en rektangulær form med en lengde, bredde, to langsgående kanter og to breddekanter. Første og andre MD-tråder danner første og andre sømsløyfer langs hver av de to breddekantene. Første og andre sømsløy-fer kan være i to uttrykte rader som er atskilt fra hverandre i trykkedukens tykkelsesretning.

En første sømspiral er festet til minst én av de første og andre sømsløyfene ved en av de to breddekantene av trykkduken ved hjelp av en første tapp. Likeledes blir en andre sømspiral festet til minst én av de første og andre sømsløyfer ved den andre av de to breddekantene av trykkduken ved hjelp av en andre tapp.

Trykkduken som syes på maskinen blir føyd sammen i en endeløs form under installering på trykkseksjonen av en papirmaskin ved å flette sammen spolene av første og andre sømspiraler og ved å føre en tredje tapp gjennom passasjen som dannes av de sammenflettede spoler.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj under henvisning til eksempler på utførelser og ved tegninger, hvor: fig. 1 er et skjematisk perspektivriss av en trykkduk som kan syes på maskinen ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et snitt langs linjen 2-2 på fig. 1,

fig. 3 er et snitt langs linjen 3-3 på fig. 1,

fig. 4a-4c er skjematiske riss likt fig. 3, av alternativ utførelser av oppfinnelsen vist på denne figuren, og

fig. 5a-5c er andre skjematiske riss av alternativ utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 1 er et skjematisk perspektivriss av en trykkduk 10 som syes på maskinen. Trykkduken 10 har form av en endeløs sløyfe etter at dens to ender 12, 14 har blitt sam-menføyd ved sømmen 16. Fig. 2 er et tverrsnitt av trykkduken 10 langs linjen 2-2 på fig. 1. Som sådan er tverrsnittet tatt i tverr-, eller tverrmaskin-, retningen og viser dens tverrmaskinretning (CD)-tråder fra siden og dens maskinretning (MD)-tråder i tverrsnitt.

Som vist er trykkduken 10 som kan syes på maskinen, en integrert vevd firelags-struktur omfattende fire lag 20, 22, 24, 26 av MD-tråder. Trykkduken 10 er vevd i følg-ende modifisert endeløs veveprosess som beskrevet ovenfor, og har et system av første MD-tråder og et system av andre MD-tråder 34. De første MD-tråder 32 danner de øvre to lag 20, 22 på fig. 2, og de andre MD-tråder 34 danner de nedre to lag 24, 26. De første MD-tråder 32 og de andre MD-tråder 34 er vefttråder under veveprosessen, og, som det vil fremgå nedenfor, danner de sømsløyfer ved to breddekanter av trykkduken 10 som kan syes på maskinen.

Systemet med de første MD-tråder 32 og systemet med de andre MD-tråder 34, er vevd sammen med minst ett system av CD-tråder 36 som er varptråder under veveprosessen. Det vil fremgå at vevemønsteret bare er et eksempel på flere som kan brukes for dette formål.

De første MD-tråder 32, de andre MD-tråder 34 og CD-trådene 36 kan være av en hvilken som helst trådtype som brukes for å veve papirmaskinduker.

Det vil si at monofilamenttråder, som er monofilamenttråder som brukes enkelt-vis, eller flettede/vridde gamtråder, i form av flettede monofilament eller flettede fler-filamenttråder kan brukes på disse trådene.

Videre omfatter filamentene første MD-tråder 32, andre MD-tråder 34 og CD-tråder som ekstradeler fra syntetiske polymeriske resinmaterialer, for eksempel polyamid, polyester, polyetherketon, polypropylen, polyaramid, polyolefin og polyetylen tereftalat (PET)-resiner og som brukes i tråder ifølge velkjente teknikker i tekstilindustrien og viser i papirmaskinindustrien for fremstilling av duker.

Fig. 3 er et snitt av sømmen 16 av en trykkduk 10 som kan syes på maskinen langs linjen 3-3 på fig. 1. Første MD-tråder 32 danner første sømsløyfer 42 ved de to ender 12, 14 av trykkduken 10. Likeledes danner andre MD-tråder 34 andre sømsløyfer 44 ved de to endene 12, 14. Første sømsløyfer 42 og andre sømsløyfer 44 danner to rekker som strekker seg langs breddene av trykkduken 10. Som vist er de første sømsløy-fene 42 vertikalt stablet i forhold til de andre sømsløyfene 44, selv om det vil fremgå at de også kan være forskjøvet langsgående i maskinretningen.

Som nevnt tidligere er trykkduken 10 integrert vevd ifølge en modifisert, endeløs veveprosess. Første sømsløyfer 42 og andre sømsløyfer 44 er dannet av første MD-garntråder 32 og andre MD-garntråder 34 som begge er vefttråder under veveprosessen. Den første sømsløyfer 42 og andre sømsløyfer 44 er hver fremstilt av en egen sløyfeformings-pinne. Ved slutten av veveprosessen blir sløyfeformingspinnene (ikke vist) fjernet for å frembringe en åpen avsluttet duk med de ovenfor beskrevne to rekker av sømsløyfer, idet en rekke av de første sømsløyfene 42 og den andre rekke består av de andre sømsløyfer 44 langs breddekantene av trykkduken 10.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er en sømspiral 52 forbundet med hver av de to ender 12, 14 av trykkduken 10. Sømspiralene 52 er forbundet til både de første sømsløyfene 42 og de andre sømsløyfene 44 ved hver av de to ender av trykkduken 10 ved hjelp av tapper 62 og tapper 64. Sømspiralene 52 kan være festet til de to endene 12, 14 samtidig med fjerningen av sløyfeformingspinnene. Dette kan være nødvendig i de tilfeller hvor enten de første MD-tråder 32 eller de andre MD-tråder 34 kan bestå av flettede/vridde garntråder, siden sømsløyfene fra disse gjerne forsøker å dreie fra den ideelle geometri som kreves for sammenflettingen og sømmen og lett kan deformeres. Alternativt kan sømspiralene 52 være festet til sømsløyfene 42,44 ved de to ender 12, 14 av trykkduken 10 på et senere tidspunkt under fremstillingen, for eksempel etter at fiber-materialet har blitt sydd dertil, sløyfeformingspinnen fjernet og sømsløyfene 42, 44 i de to ender 12,14 blir skilt fra hverandre.

Tappene 62 og tappene 64 kan være enkelttråder av monofilament, flere tråder av monofilament som er uvridd rundt hverandre, lagt lagvis, vridd, flettet eller strikket sammen, eller av en av de andre typer som brukes for å lukke sømmer i papirmaskinduker. Disse tappene 62, 64 kan ekstrueres fra samme syntetiske polymerresin materiale som brukes for å produsere garntrådene 32, 34,36 som trykkduken 10 er vevd fra.

Liksom sømspiralen 52, blir monofilamentspiralene ekstrudert fra et polymeriske resin materiale som fortrinnsvis er polyamid resin, men kan også være polyester, polyetherketon, polypropylen, polyefin eller polyetylen tereftalat (PET)-resin. Monofila-mentdiameteren kan for eksempel være 0,40 mm eller 0,50 mm. Under installeringen av strekkduken 10 på en papirmaskin kan sømspiralene 52, av monofilament, lett flettes sammen med hverandre og føyes til hverandre ved å føre tappen 66 gjennom passasjen som dannes av de sammenflettede spoler i sømspiralene 52. Fyllgam kan settes inn i sømspiralene 52 for å sikre at sømmen 16 får gjennomtrengelighet lik resten av duken 10.

Lik som tappene 62 og 64, kan tappen 66 bestå av en enkelt tråd av monofilament, flere tråder av monofilament som ikke er vridd rundt hverandre, eller lagt lagvis, vridd, flettet eller strikket sammen, eller av en av de andre tapptyper som brukes for å lukke sømmer i papirmaskinduker. Tappen 66 kan alternativt være formet, dvs. at den kan ha et ikke-sirkulert tverrsnitt, slik at den fyller volumet i sammenflettede sømspiraler 52 for å sikre at tykkelsen og trykkensartetheten av sømmen 16 er lik resten av duken 10. Videre kan tappene også ekstruderes fra samme syntetiske polymer resin materiale som brukes for å fremstille trådene 32,34,36 som trykkduken 10 er vevet fra.

Flere lag fibermateriale 68 kan være festet til hver side av trykkduken 10 og ført gjennom dens struktur ved hjelp av nåler eller hydrosammenfletting. For tillits skyld er stabelfibermaterialet 68 bare vist til en del på fig. 3. Stabelfibermaterialet 68 kan omfatte stabelfibre av polymere resinmaterialer, for eksempel polyamid eller polyester.

Det er viktig at sømmen av duken har som egenskaper for strømningsmotstand og ensartethet i trykkfordelingen som resten av duken. Dette er nødvendig for å hindre at vått papir merkes av sømmen når det passerer gjennom en trykklype med duken. En firelags, integrert vevd duk med et sett sømsløyfer ved hver ende merker vått papir på grunn av den store forskjell mellom de tidligere nevnte egenskaper av sømmen og duklegemet. En firelags, integrert duk med to sett sømsløyfer i hver ende merker ikke våt papirplate så tydelig, men er mer vanskelig å sammenføye til en endeløs form på en papirmaskin enn en plate med et enkelt sett sømsløyfer i hver ende. Sømspiralene ifølge oppfinnelsen gjør det lettere og raskere å gjøre dette siden det bare er nødvendig å bruke en tapp for å lukke sømmen. Spiralmellomrommet og ensartetheten blir også bedre enn for vevde sløyfer og bidrag til å gjøre det raskere og lettere å føye sammen duken til en endeløs form. Videre er det kjent at en ikke-enkelt, monofilament gamtråd som enten er vridd (tvunnet, lagt lagvis osv.), eller som ikke er vridd, danner en sømsløyfe med dårlig geometri i forhold til nærliggende sømsløyfer, eller en mer bøyelig sløyfe. I alle tilfelle vil det være vanskelig å flette sammen sømsløyfene på en papirmaskin for å danne en søm. Hvis ett eller flere av settene av sømsløyfer blir dannet av tråder av ikke-enkelt monofilament-typen, vil det være vanskelig om ikke umulig å føye sammen duken til en endeløs sløyfe innen en rimelig tid. Sømspiralene ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å bruke garntråder som ikke er monofilamenter til å utforme tilpassede dukegenskaper, for eksempel awanning, sammentrykkbarhet og tomvolum i en duk som er relativt enkelt å installere på en papirmaskin.

For ytterligere å minske forskjellen mellom sømegenskapene og duklegemet, kan ikke alle bare tre typer tapper med samme geometri, 62, 64, 66 velges, men fyllgarn kan også settes i de sammenflettede spiraler. Sømmodifikasjoner kan også omfatte innveving av tilleggstråder ved sømsløyfene 42,44 ifølge teknikken som beskrevet i US patentskrift nr. 5 476 123 og 5 531 251 og som det henvises til her. Videre kan sømsløyfene 42, 44, sømspiralene 52 og volumet som dannes av de sammenflettede sømspiraler 52 og som opptas av tappen 66 omfattende strømningsbestandige materialer. For eksempel kan strømningsbestandige materialer være tilsetning av CD-garntråder, for eksempel monifi-lament, multifilament, strukturert, flettet, strikket eller spunnet garn av passende vekt og størrelse for å tilveiebringe et ønsket nivå av strømningsmotstand. Ytterligere CD-tråder kan ha et tverrsnitt som er sirkulert, ovalt, rektangulært, fliket eller liknende, og kan være samme type eller forskjellig fra de funksjonelle CD-tråder 36. Alternativt kan de strøm-ningsbestanddeler være en ribbe av vevd eller ikke-vevd materiale eller en polymerisk film eller et polymerisk skum eller væske resin som er herdet for å oppnå ekstra strøm-ningsbestandighet.

Modifikasjoner av ovenstående vil fremgå for en fagmann, men må ikke bringe oppfinnelsen utenfor omfanget av de vedføyde krav. For eksempel kan de første sømsløy-fer 42 og de andre sømsløyfer 44 strekke seg i samme utstrekning i lengderetningen fra breddekantene av trykkduken 10, som vist på fig. 3. Alternativt kan første sømsløyfer 42 og andre sømsløyfer 44 strekke seg i forskjellig lengde langsetter breddekantene, som vist på fig. 4a-4c. På fig. 4a er sømsløyfene 42 lenger enn sømsløyfene 44 i begge ender av høytrykkduken 10. På fig. 4b er det omvendte tilfelle, idet sømsløyfene 44 er lenger enn sømsløyfene 42 i begge ender av trykkduken 10. På fig. 4c er sømsløyfene 42 tenger enn sømsløyfene 44 i begge ender av trykkduken 10, mens det omvendte er tilfelle i den andre ende.

Alternativt kan de første MD-tråder 32 danne øvre og nedre lag 20, 26 på fig. 2 og de andre tråder 34 kan danne de midtre to lag 22, 24.1 en slik situasjon, og vist på fig. 5a-5c, danner de første MD-tråder 32 de første sømsløyfer 72 og de andre MD-tråder 34 danner de andre sømsløyfer 74 langs trykkdukens 10 breddekanter. På fig. 5a er sømsløy-fene 72 lenger enn sømsløyfene 74 i begge ender av trykkduken 10. På fig. 5b strekker sømsløyfene 72 og sømsløyfene 74 seg i samme lengde fra begge ender av trykkduken 10. På fig. 5c er sømsløyfene 74 endelig lenger enn sømsløyfene 72 i begge ender av trykkduken 10. På grunn av de ulike lengdene av sømsløyfene 72 og sømsløyfene 74 på fig. 5a og 5c, kan sømspiralene 52 føyes sammen til bare en av de to sømsløyfene 72, 74 i hver ende av trykkduken 10.

Andre modifikasjoner vil fremgå for en fagmann.

Claims (18)

1. Trykkduk (10) som kan syes på maskinen for trykkseksjonen i en papirmaskin omfattende: et system med første tråder (32) i maskinretningen (MD), et system av andre tråder (34) i maskinretningen (MD), og minst ett system av tråder (36) i maskintverr-retningen (CD), hvor det minst ene system CD-tråder (36) er vevd sammen med systemene av første og andre MD-tråder for å danne en integrert vevd, flerlagsstruktur med en rektangulær form med en lengde, en bredde, to langsgående kanter og to breddekanter, hvor de første og andre MD-tråder danner første (42) og andre (44) sømsløyfer henholdsvis, langs hver av de nevnte to breddekanter, karakterisert veden første sømspiral (52) festet til minst én av de første (42) og andre (44) sømsløyfer ved en av de to breddekanter av trykkduken ved hjelp av en første tapp (62, 64), en andre sømspiral (52) festet til minst én av de første og andre sømsløyfer ved den andre av de to breddekanter av trykkduken ved hjelp av en andre tapp (62,64), idet trykkduken føyes sammen til en endeløs form under installering på trykk-delen av en papirmaskin ved å flette sammen spolene av de første og andre sømspiraler og ved å føre en tredje tapp (66) gjennom passasjen som dannes av de sammenflettede spoler av første og andre sømspiraler.

2. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 1, karakterisert ved at de første (42) og andre (44) sømsløyfer befinner seg i to tydelige rekker separat fra hverandre i en tykkelsesretning av trykkduken (10).

3. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 1, karakterisert ved at de to tydelige rekker av første (42) og andre (44) sømsløyfer er vertikalt stablet i forhold til hverandre.

4. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 3, karakterisert ved. at de første 42) og andre (44) sømsløyfer strekker seg like mye i lengderetningen fra breddekantene.

5. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 3, karakterisert ved at de første (42) og andre (44) sømsløyfer strekker seg forskjellig i lengderetningen fra breddekantene.

6. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 2, karakterisert ved at de to tydelige rekker av første (42) og andre (44) sømsløyfer er forskjøvet fra hverandre i lengderetningen.

7. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 2, karakterisert ved at den første sømspiral (52) er festet til både første (42) og andre (44) sømsløyfer ved en av de to breddekantene av trykkduken (10) ved hjelp av henholdsvis den første tapp (62, 64) og en fjerde tapp, og hvor den andre sømspiral (52) er festet til både første (42) og andre (44) sømsløyfer ved den andre av de to breddekantene av trykkduken (10) ved hjelp av henholdsvis den andre tapp (62, 64) og en femte tapp.

8. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 1, karakterisert ved at de første (42) og andre (44) sømsløyfer strekker seg forskjellig i lengderetningen fra breddekantene.

9. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 1, karakterisert ved at de første (42) og andre (44) sømsløyfer strekker seg like mye i lengderetningen fra breddekantene.

10. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 1, karakterisert ved at den første sømspiral (52) er festet til både første (42) og andre (44) sømsløyfer ved en av de to breddekantene av trykkduken (10) ved hjelp av den første tapp (62, 64), og hvor den andre sømspiral (52) er festet til både første (42) og andre (44) sømsløyfer ved den andre av de to breddekanter av trykkduken (10) ved hjelp av den andre tapp (62,64).

11. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 1, karakterisert ved at den første og andre sømspiral (52) er monofilamentspiraler.

12. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 11, karakterisert ved at monofilamentspiralene er ekstrudert fra et polymer resinmateriale.

13. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 12, karakterisert ved at det polymere resinmaterialet velges fra gruppen som består av resiner av polyamid, polyester, polyetherketon, polypropylen, polyolefin og polyetylen terepthalat (PET).

14. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 1, karakterisert ved at systemet med første MD-garntråder (32) danner to lag av den integrerte vevde, flerelags-struktur.

15. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 1, karakterisert ved at systemet med andre MD-garntråder (34) danner to lag av den integrerte vevde, flerlagsstruktur.

16. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 1, karakterisert ved at de første MD-garntråder (32) og andre MD-garntråder (34) er vefttråder og CD-trådene (36) er varptråder under en modifisert, endeløs veveprosess som duken fremstilles ved hjelp av.

17. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 1, karakterisert ved at flere lag stapelfibermateriale er festet til minst den ene side derav.

18. Trykkduk som kan syes på maskinen ifølge krav 17, karakterisert ved at stapelfibermaterialet omfatter stapelfibre av polymert resinmateriale.