NO322050B1 - Fremgangsmate og system for automatisk aktivering av et tradlost apparat - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder generelt apparater for trådløst samband, nærmere bestemt automatisk aktivering av slike apparater, her for enkelhets skyld kalt "trådløse apparater".

I de senere år har man sett en formidabel økning i den alminnelige og private bruk av apparater for trådløst samband, særlig det man gjerne kaller mobiltelefoner, nemlig bærbare sender/mottakere for telefonforbindelse og tilknyttet et dekningsområde- eller celleoppbygget sambandsnett. Apparatene blir solgt i stadig større antall, og antall apparattyper som gjør bruk av den tilgjengelige sambandsaktivitet er også stadig økende.

Når det gjelder mobiltelefoner er det vanlig at en telefon ikke kan sette opp (initiere) og avslutte samtaler før den er solgt til en bestemt abonnent, registrert hos en tjenesteyter eller en leverandør og aktivert for nettbruk. Det er velkjent at kanalene i nettet er eller bør være sperret for uautoriserte aktører som ikke er registrert og som heller ikke har mobiltelefoner som er registrert for nettbruken.

Typisk vil altså tjenesteyteren eller leverandøren selge et inaktivt trådløst apparat til mulige abonnenter. Ved salgstidspunktet vil ikke apparatet, særlig mobiltelefonen, være brukbar, siden den både må programmeres og aktiveres. Programmeringen krever generelt at en viss informasjonsmengde tilføres og lagres i apparatets lager. I de fleste tilfeller håndteres dette av leverandøren ved salgstidspunktet. Aktiveringen involverer generelt at bestemte parametere settes opp, kjente for en bestemt apparattjenesteyter eller tilbyder innenfor et bestemt geografisk område. I de fleste tilfeller involverer dette at tjenesteyteren får bestemte av de programmerte parametere fra leverandøren eller salgsagenten ved salgstidspunktet og kan endre systemet slik at anrop og samtaler fra det aktuelle apparat vil kunne gjenkjennes av systemet (det vil si at i dette tilfelle mobiltelefonen ikke sperres for nett-tjeneste). Når begge disse trekk er ivaretatt kan mobiltelefonen eller generelt det trådløse apparat brukes i nettet.

Programmering og aktivering av mobiltelefoner er imidlertid en tidkrevende prosess, og spesielt må man på salgsstedet ha opplærte teknikere for rutineprogrammering av mobiltelefonene og gjøre disse i stand til aktivering. I tillegg må spesialutstyr ofte settes opp mellom salgsstedet og tjenesteyteren. For mobiltelefonindustrien anses derfor programmering og aktivering av mobiltelefoner å være en større og unødvendig flaskehals i forbindelse med markedsføringen overfor abonnenter.

På denne bakgrunn er det et behov for en fremgangsmåte og et system som eliminerer slike flaskehalser ved at man ikke behøver ha noen ansikt/ansikt-transaksjon mellom en salgsagent og en kunde eller abonnent, eller behovet for at abonnenten heller ikke skal ha behov for å bruke andre hjelpeapparater i tillegg til den ikke-aktiverte mobiltelefon, og en løsning på dette er således oppfinnelsens fremgangsmåte og system slik det fremgår av patentkrav 1 hhv. 15, med deres respektive underkrav, idet krav 15 lyder: Aktiveringssystem for trådløs aktivering av apparater, karakterisert ved: midler for å motta informasjon fra et programmert ikke-aktivert apparat for trådløs kommunikasjon,

en database i midlene og omfattende aktiveringsregisteret som hvert enkelt omfatter minst to felt i stand til å holde minst én parameter for en nummertilordnet informasjonsmodul NAM,

midler for anmodning overfor en bruker av apparatet for innlegging av en første datasekvens som er en sikkerhetskode kjent overfor aktiveringssystemet,

midler for å motta en andre og en tredje datasekvens, begge i form av en NAM-parametere som ikke er kjent for aktiveringssystemet,

en prosessor for identifikasjon av en registrering i aktiveringsregisteret og ved bruk av den første datasekvens, innlegging i de to feltene i registeret, av den andre og tredje datasekvens, og fastlegging av at denne andre og tredje datasekvens tilfredsstiller alle nødvendige kriterier for aktivering av det programmerte ikke-aktiverte apparat, og

midler for automatisk aktivering av apparatet i systemet i respons på fastleggelsen av at samtlige kriterier er tilfredsstilt.

I en variant av fremgangsmåten mottas informasjon fra et programmert, men ikke aktivert apparat i et system hvor det bestemmes om den mottatte informasjon tilfredsstiller en parameter som er nødvendig for aktivering eller ikke. Basert på denne informasjon vil abonnentaktiveringssystemet automatisk aktivere det ikke-aktiverte apparat. Alternativt kan informasjon som er blitt sendt over en radiokanal fra et programmert, ikke-aktivert trådløst sambandsapparat mottas i abonnentaktiveringssystemet som deretter kontrollerer (verifiserer) at den mottatte informasjon tilfredsstiller et allerede oppsatt kriterium som er nødvendig for aktiveringen av apparatet. Basert på denne informasjon kan abonnentaktiveringssystemet aktivere det trådløse sambandsapparat.

I systemet i samsvar med oppfinnelsen er en aktiveringsenhet konfigurert for å motta og behandle informasjon fra et programmert, men ikke aktivert trådløst apparat. Ved å bruke informasjonen kan aktiveringsenheten fastslå om de aktiveringskriterier som er nødvendige for aktiveringen av det programmerte trådløse apparat i systemet er tilfredsstilt. Aktiveringsenheten er videre konfigurert slik at den aktiverer systemets trådløse apparat basert på informasjonen og om de gitte kriterier er tilfredsstilt.

Fordeler som kan utledes fra den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den detaljbeskrivene som følger nedenfor, og som støtter seg ti de tilhørende tegninger, men det skal forstås at tegningene bare gjelder forklaring av oppfinnelsen og illustrasjon av dens anvendelighet, ikke som fastleggelse av rammen om oppfinnelsen, idet denne er gitt av de patentkrav som er satt opp etter beskrivelsen.

I tegningene gjelder de samme henvisningstall samme eller tilsvarende elementer på flere figurer, og fig. 1 viser et forenklet blokkskjema over et trådløst apparat og dets samvirke med et system som inkorporerer en utførelse av oppfinnelsen, fig. 2 viser et blokkskjema over funksjonskomponentene i en aktiveringsenhet i en utførelse av oppfinnelsen, fig. 3 viser et oversiktsskjema over driftsflyten i en bestemt utførelse av oppfinnelsens fremgangsmåte, fig. 4 viser samme for en annen utførelse, fig. 5 viser samme for en tredje, og fig. 6 viser samme for en fjerde utførelse i henhold til samme konsept.

For å gjøre beskrivelsen av oppfinnelsen lettere, skal først noen begreper avklares. For eksempel menes her med "trådløst sambandsapparat" eller "trådløst apparat" i begge tilfeller et apparat for trådløst samband med andre tilsvarende apparater og liknende apparater, det hele innenfor gruppen mobiltelefoner i celleoppbygde nett, radiotelefoner og andre apparater beregnet for radiosamband og annet trådløst samband for driften eller i forbindelse med denne. Eksempler på andre slike apparater kan være: datamaskiner og terminaler i forskjellig utførelse, blant annet i bærbar utførelse i dokumentmappe eller lommeformat, og det man kan kalle personlige digitalapparater (PDA) som er koplet til eller tilpasset modulator/demodulatorer (modemer) eller sender/mottakere for trådløst samband.

Det er også forventet at populariteten av globale nett (Internet) kommer til å føre til utvikling av bærbare Internet-spesifikke apparater for trådløst Internet-samband og adgang til nettet. Slike apparater eller analoge enheter må også høre med i begrepet "trådløst apparat", slik det er angitt her.

I tillegg vil begrepet "ikke aktivert" når det gjelder et trådløst apparat, bety et apparat som ennå ikke er autorisert for frigitt samband i det system som tjenesteyteren tilbyr.

Endelig vil uttrykket "enig om" i forbindelse med en sikkerhetskode rett og slett bety deling av en felles kunnskap mellom parter, uavhengig av hvilken part som sikkerhetskoden stammet fra. Med andre ord er man enig om en sikkerhetskode mellom en tjenesteyter eller en leverandør av et trådløst apparat, vis a vis en kunde/mottaker/- abonnent hvis det er kjent av tjenesteyteren og kunden/mottakeren eller hvis koden er kjent av leverandøren og kunden/mottakeren.

Fig. 1 viser således et forenklet blokkskjema over et trådløst apparat 30 og dets samvirke med et system som anvender en første utgave av oppfinnelsens fremgangsmåte.

Som det er velkjent, inneholder trådløse sambandsapparater innlagret informasjon som er spesifikk for abonnenten, eieren eller en som leier apparatet. Når det gjelder sambandsapparatet som er tilknyttet celleoppbygde nett kan denne informasjon være i form av parametere som er knyttet til det spesielle apparat og kan kalles en nummertilordnet informasjonsmodul (NAM). Et eksempel på slike NAM-parametere er satt opp i tabellen nedenfor.

For de NAM-parametere som er angitt ovenfor, lages serienumrene ESN som binære sifferrekker, men de kan også vises i heksadesimalt eller desimalt format. Når ESN vises desimalt, kommer de ut med elleve binærsifre, dvs. 11 bit, hvorav de tre første kan benevnes fabrikantdelen og indikerer hvor apparatet er laget. I tabellen ovenfor er serienummeret ESN i desimalformat og med fabrikanten angitt med desimaltallene 156 til å begynne med. Når serienumrene er vist i heksadesimalt format, vises de som åtte sifre med de to for indikasjon av fabrikanten. I heksadesimal form kan et annet serienummer ESN være C2A897DA, hvor det heksadesimale tall C2 angir fremstilleren.

I samsvar med oppfinnelsen kan en leverandør 32 av trådløse sambandsapparater, for eksempel et varehus som en tredje part, en ordrefullføringssentral eller et postordrefirma brukes for å supplere en mottaker med trådløse apparater 30 i respons på en forespørsel fra en abonnenttjenesteyter. Hvert apparat 30 er komplett forhåndspro-grammert med alle de aktuelle NAM-parametere når det gjelder mobiltelefoner, og når det gjelder andre trådløse sambandsapparater, gjelder programmeringen funksjonsekvival-enten til disse parametere. Følgelig behøves ingen ytterligere programmering av apparatet 30 av tjenesteyteren 32. Abonenttjenesteyteren vil i tillegg overføre en gruppe eller blokk med mobiltelefonnummere eller deres funksjonsekvivalent til leverandøren 32 av apparatene, idet telefonnumrene når det gjelder mobiltelefoner vil være deres identifikasjonsnummer (MIN).

Når abonnenttjenesteyteren anmoder om at leverandøren 32 sender et apparat for å komplettere en ordre, sender leverandøren 32 over et komplett programmert apparat. Det er således fordelaktig og ifølge oppfinnelsen at leverandøren 32 aldri behøver å identifisere apparatets MIN eller analoge nummer. Med andre varianter av oppfinnelsen behøver heller ikke leverandøren 32 identifisere serienummeret ESN eller dets analoge størrelse, for det bestemte apparat 30 til tjenesteyteren. Med nok andre varianter av oppfinnelsen behøver heller ikke leverandøren 32 identifisere hverken MIN eller ESN eller deres analoge størrelser, for de oversendte trådløse apparater til tjenesteyteren.

Den øvrige del av fig. 1 viser et funksjonsblokkskjema over et forenklet typisk sambandssystem for radiooverføring og tilpasset oppfinnelsen. Systemet er bygget opp med en basisstasjon 34 som sammen med sitt omliggende dekningsområde danner en celle i sambandsnettet, idet sambandet går begge veier til/fra mobiltelefonen 30. Basisstasjonen 34 står også i forbindelse med en omkoplingssentral (MSC) 36 (også benevnt MTSO). Sentralen 36 er koplet for toveis samband med et abonnentaktiveringssystem 38 (som også kan kalles en abonnentbase).

Det er likevel innlysende at et typisk trådløst sambandssystem også inneholder andre elementer, så som omkoplere (svitsjer), ytterligere nettceller etc, men dette tillegg er her for enkelhets skyld ikke vist, dels for å gjøre oversikten enklere og dels fordi slikt er velkjent og uten betydning for å forstå oppfinnelsen.

Aktiveringssystemet 38 kan eventuelt være koplet til en taleresponsenhet (VRU) 40 av velkjent type og konstruksjon innenfor telefonteknikk.

Systemet 38 er bygget opp med to hovedfunksjonskomponenter, nemlig en aktiveringsenhet 42 og en baseenhet 44, idet den siste har som funksjon å motta og sende informasjon fra/til aktiveringsenheten 42 og opprettholde en indikasjon av om et trådløst apparat er aktivert eller ikke, i en database 44a.

Et eksempel på et system som er egnet for å utføre baseenhetens 44 funksjoner er i USA aktiveringssystemet CBIS (Cincinnati Bell Information Services) som håndterer de funksjoner som i USA er kjent under benevnelsen "Macro Cell" og "Switch Manager". Den første gjelder oppdatering og håndtering av lagrede registreringer i CBIS-databasen for "kunde/abonnentprofil" for de aktive mobiltelefoner i nettet. Anvendelsen "Switch Manager" arbeider sammen med anvendelsen "Macro Cell" for å tilby eller endre omkoplingsprogrammeringen, basert på endringer i databasens profilinnhold.

I én utførelse av oppfinnelsen er databasen 44a bygget opp med registre 46 med en rekke selvstendige datagrupper 48. I et minimalsystem er disse datagrupper bare de parametere som er nødvendig for leveringen, dvs. serienummeret 48a og identifikasjonsnummeret MIN 48b, med et tillegg av nettflagg 48c som indikerer om et bestemt trådløst apparat er aktivert eller ikke. I et mer komplekst system kan et register inneholde en eventuell innholdspeker for å indikere om datagruppene foreligger eller ikke, eventuelt andre parametere 48d. Eksempler på slike kan være én eller flere av følgende parametere: ytterligere NAM-parametere, sikkerhetskoder, brukerpassordinformasjon, abonnentident-ifikasjonsinformasjon, data vedrørende et tjenestenivå, bestemte særegenheter og trekk, spesiell faktureringsinformasjon, eller andre data som kan være spesifikke eller på annen måte anvendelige for tjenesteyteren.

Det vises nå til fig. 2 som illustrerer et blokkskjema av funksjonskomponentene i aktiveringsenheten 42 vist på fig. 1.

Aktiveringsenheten 42 er bygget opp av fire hovedkomponenter, nemlig en omkopler 50, en autoriseringsverifikasjonsmodul 52 (AVM), en aktiveringsmodul 54 og en prosessor 56. Enheten 42 kan også stå i forbindelse med taleresponsenheten 40 (VRU) vist på fig. 1 eller inneholde taleresponskretser 58 slik det er innstiplet på fig. 2.

Omkopleren 50, som kan være av kategori PBX, CTX eller 5ESS (nettomkopler), tjener som et toveis overføringsmedium mellom sentralen 36 (MSC) og aktiveringsenheten 42. I en foretrukket utførelse utføres omkoplerfunksjonen av en PBX-sentral. Modulen 52 (AVM) gir en anvendelse som for eksempel kan brukes for å kontrollere kredittverdighet, og da kan et personnummer, et kontonummer eller annen egnet identifikasjon, eller for å utføre en sikkerhetskontroll ved aktivering, for eksempel med en sikkerhetskode som er overført fra abonnentens tjenesteyter, et passord, et personnummer, mors pikenavn, en hjemmeadresse, et telefonnummer etc.

Aktiveringsmodulen 54 gir anvendelser for å motta informasjon som sendes av apparatet 30 vist på fig. 1 og står i forbindelse med baseenheten 44 for å aktivere apparatet i abonnentaktiveringssystemet 38.

Prosessoren 56 utfører de programmer som er nødvendige for driften av modulen 54 og brukes videre for å prosessere data og/eller signalbehandle audiosignaler som stammer fra eller som skal sendes til apparatet 30. Inngangs og visningsfasilitetene kan variere med de enkelte trådløse apparater, og for eksempel kan en mobiltelefon bare ha sitt tastatur og noen få spesielle taster (f.eks. "send") kan være tilgjengelige for brukeren for å tilføre informasjon. For bærbare datamaskiner kan hele standardtastaturet så vel som programmerbare funksjonstaster være tilgjengelige for tilførsel av informasjon. På tilsvarende måte kan forskjellige trådløse apparater bruke forskjellige sambandsproto-koller og/eller symboler. Som et resultat kan prosessoren 56, i avhengighet av hvilke detaljer de enkelte trådløse apparater har, konstrueres for å prosessere analoge og/eller digitale signaler, for eksempel digital taleinformasjon eller en samlet informasjonsmengde, for eksempel på komprimert form i pakken CDPD (standard i USA), i tillegg til å signalbehandle konvensjonelle totonesignaler for telefoni (DTMF for berørings-tonesignalering). I alternative utførelser kan prosessoren brukes i forbindelse med taleresponskretsene 58 i aktiveringsenheten. I nok andre utførelser brukes prosessoren for å ta i bruk teknologien med identifikasjon av den som starter opp en forbindelse, slik at når det kommer inn en melding eller liknende fra et uaktivert trådløst apparat for viderekopling til aktiveringsenheten, kan apparatets identifikasjonsnummer MIN automatisk hentes inn fra CLI-informasjon (calling line identification) ved hjelp av kjente teknikker, for bruk i aktiveringsprosessen.

Selv om et uaktivert trådløst apparat generelt ikke kan brukes for samband,' er det kjent at tjenesteytere kan tilveiebringe usperrede sambandskanaler som også uregistrerte apparater kan bruke for å legge inn anrop på spesielle nummere, for eksempel <*>611. Slike nummere brukes vanlig i mange sambandsnett for å gi en informasjon eller yte tjenester til/overfor uregistrerte brukere. Analogt kan tjenesteyteren sette opp et usperret nummer, for eksempel tilsvarende det lett huskbare ord "aktiver" og med et krysstegn eller en stjerne foran, dedisert til abonnentaktiveringssystemet 38. Alternative dediserte nummere kan for eksempel være nummere med tre sifre og en stjerne eller et krysstegn foran, et lokalt syvsiffers nummer, eller et ellevesiffers nummer som fortrinnsvis kan være et tellerskrittfritt nummer. ;Systemet settes opp slik at samtlige anrop på det dediserte nummer rutes av basisstasjonen 34 til sentralen 36 og der omkoples til aktiveringssystemet 38. ;Etter denne gjennomgåelse av abonnentaktiveringssystemet skal driften av det automatiske aktiveringssystem nå gjennomgås i form av et utførelseseksempel med et trådløst apparat som inneholder NAM-parametere for mobiltelefoner. For enkelhets skyld beskrives driften med referanse til tonesignalering og taleresponskapabilitet, men som angitt ovenfor, er det klart at annen signaleringsteknikk, sekvensfordeling og kapabilitet, enten det foreligger digital koding eller ikke, kan brukes for å oppnå samme resultater uten at oppfinnelsen fravikes. ;Det vises til fig. 3-6, som er skjemaer for driftsflyten i de forskjellige varianter av oppfinnelsen. Øverst på figurene er symbolisert blokkene for henholdsvis det trådløse apparat 30, basisstasjonen 34 som utgjør en celle i form av et dekningsområde i nettet, aktiveringsenheten 42 og baseenheten 44. De vertikale linjer representerer tiden, og de horisontale, stiplede linjer angir driftsflyten. De horisontale linjer mellom funksjons-elementene, parallelt med horisontalaksen representerer de enkelte trinn og de funk-sjonelle ingredienser. For diskusjonen vil mange av trinnene illustreres som å finne sted sekvensielt, og enkelte i alt vesentlig momentant og samtidig. Det skal imidlertid være klart at sekvensinndelingen og simultaniteten kan være forskjellig, i avhengighet av den bestemte implementering. For eksempel og som skal gjennomgås i nærmere detalj nedenfor, er det å forstå at der en illustrert variasjon involverer mottaking av mer enn én informasjonsmengde fra det trådløse apparat som separate trinn, vil disse trinn på rett frem måte kunne kombineres til et enkelttrinn (dvs. mottaking av serienummeret ESN og identitetsveirfikasjonens sikkerhetskode finner sted samtidig, mottakingen av ESN og MIN skjer samtidig, mottakingen av MIN og sikkerhetskoden skjer samtidig, etc. På tilsvarende måte kan i alt vesentlig simultane trinn utføres atskilt i tid. Siden* det store antallet mulige variasjoner foreligger når det gjelder ordrer/anmodninger er det klart at andre enn de som gjelder logisk behov vil oppfinnelsen og driften være uavhengig av eventuelle bestemte ordrer.

For å forklare fig. 3-6 antas at en kunde eller abonnent som ønsker å tegne seg for trådløs sambandstjeneste kaller opp en tjenesteyter for å forespørre om eller bestille tjenesten. Tjenesteyteren åpner en konto for abonnenten ved å forhøre seg om forskjellig informasjon så som navn, faktureringsadresse, betalingsmåte, samtykke og betingelser, tjenestedetaljer, etc. Tjenesteyteren meddeler da abonnenten at telefonen kan forventes neste dag, etter to dager, etc.

Fig. 3 viser et skjema for anrops eller samtaleflyten i samsvar med en første utførelse av oppfinnelsen. Det antas for denne utførelse at det bare er autorisering som kreves, siden abonnenten har gitt all nødvendig fakturerings og kredittrelatert informasjon ved det tidspunkt tjenesten ble bestilt, og at tjenesteyteren har kommet frem til en sikkerhetskode sammen med abonnenten.

Når sikkerhetskoden altså er satt opp eller leverandøren av apparatet har gitt denne kode, vil koden for maksimal sikkerhet settes opp på en annen måte for leveringen enn som brukt direkte på apparatet, hvorved de to overføringer (apparatet og sikkerhetskoden) holdes atskilt i tid og fortrinnsvis slik at sikkerhetskoden ankommer før apparatet. Hvis for eksempel apparatet sendes med ordinær post, kan sikkerhetskoden overføres pr. telefon fra leverandøren 32 eller fra tjenesteyteren, eller dagen etter med spesialombæring, med faksimileoverføring, E-post, etc.

Ved det tidspunkt tjenesteyteren kontakter leverandøren 32 med ordren, overføres fra leverandøren apparatets 30 serienummer ESN, og apparatets identifikasjonsnummer MIN (innprogrammert). Tjenesteyteren overfor abonnenten etablerer en aktiverings-registrering i databasen 44a hvor de parametere som er nødvendige for aktivering av det programmerte, men ikke aktiverte trådløse apparat, i dette tilfelle ESN, MIN, er komplette, men indikatoren stilles likevel til ikke-aktivert stilling.

Etter mottakingen av det programmerte uaktiverte trådløse apparat slår mottakeren det dediserte nummer ved å bruke apparatet 30 rutet via en basisstasjon 34 til sentralen 36 (trinn 100). Sentralen 36 ruter anmodningen til enheten 42 (trinn 102). Enheten 42 leser MIN fra informasjonen CLI og går inn i aktiveringsregisteret i databasen 44, der MIN er lagt inn (trinn 104). Prosessoren i aktiveringsenheten 42 fastslår derved at kriterier for aktivering (tilpasningen) er godtatt ved lagring av sikkerhetskoden i databasen 44a (trinn 106), siden samtlige nødvendige parametere for aktiveringen allerede forefinnes. Ved å bruke taleresponskapabiliteten vil enheten 42 anmode mottakeren om å sette opp en sikkerhetskode (trinn 108). Denne anmodning sendes tilbake til det uaktiverte apparat 30 via sentralen 36 (trinn 110). Ved å bruke det uaktiverte apparat 30 sender mottakeren inn en sikkerhetskode og overfører den via sentralen 36 (trinn 112) til enheten 42 (trinn 114) som deretter sammenlikner sikkerhetskoden som sendes fra apparatet 30 med sikkerhetskoden i databasen 44a ved hjelp av autoriseringsveriflkasjonsmodulen 52. Hvis de to sikkerhetskoder passer til hverandre, signalerer modulen 52 til prosessoren 56 at status for flagget 48c skal endres til å indikere at apparatet 30 nå er i aktivert tilstand (trinn 116). Ved eller omkring samme tidspunkt sender enheten 42 en indikasjon til sentralen 36 om at apparatet 30 nå er registrert og aktivert (trinn 118) og informerer mottakeren, for eksempel ved å bruke taleresponskapabiliteten eller et digitalsignal, at apparatet 30 er aktivert (trinn 120).

Fig. 4 viser et skjema for kommunikasjonen i en annen utførelse av oppfinnelsen, og i denne utførelse lagres et sett aktiveringsnoteringer som tilsvarer den gruppe identifikasjonsnumrene MIN er tilordnet apparatets 30 leverandør 32. Lagringen skjer i databasen 44a. I tillegg er det her slik at tjenesteyteren ikke har noen mulighet til å vite, ved etableringen av aktiveringsnoteringen, hvilket uaktivert trådløst apparat 30 som er sendt av leverandøren 32. Følgelig kan ikke tjenesteyteren vite hvilket serienummer ESN apparatet 30 har. Når abonnenten eller kunden legger inn sin ordre, vil derfor tjenesteyteren informere vedkommende om at de vil motta en sikkerhetskode separat fra leveringen av apparatet (mobiltelefonen) for å sikre at kunden og mottakeren av apparatet er en og samme person eller instans. Sikkerhetskoden vil i virkeligheten være serienummeret for apparatet 30 og vil overføres til kunden/mottakeren fra leverandøren 32, fortrinnsvis på den sikrere måte som er angitt ovenfor.

Flyten i det hele går slik: Etter mottakingen av det programmerte, men ikke aktiverte trådløse apparat slår mottakeren det gitte nummer ved hjelp av apparatet 30, og nummeret rutes via basisstasjonen 34 til sentralen 36 (som før, trinn 200). Sentralen 36 ruter forbindelsen til enheten 42, og denne enhet leser identifikasjonsnummeret MIN fra informasjonen CLI og går inn i databasen ved å bruke nummeret MIN. Prosessoren i enheten 42 får den riktige aktiveringsnotering og fastlegger at alle de parametere som er nødvendig for aktiveringen ikke foreligger, siden serienummeret ESN mangler. Ved å bruke taleresponskapabiliteten vil enheten 42 anmode mottakeren om å sette opp en sikkerhetskode (trinn 208). Denne anmodning sendes tilbake til apparatet 30 (som ikke er aktivert) via sentralen. Ved å bruke dette apparat 30 kan mottakeren lette inn sikkerhetskoden (dvs. serienummeret ESN) og sende denne kode via sentralen 36 til enheten 42 som deretter legger inn sikkerhetskoden som mottas fra apparatet 30 i aktiveringsnoteringen og fastlegger deretter ved hjelp av autoriseringsmodulen 52 at alle parametrene som trengs for aktiveringen nå er til stede. Som et resultat signalerer modulen 52 overfor prosessoren 56 at denne skal endre tilstanden for flagget 48c for å indikere at apparatet 30 nå er i aktivert tilstand (trinn 216). Ved eller omtrent ved dette tidspunkt sender enheten for de to en indikasjon til sentralen 36 om at apparatet 30 er registrert og aktivert, og deretter signaleres overfor mottakeren at apparatet er aktivert (trinn 220).

Fig. 5 viser et skjema over flyten i en annen utførelse av oppfinnelsen. I denne variant har kunden og tjenesteyteren blitt enige om en sikkerhetskode som skal bare brukes for å kontrollere identitet. Leverandøren 32 vil imidlertid ikke hverken gi ut MIN eller ESN til tjenesteyteren, men sender ESN til kunden, fortrinnsvis på den sikre måte som er beskrevet innledningsvis.

Aktiveringsenheten 42 er slik bygget opp at de eneste parametere som trengs for aktiveringen er MIN og ESN, og dette betyr at når en aktiveringsnotering inneholder disse parametere, blir parameterkravet tilfredsstilt og prosessoren vil automatisk endre flagget for indikasjon om at apparatet 30 er aktivert.

I denne variant og når apparatet som er programmert, men ikke aktivert, mottas, slår mottakeren det riktige gitte nummer ved hjelp av dette apparat 30, og nummeret rutes som før via basisstasjonen 34 og sentralen 36 til aktiveringsenheten 42 (trinn 302). Aktiveringsenheten leser MIN fra informasjonen CLI og går inn i databasen ved hjelp av koden MIN (trinn 304). Siden leverandøren 32 ikke har overført MIN til tjenesteyteren, finnes ingen aktiveringsnotering. Ved å bruke taleresponskapabiliteten vil enheten 42 anmode mottakeren om å sette opp en sikkerhetskode, og denne anmodning sendes tilbake til apparatet 30 via sentralen 36. Mottakeren kan deretter bruke apparatet 30 til å legge inn sikkerhetskoden og sende denne via sentralen 36 til aktiveringsenheten 42 (trinn 314). Aktiveringsenheten 42 bruker deretter sikkerhetskoden for å identifisere den riktige aktiveringsnotering og legge inn MIN i denne. Prosessoren 56 fastslår deretter at ESN fortsatt mangler, og at følgelig parametersettet ikke er fulgt. Ved å bruke taleresponskapabiliteten vil aktiveringsenheten 42 derfor sende ut en anmodning til mottakeren om å komme opp med serienummeret ESN, og denne anmodning sendes tilbake til apparatet 30 via sentralen 36 (trinn 322). Ved å bruke apparatet 30 kan mottakeren legge inn ESN og sende det via sentralen 36 til enheten 42, hvoretter prosessoren 56 kan legge inn ESN i aktiveringsnoteringen. Siden parametersettet da er fylt opp, vil prosessoren automatisk endre flagget til indikasjon av at apparatet 30 er aktivert (trinn 328). Ved eller omtrent ved samme tidspunkt sender enheten for de to ut en indikasjon til sentralen 36 om at det trådløse apparat 30 nå er både registrert og aktivert (trinn 330) og signalerer overfor mottakeren at apparatet er aktivert (trinn 330).

Fig. 6 viser et skjema over gangen i nok en utførelse av oppfinnelsen, og i denne variant har kunden og tjenesteyteren blitt enige om en sikkerhetskode som bare skal brukes for å kontrollere identitet. Leverandøren 32 overfører imidlertid hverken MIN eller ESN til tjenesteyteren, men sender ESN til kunden, fortrinnsvis på den sikre måte som er angitt ovenfor. I tillegg er systemet ikke i stand til automatisk å identifisere MIN fra informasjonen CLI.

I denne variant slår mottakeren det riktige nummer ved hjelp av det ikke-aktiverte trådløse apparat 30 etter mottakingen av dette, og nummeret som slås rutes via en basisstasjon 34 til sentralen 36 som videresender oppringningen til aktiveringsenheten 42 (trinn 402). Ved å bruke taleresponskapabiliteten vil enheten 42 anmode mottakeren om å komme opp med MIN, og denne anmodning sendes tilbake til apparatet 30 via sentralen 36. Resipienten bruker deretter apparatet 30 til å legge inn sikkerhetskoden og sender denne via sentralen 36 til enheten 42. Enheten leser MIN fra informasjonen CLI og går inn i databasen ved hjelp av nummeret MIN (trinn 412). Siden leverandøren 32 ikke har identifisert MIN overfor tjenesteyteren, finnes ingen aktiveringsnotering. Ved å bruke taleresponskapabiliteten anmoder enheten 42 mottakeren om å legge inn en sikkerhetskode, og denne anmodning sendes tilbake på samme måte som tidligere via apparatet og sentralen 36. Fra sentralen går koden til aktiveringsenheten 42 som bruker denne for å identifisere den riktige aktiveringsnotering og legge inn MIN i denne (trinn 424). Prosessoren fastslår deretter at ESN mangler, og enheten 42 anmoder mottakeren om å komme opp med ESN. Denne anmodning sendes tilbake via apparatet 30 og sentralen 36, til aktiveringsenheten 42. Prosessoren 56 legger deretter inn ESN i aktiveringsnoteringen. Siden parametersettet da er komplett for aktiveringen, endrer prosessoren automatisk flagget for å indikere at apparatet 30 er aktivert, og på dette tidspunkt eller nær dette, sender enheten 42 en indikasjon til sentralen om at apparatet 30 både er registrert og aktivert, og det signaleres til mottakeren at apparatet er aktivert (trinn 440).

Med disse eksempler på oppfinnelsen er det åpenbart at også andre varianter som i tillegg eller alternativt anmoder om annen informasjon enn det som er angitt her, kan utføres ganske direkte og på tilsvarende måte, for aktiverings eller verifikasjonsformål.

Oppfinnelsen er således her beskrevet for å gi en forståelse av det fundamentalt nye, og man kan altså ha andre varianter innenfor samme konsept, så lenge disse holdes innenfor rammen av de nedenfor oppsatte patentkrav.

Claims (22)

1. Fremgangsmåte for aktivering av et apparat (30) for trådløst samband i et trådløst tjenestesystem, karakterisert ved: mottaking av informasjon i et tjenesteaktiveringssystem og omfattende minst én parameter for en nummertilordnet informasjonsmodul NAM og overført via en trådløs kanal fra et programmert ikke-aktivert apparat (30) for trådløs telekommunikasjon, identifikasjon i samme tjenesteaktiveringssystem av en aktiveringsdatabaseregi-strering (46) ved bruk av NAM-parameteren, anmodning overfor en bruker av et abonnentaktiveringssystem, om det programmerte ikke-aktiverte apparat (30) for å tilby en sikkerhetskode til brukeren etter innlegging av en tjenesteordre overfor en tjenesteyter, sending av sikkerhetskoden til tjenesteaktiveringssystemet, innlegging av sikkerhetskoden i databaseregisteret (46), og aktivering av apparatet (30) basert på om samtlige parametere som er nødvendige for aktiveringen foreligger i dette register (46).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved mottaking av ytterligere informasjon fra apparatet (30) og verifisering av kredittautorisering før aktiveringstrinnet utføres, ved bruk av den ytterligere informasjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at aktiveringstrinnet omfatter endring av en indikator for indikasjon av ikke-aktivert tilstand og en aktivert tilstand for apparatet (30), fra den ikke aktiverte til den aktiverte tilstand i det trådløse tjenestesystem.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at NAM-parameteren omfatter et elektronisk serienummer (ESN).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved anmodning om en ytterligere tilførsel av et abonnentidentifikasjonsnummer (SIN) for bruk for kredittverifikasjon, til det ikke-aktiverte apparat (30).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at NAM-parameteren omfatter et apparatidentifikasjonsnummer (MIN)m særlig for et mobilt apparat så som en mobiltelefon.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved anmodning om ytterligere til-førsel av et abonnentidentifikasjonsnummer (SIN) for bruk for kredittverifikasjonen, i det ikke-aktiverte apparat (30).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved overføring av det ikke-aktiverte apparat (30) til en valgt mottaker.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved informasjon av en tredje part for å overføre det ikke-aktiverte apparat (30) til en mottaker som kan tilveiebringe sikkerhetskoden.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved bruk av informasjon som data for et automatisk aktiveringsprogram for trådløs tjeneste.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved overføring av det ikke-aktiverte apparat (30) til en valgt mottaker.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved overføring av sikkerhetskoden til den valgte mottaker.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at overføring av apparatet (30) til mottakeren utføres ved hjelp av en første overføringsmåte, mens overføring av sikkerhetskoden til den valgte mottaker utføres ved hjelp av en andre overføringsmåte.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at den første og den andre overføringsmåte er en og samme måte, men forskjøvet i tid fra hverandre.

15. Aktiveringssystem (38) for trådløs aktivering av apparater, karakterisert ved: midler (44) for å motta informasjon fra et programmert ikke-aktivert apparat (30) for trådløs kommunikasjon, en database (44a) i midlene (44) og omfattende aktiveringsregisteret (46) som hvert enkelt omfatter minst to felt (48a, 48b...) i stand til å holde minst én parameter for ■ en nummertilordnet informasjonsmodul NAM, midler for anmodning overfor en bruker av apparatet (30) for innlegging av en første datasekvens som er en sikkerhetskode kjent overfor aktiveringssystemet, midler for å motta en andre og en tredje datasekvens, begge i form av en NAM-parametere som ikke er kjent for aktiveringssystemet, en prosessor (56) for identifikasjon av en registrering i aktiveringsregisteret (46) og ved bruk av den første datasekvens, innlegging i de to feltene i registeret (46), av den andre og tredje datasekvens, og fastlegging av at denne andre og tredje datasekvens tilfredsstiller alle nødvendige kriterier for aktivering av det programmerte ikke-aktiverte apparat (30), og midler (42) for automatisk aktivering av apparatet (30) i systemet i respons på fastleggelsen av at samtlige kriterier er tilfredsstilt.

16. System ifølge krav 15, karakterisert ved: midler (52) for å verifisere kredittautorisering for en aktivering av det ikke-aktiverte apparat (30).

17. System ifølge krav 15, karakterisert ved: en indikator for indikasjon av en ikke-aktivert tilstand og en aktivert tilstand for apparatet (30), og midler (56) for å endre indikatoren fra den ikke-aktiverte til den aktiverte tilstand.

18. System ifølge krav 15, karakterisert ved at den andre eller tredje datasekvens omfatter et elektronisk serienummer (ESN).

19. System ifølge krav 15, karakterisert ved at den andre eller tredje datasekvens omfatter et identifikasjonsnummer (MIN) for apparatet, særlig i form av en mobiltelefon.

20. System ifølge krav 15, karakterisert ved at den andre eller tredje datasekvens omfatter en NAM-parameter annen enn det elektroniske serienummer og identifikasjonsnummeret MIN.

21. System ifølge krav 15, karakterisert ved at den andre datasekvens omfatter et identifikasjonsnummer MIN som automatisk er trukket ut fra identifikasjonsinformasjon på en anropslinje og tilordnet det programmerte ikke-aktiverte apparat (30), og at den tredje datasekvens omfatter et elektronisk serienummer som er lagt inn av en bruker av det programmerte ikke-aktiverte apparat (30) etter anmodning.

22. System ifølge krav 15, karakterisert ved midler for automatisk uttrekking av den andre eller tredje datasekvens fra identifikasjonsinformasjonen på anropslinjen og tilordnet det programmerte ikke-aktiverte apparat (30).