NO320771B1 - Fremgangsmate og mobilstasjonmottaker for soking etter pilotsignaler i et celleoppbygget sambandsnett - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen gjelder generelt sambandsnett hvis enkelte nettknutepunkter danner eller ligger i det man i USA gjerne kaller celler og i Europa dekningsområder i nettet. Sambandsnettet omfatter en rekke basestasjoner som kan formidle informasjon til og fra mobile radiostasjoner som kan forflytte seg i nettet. Hver basestasjon sender ut et kjennetegnende pilotsignal. Oppfinnelsen gjelder særlig en ny måte å søke etter slike pilotsignaler på, og skille ut de av dem som stammer fra basestasjoner som på et bestemt sted i nettet kan mottas med tilstrekkelig signalstyrke til at en forbindelse kan opprettholdes.

I konvensjonelle telefonsystemer som baserer seg på sambandsnett av denne type er gjerne det tilgjengelige frekvensbånd for radiosambandet oppdelt i kanaler med typisk 30 kHz båndbredde, og informasjonen overføres ved hjelp av frekvensmodulasjon (analog signalbehandling). Telefonsystemenes betjenings- eller dekningsområde eller celle i sambandsnettet har forskjellig geografisk størrelse. De tilgjengelige frekvenskanaler er videre delt opp i sett, og med samme antall kanaler i hvert sett. Kanalsettene er tilordnet dekningsområdene på en slik måte åt man søker å redusere muligheten for samkanalinterferens. Har man for eksempel et system med syv frekvenssett og nettceller med form som likesidede sekskanter, vil et frekvenssett som benyttes i en bestemt celle ikke samtidig brukes i de seks tilstøtende eller omsluttende celler som danner nabodekningsområder utenfor det aktuelle dekningsområde for basestasjonen i dekningsområdet, og frekvenssettet i dekningsområdet vil fortrinnsvis heller ikke brukes i de ytterligere tolv nest nærmeste naboceller.

I et slikt konvensjonelt telefonsystem for informasjonsoverføring i et dekningsområdenett benyttes et omrutings- eller overleveirngsskjema for forbindelsene, slik at et anrop eller enn overført forbindelse kan opprettholdes også når en mobil telefonbruker krysser grenseområdet mellom to dekningsområder eller celler. Omrutingen (overleveringen - eng.: the handoff) fra den ene celle til den andre iverksettes når den aktuelle basestasjonsmottaker som håndterer forbindelsen registrerer at signalstyrken av signalet som mottas fra den mobile telefonbruker (mobiltelefonen) underskrider en forhåndsbestemt terskelverdi. En lav signalstyrke vil gjerne bety at brukeren befinner seg nær dekningsområdets yttergrense. Hvis signalstyrken kommer under den gitte terskel, sendes fra basestasjonen en forespørsel til telefonsystemets "systemovervåker" eller "systemsentral" slik at den kan fastlegges om en nabobasestasjon i stedet mottar signaler med større signalstyrke fra mobiltelefonen enn det den aktuelle basestasjon gjør.

I telefonsystemer som benytter kodedelt multipleks (CDMA) benyttes et felles frekvensbånd for forbindelsen med samtlige basestasjoner i et sambandsnett. På denne måte kan man samtidig ha forbindelse mellom en mobil radiostasjon og flere basestasjoner. Signalene i dette felles frekvensbånd skilles ut i mottakerne ved hjelp av en kvasistøykode (PN-kode) som overføres ved stor hastighet og bygger på CDMA-bølgeformens egenskaper. PN-koden tjener til modulasjon av signalene som sendes fra basestasjonene og de mobile stasjoner. På denne måte kan man skille de forskjellige sendere fra hverandre ved at PN-kodene er forskjellige eller at de foreligger forskjøvet i tid, og på denne måte kan også en mottaker skille ut signalene fra en bestemt sender, selv om disse har ankommet via forskjellige signalveier.

Det felles frekvensbånd som brukes i et CDMA-dekningsområdenett gir også anledning til at de mobile stasjoner kan holdes i samband med mer enn én basestasjon under en omrutingsfase. Sambandet mellom en mobil stasjon og en bruker (som også kan være mobil) foregår altså uavbrutt selv om det skulle være nødvendig med en omruting fra en signalvei via enn første basestasjon i den nettcelle den mobile stasjon forlater, til basestasjonen i den nettcelle som stasjonen forflytter seg inn i. Denne type omruting kan kalles "myk" omruting, nemlig ved at to eller flere basestasjoner - eller sektorer med slike - samtidig sender til en bestemt mobil stasjon. Tilsvarende er teknikken for en omruting mellom en sektor i én celle og en annet dekningsområde, og en omruting mellom sektorer i samme celle når denne er oppdelt i sektorer.

Systemsentralen har typisk som oppgave å starte en slik myk omrutingsprosess, og prosessen tilsvarer det som tradisjonelt kalles diversitetsmottaking, hvor en mottakerstasjon gjerne har flere antenner og til enhver tid kan ta inn signalene via den antennekanal som gir størst signalstyrke. Prosessen starter ved at en kombinert modulator/demodulator (et modem) aktiveres i den "nye" basestasjon for sambandet. Modemet gis en PN-adresse som hører til sambandet mellom den mobile stasjon og modemet i den basestasjon som fører sambandet. Den nye basestasjons modem utfører en søking og forutsettes å fange opp det utsendte signal fra den mobile stasjon, og i retur sender modemet et foroverkoplingssignal tilbake. I den mobile stasjon har mottakeren søkekretser som søker etter dette signal, ut fra informasjon som den "gamle" basestasjon har formidlet. Når foroverkoplingssignalet er fanget opp, kan den mobile stasjon fortsette sitt samband via begge basestasjoner. På tilsvarende måte kan en ytterligere basestasjon tilføyes i "flerveissambandet" som derved omfatter tre basestasjoner. Prosessen kan utvides fortsatt inntil den mobile stasjon har samband via en basestasjon for hvert demodulasjonselement stasjonen inneholder og utover dette.

Siden den mobile stasjon står i forbindelse med sin motpart via minst én basestasjon, kontinuerlig over omrutingsfasen vil det altså ikke bli noe sambandsbrudd, og en myk omruting gir følgelig fordeler ved at sambandet sikres før brudd ("make before break") i stedet for den praksis som enkelte ganger er i bruk, nemlig av typen "break before make".

I vårt US-patent 5 267 261 beskrives teknikker for å utføre myk omruting av denne type, særlig anvendbar for systemer hvor hver basestasjon sender et spektralfordelt pilotreferansesignal. Signalene stammer fra de mobile stasjoner i nettet og brukes for å gi innledende systemsynkronisering og sørge for pålitelig tids-, frekvens- og faseoverens-stemmelse. Pilotsignalet fra de enkelte basestasjoner kan bruke samme PN-kode, men med forskjellig fase, slik at de enkelte koder ligger tidsforskjøvet i forhold til hverandre, fra nabobasestasjoner. Denne faseforskyvning tillater skille mellom pilotsignalene, slik at en mobil stasjon kan registrere hvilken basestasjon samband foregår via.

Det patentbeskyttede system nevnt ovenfor innebærer at de enkelte mobile stasjoner har et register over basestasjoner som mottas med tilstrekkelig god signalstyrke. Søkingen etter basestasjonenes pilotsignaler kan forenkles ved at det først fastlegges fire distinkte "pilotsett": et aktivt sett, et kandidatsett, et nabosett og et restsett. Det aktive sett bestemmer hvilke basestasjoner eller sektorer den mobile stasjon har samband over, kandidatsettet angir hvilke stasjoner eller sektorer pilotsignaler med tilstrekkelig signalstyrke er mottatt fra, i den mobile stasjon, slik at disse basestasjoner eller sektorer sine pilotsignaler kan overføres til det aktive sett, selv om de ikke er tilordnet dette sett av basestasjonene, nabosettet fastlegger de basestasjoner eller sektorer som også kan regnes som kandidater for oppsettingen av samband med den mobile stasjon, og restsettet fastlegger de basestasjoner eller sektorer som har alle øvrige mulige pilotsignaler i et aktuelt system, med unntak av de som hører til i de tre første sett.

Etter at en oppringning har funnet sted eller at et samband er satt opp, fortsetter den mobile stasjon å avsøke "tilbudet" av pilotsignaler som sendes ut fra basestasjonene i nabodekningsområdene, for å bestemme om én eller flere av disse mottatte pilotsignaler kommer til å overstige den gitte terskel som indikerer at samband kan opprettholdes. En omrutingsprosess kan da settes i gang overfor den aktuelle basestasjon. Den mobile stasjon genererer og sender da ut en kontrollmelding til basestasjonen som i øyeblikket håndterer sambandet, og denne melding relé-videreføres til systemsentralen hvor det bestemmes om en omruting bør iverksettes, idet denne avgjørelse tas ut fra tilgjengeligheten av systemets ressurser.

I det patentbeskyttede system overføres en basestasjon som hører til i en nabosett, til et kandidatsett på følgende måte. Pilotsignalet fra basestasjonen sammenliknes først med en forhåndsbestemt terskelverdi. Er signalet sterkere, frembringer den mobile stasjon en melding vedrørende dette, og meldingen mottas av den basestasjon som holder sambandet, og videreføres til systemsentralen.

Bestemmelsen for å overføre et "medlem" i kandidatsettet til det aktive sett foretas også av systemsentralen. Hvis signalstyrken fra en "kandidat" overstiger signalstyrken for et pilotsignal i det aktive sett, med en gitt verdi, kan kandidaten gå over i dette sett. I typiske situasjoner vil det imidlertid være begrensninger i antallet medlemmer i det aktive sett. Hvis tilføyelse av et nytt pilotsignal til settet overskrider denne grense, kan det svakeste pilotsignal i settet i stedet tas ut til et annet sett.

Uheldigvis er det imidlertid slik at konvensjonell pilotsignalstyrkemålinger feilaktig kan tillegge pilotsignaler som har utilstrekkelig signalstyrke en fiktiv signalstyrke som gjør at signalet kan føres til kandidatsettet, og dette kan gi falsk alarm hvor medlemmene av nabosettet på uriktig måte tilføyes kandidatsettet. En slik overføring kan på sin side føre til en falsk omruting, det vil se at en samband omrutes til en basestasjon som i virkeligheten ikke kan komme i forbindelse med den aktuelle mobile stasjon.

Ut fra dette er det således et mål med oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret søkemetode for å finne bare de pilotsignaler som er sterke nok til å høre til basestasjoner som reelt utgjør kandidater for samband som følge av omruting.

Oppfinnelsen sørger således for bedre måter å søke etter og finne pilotsignaler fra basestasjoner, før det er aktuelt med en omruting, men for å forberede dette ved samband via basestasjoner. Som et eksempel skal oppfinnelsens fremgangsmåte og mottakeranlegg beskrives for et cellesambandsnett med modulasjonsteknikk av kategori CDMA. Hver basestasjon i nettet sender altså ut et pilotsignal med en felles PN-spredekode, men kodefaseforskjøvet i forhold til de øvrige basestasjoners pilotsignaler. Når samband pågår med en mobil stasjon, har denne et register over de enkelte faseforskyvninger, for nabodekningsområdene basestasjoner. I tillegg mottas en melding som fastlegger i det minste ett pilotsignal som hører til en bestemt basestasjon som den mobile stasjon skal opprette samband via. Registeret hhv. meldingen lagres i den mobile stasjon som et nabosett og et aktivt sett av pilotsignaler. I tillegg til disse sett håndterer den mobile stasjon et register over et kandidatsett med piloter og et sett med piloter som ennå ikke er kandidater, det vi her har kalt et før-kandidatsett. Ut fra en analyse av pilotsignalene som . mottas i den mobile stasjon, kan basestasjoner overføres fra nabosettet til disse to andre sett og eventuelt også til det aktive sett.

Hver tilførsel til nabosettet kan for eksempel tilsvare en basestasjon i en bestemt avstand fra den mobile stasjon, og i denne måles signalstyrken av de pilotsignaler som sendes ut fra samtlige basestasjoner innenfor registeret over nabostasjoner. Signalstyrkemålingene for basestasjonene i nabosettet sammenliknes med et første gitt nivå, og stasjoner som sender ut pilotsignaler med kraftigere signaler enn det dette nivå tilsier, kan overføres til før-kandidatsettet.

Deretter undersøkes signalstyrken for pilotsignalene som tilhører dette sett, for eventuelt å bestemme om noen av medlemmene i settet kan overføres til kandidatsettet, og fra dette bestemmes på tilsvarende måte om det kan skje overførsel til det aktive sett. Når en basestasjon blir tilføyet til det aktive sett, sender systemsentralen ut melding til stasjonen om at samband skal opprettes med den mobile stasjon. Sambandet til og fra denne blir således rutet via alle basestasjoner som hører til det aktive sett, det vil si hvis pilotsignaler tilsier "medlemsskap" i dette sett.

De enkelt trekk ved, mål og fordeler med oppfinnelsen vil tydeliggjøres i den detaljbeskrivelse som nå følger, og samtidig vises til tegningene hvor samme henvisningstall gjelder samme element på flere tegninger, idet fig. IA viser et forenklet telefonsystem i et cellesambandsnett og hvor oppfinnelsens søketeknikk for pilotsignaler brukes, fig. IB viser tidsreferansene og beregningen av PN-faseforskyvningen mellom pilotsignaler fra flere basestasjoner i nettet, fig. 2 illustrerer den kjente teknikk når det gjelder søking etter pilotsignaler for identifikasjon og tilordning av bestemte basestasjoner i forhold til et register over kandidater for håndtering av fremtidig samband, idet det er den mobile stasjon som fører dette register over et sett av kandidater, fig. 3 viser oppfinnelsens videreførte søketeknikk for sterke nok pilotsignaler, fig. 4 viser et søkevindu med bredde W og sentrert om et forventet tidspunkt for ankomst i en mobil stasjon av et pilotsignal fra en basestasjon tilhørende et nabosett, fig. 5A og 5B viser sammen et flytskjema over oppfinnelsens søketeknikk for pilotsignaler, fig. 6 viser et eksempel på en mottaker i en mobil stasjon og hvor det kan være lagt inn en pilotsøkedel i samsvar med oppfinnelsen, og fig. 7 viser et blokkskjema over en søkemottaker for å utføre oppfinnelsens søketeknikk.

I et CDMA-system som bruker et dekningsområdenett kan samme frekvensbånd brukes for alle celler i nettet. De bølgeformer som er karakteristiske for CDMA og som benyttes for å oppnå prosessgevinst brukes også for å skille mellom de enkelte signaler i dette felles frekvensbånd. En mobil radiostasjon (for enkelhets skyld kalt mobilstasjon, mobiltelefon eller mobilradio), for eksempel en radiotelefon montert i et kjøretøy eller båret på en person i et kjøretøy, eventuelt en håndtelefon for personsøking eller privatsamband (PCS) behøver altså ikke skifte frekvens når omruting av en forbindelse finner sted for informasjonsoverføring via én basestasjon og over til via en annen. Videre blir sannsynligheten for at en forbindelse avbrytes hvis omrutingskommandoen mottas feilaktig, redusert vesentlig.

I nettsamband for CDMA har hver basestasjon flere modemer for spektralfordeling, dvs. fordeling av signaler utover et større frekvensspektrum. Hver modem består av en sendermodulator som arbeider med digitalsignaler og fordeler signalene over et større spektrum, minst én tilsvarende digitalmottaker, og en søkemottaker. Hver modem i basestasjonen er tilordnet en bestemt mobilstasjon etter behov for å etablere forbindelse med denne. I mange tilfeller er derfor flere modemer tilgjengelige for bruk, mens andre kan være aktive i samband med de respektive stasjoner.

I et myk-omrutingsskjema som brukes i et CDMA-sambandsnett, for eksempel for et telefonsystem, et privatnett eller et PCS-anlegg, tilordnes et nytt basestasjonsmodem en mobilstasjon, mens den opprinnelige basestasjon fortsetter å opprettholde sambandet. Når mobilstasjonen befinner seg i overgangsområdet mellom de to dekningsområder eller celler som hører til hver av basestasjonene, kan sambandet håndteres via den ene eller andre basestasjon i avhengighet av hva signalstyrken angir. Siden mobilstasjonen derved alltid har samband via minst én basestasjon, vil man ikke merke noen bruddtendenser i sambandet. Det er for øvrig åpenbart at mange aspekter ved omrutingsteknikken slik den her beskrives, også gjelder for omruting mellom sektorer i sektoriserte celler i sambandsnettet.

Når mobilstasjonssambandet er fast etablert med den nye basestasjon, dvs. når stasjonen er godt innenfor nettets celle, kan den opprinnelige basestasjon bryte forbindelsen. Den myke overføring gir derfor i virkeligheten en sikret overføring av typen "make before break", i motsetning til andre typer overføringer hvor risikoen for svikt er større.

I henhold til oppfinnelsen brukes en pilotsignalsøketeknikk som reduserer muligheten for falske alarmer ved feilmålinger i mobilstasjonen av basestasjonens utsendte pilotsignalstyrke. Særlig når pilotsignalene feilaktig tillegges et større signalnivå enn den grense som er satt for pålitelig omruting, kan en falsk omrutingsordre komme opp for basestasjoner som egentlig ikke mottas så sterkt. En slik falsk omruting tilsvarer altså situasjonen hvor et samband overføres til en basestasjon som ikke er i stand til å opprette samband med den aktuelle mobilstasjon.

Selv om det foretrekkes at mobilstasjonen iverksetter en omruting og finner den nye basestasjon, kan også omrutingen iverksettes som i konvensjonelle telefonsystemer. Som tidligere anført for slike systemer, er det basestasjonen som iverksetter omrutingen og via systemsentralen anmoder naboceller om at deres basestasjoner skal søke etter mobilstasjonens signaler. Den basestasjon som mottar det kraftigste signal, slik det fastlegges av systemsentralen, vil deretter få oppgaven med å overta sambandet.

Pilotsignalet som sendes ut kan arte seg som en pilotbærebølge i en tilsvarende pilotkanal. Pilotsignalet er i så fall et umodulert, spektralfordelt direktesekvenssignal som hele tiden sendes ut av samtlige basestasjoner, ved hjelp av en felles kvasitilfeldig og således støyliknende spredekode (PN-koden). Pilotsignalet gjør det mulig for mobilstasjonene å få innledende systemsynkronisering, dvs. tidsfastsettelse, i tillegg til etablering av en fasereferanse for koherent demodulasjon og en referanse for signalstyrke, for sammenlikning mellom de mottatte basestasjoner, for eventuell iverksetting av en omruting av sambandet.

Pilotsignalet som sendes ut fra hver basestasjon har samme PN-kode, men med innbyrdes forskjellig fase. Ifølge oppfinnelsen har for eksempel pilotsignalets spredekode en PN-kodelengde på 215 b (bit). I dette eksempel foreligger det 511 forskjellige tidsforskyvningstrinn (offsets) fra referansefasen eller tidspunktet, idet hvert tidsforskyvningstrinn skilles ad med 64 PN-sekvenser (enheter eller "PN chips"). Det er denne faseforskyvning som gjør at pilotsignalene kan skilles fra hverandre ved mottakingen i mobilstasjonen, hvilket fører til et skille mellom de enkelte basestasjoner som sender ut signalene. Ved bruk av samme pilotsignalkode kan mobilstasjonen få systemsynkronisering ved enkel søking gjennom samtlige kodefaser. Det sterkeste pilotsignal, slik det bestemmes i en integrasjonsprosess for hver kodefase, vil videre være lett identifiserbart. Det identifiserte pilotsignal tilsvarer generelt det pilotsignal som er sendt ut fra den nærmeste basestasjon.

Som et eksempel tar vi for oss et telefonsystem som benytter et cellesambandsnett, eventuelt et PBX eller PCS-system, hvor pilotsøketeknikken ifølge oppfinnelsen kan anvendes. Fig. IA viser altså et slikt nett med tre basestasjoner 12, 14, 16, en mobil radiostasjon 18, i det følgende kalt mobilstasjon, og de enkelte signalveier til og fra denne, angitt med piler. I systemet vist på fig. IA brukes CDMA-modulasjonsteknikk for sambandet i nettet. Dekningsområdenett kan være meget store, og i større byer kan de ha hundrevis av basestasjoner og følgelig betjene hundretusener mobiltelefoner. Anvendelse av kodefordelt multipleksteknikk slik som CDMA gjør det enkelt å øke nettets kapasitet overfor brukere i forhold til konvensjonelle nettsystemer med frekvensmodulerte signalbærebølger (FM-systemer).

Sentralt på fig. IA er inntegnet den såkalte systemsentral 10 for kontroll, overvåking, styring og omkopling eller svitsjing i nettet, og denne sentral er også gjerne kalt MTSO (svitsj estasj on for mobiltelefoner). Sentralen omfatter typisk grensesnitt og prosesseringskretser for systemovervåking og kombinasjon av/til de enkelte basestasjoner. Sentralen 10 styrer også rutingen av samband fra det offentlige, svitsjede digitaltelefonnett (PSTN) til de enkelte basestasjoner for videreføring til hver mobilstasjon, idet dette samband skjer via minst én basestasjon. Sentralen 10 kan dirigere anrop og samband mellom de enkelte brukere av mobilstasj onene eller systemet som sådant, via de enkelte basestasjoner, siden mobilstasj onene ikke typisk har direkte samband med hverandre.

Sentralen 10 kan være koplet til basestasjoner på forskjellig måte, så som via særskilte telefonlinjer, optiske fiberforbindelser eller via radiofrekvent kommunikasjon (RFC). Som nevnt, viser pilene 20A-20B sambandsveiene til og fra mobilstasjonen 18 og den første basestasjon 12, etc.

Basestasjonenes dekningsområde eller tilhørende celle i nettet bestemmes av geografiske forhold, men slik at mobilstasjonen oftest vil ha kortest avstand til en bestemt stasjon. Når mobilstasjonen er ledig, dvs. at ingen anrop eller intet samband er i gang, overvåker den kontinuerlig pilotsignalutsendelsene fra hver av de nærmeste basestasjoner. Fra figuren fremgår at pilotsignalene sendes til mobilstasjonen 18 via basestasjonene 12, 14 og 16 langs signalveiene 20b, 22b og 24b, og stasjonen bestemmer deretter hvilken basestasjon den ligger nærmest og følgelig hvilket dekningsområde i nettet den er i, ved å sammenlikne signalstyrken av de pilotsignaler som mottas fra disse enkelte basestasjoner.

I eksemplet vist på fig. IA kan mobilstasjonen 18 i øyeblikket ligge nærmest den tredje basestasjon 16. Når mobilstasjonen utfører et anrop (ringer opp en mottaker), oversendes en kontrollmelding til den nærmeste basestasjon som altså er basestasjonen 16. Denne viderefører et signal til systemsentralen 10 når meldingen mottas, og samtidig overføres telefonnummeret. Sentralen 10 kopler deretter forbindelsen opp via det offentlige telenett (PSTN), til den som forbindelsen er tiltenkt.

Hvis derimot sambandet settes opp innenfor telenettet, oversender sentralen 10 informasjonen om oppsetting av en forbindelse til samtlige basestasjoner i det aktuelle område. Disse sender i retur en melding til den mobilstasjon som er tiltenkt mottakingen, og når denne stasjon hører en slik melding, svarer den med en kontrollmelding som videreføres til nærmeste basestasjon. Kontrollmeldingen signalerer overfor sentralen 10 at den bestemte basestasjon har samband med mobilstasjonen, og deretter setter sentralen 10 opp den rute eller signalvei som sambandet skal ha, via basestasjonen og til mobilstasjonen.

Hvis mobilstasjonen 18 skulle bevege seg ut av dekningsområdet for den nærmeste basestasjon, den tredje stasjon 16, gjøres et forsøk på å holde sambandet ved like ved å omrute det via en annen basestasjon, og i den omrutingsprosess som da forsøkes, er det to forskjellige iverksettingsmåter: Den første måte kan kalles den basestasjonsaktiverte og tilsvarer den omrutingsmåte som benyttes i de opprinnelige (førstegenerasjons) analogtelefonnett som er i bruk i dag. Måten innebærer at den opprinnelige basestasjon (basestasjon 16 i dette tilfelle) registrerer at signalet som sendes ut fra mobilstasjonen 18 har falt under et visst terskelnivå. Basestasjonen 16 sender derfor ut omrutingsanmodning til systemsentralen 10 som reléviderefører anmodningen til samtlige nærliggende basestasjoner, i dette tilfelle stasjonene 12 og 14. Anmodningen innbefatter informasjon som vedrører kanalen og den bestemte PN-kodesekvens som brukes av mobilstasjonen 18. Basestasjonene 12 og 14 innstiller en mottaker til den kanal som brukes av mobilstasjonen og måler signalstyrken, typisk gjøres dette ved hjelp av digitalteknikk. Hvis én av basestasjonene 12 og 14 registrerer et sterkere signal enn det signal som første ble registrert, utføres en omruting til den nye basestasjon, nemlig den stasjon som dette sterkere signal kommer fra.

Den andre måte å aktivere eller iverksette en omruting på, kan kalles den mobilstasjonsaktiverte. Mobilstasjonen er da utrustet med en søkemottaker som benyttes for å overvåke pilotsignalutsendelsen fra nærliggende basestasjoner, i tillegg til at mottakeren også utfører andre funksjoner. Hvis et pilotsignal fra basestasjonene 12 og 14 finnes å være sterkere enn pilotsignalet fra den opprinnelige basestasjon 16, overfører mobilstasjonen 18 en kontrollmelding til den aktuelle basestasjon for det, nemlig stasjonen 16. Kontrollmeldingen inneholder informasjon vedrørende identifikasjons-parametrene for den basestasjon som et sterkere signal mottas fra, og en interaktiv prosess mellom mobilstasjonen og basestasjonen tillater mobilstasjonen å opprettholde samband via samtlige tre basestasjoner 12, 14 og 16.

Den mobilstasjonsaktiverte omrutingsmetode har forskjellige fordeler overfor den metode som har sitt utspring i basestasjonen. Blant annet er mobilstasjonene "oppmerksomme" på endringer i signalveiene mellom stasjonenes mottakerinngang og de forskjellige basestasjoner i nærområdet, og registrering av endringer kan skje langt tidligere og med mindre vanskelighet enn hvis basestasjonene selv skulle håndtere dette. For imidlertid å utføre en mobilaktivert omruting må hver enhet ha en søkemottaker for å utføre søkefunksjonen. I det eksempel som er gjennomgått her, for en mobilstasjon med CDMA-kommunikasjonsevne, har imidlertid søkemottakeren også ytterligere funksjoner som rettferdiggjør dens tilstedeværelse.

Den iverksetting som settes i gang av mobilstasjonen selv, bygger altså på at det er denne stasjon som registrerer tilstedeværelse eller fravær av pilotsignaler, og bestemmelse av de enkelte pilotsignalers signalstyrke. Stasjonen fastlegger hvilket pilotsignal det dreier seg om og måler dets signalstyrke, og informasjonen overføres til basestasjonen (eller basestasjonene) som mobilstasjonen har samband med, til MTSO. Når MTSO mottar denne informasjon, iverksettes omruting, eller sambandet koples ned. For å utføre denne prosess funksjonsriktig og enkelt ved søkingen etter pilotsignaler, har man altså fastlagt de fire sett som ble nevnt innledningsvis ved gjennomgåelsen av US 5 267 261, nemlig det aktive sett, kandidatsettet, nabosettet og restsettet. Mens mobilstasjonen er i trafikk-kanalmodusforbindelse med basestasjonen, under kommando av sin egen prosessor, overvåker søkemottakeren systematisk samtlige signalstyrker i de fire pilotsett, på den aktuelle CDMA-frekvens som er tildelt. Resultatet av overvåkingen tilføres mobilstasj onens prosessor for senere bruk.

Overvåkingsresultatene føres også til basestasjonen eller stasjonene som mobilstasjonen har samband med, og i en foretrukket utførelse inneholder overvåkingsrapporten en liste over pilotsignaler og deres tilhørende signalstyrke. Det første pilotsignal i listen er det som brukes for å sette opp tidsreferansen for mobilstasjonen. Den første ankommende signalkomponent via en bestemt signalvei, brukes typisk som tidsreferanse for mobilstasjonen etter demodulasjonen. Mobilstasjonen måler fasen i forhold til den pilot-PN-sekvens som fastlegger fasereferansen, ved den takt som fastlegges av pilotsignalet som brukes som tidsreferanse. Med hvert rapportert pilotsignal sender mobilstasjonen tilbake kommandoen PILOT_PN_PHASE med overvåkingsrapporten, idet kommandoen med en vilkårlig indeks j bestemmes av likning 1 nedenfor:

idet

PILOTJPNPHASEj således er fasen for pilotsignalet fra basestasjon j, mens

ti og tj angir enveisforsinkelsene i de aktuelle PN-chips fra basestasjonene og til mobilstasjonen.

Konseptet for tidsreferansen og beregningen av PN-faseforskyvningene for pilotsignalene fra de øvrige basestasjoner er illustrert på fig. IB. Det skal bemerkes at taktstyringen i mobilstasjonen ligger faseforskjøvet fra den tilsvarende taktstyring i basestasjonene, nemlig med verdien ti "chips". Den nødvendige pilot-PN-fase fj fremkommer fra fig. IB ved å ta hensyn til at: med tidsreferansen Pi = fi, og hvor:

Som bemerket ovenfor, overvåker søkemottakeren systematisk alle pilotsignaler i settene, og søketakten for pilotsignalene i det aktive sett og kandidatsettet er fortrinnsvis den samme. Søkeområdet (gjerne kalt søkevinduet) for samtlige signaler i disse sett spesifiseres ut fra et gitt antall PN-chips. For hvert signal i disse sett sentreres søkevinduet rundt den første ankommende signalkomponent (idet signalene ankommer over flere signalveier). En slik flerveiskomponent anses anvendelig hvis den har tilstrekkelig signalstyrke til at mobilstasjonen kan bruke den til demodulasjon av nytteinformasj on/data.

Fig. 2 viser den kjente teknikk i denne sammenheng, for søketeknikken som brukes for å søke etter pilotsignaler og plassere basestasjoner i en gruppe som er kalt et kandidatsett. Som et spesielt eksempel antas at en basestasjon som hører til det aktive sett er alene i dette sett, at én basestasjon hører til kandidatsettet, mens ti hører til nabosettet. En foretrukket rekkefølge for søkingen av pilotsignaler fra disse basestasjoner i settene som henholdsvis er kalt A, C og Ni, fremgår av denne sekvens:

For hvert søkevindu med den bestemte PN-chip-bredde sentrert rundt et pilotsignal i nabosettet, dekorreleres det mottatte PN-pilotsignal ved hjelp av et sett lokalt frembrakte "hypoteser" for signalet. I et typisk CDMA-system sendes identiske pilot-PN-signaler fra hver basestasjon, mens skillet mellom de enkelte signaler muliggjøres ved at hvert signal sendes med forskjellig relativ fase. Hver pilotsignalhypotese kan således frembringes ved: (i) tidsforskyvning av en lokal PN-pilot-generator til den fase basestasjonspilotsignalet som i øyeblikket søkes, har, for å frembringe en lokalt generert kopi av dette, og (ii) tidsforskyvning av kopien til en bestemt fase og dermed posisjon i søkevinduet.

Hver pilotsignalhypotese tilsvarer altså en forsøksvis oppsetting av et ankomsttidspunkt innenfor søkevinduet for pilotsignalet fra en bestemt basestasjon.

Ved øking etter pilotsignalene fra en basestasjon som hører til nabosettet, fastlegges et søkevindu i forhold til den forventede ankomsttid, og en innledende hypotese som tilsvarer ankomsten i starten av søkevinduet settes opp i mobilstasjonen. Hypotesen korreleres med det mottatte pilotsignal over et første valgt antall (f.eks. 100) PN-chips, og resultatet integreres over samme chip-intervall (trinn 50 og angitt med ED-korrelasjon i betydningen "early dump correlation"). Resultatet sammenliknes deretter (i trinn 60, "ED-sammenlikning") med en allerede bestemt ED-terskel. Hvis resultatet ligger under denne terskel, settes verdien av den mottatte signalenergi som hører til hypotesen til null, eller man kan for enkelhets skyld si: hypotesen settes til null". Hvis således den første hypotese settes til null, fortsetter søkingen til neste hypotese som oppnås ved å forskyve fasen av den lokale PN-pilotgenerator (trinn 65) med verdien 1/2 PN-chip (inkrementering et halvt trinn).

Hvis integrasjonen av den dekorrelerte første hypotese frembringer en verdi som ikke er lik null og som overskrider ED-terskelen (for en tidlig vraking), fortsettes (trinn 68) med ny dekorrelasjon/integrasjon for et andre valgt antall (f.eks. 412) PN-chips. Det samlede resultat fra den første og den andre integrasjon, for eksempel utført over 512 PN-chips for den første hypotese, lagres deretter av mobilstasjonens styrekrets (234 på fig. 6). Prosessen gjentas deretter for hver hypotese innenfor søkevinduet.

Etter at hver hypotese er prøvet i prosessen beskrevet ovenfor, kombineres integrasjonsverdiene som er knyttet til de tre beste eller sterkeste hypoteser (trinn 70) i en digital summeringskrets, og en etterfølgende filtrering (trinn 75) i et IIR-filter (med uendelig pulsrespons) utføres. De tre største hypoteseverdier tilsvarer energien i de tre kraftigste flerveiskomponenter av pilotsignalet i nabosettet som er under undersøkelse. Som eksempel har IIR-filteret følgende andreordens overføringsfunksjon:

hvor:

Y(n) angir filterets utgang, mens

parameteren C3 angir den kombinerte energi for de tre beste pilotsignalveier, ut fra summeringen.

Den filtrerte utgang Y(n) fra IIR-filteret sammenliknes deretter (trinn 80) med en kandidatsett-terskel (T_ADD). Hvis Y(n) overskrider T ADD, tilføyes basestasjonen hvis pilotsignal ble mottatt, til kandidatsettet, men hvis Y(n) er mindre enn T ADD, holdes basestasjonen i nabosettet.

Selv om filterutgangen Y(n) er angitt å tilsvare energien i det mottatte pilotsignal, kan likevel sammenlikningen med T ADD utføres for mottatt energi pr. enhet (chip) i forhold til den totale mottatte spektraltetthet (dvs. støy pluss signal). I dette tilfelle vil parameteren TADD tilsvare en forhåndsbestemt minstekandidatterskel for signal/støyforholdet, for sammenlikning med det tilsvarende forhold for det mottatte pilotsignal.

Uheldigvis fører konvensjonelle pilotsignalmålinger slik det er illustrert på fig. 2, til at de mottatte pilotsignaler feilaktig kan tilordnes en signalstyrke større enn T ADD. Resultatet er mulighet for relativt mange "falske alarmer", særlig på grunn av den korte tid for PN-dekorrelasjonen og -integrasjonen (dvs. 512 PN-chips) som signalstyrke-sammenlikningen er basert på, for kandidatterskelen T_ADD. Man ville tro at en forlengelse av intervallet dekorrelasjon/integrasjon kunne redusere sjansene for falsk alarm, men en slik endring ville også øke deteksjonsperioden som er nødvendig for å utlede signalstyrken av hvert nabopilotsignal. Ved hurtige kanalendringer, hvilket ofte kan skje innenfor nettcellesamband, vil en slik øket deteksjonsperiode for bestemmelsen av pilotsignalstyrken kunne ødelegge systemytelsen ved å forsinke den prosess som eventuelle basestasjoner presenteres for kandidatsettet. Som beskrevet i det følgende, gir oppfinnelsen en bedre mulighet for pilotsignalsøketeknikk, og den nye teknikk gir færre anledninger til falske alarmer for en gitt deteksjonsperiode for bestemmelse av pilotsignalstyrke.

Fig. 3 viser generelt oppfinnelsens konsept i så måte, ved at det mellom nabosettet og kandidatsettet innskytes det man kan kalle et førkandidatsett som innbefatter N tilstander (angitt med #0, #1, ... #N), og disse tilstander kan betraktes som omfattende en Markov-kjede med førkandidattilstander. Som beskrevet nedenfor tilordnes de kvalifiserte basestasjoner fra nabosettet innledningsvis til en forhåndsbestemt førkandidattilstand (det vil si tilstand #1) og overføres til andre førkandidattilstander ut fra resultatene fra de dekorrelasjons/integrasjonstrinn som utføres ved hjelp av de mottatte pilotsignaler. Ved prosessen gjennom en rekke tilstander for førkandidatsettets innhold, vil hver basestasjon som kommer inn i førkandidatsettet enten føres tilbake til nabosettet (dvs. fra tilstand #0) eller tilordnes kandidatsettet (dvs. fra førkandidattilstanden #N).

Som indikert på fig. 3, vises et eksempel på et "medlem" i form av en basestasjon

i det aktive sett, et medlem i kandidatsettet, to i førkandidatsettet og ti i nabosettet. En foretrukket rekkefølge som pilotsignalene fra basestasjonene i disse sett (A, C, PCi og Ni) er følgende:

For hvert søkevindu for den bestemte PN-chip-bredde som er sentrert rundt et pilotsignal i nabosettet, dekorreleres det mottatte PN-pilotsignal ved hjelp av et sett lokalt frembrakte hypoteser av signalet. Fremdeles er det slik at i det eksemplifiserte CDMA-system sendes identiske pilot-PN-signaler ut fra basestasjonene. Skillet mellom de enkelte signaler fra de forskjellige basestasjoner er likevel mulig ved at hvert signal har forskjellig fase i forhold til en referansefase. Som nevnt ovenfor, kan hvert pilotsignals hypotese frembringes ved: (i) fasedreining av den lokale PN-pilot-generator til den fase som pilotsignalet fra basestasjonen har, idet dette signal kopieres slik at det frembringes et identisk signal, og (ii) fasedreining av det lokalt frembrakte pilotsignal i form av kopien, til en fastlagt fase for plassering på riktig sted i søkevinduet.

Fig. 4 viser som et eksempel et søkevindu med bredde W og sentrert om den forventede ankomsttid (TA,i) i basestasjonen av pilotsignalet fra basestasjonen Ni innenfor nabosettet. Søkevinduet er oppdelt i like store tidsintervaller som hvert har en overføre på 1/2 PN-chip, idet hvert av disse tilsvarer en av de allerede nevnte hypoteser når det gjelder ankomsttiden for det bestemte pilotsignal som en søking utføres for. På fig. 4 vises de tre signalstyrker for sine respektive flerveiskomponenter (Sml, Sm2 og Sm3) for pilotsignalet som sendes ut av basestasjonen Ni, fordelt i forhold til horisontalaksen og basert på ankomsttiden i mobilstasjonen innenfor et søkevindu (TA,i W/2 < t < TA,i + W/2). Signalstyrkene Si,ml, Si,m2 og Si,m3 frembringes ved dekorrelasj on/integrasjon av den mottatte pilotsignalenergi på den måte som er angitt ovenfor, ved bruk av pilotsignalhypotesene Hl, H2 og H3.

Det vises nå til fig. 5A og 5B som sammen illustrerer et flytskjema for hvordan søketeknikken etter nye pilotsignaler utføres. Søkingen etter pilotsignaler fra et medlem av nabosettet skjer ved at det først defineres et søkevindu rundt den forventede ankomsttid for mobilstasj onens pilotsignal fra nabosettet. En innledende nabopilotsignalhypotese som tilsvarer ankomsten av nabopilotsignalet ved starten av søkevinduet frembringes deretter i mobilstasjonen. Hypotesen dekorreleres med det mottatte pilotsignal over et første valgt antall (f.eks. 100) PN-chips, og resultatet av dekorrelasj onen integreres over det samme chip-intervall. Integrasjonsresultatet sammenliknes deretter (trinn 90) med en forhåndsbestemt ED-terskel (for tidlig vraking). Hvis resultatet er mindre enn denne terskel, settes hypotesen til null og søkingen fortsetter til den neste hypotese som ligger tidsforskjøvet 1/2 PN-chip fra den opprinnelige (trinn 95).

Med fortsatt referanse til fig. 5A og 5B er det slik at hvis resultatet fra ED-integrasjonen fører til at den første hypotese settes til en verdi som overskrider ED-terskelen, vil en andre dekorrelasjon/integrasjon av den første hypotese og for det mottatte pilotsignal utføres (trinn 100) for et bestemt antall (f.eks. 412) PN-chips. Hver av hypotesene som inneholdes i søkevinduet og som er skilt fra hverandre med 1/2 PN-chip dekorreleres/integreres på samme måte som den første hypotese. Dette betyr at hver hypotese i den foretrukne utførelse dekorreleres for 100 PN-chips, integreres over samme PN-chip-periode, og integrasjonsresultatet sammenliknes med en ED-terskel. For de hypoteser som verdien av ED-integrasjonen overskrider ED-terskelen, fortsettes dekorrelasj onen/integrasjonen for ytterligere 412 PN-chips.

Blant disse hypoteser innenfor et gitt søkevindu, for utførelse av en andre dekorrelasjon/integrasjon (dvs. for hver hypotese som dekorreleres og integreres for 512 PN-chips) kombineres de tre største integrasjonsresultater (trinn 105). Det kombinerte resultat sammenliknes deretter (trinn 110) med en første førkandidatterskel, og hvis denne terskel overskrides, overføres den aktuelle basestasjon til en første førkandidattilstand (tilstand #1), fra nabosettet. Ellers holdes basestasjonen i nabosettet.

Som bemerket ovenfor, antas i eksempelet at man har to basestasjoner (dvs. PCI og PC2) i førkandidatsettet. Førkandidatprosesseringen av pilotsignalet som er knyttet til basestasjonen PCI er beskrevet nedenfor, og det er underforstått at pilotsignalet for basestasjonen PC2 prosesseres på en helt tilsvarende måte når basestasjonen PC 1 legges inn i kandidatsettet eller føres tilbake til nabosettet.

Etter at basestasjonen PCI er lagt til tilstand #1, fastlegges et førkandidatsøkevindu omkring den tidligste anvendelige flerveis komponent, og dette betyr igjen at en flerveis komponent kan brukes hvis den har tilstrekkelig signalstyrke til at mobilstasjonen kan bruke den for å demodulere den overførte informasjon (de innkommende data). En første pilothypotese som tilsvarer ankomsten ved starten av søkevinduet for pilotsignalet fra basestasjonen PCI i førkandidatsøkingen, frembringes deretter i mobilstasjonen. I en foretrukket utførelse korreleres denne første hypotese med det mottatte PCI-pilotsignal over 100 PN-chips, og resultatet av korrelasjonen integreres over det samme chip-intervall. Integrasjonsresultatet sammenliknes deretter (120) med én forhåndsbestemt ED-terskel. Hvis resultatet er mindre enn denne terskel, settes hypotesen til null og søkingen beveger seg frem til den neste pilot-PCl-hypotese som er tidsforskjøvet 1/2 PN-chip fra den første hypotese. Ellers fortsettes dekorrelasj onen/integrasjonen av den første hypotese for et bestemt antall (f.eks. 700) PN-chips.

Hver av de hypoteser som ligger med avstanden 1/2 PN-chip og fortsatt er i førkandidatsøkevinduet for basestasjonen PCI dekorreleres/integreres på samme måte som for den første hypotese. Blant de hypoteser i PCI-søkevinduet, som en andre dekorrelasjon/integrasjon er utført for (dvs. for hver hypotese som dekorreleres og integreres for de ytterligere 700 PN-chips) kombineres de tre integrasjonsresultater med størst verdi (trinn 125). Det kombinerte resultat sammenliknes deretter med en førkandidatterskel for tilstand #2, og hvis denne terskel overskrides, vil basestasjonen PCI overføres fra tilstand #1 til tilstand #2 i førkandidatsettet, mens den ellers vil føres til tilstand #0 i settet (trinn 130).

I den foretrukne utførelse skrider prosesseringen frem nøyaktig slik som beskrevet ovenfor når det gjelder førkandidattilstanden #1 for basestasjonen PCI ved overføringen til enten tilstand #2 eller tilstand #0. Hvis for eksempel basestasjonen PCI er lagt i tilstand #2, utføres en ED-dekorrelasjon/integrasjon og en sammenlikning med en ED-terskel (trinn 120a). Deretter utføres ytterligere dekorrelasjon/integrasjon og flerveiskombinasjon (trinn 125a) på samme måte som i trinn 125. Den resulterende kombinerte integrasjon sammenliknes med en tilstand #3 for førkandidatterskelen, og hvis denne terskel overskrides, overføres basestasjonen PCI fra tilstand #2 til tilstand #3 i førkandidatsettet, ellers føres stasjonen tilbake til tilstand #1 i settet (trinn 130a).

Hvis på tilsvarende måte basestasjonen PCI hadde vært overført fra tilstand #1 til tilstand #0, ville et trinnsett 120b, 125b og 130b utføres, analogt med trinnene 120, 125, hhv. 130. Basert på resultatet av disse tre først nevnte trinn, ville stasjonen da enten legges inn i tilstand #1 igjen eller føres tilbake til nabosettet. Stasjonen holdes i førkandidatsettet inntil den returneres til nabosettet fra tilstand #0, eller overføres til kandidatsettet fra tilstand #3 etter utførelse av trinnene 120c, 125c og 130c. Når basestasjonen PCI forlater førkandidatsettet evalueres pilotsignalet fra basestasjonen PC2 på en i alt vesentlig identisk måte.

Etter oppfinnelsen kan de enkelte sammenlikningsterskler og integrasjonsintervallene settes forskjellig innenfor trinnene 120a, b, c via trinnene 130a, b, c, som et middel for å endre betingelsene for overføringer mellom de enkelte tilstander innenfor førkandidatsettet. En generell økning av nivået for hver tilstandsterskel for førkandidatsettet vil øke "deteksjonssannsynligheten" for at basestasjoner som overføres fra førkandidatsettet og til kandidatsettet kan etablere samband med mobilstasjonen. En tilsvarende økning av lengden av dekorrelasjons/integrasjonsintervallene mellom tilstandene for førkandidatsettet vil også gi tendens til å øke denne sannsynlighet og derved redusere sannsynligheten for "falske omrutinger" (dvs. omrutinger til basestasjoner som feilaktig er lagt inn i kandidatsettet. Det antas at en reduksjon av slike terskler og integrasjonsintervallene vil føre til reduksjon av deteksjonssannsynligheten for basestasjonen, men samtidig vil redusere den midlere opphentingstid for kandidatsettet (den gjennomsnittlige overføringstid for flytting fra nabosettet til kandidatsettet via førkandidatsettet).

Fig. 6 viser et typisk eksempel på oppbyggingen av mottakerdelen 200 i en mobilstasjon, og hvor mottakerdelen omfatter en søkemottaker 210 ifølge oppfinnelsen. En antenne 220 fører de mottatte signaler inn til en analogmottaker 224 for høyfrekvenssignaler, typisk i frekvensbåndet ved 850 MHz. Her utføres en første forsterkning og nedtransponering til mellomfrekvensnivå, ved hjelp av en frekvenssyntetisator av standardkonstruksjon, slik at analogmottakeren kan innstilles til samtlige frekvenser innenfor mottakerfrekvensbåndet, idet dette utgjør en del av det totale frekvensbånd for telefonsambandet i dekningsområdenettet.

Mellomfrekvenssignalene fra analogmottakeren 224 filtreres fortrinnsvis i et båndpassfilter basert på akustiske overflatebølger, gjerne med båndbredde 1,25 MHz. Et slikt overflatebølgefilter velges for å passe til bølgeformen av det signal som sendes ut fra basestasjonen og som er direktesekvensspektralt modulert av en PN-sekvens som taktstyres ved en bestemt klokketakt, i den foretrukne utførelse med repetisjonsfrekvens 1,2288 MHz.

Analogmottakeren 224 har også en (ikke vist) analogomvandler for å omvandle mellomfrekvenssignalene på analog form til tilsvarende digitalsignaler. Disse føres langs tre veier, nemlig til søkemottakeren 210 og to digitalmottakere 228, 230, for digital prosessering. Flere digitalmottakere er antydet med punkter på fig. 6. En mobilstasjon i billigste versjon kan imidlertid bare ha en enkelt digitalmottaker, mens mer kostbare versjoner kan ha to eller flere, fortrinnsvis minst tre, for å tillate diversitetsmottaking.

Mellomfrekvenssignalet på digital form kan inneholde signalinformasjon fra en rekke pågående telefonsamtaler, sammen med pilotsignalene som sendes ut fra basestasjonene innenfor settene A, C, PC og N. Hensikten med digitalmottakerne 228, 230 er å korrelere samplene ved mellomfrekvens, med de riktige PN-sekvenser. Korrelasjonsprosessen gir en egenskap som er velkjent innenfor teknikken som "prosessgevinst" og som bedrer signal/forsryrrelsesforholdet for et signal som passer til den riktige PN-sekvens uten at andre signaler fremheves. Korrelasjonsutgangen koherensdetekteres ved hjelp av den faseforskjøvne pilot-PN-sekvens som brukes for korrelasjonen, som en bærebølgefasereferanse. Resultatet av deteksjonsprosessen er en sekvens med digitalkodeord.

En egenskap med PN-sekvensen som brukt i mottakerdelen 200, er at man får et skille overfor flerveissignaler. Når nemlig et signal ankommer mottakerdelen 200 etter å ha passert én av flere mulige signalveier, vil signalet opptre flere ganger etter hverandre med innbyrdes tidsforskyvning. Tidsforskjellen tilsvarer avstanden i overføringsavstand dividert med lyshastigheten. Hvis tidsforskjellen overstiger én PN-chip som i det foreliggende tilfelle er 0,8138 ms, vil korrelasjonsprosessen skille ut en av signalveiene. Mottakerdelen 200 kan velge mellom et først eller sist ankommende signal. Har mottakerdelen 2 digitalmottakere (228, 230), kan to uavhengige signalveier håndteres samtidig.

Søkemottakeren 210 styres av den viste styrekrets 234 med sin prosessor og brukes til kontinuerlig avsøking i tidsplanet, rundt det nominelle ankomsttidspunkt for et pilotsignal som hører til basestasjoner i det aktive sett og som mobilstasjonen i øyeblikket er i samband med. Som angitt ovenfor, detekteres og måles også flerveispilotsignalene fra basestasjoner i settene aktiv, kandidat, førkandidat og nabo. Søkemottakeren 210 kan utføres for å bruke forholdet mellom energiinnholdet i det mottatte pilotsignal pr. chip, og den totale energi over hele spekteret, innbefattet støy og andre signaler, idet dette forhold er kalt Ec/IO, som et mål på pilotsignalstyrken. Mottakeren tilveiebringer i så fall et signalstyrkemålesignal til styrekretsen 234 for indikasjon av pilotsignalet og dets signalstyrke.

Styrekretsen 234 overfører signalene til datamottakerne 228 og 230 for at hver av disse kan signalbehandle sitt respektive sterkeste pilotsignal. De kan utføre prosessering av et flerveissignal fra en enkelt basestasjon eller signaler fra to forskjellige basestasjoner. Utgangen fra mottakerne 228 og 230 går til en kombinasjonskrets (ikke vist) for diversitetskombinasjon og dekoding, og denne krets sørger for taktfastsettelsen for de to mottatte signalfølger, slik at de sammenfaller i fase, hvoretter de summeres. Før summeringen kan følgene multipliseres med en vektfaktor som angir deres relative signalstyrke. En slik funksjon kan føre til en kombinasjonskrets for maksimal forholdsdiversitet. Den resulterende kombinerte signalstrøm kan deretter dekodes og overføres til basisbånddigitalkretser.

Fig. 7 viser et blokkskjema over søkemottakeren 210. Et innkommende signal 250 fra analogmottakeren 224 antas å være et QPSK-signal (nøklet for kvadraturfaseforskyvning) med sin faseriktige del I og sin kvadraturfasedel Q ved samplingen. Signaldelene I og Q danner ved samplingen sekvenser med ordlengde flere bit og føres til hver sin QPSK-samlekrets 260 og 270. Den første av disse mottar også pilot-PN-sekvensene PNI og PNQ fra en pilot-PN-generator 272, idet sekvensene PNI og PNQ er identiske med de som brukes i basestasjonen i henhold til sekvenstakt-bestemmelsen og tilstandsinngangen fra mobilstasjonens (ikke viste) kommando eller styrekrets. Den første samlekrets 260 fjerner PN-spredningen for råsignalsamplene for signaldelene I og Q for å ta ut ubeskyttede I og Q-komponentsampler.

Tilsvarende går signalet 250 til den andre samlekrets 270 som i dette tilfelle mottar pilot-PN-sekvensene PI og PQ fra generatoren 272 via en forskyvningskrets 280, slik at signalene på denne krets' utgang er kalt PI' hhv. PQ', ved at PN-spredningen av I og Q-signaldelene fjernes slik at "ubeskyttede" tidligere eller senere (T/S) I og Q-komponentsampler trekkes ut. Generatoren 272 mottar taktinformasjon fra mobilstasjonens prosessor (ikke vist) for å forskyve generatorsignalene fra den ene hypotese og til den neste innenfor hvert søkevindu.

Søkeprosessen aktiveres ved å forskyve generatoren 272 slik at signalfasen faller sammen med fasen for en bestemt hypotese, og deretter holdes denne fase over det spesifiserte antall PN-chips. I- og Q-saniplene med uforskjøvet fase fra den første samlekrets 260 går til et første sett akkumulatorer 290, 292, og de samlede I og Q-sampler fra den andre samlekrets 270, sampler som enten ligger noe før eller noe etter de sampler som ikke er faseforskjøvne (AT=0), går til et andre sett akkumulatorer 296 og 298. De samlede sampler integreres over tilnærmet intervallet 100 chips for ED-integrasjon i disse fire akkumulatorer. Deretter holder et første par holdekretser 302, 304 og et andre tilsvarende par 306 og 308 utgangene fra henholdsvis det første og det andre sett akkumulatorer ved avslutningen av hvert integrasjonsintervall.

Som det fremgår av fig. 7, brukes en multipleksenhet (MUX) 312 for alternativ overføring av innholdet av det første og det andre par holdekretser til en energiberegningsblokk 320 for funksjonen 12 + Q2. Hvis det etterfølgende komparator 324 for ED-sammenlikning fastslår at utgangen fra blokken 320 er mindre enn ED-terskelen som settes av mobilstasjonens styrekrets, vil faseforskyvningen fra generatoren 272 innføres for å passe til den neste hypotese. I en foretrukket utførelse sendes da en ED-forespørsel hvis både pilotsignalnivået (energinivået) for uforskjøvede og forsinkede sampler fra henholdsvis holdekretsene 302, 304 og 306, 308, er mindre enn ED-terskelen.

Hvis det i komparatoren 324 derimot fastslås at terskelen er overskredet, fortsettes integrasjonen i de fire akkumulatorer inntil avslutningen av integrasjonsperioden finner sted, spesifisert av styrekretsen 234. Resultatet kan direkte overføres via en hjelpeoverføringslinje 334 (vist stiplet) til terskelsammenlikning i en digitalkomparator 338 for å fastlegge om det bestemte terskelenerginivå (dvs. overføringsterskelen for førkandidattilstanden) satt opp av mobilstasjonens styrekrets. I en alternativ utførelse kan nøyaktigheten forbedres ved å samle opp energien fra flere integrasjoner ved å bruke samme pilothypotese og sammenlikne resultatet med en akkumulert terskel. Slik det fremgår av fig. 7, kan dette utføres ved oppsamling i akkumulatoren 342 av energien fra flere (f.eks. fra to til syv) integrasjonsforløp). Etter at det bestemte antall integrasjoner er avsluttet, reléoverføres utgangen fra akkumulatoren 342 til komparatoren 338, og resultatet fra sammenlikningen ved akkumulerte nivåer overføres til styrekretsen 234.

I tillegg lagres verdien for den maksimale oppsamlede energi som registreres fra den beste eller sterkeste av hypotesene innenfor et gitt søkevindu, i et register 350 for energisammenlikning. Den maksimale verdi i registeret overføres til styrekretsen 234 for kombinasjon med energiverdiene som for eksempel er knyttet til de oppsamlede verdier som på sin side er knyttet til den andre og den tredje hypotese innenfor et gitt søkevindu. Som angitt ovenfor, kan det resulterende kombinerte energinivå deretter sammenliknes med en spesifisert energiterskel som hører til overgangen fra en tilstand til en annen for førkandidatsettet. Det er klart at den spesifiserte energiterskel i dette tilfelle vil være prediktert av antallet integrasjonspasseringer som involveres ved produksjonen av den energiverdi som er lagret i akkumulatoren 342.

Beskrivelsen som her er satt opp av de foretrukne utførelser er ment å gjøre enhver fagperson i stand til å lage eller bruke oppfinnelsen, og de enkelte modifikasjoner vil stå til rådighet, så vel som at hovedprinsippene kan brukes for andre utførelser uten oppfinnerisk forutsetning. Oppfinnelsen er således ikke begrenset til de utførelser som er vist, men skal tolkes videst mulig, så lenge den er dekket av rammen gitt av de nedenfor oppsatte patentkrav.

Claims (36)

1. Fremgangsmåte for identifikasjon av bestemte basestasjoner i et celleoppbygget sambandsnett hvor en bruker koplet til en mobil radiostasjon har forbindelse med andre brukere via denne stasjon og minst én basestasjon som hører til en aktuell liste over basestasjoner, og hvor samtlige basestasjoner i nettet sender ut sitt unike pilotsignal, idet identifikasjonen av de enkelte basestasjoner bygger på å skille ut de som sender ut pilotsignaler som mottas med en tilstrekkelig signalstyrke til at et permanent samband kan opprettes med den aktuelle mobile radiostasjon, karakterisert ved følgende trinn: opprettholdelse av en kandidatliste i den mobile radiostasjon, av basestasjoner som ved mottakingen i denne har tilstrekkelig sterkt pilotsignal til at et permanent samband kan foregå med denne basestasjon, idet den aktuelle liste over basestasjoner likeledes opprettholdes i den mobile radiostasjon og er utledet fra kandidatlisten for mulige basestasjoner for sambandet, opprettholdelse i den mobile radiostasjon av en naboliste over basestasjoner som hører til en bestemt geografisk nærhet av stasjonen, måling i den mobile radiostasjon av signalstyrken av hvert mottatt pilotsignal som sendes ut fra basestasjonene i nabolisten, sammenlikning i mobilstasjonen av de målte signalstyrker for pilotsignalene fra basestasjonene i nabolisten, med et første gitt signalstyrkenivå, og overføring, i den mobile radiostasjon, av en basestasjon i nabolisten og hvis pilotsignalstyrke overstiger det første gitte nivå, til en førkandidatliste som likeledes opprettholdes i den mobile radiostasjon og inneholder basestasjoner som stasjonene i kandidatlisten er utledet fra.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at overføringen av en basestasjon skjer til en første tilstand i førkandidatlisten, idet denne liste har flere tilstander ut over den første.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved : korrelasjon over et første gitt tidsintervall og i den mobile radiostasjon, av en kopi av en bestemt basestasjons pilotsignal, hvilken basestasjon tilsvarer basestasjonen som ble fjernet fra nabolisten og hvis pilotsignal mottas i den mobile radiostasjon, og overføring av denne basestasjon fra den første tilstand og til den andre tilstand i førkandidatlisten som følge av korrelasjonsresultatet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved : korrelasjon over en andre gitt tidsperiode, i den mobile radiostasjon, av en kopi av den bestemte basestasjons pilotsignal som mottas av den mobile radiostasjon, og overføring av denne basestasjon fra den andre tilstand og til en tredje tilstand i førkandidatlisten ut fra resultatet av den andre korrelasjon.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved : korrelasjon over en tredje gitt tidsperiode, utført i den mobile radiostasjon, av en kopi av den bestemte basestasjons der mottatte pilotsignal, og overføring fra den tredje tilstand i førkandidatlisten, til kandidatlisten som et resultat av korrelasjonen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved : korrelasjon over én eller flere gitte tidsperioder, utført i den mobile radiostasjon, av en kopi av pilotsignalet fra en bestemt basestasjon og hvis pilotsignal mottas i den mobile radiostasjon, og overføring fra den første tilstand i førkandidatlisten, til nabolisten, av den bestemte basestasjon, som et resultat av korrelasjonen utført over den gitte tidsperiode eller flere gitte tidsperioder.

7. Fremgangsmåte for identifikasjon av bestemte basestasjoner i et celleoppbygget sambandsnett av kategori (CDMA) for kodedelt, spektralfordelt multippeltilgang og hvor en bruker koplet til en mobil radiostasjon har forbindelse med andre brukere via denne stasjon og minst én basestasjon som hører til en aktuell liste over basestasjoner, og hvor samtlige basestasjoner i nettet sender ut sitt respektive pilot-PN-kodesignal med bestemt, unikt faseforhold, idet hvert av disse signaler innbefatter én gitt følge av PN-sekvenser og identifikasjonen av de enkelte basestasjoner bygger på å skille ut de som sender ut pilotsignaler som mottas med en tilstrekkelig signalstyrke til at et permanent samband kan opprettes med den aktuelle mobile radiostasjon, omfattende følgende trinn: opprettholdelse av en kandidatliste i den mobile radiostasjon, av basestasjoner som har tilstrekkelig sterkt pilotsignal, mottatt i den mobile radiostasjon, til at et permanent samband kan foregå med denne, idet den aktuelle liste over basestasjoner likeledes opprettholdes i den mobile radiostasjon og er utledet fra kandidatlisten for mulige basestasjoner for sambandet, opprettholdelse i den mobile radiostasjon av en naboliste over basestasjoner som hører til en bestemt geografisk nærhet av stasjonen, måling i den mobile radiostasjon av signalstyrken av hvert pilotsignal som sendes ut fra basestasjonene i nabolisten, sammenlikning i mobilstasjonen av de målte signalstyrker for pilotsignalene fra basestasjonene i nabolisten, med et første gitt signalstyrkenivå, og fjerning, i den mobile radiostasjon, av en basestasjon i nabolisten, hvis pilotsignalstyrke overstiger det første gitte nivå, og overføring av denne basestasjon til en førkandidatliste som likeledes opprettholdes i den mobile radiostasjon, idet basestasjonene i denne førkandidatliste utgjøres av basestasjoner som stasjonene i kandidatlisten er utledet fra.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den bestemte basestasjon ved innleggingen i førkandidatlisten blir tilordnet en første tilstand i denne, korrelasjon over et første gitt antall PN-sekvenser, av en kopi av en bestemt basestasjons pilot-PN-kodesignal som tilsvarer den bestemte basestasjons kodesignal slik det mottas i den mobile radiostasjon, og overføring fra en første tilstand, til en andre tilstand i førkandidatlisten av den bestemte basestasjon, som følge av korrelasjonen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved : korrelasjon over et andre gitt antall PN-sekvenser, av kopien av kodesignalet fira den bestemte basestasjon, slik dette kodesignal mottas i den mobile radiostasjon, og overføring fra den andre tilstand til en tredje tilstand i førkandidatlisten, basert på korrelasjonsresultatet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved: korrelasjon over et tredje gitt antall PN-sekvenser, utført i den mobile radiostasjon, av kopien av den bestemte basestasjons der mottatte pilot-PN-kodesignal, og overføring fra den tredje tilstand i førkandidatlisten, til kandidatlisten som et resultat av korrelasjonen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved: korrelasjon over en eller flere gitte PN-sekvenser, utført i den mobile radiostasjon, av en kopi av pilot-PN-kodesignalet fra en bestemt basestasjon, mottatt i den mobile radiostasjon, og overføring fra den første tilstand i førkandidatlisten, til nabolisten, av den bestemte basestasjon, som et resultat av korrelasjonen utført over den gitte sekvens eller flere gitte sekvenser.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at korrelasjonen videre omfatter: oppsetting av et tidsvindu omkring en forventet ankomsttid ved den mobile radiostasjon, for et pilot-PN-kodesignal fra en bestemt basestasjon, samling ved bestemte tidspunkter innenfor tidsvinduet, av det bestemte pilot-PN-kodesignal som mottas i den mobile radiostasjon sammen med kopien av samme signal, og integrasjon av hvert resultat fra signalsamlingen, over det første gitte antall PN-sekvenser.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved : midling av et gitt antall resultater for integreringen, sammenlikning mellom et resultat av midlingen og en gitt terskel, og overføring av den bestemte basestasjon fra den første tilstand i førkandidatlisten til en andre tilstand i samme liste, under forutsetning av at resultatet fra midlingen overstiger den gitte terskel.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at korrelasjonen videre omfatter: etablering av et tidsvindu i forhold til en forventet ankomsttid i den mobile radiostasjon, av pilot-PN-kodesignalet fra den bestemte basestasjon, utførelse av en integrasjon med tanke på tidlig vraking, ved en første tidsforskyvning i vinduet, av kodesignalkopien sammen med originalkodesignalet, mottatt i den mobile radiostasjon, idet integrasjonen utføres over et gitt antall av PN-sekvensene, sammenlikning mellom resultatet fra integrasjonen, med en terskel for tidlig vraking, og overføring av den bestemte basestasjon i førkandidatlisten fra nabolisten til førkandidatlistens første tilstand hvis resultatet av integrasjonen overstiger terskelen.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, omfattende kontinuerlig integrasjon over et andre gitt antall PN-sekvenser, av pilot-PN-kodesignalkopien sammen med originalsignalet, karakterisert ved fjerning av basestasjonen fra førkandidatlistens første tilstand og flytting av stasjonen til en andre tilstand i samme liste hvis resultatet av den kontinuerlige integrasjon overstiger en andre terskel.

16. Søkemottaker for identifikasjon av bestemte basestasjoner i et celleoppbygget sambandsnett hvor én bruker koplet til en mobil radiostasjon har forbindelse med andre brukere via denne stasjon og minst én basestasjon som hører til en aktuell liste over basestasjoner, og hvor samtlige basestasjoner i nettet sender ut sitt unike pilotsignal, idet identifikasjonen av de enkelte basestasjoner bygger på å skille ut de som sender ut pilotsignaler som mottas med en tilstrekkelig signalstyrke til at et permanent samband kan opprettes med den aktuelle mobile radiostasjon, karakterisert ved: en styrekrets (234) for å opprettholde en kandidatliste i den mobile radiostasjon, av basestasjoner som har tilstrekkelig sterkt pilotsignal, mottatt i den mobile radiostasjon, til at et permanent samband kan foregå med denne, idet den aktuelle liste over basestasjoner likeledes opprettholdes i den mobile radiostasjon og er utledet fra kandidatlisten for mulige basestasjoner for sambandet, hvilken styrekrets videre er innrettet for å opprettholde - i den mobile radiostasjon - en naboliste over basestasjoner som hører til et bestemt geografisk nærområde for stasjonen, kretser for måling i den mobile radiostasjon av signalstyrken av hvert pilotsignal som sendes ut fra basestasjonene i nabolisten, kretser for sammenlikning i mobilstasjonen av de målte signalstyrker for pilotsignalene fra basestasjonene i nabolisten, med et første gitt signalstyrkenivå, og at styrekretsen endelig er innrettet for fjerning, i den mobile radiostasjon, av en basestasjon i nabolisten, hvis pilotsignalstyrke overstiger det første gitte nivå, og overføring av denne basestasjon til en førkandidatliste som likeledes opprettholdes i den mobile radiostasjon, idet basestasjonene i denne førkandidatliste utgjøres av basestasjoner som stasjonene i kandidatlisten er utledet fra.

17. Mottaker ifølge krav 16, karakterisert ved at styrekretsen omfatter midler for å overføre den bestemte basestasjon i en første tilstand i førkandidatlisten, idet denne liste har flere andre tilstander.

18. Mottaker ifølge krav 17, karakterisert ved en korrelator for å frembringe et korrelasjonsresultat ved korrelasjon over et første gitt tidsintervall og i den mobile radiostasjon, av en kopi av en bestemt basestasjons pilotsignal, hvilken basestasjon tilsvarer basestasjonen som ble fjernet fra nabolisten og hvis pilotsignal mottas i den mobile radiostasjon, og overføring av denne basestasjon fra den første tilstand og til den andre tilstand i førkandidatlisten som følge av korrelasjonen.

19. Mottaker ifølge krav 18, karakterisert ved at korrelatoren er innrettet for videre å frembringe et andre korrelasjonsresultat over en andre gitt tidsperiode, i den mobile radiostasjon, av en kopi av den bestemte basestasjons pilotsignal som mottas av den mobile radiostasjon, og overføring av denne basestasjon fra den andre tilstand og til en tredje tilstand i førkandidatlisten ut fra resultatet av den andre korrelasjon.

20. Mottaker ifølge krav 19, karakterisert ved at korrelatoren videre er innrettet for å frembringe et tredje korrelasjonsresultat ved korrelasjon over en tredje gitt tidsperiode, utført i den mobile radiostasjon, av en kopi av den bestemte basestasjons der mottatte pilotsignal, og at styrekretsen er innrettet for overføring fra den tredje tilstand i førkandidatlisten, til kandidatlisten som et resultat av korrelasjonen.

21. Mottaker ifølge krav 19, karakterisert ved at korrelatoren videre er innrettet for korrelasjon over én eller flere gitte tidsperioder, utført i den mobile radiostasjon, av en kopi av pilotsignalet fra en bestemt basestasjon og hvis pilotsignal mottas i den mobile radiostasjon, og at styrekretsen er innrettet for overføring fra den første tilstand i førkandidatlisten, til nabolisten, av den bestemte basestasjon, som et resultat av korrelasjonen utført over den gitte tidsperiode eller flere gitte tidsperioder.

22. Søkemottaker for identifikasjon av bestemte basestasjoner i et celleoppbygget sambandsnett av kategori (CDMA) for kodedelt, spektralfordelt multippeltilgang og hvor en bruker koplet til en mobil radiostasjon har forbindelse med andre brukere via denne stasjon og minst én basestasjon som hører til en aktuell liste over basestasjoner, og hvor samtlige basestasjoner i nettet sender ut sitt respektive pilot-PN-kodesignal med bestemt, unikt faseforhold, idet hvert av disse signaler innbefatter én gitt følge av PN-sekvenser og identifikasjonen av de enkelte basestasjoner bygger på å skille ut de som sender ut pilotsignaler som mottas med en tilstrekkelig signalstyrke til at et permanent samband kan opprettes med den aktuelle mobile radiostasjon, karakterisert ved: en styrekrets (234) for å opprettholde en kandidatliste i den mobile radiostasjon, av basestasjoner som har tilstrekkelig sterkt pilotsignal, mottatt i den mobile radiostasjon, til at et permanent samband kan foregå med denne, idet den aktuelle liste over basestasjoner likeledes opprettholdes i den mobile radiostasjon og er utledet fra kandidatlisten for mulige basestasjoner for sambandet, hvilken styrekrets videre er innrettet for å opprettholde - i den mobile radiostasjon - en naboliste over basestasjoner som hører til et bestemt geografisk nærområde for stasjonen, kretser for måling i den mobile radiostasjon av signalstyrken av hvert pilotsignal som sendes ut fra basestasjonene i nabolisten, kretser for sammenlikning i mobilstasjonen av de målte signalstyrker for pilotsignalene fra basestasjonene i nabolisten, med et første gitt signalstyrkenivå, og at styrekretsen endelig er innrettet for fjerning, i den mobile radiostasjon, av en basestasjon i nabolisten, hvis pilotsignalstyrke overstiger det første gitte nivå, og overføring av denne basestasjon til en førkandidatliste som likeledes opprettholdes i den mobile radiostasjon, idet basestasjonene i denne førkandidatliste utgjøres av basestasjoner som stasjonene i kandidatlisten er utledet fra.

23. Mottaker ifølge krav 17, karakterisert ved en korrelator for å frembringe et korrelasjonsresultat ved korrelasjon over et første gitt antall pilot-PN-sekvenser i den mobile radiostasjon, av en kopi av en bestemt basestasjons pilot-PN-kodesignal, hvilken basestasjon tilsvarer basestasjonen som ble fjernet fra nabolisten og hvis kodesignal mottas i den mobile radiostasjon, og overføring av denne basestasjon fra den første tilstand og til den andre tilstand i førkandidatlisten som følge av korrelasjonen.

24. Mottaker ifølge krav 23, karakterisert ved videre å omfatte midler for å frembringe et første integrasjonsresultat ved integrering, over et andre gitt antall PN-sekvenser, idet kopien av pilot-PN-kodesignalet fra basestasjonen tilsvarer signalet for den bestemt basestasjon som mottas i den mobile radiostasjon, og at denne radiostasjons styrekrets omfatter midler for overføring av den bestemte basestasjon fra den andre tilstand i førkandidatlisten og til en tredje tilstand i denne, basert på resultatet fra den første integrasjon.

25. Mottaker ifølge krav 23, karakterisert ved videre å omfatte midler for å frembringe et integrasjonsresultat ved integrering, over et eller fler andre gitte antall PN-sekvenser, idet kopien av pilot-PN-kodesignalet fra basestasjonen tilsvarer signalet for den bestemt basestasjon som mottas i den mobile radiostasjon, og at denne radiostasjons styrekrets omfatter midler for overføring av den bestemte basestasjon fra den første tilstand i førkandidatlisten og til nabolisten, hvis resultatet fra integrasjonen er under en gitt terskel.

26. Mottaker ifølge krav 24, karakterisert ved videre å omfatte midler for å frembringe et andre integrasjonsresultat ved integrering, over et tredje gitt antall PN-sekvenser, idet kopien av pilot-PN-kodesignalet fra basestasjonen tilsvarer signalet for den bestemt basestasjon som mottas i den mobile radiostasjon, og at denne radiostasjons styrekrets omfatter midler for overføring av den bestemte basestasjon fra den tredje tilstand i førkandidatlisten og til kandidatlisten, hvis resultatet fra den andre integrasjon er over en gitt terskel.

27. Mottaker ifølge krav 24, karakterisert ved midler for å etablere et tidsvindu omkring en forventet ankomsttid i den mobile radiostasjon, av pilot-PN-kodesignalet fra en bestemt basestasjon.

28. Mottaker ifølge krav 26, karakterisert ved at korrelatoren er innrettet for å integrere over det første gitte antall PN-sekvenser og ved flere tidspunkter i tidsvinduet, av signalkopien fra den bestemte basestasjon, sammen med denne basestasjons originalsignal.

29. Mottaker ifølge krav 28, karakterisert ved : kretser for å midle resultatet av et gitt antall integrasjoner som utføres i løpet av tidsvinduet, en komparator for å sammenlikne resultatet av midlingen med en gitt terskel, og kretser i den mobile radiostasjons styrekrets, for å overføre en basestasjon i førkandidatlistens første tilstand til en andre tilstand i denne ut fra resultatet som frembringes av komparatoren.

30. Mottaker ifølge krav 23, karakterisert ved: midler for etablering av et tidsvindu i forhold til en forventet ankomsttid i den mobile radiostasjon, av pilot-PN-kodesignalet fra den bestemte basestasjon, at korrelatoren omfatter kretser for integrasjon med tanke på tidlig vraking, ved en første tidsforskyvning i vinduet, av kodesignalkopien sammen med originalkodesignalet, mottatt i den mobile radiostasjon, idet integrasjonen utføres over et gitt antall av PN-sekvensene, en komparator for sammenlikning mellom resultatet fra integrasjonen, med en terskel for tidlig vraking, og at styrekretsen har kretser for overføring av den bestemte basestasjon i førkandidatlisten fra nabolisten til førkandidatlistens første tilstand hvis resultatet av integrasjonen overstiger en andre terskel.

31. Mottaker ifølge krav 30, karakterisert ved at korrelatoren omfatter kretser for kontinuerlig integrasjon over et andre gitt antall PN-sekvenser, av pilot-PN-kodesignalkopien sammen med originalsignalet, og at styrekretsen er innrettet for fjerning av basestasjonen fra førkandidatlistens første tilstand og flytting av stasjonen til en andre tilstand i samme liste hvis resultatet av den kontinuerlige integrasjon overstiger en andre terskel.

32. Fremgangsmåte for identifikasjon av bestemte basestasjoner i et celleoppbygget sambandsnett hvor en bruker koplet til en mobil radiostasjon har forbindelse med andre brukere via denne stasjon og minst én basestasjon som hører til en aktuell liste over basestasjoner, og hvor samtlige basestasjoner i nettet sender ut sitt unike pilotsignal, idet identifikasjonen av de enkelte basestasjoner bygger på å skille ut de som sender ut pilotsignaler som mottas med en tilstrekkelig signalstyrke til at et permanent samband kan opprettes med den aktuelle mobile radiostasjon, karakterisert ved følgende trinn: opprettholdelse av en kandidatliste i den mobile radiostasjon, av basestasjoner som har tilstrekkelig sterkt pilotsignal, mottatt i den mobile radiostasjon, til at et permanent samband kan foregå med denne, idet den aktuelle liste over basestasjoner likeledes opprettholdes i den mobile radiostasjon og er utledet fra kandidatlisten for mulige basestasjoner for sambandet, opprettholdelse i den mobile radiostasjon av en naboliste over basestasjoner som hører til en bestemt geografisk nærhet av stasjonen, måling i den mobile radiostasjon av signalstyrken av hvert pilotsignal som sendes ut fra basestasjonene i nabolisten, sammenlikning i mobilstasjonen av de målte signalstyrker for pilotsignalene fra basestasjonene i nabolisten, med et første gitt signalstyrkenivå, og overføring, i den mobile radiostasjon, av en basestasjon fra nabolisten, hvis pilotsignalstyrke overstiger det første gitte nivå, til en førkandidatliste som likeledes opprettholdes i den mobile radiostasjon, idet basestasjonene i denne førkandidatliste utgjøres av basestasjoner som stasjonene i kandidatlisten er utledet fra.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 32, karakterisert ved at innleggingen av en bestemt basestasjon innbefatter at den legges inn i en første tilstand i førkandidatlisten, idet denne også har andre tilstander enn den første.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 33, karakterisert ved : korrelasjon over et første gitt tidsintervall og i den mobile radiostasjon, av en kopi av en bestemt basestasjons pilotsignal, hvilken basestasjon tilsvarer basestasjonen som ble fjernet fra nabolisten og hvis pilotsignal mottas i den mobile radiostasjon, og overføring av denne basestasjon fra den første tilstand og til den andre tilstand i førkandidatlisten som følge av korrelasjonsresultatet.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 34, karakterisert ved : korrelasjon over en andre gitt tidsperiode, i den mobile radiostasjon, av en kopi av den bestemte basestasjons pilotsignal som mottas av den mobile radiostasjon, og overføring av denne basestasjon fra den andre tilstand og til en tredje tilstand i førkandidatlisten ut fra resultatet av den andre korrelasjon.

36. Fremgangsmåte ifølge krav 35, karakterisert ved korrelasjon over en tredje gitt tidsperiode, utført i den mobile radiostasjon, av en kopi av den bestemte basestasjons der mottatte pilotsignal, og overføring av basestasjonen fra den tredje tilstand i førkandidatlisten, til kandidatlisten, som et resultat av korrelasjonsresultatet.