NO321297B1 - Fremgangsmate og innretning for kontinuerlig fremstilling av blokkskum - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og en innretning for kontinuerlig fremstilling av blokkskum, hvor en flytende reaksjonsblanding tilføres, tverrfordeles, kremes og tillates å skumme opp, hvor det oppskummede blokkskum føres vekk.

Det er eksempelvis kjent å fremstille flytende reaksjonsblanding av polyol og isocyanat for kontinuerlig fremstilling av polyuretan-blokkskum ved at man lar den flytende reaksjonsblandingen oppholde seg i en viss tid i et større fordelingstrau, som etterfølges av en i en skråvinkel innstillbar avløpsplate. Som følge av oppholdet i fordelingstrauet vil denne reaksjonsblandingen kreme seg i sitt øvre område, vil så å si strømme med øken-de høyde over på avløpsplaten og vil så skumme opp til blokkform (DE-OS 2 142 450, eller GB-PS 1 354 34). Det har vist seg at denne fremgangsmåte henholdsvis den tilhø-rende innretning ikke egner seg for bearbeidelsen av hurtig reagerende kjemiske systemer, fordi trauet da raskt skummer i dødsonene, det vil si i fordelingstrauets mer eller mindre strømningsfrie soner. Før og etter hver oppskumming er det derfor nødvendig med større rengjøringer henholdsvis papirutkledninger av fordelingstrauet.

Ifølge en annen kjent fremgangsmåte er det vanlig å føre den flytende reaksjonsblanding ovenfra over på en renneformet, på en bunnplate trukket papirfolie, idet denne papirfolien og den påførte, ennå flytende reaksjonsblanding trekkes gjennom en luftsperre. Denne luftsperre dannes av en føringsvalse, under hvilken det går en dekkfolie (firma-publikasjon "51/1" "QFM" fra firmaet Hennecke GmbH, D-53754 Sankt Augustin, nr. D 9901-820 362 3T 10/98 G6). Ved riktig kjøring vil den flytende reaksjonsblanding danne en liten vulst foran luftsperren. Denne vulst hindrer luftinntrenging mellom reaksjonsblandingen og dekkfolien. Det som ikke lar seg hindre er imidlertid at det ved på-føringen av reaksjonsblandingen på den nedre papirfolie virvles inn luft i blæreform på uønsket måte i reaksjonsblandingen. Disse blærene vil ofte danne utgangspunkter for lunkerdannelser.

Hensikten med oppfinnelsen er således å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning hvormed man uten begrensninger kan fremstille lunkerfritt blokkskumstoff, det vil si også blokkskumstoff som fremstilles med hurtigreagerende kjemiske systemer.

Denne hensikt oppnås ifølge oppfinnelsen ved at reaksjonsblandingen munner nedenfra foran en henholdsvis gjennom en bunnplate, over hvilken bunnplate reaksjonsblandingen i hovedsaken ennå befinner seg i den flytende tilstand, det vil si at reaksjonsblandingen ennå ikke oppviser synlig skumming. Vanligvis skiller man ved reaksjonen mellom tre faser, nemlig den flytende fase, kremfasen med merkbar viskositetsøkning som følge av den (også synlige) skumdannelse og stigefasen, i hvilken det i hovedsaken skjer en vekst av de i kremfasen dannede mikroskumblærer. Ifølge oppfinnelsen skal reaksjonsblandingen ha nådd bunnplaten før kremfasen begynner.

Den tid som står til rådighet mellom utgangen fra blandeorganet og til anbringelsen på bunnplaten, utgjør ifølge oppfinnelsen ca 1 til 10 sekunder, fortrinnsvis 1 til 5 sekunder.

Dette kan uten vanskeligheter innstilles ved å avstemme reaksjonsblandingens strøm-nings- eller transporthastighet, dvs transportvolumet, i forhold til det volum som gjen-nomstrømmes før bunnplaten nås.

Derved oppnås at den flytende reaksjonsblanding nedenfra tilføres bunnplaten som en flytende masse, slik at derved inntrenging av luft og dermed den uønskede lunkerdan-nelse utelukkes. Ved leggingen av reaksjonsblandingen legger man vekt på at reaksjonsblandingen, sett over skumbredden, har mest mulig samme "alder". Det har vist seg at grenseområdet mellom flytende og kremet reaksjonsblanding skrår skrått bakover relativt bunnplaten, slik at det over bunnplaten i hovedsaken vil befinne seg ennå flytende reaksjonsblanding, som allerede er kremet over denne flytende fase. Den flytende tilstand for den innførte reaksjonsblanding sikrer en automatisk god tverrfordeling. Tverrfordelingen kan eventuelt understøttes ved hjelp av støttetiltak, før kremingsfasen begynner. Det er naturligvis mulig å dele opp blandingsstrømmen fra blandemaskinen og føre reaksjonsblandingen parallelt inn på flere steder. Eller man kan føre reaksjonsblandingen i vifteform over på bunnplaten. Det foreligger her ingen fare for langsom øking av innførings/påøfringsområdet til reaksjonsblandingen, fordi på den ene side reaksjonsblandingen fremdeles vil befinne seg i den flytende fase og på den annen side det ikke forefinnes noen strømningsfrie rom. Da det dannede blokkskum trekkes kontinuerlig vekk, vil også den flytende og den til dels derover forholdende, allerede krone-de reaksjonsblanding bli transportert fremover under påvirkning av ny tilført reaksjonsblanding som trykker på bakfra, og blokkskummet vil derfor ikke få noen tid til setting. Det er alternativt også mulig å anordne en fallplatestrekning etter bunnplaten og foran transportbåndet.

Fortrinnsvis svinges bunnplaten og reaksjonsblandingens tilføring om bunnplatens i reaksjonsblandingens transportretning vendte ende.

Dette tiltak muliggjør at prosessen kan innstilles ved begynnelsen og at prosessen eventuelt kan etterreguleres senere. Det har i denne forbindelse vist seg gunstig dersom den mellom innløpet og bunnplaten dannede, som regel rette vinkel forblir uendret når bunnplatens skråvinkel endrer seg.

Ifølge en særlig utførelsesform av den nye fremgangsmåte innstilles den flytende reak-sjonsblandings tilføringssted fra bunnplatens i transportretningen vendte ende.

Dette er fordelaktig, for ved bearbeidelsen av ulike kjemiske komponentresepter å sikre at reaksjonsblandingen i hovedsaken ennå befinner seg i en flytende tilstand over bunnplaten. På denne måten kan man også ta hensyn til henholdsvis kompensere for transporthastigheten. Det vil si at man kan etter behov øke eller minske den avstand, særlig i avhengighet av reaksjonshastigheten og/eller transporthastigheten.

Fortrinnsvis begrenses den tilførte reaksjonsblanding med hensyn på sin standhøyde.

Derved tilveiebringes det et i transportretningen åpent, men ellers lukket rom hvor reaksjonsblandingen nødvendigvis vil være påvirket av et lite trykk, noe som begunstiger tverrfordelingen, slik at det over alt og skumbredden vil forefinnes "like gamle" reak-sjonsblandinger.

Den nye innretning for kontinuerlig fremstilling av blokkskum fra en flytende reaksjonsblanding tar utgangspunkt i en blandemaskin, som er tilordnet en bunnplate, idet det i transportretningen er anordnet et innvendig med folie tildekket og med sidebegrensninger forsynt transportsystem.

Det nye er at bunnplaten er anordnet i det området hvor reaksjonsblandingen ennå i hovedsaken vil være flytende over bunnplaten, og at innløpet til den flytende reaksjonsblanding munner nedenfra foran eller gjennom bunnplaten.

Ved en slik utforming av innretningen vil den flytende reaksjonsblanding strømme ut fra innløpet og fordele seg over bunnplaten. Man vil forstå at utløpshastigheten fra inn-løpet holdes så lav at turbulenser, som vil kunne forårsake luftinntrengning, unngås. Ved denne utførelsesform forefinnes det ingen strømningsfrie områder hvor reaksjonsblandingen kan reagere og gi opphav til tilstoppinger. Vesentlig er også at reaksjonsblandingen fremdeles ville være flytende i hele innføringsområdet. Innføringen anord-nes som regel vinkelrett relativt bunnplaten og under denne, men kan også være anordnet i en vinkel i forhold til bunnplaten. Innløpet har på enkleste måte et rundt, rørlig-nende tverrsnitt. Særlig ved store skumbredder sørges det for at innløpet er utformet slik at det oppnås en rask tverrfordeling av den flytende blanding, slik at reaksjonsblandingen vil ha "samme alder" over skumbredden. Derfor anvender man eksempelvis et rør fra blanderen som grener seg, slik at bunnplaten har flere innløp. Enten det, eller tilføringen av den flytende reaksjonsblanding kan utvide seg traktformet under bunnplaten over i det minste en del av skumbredden eller bunnplaten slik at innløpet i hovedsaken har tverrsnitts- eller munningsform som en bredslissdyse.

Fortrinnsvis er bunnplaten og innløpet svingbart om en akse som er anordnet ved bunnplatens i transportretningen vendte ende.

Derved kan bunnplatens stillvinkel reguleres.

Bunnplatens svingevinkel kan fortrinnsvis stilles inn mellom -30° og +80°, og særlig fordelaktig kan svingevinkelen stilles inn mellom 0° og 45°.

Ved en innstilling av bunnplatens helling i det angitte området kan strømningshastig-heten til den tilførte, flytende reaksjonsblanding påvirkes på en særlig enkel og virksom måte.

Særlig fordelaktig er ifølge en ytterligere utførelsesform en innstillbarhet av innløpets avstand fra den i transportretningen vendte ende av bunnplaten.

Derfor består bunnplaten fortrinnsvis av to teleskopaktige i hverandre innskyvbare delplater.

Derved kan bunnplatens lengde på enkel måte forlenges eller avkortes i samsvar med kravene. Særlig kan man innstille bunnplatens lengde etter behov, ved bruk av ulike kjemiske resepter. Den teleskopaktige utforming skjer eksempelvis ved at den ene av de to plater, fortrinnsvis den fremst i transportretningen liggende, er uttrekkbart ført i den andre platen. Da det dreier seg om tynne plater, som regel er avstøttet, byr dette ikke på noen vanskeligheter. Den teleskopaktige utforming kan også oppnås ved bruk av to delplater som har i hverandre gripende, avstøttende kammer.

Alternativt kan hensikten oppnås ved at reaksjonsblandingens innløp er ført gjennom et langhull i bunnplaten, hvilket langhull i det minste delvis er dekket med en fast med innløpet forbundet plate.

Man vil forstå at platen har tett føring på bunnplaten. Platen må være så stor, henholdsvis være utformet slik at en gjennomstrømning av reaksjonsblanding i langhullet hindres i alle forutsatte innløpsstillinger. En særlig fordel er at dekkplaten kan utformes så stor at den kan benyttes som teleskopaktig stillbar del for innstilling av innløpets avstand relativt en etterfølgende basisplate eller et transportbånd.

En særlig fordel er det dersom bunnplaten eller innløpet er begrenset i retning bakover ved hjelp av en tilbakeløpssperre.

Derved hindres at reaksjonsblandingen kan strømme i retning bakover. Den utforming er særlig fordelaktig når bunnplaten er innstilt med en negativ skråvinkel. Har bunnplaten et langhull for forskyving av et med enn dekkplate forsynt innløp, så er dekkplaten fortrinnsvis bøyet opp bak innløpet, sett i transportretningen, og danner på denne måte en tilbakeløpssperre. Man vil forstå at den opphøyde plate må være bred nok til å kunne hindre at den innførte reaksjonsblandingen kan strømme tilbake sideveis for den opp-høyede kant. Når bunnplaten har negativ skråvinkel må dekkflaten strekke seg over hele skumflatebredden, for derved å hindre en tilbakestrømming. En tett forbindelse mellom den opphøyede plate og sidebegrensningene anbefales. Kombinasjonen av en tilbakeløpssperre med en øvre tildekning anbefales når bunnplaten har en negativ skråvinkel, idet da denne tildekning ligger tettende an mot tilbakeløpssperren, for således å begrense nivået til den innførte, flytende reaksjonsblanding.

En særlig ytterligere utførelsesform er kjennetegnet ved at det i en avstand over bunnplaten er anordnet en tildekning.

Med en slik tildekning kan den kontinuerlig tilførte, flytende reaksjonsblanding under transporten så å si "innelukkes" over en viss tid, idet tildekningen eventuelt i det minste kan strekke seg delvis over den allerede kremede, øvre masse.

Fortrinnsvis er tildekningen innstillbar.

Tildekningen kan på enkleste måte tilveiebringes ved hjelp av en styrevalse med derunder ført dekkfolie, idet da riktignok bare spenningen i dekkfolien vil utøve et visst trykk mot det dannede skumstoff. Det er også mulig å ha en utførelse i form av en stabil glideskinne, under hvilken en øvre dekkfolie kan føres. Tildekningen kan også utformes som et bånd som går rundt ruller. I et slikt tilfelle kan den øvre dekkfolie på fordelaktig måte føres under båndet.

Det finnes flere muligheter for innstilling av tildekningen, og alt etter de gitte forhold kan man her velge den gunstigste type under hensyntagen til en prosess som skal kjøres, og den gunstigste innstilling.

Ifølge en særlig utførelsesform av innretningen kan den loddrette avstand mellom tildekningen og bunnplaten innstilles, hvorved tykkelsen til den mellom disse elementer liggende sone kan innstilles.

Ifølge en annen mulighet kan tildekningen forskyves parallelt med bunnplaten. På denne måten kan det foretas en innstilling med hensyn til hvorfra eller hvortil reaksjonsblandingen skal være tildekket henholdsvis påvirket ovenfra.

Tildekningen kan svinge om en akse, hvilken akse fortrinnsvis er anbrakt i nærheten av innløpet. En svingeakse ved den andre enden av tildekningen eller for eksempel midt på denne, er likeledes mulig. Derved kan man innstille tykkelsen til den derunder strømmende reaksjonsblanding til ulike verdier over tildekningens lengde.

Også en mot reaksjonsblandingen konkav eller konveks krummet tildekning er mulig. En slik krumming kan man naturligvis også stille inn, men slik innstilling er komplisert.

Ved å gjøre den teleskopisk kan man tenke seg en lengderegulerbar tildekning, eksempelvis tilsvarende den todelte, teleskoplignende bunnplate.

Man vil forstå at de her nevnte muligheter, i den grad de er realiserbare, etter behov også kan kombineres med hverandre.

Fortrinnsvis er bunnplaten og den eventuelle tilbakeløpssperre dekket med et beskyttelsessjikt som hemmer vedheft.

Dette beskyttelsessj ikt er enten fast forbundet med underlaget eller er løst lagt på dette, slik at det kan byttes.

Tilsvarende gjelder naturligvis også for en eventuelt for hånden værende, med innløpet forbundet dekkplate og/eller sidebegrensninger og/eller en øvre tildekning uten derunder fremført dekkfolie.

Er innløpet anordnet før bunnplaten, så kan det på bunnplaten benyttes en bunnfolie som vandrer med skummet. Også andre med reaksjonsblandingen direkte i berøring kommende flater, så som sidebegrensningene i området ved bunnplaten, kan beskyttes på denne måte.

På tegningene er den nye innretning vist skjematisk i form av flere utførelseseksempler.

På tegningene viser:

fig. 1 en innretning ifølge et første utførelseseksempel, i lengdesnitt,

fig. 2 ulike innløpsformer a til e i grunnriss,

flg. 3 en innretning ifølge et andre utførelseseksempel, i lengdesnitt,

fig. 4 et innføringsområde i innretningen i større målestokk, og fig. 5 en innretning ifølge et tredje utførelseseksempel, i lengdesnitt.

I fig. 1 er innretningen vist i form av et såkalt skumblokkanlegg. Innretningen består av en bunnplate 1, som er svingbar om en i transportretningen foran liggende akse 2, slik at hellingen kan innstilles. På inngangssiden er det foran bunnplaten 1 anordnet et nedenfra innmunnende innløp 3 for en flytende reaksjonsblanding 4. Innløpet 3 kan svinges sammen med bunnplaten 1. Fra en ikke vist blander går det en tilløpsledning S til inn-løpet 3. En tilbakeløpssperre 6 sørger for at den gjennom innløpet 3 tilførte, flytende reaksjonsblanding 4 ikke kan strømme vekk i retning bakover. Så vel bunnplaten 1 som tilbakeløpssperren 6 er belagt med et beskyttelsessjikt 7 som hindrer at reaksjonsblandingen 4 hefter seg til flatene der. Beskyttelsessjiktet 7 består av et silikonbelagt papir og er på baksiden forsynt med heftklebepunkter. Etter bunnplaten 1 følger en såkalt fallplate 8. Mellom bunnplaten 1 og denne fallplate 8 er det anordnet en føringsvalse 9. En rennelignende tilbrettet, medløpende papirfolie 10 går oppover denne føringsvalse 9. Sett i transportretningen følger det etter fallplaten 8 et her ikke vist transportsystem, eksempelvis et transportbånd. Bunnplaten 1 er forsynt med sidebegrensninger 11, som dels strekker seg inn over fallplaten 8 og likeledes er belagt med et beskyttelsessjikt 7. Fallplaten 8 og det ikke viste transportbånd er likeledes forsynt med sidebegrensninger 12. Sidebegrensningene 12 er belagt med medløpende papirfolie 10. Over bunnplaten er det anordnet en føringsvalse 13, for føring av en papirfolie 14. Denne føringsvalse 13 kan forstilles i lengderetningen og i høyden. Papirfolien 14 dekker over den flytende reaksjonsblanding 4 og den skumstoffblokk 15 som danner seg. Etter reaksjonsblandingens med stiplede linjer viste flytende område følger et overgangsområde 16 hor reaksjonsblandingen går over i den kremaktige tilstand og deretter går over i skumstoff-blokken 15.

I fig. 2a har innløpet 21 sirkelform, i fig. 2b har innløpet firkantform, i fig. 2c har innlø-pet 21 form av en "knokkel", i fig. 2d har innløpet 21 form av en spalte som strekker seg over skumbredden, og i fig. 2e har innløpet 21 form av en spalte som strekker seg over skumbredden og utvider seg mot endene eller sidene, samtidig som reaksjonsblandingen tilføres gjennom et grensystem.

Ifølge oppfinnelsen utgjør volumet i tilløpsledningen 5 og i innløpet 3 (fig. 1) mellom 3 og 20 liter for et for skumblokkanelgg vanlig transportvolum på 200 til 600 liter reaksjonsblanding pr minutt.

I figur 3 består innretningen av en bunnplate 31 som er svingbar om en akse 32, for innstilling av hellingen mellom -30° og +80°. På inngangssiden er det foran bunnplaten 31 anordnet et nedenfra innmunnende innløp 33 for en flytende reaksjonsblanding 34. Inn-løper 33 kan svingebeveges sammen med bunnplaten 31. Fra en ikke vist blander går det en tilløpsledning 35 til innløpet 33. En tilbakeløpssperre 36 hindrer at flytende reaksjonsblanding 34 som kommer inn gjennom innløpet 33, kan strømme vekk i retning bakover. Dette er særlig viktig når bunnplaten 31 er innstilt med en negativ eller knapp positiv vinkel. Så vel bunnplaten 31 som tilbakeløpssperren 36 er belagt med et beskyttelsessjikt 37 som hindrer vedheft av reaksjonsblandingen 34. Beskyttelsessjiktet 37 består av et silikonbelagt papir som på baksiden er forsynt med heftklebepunkter. Etter bunnplaten 31 følger den såkalte fallplate 38. Mellom bunnplaten 31 og fallplaten

38 er det anordnet en føringsvalse 39. En til renneform tilbrettet papirfolie 40 er ført over valsen 39. Etter fallplaten 38 føler et her ikke vist transportbånd. Bunnplaten 31 er forsynt med sidebegrensninger 41. Disse sidebegrensninger strekker seg delvis inn over fallplaten 38 og er likeledes belagt med et beskyttelsessjikt 37. Fallplaten 38 så vel som det ikke viste transportbånd er også forsynt med sidebegrensninger 42. Også sidebegrensningene 42 er belagt med papirfolie 40. Over bunnplaten 31 er det anordnet en som glideskinne 43 utformet, øvre tildekning 43 som tetter mot tilbakeløpssperren 36. Under tildekningen 43 går det en øvre papirfolie 44. Tildekningen 43 kan forstilles i lengderetningen og i høyden, og er også svingbar. Papirfolien 44 dekker den flytende reaksjonsblanding 34 og den skumstoffblokk 45 som dannes. Etter det med stiplede linjer viste flytende område av reaksjonsblandingen 34 følger et overgangsområde 46, hvor reaksjonsblandingen går over i kremtilstand.

Den i fig. 4 viste innretning tilsvarer i alt vesentlig den i fig. 3 viste innretning. Bunnplaten 51 består imidlertid her av en fast del 52 og av en teleskopaktig utrekkbar del 53, idet disse to deler 52, 53 har kamaktig i hverandre gripende, tilstrekkelig smale steg 54, slik at et på oversiden anordnet beskyttelsessjikt 55 får tilstrekkelig understøttelse. På denne måten kan bunnplatens 51 totallengde reguleres. En lengde- og høydeinnstillbar så vel som også svingbar tildekning 56 er likeledes teleskopisk utformet, idet den består av to innbyrdes forskyvbare deler 57, 58.

I fig. 5 består innretningen av en bunnplate 61, som er svingbar om en akse 62 for innstilling av en skråvinkel mellom -30° og +80°. I bunnplaten 61 munner det her nedenfra et innløp 63 for en flytende reaksjonsblanding 64. Innløpet er forbundet med en blander 66 gjennom en tilknytningsstuss 65. Denne tilknytningsstuss 65 går gjennom et langhull 67 i bunnplaten 61. Innløpet 63 er forsynt med en dekkplate 69 som strekker seg over hele skumbredden, altså frem til sidebegrensningene 68. Dekkplaten 69 utgjør på sett og vis en teleskopaktig uttrekkbar del 69 av bunnplaten 61.

Bunnplaten har en opphøyet tilbakeløpssperre 70, som sideveis er forbundet med sidebegrensningene 68. Et beskyttelsessjikt på sidebegrensningene 68, dekkplaten 69 og på tilbakeløpssperren 70, for hindring av vedheft, er her ikke vist, for ikke å overbelaste tegningen. Bunnplaten 61 samt de tilhørende deler 65, 66, 67,68, 69, 70, er svingbart anordnet. Etter dekkplaten 69 følger et transportbånd 71. På dette går det en papirfolie 73 som brettes til renneform mellom sidebegrensningene 72. I en avstand over bunnplaten 61 er det anordnet en som glideskinne utformet øvre tildekning 74. Under den øvre tildekning 74 går det en øvre papirfolie 75. Tildekningen 74 kan forstilles i lengderetningen så vel som i høyden og er også svingbar. Papirfolien 75 dekker den flytende reaksjonsblanding 64 og den skumstoffblokk 76 som dannes. Etter det med stiplede linjer antydede flytende området av reaksjonsblanding 64 følger et overgangsområde 77 hvor reaksjonsblandingen går over i kremtilstand og deretter går over til skumblokken 76.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av blokkskum (15; 45; 76), hvor en flytende reaksjonsblanding (4; 34; 64) tilføres, tverrfordeles, kremes og tillates å skumme opp, hvoretter det oppskummede blokkskum (15; 45; 76) føres vekk, karakterisert ved at reaksjonsblandingen (4; 34; 64) munner nedenfra foran en eller gjennom en bunnplate (1; 31; 51; 61), over hvilken bunnplate reaksjonsblandingen (4; 34; 64) i hovedsaken ennå befinner seg i den flytende tilstand.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at bunnplaten (1; 31; 51; 61) samt reaksjonsblandingens tilføring (5; 35) svinges om den i reaksjonsblandingens (4; 34; 64) transportretning vendte ende av bunnplaten (1; 31; 61).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert v e d at avstanden mellom munningsstedet (3; 31; 33; 63) for den flytende reaksjonsblanding (4; 34; 64) og den i transportretningen vendte ende av bunnplaten (1; 3; 61) innstilles.

4. Fremgangsmåte ifølge kravene 1,2 eller 3, karakterisert v e d at den innførte flytende reaksjonsblanding (4; 34; 64) begrenses i sin stand-høyde.

5. Innretning for kontinuerlig fremstilling av blokkskum (15; 45; 76) fra en flytende reaksjonsblanding (4; 34; 64), bestående av en blander (66), hvilken blander er tilordnet en bunnplate (1; 31; 51; 61), idet det sett i transportretningen etter bunnplatene (1; 31; 51;

61) følger et innvendig med folie (10; 40; 73) dekket og med sidebegrensninger (12; 42;

72) forsynt transportsystem (71), karakterisert ved at bunnplaten (1; 31; 51; 61) er anordnet i det området (4; 34; 64) hvor reaksjonsblandingen (4; 34; 64) i hovedsaken ennå er flytende over bunnplaten (1; 31; 51; 61), og at innløpet (3; 21; 33; 63) for den flytende reaksjonsblanding (4; 34; 64) munner nedenfra foran eller gjennom bunnplaten (1; 31; 51; 61).

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at bunnplaten (1; 31; 51; 61) samt innløpet (31; 63) er svingbar om en akse (2; 32; 62) ved bunnplatens (1; 31; 51; 61) i transportretningen vendte ende.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at bunnplatens (1; 31; 51; 6) svingevinkel a er innstillbar mellom -30° og +80°, fortrinnsvis mellom 0° og 45°.

8. Innretning ifølge ett av kravene 5 til 7, karakterisert v e d at avstanden mellom reaksjonsblandingen (4; 34; 64) i innløp (3; 33; 63) og bunnplatens (1; 31; 61) i transportretningen vendte ende, er innstillbar.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at bunnplaten (51; 61) består av to teleskopaktige i hverandre forskyvbare delplater (52; 53; 61; 69).

10. Irmretning ifølge krav 8, karakterisert ved at reaksjonsblandingens (64) innløp er ført gjennom et langhull (67) i bunnplaten (61), hvilket langhull (67) er dekket med en fast med innløpets (63) forbundet dekkplate (69).

11. Innretning ifølge ett av kravene 5 til 10, karakterisert ved at det i en avstand over bunnplaten (31; 51; 61) er anordnet en tildekning (43; 56; 74).

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at den øvre tildekning (43; 56; 74) er innstillbar.

13. Innretning ifølge ett av kravene 4 til 12, karakterisert v e d at bunnplaten (1; 31; 61) henholdsvis innløpet (3; 33; 63) for reaksjonsblandingen (4; 43; 64) i retning bakover er begrenset med en tilbakeløpssperre (6; 36; 70).

14. Innretning ifølge ett av kravene 4 til 13, karakterisert v e d at bunnplaten (1; 31; 51) er dekket med et beskyttelsessjikt (7; 37; 55) som hemmer vedheft.