NO322660B1 - Sileanordning for papirmasse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sileanordning papirmasse for separasjon av fiber med god kvalitet og fremmedobjekter i papirmasse. Mer bestemt vedrører oppfinnelsen en massesileanordning innebefattende et par indre og ytre silsylindre og et mangfold finner som roterer i et omrøringskammer dannet mellom den indre og ytre silsylinderen og har forutbestemt liten avstand fra hver av den indre og ytre silsylinderen; et indre utløpsrør for føring av masse som har passert gjennom den indre silsylinderen; og et ytre utløpsrør for føring av masse som har passert gjennom den ytre silsylinderen;

På oppstrømssiden av en papirmaskin er det tilveiebrakt en massesileanordning (massesil). Massesileanordningen er en anordning for siling og separasjon av fibere med god kvalitet og fremmede objekter i papirmassen (det vil si en massesuspensjon med en massetetthet på 0,2 til 5 %) med en silsylinder derav. Typisk, er massesileanordning forsynt med en elter to silsylindre. Det vil først bli beskrevet konstruksjonen av en massesileanordning med en enkel silsylinder med henvisning til figurene 28 og 29. Fig. 28 viser en konvensjonell massesileanordning i delvis snitt. Fig. 29 viser et delvis sidesnitt i retning av pilen D i fig. 28.

En massesuspensjon blir matet til massesileanordningen ved hjelp av en pumpe. Som vist i figurene 28 og 29, strømmer massesuspensjonen i en tangential retning gjennom innløpet 2 til en sylindrisk beholder 17, og føres inn i en ringformet strømningskanal 4, dannet av et indre hus 3 og den indre veggen til beholderen 17. Når massesuspensjonen sirkulerer gjennom den ringformede strømningskanalen 4, blir tunge fremmed legemer så som sand etc. ført ut fra anordningen gjennom en felle 5 tilveiebrakt i tangential retningen motsatt innløpet 2 og den gjenværende massen strømmer inne i det indre huset 3 gjennom strømningskanalen 4. Legg merke til at et deksel 19 er tilveiebrakt på den øvre overflaten av beholderen 17 slik at anordningen kan opereres under trykk.

En sylindrisk silsylinder 1 er anbrakt inne i det indre huset 3. Det øvre partiet til silsylinderen 1 er festet til det indre huset 3 og denne

silsylinderen 1 skiller innsiden av det indre huset 3 i et omrøringskammer 7 og et utløpskammer 14. Massen som strømmer i strømningskanalen 14 strømmer først inn i det ringformede omrøringskammeret 7, dannet inne i silsylinderen 1.

Et stort antall slisser med en bredde på 0,15 til 0,5 med mer eller hull med diameter 0,2 til 4.8 med mer er tilveiebrakt i den perifere overflaten til silsylinderen 1, og massen filtreres og sorteres av disse slissene eller hullene når den strømmer nedover langs omrøringskammeret 7. Det vil si, fibrene med godkvalitet kan passere gjennom slissene eller hullene i den periferiske overflaten til silsylinderen 1 og komme utfra et utløp 9 via utløpskammeret 14, mens fremmedlegemer med størrelser som ikke kan passere gjennom slissene eller hullene i silsylinderen som de er, strømmer nedover langs omrøringskammeret 7 og blir ført utfra et rejektutløp 10.

I tillegg er det anbrakt en rotor 6 i omrøringskammeret 7. Rotoren 6 er opphengt fra det øvre partiet av en hovedaksel 11 og er forsynt med et mangfold finner 20 ved like avstander i omkretsretningen. Finnen 20 er anbrakt slik at den holder en forutbestemt avstand (2.5 til 8 mm) fra den indre periferiske overflaten til silsylinderen 1. Hovedakselen 11 er underskjørtet av lageret slik at den er fritt roterbar og drives til rotasjon av en elektrisk motor 13 via en V-trinse (ikke vist) anbrakt på det nedre endepartiet derav. Dersom rotoren 13 og derved finnene 20 roterer i det ringformede omrøringskammeret 7, blir massesuspensjonen i omrøringskammeret 7 omrørt. Fremmedlegemer i massen blir separert og sammenfiltrede fibere blir frigjort. Som et resultat, forhindres det at slissene eller hullene i silsylinderen 1 tettes til.

Fig. 30 viser hvordan tilstopping av slissene eller hullene silsylinderen 1 forhindres med finnene 20. Som vist i fig. 30A, roterer finnen 20 langs overflaten til sylsylinderen 1 ved høye hastigheter (10 til 30 meter per sekund), og holder en konstant avstand fra sylinderoverflaten. Når finnen 20 roterer blir det utviklet et negativt trykk mellom finnen 20 og silsylinderen 1, som vist i fig. 30B. Sugekraften som dannes av dette negative trykket medfører at løsningen strømmer tilbake i omrøringskammeret 7 og sammenfiltrede fibere eller fremmedlegemer som blokkerer hullene 100 i overflaten til silsylinderen 1, blir fjernet. Etter passering av finnen 20, vil massesuspensjonen strømme fra omrøringskammeret 7 inn i utløpskammeret 14 igjen, og hullene 100 i silsylinderen 1 vil bli tilstoppet av sammenfiltrede fibere og fremmedlegemer. De sammenfiltrede etc. som på nytt har blokkert hullene 100 blir imidlertid fjernet av det negative trykket dannet ved passering av den neste finnen 20. Ved den konvensjonelle massesileanordningen blir tilstopping av hullene i silsylinderen 1 forhindret ved å gjenta overnevnte operasjon.

Fig. 31 viser et snitt av utformingen av hullet 100 i silesylinderen 1. Hullet 100 har en sirkulær form og en skråstilt flate 101 i form av en plate er utformet koaksialt ved innløpet til hullet 100 (på siden til omrøringskammeret 7). Når finnen 20 passerer over den skråstilte flaten 101 i overflaten til silsylinderen 1, utviktes det en turbulens (separasjonsvirvel) ved innløpet til hullet 100, som vist ved en pil S i fig. 31, og tilstopping av hullet 100 undertrykkes av turbulensen S.

Videre er det silplater 1 med tverrsnitt så som de som er vist i figurene 32 og 33.1 tilfellet med fig. 32 er det utformet trapesformede riller 111 i aksialretningen til silplaten 1 (rettvinklet til papiroverflaten) og danner et mangfold hull 110 ved bunnen av rillene 33.1 tilfellet med fig. 33 er det dannet en aksial bølgeform på den periferiske overflaten til silsylinderen 1, og et mangfold hull 120 er boret aksialt inn i det skråstilte partiet 121 til bølgeformen. Ved alle tverrsnittene vist i figurene 32 og 33, vil rotasjonsstrøm forårsaket av finnen 20 utvikle en turbulens S ved innløpet til hullet og derved forhindre tilstopping av hullet.

Det vil nå bli beskrevet konstruksjonen av en massesileanordning med en dobbelt silsylinder (indre og ytre silsylindre) ved henvisning til figurene 34 og 35. Fig. 34 viser et snitt av den konvensjonelle massesileanordningen med to indre og ytre silsylindre og fig. 35 viser et snitt tatt i det vesentlige langs linjen E-E i fig. 34. Legg merke til at samme henvisningstall brukes for samme deler som i den tidligere nevnte konvensjonelle massesileanordningen med en enkelt silsylinder.

Som vist i figuren 34 og 35, strømmer en massesuspensjon i en tangential retning gjennom innløpet 2 til en sylindrisk beholder 17 og sirkulerer gjennom en ringformet strømningskanal 4. Når massesuspensjonen sirkulerer gjennom den ringformede strømningskanalen 4, vil tunge fremmedlegemer så som sand etc. bli ført ut av anordningen fra en felle 5 tilveiebrakt i tangential retningen til strømningen 4, og den gjenværende massesuspensjonen strømmer fra strømningskanalen 4 til det indre av et indre hus 3.

De sylindriske silsylindrene 1a og 1b er anbrakt inne i det indre huset 3. Disse silsylindrene 1a og 1b oppdeler det indre av det indre huset 3 i et omrøringskammer 7 og utløpskammeret 14a, 14b. Massesuspensjonen som strømmer i strømningskanalen 4 strømmer først i det ringformede omrøringskammeret 7, dannet mellom silsylindrene 1a og 1b. Når massesuspensjonen strømmer nedover langs omrøringskammeret 7, vil en del av massen passere gjennom den indre silsylinderen 1b og bli filtrert og sortert i det indre utløpskammeret 14a. Den gjenværende massen passerer gjennom den ytre silsylinderen 1 og filtreres og sorteres i det ytre utløpskammeret 14. På den andre siden, vil fremmedlegemer med størrelser som ikke kan passere gjennom silsylindrene 1a og 1b som de er, strømme nedover langs omrøringskammeret 7 og føres ut fra et rejektutløp 10.

I tillegg, i omrøringskammeret 7, er det anbrakt et mangfold ytre finner 20a i motsetning til den ytre silsylinderen 1a og et mangfold indre finner 20b er anbrakt i motsetning til den indre silsylinderen 1b. Finnene 20a, 20b er fast festet til en rotor 6 opphengt fra det øvre partiet av en hovedakset 11. De ytre finnene 20a er anbrakt ved like avstander i omkretsretningen, og holder en konstant avstand (2.5 til 8 mm) fra den ytre silsylinderen 1a. På tilsvarende måte er de indre finnene 20b anbrakt ved like avstander i omkretsretningen, og holder den konstante avstanden (2.5 til 8 mm) fra den indre silsylinderen 1b. Hovedakselen 11 er fritt roterbart understøttet av lageret og drives til rotasjon av en elektrisk motor (ikke vist) via en V-trinse 18 montert på det nedre endepartiet derav. Dersom rotoren 13 roterer og derved finnene 20a, 20b roterer i det ringformede kammeret 7, blir massesuspensjonen i omrøringskammeret 7 omrørt. Fremmedlegemer i massen blir separert og sammenfiltrede fibere blir frigjort. Som et resultat, forhindres tilstopping av slissene eller hullene i silsylindrene 1a, 1b.

De tidligere nevnte massesileanordningene har imidlertid følgende problemer: For det første, har den konvensjonelle massesileanordningen vist i figurene 28 og 29 en begrenset behandlingsevne siden den kun har en enkelt silsylinder 1.1 tillegg, på grunn av utformingen av den konvensjonelle finnen 20, vil den roterende strømmen forårsaket av finnen 20 bli raskere når den er nær overflaten av finnen 20 og saktere når den er lenger bort fra finneoverflaten. Effektiviteten ved rensing av overflaten til silsylinderen 1 er derfor lav, og det er et problem at mengden av den passerende massen vil bli redusert. Videre, vil overflaten til finnen 20 i avstand fra overflaten til silsylinderen 1 forbruke unødig mye energi på grunn av friksjon, noe som ikke bidrar til rensing av overflaten til silsylinderen 1

Ved den konvensjonelle massesileanordningen vist figuren 34 og 35, er hastigheten til den roterende strømmen, utviklet ved rotasjon av finnene 20a og 20b, langsommere ved den indre silsylinderen 1b enn ved den ytre silsylinderen 1a på grunn av diameter forskjellen mellom den ytre og indre silsylinderen 1a og 1b. I tillegg, er trykket som virker på den indre silsylinderen 1b lavere enn det som virker på det ytre silsylinderen 1a på grunn av forskjellen i sentrifugalkraft.

Den ytre silsylinderen 1a har derved en tendens til å føre massen til mer enn det effektive arealet til silsylinderen 1a, mens den indre silsylinderen 1b har en tendens til å føre massen til mindre enn det effektive materiale til silsylinderen 1b.

På grunn av dette, når mengden av masse som skal behandles i sterk grad blir redusert, vil den ytre silsylinderen 1a føre massen gjennom denne, men det er et problem ved at den indre silsylinderen 1b vil være utsatt for tilstopping på grunn av masse som strømmer tilbake.

I motsetning tii dette, når mengden av masse som skal behandles økes, vil den indre silsylinderen 1b føre massen tilfredsstillende gjennom denne, men det er et problem at den ytre silsylinderen 1a vil ha en økt gjennomføringsmotstand og vil være utsatt for tilstopping.

I tillegg, siden den roterende strømmen passerer gjennom mellom de indre og ytre finnene 20b, 20a, vil hastigheten til den roterende strømmen i omrøringskammeret 7 bli raskere kun i nærheten av de indre og ytre finnene 20b, 20a og langsommere ved posisjoner i avstand fra de indre og ytre finnene 20b og 20a. På grunn av dette, er effektiviteten ved rensing av overflaten til silsylindrene 1a, 1b lav og det er et problem at mengden av masse som kan føres gjennom vil bli redusert. Videre på grunn av for lav omrøring av massen vil masse med god kvalitet bli ført ut gjennom rejektutløpet 10 uten å ha blitt behandlet av silsylindrene 1a og 1b, og det er også et problem at silingseffektiviteten vil bli redusert

I tillegg, som beskrevet over, innehar den konvensjonelle massesileanordningen det problemet at mengden av masse som kan føres gjennom vil være begrenset på grunn av tilstopping av hullene av i silsylinderen 1. tilstoppingen av hullene i silsylinderen 1 er et resultat av utformingen av hullene dannet i silsylinderen 1.

Mer bestemt, vil turbulensen S (se figurene 31 til 33), utviklet ved innløpet til hullet av den roterende strømmen forårsaket av rotasjon av finnen 20, ha den virkning at det forhindrer tilstopping av hullet. Imidlertid er styrken til turbulensen S påvirket av utformingen av den fremre kantet til hullet (anbrakt på oppstrømssiden av den roterende strømmen). I tillegg vil vanskeligheten for sammenfiltrede fibere å bli fanget opp, og den grad det er enkelt å fjerne fremmedlegemer, bli påvirket av utformingen av den bakre kanten til hullet (beliggende på nedstrømssiden av den roterende strømmen).

I tilfellet med en utforming som den som den som er vist i fig. 31, utvikles turbulensen S ved den skråstilte flaten, på oppstrømssiden, av hullet 100 dannet av den plateformede skråstilte overflaten 101, men den utviklede virvelen S er svak fordi flaten har en svak skråstilling. Det er derfor liten sannsynlighet for at turbulensen S vil nå den fremre kanten 102 eller bakre kanten 103 til hullet 100. På grunn av dette er virkningen med å forhindre tilstopping ved hjelp av turbulensen S lav. I tillegg, fordi den plateformede skråstilte overflaten 101 er utformet koaksialt med hullet 100, er det nødvendig med et rom for å danne den plateformede skråstilte overflaten og antallet hull per arealenhet blir derved begrenset. På grunn av dette, er det en grense for økning av mengden masse som kan føres gjennom, ved økning av antall hutl 100.

I tillegg i tilfellet med en utforming så som den som er vist i fig. 32, vil turbulensen S som utvikles være sterk, fordi det vertikale partiet til den trapesformede rillen 111 er anbrakt på oppstrømssiden av strømmen.

Siden den fremre kanten 112 til hullet 110 imidlertid er plassert ved rillens bunnparti nær det vertikale partiet til den trapesformede rillen 111, er det mindre sannsynlig at virvelen S som utvikles vil nå den fremre kanten 112 og derved vil effekten for å forhindre tilstopping av hullet 110 være lav. På lignende måte, siden den bakre kanten 113 er beliggende ved rillens bunnparti og vender bort fra det skråstilte partiet 114, vil det ikke være lett å separere sammenfiltrede fibere etc. innfanget i hullet 100.1 tillegg, siden hullet 110 kan være anbrakt kun i bunnpartiet til den trapesformede rillen 111, er antallet hull per areaenhet også begrenset.

Videre, i tilfellet med en utforming som den som er vist i fig. 33, vil turbulensen S utvikles ved toppunktet til bølgeformen dannet på overflaten av silsylinderen 1. Den fremre kanten 122 til hullet 120 er imidlertid langtfra toppunktet til bølgeformen og de fremre og bakre kantene 122,123 er ved det skråstilte partiet 121 til bølgeformen. Turbulensen S vil derfor lite sannsynlig nå kantene 122,123 og virkningen ved å forhindre tilstopping av hullene ved hjelp av turbulensen S er derved lav. I tillegg, siden den bakre kanten 123 har en spiss vinkel er det ikke lett å separere masseklumper etc. innfanget på kanten. Videre, er antallet hull per arealenhet begrenset fordi hullet 120 kun kan være beliggende i det skråstilte partiet 121 til bølgeformen.

Som beskrevet over, ved alle utformingene av hull vist i fig. 31 til 33, er ikke virkningen ved å forhindre tilstopping ved hjelp av turbulensen S tilfredsstillende. Det er derfor nødvendig å gjøre turbulensen S sterkere ved å rotere finnene 20 ved høye hastigheter for å forhindre tilstopping av hullene. Energien som er nødvendig for rotasjon av finnene 20 blir imidlertid større med en faktor på annen til tredje potens av omdreiningshastigheten, slik at den passerte mengde per forbrukt energienhet blir inverst redusert.

Foreliggende oppfinnelse har blitt til i lys av problemene forbundet med teknikkens stand. En hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en massesileanordning som er i stand til å sile en stor mengde masse med lavt energiforbruk ved å forhindre tilstopping av en silsylinder.

For å oppnå dette og i henhold til et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse, er det tilveiebrakt en massesileanordning innbefattende: et par indre og ytre silsylindre ; og et mangfold finner som roterer i et omrøringskammer dannet mellom den indre og ytre silsylinderen og har forutbestemt liten avstand fra hver av den indre og ytre silsylinderen ; et indre utløpsrør for føring av masse som har passert gjennom den indre silsylinderen; og et ytre utløpsrør for føring av masse som har passert gjennom den ytre silsylinderen ; kjennetegnet ved at tverrsnittet til det indre utløpsrøret ved et punkt hvor det indre utløpsrøret går sammen med det ytre utløpsrøret er større enn tverrsnittet til det ytre utløpsrøret. Med oppstillingen, oppnås den effekt at massestrømmen fra det indre utløpsrøret blir tilfredsstillende og at mengden av masse som skal behandles derved øker.

Omrøringskamrene kan praktisk være oppdelt i omkretsretningen, ved tilveiebringelse av finnene som roterer i omrøringskammeret dannet mellom den indre og ytre silsylinderen, og som holder en forutbestemt liten avstand fra hver av de indre og ytre silsylindrene. Ved dette arrangementet blir det indre trykket i omrøringskammeret høyre når omdreiningshastigheten til massen økes. Separasjonen og omrøringen av fremmedlegemer og masseklumper blir derved akselerert og tilstopping av silsylindrene forhindres og mengden av masse som føres gjennom blir økt. I tillegg, kan avstanden mellom den indre og ytre silsylinderen forkortes ved å dele en enkelt finne med den indre og ytre silsylinderen. På grunn av dette, blir hastighetsforskjellen til massen mellom den indre og ytre silsylinderen forårsaket av diameterforskjellen mellom disse, og trykkdifferansen forårsaket av sentrifugalkraften, mindre sammenlignet med kjent teknikk. Det spesielt forhindres ved en reduksjon av mengden masse som kan føres gjennom på grunn av tilstopping av den indre silsylinderen. Det er derfor ingen mulighet for at silsylindrene vil bli tilstoppet selv når omdreiningshastigheten til finnene er relativt lav og det oppnås den effekt at en stor mengde masse kan siles med lavt energiforbruk.

I en første foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, har det fremre partiet til finnen i omdreiningsretningen en veggplate som strekker seg radielt mot de periferiske overflatene til den indre og ytre silsylinderen. Med dette arrangementet, blir retningen til den roterende strømmen av masse endret fra periferisk retning til radial retning av veggflaten. Radialstrømmen av massen gjør det mulig å dele opp omrøringskammeret effektivt.

I en andre foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, er veggflaten dannet ved en rett eller spiss vinkel til omdreiningsretningen. Med dette arrangementet, kan den roterende massestrømmen nærme seg de periferiske overflatene til den indre og ytre sylinderen rettvinklet og det blir mulig oppdele omrøringskammeret mer effektivt.

henhold til en tredje foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, er tverrsnittet til finnen utformet slik at avstanden mellom tverrsnittet og hver av de indre og ytre silsylindrene gradvis utvides fra veggflaten i omdreiningsretningen. Ved denne utformingen, blir trykket i omrøringskammeret negativt på det bakre sidepartiet til finnen. Massesuspensjonen strømmer derfor bakover fra utsiden av den indre og ytre silsylinderen inn i omrøringskammeret. Som et resultat, fjernes masseklumper etc. som er innfanget i silsylindrene. I tillegg blir massetettheten i omrøringskammeret fortynnet og det oppnås den virkningen at gjentatt passering av masse med høy tetthet som ikke har passert gjennom silsylindrene blir enklere.

I henhold til en fjerde foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, er tverrsnittet til finnen utformet i form av en kile som strekker seg i spiss vinkel fra en spissende i omdreiningsretningen til begge de nærliggende partiene nærmest den indre og ytre silsylinderen. Med denne formen, kan posisjonen til spissenden til finnen justeres ved å justere innfallsvinkelen til finnen og det blir mulig å tilføre lik masse til den indre og ytre silsylinderen.

I henhold til den femte foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, er avstanden fra spissenden til begge de nærliggende partiene to fem ganger en avstand mellom begge de nærliggende partiene. Ved dette, er det ingen reduksjon av sileffektiviteten til silsylinderen og det skjer ingen økning av driftsenergien per enhet behandlingsevne til silsylinderen. Man forhindrer derved tilstopping av den indre og ytre silsylinderen slik at det blir mulig å sikre at en stor mengde masse kan føres gjennom med lavt energiforbruk.

I henhold til en sjette utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, er den tidligere nevnte spissenden beliggende ved et senter mellom den indre og ytre silsylinderen, eller i en posisjon forskjøvet fra senteret mot den ytre silsylinderen. Med dette arrangementet kan belastningen for behandlingsmassen balanseres mellom den indre og ytre silsylinderen.

I henhold til en syvende foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, er tverrsnittet til finnen utformet slik at avstanden mellom tverrsnittet og hver av de indre og ytre silsylindrene gradvis utvides fra begge nærpartier i omdreiningsretningen. Ved denne utformingen, blir trykket i omrøringskammeret negativt på det bakre sidepartiet til finnen. Massesuspensjonen vil derved strømme bakover fra utsiden av den indre og ytre silsylinderen inn i omrøringskammeret. Som et resultat, fjernes klumper av masse etc. som er innfanget i silsylindrene. I tillegg, blir massetettheten i omrøringskammeret fortynnet og det oppnås den virkningen at tilbakepassering av masse med høy tetthet, som ikke har passert gjennom silsylindrene, blir enklere.

I henhold til en åttende foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, er nærliggende finner av det tidligere nevnte mangfoldet av finner forbundet med en skillevegg. Dette vil ytterligere oppdele omrøringskammeret i to deler. Strømmen fra det indre av omrøringskammeret til utsiden av omrøringskammeret, som er forårsaket av sentrifugalkraften, kan derved blokkeres og det blir mulig å øke mengden av masse som kan passere den indre silsylinderen.

TEGNINGSBESKRIVELSE

Fig. 1 viser et delvis snitt som viser en massesileanordning konstruert i henhold til en første utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et delvis sidesnitt i retning av pilen A i fig. 1. Fig. 3 er en perspektivskisse som viser konstruksjonen til massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 er et snitt som viser utformingen av finnen til massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 5A er et diagram for å forklare driftsvirkningen til massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen, hvor posisjonsforholdet mellom det indre og ytre silsylinderen og finnen er vist. Fig. 5B er et diagram som viser en trykkfordeling som kan vise på silsylindrene i posisjonsforholdet vist i fig. 5A. Fig. 6 er et snitt som viser den første variasjon av finnen til massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 7 er et snitt som viser en andre variasjon av finnen til massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 er et snitt som viser en tredje variasjon av finnen til massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 9 er en perspektivskisse som viser en variasjon av rotoren til massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 10 er et snitt som viser en fjerde variasjon av finnen til massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse, hvor posisjonsforholdet mellom den indre og ytre silsylinderen og finnen er vist. Fig. 11 er en perspektivskisse som viser konstruksjonen av en rotor som tilsvarer utformingen av den feltes finnen vist i fig. 10. Fig. 12 er et snitt som viser en massesileanordning konstruert i henhold til en andre utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 13 er et snitt i det vesentlige tatt langs linjen B-B i fig. 12.

Fig. 14 er en perspektivskisse som viser konstruksjonen av rotoren til massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 15 er et snitt som viser utformingen av finnen til massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 16A er et diagram for å forklare driftseffekten av massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse, hvor posisjonsforholdet mellom den indre og ytre silsylinderen og finnen er vist. Fig.16B er et diagram som viser en trykkfordeling som kan virke på den ytre silsylinderen i posisjonsforholdet vist i fig. 16A. Fig. 16C er et diagram viser en trykkfordeling som kan virke på den indre silsylinderen i posisjonsforholdet vist i fig. 16A. Fig. 17 er diagram for å forklare driftsvirkningen til massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse, hvor utformingen av en konvensjonell finne som blir et sammenligningsobjekt er vist. Fig. 18 er et snitt som viser en første variasjon av finnen til massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 19 er et snitt som viser en andre variasjon av finnen til massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 20 er et snitt som viser en tredje variasjon av finnen til massesileanordningen i henhold tii den andre utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 21 er et snitt som viser en fjerde variasjon av finnen til massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 22 er et snitt som viser en femte variasjon av finnen til massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 23 er en skisse som viser konstruksjonen av silsylinderen til en massesileanordning fremstilt i henhold til en tredje utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 24 er et snitt i det vesentlige tatt langs linjen C-C i fig. 23.

Fig. 25 er et diagram som viser en første variasjon av posisjonsforholdet mellom den koniske fordypningen og runde hullet til massesileanordningen fremstilt i henhold til den tredje utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 26 er et diagram som viser en andre variasjon av posisjonsforholdet mellom den koniske fordypningen og runde hullet til massesileanordningen i henhold til den tredje utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 27 er et diagram som viser en tredje variasjon av posisjonsforholdet mellom den koniske fordypningen og runde hullet til massesileanordningen i henhold til den tredje utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 28 viser et delvis snitt av en konvensjonell massesileanordning.

Fig. 29 er et delvis sidesnttt i retning av pilen D i fig. 28.

Fig. 30A er et diagram for å forklare driftsvirkningen til den konvensjonelle massesileanordningen hvor posisjonsforholdet mellom silsylinderen og finnen er vist. Fig. 30B er et diagram som viser en trykkfordeling som kan virke på silsylinderen i posisjonsforholdet vist i fig. 30A. Fig. 31 er et snitt som viser utformingen av hullet i silsylinderen i den konvensjonelle massesileanordningen. Fig. 32 er et snitt som viser den første variasjon av hullet i silsylinderen til den konvensjonelle massesileanordningen. Fig. 33 er et snitt som viser den andre variasjon av hullet i silsylinderen i den konvensjonelle massesileanordning. Fig. 34 er et snitt som viser en annen konvensjonell massesileanordning; og

Fig. 35 er et snitt tatt i det vesentlige langs linjen E-E i fig. 34.

Det vil nå bli beskrevet utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse med henvisning til tegningene.

Figurene 1 til 5 viser en massesileanordning fremstilt i henhold til en første utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Massesileanordningen vil heretter bli beskrevet med henvisning til figurene 1 til 5. Fig. 1 viser et delvis snitt av konstruksjonen av massesileanordningen. Fig. 2 viser et delvis sidesnitt i retning av pilen A i fig. 1. Fig. 3 viser en perspektivskisse av konstruksjonen av rotoren til massesileanordningen. Fig. 4 viser et snitt av utførelsesformen av den felles finnen til massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen. Fig. 5 viser et diagram for å forklare driftsvirkningen til

massesileanordningen. Legg merke til at samme henvisningstall vil bli benyttet for samme deler som tidligere nevnte konvensjonelle massesileanordning.

Massesileanordningen har to silsylindre 1a, 1b som har forskjellig diameter, som vist i figurene 1 og 2. Et omrøringskammer 7 er dannet mellom silsylindrene 1a og 1b. Et ytre utløpskammer 14a er dannet på utsiden den ytre silsylinderen 1a og et indre utløpskammer 14b er dannet på innsiden av den indre silsylinderen 1b.

En massesuspensjon, som tilføres fra en pumpe (ikke vist) strømmer først i en tangential retning gjennom innløpet 2 til en sylindrisk beholder 17 og sirkulerer gjennom en ringformet strømningskanal 4, dannet av et indre hus 3 og innerveggen til beholder 17. Når massesuspensjonen sirkulerer gjennom strømningskanalen 4, blir tunge fremmedlegemer så som sand etc. ført ut av anordningen fra en felle 5 tilveiebrakt i tangential retningen motsatt fra innløpet 2. Den gjenværende massen strømmer fra strømningskanalen 4 inn i omrøringskammeret 7.

Silsylindrene 1a, 1b er tilveiebrakt i de periferiske overflatene derav med et stort antall slisser med en bredde på 0,15 til 0,5 mm eller hull med diameter 0,2 til 4.8 mm. På grunn av dette, når massesuspensjonen strømmer nedover langs omrøringskammeret 7, vil en del av massen passere gjennom den indre silsylinderen 1b og bli filtrert og sortert i det indre utløpskammeret 14b, mens den gjenværende massen passerer gjennom den ytre silsylinderen 1a og filtreres og sorteres i det ytre utløpskammeret 14a. Pa den andre siden, vil fremmedlegemer med dimensjoner som ikke kan passere gjennom silsylindrene 1a, 1b som de er, strømme nedover langs omrøringskammeret 7 og føres ut fra et rejektutløp 10 via en rejektmottaker 25.

I massesileanordningen, er det indre utløpskammeret 14b og det ytre utløpskammeret 14a fullstendig adskilt, og massesuspensjonen, sortert i det ytre utløpskammeret 14a fra omrøringskammeret 7, passere gjennom et ytre utløpsrør 16 og føres ut fra utløpet 9. På den andre siden, blir massesuspensjonen sortert i det indre utløpskammeret 14b ført gjennom et indre utløpsrør 15 tilveiebrakt i det ytre utløpsrøret 16, og føres ut fra utløpet 9, og føres sammen med massesuspensjonen som strømmer fra det ytre utløpskammeret 14a inn i utløpet 16. Legg merke til at dimensjonen til tverrsnittet av utløpet til det indre utløpsrøret 15 er lik eller større enn dimensjonen til tverrsnittet av det ytre utløpsrøret 16 ved et punkt hvor det ytre utløpsrøret 16 løper sammen med det indre utløpsrøret 15. Bunnflaten til det indre utløpskammeret 14b, bunnflaten til det ytre utløpskammeret 14a, og bunnflaten til rejektmottakeren 25 er også skråstilt nedover mot utløpene 9 og 10 for å forhindre avsetting av massen.

En sylindrisk rotor 6 er opphengt fra det øvre partiet til en hovedaksel 11 og er anbrakt i omrøringskammeret 7. Rotoren 6 har et mangfold finner 12 (heretter betegnes som felles finner, siden hver finne i henhold til den første utførelsesformen virker sammen på den indre og ytre silsylinderen) ved sin periferiske overflate, som vist i fig. 3. De felles finnene 12 er sammenkoblet ved sine nedre ender av en koblingsring 30 og er anbrakt ved like avstander i omkretsretningen til rotoren 6. Som vist i figurene 1 og 2 er hver felles finne 12 anbrakt i omrøringskammeret 7, og holder en forutbestemt avstand (fortrinnsvis 2 til 6 mm) fra den indre periferiske overflaten til den ytre silsylinderen 1a og en forutbestemt avstand fra den ytre periferiske overflaten til den indre silsylinderen 1b. Med dette arrangementet er omrøringskammeret 7 i massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen praktisk oppdelt i omkretsretningen av de felles finnene 12.

Utformingen av den felles finnen 12 vil nå bli beskrevet. Den felles finnen 12 i massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen har en frontvegg 201 og en defleksjonsvegg 202, som vist i fig. 4. Frontveggen 201 strekker seg fra en spissende 205 i en retning motsatt omdreiningsretningen og defleksjonsveggen 202 er kontinuerlig med frontveggen 201 og strekker seg i radialretningen til rotoren 6 (rettvinklet til omdreiningsretningen). Defleksjonsveggen 202 er forbundet med et par bakre buede flater 204 som strekker seg fra en bakre ende 206 i omdreiningsretningen og det forbundne partiet danner en spissvinklet kant 203.

Med den overnevnte finneutformingen blir avstanden i omrøringskammeret 7, mellom den felles finnen 12 og silsylindrene 1a og 1b gradvis smalere fra spissenden 205 mot den bakre retningen og blir deretter plutselig smalere ved defleksjonsveggen 202 og smalest ved kanten 203.1 massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen er avstanden mellom kanten 203 og silsylinderen 1a eller 1b innstilt den tidligere nevnte forutbestemte avstand (fortrinnsvis 2 til 6 mm). Videre, øker avstanden gradvis fra kanten 203 til den bakre enden 206 (se fig. 5a). Legg merke til at det er foretrukket at defleksjonsveggen 202 er konkav og det er også foretrukket at defleksjonsvinkelen ved defleksjonsveggen 202 (som er en vinkel, antydet med 0 i fig. 5a, som er dannet både av omdreiningsretningen retningen som defleksjonsveggen 202 strekker seg i) er 90 grader eller mindre.

Det vil nå bli gitt en beskrivelse av driften av

massesileanordningene i henhold til den første utførelsesformen konstruert som beskrevet over.

Massesuspensjonen som tilføres fra en oppstrømspumpe (ikke vist), strømmer først i en tangential retning gjennom innløpet 2 beholderen 17 og sirkulerer gjennom strømningskanalen 4 når massesuspensjonen sirkulerer i strømningskanalene 4, vil tunge fremmedlegemer i massesuspensjonen, så som sand etc, bli ført ut av anordningen fra fellen 5 tilveiebrakt i tangentialretningen motsatt innløpet 2, og den gjenværende massen strømmer inn i omrøringskammeret 7, dannet mellom silsylindrene 1a og 1b inne i det indre huset 3.

Dersom den felles finnen 12 roterer i og langs det ringformede omrøringskammeret 7, som vist i fig. 5A, vil massen i omrøringskammeret 7 strømme i retningen motsatt til omdreiningsretningen til den felles finnen 12, i forhold til den felles finnen 12. Siden en felles finne 12 er tilveiebrakt med defleksjonsveggen 202 som strekker seg i radialretningen vil imidlertid omkretsstrømmen til massen treffe defleksjonsveggen 202 og blir derved endret til radialstrøm. Som et resultat, blir strømmen av masse inn i rommet mellom silsylindrene 1a eller 1b og den felles finnen 12 undertrykket. Det vil si, omrøringskammeret 7 er praktisk oppdelt ved rommet mellom silsylinderen 1a eller 1b og den felles finnen 12, av radialstrømmen nær defleksjonsveggen 202.

Omrøringskammeret 7 er praktisk oppdelt i et mangfold deler i omkretsretningen av radialstrømmen til massen nær defleksjonsveggene 202. Massen i omrøringskammeret 7 oppdelt i et mangfold deler, blir derfor skjøvet av de felles finnene 12 og roterer i omkretsretningen ved tilnærmet samme hastighet som den felles finnen 12. Siden radialstrømmen til massen mot overflaten av silsylinderen 1a eller 1b blir utviklet av defleksjonsveggen 202, vil det indre trykket i omrøringskammeret 7 stige i sterk grad fra frontveggen 205 til kanten 203, som vist i fig. 5b. Økningen av omdreiningshastigheten til massen og økningen av det indre trykket akselererer separasjonen og omrøringen av fremmedlegemer og masseklumper ved de skråstilte partiene (se fig. 31 til 33) til hullene 100 i overflatene til silsylindrene 1a, 1b.

Legg merke til at det for omdreiningshastigheten til massen i omrøringskammeret 7 er en forskjell i hastigheten mellom overflaten av den ytre silsylinderen 1a og overflaten til den indre silsylinderen 1b på grunn av forskjellen i diameter mellom disse. I massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen er imidlertid avstanden mellom silsylindrene 1a og 1b tilnærmet den samme som tykkelsen til en enkelt felles finne 12 og er smalere sammenlignet med den konvensjonelle massesileanordningen tilveiebrakt med to silsylindre (se figurene 34 og 35). Hastighetsforskjellen til massen mellom den indre og ytre silsylinderen 1a og 1b er derfor mindre sammenlignet med konvensjonelle massesileanordninger og trykkdifferansen som dannes av sentrifugalkraften er også mindre sammenlignet med konvensjonelle massesileanordninger.

På den andre siden, på det bakre sidepartiet til den felles finnen 12 (bak kantet 203) forhindres massen fra å strømme inn i silsylinderen 1a eller 1b gjennom rommet mellom overflaten av silsylinderen 1a eller 1b og kanten 203.1 tillegg, utvides gradvis avstanden mellom overflaten til silsylinderen 1a eller 1b og den bakre buede flaten 204. Det indre trykket i omrøringskammeret 7, som vist i fig. 5b, vil derfor resultere i et stort negativt trykk, som medfører at massesuspensjonen strømmer tilbake fra utløpskamrene 14a, 14b inn i omrøringskammeret 7. Med tilbakestrømmen av massesuspensjonen, vil masseklumper etc. innfanget i hullene 100 til silsylindrene 1a, 1b bli fjernet og massetettheten i omrøringskammeret 7 bli fortynnet.

Massesuspensjonen ført gjennom den ytre silsylinderen 1a via omrøringskammeret 7, og sortert i det ytre utløpskammeret 14a, bli ført ut fra det ytre utløpsrøret 16. Også massesuspensjonen som har passert gjennom den indre silsylinderen 1b via omrøringskammeret 7, og sortert i det indre utløpskammeret 14b, bli ført utfra utløpet 9 gjennom det indre utløpsrøret 15. Når dette skjer øker en statisk trykkomponent i strømmen fra det indre utløpskammeret 14b og en statisk trykkomponent i strømmen fra det ytre utløpskammeret 14a blir redusert, siden dimensjonene til tverrsnittet til utløpet av det indre utløpsrøret 15 satt lik eller større enn dimensjonen til tverrsnittet av det ytre utløpsrøret 16 ved et punkt hvor det ytre utløpsrøret 16 er forbundet med indre utløpsrøret 15.

Av ovenstående beskrivelse, har massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen følgende fordeler: For det første blir en enkel finne 12 i massesileanordningen delt mellom den indre og ytre silsylinderen 1a og 1b slik at avstanden mellom silsylindrene kan reduseres. Hastighetsforskjellen til massen mellom den indre og ytre silsylinderen 1a og 1b forårsaket av forskjellen i diameter mellom dem og trykkdifferansen forårsaket av sentrifugalkraften, blir derfor mindre sammenlignet med den konvensjonelle massesileanordningen. Som et resultat, er hullene i den indre silsylinderen 1b mindre utsatt for utstopping og man kan forhindre en reduksjon av mengden av masse som kan føres gjennom.

Den felles finnen 12 er også tilveiebrakt med defleksjonsveggen 202. På grunn av dette, er omrøringskammeret praktisk oppdelt i et mangfold deler av radialstrømmen til massen nær defleksjonsveggen 202. Dette medfører at omdreiningshastigheten til massen øker og det indre trykket i omrøringskammeret 7 øker. Separasjonen og omrøringen av fremmedlegemer og masseklumper ved de skråstilte partiene til hullene 100 i silsylindrene 1a, 1b blir derfor akselerert og tilstopping av hullene forhindres og mengden av masse som kan føres gjennom øker.

I tillegg, vil radialstrømmen til massen nær defleksjonsveggen 202 forhindre at massen strømmer inn mellom overflaten til silsylinderen 1a eller 1b og kanten 203. Tilveiebringelsen av den bakre buede flaten 204 bak kanten 203 medfører at det indre trykket i omrøringskammeret 7 er negativt på det bakre sidepartiet til den felles finnen 12. Massesuspensjonen strømmer derfor bakover fra utløpskamrene 14a og 14b inn i omrøringskammeret 7. Som et resultat, blir masseklumper etc. innfanget i hullene 100 til silsylindrene 1a, 1b fjernet og massetettheten i omrøringskammeret 7 fortynnes og gjentatt passering av masse med høy tetthet som ikke har passert gjennom silsylindrene 1a, 1b blir forenklet.

Det vil si massesileanordningene i henhold til den første utførelsesformen er i stand til effektivt å utnytte begge driftsoverflatene til den felles finnen 12 og overflatene til den indre og ytre silsylinderen 1a, 1b og har derfor den fordel at en større mengde masse kan siles og behandles med lavere energiforbruk ved en relativt lav omdreiningshastighet, samtidig som man forhindrer tilstopping av hullene i silsylindrene 1a, 1b.

I tillegg er dimensjonen til tverrsnittet til utløpet av det indre utløpsrøret 15 satt lik eller større enn dimensjonen til tverrsnittet av det ytre utløpsrøret 16 ved et punkt hvor det ytre utløpsrøret 16 treffer det indre utløpsrøret 15. På grunn av dette økes en statisk trykkomponent i strømmen fra det indre utløpskammeret 14b mens en statisk trykkomponent i strømmen fra det ytre utløpskammeret 14a blir redusert. Massestrømmen fra det indre utløpskammeret 14b som har mindre sannsynlighet for å strømme sammenlignet med det ytre utløpskammeret 14a, blir tilfredsstillende. På grunn av dette oppnås også den fordel at mengden av masse som kan føres gjennom kan økes.

Videre, i en konvensjonell massesileanordning er spissendepartiet til finnen avrundet og avstanden mellom spissendepartiet og silsylinderen blir gradvis redusert og derved er det større sannsynlighet for at fremmedlegemer vil bli innfanget i den reduserte avstanden og blir vanskelig å fjerne. Massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen, er defleksjonsveggen 202 utformet i den felles finnen 12, hvorved det også oppnås den fordel at fremmedlegemer ikke innfanges i rommet mellom den felles finnen 12 og silsylinderen 1a eller 1b, slik det skjer ved konvensjonelle massesileanordninger på grunn av kilevirkningen.

Legg merke til at den felles finnen 12 i massesileanordningen i henhold til den første utførelsesformen ikke er begrenset til den som er vist i fig.

4. Den radielle tykkelsen, periferiske bredden, aksiale lengden, antall aksiale oppdelinger, aksial helning, utforming av frontveggen, defleksjonsveggen, den bakre buede flaten etc. kan varieres i henhold til massetype, massetetthet, fulle dimensjoner til silsylinderen, rotorhastighet etc. For eksempel vil utformingen av den felles finnen 12 være tilfredsstilt dersom den har minst en defleksjonsvegg og en bakre buet flate, som strekker seg fra kanten av defleksjonsveggen til den bakre enden av finnen. Det kan derfor være dannet en frontvegg 201 i en flat form så som den som er vist i fig. 6. Som vist i fig. 7, kan frontveggen 201 også være utformet med en halvsirkulær form med en spissende 205 som et toppunkt. Videre, som vist i fig. 8, kan frontveggen være utelatt og finnen kan være utformet med både en konkav (eller flat) defleksjonsvegg 302 og et par bakre buede flater 204 som strekker seg fra en kant 203 til en bakre ende 206.

På tilsvarende måte er utformingen av rotoren 6 ikke begrenset til den som er vist i fig. 3. For eksempel, som vist i fig. 9, kan rotoren være aksialt oppdelt i to og de øvre felles finnene og de nedre felles finnene, kan være forbundet med to koblingsringer 30, og de øvre og nedre felles finnene kan være anbrakt slik at de har en forskjøvet fase. I henhold til konstruksjonen vist i fig. 9, som med den første utførelsesformen, kan omrøringskammeret 7 praktisk være oppdelt i et mangfold deler i omkretsretningen av de felles finnene 12, og den mekaniske styrken til de felles finnene 12 bli forbedret, hvorved man kan forhindre deformasjon av de felles finnene 12 på grunn av sentrifugalkraft.

Videre, som vist i figurene 10 og 11 kan de felles finnene 12 være sammenkoblet av skillevegger 301 og omrøringskammeret 7 kan være separert i et indre omrøringskammer 7a og et ytre omrøringskammer 7b. Dersom det er konstruert på denne måten kan radialstrømmen av massen i omrøringskammeret 7 (fra den indre silsylinderen mot den ytre silsylinderen), som er resultatet av sentrifugalkraft, blokkeres av skilleveggene 301. Det blir derved mulig å ytterligere øke mengden av masse som kan føres gjennom den indre silsylinderen 1a.

Videre er utformingen av den felles finnen 12 i massesileanordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til anordninger tilveiebrakt med to silsylindre, som i den første utførelsesformen. For eksempel er det også tenkelige anordninger som har en enkelt silsylinder på utsiden eller innsiden av et omrørings kammer, som vist i fig. 28.1 dette tilfellet vil finnen være tilfredsstilt dersom kun partiet til finnen motstående silsylinderen har minst en avbygningsvegg og en bakre buet flate strekker seg fra kanten av defleksjonsveggen til den bakre enden av finnen. Selv i dette tilfellet kan tilstopping av hullene i silsylinderen reduseres, sammenlignet med den konvensjonelle anordningen med en enkelt silsylinder på utsiden eller innsiden av et omrøringskammer (se fig. 28) og det er en fordel at det blir mulig å sile og behandle en stor mengde masse.

Det vil nå bli beskrevet en massesileanordning i henhold til en andre utførelsesform av foreliggende oppfinnelse ved henvisning til figurene 12 til 17. Fig. 12 viser et snitt av konstruksjonen av massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen. Fig. 13 viser et snitt langs linjen B-B i fig. 12. Fig. 14 viser en perspektivskisse av konstruksjonen av rotoren av massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen. Fig. 15 viser et snitt av utforming av finnen til massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen. Fig. 16 brukes for å forklare driftsvirkningen til massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen. Fig. 17 brukes for å forklare driftsvirkningen til utførelsesformen av finnen til massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen. Legg merke til at det vil bli brukt samme henvisningstall for samme deler som den tidligere nevnte konvensjonelle massesileanordningen eller massesileanordningen t henhold til den første utførelsesformen.

Massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen, som med den første utførelsesformen, har to silsylindre 1a, 1b med forskjellig diameter, som vist i figurene 12 og 13. Et omrøringskammer 7 er dannet mellom silsylindrene 1a og 1b. Et ytre utløpskammer 14a er dannet på utsiden av den ytre silsylinderen 1a og et indre utløpskammer 14b er utformet på innsiden av den indre silsylinderen 1b. Det ytre utløpskammeret 14a er i fluidkommunikasjon med det indre utløpskammeret 14b via bunnpartiet.

En massesuspensjon som strømmer i en tangential retning gjennom innløpet 2 til en sylindrisk beholder 17, sirkulerer gjennom en ringformet strømningskanal 4. Når massesuspensjonen sirkulerer gjennom strømningskanalen 4, blir tunge fremmedlegemer så sin sand etc. ført ut av anordningen fra en felle 5, og den gjenværende massen strømmer fra strømningskanalen 4 inn i det tidligere nevnte omrøringskammeret 7. Silsylindrene 1a, 1b som danner omrøringskammeret 7 er tilveiebrakt i periferiene derav med et stort antall slisser med bredde 0,15 til 0,5 mm eller hull med diameter 0,2 til 4.8 mm. På grunn av dette, når massen strømmer langs omrøringskammeret 7, passerer massen gjennom den indre og ytre silsylinderen 1a, 1b og blir filtrert og sortert i utløpskamrene 14a, 14b og blir ført ut fra et utløp 9. På den andre siden vil fremmedlegemer med dimensjoner som ikke kan passere gjennom silsylindrene 1a, 1b slik de er, strømme nedover langs omrøringskammeret 7 og bli ført ut fra et rejektutløp 10.

En sylindrisk rotor 6 er opphengt fra det øvre partiet til en hovedakse! 11 og anbrakt i omrøringskammeret 7. Rotoren 6 håret mangfold finner 21 (heretter betegnet som fordelingsfinner, siden hovedhensikten med finnene i den andre utførelsesformen er å fordele massen tilfredsstillende til den indre og ytre silsylinderen) ved sin periferiske overflate som vist i fig. 14. Fordelingsfinnene 21 er sammenkoblet ved deres ender av en koblingsring 30 og er anbrakt ved like avstander i omkretsretningen til rotoren 6. Som vist i figurene 12 og 13 er hver fordelingsfinne 21 anbrakt i omrøringskammeret 7, og holder et forutbestemt avstand (fortrinnsvis 2 til 6 mm) fra den indre periferiske overflaten til den ytre silsylinderen 1a og den forutbestemte avstanden fra den ytre periferiske overflaten til den indre silsylinderen 1b. Ved dette arrangementet er omrøringskammeret 7 praktisk oppdelt i et mangfold deler i omkretsretningen av fordelingsfinnene 21.

Fordelingsfinnen 21 i massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen er i form av en kile og utgjøres av fire flate flater, nemlig i en indre fordelingsvegg 402, en ytre fordelingsvegg 403, en indre sugevegg 406 og en ytre sugevegg 407, som vist i fig. 15. En fremre kant 401 med spiss vinkel er dannet ved et punkt hvor den indre fordelingsveggen 402 og den ytre fordelingsveggen 403 er sammenføyd med hverandre. Tilsvarende er det dannet en bakre kant 408 med spiss vinkel ved et punkt hvor den indre sugeveggen 406 og den ytre sugeveggen 407 er sammenføyd ved hverandre. En indre kant 404 med en stump vinkel er dannet vet et punkt hvor den indre fordelingsveggen 402 og den indre sugeveggen 406 er sammenføyd ved hverandre. Tilsvarende er det dannet en ytterkant 405 med stump vinkel ved et punkt hvor den ytre fordelingsveggen 403 og den ytre sugeveggen 407 er sammenføyd ved hverandre. Når en avstand fra den indre kanten 404 til den ytre kanten 405 (det vil si tykkelsen til fordelingsfinnen 21) er "d" er en avstand fra den fremre kanten 401 til en linje som forbinder både den indre kanten 404 og den ytre kanten 405 (det vil si høyden til kilen med fordelingsfinnen tykkelse som sin basis og den fremre kanten 401 som sitt toppunkt) er 2 til 5d.

Som vist i fig. 12 eller fig. 16a er fordelingsfinnen 21 i omrøringskammeret 7 anbrakt slik at avstanden mellom den indre kanten 404 og den indre silsylinderen 1b, og avstanden mellom den ytre kanten 405 og den ytre silsylinderen 1a, blir smalest. I massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen, er avstanden mellom den indre kanten 404 og den indre silsylinderen 1b, og avstanden mellom den ytre kanten 405 og den ytre silsylinderen 1a, hver lik den tidligere nevnte forutbestemte avstanden (fortrinnsvis 2 til 6 mm) i tillegg er posisjonen til den fremre kanten 401 slik at den er ved sentrum av omrøringskammeret 7 eller ved en posisjon litt forskjøvet fra sentrum mot den ytre silsylinderen 1a.

Det vil nå bli gitt en beskrivelse av driften av massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen konstruert som beskrevet over.

Massesuspensjonen, tilført fra en oppstrømspumpe (ikke vist) strømmer først i en tangential retning gjennom innløpet 2 til beholderen 17 og sirkulerer gjennom strømningskanalen 4. Når massesuspensjonen sirkulerer i strømningskanalen 4 vil tunge fremmedlegemer i massesuspensjonen så som sand etc. bli ført ut av anordningen fra en felle 5 og den gjenværende massen strømmer inn i omrøringskammeret 7, dannet mellom silsylindrene 1a, 1b inne i det indre huset 3. Dersom fordelingsfinnen 21 roterer i og langs det ringformede omrøringskammeret 7, som vist i fig. 16a, vil massen i omrøringskammeret 7 strømme i retningen motsatt omdreiningsretningen fordelingsfinnen 21. Den roterende strømmen av masse blir fordelt ved den fremre kanten 401 til fordelingsfinnen 21 i en radialt indre strøm og en radialt ytre strøm. Den innover fordelte massen strømmer langs den indre fordelingsveggen 402 til fordelingsfinnen 21 og tilføres til den indre silsylinderen 1b, mens den utover fordelte massen strømmer langs den ytre fordelingsveggen 403 og tilføres til den ytre silsylinderen 1a.

Massen som roterer har en tendens til å strømme til siden til den ytre silsylinderen 1a på grunn av trykkforskjell, utviklet av sentrifugalkraften som massesuspensjonen utsettes for. I massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen blir det imidlertid mulig å tilføre massen lik til den indre og ytre silsylinderen 1b, 1a i henhold it, et dimensjonsforhold til hullene 100 i den indre silsylinderen 1b og hullene 100 i den ytre silsylinderen 1a ved justering av posisjonen til den fremre kanten 401, fordi, som beskrevet over, den roterende strømmen massen kan fordeles ved den fremre kanten 401 til radialt indre og ytre strømmer.

Årsaken til at posisjonen til den fremre kanten 401 kan justeres på denne måten er at fordelingsfinnen 21 er utformet som en kile med en fremre kant med spiss vinkel. Anta at i den konvensjonelle massesileanordningen (se fig. 4) er den maksimale tykkelsen til finnen 20a eller 20b lik "d" som vist i fig. 17.1 den konvensjonelle massesileanordningen, er avstanden fra partiet med maksimal tykkelse til den fremre enden av finnen 20a eller 20b ca. 0,5 til 1.5d, og finnens fremre endeparti har en sirkulær form og krumningsradien er ca. 0.5d (se fig. 17). På grunn av en slik finneutforming, vil posisjonen til den fremre enden (den fremste posisjonen med hensyn til strømningsretningen) til den konvensjonelle finnen 20a eller 20b nesten ikke endre seg selv om innfallsvinkelen a til finnen justeres (se den to-prikkede linjen i fig. 17). Dette

skyldes at den konvensjonelle finnen 20a eller 20b kun er tilveiebrakt i den hensikt å omrøre massen i omrøringskammeret 7 og forhindre blokkering av silsylindrene 1a, 1b ved det bakre partiet avfinnen ved negativt trykk, og også fordi justeringen av innfallsvinkelen a er gjort i den hensikt å variere avstanden mellom det bakre partiet av finnen og silsylinderen 1a eller 1b for å justere graden av det negative trykket.

På den andre siden, i massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen, kan posisjonen til spissenden til fordelingsfinnen 21, det vil si posisjonen til den fremre kanten 401 justeres ved å justere innfallsvinkelen a, siden spissenden er utformet i en spissvinklet sileform, ikke en sirkulær form. Derfor blir det mulig å tilføre masse likt til den indre og ytre silsylinderen 1b, 1a i henhold til et dimensjonsforhold til hullene 100 i den indre silsylinderen 1b og hullene 100 i den ytre silsylinderen 1a.

Det indre trykket i omrøringskammeret 7 stiger gradvis mellom den fremre kanten 401 og den indre kanten 404, når den roterende strømmen av masse passerer gjennom rommet, som gradvis reduseres, mellom den indre fordelingsveggen 402 og den indre silsylinderen 1a. Tilsvarende vil det indre trykket i omrøringskammeret 7 gradvis stige mellom den fremre kanten 401 og den ytre kanten 405, når den roterende strømmen av masse passerer gjennom rommet, som gradvis reduseres, mellom den ytre fordelingsveggen 403 og den ytre silsylinderen 1b. Når dette skjer blir den roterende strømmen av masse jevnt fordelt ved den fremre kanten 401 til siden av den ytre silsylinderen 1a og siden til den indre silsylinderen 1b i henhold til det tidligere nevnte dimensjonsforholdet til hullene 100. Det indre trykket i omrøringskammeret 7, uansett en forskjell i trykk på grunn av sentrifugalkraft, stiger derfor tilnærmet like mye, mellom siden av den ytre silsylinderen 1a og siden til den indre silsylinderen 1b, som vist i figurene 16B og 16C.

På den andre siden, på det bakre sidepartiet til fordelingsfinnen 21 (bak de indre og ytre kantene 404,405) vil rommet mellom den indre sugeveggen 406 og den indre silsylinderen 1b, og rommet mellom den ytre sugeveggen 407 og den ytre silsylinderen 1a gradvis utvides henholdsvis fra den indre kanten 404 og den ytre kanten 405. Derfor, som vist i figurene 16B og 16C, vil det indre trykket i omrøringskammeret 7 resultere i et stort negativt trykk, som medfører at massesuspensjonen strømmer tilbake fra utløpskamrene 14a, 14b inn i omrøringskammeret 7. Med tilbakestrømningen av massesuspensjonen vil klumper av masse etc, innfanget i hullene 100 til silsylindrene 1a, 1b bli fjernet og massetettheten i omrøringskammeret 7 bli fortynnet.

Fra den foregående beskrivelsen, har massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen følgende fordeler: For det første, i massesileanordningen, som med den første utførelsesformen, blir en enkelt fordelingsfinne 21 delt mellom den indre og ytre silsylinderen 1a, 1b slik at avstanden mellom silsylindrene kan reduseres. Derfor vil hastighetsforskjellen til massen mellom den indre og ytre silsylinderen 1a, 1b forårsaket av forskjellen i diameter mellom dem, og trykkdifferansen forårsaket av sentrifugalkraften, bli mindre sammenlignet med den konvensjonelle massesileanordningen. Som et resultat vil hullene i den indre silsylinderen 1b være mindre utsatt for utstopping og det kan forhindres en reduksjon av mengden masse som kan føres gjennom.

Den roterende strømmen av masse kan også fordeles i en radielt indre strømning og en radielt ytre strømning av den fremre kanten 401 til fordelingsfinnen 21. Massen kan derved tilføres likt til den ytre silsylinderen 1a og den indre silsylinderen 1b uavhengig av virkningen til sentrifugalkraften. Som et resultat, når mengden av masse som skal føres gjennom blir redusert i sterk grad, forhindres tilstopping på grunn av en tilbakestrømning ved den indre silsylinderen 1b. Da mengden av masse som skal føres gjennom blir økt, vil også tilstopping på grunn av en økning i passeringsmotstanden ved den ytre silsylinderen 1 a bli forhindret. Det vil si, belastningen som er nødvendig for å behandle massen kan balanseres mellom den indre silsylinderen 1b og den ytre silsylinderen 1a og strømningshastighetsområdet for massen er derfor ikke begrenset slik det gjøres i konvensjonelle massesileanordninger.

I tillegg, er omrøringskammeret 7 praktisk oppdelt i et mangfold deler av et mangfold fordelingsfinner 21, slik at omdreiningshastigheten til massen blir tilnærmet den samme som omdreiningshastigheten til fordelingsfinnen 21. På grunn av dette, blir omrøringen av massen i omrøringskammeret 7 akselerert og det er ingen mulighet for at masse med god kvalitet vil strømme nedover uten å bli behandlet og vil bli sluppet ut fra rejektutløpet 10, og sileffektiviteten vil derfor øke. I tillegg, vil en økning av omdreiningshastigheten til massen akselerer separasjonen og omrøringen av fremmedlegemene og masseklumper ved de skråstilte partiene til hullene 100 i silsylindrene 1a og 1b. Som et resultat, forhindres tilstopping av hullene 100 og mengden av masse som kan føres gjennom blir økt.

I tillegg, vil avstanden mellom den indre sugeveggen 406 og den indre silsylinderen 1b og avstanden mellom den ytre sugeveggen 407 og den ytre silsylinderen 1a gradvis utvides fra henholdsvis den indre kanten 404 og den ytre kanten 405. Trykket i omrøringskammeret 7 blir derfor negativt og det bakre sidepartiet til fordelingsfinnen 21 og massesuspensjonen strømmer tilbake fra utløpskamrene 14a, 14b inn i omrøringskammeret 7. Som et resultat, vil klumper av masse etc. innfanget av hullene 100 til silsylindrene 1a, 1b bli fjernet. Videre, blir massetettheten i omrøringskammeret 7 fortynnet og gjenpassering av masse med høy tetthet, som ikke har passert gjennom silsylindrene 1a, 1b bli enklere.

Massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen, som med den første utførelsesformen, er i stand til å oppnå den fordelen at det kan sikres gjennomføring av en stor mengde masse med et lavt energiforbruk ved å forhindre tilstopping av silsylindrene 1a, 1b.

Videre, har massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen også følgende fordeler, siden høyden til kileformen til fordelingsfinnen 21 er innstilt innen et område på 2 til 5 ganger kilens basis (det vil si når en avstand fra den indre kanten 404 til den ytre kanten 405 er "d", vil en avstand fra den fremre kanten 404 til en linje som forbinder både den indre kanten 404 og den ytre kanten 405 være 2 til 5d).

Det vil si, i tilfelle hvor høyden til fordelingsfinnens 21 kileform er mindre enn to ganger basisen til kileformen, vil den roterende strømmen i omrøringskammeret 7 endres plutselig og resultere i en radiell strøm mot overflaten av silsylinderen 1a etler 1b. Denne radielle strømmen kan derfor effektivt dele omrøringskammeret 7, men det er en mulighet for at fremmedlegemer vil passere gjennom slissene eller hullene sammen med den radielle strømmen og sileeffektiviteten vil bli redusert med denne mengden.

På den andre siden, dersom høyden til fordelingsfinnens 21 kileform overskrider fem ganger kileformens basis, vil friksjonsmotstanden til fordelingsfinnen 21 øke og driftsenergien per enhet behandlingskapasitet vil derfor stige. I tillegg, er det tilveiebrakt et mangfold fordelingsfinner 21, men dersom høyden til kileformen blir høyere (det vil si dersom finnebredden blir større) vil nærliggende fordelingsfinner 21 komme for nær. Som et resultat, er det også en mulighet for at det ikke kan utføres en tilfredsstillende fordeling av massen.

Det er derfor passende at høyden til kileformen til fordelingsfinnen 21 ligger innen et område på to til fem ganger kileformens basis. Siden massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen ligger korrekt innen det nevnte området skjer det ingen reduksjon av sileeffektiviteten og ingen økning av energiforbruket per enhet behandlingskapasitet. Det er derfor mulig å forhindre tilstopping av silsylindrene 1a og 1b og sikre gjennomføring av en stor mengde masse med lavt energiforbruk.

Videre, er tverrsnittet til finnen til den konvensjonelle massesileanordningen, tatt 1 retning rettvinklet til aksen, ikke en buet overflate dannet med en fast krumning og krever retthet i aksialretningen. På grunn av dette er det et problem at produksjonskostnadene vil øke. Videre, er fordelingsfinnen 21 i massesileanordningen i henhold til den andre utførelsesformen utformet med fire flate faser, en indre fordelingsvegg 402, en ytre fordelingsvegg 403, en indre sugevegg 406 og en ytre sugevegg 407. Det er derfor også en fordel at maskineringen er enkel og produksjonskostnadene kan reduseres.

Legg merke til at fordelingsfinnen 21 i massesileanordningen i henhold tii den andre utførelsesformen ikke er begrenset til utformingen vist i fig. 15. Den radielle dybden, omkretsbredden, aksial lengde, aksial skråstilling, antall finner, utforming av den indre fordelingsveggen, ytre fordelingsveggen, indre sugevegg, og ytre sugevegg etc. kan varieres i henhold til massetype, massetetthet, hulldimensjoner til silsylinderen, rotorhasttghet etc. uten å avvike fra beskyttelsesomfanget til oppfinnelsen som er definert i de medfølgende krav.

Det vil si at utformingen av fordelingsfinnen 21 vil være tilfredsstilt dersom den er dannet av minst fire veggflater, en indre fordelingsvegg, en ytre fordelingsvegg, en indre sugevegg, og en ytre sugevegg og er i form av en kile med spiss vinkel i spissenderetningen, og dersom, når det antas at en avstand fra den indre kanten til den ytre kanten er "d", vil en avstand fra denne fremre kanten til en linje som forbinder både den indre kanten og den ytre kanten være 2 til 5d.

Derfor kan for eksempel som vist i fig. 18 en ytre fordelingsvegg 403 og en ytre sugevegg 407 være dannet til konvekse flater, og en indre fordelingsvegg 402 og en indre sugevegg 406 kan være fremstilt som konkave flater. I tillegg, som vist i fig. 19, kan en indre fordelingsvegg 402 og en ytre fordelingsvegg 403 være utformet i flate flater og en ytre fordelingsvegg 407 og en indre sugevegg 406 kan være dannet til henholdsvis konvekse og konkave flater. Videre, som vist i figurene 20 til 22, kan den fremre og bakre kanten 401, 408 i fordelingsfinnen 21 i figurene 15,18 og 19 være avrundet.

Legg merke til at det er mulig å gjøre tykkelsen d til fordelingsfinnen 21 konstant, siden avstanden mellom den indre silsylinderen 1b og den ytre silsylinderen 1a kan gjøres konstant innen driftsområdet til anordningen uavhengig av sylinderdiameter. I tilfelle hvor det anvendes en silsylinder med liten diameter med en stor krumning, er det imidlertid tilfeller hvor høyden til kileformen til fordelingsfinnen 21 er begrenset til mindre enn 5d (det vil si mindre enn fem ganger finnetykkelsen).

Det vil nå bli beskrevet en massesileanordning i henhold til en tredje utførelsesform av foreliggende oppfinnelse med henvisning til figurene 23 og 24. Fig. 23 viser en planskisse av konstruksjonen til silsylinderen i henhold til den tredje utførelsesformen. Fig. 24 viser et snitt tatt langs linjen C-C i fig. 23. Legg merke til at samme henvisningstall vil bli brukt på samme deler som i tidligere beskrevne utførelsesformer.

Selv om den første og andre utførelsesformen er kjennetegnet ved finnekonstruksjonen er massesileanordningen i henhold til den tredje utførelsesformen kjennetegnet kun ved konstruksjonen av silsylinderen, spesielt hullutformingen, og den resterende konstruksjonen er den samme som den konvensjonelle massesileanordningen (se figurene 28 og 29 eller fig. 34 og 35). I den tredje utførelsesformen vil derfor kun silsylinderkonstruksjonen bli beskrevet i detalj og en beskrivelse av den resterende konstruksjonen er utelatt. Legg merke til at i den tredje utførelsesformen, vil beskrivelses vedrøre det tilfellet hvor foreliggende oppfinnelse anvendes på den ytre silsylinderen 1a til en dobbelt silsylinder.

I massesileanordningen i henhold til den tredje utførelsesformen er det boret koniske hull 51 sikk sakk i overflaten til silsylinderen 1a, som vist i figurene 23 og 24. Et hull (rundt hull) 50 er tilveiebrakt forskjøvet på oppstrømssiden av den roterende strømmen (det vil si i motsatt retning til finnens føringsretning) fra senter av det korresponderende koniske hulrom 51. Den fremre kanten 52 (beliggende på oppstrømssiden av den roterende strømmen) til det runde hullet 50 er beliggende på utsiden av den periferiske sirkelen til det koniske hulrommet 51 og den bakre kanten 53 (beliggende på nedstrømssiden av den roterende strømmen) er beliggende inne i den ytre periferiske sirkelen til det koniske hulrommet 51. Med dette arrangementet er den fremre kanten 52 utformet i det vesentlige rettvinklet til overflaten av silsylinderen 1a, mens den bakre kanten 53 har en stump vinkel og utgjør innløpet til det koniske hulrommet 51 sammen med skråflaten til det koniske hulrommet 51. Det runde hullet 50 er boret mot et utløpskammer 14a (se fig. 13) og danner en aksial vegg 55, og er sammenføyd med en forstørret kanal 56 som er utvidet mot utløpskammeret 14a.

Det vil deretter bli gitt en beskrivelse av driften av massesileanordningen i henhold til den tredje utførelsesformen konstruert som beskrevet over.

Den fremre kanten 52 til det runde hullet 50 er frembrakt i det vesentlige rettvinklet til overflaten til silsylinderen 1a. Når den roterende strømmen av masse opptrer, vil det derfor utvikles en sterk turbulens S ved innløpet til det runde hullet 50 og massen blir tilfredsstillende omrørt. Siden denne bakre kanten 53 er utformet med en stump vinkel, forhindres det at en masseklump og fremmedlegemer blir innfanget på den bakre kanten 53.

Videre, er turbulensen S nær den fremre kanten 52, slik at fremmedlegemer lett fjernes og tilstopping av det runde hullet 50 forhindres. Det er derfor en fordel at tilstoppingen kan forhindres selv når finnene roteres med en relativt lav hastighet og at en stor mengde masse derved kan siles og behandles med lavt energiforbruk.

I tillegg, ved massesileanordningen i henhold til den tredje utførelsesformen er sentrum til det runde hullet 50 forskjøvet fra sentrum til det koniske hulrommet 51 i retningen motsatt den roterende strømmens retning, hvorved den fremre kanten 52 for utvikling av turbulensen S også brukes som hullinnløp og dimensjonen til det skråstilte partiet 54 sikres. Sikksakk stigningen kan derved reduseres og det er også en fordel at antallet runde hull 50 per arealenhet kan økes og at mengden av masse som kan føres gjennom derved øker.

Videre, kan det koniske hullrommet 51 være utformet i den ønskede utforming med en minimal grad av maskinering (for eksempel mekanisk maskinering så som boring etc. eller elektronstrålemaskinering så som lasermaskinering etc). Det koniske hulrommet 51 har derfor også en fordelaktig mekanisk styrke og det er også en fordel at det kan anvendes en tynn flat flate i silsylinderen 1a.

Legg merke til at konstruksjonen av silsylinderen 1a i massesileanordningen i henhold til den tredje utførelsesformen ikke er begrenset til den som er vist i figurene 23 og 24, men vil være tilfredsstilt dersom minst den fremre kanten 52 og det runde hullet 50 er utformet i det vesentlige rettvinklet til silsylinderens overflate og dersom den bakre kanten 53 har en stump vinkel og danner et hullinnløp sammen med det skråstilte partiet 54 til det koniske hulrommet 51. Som vist i fig. 25, kan derfor den ytre periferiske sirkelen til det koniske hulrommet 51 sammenfalle med den fremre kanten 52 til det runde hullet 50. Som vist i fig. 26, kan diameteren til den ytre periferiske sirkelen til det koniske hulrommet 51 sammenfalle med diameteren til det runde hullet 50, og den bakre kanten 53 til det runde hullet 50 kan være anbrakt ved senter av det koniske hulrommet 51. Videre som vist i fig. 27 er det runde hullet 50 anbrakt innen den ytre periferiske sirkelen til det koniske hulrommet 51.1 dette tilfellet er imidlertid den fremre kanten 52 til det runde hullet 50 utformet i det vesentlige rettvinklet til silsylinderoverflaten og senterposisjonen til det runde hullet 50 er forskjøvet på oppstrømssiden av roterende strømmen.

Videre, er konstruksjonen av silsylinderen i massesileanordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til anordninger tilveiebrakt med to silsylindre, som i den tredje utførelsesformen. For eksempel er den også anvendelig for anordninger med en enkelt silsylinder på utsiden eller innsiden av et omrøringskammer, som vist i fig. 28.

Selv om foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet ved hjelp av tre utførelsesformer derav er oppfinnelsen ikke begrenset til disse utførelsesformene. For eksempel kan de felles finnene i den første utførelsesformen være kombinert med silsylindrene i den tredje utførelsesformen. Fordelingsfinnene i den andre utførelsesformen kan være kombinert med silsylindrene i den tredje utførelsesformen. Med disse kombinasjonene blir tilstopping av silsylinderen mer effektivt forhindret og videre blir det mulig å behandle en stor mengde masse med lavt energiforbruk.

Claims (9)

1. Massesileanordning innebefattende et par indre og ytre silsylindre (1a, 1b); og et mangfold finner (12,21) som roterer i et omrøringskammer (7) dannet mellom den indre og ytre silsylinderen (1a, 1b) og har forutbestemt liten avstand fra hver av den indre og ytre silsylinderen (1a, 1b); et indre utløpsrør (15) for føring av masse som har passert gjennom den indre silsylinderen (1a); og et ytre utløpsrør (16) for føring av masse som har passert gjennom den ytre silsylinderen (1b); karakterisert ved at tverrsnittet til det indre utløpsrøret (15) ved et punkt hvor det indre utløpsrøret (15) går sammen med det ytre utløpsrøret (16) er større enn tverrsnittet til det ytre utløpsrøret (16).

2. Massesileanordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at et fremre parti til finnen (12) i omdreiningsretningen har en veggflate (202,302) som strekker seg radielt mot de periferiske overflatene til den indre og silsylinderen (1a, 1b).

3. Massesileanordning i henhold til krav 2, karakterisert ved at veggflaten (202, 302) er utformet i en rett eller spiss vinkel til omdreiningsretningen.

Massesileanordning i henhold til krav 2, karakterisert ved at tverrsnittet til finnen (12) er utformet slik at avstanden mellom tverrsnittet og hver av den indre og ytre silsylinderen (1a, 1b) gradvis utvides fra veggflaten (202, 302) i omdreiningsretningen.

5. Massesileanordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at tverrsnittet til finnen (21) er utformet som en kile som strekker seg i en spiss vinkel fra en spissende (401) i omdreiningsretningen til begge nærpartiene (404,405) nærmest den indre og ytre silsylinderen (1a, 1b).

6. Massesileanordning i henhold til krav 5, karakterisert ved at en avstand fra spissenden (401) til begge nærpartiene (404,405) er to til fem ganger en avstand mellom begge nærpartiene (404,405).

7. Massesileanordning i henhold til krav 5, karakterisert ved at spissenden (401) er beliggende ved et sentrum mellom den indre og ytre silsylinderen (1a, 1b) eller ved en posisjon forskjøvet fra senteret mot den ytre silsylinderen (1a).

8. Massesileanordning i henhold til krav 5, karakterisert ved at tverrsnittet til finnen (21) er utformet slik at avstanden mellom tverrsnittet og hver av de indre og ytre silsylindrene (1a, 1b) utvides gradvis fra begge nærpartiene (404,405) i omdreiningsretningen.

9. Massesileanordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nærliggende finner til mangfoldet finner (12) er forbundet med en skillevegg (301).