NO320825B1 - Fremgangsmate for sending av merverditjenester i hoy takt til mobilbrukere ved digital kringkastning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en fremgangsmåte for å sende ut i høy takt merverditjenester i samsvar med det som omfattes ved patentkravene 1 og 2.

Oppfinnelsen ligger med andre ord innenfor det området som gjelder fremtidig digital radiooverføring, nemlig "Digital Audio Broadcasting" (DAB), hvis standardisering fant sted i februar 1995 gjennom det europeiske telekommunikasjons-standardinstitutt. DAB egner seg til overføring av kvalitativt høyverdige audioprogrammer til mobile, bærbare og fåst installerte mottakere, hvorved den egentlige målsetting gjelder mobil mottakning. En særegenhet ved DAB ligger i mulighetene for å overføre en tilleggsdata med vanligvis forholdsvis lav datatakt, for eksempel programledsagende informasjon, trafikkinformasjon og lignende. Flere audioprogrammer, eventuelt datatjenester er sammenfattet i en såkalt DAB-sammenstilling og utstråles samlet ved hjelp av COFDM-flerbærer-overføringsprosessen (Coded Orthogonal Frequency Division Multiplexing) innenfor en frekvensblokk med bredde på omtrent 1,5 MHz.

I den senere tid har det blant programtilbydere oppstått stor interesse for også å overføre tilleggstjenester, slik som videoprogrammer med høyere datatakt, ved DAB. Denne datatakt kan da i grensetilfelle benytte seg av DAB-samordningens samlede kapasitet. Et problem i denne forbindelse er da feilbeskyttelse, som ved den maksimalt utnyttbare nettodatatakt på 1,728 Mbit/s for DAB-systemet er så svakt, at dette system ikke uten videre er egnet for mobilmottakning. En forstyrrelsesikker overføring ved godtagbar feilbeskyttelse er derfor bare mulig ved datatakter opptil 1,2 Mbit/s.

Med hensyn til DAB-systemet utgjør X-DAB-systemet (utvidet DAB) er nedover-kompatibelt kvalitativt høyverdig alternativ til DAB-systemet, hvorunder imidlertid de fysikalske parametere for den anvendte OFDM-flerbærer-overføringsprosess såvel som den grunnleggende struktur innenfor en overføringsramme i henhold til DAB-systemet forblir uforandret ved X-DAB-systemet. For spesielle X-DAB-datakanaler er det ved sammenligning med DAB-systemet mulig å oppnå en bedre forstyrrelsemotstand ved samtidig høyere datatakt ved bruk av en kode-modulasjon (flertrinns-koder i forbindelse med en høyeretrinns fasemodulasjon på for eksempel 8-PSK). Ved iverksetting av X-DAB-systemet er det pr. DAB-frekvensblokk mulig til enhver tid å overføre en nettodatatakt på 1,728 Mbit/s uten innskrenkninger til mobile abonnenter. Det er til og med mulig med en maksimal takt på over 2 Mbit/s, men da ved forhøyelse av det påkrevde signal/støy-forhold på mottakersiden til sammenligning med lavere datatakt. Hvis kvalitativt høyverdige tilleggstjenester, slik som for eksempel videoprogrammer med PAL-kvalitet, skal overføres til mobile abonnenter, er imidlertid de datatakter som kan oppnås ved DAB-systemet eller X-DAB-systemet likevel for lave. For nærværende vil en standard for jordbasert kringkasting av digital televisjon (DVB-T) snart bli publisert fra vedkommende myndighet, nemlig ETSI. Med DVB-T-systemet er det også mulig å overføre høye datatakter, nemlig maksimalt opp til ca. 30 Mbit/s pr. fjernsynskanal med båndbredde på 7 MHz i VHF-området, eventuelt 8 MHz i UHF-området, dog er imidlertid systemopplegget, som likeledes er basert på COFDM-fremgangsmåten, i første linje beregnet på å forsyne stasjonære og bærbare mottakere. Dette innebærer at en mobilmottakning selv da bare er meget begrenset mulig, selv om en ikke standardmessig utvidelse av DVB-T-systemet med hensyn til modulasjonsart blir tatt i bruk (se i denne forbindelse DE 43 19 217 C2). For herunder bare tilnærmet å komme innenfor området for det signal/støyforhold som er tilgjengelig på mottakersiden ved DAB-systemet, er det ved DVB-T-systemet høyst mulig å benytte en fire-fasemodulasjon og under-bærerfekvensene, hvilket også anvendes ved DAB-systemet. Dette innebærer at den maksimale overførbare datatakt pr. fjernsynskanal også i dette tilfelle ikke beløper seg til mer enn ca. 6 Mbit/s.

I sammenheng med DAB-systemet er det i DE- 43 06 590 Al foreslått samtidig å stråle ut i en fjernsynskanal fire frekvensblokker som ligger ved siden av hverandre, idet den tilsvarende kilde-kodede datastrøm (slik som MPEG-2 for video og audio) multiplekses på nevnte frekvensblokker, hvorved det med en bredbånds DAB-mottaker sammensatt av fire mottakerenheter anordnet i parallell med en sluttkombinator på utgangssiden, vil være mulig å anslå en netto datatakt på maksimalt 4 x 1,728 = 6,9 Mbit/s. Ved bruk av feilbeskyttelse tilpasset mobile forhold vil imidlertid denne nettodatatakt likevel være ca. 4,6 Mbit/s. Det foreligger likevel et behov for ytterligere å øke denne datatakt for å optimalisere overføringskvaliteten.

Dl beskriver en fremgangsmåte ved sending av merverditjenester i høy takt til mottakere i samsvar med DAB-systemet med minst to samtidig kringkastede jevnsidesliggende DAB-frekvensblokker i et enkeltfrekvensnettverk, idet en digital inngangsdatastrøm, som er kildekodet i samsvar med vedkommende tjenesteinnhold, multiplekses på nevnte frekvensblokker.

D2 beskriver en fremgangsmåte ved sending av merverditjenester i høy takt til mottakere i samsvar med DAB-systemet med kringkastede DAB-frekvensblokker i et radionettverk, idet en digital inngangsdatastrøm, som er kildekodet i samsvar med vedkommende tjenesteinnhold, multiplekses på nevnte frekvensblokker, ved datastrømmen deles opp i flere enkeltdatastrømmer, der enkeltdatastrømmene besitter enkeltdatastrømmene fordeles på enkelte DAB-frekvensblokker etter sin betydning, respektive viktighet.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å angi en fremgangsmåte for utsendelse av verdiøkende tjenester med høy takt som er spesielt beregnet for overføring av enda høyere datatakter enn tidligere ved DAB-systemet på pålitelig måte.

Med hensyn til sendefremgangsmåten oppnås dette formål ved hjelp av de særtrekk som er angitt i patentkrav 1.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i patentkravene 2-5.

I henhold til dette er oppfinnelsen med andre ord basert på sending av videoprogrammer, særlig til mobile abonnenter, med minst to samtidig utstrålte X-DAB-frekvensblokker som ligger ved siden av hverandre i et simultankringkastingsnett, hvorpå en digital inngangsstrøm som er kildekodet i samsvar med dette tjenesteinnholdet multiplekses. I henhold til oppfinnelsen er det tenkt at en fri bærefrekvens innpasses mellom X-DAB-frekvensblokkene. På dette vis kan man være sikker på en beskyttelsesavstand på 0,2 MHz eller mer mellom to frekvensblokker. Derved reduseres båndbreddebehovet for X-DAB-frekvensblokkene slik at det fortrinnsvis er mulig, innenfor en kanal med gitt båndbredde, å overføre et høyere antall X-DAB-frekvensblokker som ligger ved siden av hverandre innenfor den gitte båndbredden, hvorved en høyere overføringstakt er mulig.

For å øke overføringstakten er det i henhold til oppfinnelsen tenkt at inngangsdatastrømmen oppdeles i flere enkeltdatastrømmer, idet disse enkeltdatastrømmene innehar forskjellig betydning, henholdsvis viktighet, for kvaliteten til tjenesten, og at enkeltdatastrømmene etter sin betydning, henholdsvis viktighet, fordeles på enkelte X-DAB-frekvensblokker. Med denne overføringen, som også betegnes som hierarkisk overføring, er det mulig å øke feilbeskyttelsen for viktige deldatastrømmer, henholdsvis enkeltdatastrømmer, og å redusere den for de mindre viktige, men til gjengjeld å overføre de mindre viktige deldatastrømmene med en større datatakt. Med dette blir det mulig å øke den samlede overføringstakten.

Ved en fordelaktig utførelse blir ved fremgangsmåten for overføring i henhold til oppfinnelsen utgangssignalene fra de fire X-DAB-smalbåndsendere, som frembringer de fire X-DAB-frekvensblokker, kombinert til et felles utgangssignal samt derpå sendt ut, idet det for dette formål er opprettet en summeringskrets, hvis utgang er forbundet med et HF-trinn. Ved denne overføringsmetode blir inngangs-datastrømmen på inngangssiden fordelt på de fire X-DAB-sendere ved hjelp av en fordelingskrets (Service Splitting).

Som alternativ til summering av utgangssignalene fra de flere X-DAB-sendere, er det fordelaktig sørget for - for å forhindre forstyrrelse av betingelsen for ortogonalitet mellom underbærerne for de inntilliggende frekvensblokker - at de signaler som tilsvarer de forskjellige X-DAB-sendere kombineres på det nivå hvor digital basissignalbehandling finner sted etter differensial-modulasjon av underbærerne i de enkelte blokker, men fremdeles før den faktiske frembringelse av OFDM-signalet. Fordelaktig oppnås herved generering av OFDM-signalene med invers hurtig-Fourier-transformasjon (IFFT), etterfulgt av en D/A-omforming og en I/Q-modulasjon.

Sammenbuntingen i henhold til oppfinnelsen av flere, for eksempel fire, X-DAB-frekvensblokker for hensiktsmessig å oppnå et bredbåndet X-DAB-, BX-DAB-system innenfor en normal fjernsynskanal muliggjør en forstyrrelsesikker overføring av tilleggstjenester med høyere datatakt, særlig til mobile mottakere, med en typisk datatakt på 6,9 Mbit/s.

Systemopplegget i henhold til oppfinnelsen frembyr høy fleksibilitet med hensyn til forskjellige feilbeskyttelseprofiler og dermed datatakter, idet disse profiler ved overføring av en dataramme er omkoblingsbare innenfor en frekvensblokk samt også mellom blokkene med hensyn til de enkelte deldatastrømmer av kildesignalet. I motsetning til det tidligere omtalte DVB-T-system er det derved mulig å oppnå såvel en likevektig som også en ikke-likevektig feilbeskyttelse. Dette systemopplegg egner seg i samsvar med kravene også for en type hierarkisk overføring, hvor, i motsetning til DVB-T-systemet, forskjellen ikke ligger i modulasjonstypen på de enkelte OFDM-underbærere, men i antallet frekvensblokker som skal evalueres.

I det følgende vil oppfinnelsen bli nærmere forklart ved eksempel og under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser oppbygningen av overføringsrammen pr. frekvensblokk ved X-DAB-systemet.

Fig. 2 viser et blokkskjema for en smalbåndet X-DAB-sender.

Fig. 3 viser et skjema for en smalbåndet X-DAB-mottaker.

Fig. 4 viser fordelingen av X-DAB-frekvensblokkene innenfor en analog fjernsynskanal som bestanddel av frembringelse av et sendersignal i henhold til fremgangsmåten ved sending i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 5 viser et blokkskjema for en bredbånds-X-DAB-sender.

Fig. 6 viser et koblingsskjema for en bredbånds-X-DAB-sender.

Fig. 7 viser et blokkskjema for en bredbånds-X-DAB-mottaker, og

Fig. 8 viser et blokkskjema for en bredbånds-X-DAB-mottaker.

Som det allerede er innledningsvis omtalt, foreligger det et behov for ved hjelp av nye

systemopplegg å tilby tilleggstjenester med høyere datatakter også for mobile mottakere uten nevneverdige kvalitetstap. Ved tilbakeblikk på allerede foreliggende systemer, slik som DAB eller i sammenheng med oppfinnelsen også X-DAB som basisstruktur blir det da mulig i betydelig grad å senke omkostningene ved maskinvareutviklingen såvel på sender- som på mottakersiden.

For eksempel foreligger det for DAB-systemet fire forskjellige parametersett (overførings-modi), som beskriver de fysikalske parametere for overføringsrammen og OFDM-fremgangsmåten. Disse samme parametersett foreligger også ved X-DAB-systemet. Ved den såkalte overføringsmodus II tilsvarer for eksempel en ramme en varighet på 24 ms og innholdet L = 76 OFDM-symboler, hvorav det første benyttes av synkroniseringssignalet og de neste 1 = 3 av styrekanalen (Fast Information Channel, FIC), slik det er vist i figur 1. Resten av symbolene, som danner hoveddatakanalen (Main Service Channel, MSC), står til disposisjon for nyttedataoverføringen. En blokk innenfor overføringsrammen tilsvarer det datainnhold som kan overføres innenfor et OFDM-symbol. Hver tjeneste oppnår i MSC et eget område, en såkalt underkanal. I MSC foreligger også opptak av XSC (X-DAB Service Channel), som i ekstremt tilfelle kan oppta hele MSC-kapasiteten. Dette ekstreme tilfellet opptrer imidlertid bare når en tjeneste med høy datatakt skal overføres, hvilket vil si at MSC eller XSC i dette tilfelle bare bibeholder en eneste underkanal. Antallet K av anvendte underbærere ved OFDM-fremgangsmåten er ved de enkelte transmisjonsmodi også forskjellig, og omfatter fra K = 192 ved modus HI opp til K = 1536 ved modus I. Figur 2 og 3 viser det tilsvarende blokkskjema for henholdsvis en X-DAB-sender og en X-DAB-mottaker.

I samsvar med den foreslåtte løsning i henhold til oppfinnelsen blir flere (i det foreliggende tilfelle opptil fire) smalbåndede X-DAB-frekvensblokker, som samtidig kringkastes av alle sendere innenfor et enkeltfrekvensnettverk innpasset innenfor en televisjonskanal med en båndbredde på 7 eller 8 MHz (VHF- eller UHF-området), slik som vist i figur 4. Den derved oppnådde maksimale datatakt pr. kanal ved sammenbunting av kapasiteten for de enkelte frekvensblokker, hvilket vil si deres samlede innhold, blir i tilfelle det foreligger fire frekvensblokker omtrent 8,3 Mbit/s. Hvis det benyttes feilbeskyttelse tilpasset mobilmottakning blir det likevel av dette tilovers 6,9 Mbit/s for nyttedataoverføring. Dette innebærer at pr. datakanalen kan det overføres og mobilt mottas ca. 4 MPEG-2 kodede videoprogrammer i VHS-kvalitet innbefattet stereolyd eventuelt en til to programmer med PAL-kvalitet.

I tillegg er kapasiteten av de fire raske informasjonskanaler (FIC) tilgjengelig for overføring av tilleggsdata (Fast Information Data Channel, FIDC), hver med omkring 32 kbit/s (modus 111:43 kbit/s).

Fortrinnsvis blir frekvensblokkene anordnet slik at de enkelte underbærerrfekvenser i alle blokker ligger innenfor samme frekvensgitter Af. Dette frekvensgitter Af er fastlagt ved den utnyttbare intervallvarighet Tu av et OFDM-symbol: Af = 1/TU. Den minste bærerfrekvensavstand foreligger ved modus I, nemlig Af = 1 kHz, og den største ved modus HI: Af=8kHz.

Et større beskyttelseforhold på 0,2 MHz, slik det er påkrevet ved normal frekvens-allokering for DAB-systemet for å forhindre nabokanal-forstyrrelse mellom de enkelte frekvensblokker, kan man med fordel gi avkall på. Bare en enkelt, utilordnet bærefrekvens blir fortrinnsvis i tillegg innlagt mellom frekvensblokkene. Båndbreddebehovet for de fore frekvensblokker kan ut i fra den erkjennelse at heller ikke bæreren for vedkommende blokkmidtfrekvens er opptatt, fastlegges til:

Ved utnyttelse av de kjente DAB- eller X-DAB-parametere fremgår det da for alle modi en verdi på ca. 6,2 MHz. Dette systemopplegg vil i det følgende bli betegnet som BX-

DAB (bredbånds X-DAB).

Prinsipielt kan det tilsiktede bredbandede sendesignal etter en tilsvarende oppdeling (Service Splitting) av den inngangsdatastrøm som eventuelt skriver seg fra flere kilder frembringes ved en flerfoldig, for nærværende firfoldig parallellkobling av kjente X-DAB-sendere i henhold til figur 2 samt påfølgende summering av utgangssignalene fra disse sendere. Denne sammenheng fremgår av figur 5. En separat regulator overvåker herunder service-oppdelingen og genererer den nødvendige multipleks-informasjon (MCI) for FIC. På grunn av unøyaktigheter i vedkommende senderoscillator med sendermidtfrekvenser fX, fB, fc og fb, kan det imidlertid i dette tilfelle allerede i sendesignalet bli forstyrrelser i ortogonalitetsbetingelsen mellom de forskjellige underbærere for de inntilliggende frekvensblokker, hvilket til slutt på grunn av den manglende beskyttelseavstand vil føre til innbyrdes påvirkning mellom de forskjellige bærefrekvenser (Inter Carrier Interference, ICI) og dermed til nedsatt overføringskvalitet.

En utførelsesforrn for senderen, og som ikke oppviser denne ulempe, er vist i figur 6.1 henhold til denne finner sammenfatningen av signalene sted på nivå av bearbeidingen av de digitale basisbåndsignaler (DSP/BB X-DAB SA - SD) etter differensial-modulasjon av underbærerne for de enkelte frekvensblokker og således forut for den egentlige OFDM-signalgenerering. Denne OFDM-signalgenerering kan iverksettes ved hjelp av en modul for hurtig invers Fourier-transformasjon (IFFT), fulgt av en D/A-omformer og deretter av en I/Q-modulator. Det er en fordel i denne forbindelse, mens det i den første utførelse av senderen for de enkelte frekvensblokker og for å kunne generere et tidsstyringssignal som tilhører et OFDM-symbol brukes en IFFT av størrelse N > K ? 1, hvor N er en potens av to (N = 256 for modus HI til N = 2048 for modus I), at det i den utførelse som er vist i figur 6 bare er behov for en enkelt IFFT av størrelse N' > K' (N' = 1024 for modus HI til N' = 8192 for modus I). Herunder blir hver X-DAB-blokk tildelt et fast belegg av IFFT-inngangsvektoren avhengig av den valgte modus, og hvorpå det PSK-symbol som tilsvarer differensiell modulasjon blir påført. Etter IFFT er alt som da kreves i senderen en enkelt D/A-omforming (en modul for såvel I-kanalen som Q-kanalen) samt en enkelt I/Q-modulator. På grunn av den større IFFT-båndbredde må imidlertid D/A-omformingen finne sted ved fire ganger tidsstyringstakten, hvilket vil si at varigheten av punktprøvningsintervallet etter IFFT bare er omkring 0,122 us i stedet for 0,488 us i den første utførelse av senderen. Frekvensen fso anvendes som sende-midtfrekvens, slik som angitt i figur 4.

Under henvisning til figurene 7 og 8 skal nå bredbåndede X-DAB-mottakere bli omtalt.

For at det i mottakerenden av sendesystemet skal bli mulig å evaluere i sin helhet datastrømmen i det bredbåndede overføringssignal, er to grunnprinsipper mulig, slik som vist i figurene 7 og 8. Hvis det foreligger 4 smalbåndede X-DAB-sendere i senderenden, er det for det første mulig å benytte fire parallellkoblede smalbåndede X-DAB-mottakere som er avstemt til de forskjellige frekvensblokkers midtfrekvenser f a til fb og som således vil være i stand til å evaluere det samlede innhold i de tilsvarende blokker (se figur 7). På grunn av det forhold at frekvensblokkene ligger direkte ved siden av hverandre, vil det hvis smalbåndede mottakere anvendes foreligge interferens (ICI) mellom bærefrekvensene, idet de underbærere som tilhører naboblokkene inngår i FFT-modulen i OFDM-demodulatoren. Dette har imidlertid i praksis ingen vesentlig ugunstig virkning på overføringens kvalitet, da samtlige bærere ved den tidligere omtalte senderutførelse (se figur 6) ligger i samme frekvensgitter, slik at ortogonalitetsbetingelsen ikke oppheves. Den negative påvirkning fra Doppler-effekten ved mobil mottakning blir ved dette også bære forsterket i minimal grad. De fire mottakerutgangsstrømmer blir i service-kombinatoren atter satt sammen til en eller flere samlede datastrømmer. Styringen av de således omtalte bredbånds-mottakere med hensyn til datastrømmene finner sted i kombinasjonsregulatoren på grunnlag av evalueringen av den informasjon som er overført i de forskjellige FFIC, på lignende måte som ved DAB- eller X-DAB-opplegget.

Et alternativ til den ovenfor omtalte mottaker analogt med senderen i figur 6, er vist i figur 8. Istedet for fire smalbåndsmottakere som er direkte parallellkoblet, kan det i samsvar med dette alternativ oppnås signalgjenvinning også ved bruk av en eneste OFDM-demodulator. Denne bredbåndsmottaker kan være satt sammen av en VQ-demodulator som er avstemt på frekvensen fso, en A/D-omformer for såvel I-grenen som Q-grenen, samt en etterfølgende FFT av størrelse N'. Verdiene av FFT-utgangsvektoren kan etter tilsvarende tildeling, atter allokeres til den digitale basisbåndsignalbehandling for fire parallelle X-DAB-mottakere (DSP/BB X-DAB EA - ED), hvis utgangsdatastrømmer deretter blir kombinert for å danne en altomfattende datastrøm, slik som beskrevet ovenfor.

Denne andre utførelsesform av mottakeren er overlegen den første utførelsesform når det gjelder å evaluere den samlede datastrøm. Ved det ovenfor beskrevne bredbåndede X-DAB sender/mottaker-opplegg er det imidlertid også mulig å oppnå en såkalt hierarkisk overføring av en datastrøm. Forutsetningen for dette er at kildedatastrømmen kan oppdeles i flere enkeltstrømmer, hvor disse tillegges forskjellig betydning eller viktighet i forbindelse med kvaliteten av den tilordnede tjeneste, for eksempel når det gjelder bildekvalitet. Det er da for eksempel mulig å øke feilbeskyttelsen for viktigere datastrømmer og redusere denne for mindre viktige slike strømmer, hvorved disse til gjengjeld kan overføres med høyere datatakt. Forandringer i feilbeskyttelsen selv innenfor en og samme overføringsramme kan gjennomføres på enkel måte ved X-DAB-opplegget, men er ved det innledningsvis omtalte DVB-T-opplegg ikke mulig. Hvis i senderenden datastrømmene er fordelt blant de enkelte frekvensblokker i samsvar med deres viktighet, ved for eksempel å begynne med den laveste frekvens, så kan mottakningskvalitet og mottakeromkostninger utveksles innbyrdes, slik at en teknisk enkel mottaker for eksempel evaluerer bare en eneste frekvensblokk, for eksempel blokk 1, som da er avstemt til midtfrekvensen fA. I dette tilfelle er da mottakeren av samme art som den normale X-DAB smalbåndede mottaker med en maksimal FFT-størrelse N' = N = 2048. For å forbedre tjenestekvaliteten er det nødvendig å legge til en ytterligere blokk som evalueres sammen med den først angitte, for eksempel blokk 2, som er avstemt til midtfrekvensen fsi. Da det er påkrevet med en FFT av maksimal størrelse N' = 4096, så må mottakeren være tilsvarende bredbåndet. Ved videooverføring kan dette for eksempel innebære et kvalitetsøkningstrinn fra VHS til PAL. Frekvensblokkene 3 og 4 kan likeledes innenfor dette opplegg tildeles en separat tjeneste, og kan da evalueres uavhengig av frekvensblokkene 1 og 2, idet mottakeren er avstemt til midtfrekvensen f"s2-

Ved de ovenfor omtalte frekvensblokker kan også en ytterligere delstrøm tilføres frekvensblokk 1 eller 2, hvilket vil bidra til en ytterligere kvalitetsforbedring av tjenesten. For i dette tilfelle for eksempel å oppnå full billedkvalitet, må den mest kompliserte og dermed mest kostnadskrevende mottaker benyttes, nemlig med maksimal FFT-størrelse N' = 8192 med firfoldig parallellbehandling av X-DAB-basisbåndsignalet. Anordning av en ikke tildelt bærefrekvens mellom de enkelte frekvensblokker fører ved alle mottakertyper uavhengig av FFT-størrelse og den tilsvarende valgte midtfrekvens til det forhold at inngangssignalet alltid vil være fritt for en like-andel, slik at en optimal utstyring av A/D-omformeren kan sikres.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for sending av merverditjenester i høy takt til mobilbrukere med minst to samtidig kringkastede, ved siden av hverandre beliggende frekvensblokker i et enkeltfrekvensnettverk, idet en digital inngangsdatastrøm, som er kildekodet i samsvar med vedkommende tjenesteinnhold, multiplekses på nevnte frekvensblokker, karakterisert ved at sending skjer i henhold til X-DAB-systemet og at rom for en utilordnet bærefrekvens innlegges mellom frekvensblokkene, hvilke er X-DAB-frekvensblokkene.

2. Fremgangsmåte ved sending som angitt i krav 1, karakterisert v e d at sendingen skjer i henhold til X-DAB-systemet, at inngangsdatastrømmen deles opp i flere individuelle datastrømmer, idet nevnte individuelle datastrømmer besitter forskjellig betydning og/eller viktighet for kvaliteten av tjenesten, og at ifølge deres betydning og/eller viktighet, de individuelle datastrømmene fordeles over individuelle frekvensblokker, som er X-DAB-frekvensblokker.

3. Fremgangsmåte ved sending som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de utsendte signalene som tilsvarer nevnte flertall av X-DAB-frekvensblokker er blitt kombinert til et felles utgangssignal.

4. Fremgangsmåte ved sending som angitt i krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at signalene som tilsvarer nevnte flertall av X-DAB-frekvensblokker kombineres på nivået av digital basisbånd signalbehandling (DSP/BB X-DAB SA - SD) etter differensialmodulering av underbærerne i de individuelle blokker, og fremdeles før den egentlige OFDM-signalgenerering.

5. Fremgangsmåte ved sending som angitt i krav 4, karakterisert ved at OFDM-signalene genereres ved hurtig invers Fourier-transformasjon (IFFT), fulgt av D/A-omforming og I/Q-modulering.