NO304722B1 - Spaserstokk - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en spaserstokk.

Hjelp til å gå kunne være nyttig for personer av alle aldre under mange forskjellige omstendigheter. Sykdom eller skrøpelighet kan gjøre det vanskelig eller umulig å gå uten hjelp. I tillegg til bekvemmeligheten med å kunne bevege seg omkring, er gåing ypperlig mosjon, det er derfor dobbelt viktig å fjerne eller redusere hindringer mot gåing, og faktisk å frembringe en anledning til å forbedre kondisjonen samtidig som man holder en naturlig rett holdning.

Den tradisjonelle hjelp til å gå er en vanlig spaserstokk. Selv når den er korrekt tilpasset for brukeren når det gjelder lengde, er ikke en ordinær spaserstokk tilfredsstillende. Den motvirker den normale gå-aksjon, krever en betydelig mengde styrke i armen og spesielt i håndgrepet, og trykket gjennom håndflaten er en kilde til ubehag. Siden brukeren av en vanlig spaserstokk ofte kan ha dårlig generell helse, kan han mangle den nødvendige gripestyrke i hånden.

Oppfinnelsen søker å frembringe et gå-hjelpemiddel eller en spaserstokk som er forbedret i de ovennevnte henseender.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det anordnet en spaserstokk som omfatter et langstrakt skaft med et håndtak på eller nær den øvre ende,karakterisert vedat håndtaket skrår i en vinkel med skaftets akse, og omfatter en sentral søyle som er innrettet til å holdes med hånden, hvor søylen, mot dens nedre ende, har en tverrgående plattform som kan understøtte lillefingersiden på hånden, mens en ytterligere plattform eller kant, anordnet mot den øvre del av søylen og på den motsatte side av plattformen for å understøtte tommelfingerballen, strekker seg langs tommelen slik at planet for tommelens mellomhåndsben er i rett vinkel med de øvrige mellomhåndsben.

Oppfinnelsen søker å frembringe en spaserstokk som er innrettet til å gripes "nedover" og således lar underarmen ha en stilling hvor håndleddet ligger slik at håndflaten er vertikal og på linje med underarmen, dvs. en stilling med minst påkjenning. Armens svinging i denne stilling, og albueleddet og armmusklene kan effektivt bidra til det normale gå-mønster for de nedre lemmer, og kan bidra effektivt til fremdriften.

En gjenstand som holdes i hånden med underarmen i horisontal stilling med håndflaten vertikal og håndleddet liggende rett, ville naturlig skrå forover med en vinkel på omkring 15°. Med underarmen i denne stilling er den mest egnede plassering for spaserstokkens base i stilling rett under håndens sentrum. Følgelig er det foretrukket at håndtaket skrår i forhold til skaftet med en vinkel på omkring 15° eller mer.

Man har funnet at den optimale stilling for underarmen til en gitt person vil variere i henhold til personens fysiske kondisjon. Underarmstillingen ligger fortrinnsvis mellom horisontal og en vinkel på omkring 35° nedenfor horisontal, fortrinnsvis mot sistnevnte. I alminnelighet, jo svakere en person er, jo nærmere vertikal må underarmen være, siden man trenger å overføre mer belastning til spaserstokken, og kreve større stabiliseringseffekt. Videre kan brukerens størrelse variere betydelig, og denne faktor må kompenseres for. Ved således å sikre at håndtaket er i en vinkel med skaftet, kan skaftets base være i en stilling rett under håndens sentrum. Spaserstokken blir grepet "nedover", dvs. på en måte som ligner meget på et pistolgrep, hvor skaftet strekker seg fra underkanten på neven istedenfor fra toppen. En skaft/håndtak-vinkel på omkring 15° ville således være passende for bruk med albuen ved eller nær horisontalen, og en større vinkel ville være nødvendig for et kortere skaft, proporsjonalt med albuens skråningsvinkel. Hvis man f.eks. velger en skaftlengde tilpasset en albuevinkel på 25°, kunne håndtaksvinkelen være omkring 40° med skaftet.

Spaserstokken bør være av en slik lengde at den er under brukerens albuehøyde, for optimal letthet i bruk. Jo mer vertikal støtte brukeren trenger, jo kortere kan spaserstokken være, og følgelig med største vinkel mellom håndtak og skaftet for å holde riktig hånd/håndledd/underarm-geometri. På den annen side, hvis brukeren trenger mer horisontal skyvekraft for fremdrift, vil spaserstokken være forholdsvis lenger, og håndtak-/skaft-vinkel tilsvarende mindre. På lignende måte vil vinkelen reduseres hvis man ønsker større skrittlengde.

For en spesiell bruker bør skaftlengden og håndtaksvinkelen tilpasses brukerens fysiske karakteristikker og behov for støtte og skyvekraft. I alle tilfelle bør håndens midtlinje holdes på linje med underarmen, dvs. håndleddet bør være i sin naturlige stilling.

Spaserstokken ifølge oppfinnelsen kan tilpasses en pasient eller bruker og deretter ha en fast lengde/vinkel, men har fortrinnsvis både vinkel- og høydereguleringer som gjør det mulig å utføre korrekt utforming for hvilken som helst person og senere omstilling for å møte endrede omstendigheter. De følgende karakteristikker er ønskelige: 1. Underarmen holdes avslappet, ca. 20° nedenfor horisontal st Ulingen; 2. Håndflaten vertikal, håndleddet holdt rett og på linje med underarmen; 3. Skaftets basedel i kontakt med bakken rett under håndens sentrum.

For at anordningen skal kunne tilpasses nøyaktig til brukeren, er det foretrukket av skaftet er regulerbart når det gjelder lengde. Videre bør vinkelen mellom håndtaket og skaftet også være justerbar, slik at anordningen kan bli nær tilpasset en gitt bruker slik at skaftets basedel vil komme i kontakt med bakken rett under hånden.

Plattformen er fortrinnsvis anordnet med en oppbrettet kant eller flens slik at lillefingersiden på hånden blir både understøttet og delvis holdt. Plattformen strekker seg med fordel rundt søyler i tilstrekkelig lengde til at den også understøtter lillefingeren. Det er også fordelaktig at plattformen strekker seg bakover slik at den understøtter håndballen. I tillegg er det anordnet, mot den øvre del av søylen og på motsatt side av plattformen, en ytterligere plattform eller kant som strekker seg langs kanten på tommel-fingeren. I hvilestilling blir planet for tommelens mellomhånds-ben i rett vinkel med retningen for de øvrige mellomhåndsben, og tommelens støttekant er plassert passende for dette. Den øvre del av søylen er med fordel utvidet til å danne et forstørret område som hjelper til å hindre at håndtaket glir gjennom grepet, slik at håndtaket kan holdes fast med minimum av kraft.

Spaserstokken og håndtaket ifølge oppfinnelsen bør konstrueres av sterke, men lette materialer, så som en lett legering og/eller plastmaterialer, og håndtaket er fortrinnsvis støpt av et plastmateriale.

Spaserstokken ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis utstyrt med en gummiholk på den nedre enden. Denne er fortrinnsvis formet slik at den danner en flat overflate fra side til side, men en kurvet overflate fra front til bak for å hjelpe gangebevegelsen, som skal beskrives nærmere nedenfor.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere gjennom et eksempel, og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et sideriss av en anordning ifølge oppfinnelsen for bruk med venstre hånd;

fig. 2 er et forstørret riss av håndtaket på anordningen for bruk med høyre hånd;

fig. 3 er et lignende riss som fig. 2, fra den motsatte side ;

fig. 4 er et riss av håndtaket i retning av pilen A på fig. 2;

fig. 5 er et riss av et håndtak sett i retning av pilen B på fig. 2;

fig. 6 er et oppriss av et venstrehånds håndtak;

fig. 7 er et sideriss av holken i forstørret målestokk; og

fig. 8 er et enderiss av holken.

Det henvises nå til tegningene, og spesielt til fig. 1, hvor en spaserstokk, generelt betegnet 10, omfatter et skaft 12 med et håndtak 14 festet på sin øvre ende. Skaftet 12 omfatter en del 16 som er teleskopisk utvidbar med en skruanordning 18 for å låse skaftet 12, og således bestemme anordningens totalhøyde. Basen på skaftet 12 har en holk 20, beskrevet nærmere nedenfor under henvisning til fig.7og8.

Håndtaket 14 er dreibart montert ved 22, slik at dets vinkel i forhold til avstanden til skaftet 12 er justerbar. Den dreibare montering 22 omfatter en anordning for å låse håndtaket 14 i forhold til skaftet 12 når korrekt vinkel er innstilt.

Man kan se på fig. 1 at den nedre del av skaftet 12 på den illustrerte utførelse er bøyd forøver. Dette virker estetisk tiltrekkende, siden skaftets linje følger leggens linj e.

Det henvises nå til fig. 2-6. Håndtaket 14 omfatter en sentral søyle 24 som kan holdes i hånden. Det illustrerte håndtak er innrettet for høyre hånd; og et venstrehånds-håndtak ville være som et speilbilde av dette. Mot den nedre ende på søylen 24 er det anordnet en plattform 26 med en litt opprettet kant 28. På den motsatte side av søylen 24, mot den øvre ende på denne, er det anordnet en ytterligere kant 30. Den øverste ende på søylen 24 er utvidet for å danne et tykkere område 32. Håndtaket gripes med hånden i retning av pilen B på fig. 2 med fingrene bøyd rundt baksiden på søylen 24, slik at lillefingersiden på hånden hviler på plattformen 26, og tommelen hviler på kanten 30. Den tykkere del 32 hjelper til å hindre håndtaket i å gli ut av grepet uten å kreve noen større styrke i grepet.

Som illustrert på tegningene, kan det være å foretrekke å utvide kanten 26 rundt søylens periferi slik at den danner en støtte for det femte mellomhåndsben som strekker seg langs håndens lillefingerside. I tillegg er kanten forlenget bakover (til høyre som vist på fig. 2) for å danne en støtte for håndballen. Ved denne utformingen vil hånden holdes på plass selv om grepet avslappes.

Som man kan se på fig. 6 kan den sentrale søylen lages hul med et hulrom 33. Dette kan brukes f.eks. til å huse en alarm eller varselanordning som aktiveres med en knapp (ikke vist) på toppen nær tommelhvilen 3 0 for lett tilgang i en nødssituasj on.

Holken 20 er laget av et elastisk, slitesterkt og ikke-glidende materiale, så som gummi, og er fortrinnsvis utstyrt med rifler eller knotter 34 på undersiden for å hjelpe grepet. Skjønt en perifer symmetrisk holk kan brukes, er holken 20 fortrinnsvis i det vesentlige klar fra side til side (fig. 8), men avrundet i for- og bak-retningene (fig. 7). Formålet med dette er å hjelpe gå-aksjonen til at når spaserstokken plasseres på bakken foran brukeren, vil den avrundede bakside være den først i kontakt med bakken, på lignende måte som fotens hel. Når brukeren beveger seg forover vil skaftet 12, 16 bevege seg til vertikal stilling, og det i hovedsak flate sentrale område av basen som er i kontakt med bakken, gir god understøttelse. Når brukeren fortsetter forover og spaserstokken heller til høyre som sett på fig. 1, vil den avrundede forkant som er i kontakt med bakken gjøre det mulig for brukeren å skyve fra på samme måte som den fremre kant av foten skyver fra under gangen. Siden man ønsker stabilitet fra side til side, er basen på holken i hovedsak flat i denne retning.

Ved bruk er det foretrukket at man har et par spaserstokker, én for hver hånd. Brukeren griper håndtaket 14 som beskrevet ovenfor. Høyden av anordningen 10 er slik at underarmen fra en bøyd albue er opp til 35° under horisontalen, hvilken stilling tillater bruk av kraft med et minimum av påkjenning. Jo kortere skaftet er, jo større er den vertikale understøttelse, men med kortere skrittlengde. Jo lengre skaftet er (og til den stilling hvor underarmen er tilnærmet horisontal), jo større er skrittlengden og horisontal skyvekraft. Brukeren rekker forover med anordningen 10 og den motsatte fot, idet han overfører en del av sin vekt til anordningen og en del til den respektive fot. Dette gjentas med den andre anordningen og den andre foten, og hele prosessen gjentas i en myk og lett gange. Anordningen 10 forblir i fast kontakt med bakken under hele denne bevegelsen, og dette gir brukeren anledning til å skyve fra når spaser-stokke n er på sitt bakerste punkt i forhold til brukeren. Dette er i markert kontrast til konvensjonelle spaserstokker, som er ustabile og ineffektive når basen er bak brukeren.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er betydelig mer effektiv i bruk enn konvensjonelle spaserstokker. Den er også lett i vekt og forholdsvis billig. Den trygghet den gir vil dessuten oppmuntre til å gå som mosjon, for folk som ellers ikke ville gjøre det. Meget mindre gripekraft er nødvendig enn en konvensjonell spaserstokk, og formen og vinkelen til håndtaket sikrer at dette er den mest effektive og komfortable stilling for bruk.

Anordningen er anatomisk og biomekanisk korrekt, og fremmer derfor naturlig gange.

Claims (14)

1. Spaserstokk som omfatter et langstrakt skaft og et håndtak ved eller nær sin øvre ende, karakterisert vedat håndtaket skrår med en vinkel i forhold til skaftets akse, og omfatter en sentral søyle som er innrettet til å holdes med hånden, idet søylen ved sin nedre ende har en lateral plattform som kan understøtte lillefingersiden på hånden, og at en ytterligere plattform eller kant er anordnet på den øvre del av søylen og på den motsatte side av plattformen for å understøtte tommelfingersiden som strekker seg langs kanten på tommelen, slik at planet for tommelens mellomhåndsben er i rett vinkel med de øvrige mellomhåndsben under bruk.

2. Spaserstokk ifølge krav 1, karakterisert vedat håndtaket skrår i forhold til skaftet med en vinkel på minst 15°.

3. Spaserstokk ifølge krav 2, karakterisert vedat håndtaket skrår i forhold til skaftet med en vinkel på opp til 50°.

4. Spaserstokk ifølge et eller flere av kravene 1-3,karakterisert vedat vinkelen er stillbar.

5. Spaserstokk ifølge kravene 1-4, karakterisert vedat skaftets lengde er stillbar.

6. Spaserstokk ifølge kravene 1-5, karakterisert vedat den nedre del av skaftet er bøyd forover slik at skaftets basedel er i kontakt med bakken under håndtaket når hoveddelen av skaftet holdes vertikalt.

7. Spaserstokk ifølge kravene1-6, karakterisert vedat plattformen er anordnet med en oppadprettet kant eller flens slik at lillefingersiden på hånden er både understøttet og delvis holdt.

8. Spaserstokk ifølge kravene1-7, karakterisert vedat plattformen strekker seg rundt søylen i tilstrekkelig lengde til også å understøtte lillefingeren.

9. Spaserstokk ifølge kravene 1-8, karakterisert vedat plattformen strekker seg bakover for å understøtte håndballen.

10. Spaserstokk ifølge kravene 1-9, karakterisert ved. at den øvre del av søylen er utvidet slik at den danner et forstørret område som hindrer at håndtaket glir gjennom grepet, og gjør det mulig å holde håndtaket fast med minimum av kraft.

11. Spaserstokk ifølge kravene 1-10,karakterisert vedat skaftet er konstruert av sterke, men lette materialer, så som en lett legering og/eller plastmateriale, og at håndtaket er støpt av et plastmateriale.

12. Spaserstokk ifølge kravene 1-11,karakterisert vedat skaftet på den nedre ende er utstyrt med en gummiholk.

13. Spaserstokk ifølge krav 12, karakterisert vedat holken er formet slik at den danner en flat overflate fra side til side, men en buet overflate fra front til bak, slik at den hjelper gangebevegelsen.

14. Spaserstokk ifølge kravene 1-13,karakterisert vedat håndtaket har et hulrom som kan huse en alarm eller varselsanordning.