NO321844B1 - Fremgangsmate for detektering og fjerning av ikke-revet skall etterlatt pa skalldyr og apparat for dette - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for detektering/fjerning av ikke-revet skall på skalldyr.

Bakgrunn for oppfinnelsen.

Den fremlagte oppfinnelse viser til en fremgangsmåte for detektering og fjerning av ikke-revede rester av skall på skalldyr og til anordningen for utførelsen av fremgangsmåten, og spesielt til en detektering og fjerningsfremgangsmåte og en anordning for utførelse av fremgangsmåten, som er tilpasset bruk i inspeksjon av om hvorvidt det finnes ikke-revet skall på kjøttet til skalldyret slik som reke eller krabbe, etter avslutning av skjellfjerningsarbeidet. Det skal være kjent at med ut-trykket "reke" i den fremlagte spesifikasjonen er alle slag av reke og skalldyr som er liknende reken, slik som hummer, reke etc. innbefattet.

Etter som matserveringsindustrien blir økende i popularitet blir nå mange forskjellige slags matvarer tiltagende bearbeidet i store mengder og på en stan-dardisert måte i matvarebearbeidingsfabrikker. Denne tendensen er den samme i tilfellet for skalldyr slik som reke eller krabbe. Det vil si, store mengder av skalldyr for hvilke skjellfjerningsarbeidet har blitt gjort, blir nå bragt til matvarebearbeidingsfabrikker som et råmateriale (matvare) til forskjellige slag av bearbeidede matvarer eller "retort pouch" mat.

Vanligvis blir arbeidet med fjerning av skall på skalldyr utført på et sted nær fiskebanken, og skalldyrene hvilkes skjell har blitt fjernet, blir så umiddelbart fros-set og kun kjøttdelen på skalldyret blir bragt til eh matvare-bearbeidingsfabrikk. Arbeidet med fjerning av skall fra skalldyret blir vanligvis utført manuelt, siden rensingen av skallet på kjøttet kan relativt enkelt utføres. Imidlertid er det fremde-les vanskelig å utføre skallfjemingen feilfritt, ved derved å feile i å fjerne ikke-revet skall fra kjøttet, eller med en del av fjernede skall eller bein uoppmerksomt blandet med kjøttet kan bli medført til matvare-bearbeidingsfabrikken. Derfor blir vanligvis en pakke med kjøttdeler av skalldyr som har blitt bragt til matvarebearbei-dingsfabrikken etter avslutning av skallfjerningsarbeidet undersøkt etter opp-pakning gjennom visuell observasjon for å se om der er et stykke skall blandet med kjøttet eller ikke-revet skall tilbakelatt på kjøttet. Hvis en rest av et skall blir funnet på kjøttdelen av skalldyret blir det ikke-revede skallet manuelt fjernet der-fra.

I tilfellet med de fleste skalldyr blir skallet derav forandret i farge når de blir varmebehandlet. På grunn av denne fargeforandringen kan de relativt enkelt skil-les fra kjøttdelen derav. Før varmebehandling er imidlertid både kjøttdelen og skallet derav hvitaktig på de fleste skalldyr. I tillegg er det ikke-revede skallet som kan være igjen på kjøttdelen vanligvis lite av størrelse. Derfor er det vanskelig, før varmebehandling av skalldyr, å visuellt adskilte det ikke-revede skallet fra kjøttde-len selv om et stykke ikke-revet skall er etterlatt på kjøttdelen derav, og på denne måten blir det ikke-revede skallet oversett eller uidentifisert en gang i mellom. Hvis et stykke skall blir etterlatt blandet i bearbeidet mat eller renset (engelsk retort) matvarer kan det gå på akkord med forbrukerne, og redusere den kommersi-elle verdien derav.

Kort sammendrag av oppfinnelsen.

Den fremlagte oppfinnelse har blitt laget under slike omstendigheter, og det er derfor et mål med den fremlagte oppfinnelse å fremskaffe en fremgangsmåte for detektering og fjerning av ikke-revet skall på skalldyr, som er egnet for enkelt og pålitelig å avgjøre om det er noe ikke-revet skall etterlatt på det renskede skalldyret, ved derved å muliggjøre det ikke-revede skallet, hvis det er noe, å fjernes fra det renskede skalldyret. Et annet mål med den fremlagte oppfinnelsen er å fremskaffe en anordning for utførelse av en slik fremgangsmåte.

Med en forventning om å løse de tidligere nevnte problemene, ble det gjennom omfattende studier og eksperimenter utført av de foreliggende oppfinne-re til slutt funnet at når et lys med en spesifikk bølgelengde bestråler reke eller krabbe blir et fluorescerende lys i et spesifikt bølgeområde avgitt ikke fra kjøttde-len derav, men fra skallet derav.

Målene ved foreliggende oppfinnelse oppnås ved en fremgangsmåte for detektering og fjerning av gjenværende skall i et skalldyrparti, omfattende bestråling av skalldyrpartiet etter en skallfjerningsrivningsoperasjon og bestemmelse, på basis av bestrålingen, om det er noe gjenværende skall på det revede skalldyrparti, og fjerning av ethvert slikt gjenværende skall, kjennetegnet ved at at bestrålingen innbefatter bestråling av skalldyrpartiet med lys med et spesifikk bølgeleng-deområde som gir opphav til avgivelsen av fluorescerende lys med en høyere intensitet når avgitt fra det gjenværende skall enn når avgitt fra skalldyrets kjøttparti; og ved at bestemmelsen av tilstedeværelsen av gjenværende skall omfatter detektering i det avgitte fluorescerende lys av lys som har høyere intensitet avgitt fra det gjenværende skall.

Foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten er videre utdypet i kravene 2 til og med 5.

Videre oppnåes målene med foreliggende oppfinnelse ved et apparat for detektering og fjerning av gjenværende skall i et skalldyrparti, omfattende innretning for bestråling av et skalldyrparti etter avslutning av en skallfjerningsrivningsoperasjon, innretning for detektering av resultatet av bestrålingen for å bestemme tilstedeværelsen av gjenværende skalt på skalldyrpartiet, og innretning for fjerning av ethvert detektert gjenværende skall; kjennetegnet ved at bestrålingsinnretningen omfatter en lyskilde for bestråling av skalldyrpartiet med lys som resulterer i at skalldyrpartiet avgir fluorescerende lys slik at intensiteten til det fluorescerende lyset avgitt fra det gjenværende skall er større enn det som er avgitt fra skalldyrkjøttpartiet; og ved at detekteringsinnretningen omfatter innretning for detektering av intensiteten av fluorescrende lys avgitt fra skalldyrpartiet.

Foretrukne utførelsesf ormer av apparatet er videre utdypet i kravene 7 og 8.

Ved uttalelsen "et lys med en spesifikk bølgelengde" menes et lys med fre-kvensområde som er i stand til å forårsake utstråling av et fluoriscerende lys mer fra skallet enn fra kjøttdelen på et skalldyr. For eksempel, i tilfellet hvor skalldyret er en "reke", er bølgeområdet til lyset foretrukket ikke mer enn 400nm, mer foretrukket rundt 250nm. I tilfellet hvor skalldyret er en "krabbe" er bølgeområdet til lyset foretrukket ikke mer enn 400nm.

Detekteringsanordningen kan fremskaffes med et filter som er i stand til å absorbere lys med en spesifikk bølgelengde avgitt fra den tidligere nevnte lys-bestrålings-anordningen, men i stand til å tillate i det minste det fluorescerende lyset avgitt fra skalldyrene å gjennomløpe derigjennom. Det tidligere nevnte be-slutningsvirkemiddelet bør foretrukket bli konstruert slik at når intensiteten til fluorescerende lys ervervet fra nevnte lysdetekteringsanordning overskrider en gitt terskelverdi bringer den forekomsten av ikke-revet skall til opphør. Anordningen for fjerning av ikke-revet skall er konstruert for bli aktivert på grunnlag av avgjørel-sen om det er ikke-revet skall, og kan bli sammensatt for eksempel av en anordning som benytter seg av luftblåsing til fjerning av det ikke-revede skallet eller krepsdyr som har ikke-revet skall.

Detekteringsinnretningen kan omfatte et CCD-kamera anbragt for å vende mot nevnté renskede skalldyr; virkemidler for å avgjøre om det er ikke-revet skall på de renskede skalldyrene på grunnlag av informasjon om intensiteten av fluorescerende lys som kan oppnås fra avbildingen tatt av nevnte CCD-kamera. CCD-kameraet kan bli valgt fra de som er alminnelig kjent, og kan være en-ten et svart-hvitt CCD-kamera eller et farge-CCD-kamera. Hvor CCD-kameaet utgjøres av et sort-hvitt kamera, bør de tidligere nevnte virkemidlene være konstruert slik at hvert av avbildingssignalene fra sort-hvitt CCD-kameraet er foretrukket todelt, og at når antallet billedpunkt som skal komme fra fluorescerende lys ervervet fra skalldyrene, nøyaktig sagt; avgitt fra skallet til skalldyr, overskrider en gitt terskelverdi, avgjøres det om det er forekomster av ikke-revet skall. På den annen side, hvor CCD-kameraet utgjøres av et farge-CCD-kamera, bør de tidligere nevnte beslutningsvirkemidlene foretrukket være konstruert slik at fargen på det fluorescerende lyset avgitt fra skallet blir angitt, ved hjelp av en avbildingsprosessor, og når antallet billedpunkt i det angitte området overskrider en gitt terskelverdi, fastslår den forekomster av ikke-revet skall. Virkemidlene for fjerning av ikke-revet skall kan være de samme som de i den første nevnte anordningen.

Kort beskrivelse av de adskillige snittene i tegningen.

Figur 1 er et diagram som illustrerer en utførelse av anordningen for detektering og fjerning av ikke-revet skall etterlatt på skalldyr i følge den fremlagte oppfinnelse; Figur 2 er et diagram som illustrerer en annen utførelse av anordningen for detektering og fjerning av ikke-revet skall på skalldyr i følge den fremlagte oppfinnelse; Figur 3 er fotografier hvori en avbilding ervervet ved bestrålingslys av forskjellige frekvensområder på en reke og ved hjelp av et sort-hvitt CCD-kamera er vist, etter todelingen derav ved hjelp av en avbildingsprosessor, på en skjerm; Figur 4a er en graf som illustrerer forholdet mellom belysningsstyrken ervervet idet en avbilding tatt av et sort-hvitt CCD-kamera blir todelt og antallet bil-, ledpunkter detektert; og Figur 4b er en graf som illustrerer forholdet mellom belysningsstyrken ervervet idet en avbilding tatt av et farge-CCD-kamera blir prosessert ved angivelse av fargen på fluoriscerende lys avgitt fra skallet og antallet billedpunkter detektert.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen.

I det neste vil en spesifikk utførelse, hvori en inspeksjon blir utført for å fin-ne ut om det er noe ikke-revet skall etter skallfjerningsarbeidet på reker og, om det er ikke-revet skall blir restene fjernet, bli forklart med henvisning til resultatene av et reellt eksperiment. I dette eksperimentet ble frosne reker med skall ("greasyback reker) anvendt som en prøve, opptint, og deretter ble mesteparten av skallet derav manuelt fjernet, etterlatende kun en del av skallet som befinner seg på sammenføyningen umiddelbart før halen. Størrelsen på de frosne rekene med skall tilsvarte 100 til 200 i antall reker pr. pund, og størrelsen på det ikke-revede skallet var omtrent 8mm x 6mm i gjennomsnitt.

Først ble lys fra en vanlig lyskilde (som er nær opptil hvitt lys) som har tre høydepunkter på 440nm, 550nm og 670nm belyst på hver prøve ved bruk av lys-bestrålende virkemidler på et lys-volum på 100jiw/cm<2.> Deretter ble en visuell un-dersøkelse utført for å se om skallet kan skjelnes fra kjøttdelen. Imidlertid var det umulig å skjelne skallet fra kjøttdelen. Deretter ble avbildingen av hver prøve tatt ved hjelp av sort-hvitt CCD-kamera og farge-CCd-kamera. Imidlertid var det umulig å skjelne skallet fra kjøttdelen på grunlag av avbildingen ervervet på denne måten. Figur 3(a) er et fotografi hvori en avbilding av prøve tatt ved hjelp av et sort-hvitt CCD-kamera blir vist, etter todelingen derav, ved hjelp av avbildingsprosessor på en skjerm. Det var vanskelig å skjelne skallet fra kjøttdelen på skjer-men.

Så, når et et lys (eksiteringslys), som har en maksimum bølgelengde på 302nm som ble derivert ved å justere lysbestrålingsvirkemidlene, ble bestrålt på hver prøve under de samme forholdene som de i eksperimentet over, ble det mulig å visuelt gjenkjenne/skjelne, dog ubetydelig, en forskjell i lysavgivning mellom kjøttdelen og skalldelen. Når lyset fra hver prøve ble tillatt å gjennomløpe et filter som var i stand til å absorbere et lys som har en maksimum bølgelengde på rundt 302nm (f.eks. eksiteringslys), var det mulig å skjelne kjøttdelen fra skalldelen. Videre, når en avbilding av prøve ble tatt av ved hjelp av et sort-hvitt CCD-kamera ble vist, etter todelingen derav ved hjelp av en avbildingsprosessor, på en skjerm, var det mulig som vist i Figur 3{b) å gjenkjenne/skjelne i noen grad kun skalldelen. Dessuten, når en avbilding av prøve tatt ved hjelp av farge-CCD-kamera ble av-bildingsprosessert ved å angi den øvre og nedre grensen for hver av RGB kom-ponentene i det fluorescerende lyset avgitt fra skallet, var det mulig å klart utskille kjøttdelen fra skalldelen.

I disse eksperimentene ble det anvendt et sort-hvitt CCd kamera med 61200 billédpunkter (255 x 240) hvilkets fotograferingsrekkevidde ble justert til 10 cm x 9,4 cm, og et farge-CCD-kamera med 240000 billédpunkter (500 x 480) hvilkets fotograferingsrekkevidde ble justert til 10 cm x 9,6 cm. Figur 4a er en graf som illustrerer forholdet mellom belysningsstyrken til lyskilden ervervet og antallet billédpunkter påvist når en avbilding tatt ved et sort-hvitt CCD-kamera ble todelt; og Figur 4b er en graf som illustrerer forholdet mellom belysningsstyrken ervervet når en avbilding tatt av et farge-CCD-kamera ble fremkalt ved utpekelse av fargen på fluorescerende lys avgitt fra skallet og antallet billédpunkter detektert. Det ble estimert at siden forskjellen i oppløselighet mellom sort-hvitt CCD-kameraet og farge-CCD-kameraet var omtrent 1:2, kunne forskjellen i antallet billédpunkter som kunne gjenkjennes mellom disse kameraene være omtrent 1:4. Imidlertid, som sett i sammenlikningen mellom disse grafene, var en forskjell i antallet billédpunkter som kunne gjenkjennes mellom disse kameraene i virkeligheten omtrent 10:1100 (en sammenlikning ved et lysvolum på 1000^w/cm2), som således be-krefter det faktum at atskillbarheten mellom skallet og kjøttdelen kan bli spesielt forbedret ved bruk av en fargeavbilding.

Deretter ble et annet eksperiment utført under de samme forhold som eksperimentet over, bortsett fra at lys som har en maksimum bølgelengde på 254nm ble satt i stedet for lyset som ble anvendt i eksperimentet over, ved derved å gjøre det mulig å påvise et sterkere fluorescerende lys fra skalldelen. Videre, som vist i Figur 3c, ble antallet av billédpunkter som kunne gjenkjennes ved hjelp av sort-hvitt CCD-kameraet spesielt forøket når sammenliknet med dét som kunne gjenkjennes når lys med maksimum bølgelengde på 302u.m ble anvendt. Resultater som var like med de over kunne oppnås når en avbilding tatt ved hjelp av farge-CCD-kameraet ble benyttet.

Ennvidere, et eksperiment ble videre utført under de samme forholdene bortsett fra at lys som har en maksimum bølgelengde på 352nm ble satt i stedet for lyset anvendt i eksperimentet over, ved derved å oppnå nesten den samme påvisningsintensiteten av fluorescerende lys som oppnådd når et lys som har en maksimum bølgelengde på 254nm ble benyttet. Som vist i Figur 3d imidlertid; siden forskjellen i antallet billédpunkter mellom kjøttdelen og skalldelen ble mindre når avbildingen som ble tatt av et sort-hvitt CCD-kamera ble fremkalt for todeling derav, var det mulig å identifisere kun skalldelen. Dette kan tilskrives det faktum at at siden identifikasjonen av skalldelen bte basert utelukkende på lysstyrken derav, kunne ikke fargeforskjellen derav bli identifisert. Ved kontrast, i tilfellet med avbildingen tat ved hjelp av farge-CCD-kameraet, var det mulig å klart atskille kjøttde-len fra skalldelen.

Det ble funnet fra resultatene av disse eksperimentene at i tilfellet med reken, avviker måten med avgivelse av fluorescerende lys i response med eksiteringslyset med en spesifikk bølgelengde (f. eks. 254nm, 302nm eller 352nm i maksimum bølgelengde) mellom kjøttdelen og skalldelen, og at det fluorescerende lyset som skal avgis fra skallet i respons til eksiteringslyset kan bli selektivt atskilt fra det fluorescerende lyset (hvis det er noe) som skal avgis fra kjøttdelen ved å gjøre bruk av et båndpassfilter eller ved passende å fremkalle informasjo-nen på avbildingen som kan erverves fra CCD-kameraet. Angående båndpassfil-teret kan et filter som tillater lys som har en bølgelengde på ikke mer enn omtrent 400nm å gjennomløpe derigjennom eller å bli absorbert deri foretrukket bli anvendt.

Når eksperimenter liknende eksperimentene over ble utført på kuruma reke, rosa reke, japanske glassreker, botareker, store tigerreker og kjøttfulle reker, ble resultater, nesten identiske med de som ble oppnådd ved bruk av tidligere nevnte GREASYBACK reker, oppnådd. I alle disse eksperimentene ble anvendelse av et lys som har en maksimum bølgelengde på 354nm funnet mest foretrukket i oppnåelse av bedre identifisering av skallet. Derfor, så vidt reker angår, ble et eksiteringslys med en maksimum bølgelengde på 254nm antatt å være det mest passende for detektering av skallet. Videre, ble eksperimenter som var like de tidligere nevnte eksperimenter på reker utført ved bruke av frossen snøkrabbe og svømmende krabbe etter at disse frosne snøkrabbene og svømmende krab-bene var tillatt å tine. Når eksperimentene ble utført med bruk av bestråling av hvitt lys, ble det funnet vanskelig å atskilte skallet fra kjøttdelen derav. Imidlertid, når eksiteringslys som har en maksimum bølgelengde på 254nm, 302nm eller 352nm ble anvendt, ble det funnet mulig, i alle disse bølgelengdene, å klart atskille skallet fra kjøttdelen derav. Derfor, så vidt krabbe angår, har anvendelse av et lys med en maksimum bølgelengde på 400nm eller mindre blitt funnet mest passende for detektering av det ikke-revede skallet.

I det neste vil fremgangsmåten og anordningen, for bedømmelse av om det er noe ikke-revet skall som har blitt etterlatt ikke-revet på reke (eller krabbe) etter avslutning av skallrenskingsarbeidet derav, og for fjerning av det ikke-revede skallet hvis det er noe, som har blitt konstruert basert på funnene ervervet i de tidligere nevnet eksperimentene vil bli forklart.

Med referanse til Figur 1; er en anordning 10 for detektering og fjerning av ikke-revet skall sammensatt av en lyskilde 1 mens et lysbestrålingsvirkemiddel for bestråling med en stråle på en reke 20, et første filter 2 for å muliggjøre kun et lys av en spesifikk bølgelengde blant lyset avgitt fra lyskilden 1 til å selektivt gjennom-løpe derigjennom, et andre filter 3 for å muliggjøre kun et lys av spesifikk bøge-lengde blant lyset avgitt fra reken 20 for å selektivt gjennomløpe dereigjennom, en beslutningsanordning 4 for detektering av lyset som gjennomløper gjennom det andre filteret 3 og bestemmer intensiteten til lyset, en normal lukket ventil 5 som er konstruert for å åpne på grunnlag av signaler fra beslutningsvirkemidlene 4, en luftdyse 6 som har en utstøtingsmunning rettet mot reken 20, en lufttank 7, og et rørsystem 8 for å forbinde luftdysen 6 via den normalt lukkede ventilen 5 med lufttanken 7.

I denne utførelsen muliggjør det første filteret 2 for et lys med omtrent 254nm i maksimum bølgelengde å gjennomløpe derigjennom, mens det andre filteret 3 muliggjør et lys med ikke mer enn 400nm i bølgelengde å gjennomløpe derigjennom. Beslutningsvirkemidlene 4 er konstruert slik at når intensiteten til lyset som har blitt gjennomløpt gjennom det andre filtert 3 overstiger en gitt verdi, avgir det et signal for å åpne den normalt lukkede ventilen 5, ved derved å tillate den komprimerte luften inne i lufttanken 7 å støte ut fra luftdysen 6 for å blåse vekk reken 20.

I følge denne anordningen blir reken 20 uavbrutt matet til bestrålingsområdet til lyset avgitt fra lyskilden 1. Lyset (eksiteringslyset) med omtrent 254nm i bølgelengde som har blitt gjennomløpt gjennom det første filtert 2 blir deretter bestrålt på reken 20 som kommer frem i bestrålingsområdet. Hvis det ikke er noe ikke-revet skall 21 etterlatt på reken 20 lar beslutningsvirkemidlene 4 være å avgi et signal for å åpne den normalt lukkede ventilen 5, ved derved å tillate reken 20 å bli forflyttet siden den er langs den ordinære transporterings-korridoren. Når reken 20 som har et ikke-revet skall 21 kommer inn i bestrålingsområdet, blir det fluorescerende lyset som er avgitt fra skallet 21 tillatt å gjennomløpe det andre filtert 3 for å bli detektert av beslutningsvirkemidlene 4. Når det er avgjort av beslutningsvirkemidlene 4 at intensiteten på lys som på denne måte blir detektert overstiger en gitt verdi, blir et sign al for å åpne den normalt lukkede ventilen avgitt. Som et resultat blir den komprimerte luften inne i lufttanken 7 støtt ut fra luftdysen 6 mot reken 20 for å blåse reken 20 ut av transporteringskorridoren.

Skjønt beslutningsvirkemidlene 4 blir benyttet i den tidligere nevnte utførel-sen for fastslåelse av intensiteten til lyset, kan lyset som gjennomløper gjennom det andre filteret 3 bli bestemt ved observasjon av en operatør, ved derved å tillate den normalt lukkede ventilen å betjenes av en operatør. Videre kan reken som fedager et ikke-revet skall bli manuelt fjernet av en operatør. Når et filter som er i stand til å absorbere et lys som har den samme bølgelengden som den til eksiteringslyset blir anvendt som det tredje filteret 3, kan det bli mulig å forhindre spred-ningen av bestrålingslyset, og således forhindre frembringelsen av et spredt lys som kan komme inn i beslutningsvirkemidlene 4 eller til operatøren.

Et sort-hvitt CCD-kamera eller et farge-CCD-kamera kan settes i stedet for beslutningsvirkemidlene 4 for bestemmelse av intensiteten til lyset. Figur 2 viser et eksempel av anordningen for detektering og fjerning av ikke-revet skall etterlatt på skalldyr hvor et CCD-kamera blir benyttet. I denne Figur 2 er de samme be-standdeler som de i Figur 1 beskrevet ved de samme referanse-numrene som vist i Figur 1.1 dette tilfellet blir lyset som blir avgitt fra reken 20 tatt opp som et avbil-dingssignal av CCD-kameraet 40, og avbildingssignalet blir derette passende fremkalt av en bildeprosessor 41. Avbildingen prosessert på denne måte blir deretter vist på en bildeskjerm 42 og samtidig blir den normalt lukkede ventilen 5 åp-net i samsvar med signal fra bildeprosessoren 41.

Som forklart over, i tilfellet med det svart-hvite CCD-kameraet blir det satt en terskelverdi på en slik måte at så store områder av skalldelen som mulig kan

bli vist i hvitt innenfor et verdiområde hvor kjøttdelen kan vises i svart. Avbildingssignalet blir deretter prosessert for todelingen derav, og når det er funnet at avbildingsområdet (antallet billédpunkter) overstiger en gitt verdi blir det avgitt et signal fra avbildingsprosessoren 41 for å åpne den normalt lukkede ventilen 5.1 tilfellet med et farge-CCD-kamera, blir bildefremkallingen utført ved å utpeke fargen på fluorescerende lys som avgis fra skallet, og når det er funnet at det tilsvarende avbildingsområdet (antallet billédpunkter) overstiger en gitt verdi blir et signal for å åpne den normalt lukkede ventilen 5 på liknende måte avgitt fra avbildingsprosessoren 41.1 dette tilfellet også, kan den normalt lukkede ventilen 5 bli manuelt be-tjent av en operatør under observasjon av avbildingen vist på bildeskjermen 42, og reken som har ikke-revet skall kan manuelt fjernes av operatøren.

Som forklart over, i følge fremgangsmåten og anordningen for detektering og fjerning av ikke-revet skall etterlatt på skalldyr som foreslått i den fremlagte oppfinnelse, blir et eksiteringslys med spesifikk bølgelengde som muliggjør for et fluorescerende lys å bli avgitt ikke fra kjøttdelen derav, men fra skalldelen derav blir bestrålt på revede skalldyr for å se om det kan observeres det flurorescerende lyset med en spesifikk bølgelengde for formålet med å adskille kjøttdelen og skalldelen på skalldyr; da denne forskjellen vanligvis blir betraktet som å være veldig vanskelig hvis det er forsøkt gjennom visuell observasjon. Derfor kan, når det er ikke-revet skall i kjøttdelen på skalldyr etter skallfjerningsarbeidet derav, det ikke-revede skallet enkelt og pålitelig identifisert og fjernet fra linjen, og på denne måten er det mulig å automatisere og fremskynde prosessen.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for detektering og fjerning av gjenværende skall (21) i et skalldyrparti (20), omfattende bestråling av skalldyrpartiet etter en skallfjernin<gs->rivningsoperasjon og bestemmelse, på basis av bestrålingen, om det er noe gjenværende skall på det revede skalldyrparti, og fjerning av ethvert slikt gjenværende skall, karakterisert ved at bestrålingen innbefatter bestråling (ved 1) av skalldyrpartiet med lys med et spesifikk bølgelengdeområde som gir opphav til avgivelsen av fluorescerende lys med en høyere intensitet når avgitt fra det gjenværende skall (21) enn når avgitt fra skalldyrets kjøttparti; og ved at bestemmelsen av tilstedeværelsen av gjenværende skall omfatter detektering (ved 4,40) i det avgitte fluorescerende lys av lys som har høyere intensitet avgitt fra det gjenværende skall (21).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinnet med detektering av intensiteten av det fluorescrende lys omfatter at et bilde tas av skalldyrets kjøttparti med et CCD-kamera (40).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte skalldyr er „reke", og nevnte bølgeområde av lyset ikke er mer enn 400 nm, mest foretrukket rundt 250 nm.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte skalldyr er „krabbe", og nevnte bølgelengde på lyset ikke er mer enn 400 nm.

5. Fremangsmåte ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at det avgitte f luorescrende lys detekterés gjennom et filter (3) som absorberer det bestrålte lys men som går forbi det avgitte fluorescrende lys.

6. Apparat (10) for detekteting og fjerning av gjenværende skall (21) i et skalldyrparti (20), omfattende innretning for bestråling av et skalldyrparti etter avslutning av en skallfjemingsrivningsoperasjon, innretning (4; 40) for detektering av resultatet av bestrålingen for å bestemme tilstedeværelsen av gjenværende skall (21) på skalldyrpartiet, og innretning for fjerning av ethvert detektert gjenværende skall; karakterisert ved at bestrålingsinnretningen omfatter en lyskilde (1) for bestråling av skalldyrpartiet med lys som resulterer i at skalldyrpartiet avgir fluorescerende lys slik at intensiteten til det fluorescerende lyset avgitt fra det gjenværende skall (21) er større enn det som er avgitt fra skalIdyrkjøttpartiet; og ved at detekteringsinnretningen (4; 40) omfatter innretning for detektering av intensiteten av fluorescrende lys avgitt fra skalldyrpartiet.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at detekteringsinnretningen omfatter et CCD-kamera (40) for å ta et bilde av det revede skalldyrparti på basis av det avgitte fluorescrende lys.

8. Apparat ifølge krav 6, og innbefattende et filter (3) gjennom hvilket det avgitte fluorescerende lys går til detekteringsinnretningen, hvori filteret går forbi det avgitte fluorescerende lys men absorberer det avgitte lys fra lyskilden (1) som utgjør bestrålingsinnretningen.