NO321821B1 - Barnebaeresele - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en barnebæresele som angitt i ingressen til patentkrav 1.

Bakgrunn

Barnebæreselen er således en typisk kjent bæresele, for eksempel fra SE-C2-500164, som omfatter ei på selen montert bærelomme, som med sin nedre del er tilkoplet selen og som har en frontvegg med minst én fri sidekant, som i sin øvre del kan frigjøres fra, henholdsvis festes til selen med en forbindelsesanordning for oppstøtting av frontveggen fra selen og for å definere en benåpning for barnet mellom frontveggens frie sidekant og selen under forbindelsesanordningen, hvor forbindelsesanordningen omfatter et hakefeste som omfatter en hanndel med en nedover rettet finger på frontveggen, og en nærliggende mottakende hunndel som er båret av selen.

Et problem ligger i at åpningen for barnets ben defineres av frontveggens sidekant og den nærliggende delen av selereima, fra forbindelsesstedet mellom hakefestet og frontveggens nedre tilkopling til selen.

Forbindelsen mellom hakefestets hanndel og frontstykket definerer frontveggens øvre støttenivå mot et barn båret av selen. Når dette nivået ligger tilstrekkelig høyt, er det en fare for at benåpningen er så stor at et barn kan tre begge ben gjennom én benåpning og falle igjennom.

Det er derfor ønskelig å kunne redusere benåpningens størrelse og samtidig beholde fordelen med å kunne anvende et enkelt hakefeste som enkelt og sikkert kan etableres med en eneste enkelt gjennomførbar tilkoplingsoperasjon.

Formål

Et formål med oppfinnelsen er å frembringe en barnebæresele som med en forbindelsesanordning i formen av et hakefeste gir sikker forbindelse mellom frontveggen og selen, og i tilknytning med at forbindelsen etableres, også gir innbyrdes forbindelse av frontveggens sidekant med selen langsmed en vesentlig del av frontveggens sidekant, for begrensning av benåpningens størrelse.

Dette oppnås med oppfinnelsen.

Oppfinnelsen

Oppfinnelsen defineres i samsvar med det vedlagte selvstendige patentkrav 1. Utførelsesformer av oppfinnelsen angis i de vedlagte uselvstendige patentkravene.

I foretrukne utførelsesformer har hakefestets finger en effektiv lengde på minst 2 cm og helst minst 3 eller 4 cm. I forbindelse med arbeidet med å utvikle oppfinnelsen, er fingerlengder på minst 5 cm eller 6 cm blitt overveiet, og i en aktuell foretrukket utførelsesform har fingeren en lengde på 8,5 cm.

Hunndelen kan omfatte ei vertikalt orientert lomme i ei selereim som generelt er orientert vertikalt og inntil lommas frie sidekant. Lommas inngang kan eksempelvis være formet av et ringformet beslag, eksempelvis av plast, som er festet, eksempelvis fastsydd ved selens reim i tilslutning til lommas inngang. Ringbeslaget gir dermed en stabil og slitesterk oppstøtting av fingeren ved dennes rot. Lomma utbrer seg vertikalt for å ta imot fingeren hovedsakelig langsmed hele dens lengde, hvorved selen og frontveggen holdes sammen langsmed fingerens lengde frem til dennes spiss. Slik kan benåpningens størrelse begrenses, samtidig som fingeren, takket være sin lengde, ikke risikerer enkelt å kunne løftes opp av lomma/hunndelen. Fingerens innføring i lomma er en entydig operasjon og fingeren blir Uggende i lomma selv om frontveggen og hakefestets hanndel blir løftet oppover, slik som kan skje om brukeren setter seg ned i en stol hvorved lomma og barnet skyves oppover når de kommer i kontakt med brukerens knær (fremsiden av lårene i nærheten av knærne).

Ettersom fingeren har en vesentlig lengde, oppstår den fordelaktige situasjonen, at om fingeren ikke er korrekt innsatt i lomma, men derimot setter seg fast ved lommas inngang, kommer brukeren til å merke dette.

I en videreutvikling av oppfinnelsen er fingeren båret av en kropp med en sperremekanisme som er anordnet for automatisk å sperre fingeren fra utdragning av hunndelen når fingeren er helt nedført i hunndelen. Sperremekanismen omfatter en fjær for spent bolt som griper inn i et sperrehakk i det ringelement-formete beslaget, og som med fingerkraft kan bøyes vekk for å gå fri av beslagets sperrehakk og muliggjøre utdragning av fingeren fra beslaget.

Hanndelen er fortrinnsvis utrustet med en metallisk forsterkningsbue hvis ene ben strekker seg gjennom fingeren og hvis andre ben strekker seg langsmed nevnte kropp slik at hektefunksjonen opprettholdes selv om fingeren skulle brytes av. Takket være en slik forsterkningsbue minimeres de risikoer som kunne oppstått om kroppen og fingeren var tilvirket av en plast som ville bli sprø under påvirkning av tid og sollys etc. Kroppen har fortrinnsvis en tunge som gjør fastsying av kroppen ved bærelommas frontvegg lettere. Tungen kan ha form av et gitterverk som er integrert med kroppen.

Fingeren har fortrinnsvis i sin lengderetning en utstående fjærlist som i nærheten av fingerens frie ende er skrått avskåret for sammen med fingeren å forme et undersnitt. Fingerlisten ligger nære nevnte kropp. Undersnittet forhindrer gal påtredning av fingeren, eksempelvis på en selerem. Fjærlisten gir fingeren en spesiell tverrsnittskontur, som i det vesentlige stemmer overens med den for beslagets inngangsåpning, slik at en kodefunksjon oppnås, det vil si at fingeren må ha et tverrsnitt som far plass i åpningen for å kunne mottas i hunndelen.

En fordel med oppfinnelsen er at forbindelsesanordningen ved en forbindelsesoperasjon dels gir en sikker forbindelse mellom selen og den øvre delen av frontveggens frie sidekant, og dels gir en lang vertikal forbindelseslengde mellom fingeren og dens mottakningslomme, slik at benåpningen får en passe liten størrelse.

Dersom benåpningens størrelse må begrenses ytterligere, er det naturligvis mulig å oppnå dette med en ytterligere forbindelse. En slik ytterligere forbindelse kan bestå av et stroppebånd eller sløyfebånd, hvis ene ende er fast ved selen og den andre har et knappehull som kan festes til en knapp på frontveggens sidekantdel i en posisjon under fingerens spiss.

Hunndelens beslag er etablert på et slikt høydenivå at den fleksible frontveggen gir en effektiv horisontal støttelinje mot barnet på et sikkert nivå.

Eksempel

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet i eksempelform med henvisning til den vedlagte tegningen.

Fig. 1 viser et oversiktsbilde av en barnebæresele i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et sideriss av et hakefeste i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 3 viser et riss bakfra av hakefestet.

Fig. 4 viser et frontriss av hakefestet, i en avbildning tilsvarende beslagsdelen i fig. 1.

Fig. 5 viser et planriss av hakefestets hunndel.

Fig. 6 viser et skjematisk utsnitt tatt ved linje VI-VI i fig. 5.

Fig. 7 viser et enderiss tatt ved linje VII-VII i fig. 2.

Fig. 8 viser et utsnitt tatt ved linje VIII-VIII i fig. 7.

Fig. 9 viser et riss av hunndelens inngangsbeslag sett ovenfra.

Fig. 10 viser et skjematisk sideriss av hakefestets sperreanordning.

I figur 1 vises skjematisk en sele 1 med ei bamebærelomme 2. Selen 1 omfatter ei midjereim som med løsbare koplinger 11 er forbundet til koplingsdelen 12 på den nedre

delen 21 av et fleksibelt frontstykke 22 av lomma 2.

Selen 1 omfatter også to vertikalt orienterte brystreimer 31 som strekker seg vertikalt på brukerens frontside og koples til midjereima i nærheten av respektive kopling 11. Reimene 31 er på brukerens bakside koplet til midjereima. I utførelseseksemplet består selen 1 i prinsippet av en lukket sløyfe, som på selens bakside er holdt sammen med et beslag 14 for å forme to løkker, som bærer hver sin koplingsdel 11 for tilkopling til bærelommas underdel. Brystreimene 31 har på bærerens fremside i den øvre delen ei oppad åpen og vertikalt løpende lomme 32, hvor lommas inngang utgjøres av et generelt ringformet beslag 33 som er fastsydd på reima 31. Ved den øvre delen av frontstykkets 22 frie sidekant vises en beslagsdel 41, som er sydd fast til frontveggen 22 med et gitterverk 42. Delen 41 omfatter en kropp 75, og en finger 43 som er festet på kroppen 75 ved den øvre delen av dennes bakside, og strekker seg generelt vertikalt nedover for mottak via beslaget 33 i lomma 32 på den nærliggende reima 31.

På frontveggens 22 motsatte kant vises en beslagsdel 41 for inngrep med ei motsvarende lomme 32 i dennes nærliggende reim 31. Beslagene 41,41' kan være innbyrdes like, men utført innbyrdes speilvendte.

Det vises at selens midjereim har beslag 3 som på konvensjonell måte gir forkorting av midjereimas størrelse gjennom dragning av reimendene på skrått nedover og fremover.

Det illustrerte beslaget 11<*> kan erstattes med en fast tilkopling, og beslagsdelen 41' kan erstattes med en fast tilkopling mellom frontveggens 22 øvre del og den nærliggende frontreima 31. Mellom respektive reim 31 og frontveggens 22 frie sidekant i området mellom koplingen 11 og forbindelsen 41,32, etableres en benåpning hvis største dimensjon indikeres med B. Over benåpningens øvre del gir kroppen 75, fingeren 43 og lomma 32 en nær sammenhotding av frontveggens 22 sidekant og selen 31 over en lengde A opp til et nivå 23, som kan anses festet til roten av fingeren 43 i respektive beslagsdeler 41,41'. Linjen 23 definerer en øvre støttegrense for den fleksible frontveggen 22 mot et barn som sitter i bærelomma. Det kan sees at kroppen/baseelementet 75 er forbundet med frontstykket 22 ved minst sin øvre del (nivået 23 i fig. 1) og ved en posisjon i nærheten av fingerens 43 nedre frie ende, fortrinnsvis rett ovenfor fingerens nedre ende, slik at det dannes en spalte mellom fingeren og kroppen langs fingeren opp til forbindelsen mellom fingeren og kroppen. Denne spalten er passende relativ smal i nærheten av fingerens nedre ende.

Dermed sammenholdes selen 31 og frontstykkets sidekant fra vingen 32 og helt ned til området for fingerens frie ende, slik at benåpningens størrelse reduseres i tilsvarende grad, når fingeren 43 er helt nedstukket i lomma. Ved å la fingerens nedre ende fritt stikke ned forbi kroppens nedre ende, lettes innstikkingen av fingeren i lomma.

Fig. 2,3 og 4 viser beslagsdelen 41 henholdsvis i et sideriss, sett bakfra og sett forfra, som anvendt på beslaget 33.

Av fig. 5 kan det sees at beslaget 33 har en inngangsring 34 med en øvre tynn leppe 35, som er plassert mellom den egentlige reima 31 og en forsterkende dekke-remse 36, og er sydd fast mellom disse med korte sømmer 38,39. Beslaget 33 har nedenfor inngangsringen 34 en styringskanal 51 for fingeren 43. Det kan sees at reima 31 og beslagets 33 nedre del er dekket av en remse 52 av forsterkende tekstil, som langsmed sine langsgående kanter er sydd fast for dannelse av lomma 32.

Styringskanalens 51 øvre del har en fordypning umiddelbart under ringen 34 for å danne et sperrehakk for enden 71 på en sperretunge 72, som er tilsluttet den nedre endedelen av en kropp 75, som danner beslagsdelens 40 utadvendte side. Sperretungen 72 er fjærforspent i retning utover og er generelt rettet oppover for med sin ende 71 å gripe under beslagets 33 ring 34 (se fig. 10).

Med henvisning til fig. 7 kan det sees at fingeren 43 på sin mot kroppen 75 vendte side har en fjær eller list 81 som strekker seg langsmed størstedelen av fingerens 43 lengde. Fingeren 43 og dens list 81 har således en generelt T-formet konfigurasjon. I fig. 7 vises at kroppen 75 på sin innside har en generelt skålformet dekk-kappe 86 som utbrer seg langs listen 81. Listen 81 er avsluttet før fingerens 43 frie ende og har et undersnitt 88 som forhindrer en feilaktig anvendelse av beslagsdelen 41, eksempelvis på reima 31.

Av fig. 9 kan det sees at beslagets 33 inngangsåpning 37 har en tverrsnittskonfigurasjon tilsvarende den for fingeren 43 med listen 81, for å skape en kodefunksjon. I fig. 8 kan det klarere sees at listen 81 har en skrått underskåret avfasing 88.

Styringskanalen 51 i beslaget 32 har en åpning 55 for å gi plass til sperretungens frie endedel 71 i en ytre sperreposisjon. Enden 71 kan være skråskåret, og beslagsringen 34 kan på tilsvarende måte være skråskåret for å forhindre at sperretungen 72 utilsiktet sklir forbi sperreinnkoplingen med ringen 34.

Fig. 3 viser en gripeflik 76 som står sideveis ut fra sperretungen 72. En hånd kan klemme sammen fliken 76 og kroppen 42 slik at sperretungen 72 kan skyves vekk fra inngrep med beslagsringen 34, slik at beslagsdelen 41 kan løftes ut av lomma 32 og beslaget 33. Det innses at den fjærende sperretungen 72 automatisk spretter ut igjen til sperrende posisjon

etter at fingeren 43 er helt nedført i ringen 34.

I fig. 3 vises også et ben 91 av en generelt U-formet metallisk bøyle hvis andre ben er forankret i kroppen 75. Bøylen gir dels en fjæringsfunksjon for fingeren 43, og kan også erstatte fingeren 43 om denne består av plast som blir sprø eller utsettes for overbelastning.

I fig. 2-4 vises også at kroppen 75 er utrustet med et gitterverk 42 som letter forankring av beslagsdelen 41 ved at gitterverket 42 legges inn mellom to tekstillag av frontveggen 22, som sys sammen med en søm som passerer gjennom gitterverket 42.

I fig. 1 vises til slutt at et bånd 57, som ved den ene enden er festet til reima 31 med en søm 56 og som har et knappehull 58 i andre enden, er avtagbart festet til en knapp 59 på frontstykket 22, for en ytterligere begrensning av den effektive størrelsen på benåpningen. Båndet 57 kan i visse ekstreme tilfeller utnyttes når myndighetsforskrifter krever en størrelse på benåpningen som kan være ubekvem å oppnå med en ringer 43 med den da nødvendige lengden.

Av fig. 1 fremgår videre at bærelomma 2 er anordnet for å kunne frikoples fra i det minste selens ene side ved åpning av koplingen 11, båndkoplingen 57 og hakefestet 41,32, slik at barnebæreselen kan tas av og tas på nesten som en jakke. I foretrukne utførelsesformer er barnebærelommas begge sider løsbart festet til selen 1, for å la en bruker valgfritt sette i henholdsvis ta ut barnet på bærelommas høyre eller venstre side. Hunndelen og hanndelen i respektive hakefester er fortrinnsvis fargete for markering av deres samhørighet.

Claims (12)

1. Barnebæresele som omfatter ei bærelomme montert på selen, som har en frontvegg (22) med minst en fri sidekant (24), som kan festes mot ei nærliggende brystreim (31) av selen (1) ved hjelp av en forbindelsesanordning (32,33,43,75; 56-59) for oppstøtting av frontveggen (22) ved selen (1) og for å definere en benåpning for barnet mellom frontveggen (22) og brystreima (31) under den nevnte forbindelsesanordningen, hvor forbindelsesanordningen omfatter et hakefeste (75,43; 32,33) som omfatter en hanndel (75,43) som er montert på frontveggen (22) og som omfatter en nedover rettet finger (43), og en hunndel (32,33) båret av selen (1,31) for mottaking av fingeren, hvor hanndelen i sin øvre del er forbundet med frontveggen, karakterisert ved at hanndelen omfatter et baseelement (75) som er forbundet med frontveggen (22) i nærheten av fingeren, i det minste i området for fingerens frie ende, og at fingeren (43) og hunndelen (32,33) har en innbyrdes inngrepslengde (A) på minst 4 cm for å holde frontveggen (22) sammen med selen (1,31) langsmed en tilsvarende lengde.

2. Barnebæresele i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at hakefestet har en sperreanordning (71,72,34) som er anordnet for automatisk å sperre fingeren (43) ved hunndelen for utdragning i hakefestets helt sammenføyde tilstand, og at sperreanordningen er manuelt påvirkbar, slik at fingeren (43) kan dras ut av hunndelen (32,33).

3. Barnebæresele i samsvar med patentkrav 2, karakterisert ved at sperreanordningens manuelt påvirkbare del (71,72) blir båret av hanndelen og at hunndelen (32,33) har et sperrehakk (55,34).

4. Barnebæresele i samsvar med et av patentkravene 1-3, karakterisert ved at hanndelen omfatter en frontplate (75), at fingeren er plassert mot platens (75) øvre endedel, at den siden av fingeren (43) som vender mot platen (75) har en langstrakt list (81), som strekker seg langsmed fingeren og ender på avstand fra fingerens (43) frie ende, og at listens ende er skrått avskåret for å danne en spiss vinkel sammen med fingerens nærliggende frie ende, og at listen (81) ved sin ytre ende grenser nær til en del av platen (75).

5. Barnebæresele i samsvar med patentkrav 4, karakterisert ved at hunndelen omfatter ei langstrakt fingemottakningslomme (32), etablert i ei bæreselereim (31), hvor lommas inngangsåpning er formet av en beslagsring (33) hvis tverrsnittskontur (37) tilsvarer tverrsnittskonturen for fingeren (41) og listen (81).

6. Barnebæresele i samsvar med patentkrav S, karakterisert ved at beslagsringen har en støtte for en fjærende sperretunge (72) på hanndelen, og at beslagsringen (33) er sydd fast i selen (1,31).

7. Barnebæresele i samsvar med et av patentkravene 1-6, karakterisert ved at hanndelen på en side er utstyrt med en gitterformet tunge (42) som gjør det mulig å sy hanndelen fast på frontstykket (22).

8. Barnebæresele i samsvar med et av patentkravene 1-7, karakterisert ved at fingeren (43) og hunndelen (32,33) har en innbyrdes inngrepslengde på minst 6 cm.

9. Barnebæresele i samsvar med et av patentkravene 1-8, karakterisert ved at det finnes en separat forbindelsesanordning (56-59) for å forbinde brystreima (31) og frontveggens (22) nærliggende sidekant (24) mellom hakefestet (41,32) og selens (1) tilkopling (11) til bærelommas (2) nedre del i en separat operasjon, for etablering av en benåpning av valgbar størrelse.

10. Barnebæresele i samsvar med et av patentkravene 2-9, karakterisert ved at baseelementet har form av en plate som går sideveis fra frontveggen for å kunne gripes med hånden på brukerens nærliggende arm bekvemt, hvormed bæreanordningen er anordnet for å påvirkes med fingrene på den hånden som for løfting eller nedsenkning av baseelementet griper dette.

11. Barnebæresele i samsvar med et av patentkravene 1-10, karakterisert ved at hanndelen og hunndelen som tilhører et hakefeste er fargekodet for indikering av samhørighet.

12. Barnebæresele i samsvar med et av patentkravene 1-10, karakterisert ved at fingeren (43) og hunndelen (32,33) har en innbyrdes inngrepslengde på omkring 8,5 cm.