NO320559B1 - Fremgangsmate for a evaluere prosentvis gjenvaerende levetid, oppbrukt levetid og aldringsraten til en del laget av polyamid. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å evaluere gjenværende levetid og egenskaper til komponenter laget av Nylon 11®. Nylon 11® er en polyamid dannet fra 11-aminounde-caonisk syre (heretter vil polyamid dannet fra aminoundekansyre eller Nylon 11® eller RILSAN® benyttes som angivelse av polymertypen). Mer spesielt angår oppfinnelsen måling av molekylvekt for å fastsette hvor stor del av levetiden som er oppbrukt eller hvor stor del som gjenstår, raten for hvor hurtig bruksegenskapene avtar, og datoen for når komponenten bør erstattes.

I moderne industriprosesser har overvåkning av levetiden til komponenter i plast og kompo-sittmaterialer blitt svært viktig. Mange mekaniske deler, inkludert lastbærende deler, blir nå laget av plastmaterialer. Årsakene til dette er blant annet at plastmaterialer har lavere vekt enn metaller, de korroderer ikke, de kan lettere fremstilles til ønsket form, og de tåler ekstreme temperaturbetingelser bedre enn mange metaller. En ulempe med plastkomponenter er at de brytes ned med tiden og krever periodevis utskiftning. De kan bli sprø, og strekkstyrken avtar med tiden blant annet på grunn av eksponering i kjemikalier, pH betingelser, temperatur og ultrafiolett lys. I motsetning til ved metallkomponenter, er nedbrytningen av deler i plast vanskelig å fastslå. For eksempel kan svakheter i metall bli fastslått ved visuell deteksjon av sprekker. Oppsprekking i plastdeler er derimot ofte ingen god indikator på strukturell integritet.

En velkjent fremgangsmåte i industrien er periodevis å erstatte deler av plast lør utgangen av levetiden til disse. Dette muliggjøres ved å foreta levetidsstudier av representative deler og slik sette opp en vedlikeholdsstrategi på utskiftning av delene før utgangen av den forventede levetiden. Denne praksisen fører til at deler erstattes før det er nødvendig, noe som er ressurs-krevende både med tanke på materialkostnader og den tiden maskinen ikke er i drift ved utskiftning av delen.

Nåværende praksis ved mekanisk testing krever ofte fastsettelse av forlengelse av prøvestaven ved ulike belastninger og belastning ved brudd av prøvestaven. Endringen i disse parametrene benyttes for å beskrive utmatting av delen. For eksempel kan økning i bruddforlengelsen indikere nedgang i strekkstyrken til materialet, og en nedgang i bruddforlengelsen kan skyldes økende sprøhet i materiale. Ulempen med denne typen mekanisk testing av plastkomponenter er at operatøren ofte bare kan si noe om bruksegenskapene når delen ikke lenger er brukbar og det dermed er for sent. Det vil si, en komponent vil ofte oppfylle bruksspesifikasjonene godt helt til den går til brudd.

Nylig har det blitt gjort forsøk på "levetidsovervåkning" som gir fremgangsmåter for å fastslå alderen til en komponent og gjenværende levetid.

US 5.305.645, tilhørende Reifsnider et al., omhandler en prosess for dynamisk måling av materialets styrke og levetid under syklisk belastning. Skader i testlegemet forårsaket av utmatting, fastsettes ved overvåkning av signaler som dannes ved bruk av en dynamisk test-maskin som utsetter testlegemet for syklisk belastning. Ved å analyseres faseforskjellene mellom utbøyning og belastningssignaler, samtidig som endringer i utbøyningsamplituden registreres, kan gjenværende levetid og styrke i materialet bli fastslått. Ulempen ved denne teknikken er at den forutsetter bruk av dyrt utstyr og at den forutsetter at prøvestykker kan fjernes og testes.

US 5.317.252, tilhørende Kranbuehl, omhandler teknikk for overvåkning av levetiden til en plastkomponent eller et kjemisk fluid ved overvåkning av elektriske permitivitetsparametere med et dosimeter. Dosimetere er beskrevet anbrakt på overflaten til den polymeren som overvåkes eller plassert i nærheten av plastkomponenten som en kupongtype sensor. Med dette oppnås at dosimeteret utsettes for samme miljø som delen som overvåkes (korrosiv fluid, lys, varme etc.). Dosimeteret inkluderer en kapasitans som gjennomgår reproduserbare endringer i en eller flere komponenter med komplekse permitivitetsmålinger, og disse endringene er korrelert til en grad av nedbrytning av polymermaterialet som overvåkes. Fremgangsmåten som beskrives i patentet, gir kostnadsbesparende in situ målinger, men den forutsetter en sensor som velges for å gjennomgå reproduserbare endringer i komplekse permitive komponenter og den forutsetter å korrelere endringene med nedgangen i den egenskapen som er av interesse. Begge disse forutsetningene kan være vanskelig å oppfylle i enkelte situasjoner.

Det er et formål med oppfinnelsen å vise en fremgangsmåte for å fastsette hvor stor del av levetiden som er oppbrukt eller gjenstår for en del i Nylon 11® (en polyamid dannet fra aminoundekansyre), raten for hvor hurtig bruksegenskapene avtar, og datoen for når komponenten bør erstattes.

Således angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å evaluere prosentvis gjenværende levetid, oppbrukt levetid og aldringsraten til en del laget av polyamid dannet fra aminoundekansyre, kjennetegnet ved trinnene: bestemme starttiden for bruk av nevnte del laget av nevnte polyamid; og måle molekylvekt til nevnte polyamid, nevnte måling foretas ved et måletidspunkt; og identifisere en brukstid for delen laget av nevnte polyamid ved å subtrahere starttiden fra nevnte måletid; og

sammenlikne nevnte molekylvekt fra måletrinnet med en standard kurve eller tabell som korrelerer molekylvekt og tid; og

fastsette informasjon om levetiden for delen laget av nevnte polyamid som en funksjon av brukstid, nevnte molekylvekt og en standard kurve eller tabell hvor nevnte informasjon om levetiden velges fra gruppen bestående av gjenstående levetid for delen, oppbrukt levetid for delen og raten for hvor hurtig levetiden brukes opp.

Det er videre et formål med oppfinnelsen å angi en fremgangsmåte for overvåkning og fastsette tidspunkt for utskiftning av deler av Nylon 11® brukt i olje og gass utvinning og transport, slik som fleksible rør, umbilicals, slanger og metall kledde rør og liknende.

I samsvar med oppfinnelsen har det blitt fastslått at den mekanismen som er avgjørende for aldring og mekanisk sammenbrudd av deler laget av polyamid av aminoundekansyre, i olje, vann og olje-gass-vann miljø, er kjemisk degradering av strukturen i ryggraden til polymer-jeden. Nedbrytningen av den kjemiske ryggraden resulterer i nedgang i molekylvekten til polymerkjedene. Endringer i molekylvekten til komponenter i Nylon 11® brukes for å forutsi oppbrukt og gjenværende del av levetiden, og dato for når delen bør erstattes. Molekylvekt kan måles ved en rekke velkjente teknikker. For eksempel, vekt midlere molekylvekt kan fastslås ved light scattering målinger (LSM), nummer midlere molekylvekt kan finnes ved gel permeation chromotography (GPC) og viskositets midlere molekylvekt kan finnes ved bruk av viskosimeter. Andre målemetoder for måling av molekylvekt som kan benyttes er osmotisk trykk, radioaktiv magnetisk resonans (NMR) imaging og gruppe analyse.

Eksperimenter viser at endringer i molekylvekt til Nylon 11® har større effekt på den mekaniske ytelsen til komponenten enn andre aldrings faktorer slik som at mykgjører difrunderer ut, at vann diffunderer inn, endringer i grad av krystallinitet og krystallstruktur eller endringer i amorf morfologi.

Deler av Nylon 11® kan overvåkes ved en rekke metoder. For eksempel kan vitnekuponger holdes i nærheten av delen som skal overvåkes. Delen og kupongen er dermed utsatt for de samme prosess- og miljøforholdene. En av kupongene kan tas ut periodisk for måling av molekylvekt. Alternativt kan delen bli fremstilt med regioner fra hvilke kjerneprøver kan tas periodisk, og kjerneprøvene analyseres med hensyn på molekylvekt. Det vil si at ved tidspunkt for molekylvektsmåling tas en kjerneprøve for delen. En tredje mulighet er å ha miljøkammer i et laboratorium som simulerer aldringsprosessen som delen erfarer på feltet. Et prøvestykke som er plassert i miljøkammeret kan analyseres periodisk for endringer i molekylvekt.

Andre teknikker for overvåkning av deler av Nylon 11® kan også benyttes innenfor rammen av oppfinnelsen i slik den er definert i kravene. Hovedbetingelsen for å utøve oppfinnelsen er en mekanisme for periodisk å bestemme eller måle molekylvekten til delen som overvåkes.

Som et konkret eksempel i gass/olje drift kan kuponger i et rørpasstykke (eng. spool piece) av et rør fjernes periodisk for å fastslå endring i molekylvekt og bestemme implikasjonene av endringen i molekylvekt på de mekaniske egenskapene. Etter analyse av molekylvekts målingene, kan gjenværende levetid, rate for degradering av polymeren og dato for utskiftning av delen beregnes.

Oppfinnelsen omfatter både bruken av en nedre grenseverdi for molekylvekt for å indikere at delen må utskiftes og en modell for å forutsi forventet tidsperiode til delen må utskiftes og for å indikere de mekaniske egenskapene til delen som overvåkes. Med hensyn til den nedre grenseverdien har det blitt funnet at de mekaniske egenskapene til Nylon 11® avtar til ikke akseptable verdier ved molekylvekt under 15.000 - 20.000 (f. eks 17.000) viskositets midlere molekylvekt. Nylon 11® deler bør erstattes når molekylvekten er under 15.000-20.000 viskositets midlere molekylvekt, eller annen tilsvarende molekylvekt slik som vekt midlere molekylvekt. Med hensyn til modellen for å forutsi levetiden har akselerert testing blitt foretatt med prøvestykker i Nylon 11® produksjons grad. I disse eksperimentene ble viskositets midlere molekylvekt målt, og et viskosimeter ble brukt til målingene. Likevel må det være klart at andre ekvivalente molekylvektsmålinger og måleutstyr kan benyttes. Prøvestykkene i Nylon 11® hadde en viskositets midlere molekylvekt på 50.000±2.000MW før eksponering. Eksperimentene viste at molekylvekten avtar i flere olje og vann miljø fra 5% vann og 95% olje til 5% olje, alle ved 105°C og pH 4,5 over en 60 dagers periode. Etter 60 dagers perioden er molekylvekten under 17000 og de mekaniske egenskapene til Nylon 11® er uegnet for de fleste anvendelser (spesielt innen olje og gass utvinning). Ved sammenligning av målt molekylvekt for et prøvestykke (for eksempel vitnekupong eller kjerneprøve) med nedbrytningskurvene fra den akselererte studien, kan restdelen av levetiden, rate for degraderingen og de mekaniske egenskapene til delen fastsettes. Det er foreslått at en familie av kalibreringskurver for ulike pH, temperaturer og oljesammenseminger blir konstruert. Den av disse kalibreringskurvene som viser aldring av molekylvekt versus tid, som best beskriver aldringsforholdene, kan da benyttes.

Oppfinnelsen skal nå belyses nærmere med henvisning til figurene hvor

figur 1 viser en kurve over forholdet mellom molekylvekt til en Nylon 11®

prøve utsatt for akselerert aldring versus dager prøven har vært eksponert, i både 95% vannbad og 95% oljebad ved pH 4,5 og 105°C;

figur 2a og 2b viser kurver over de mekaniske egenskapene til eldete prøver ved ulike dager av eksponeringen i den akselererte studien og viser henholdsvis belastning ved brudd og bruddtøyning for prøvestykkene

figur 3 a og 3b viser kurver over korrelering av molekylvekt og de mekaniske

egenskapene henholdsvis belastning ved brudd og bruddtøyning.

En rekke akselererte aldringstester har blitt gjennomført på kommersielt tilgjengelig produksjons grad Nylon 11® (en polyamid dannet fra aminoundekansyre). I de akselererte testene har kuponger vært plassert i væskebad ved høye temperaturer og under trykk. Et væskebad hadde 95 volum% vann og 5 volum% ASTM grad 3 olje mettet med karbondioksid. Det andre væskebadet hadde 5 volum% vann og 95 volum% ASTM grad 3 olje mettet med karbondioksid. Begge væskebadene som inneholdt vann, olje og CO2, ble holdt ved en temperatur på 105°C i en lukket beholder med et likevektstrykk på 1,2 bar. Den høye temperaturen ble brukt for å oppnå aldring over en forholdsvis kort tidsperiode.

Kupongene som ble brukt i aldringstestene var av RILS AN® (en kommersielt tilgjengelig Nylon 11®)BESN0 (et oljefelt i Britisk sektor i Nordsjøen eid av Sun Oil®) P40, tilgjengelig fra Atochem, og de hadde en volum midlere molekylvekt på omtrent 50.000 som ble funnet med viskositets målinger med et Ubbelode viskosimeter. Kupongene ble kuttet fra et rør og ble flatet ut ved elevert temperatur i en jigg. Enkelte "dog bone" utseende prøvestaver ble kuttet for mekaniske tester. De øvrige prøvestykkene var ca. 6 mm tykke og 40 mm i kvadrat. I aldringsbadene var prøvestykkene plassert i et rack for å gi full eksponering på hver side.

Ved på forhånd bestemte intervaller etter initiering av testen, ble aldringsbadene åpnet for å gjennomføre målinger av molekylvekt og plukke ut tre staver for mekanisk testing. Den mekaniske testingen ble utført i henhold til ASTM D638. Standard og gjennomsnittlige verdier er oppsummert nedenfor. Testen ble avsluttet etter 150 dagers aldring. Figur 1 viser at molekylvekten til Nylon 11® prøvestykkene avtar jevnt fra 50.000 til under 20.000-15.000 i løpet av 55 - 70 dager. Fra dag 60 til dag 150 (ikke vist), er endringen i molekylvekt liten. Nedgangen i molekylvekt de første 60 dagene av den akselererte testen er uavhengig av mediet prøvene er eksponert i, etter som figur 1 viser at kurvene for dag 1 til dag 60 er tilnærmet like for både oljebadet og vannbadet. Av dette følger at det konkluderes med at i væske som medium, spesielt for både olje og vann omgivelser, er aldringen den samme. Figur 2a og 2b viser de mekaniske test resultatene for to kombinerte aldringsstudier hvor 2a viser last ved brudd og figur 2b viser bruddforlengelse i prosent. Dataene er bestemt ved ASTM D638. Hver avmerket verdi er en middelverdi av tre prøvestaver. Mens figur 2a og 2b presenterer resultater for vannbad, skal det forstås at oljebad eksperimenter ga tilsvarende resultater. Spredningen i de mekaniske målingene for tre nominelt like prøvestaver indikerte en signifikant variasjon som viser usikkerheten ved slike tester. Figur 2a viser at last ved brudd avtar dramatisk ved 60 dager. Figur 2b viser at etter 60 dager faller bruddforlengelsen til omtrent 45% sammenliknet med 350% i materiale som ikke er eldet Figur 2a og 2b viser betydelig degradering av Nylon 11® materiale etter 60 dager med akselerert aldring. De mekaniske testene demonstrerer at materialet ikke lenger vil være egnet for bruk i fleksible rør av duktilitets årsaker.

Med samtidig referanse til figur 1,2a og 2b,, kan det ses at nedgangen i molekylvekt for Nylon 11® sammenfaller med nedgangen i de mekaniske egenskapene. Av større viktighet er derimot at det fremgår at målingene av molekylvekt at disse er signifikant mer nøyaktig for å bestemme tilstanden til materialet enn de mekaniske målingene. Av figur 2a og 2b fremgår det at de mekaniske egenskapene endrer seg lite under de første to tredjedelene av rørets levetid. Bare når utløpet av levetiden nærmer seg gir de mekaniske målingene nyttig informasjon om alderen. I motsetning gir molekylvektsmålingene som er presentert i figur 1, nedgang straks med aldrings tid og fortsetter å avta til utløp av levetiden (dvs. under 15.000 til 20.000 (f. eks. 17.000) viskositets midlere molekylvekt). Molekylvektsmålingene gir klar informasjon om aldring og raten til aldringen ved alle tidspunkt.

Figur 3 a og 3b viser korrelering mellom molekylvekt til prøvestykkene og de mekaniske egenskapene last ved brudd og bruddforlengelse. Som angitt ovenfor i forbindelse med figur 1,2a og 2b, viser figur 3 a og 3b at molekylvektsmålinger kan benyttes til å finne de mekaniske egenskapene til deler laget av Nylon 11® materiale. Basert på figur 3a og 3b er det forventet at tilsvarende korreleringer kan gjøres mellom molekylvekt og andre mekaniske egenskaper så som flytegrense, tøyning ved flyt, trepunkts bøye testing, kompresjonsmålinger osv.

I en utførelse av oppfinnelsen, kan en grenseverdi for molekylvekt benyttes til å identifisere et tidspunkt t for å erstatte delen. Som det fremgår av figur 3 a og 3b, er de mekaniske egenskapene til Nylon 11® med viskositets midlere molekylvekt under ca 15.000 til 20.000 redusert til et punkt hvor de ikke lenger er egnet for bruk i en rekke applikasjoner (f. eks. de er for svake til bruk i fleksible rør og tilsvarende som er benyttet i olje og gass utvinning og beveger seg i vannstrømmer). Det skal likevel forstås at for nedgravde rør og rør som er statiske, vil denne grenseverdien være lavere. Grenseverdien vil variere med anvendelsen av materialet. Mens figur 3a og 3b angir en grenseverdi for viskositets midlere molekylvekt, skal det forstås av fagmannen på området at ekvivalente molekylvektsmålinger slik som nummer midlere molekylvekt, vekt midlere molekylvekt etc. kan fremskaffes ved hjelp av andre instru-menter (f. eks. GPC ved nummer midlere molekylvekt, LSM ved vekt midlere molekylvekt). Ved drift vil molekylvekten til en del bli fastslått periodisk og når molekylvekten faller under den på forhånd valgte grenseverdien bestemt av operatøren (15.000 - 20.000 viskositets midlere molekylvekt), blir operatøren veiledet til å erstatte komponenten som overvåkes. Nylon 11® delen kan overvåkes ved en rekke metoder. For eksempel kan Nylon 11® vitnekuponger plasseres i nærheten av delen som overvåkes slik at de eksponeres i de samme prosess og miljømessige betingelsene som delen. En kupong tas ut periodisk for måling av molekylvekt. Alternativt kan Nylon 11® delen produseres med regioner hvor man kan ta kjerneprøver periodisk og analysere for endring i molekylvekt. Ved det tidspunktet molekylvektsmålinger skal utføres, tas en kjerneprøve fra delen. Som et annet alternativ kan man konstruere et kammer som dupliserer aldringsprosessen som komponenten gjennomgår på feltet. For eksempel kan et prøvestykke settes i et miljøkammer og analyseres periodisk for endring i molekylvekt. Andre teknikker for overvåkning av Nylon 11® kan også benyttes. Kravet er at man har en mekanisme for å periodisk fastsette molekylvekten til Nylon 11® komponenten som overvåkes.

I en annen utføringsform av oppfinnelsen fastslås den prosentvise andelen av brukt levetid for en del i Nylon 11® og raten som den brukbare levetiden avtar med ved å sammenlikne med en standard kurve slik som vist i figur 1 for den akselererte studien (eller fra en tabell eller annen innretning som viser sammenhengen mellom molekylvekt og levetid). Som ved den enkleste utføringsformen som er diskutert ovenfor, vil molekylvektsmålinger til deler bli gjennomført periodisk. Disse molekylvektsmålingene kan bli gjort på kuponger plassert i nærheten av delen, kjerneprøver eller på teststykker som er plassert i et miljø som tilsvarer felt betingelsene som beskrevet ovenfor, eller ved andre metoder. Etter molekylvektsmålinger er gjort, blir målingene sammenlignet med en kurve eller tabell som korrelerer molekylvekt (f. eks. viskositets midlere molekylvekt, vekt midlere molekylvekt, nummer midlere molekylvekt, etc.) med tid. Ved å bruke molekylvektsmålingene til Nylon 11® ved starten av levetiden (f. eks. viskositets midlere molekylvekt til produksjons grad Nylon 11® og bruke en forhåndsvalgt molekylvekt for Nylon 11® ved utløpet av levetiden (f. eks. viskositets midlere molekylvekt på 15.000 - 20.000) og ved å fastsette tiden ved start for bruk av delen og tiden når molekylvekten er funnet, kan operatøren hurtig og presist finne hvor stor del av levetiden som er brukt opp og hvor stor del av levetiden som gjenstår, i tillegg til raten til degraderingen av delen.

For eksempel, med referanse til figur 1, hvis en Nylon 11® del er brukt i 10 år, og den viskositets midlere molekylvekten av en del måles tilnærmet 30.000. tilsvarer dette omtrent 30 dager av den akselererte aldringskurven i figur 1, og dette tilsvarer halvparten av den 60 dagers levetiden under den akselererte testen. Ut fra dette kan det konkluderes at halvparten av levetiden er oppbrukt, og delen har tilnærmet 10 års levetid igjen og at raten til degraderingen er omtrent 5% årlig. Dersom delen bare hadde vært eksponert i 5 år og hadde en viskositets midlere molekylvekt på 30.000, kan det konkluderes med at delen har 5 års levetid igjen og at degraderingen skjer med en rate på 10% årlig.

Mens figur 1 gir data for viskositets midlere molekylvektsmålinger, og et 60 dagers akselerert livsforløp, vil det forstås av fagmannen på området at andre typer molekylvektsmålinger kan benyttes (vekt midlere molekylvekt og nummer midlere molekylvekt) og at standard kurver eller tabeller utviklet for akselerert testing som er brukt for sammenlikning kan variere i lengde (f. eks 1 - 1000 dager). Det som trengs for å utøve oppfinnelsen er at man har passende midler til å måle molekylvekt, passende midler til å måle tiden fra delen er tatt i bruk og en passende standard kurve eller tabell som korrelerer molekylvekt med tid.

For å evaluere bruken av molekylvekt til å fastslå oppførselen til Nylonl 1® deler, er felt prøver av fire ulike eldete Nylon 11® rør levert av Exxon® Offshore Oil Division, Houston, Text. Prøvestykkene ble karakterisert både ved mekanisk testing og molekylvektsmåling.

Tabell 1 presenterer en oversikt over egenskapene til felt eldet Nylon 11® (Al, A2, D2, El and E2) og sammenlikninger dem med en ikke eldet del av Nylon 11® (RILSAN®).

Tabell 1 forutsatte destruktive målinger på flere prøvestaver av betraktelig lengde. Initiell undersøkelse av de mekaniske egenskapene ved å bruke tradisjonelle metoder viser få for-skjeller mellom prøvestavene. Bare tøyningsdataene synes å gi meningsfulle resultater med store nok differanser til å tillate en konjunktur og rangering av relativ styrke (f. eks. OE2=D2>E2>A2=Al). Mens rangering som oppnås fira tabell 1 er plausibel på grunn av aldringstid og temperatur data i tabellen, viser dataene en stor blanding av usikkerhet.

Tabell 2 viser molekylvektsmålinger (viskositets midlere molekylvekt) til hver av felt prøvene og referansen.

Tabell 2 rapporterer verdier for molekylvekt fra både innsiden og utsiden til laget i røret, i tillegg til at data rapporteres for regioner som har avvikende variasjoner i farge. Dataene i tabell 2 viser klart den relative alderen og nedgangen i de mekaniske egenskapene til disse prøvestykkene til å være OD2>E2=Al=El>A2.

Fra dataene i tabell 2 kan det ses enkelte rør ville blitt identifisert for utskiftning med en grenseverdi på 20.000. For eksempel ville rør A2 blitt identifisert for vedlikehold, og rør El og E2 ville blitt anslått å være ved utløpet av sin levetid.

Fra dataene i tabell 2 fremgår det også at den delen av levetiden som er oppbrukt eller gjenstår kan bli fastslått, på samme måte som raten for aldringen og forventet dato for utskiftning av røret. For eksempel, rørlegeme D2 har en midlere MW på 40.500. ved å bruke kurven i figur 1 som en standard, MW på 40.500 tilsvarer 19 akselererte dager med aldring av en forventet aldrings levetid på 60 dager. Dette vil si at D2 er 33% inn i sin levetid og har 66% av sin levetid igjen. Den aldres med omtrent 6% i året med en forventet levetid på 16,7 år eller 11 års gjenværende levetid under forutsetning av at aldringsbetingelsene ikke endres.

Med referanse til figurene 3 a og 3b, kan det bli sett at dataene i tabell 2 også kan benyttes til å bestemme ulike mekaniske egenskaper til materialet ved å bruke en kalibreirngskurve eller tabell.

Oppfinnelsen har blitt beskrevet gjennom foretrukne utføringsformer. Fagmannen på området vil imidlertid se at oppfinnelsen kan utøves med andre modifiseringer innenfor rammen av oppfinnelsen slik den er angitt i de etterfølgende kravene.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for å evaluere prosentvis gjenværende levetid, oppbrukt levetid og aldringsraten til en del laget av polyamid dannet fra aminoundekansyre, karakterisert ved trinnene: bestemme starttiden for bruk av nevnte del laget av nevnte polyamid; og måle molekylvekt til nevnte polyamid, nevnte måling foretas ved et måletidspunkt; og identifisere en brukstid for delen laget av nevnte polyamid ved å subtrahere starttiden fra nevnte måletid; og sammenlikne nevnte molekylvekt fra måletrinnet med en standard kurve eller tabell som korrelerer molekylvekt og tid; og fastsette informasjon om levetiden for delen laget av nevnte polyamid som en funksjon av brukstid, nevnte molekylvekt og en standard kurve eller tabell hvor nevnte informasjon om levetiden velges fra gruppen bestående av gjenstående levetid for delen, oppbrukt levetid for delen og raten for hvor hurtig levetiden brukes opp.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at måletrinnet utføres med et viskosimeter, og hvor molekylvektsmålingen i nevnte måletrinn er en viskositets midlere molekylvekt.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at måletrinnet videre omfatter trinnet med å fremskaffe et prøvestykke fra nevnte del laget av nevnte polyamid hvor målingen foretas på prøvestykket.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at måletrinnet omfatter trinnet å gjenfinne en vitne kupong laget av nevnte polyamid fra en posisjon hvor kupongen er eksponert i et miljø som er identisk med det hvor delen laget av nevnte polyamid er eksponert og hvor målingen foretas på kupongen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at måletrinnet omfatter aldring av et prøvestykke av nevnte polyamid i et miljø som dupliserer eller simulerer felt betingelsene for delen av nevnte polyamid og hvor målingen foretas på nevnte prøvestykke.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at sammenlikningstrinnet inkluderer å bruke en graf som nevnte standard kurve eller tabell.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at sammenlikningstrinnet inkluderer å bruke en tabell som nevnte standard kurve eller tabell.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinnet for å fastsette informasjon om levetiden gir en verdi for gjenværende levetid for delen laget av nevnte polyamid.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinnet for å fastsette informasjon om levetiden gir en verdi for oppbrukt levetid for delen laget av nevnte polyamid.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinnet for å fastsette informasjon om levetiden gir en verdi for raten for hvor hurtig levetid brukes opp for delen laget av nevnte polyamid.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at måletrinnet, identifiseirngstrinnet, sammenlikningstrinnet og trinnet for å fastsette informasjon om levetiden hver for seg gjentas ved foreskrevne intervaller.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den angår identifisering av et tidspunkt for utskiftning av deler laget av polyamid dannet fra aminoundekansyre i et bruksmiljø, hvor følgende trinn omfattes: måle molekylvekt til nevnte polyamid for delen av nevnte polyamid; bestemme dersom molekylvekten fra nevnte måling er større enn en grenseverdi; og indikere at delen laget av nevnte polyamid må utskiftes dersom molekylvekten er under nevnte grenseverdi.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at måletrinnet inkluderer trinnet med å finne en verdi for viskositets midlere molekylvekt som nevnte molekylvekt og hvor det i trinnet med å bestemme dersom molekylvekten fra nevnte måling er større enn en grenseverdi benyttes en grenseverdi på 17.000.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at måletrinnet videre omfatter trinnet med å fremskaffe et prøvestykke fra nevnte del laget av nevnte polyamid hvor målingen foretas på prøvestykket.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at måletrinnet omfatter trinnet å hente en vitne kupong laget av nevnte polyamid fra en posisjon hvor kupongen er eksponert til et miljø som er identisk med det hvor delen laget av nevnte polyamid er eksponert og hvor målingen foretas på kupongen.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at måletrinnet omfatter aldring av et prøvestykke av nevnte polyamid i et miljø som simulerer felt betingelsene for delen av nevnte polyamid og hvor målingen foretas på nevnte prøvestykke.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den angår evaluering av en del laget av polyamid dannet fra aminoundekansyre, hvor følgende trinn omfattes: måle molekylvekt til nevnte polyamid i nevnte del; bruke molekylvektsmålingen til å fastslå informasjon om levetiden hvor informasjonen velges fra gruppen bestående av gjenstående levetid til delen, oppbrukt levetid for delen, modul og forlengelse og belastning ved flyt og brudd.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den angår evaluering av prosentandelen gjenværende eller oppbrukt levetid eller aldringshastighet for en del fremstilt av et polyamid tildannet fra aminoundekansyre, hvor fremgangsmåten omfatter periodisk å måle en parameter som tilsvarer molekylvekten for polyamid valgt blant gruppen omfattende en viskositetsmåling, en størrelseseksklusjonskromatografimåling, og, basert på endringer i de målte parametere, å bedømme prosentuell gjenværende levetid, oppbrukt levetid eller aldringshastighet for delen.