NO322720B1 - Treningsapparat - Google Patents

Abstract

Treningsapparat for rygg, som omfatter ei stang som er bøyd, og et påtrykkselement (5) som er festet midt i den totale buen som dannes av bøyningen eller bøyningene (3, 4) på stanga. De deler av stanga som omfatter bøyningen eller bøyningene (3, 4) og påtrykkselementet (5) er symmetriske om et plan (I-I) på tvers av stanga, gjennom midtpunktet i den totale buen. Påtrykkselementet (5) har fortrinnsvis en utstrekning både langs stanga og vinkelrett på tverrsnittsplanet av buen

Description

Treningsapparat

Foreliggende oppfinnelse angår et treningsapparat som kan benyttes for å bedre rotasjons-evnen

i ryggen, i samsvar med den innledende delen av patentkrav 1.

Bakgrunn

Ryggraden er bygd opp av 24 virvler, og mellom hver virvel er det flere ledd, som gjør

bevegelse mellom hver virvel mulig. Bevegelse burde vært jevnt fordelt mellom leddene, men forholdsvis ofte skjer bevegelsen relativt mer i ett ledd, og relativt mindre i det tilstøtende leddet. Dette kan føre til en skjev fordeling av bevegeligheten i virvlene, og resultere i smerter og

problemer. For å oppnå maksimal rotasjon og bevegelighet i ryggen, bør alle leddene ha maksimal bevegelighet.

De fleste mennesker i den vestlige verden har i dag en livsstil som ikke stimulerer kroppen til å opprettholde og/eller øke sin fleksibilitet, og dette kan resultere i en stiv kropp og mange problemer.

I verste fall kan en stiv kropp gi problemer i det daglige, så som å snu seg i senga og å vaske seg. Personer som har utviklet Parkinson og/eller Bekhterev vil ha nedsatt bevegelighet i leddene på

grunn av sykdommen, og har derfor ekstra stort behov for å trene opp/vedlikeholde rotasjon og bevegelighet.

I golf trenger man også maksimal rotasjon, særlig i rygg og hofter, for å oppnå den beste golfsvingen og dermed det lengste slaget. Mange golf-spillere sliter med skader i ryggen, blant annet fordi de sjelden varmer opp, og fordi golfsvingen krever maksimal rotasjon i hele ryggraden.

Fysioterapeuter behandler pasienter med begrenset rotasjon i ryggraden, for å øke rotasjon

og/eller minske smerte, ved å utøve et trykk på musklene og leddene som bidrar til rotasjons-bevegelsen. Det finnes per i dag ingen treningsapparater som er utformet for å øke rotasjon i ryggraden, og det finnes heller ingen treningsapparater som kan forebygge og/eller trene opp muskulatur og ledd som ikke er skadet.

Formål

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å framskaffe et treningsapparat som kan påvirke ryggraden samt den omkringliggende muskulaturen for å optimalisere rotasjonsevnen.

Oppfinnelsen

Et apparat i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1, kan forbedre rotasjons-evnen i ryggen. Ytterligere fordelaktige trekk er gitt i de uselvstendige kravene.

Et treningsapparat i samsvar med foreliggende oppfinnelse omfatter en stang som er bøyd slik at endene ligger i samme plan. Omtrent midt i den totale buen som dannes av bøyningen eller bøyningene på stanga er det montert et påtrykkselement. I de tilfeller hvor bøyningen eller bøyningene er sentrert om midtpunktet på stanga, vil påtrykkselementet monteres midt på stanga. Videre skal de deler av stanga som inkluderer bøyningen eller bøyningene og påtrykkselementet være speilvendte om et plan på tvers av stanga, gjennom midtpunktet i den totale buen. Endene av stanga skal fortrinnsvis være divergerende eller parallelle, men i det tilfellet at hele stanga er jevnt bøyd i en bue, kan også endene være konvergerende.

Ved bruk legges påtrykkselementet mot ryggsøylen slik at en ende av stanga vil strekke seg framover under hver arm på personen som benytter apparatet (brukeren). Brukeren tar tak i stanga i nærheten av en ende med hver hånd og stabiliserer på denne måten påtrykkselementet mot ryggsøyla. Når personen vrir seg mot høyre, skal han samtidig dra litt i den enden av stanga som holdes i venstre hånd slik at påtrykkselementet "roterer ryggsøyla" mot høyre. På denne måten vil ryggsøylen rotere utover det brukeren er i stand til selv. Brukeren må imidlertid ikke dra så hardt at påtrykkselementet forskyves i forhold til ryggraden. På tilsvarende måte skal brukeren dra litt i den enden av apparatet som holdes i høyre hånd når han roterer mot venstre.

Med "påtrykkselement" er det ment ethvert element som kan påføre ryggsøylen et trykk, når apparatet benyttes. For å oppnå den tilsiktete virkning, dvs. bidra til rotasjon, må elementet ha en utstrekning både på tvers (bredde) og på langs (høyde) av ryggraden, dvs. langs stanga og vinkelrett på et tverrsnittsplan av den bøyde stanga. Det er også fordelaktig dersom påtrykkselementet har en viss tykkelse, og/eller er montert til stanga på en slik måte at det oppnås avstand fra overflata av påtrykkselementet og stanga. For komfort og for å unngå smerter, bør dessuten elementet være utformet eller i det minste belagt med et trykkelastisk materiale.

Påtrykkselementet er fortrinnsvis avlangt med ei lett konkav overflate. Elementet kan med fordel utformes av et stivt men elastisk materiale, slik at det kan gi et forholdsvis hardt trykk mot ryggsøyla samtidig som det er elastisk slik at det kan legges helt inntil ryggen, og slik at det oppnås god komfort. Et eksempel på et slikt materiale er ulike ryper silikon.

Påtrykkselementet har en høyde h som er valgt for å favne riktig antall virvler, og for å gi optimalt trykk på ryggraden. Dersom påtrykkselementet blir for høyt vil den favne for mange virvler, og trykket på hver virvel blir lite. Det kan også oppstå problemer med å legge påtrykkselementet tett inntil ryggen, fordi ryggen ikke er rett. Dersom påtrykkselementet blir for lavt kan det oppleves ubehagelig fordi trykket blir for konsentrert, selv om effekten for å bedre rotasjonen oppnås. Påtrykkselementet har også en bredde b, og på samme måte som for høyden, må denne avpasses. Dersom påtrykkselementet blir for smalt vil det favne for smalt, og trykket blir for konsentrert. Bredden av påtrykkselementet vil bare begrenses av praktiske hensyn, og kan egentlig være like bred som hele ryggen. Det er funnet at påtrykkselementet bør være mellom 4-12 cm høyt, med en optimal høyde på 6 cm, og mellom 12-25 cm bredt, med en optimal bredde på 13 cm for å kunne benyttes av flest mulig. Elementet har også en tykkelse t, og på samme måten som for høyden og bredden, må denne avpasses. Den må være tykk nok til kunne utøve trykk mot ryggraden uten å bli ødelagt, samtidig som avstanden mellom stanga og overflata av elementet ikke bør være så stor at det kan forekomme ufrivilling vipping av påtrykkselementet når treningsapparatet benyttes. Med "ufrivillig vipping" er det ment at påtrykkselementet ikke ligger i ro mot ryggraden, men at det vipper opp- og nedover under bruk uten at brukeren kan kontrollere det. Innfestingsmekanismen mellom påtrykkselementet og stanga vil også påvirke avstanden mellom overflata av påtrykkselementet og stanga. Det er funnet at avstanden mellom stanga og overflata av elementet ikke bør overstige 20 cm, og at den fortrinnsvis er ca 10 cm. Selve elementet bør ha en tykkelse mellom 2-17 cm, og har fortrinnsvis en tykkelse på ca 5 cm.

Det er en fordel at apparatet totalt sett er symmetrisk om et plan på tvers av stanga, gjennom elementet og midt mellom endene av stanga. Med en utforming som ikke er symmetrisk, vil brukeren bare kunne tøye en side av ryggen om gangen. Når det er ønskelig å tøye den andre siden,

vil han eller hun måtte slippe taket i apparatet, i det minste med en hånd, for deretter å snu det oppned og legge det inntil ryggen igjen. Først da er brukeren klar for å kunne tøye musklene/leddene på den andre siden av ryggen. Brukeren vil dermed ikke kunne vri vekselvis mot høyre og venstre hvilket vil være mulig med et symmetrisk apparat.

Det er også en fordel dersom apparatet er symmetrisk om planet på langs gjennom sentrum av stanga, dvs slik at øvre og nedre del av apparatet er speilvendte. I et slikt tilfelle kan brukeren bare plukke opp apparatet og benytte det, uten å ta rede på høyre/venstre eller opp/ned.

I en annen fordelaktig utforming, er apparatet utformet sammenleggbart. Dette kan gjøres på mange måter, hvilket vil være opplagt for en fagperson. I en særlig fordelaktig utførelse er stanga bøyd på to steder med lik eller identisk vinkel i samme plan, slik at stanga blir symmetrisk om midtpunktet. Det er videre en fordel om endene er divergerende framfor parallelle fordi dette vil lette bruken av apparatet. De ulike delene av stanga, fra brekkpunkt til ende og mellom brekkpunktene, kan utformes teleskopisk.

Eksempel

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av en utførelsesform vist i de

vedlagte figurene, hvor

Figur 1 viser treningsapparatet i utbrettet tilstand, før den benyttes

Figur 2 viser et tverrsnitt av påtrykkselementet i samsvar med utførelsen vist i Figur 1,

Figur 3 viser en særlig utførelse av treningsapparatet i Figur 1 i sammenlagt tilstand,

Figur 4 viser treningsapparatet plassert over en ryggrad, samt de påvirkete ryggvirvlene og leddene.

I den viste utførelsen er treningsapparatet utformet med to brekkpunkt, idet avstanden fra en

ende 1,2 til nærmeste brekkpunkt 3,4 er lik og tilsvarer avstanden mellom brekkpunktene. Stanga er rettlinjet med unntak av brekkpunktene 3, 4. Midt mellom brekkpunktene er det festet et påtrykkselement i form av ei pute 5 til stanga. Puta 5 er festet til en bøyle 6 (se Figur 4), som igjen

er festet til et rør 7 som går utenpå stanga mellom brekkpunktene. Puta er utformet av relativ hard silikon, i den viste utførelsen av Elastosil RT-625 a+b fra Wilh. Wullumsen AS.

Figur 2 viser et tverrsnittt av puta i samsvar med utførelsen vist i Figur 1-3. Puta har en bredde b og en tykkelse t, som vist i figuren. Den er dessuten konkav, og vinkelen 0 er ca 160 - 170°, og fortrinnsvis ca 164°.

I det viste tilfellet i Figur 1 er ikke vinkelen <|> i brekkpunktene 3, 4 justerbare, men brekkpunktet kan selvsagt utformes regulerbart om ønskelig. Vinkelen i brekkpunktet kan være mellom 160 og 90°, fortrinnsvis 120°. Både vinkelen <|> i brekkpunktet 3, 4 og den totale lengden av stanga er valgt ut fra lengde og størrelse av en gjennomsnittlig bruker. En lavere bruker vil kunne bruke apparatet ved å holde lengre inn på endene 1, 2, slik at det ikke er nødvendig å holde armene utstrakt for å benytte apparatet. En høyere bruker må tilsvarende bøye armene for å holde i endene 1, 2 av stanga. De valgte målene er imidlertid slik at både lave og høye brukere kan benytte apparatet uten å føle ubehag på grunn av størrelsen.

Endene 1,2 av apparatet er fortrinnsvis utformet med et belegg 8 som gir bedre gripeevne. Dette belegget er påført stanga fra enden 1, 2 og et stykke nedover mot brekkpunktet, fortrinnsvis ca. halvveis. I en fordelaktig utførelse er belegget 8 av gummi, og har ei ru overflate, som bidrar til å øke gripeevnen rundt stanga.

I Figur 3 er det vist en utforming av apparatet som er sammenleggbart. Stanga er utformet teleskopisk, både slik at avstanden fra brekkpunkt 3, 4 til ende 1, 2 kan justeres, og slik at avstanden fra brekkpunkt 3, 4 til pute 5 kan justeres. Den er videre utformet med et ledd 9 bak puta, slik at begge armene kan legges til en side, dvs. slik at i sammenlagt tilstand blir leddet 9 ett endepunkt og endene 1, 2 av stanga det andre. Puta 5 er som nevnt festet til en bøyle 6 som igjen er festet til et rør 7 som går utenpå stanga, og når apparatet er i bruk ligger røret 7 over leddet 9 og stiver av dette. Når apparatet legges sammen, skyves røret 7 til siden for midten, og leddet 9 kan bøyes. Røret 7 kan låses i ulike posisjoner, for eksempel over leddet 9, på mange måter hvilket vil være opplagt for en fagperson. I det viste tilfellet er dette løst ved at indre diameter av røret 7 tilsvarer ytre diameter av stanga, samt at friksjonen mellom innsiden av røret 7 og utsiden av stanga så stor at ytterligere fastsetting ikke er nødvendig.

I utførelsen vist i Figur 3, er stanga utformet slik at den føres inn i belegget 8 på endene 1, 2, og dermed reduseres lengden av stanga fra brekkpunkt 3, 4 til enden 1, 2 til lengden av belegget 8. Tilsvarende reduseres avstanden mellom brekkpunktene 3,4 ved at i det minste deler av stanga er teleskopisk.

Det er selvsagt en fordel at apparatet kan legges sammen, fordi det blir lettere å transportere samtidig som det tar mindre plass når det ikke er i bruk. Golfspillere som ofte plages med dårlig rotasjon i ryggen kan ha apparatet i golfbagen, og har dermed en god mulighet til å varme opp ryggmuskulaturen før eller under en golfomgang.

I Figur 4 er det skjematisk vist hva som skjer i ryggraden når treningsapparatet benyttes. For bedre forståelse er det bare ryggraden og treningsapparatet som er vist. Med den viste utformingen av apparatet, vil det påvirke ca tre virvler samtidig, som vist i Figur 4. Treningsapparatet legges inntil ryggen hos brukeren, og når denne vrir seg mot høyre eller venstre, vil påtrykkselementet gripe inn med virvlene og hjelpe til å vri disse utover det brukeren selv klarer, samtidig som påtrykkselementet skyver og strekker på musklene som ligger rundt de aktuelle virvlene.

Claims (10)

1. Treningsapparat for rygg hvilket omfatter ei stang som er bøyd med et påtrykkselement (5) som er festet midt i den totale buen som blir dannet av bøyningen eller bøyningene (3, 4) på stanga, hvor de deler av stanga som omfatter bøyningen eller bøyningene (3, 4) og påtrykkselementet (S) er symmetriske om et plan (I-l) på tvers av stanga, gjennom midtpunktet i den totale buen, karakterisert ved- at påtrykkselementet (5) er avlangt og fortrinnsvis lett konkavt, - at apparatet er sammenleggbart, og - at stanga er teleskopisk.

2. Treningsapparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at påtrykkselementet (5) har en utstrekning både langs stanga og vinkelrett på tverrsnittsplanet av buen.

3. Treningsapparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at stanga har to brekkpunkt (3, 4), idet vinkelen (cp) i brekkpunktene (3,4) er like og i samme plan.

4. Treningsapparat i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at endene (1, 2) av stanga er divergerende.

5. Treningsapparat i samsvar med krav 1 og 2, karakterisert ved at påtrykkselementet (5) er utformet eller belagt med et trykkelastisk materiale.

6. Treningsapparat i samsvar med krav 5, karakterisert ved at påtrykkselementet (5) er utformet av silikon.

7. Treningsapparat i samsvar med et av kravene 5-6, karakterisert ved at påtrykkselementet (5) er 4-12 cm høyt, fortrinnsvis 6 cm, 12-25 cm bredt, fortrinnsvis 13 cm, og 2-17 cm tykt, fortrinnsvis 5 cm.

8. Treningsapparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at stanga er utformet med et ledd (9) bak påtrykkselementet (5).

9. Treningsapparat i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at apparatet er symmetrisk om et plan (I-l) på tvers av stanga, gjennom midtpunktet i den totale buen.

10. Treningsapparat i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det utgjør en hoveddel av et større treningsapparat, fortrinnsvis med motstand.