NO320555B1

NO320555B1 - Fremgangsmate og innretning for a separere en komponent fra plasma.

Info

Publication number: NO320555B1
Application number: NO19972492A
Authority: NO
Inventors: Niels-Erik Holm
Original assignee: Bristol Myers Squibb Co
Priority date: 1994-12-02
Filing date: 1997-05-30
Publication date: 2005-12-19
Also published as: EP0794823A1; US5935432A; BR9509860A; WO1996016713A1; CN1174515A; FI972338A0; US5958253A; NO972492L; NO972492D0; CA2206516C; AU4372996A; PL320512A1; EP0794823A4; JPH10510810A; NZ298283A; FI972338A; CZ164697A3; HUT77810A; AU695602B2; CA2206516A1

Description

TEKNISK OMRÅDE

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og innretning for separering av en komponent, som fibrinmonomer fra plasma, idet systemet går ut på behandling av plasma med ett eller flere reagenser hvori reagensene tilføres et passende reaksjonskammer inneholdende det nevnte plasma ved hjelp av et nytt reagenstilførselssystem.

TEKNIKKENS STAND

EP-PS nr 592.242 beskriver metoder og blandinger for et fullstendig nytt fibrintetningsmiddel som innebærer at et ønsket sted bringes i kontakt med en blanding omfattende fibrinmonomer og denne monomer omdannes til en fibrinpolymer samtidig med kontakttrinnet. Betegnelsen «fibrin» er definert som fibrin I, fibrin II, og/eller des pp fibrin.

Videre er en metode kjent fra EP 0 654 669 for å separere en komponent, som fibrinmonomer fra blod. Denne metode for separering av komponentene i en væske inneholdende flere komponenter med varierende spesifikke vekter innebærer trinnene med at blodet samles i et første kammer i en innretning, idet kammeret er avgrenset av en hovedsakelig aksial symmetrisk ytre og indre vegg. Blodet underkastes en sentrifugering ved at innretningen roteres omkring symmetriaksen for kammeret, slik at det etableres en konsentrisk grenseflate mellom komponentene av blodet. Minst en av komponentene i blodet som for eksempel plasma overføres deretter til et annet kammer i innretningen foretrukket ved at volumet av det første kammer reduseres under en fortsatt sentrifugering av innretningen. Den hovedsakelig aksial symmetriske indre vegg er anordnet i det første kammer, slik at det sikres at alt blod underkastes en sentrifugal rotasjon nødvendig for separeringen. Denne indre vegg har en radius tilpasset den ønskede rotasjonshastighet.

I det annet kammer separeres en fraksjon med ikke-tverrbundet fibrinpolymer fra plasmaet ved hjelp av et egnet enzym og oppløses deretter på nytt til fibrinmonomer og overføres tif en sprøyte gjennom et filter ved å redusere volumet av det annet kammer.

Det viste seg imidlertid at separeringen av en komponent som fibrinmonomer fra blodet bare ved filtrering i en innretning av den ovennevnte type ikke gir et tilfredsstillende resultat. Dette skyldes hovedsakelig det faktum at det er vanskelig å sikre en tilfredsstillende separering av fraksjonen inneholdende fibrinmonomer i det andre kammer, og følgelig går en forholdsvis stor mengde av innholdet i blodet av fibrin tapt under den etterfølgende overføring av en væske-fraksjon fra det annet kammer til det første kammer under det etterfølgende trinn i metoden.

I den tidligere fibrinmonomermetode frembrakte også den ovenfor beskrevne behandling av fibrinogen i plasmaet med et passende enzym den ikke-tverrbundne fibrinpolymer i form av en tykk gelmasse ved bunnen av det annet kammer. For å tilveiebringe den ønskede fibrinmonomeroppløsning var det nødvendig med en betydelig mengde av gjenoppløsende buffer kombinert med kraftig omrøring. Dette resulterte i flere ulemper. For det første krever foretrukne fibrinmonomermetoder, for eksempel for bruk som et fibrintetningsmiddel som i EP 592.242, konsentrerte fibrinmonomeroppløsninger, og den store mengde av gjenoppløsende buffer eller løsningsmiddel nødvendig for å oppløse gelmassen ga fortynnede oppløsninger som ikke virket så bra. Videre kan den kraftige om-røring som er nødvendig for å oppløse gelmassen til en fibrinmonomeroppløsning bevirke skade på innretningen og selve fibrinet.

En samtidig verserende patentansøkning med tittel «Method and Device for Separating a Component Such as Fibrin I From Blood Disease» («Fremgangsmåte og innretning for separering av en komponent som for eksempel fibrin I fra blodsykdom») inngitt samtidig med den foreliggende patentansøkning viser en oppfinnelse som inkluderer en metode som besørger separeringen av ikke-tverrbundet fibrinpolymer fra en plasmafraksjon i et sylindrisk kammer gjennomført under sentrifugering hvorved den ikke-tverrbundne fibrinpolymer avsettes på den ytre vegg (72) av kammeret, hvoretter den resterende flytende fraksjon samlet i kammeret fjernes fra kammeret, og at fraksjonen med ikke-tverrbundet fibrinpolymer som er tilbake i kammeret hovedsakelig avsatt på veggen bringes til oppløsning ved tilsetning av et løsningsmiddel og ved sentrifugalomrøring.

Etter som behandlingen av plasmaet med enzymet gjennomføres under fortsatt sentrifugering medfører sentrifugalkraften som virker på den resulterende ikke-tverrbundne fibrinpolymer at denne utfelles som en tynn gelfilm som kraftig kleber til omkretsveggene i kammeret. Den resterende plasmavæske avsettes ved bunnen av kammeret når sentrifugeringen stanses og kan fjernes ved hjelp av hvilke som helst passende midler. Den ønskede fibrinmonomeroppløsning oppnås deretter ved å innføre en egnet gjenoppløsende bufferoppløsning i kammeret og underkaste bufferen i det gel belagte kammer for sentrifugalomrøring. Denne metode tilveiebringer fordeler fremfor tidligere metoder. For det første er gjen-oppløsningen av den ikke-tverrbundne gel ved hjelp av bufferoppløsningen ytterst effektiv delvis på grunn av det store overflateareal av det samme volum av fibrin-gel sammenlignet med fibringelmassen tilveiebrakt i tidligere metode. Følgelig kan gelen oppløses med små mengder av gjenoppløsende buffer og dette fører til en ønskelig konsentrert fibrinmonomeroppløsning. Videre er virkningen av sentrifugal-omrøringen på bufferoppløsningen inne i det gelbelagte kammer en forholdsvis skånsom metode som ikke bevirker noen skade på utstyret eller fibrinmonomer-produktet. Den resulterende fibrinmonomeroppløsning med høy konsentrasjon er i området 10-30 mg fibrinmonomer pr. ml oppløsning og foretrukket omtrent 25 mg/ml.

Den samtidig verserende oppfinnelse inkluderer også en metode som innebærer tilførsel av blod, foretrukket i nærvær av et antikoagulasjonsmiddel til et første ringformet kammer i en innretning hvor det ringformede kammer er avgrenset av en sylindrisk ytre vegg og en sylindrisk indre vegg, idet begge vegger strekker seg koaksialt omkring en felles akse, såvel som av en toppvegg og en bunnvegg, hvor toppveggen eller bunnveggen er dannet av en stempelkropp som er forskyvbar inne i det første kammer, idet metoden videre innebærer en sentrifugering av innretningen omkring den nevnte felles akse for i vesentlig grad å separere blod i en cellefraksjon og en plasmafraksjon etterfulgt av at den resulterende plasmafraksjon overføres mens den påvirkes av stempelkroppen til et andre kammer avgrenset av en ytre sylindrisk vegg som strekker seg koaksialt med den nevnte felles akse, hvorved en fraksjon med ikke-tverrbundet fibrinpolymer bringes til å separeres i det andre kammer, mens et egnet enzym tilsettes. Denne metode er karakterisert ved at den fibrinholdige plasmafraksjon utsettes for enzymet under sentrifugeringen, slik at den resulterende ikke-tverrbundne fibrinpolymer avsettes på den sylindrisk ytre vegg av det andre kammer, hvoretter den flytende fraksjon samlet ved bunnen av det andre kammer overføres under påvirkning av stempelkroppen til det første kammer, og at fraksjonen med ikke-tverrbundet fribrinpolymer som er tilbake i det andre kammer hovedsakelig avsatt på den sylindriske vegg bringes til oppløsning ved tilsetning av et løsningsmiddel og ved sentrifugalomrøring. Deretter kan enzymet om ønsket fjernes og den således fremstilte fibrinmonomeroppløsning overføres til en hvilken som helst ønsket mottakende beholder.

Følgelig overholdes en aseptisk betingelse for oppsamling av oppløsningen. Etter at fibrinmonomeren er blitt gjenoppløst kan den overføres til en mottakende beholder, som for eksempel en sprøyte for videre bruk som beskrevet i forbindelse med den tidligere teknikk. Før overføringen kan enzymet fjernes ved hjelp av hvilke som helst passende midler.

Den ovennevnte samtidig verserende ansøkning viser videre en innretning for separering av komponenter fra en væske ved hjelp av sentrifugering omkring en sentral rotasjonsakse, idet innretningen omfatter et første ringformet kammer avgrenset av en ytre sylindrisk vegg og en indre sylindrisk vegg, idet begge vegger er konsentrisk tilpasset omkring rotasjonsaksen, såvel som av en toppvegg og en bunnvegg, hvor toppveggen er tildannet av en stempelkropp som er forskyvbar inne i det første kammer, idet innretningen ytterligere omfatter et andre kammer som kommuniserer med det første kammer gjennom en første ledning, og som avgrenses av en ytre sylindrisk vegg konsentrisk tilpasset omkring rotasjonsaksen og av den nevnte pistolkropp og en bunnvegg, hvor det andre kammer er tilpasset til å ligge under det første kammer under sentrifugeringen, og hvor innretningen også omfatter blodtilførselsmidler for tilførsel av blod til det første kammer og tilførselsmidler for forskjellige blandinger for tilførsel av blandinger som fremmer separeringen såvel som mottakerinnretninger for tilkopling av minst en væskemottakende beholder, hvor mottakerinnretningene kommuniserer med det andre kammer gjennom en andre ledning. I en foretrukket utførelsesform omfatter stempelstangen den indre vegg i det første kammer.

Denne oppfinneriske innretning gjennomføres av fremgangsmåten i henhold til den samtidig verserende patentansøkning er karakterisert ved at den første ledning omfatter minst en kanal som strekker seg mellom en åpning ved toppveggen av det første kammer og en åpning ved bunnveggen av det andre kammer.

Som et resultat tilveiebringes en innretning som er forholdsvis enkel og som uavhengig av stillingen av stemplet sikrer en lett og hurtig overføring av angjeldende fraksjoner fra et kammer til det annet kammer, og særlig av den flytende fraksjon fra det andre kammer til det første kammer etter separeringen av den fibrin I holdige fraksjon. Det siste skyldes særlig det faktum at væsken blir auto-matisk konsentrert ved bunnen av det annet kammer når sentrifugeringen stanses, hvorved den lett kan overføres til det første kammer ved hjelp av at stemplet beveges.

I henhold til den samtidig verserende patentansøkning er det særlig foretrukket at i det minste den ene kanal strekker seg gjennom det indre av den ytre sylindriske vegg i både det første og det annet kammer med det resultat at innretningen er særlig enkel og lett å produsere.

Videre kan åpningen av kanalen ved bunnveggen av det annet kammer være sentralt tilpasset i kammeret i forbindelse med en fordypning tildannet av bunnveggen. Som et resultat blir den angjeldende flytende fraksjon lett og hurtig ledet direkte til innløpsåpningen av kanalen. Alternativt kan hver kanal tildannes av et rør som strekker seg rettlinjet gjennom pistolkroppen og som er festet ved endene i henholdsvis toppveggen av det første kammer og bunnveggen av det annet kammer hvor den kommuniserer med kanaldeler som ender i det respektive kammer.

Ytterligere kan det første og det annet kammer på en særlig enkel måte omfatte en felles ytre sylindrisk vegg formet av en ytre og en indre sylinder som tettende passer inne i hverandre og mellom seg avgrenser en aksialt forløpende kanal, og sylinderne kan avsluttes ved en ende med en endevegg omfattende en åpning som tillater passering av en stempelstang forbundet til stempelkroppen, idet stempelkroppen danner bunnveggen av det første kammer og separerer det nevnte første kammer fra det annet kammer, og hvor kanalen strekker seg mellom endeveggene av sylindrene til en åpning umiddelbart inntil stempelstangen.

Ved å anvende en slik innretning og metode ble egnede reagenser for å lette separeringen og behandlingen av ønskede komponenter i blodplasma forhåndsinnført i det annet kammer. For eksempel beskriver EP 592.242 at biotin-avidinopptakningssystemet fordelaktig kan anvendes for å fjerne batroxobin fra den ønskede oppløsning. Det er nødvendig at biotin-batroxobin er til stede i det andre kammer for å reagere med fibrinogenet i plasmaet og omdanne det til en fibrinmonomer (som umiddelbart omdannes til en fibrinpolymer). For deretter å oppta det biotinylerte batroxobin under anvendelse av biotin-avidinsystemet må avidin som for eksempel er bundet til agarose også være tilstede i det annet kammer. I en lukket, automatisert sentrifugeinnretning må disse midler innføres i innretningen før blodbehandlingen. Forhåndsinnføringen av det biotinylerte batroxobin og avidin agarose i det samme kammer har medført vanskeligheter etter som den høye afffinitet av avidinet for biotinet, som man er avhengig av for enzymopptagningen, forhindrer at tilstrekkelige mengder av enzymet som nød-vendig først reagerer med fibrinogenet.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Formålet for oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning som gjør det mulig lett å anbringe ett eller flere reagenser inne i et reaksjonskammer og å frigi disse reagenser med en ønsket sekvens. Foretrukket, når de anvendes i en innretning av den type som er beskrevet i den tidligere nevnte samtidig verserende patent-ansøkning kan reagenser som et enzym og en enzymopptakende blanding frigis etter ønske. For oppfylling av det nevnte formål tilveiebringes i samsvar med oppfinnelsen en innretning for å separere en komponent fra plasma som er kjennetegnet ved at den omfatter midler for tilførsel av plasma inn i et reaksjonskammer; et lukket sylindrisk reaksjonskammer avgrenset av en toppvegg, en bunnvegg og en ytre vegg; midler for selektivt å tilføre ett eller flere reagenser inn i reaksjonskammeret, idet midlene omfatter en lukket forhåndsfylt reagenstilførsels-kapsel som kan selektivt åpnes inne i det lukkede reaksjonskammer, idet kapselen kan beveges fra utsiden av reaksjonskammeret under rotasjon av dette omkring

sin akse; og midler for rotering av reaksjonskammeret omkring sin akse.

Foretrukne utførelsesformer av innretningen er videre utdypet i kravene 20 til og med 27.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås videre ved en fremgangsmåte for å separere en komponent fra plasma, kjennetegnet ved trinnene; plasma innføres i et lukket reaksjonskammer omfattende en ytre vegg, en toppvegg og en bunnvegg; reaksjonskammeret roteres omkring sin lengdeakse; en forhåndsfylt reagenstilførselskapsel åpnes inne i reaksjonskammeret for å frigi ett eller flere forhåndsinnfylte midler under fortsatt rotasjon idet disse forhåndsfylte reagenser frigis selektivt ved ønskede tidspunkt, slik at separeringen av den nevnte komponent fra den nevnte plasma besørges, og fullblod separeres i en plasmafraksjon og en cellefraksjon i et separasjonskammer i fluidkommunikasjon med reaksjonskammeret og hvori plasmafraksjonen deretter innføres i reaksjonskammeret.

Foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten er videre utdypet i kravene 2 til og med 18.

En slik kapsel som beskrevet i kravene gjør det mulig på en enkel og lett måte å tilføre de substanser som er nødvendige for separeringen av fibrinmonomer, idet kapselen foretrukket er forsynt med disse substanser på forhånd. I tillegg tillater de anordnede avdelinger en jevn forut bestemt tilførsel av den mengde som det dreier seg om. Batroxobinet blir foretrukket anbrakt i en avdeling i kjemisk forhold med biotin som sikrer at enzymet batroxobin lett kan opptas etter bruken ved hjelp av avidin, som derfor anbringes i den andre beholder i kjemisk forhold med agarose i form av forholdsvis store partikler. Den høye affinitet av biotinet for avidinet sikrer at sammensatte biotinulerte batroxobin/avidin agarose-partikler deretter lett fjernes ved filtrering fra fibrinmonomeroppløsning. Anbringel-sen av de to substanser i sine respektive avdelinger gjør det også mulig lett å dosere substansene ved de ønskede tidspunkter ved å påvirke stemplet. De ovennevnte substanser eller blandinger henholdsvis biotin-batroxobin, og avidinagarose kan anvendes i en hvilken som helst passende form, for eksempel frysetørket pulverform.

Kapselen kan omfatte et sentralt nav, koaksialt montert i det indre av det annet kammer og som bærer tre gjensidig adskilte radiale skiver som danner delevegger i avdelingene og som har hovedsakelig identisk ytre omkretskontur, og at lukkeinnretningene er dannet av et hylseformet legeme som forskyvbart men tettende omgir de radiale skiver.

For aktivering av det hylseformede forskyvbare legeme kan stemplet i henhold til oppfinnelsen omfatte et nedoverrettet skjørt som samvirker med det hylseformede legeme på kapselen slik at det hylseformede legemet forskyves trinnvis hvorved legemet i sekvens åpner for frigivelse av innholdende i de nevnte avdelinger inne i kapselen.

Videre kan kapselen være tilpasset i forbindelse med en aksial passasje til et tilliggende tredje kammer, hvor den ytre side av det hylseformede legeme av kapselen tettende butter mot sideveggen av den aksiale passasje i det minste etter en initial forskyvning av legemet, hvorved den nederste del av kapselen tillater en fri passering av væske fra det andre kammer til det tredje kammer etter en endelig forskyvning av det hylseformede legeme bevirket av stemplet ut fra sitt inngrep med omkretsen av den nederste delevegg. På denne måte danner kapselen videre på en fordelaktig måte en del av innretningen og er til hjelp for denne i dens videre operasjon under separeringen av fibrinmonomeren. For det siste formål kan det tredje kammer fordelaktig omfatte en indre ringformet avdeling og en ytre ringformet avdeling, idet begge avdelinger strekker seg koaksialt omkring rotasjonsaksen og den indre og den ytre ringformede avdeling kan være gjensidig forbundet gjennom en radialt forløpende, omkretspassasje som rommer et ringformet filter for å forhindre passering av væsken med de nevnte enzymer.

For videre å danne en integrert del av innretningen kan navet av kapselen omfatte en aksial gjennomgående passasje og være festet på et oppover rettet fremspring sentralt anbrakt i bunnen av det nedre, tredje kammer, idet den gjennomgående passasje ved bunnen er i væskekommunikasjon med den ytre ringformede avdeling av det tredje kammer gjennom et kanalsystem, og den øvre ende av navet kan være tilpasset til tettende forbindelse til en aksial passasje i stempellegemet, slik at den forbindes til en væskemottakende beholder som kan festes dertil.

Fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse dreier seg om forbedrede prosesser for separering og isolering av en individuell blodkomponent eller en oppløsning inneholdende en slik komponent. Den foreliggende fremgangsmåte er imidlertid egnet for en hvilken som helst prosedyre som kan tilpasses enn sylindrisk sentrifuge, hvori en første oppløsning behandles med en eller flere katalysatorer eller reagenser under sentrifugering. Andre blodprosedyrer som kunne dra nytte av en slik metode inkluderer, men er ikke begrenset til isolering av en hvilken som helst blodkomponent, som for eksempel

blodplaterikt plasma,

blodplatekonsentrat,

kryoprecipitert fibrinogen,

andre proteiner i plasma som for eksempel trombin, fibronectin og lignende.

Foretrukket er blodet fra en enkelt giver og mest foretrukket er blodet fra den samme person til hvem blodkomponenten skal tilføres.

Mens den foreliggende fremgangsmåte er beskrevet i det følgende i forbindelse med å frembringe en fibrinmonomeroppløsning skal rammen for oppfinnelsen som forstått av de fagkyndige på området ikke være begrenset til dette.

Som anvendt heri refererer betegnelsen «sentrifugalomrøring» til den bevegelse av innretningen hvor den gjenoppløsende bufferoppløsning innføres for å gjenoppløse mellomproduktet, som for eksempel ikke-tverrbundet fibrin polymer-gel fra de ytre kammen/egger. Slik bevegelse eller sentrifugalomrøring kan inklu-dere sentrifugering for å sikre at alt det blottlagte overflateareal av gelen utsettes for den gjenoppløsende oppløsning og inkluderer foretrukket en slik sentrifugering etterfulgt av stopp- og startrotasjoner i den samme omdreiningsretning og/eller stopp- og startrotasjoner i motsatte omdreiningsretninger. Typiske sentrifugal-omrøringer inkluderer men er ikke begrenset til 5-30 sekunders rotasjoner, foretrukket 5-10 sekunders rotasjoner med 2 000-5 000 omdreininger pr. minutt i gjentatte forover- bakoversykluser for en hvilken som helst ønsket tidsvarighet. I den foreliggende fremgangsmåte foretrekkes 5-10 sekunders rotasjoner med omtrent 3 000 omdreininger pr. minutt i gjentatte forover- bakoversykluser i 1-2 minutter. Som nevnt i det foregående kan dette foregå ved en noe mer langvarig rotasjon, for eksempel 20 sekunder eller mer for initialt å fordele løsningsmidlet.

Betegnelsen «fibrin» som anvendt heri referer til fibrin I, fibrin II eller des

PP fibrin.

Den foreliggende innretning som omfatter reagenstilførseissystemet omhandlet heri muliggjør en effektiv og nøyaktig metode for tilførsel av ett eller flere reagenser til et reaksjonskammer i en sentrifuge. Dette er særlig kritisk i lukkede, fullstendige automatiserte sentrifuger for bruk ved blodseparerings-metoder hvori to eller flere reagenser må innføres i et reaksjonskammer på en sekvensmessig måte. I de foretrukne fremgangsmåter og innretninger beskrevet heri for å frembringe en fibrinmonomerholdig oppløsning, for eksempel for bruk i et nytt fibrin tetningsmiddel tilveiebringer den sekvensmessig innføring av biotinylert batroxobin etterfulgt av avidinagarose i det plasmaholdige kammer en meget sofistikert metode for fremstilling av en slik oppløsning.

Tilførselskapselen kan også kontrollere væskestrømmen mellom første og andre og mellom andre og tredje kammere i sentrifugen beskrevet mer detaljert i det følgende i forbindelse med de viste figurer.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Foretrukne utførelsesformer av den foreliggende innretning og fremgangsmåter skal nå beskrives med henvisning til tegningene, hvori: Fig. 1 er en aksial snitt-tegning gjennom en foretrukket utførelsesform av en innretning i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 illustrerer en annen utførelsesform av innretningen i samsvar med oppfinnelsen, og Fig. 3 illustrerer en tredje utførelsesform av innretningen i samsvar med oppfinnelsen.

Den foreliggende innretning er en lukket automatiserbar enkeltinnretning i stand til å omdanne helblod i ønskede blodkomponenter, foretrukket autologe komponenter nyttige for eksempel som fibrintetningsmidler.

Innretningen anvendes fordelaktig innenfor en drivenhet som kan sikre og innrette innretningen på linje, rotere innretningen omkring sin akse etter behov og bevege stempler og løftestenger for å lette bevegelsen av stemplet, etc. som det skal forstås fra beskrivelsen heri.

BESKRIVELSE AV FORETRUKNE

UTFØRELSESFORMER AV OPPFINNELSEN

Foretrukket anvendes det foreliggende reagenstilførselssystem med en innretning som dekket i den tidligere omtalte samtidige verserende patent-ansøkning og den beskrives derfor i det følgende med henvisning til en slik innretning. Det skal imidlertid forstås at innretningen kunne anvendes i en hvilken som helst reaksjonskammerinnretning som krever tilførsel av et eller flere reagenser.

Innretningen i fig. 1 i samsvar med oppfinnelsen er oppbygget av deler som i vesentlig grad fremviser rotasjonssymmetri og innebærer at innretningen kan anbringes i et sentrifugeringsapparat på en enkel i og for seg kjent måte slik at den sentrifugeres omkring en sentral akse 1.1 fig. 1 omfatteren foretrukket utførelses-form av innretningen en ytre beholder 2 og en indre beholder 3 som er slik at de fullstendig passer inn i hverandre og overalt tettende butter mot det andre bortsett fra den del hvor en aksialt forløpende mellomliggende kanal 4 er anordnet. Kanalen 4 tilveiebringes av et spor tildannet i den indre beholder 3. De to beholdere 2 og 3 omfatter deres respektive toppdeler henholdsvis 5 og 6 som avgrenser en sentral åpning 7 som tillater passering av en stempelstang 8. Omkring åpningen 7 omfatter de to beholdere aksialt forløpende deler henholdsvis 9 og 10 som strekker seg nær inntil den hule stempelstang 8 i en retning bort fra det indre av beholderne. Den ytre beholder 2 butter mot den hule stempelstang langs en kort radialt forløpende flens 11 forsynt med en fordypning 12 som opptar en tetningsring 13.

Som illustrert i fig. 1 fortsetter kanalen 4 mellom den indre og den ytre beholder hele veien fra de ytre sylindriske vegger av den indre og den ytre beholder langs toppdelene 5, 6 og de aksiale deler 9 og 10 til åpningen umiddelbart under tetningsringen 13 i åpningen 7. Den aksiale del 10 av den indre beholder 3 som butter mot åpningen 7 er dimensjonert slik at en trang, men fri passasje til det indre av beholderne 2 og 3 består omkring den hule stempelstang 8.

Den ytre beholder 2 omfatter en sylindrisk del med ensartet diameter, jfr. fig. 1. Sett i retning nedover i forhold til tegningen fortsetter denne del over i en sylindrisk del 14 med en litt større diameter gjennom en kort overgangsdel 15 som danner en indre overflate 16 med avkortet kjegleform. Den indre beholder 3 ender på det sted hvor overgangsdelen 15 av den ytre beholder 2 fortsetter over i den sylindriske del 14 med en større diameter. Den nedre ende av den indre beholder 3 omfatter en ytre overflate 17 med avkortet kjegleform tilpasset formen av den avkortede kjegleformede overflate 16 på innsiden av den ytre beholder 2. En ytre og en indre ringformet skål 19 henholdsvis 20, er anordnet umiddelbart under den nedre ende av den indre beholder 3 som slutter i en radial overflate 18. Disse skåler butter tett til hverandre bortsett fra det faktum at de mellom seg definerer en kanal 21 som strekker seg i et aksialt plan fra en sentral åpning 22 og forover til den indre side av den ytre beholder 2, hvor kanalen 21 kommuniserer med kanalen 4 mellom den ytre beholder 2 og den indre beholder 3 gjennom en aksialt forløpende del 23. Kanalen 21 og den aksiale kanaldel 23 er passende tilveiebrakt ved hjelp av et spor i den side av den indre skål 20 som vender mot den ytre skål 19. De to skåler 19 og 20 er formet med et slikt skrånende forløp at de omfatter hovedsakelig indre og ytre overflater med avkortet kjegleform, jfr. fig. 1, og derved heller nedover mot den sentrale åpning 22. Fig. 1 viser også at den indre skål 20 omfatteren radial overflate 24 som butter mot den tilliggende radiale overflate 18 på den indre beholder 3. Den radiale overflate 24 av den indre skål 20 er forsynt med en fordypning 25 for å oppta en tetningsring 26.

De to skåler 19 og 20 holdes i posisjon buttende mot den radiale overflate 18 av den indre beholder 3 ved hjelp av et lokk 27 som lukker den ytre beholder i nedover-retningen. Dette lokk 27 omfatter en hylseformet omkretsdel 28 tilpasset til tett å butte mot innsiden av den ytre beholder 2 hvortil det er festet på en passende måte, for eksempel ved hjelp av sneppertvirkning ved inngrep mellom en omkretsribbe 29 på utsiden av hylsen 28 og et tilsvarende omkretsspor 30 på innsiden av den ytre beholder 2. En tettende forbindelse sikres ved hjelp av en tetningsring 31 i en omkretsfordypning (30) ved den ytre periferi av den ytre skål 19. Lokket 27 omfatter videre en forholdsvis tynn vegg 32 tilpasset til å danne den nedre bunn av innretningen i posisjonen vist i fig. 1. Denne vegg 32 trekker seg hovedsakelig langs en kurs parallell med den ytre og den indre skål 19 og 20 på en slik måte at veggen 32 strekker seg fra innsiden av hylsen 28 i en del nærmere skålene 19 og 20 og nedover mot en del hovedsakelig i høyde med den nedre kant 33 av den ytre beholder 2. For å forsterke denne forholdsvis tynne vegg 32 er det anordnet en forsterkende radial ribbe 34 med jevne mellomrom, idet bare enn av disse ribber er vist i fig. 1. Denne ribbe 34 er tildannet delvis med en del anbrakt utenfor veggen 32 og delvis med en del anbrakt innenfor veggen 32, jfr. fig. 1. Den siste del er gitt henvisningstall 35 og er formet slik at den butter mot undersiden av den ytre skål 19 med det resultat at den hjelper til med å opprettholde skålene 19 og 20 i en pålitelig stilling.

En delingsinnsats 36 er presset inn mellom den ytre skål 19 og lokket 27. Denne delingsinnsats 36 omfatteren sentral rørlengde 37. Denne rørlengde er montert på en tapp 38 som rager aksialt innover og er tildannet i et stykke med veggen 32 av lokket 27. Denne rørlengde 37 er tildannet i et stykke med en perifer veggskål 39 som strekker seg utover fra rørlengden 37 på en slik måte at den til å begynne med heller noe nedover mot veggen 32 av lokket 27 hvoretter den strekker seg langs en kort aksial kurs, slik at den fortsetter i en kurs som strekker seg hovedsakelig parallelt med veggen 32 av lokket. Veggskålen 39 slutter i en kort radialt forløpende periferi 40 som hviler på en skulder 41 på ribbedelene 35 på lokket 27. En ringformet filterenhet 42 er presset inn mellom den ytre periferi 40 av veggskålen 39 og undersiden av den ytre skål 19. Denne ringformede filterenhet 42 butter mot en hovedsakelig radialt formet overflate 43 på den tilliggende utside av den ytre skål 19. En innretning og metode som anvender et slikt ringformet filter er gjenstand for en samtidig verserende patentansøkning inngitt samtidig hermed og med tittel «Sentrifuge med ringfilter».

For å sikre en stabilitet i delingsinnsatsen 36 er forsterkende radiale ribber med henvisningstallet 44 videre tilpasset mellom rørlengden 37 og den omgivende veggskål 39.

Reagenstilførselssystemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter en kapsel gitt det generelle henvisningstall 45 festet i enden av rørlengden 37 av delingsinnsatsen 36 på motsatt side av lokket 27. En slik kapsel er egnet for selektivt å frigi midler inn i det andre kammer 75. Denne kapsel omfatter en langstrakt rørlengde 46 tildannet i et stykke med en ringformet skive 47 og bærer to ytterligere radiale ringformede skiver 48 og 49. Disse radiale ringformede skiver 48 og 49 er festet ved hjelp av friksjonspasning på hver sin side av den faststående ringformede skive 47. De løse ringformede skiver 48 og 49 er tilpasset ved deres respektive avstander fra den faststående ringformede skive 47 ved hjelp av henhotdsvise omkretsskuldere 50 og 51 på rørlengden 46. De tre ringformede skiver 47, 48 og 49 har alle den samme ytre diameter og bærer langs sine respektive omkretser en omgivende forskyvbart montert hylse 52.

Som illustrert i tegningen butter den nedre ringformede skive 49 mot den øvre ende av rørlengden 37 av delingsinnsatsen 36, hvorved posisjonen av kapselen 45 i den aksiale retning bestemmes. Denne posisjon bestemmes videre på en slik måte at når den forskyves i aksial retning går den forskyvbare hylse 52 av kapselen inn i et tettende inngrep med sin nedre ende, jfr. tegningen, med den innerste kant 53 på den ytre skål 19 i dennes sentrale åpning 22.1 denne posisjon av hylsen 52 eksisterer det fremdeles en kommunikasjon mellom rommet inne i den indre skål 20, som omgir hylsen 52 og innløpsåpningen til kanalen 21 mellom den ytre skål 19 og den indre skål 20. Den aksiale lengde av den forskyvbare hylse 52 er tilpasset slik at inngrepet med den ytre skål 20 skjer før den øvre ende, jfr. tegningen, av hylsen 52 går ut av inngrep med den faststående ring 47 under den aksiale nedoverforskyvning av hylsen 52. Den indre diameter av hylsen 52 er også tilpasset den ytre diameter av den aksialt forløpende del av den omgivende veggskål 39 av delingsinnsatsen 36 på en slik måte at en fortsatt nedoverforskyvning av hylsen 52 mot lokket 27 bevirker at hylsen 52 fast går til inngrep med delingsinnsatsen 36 når den først har frigjort seg fra den ytre skål 19. Lengden av den aksiale del av delingsinnsatsen 36 tilsvarer også den aksiale lengde av hylsen 52 på en slik måte at hylsen 52 i sin laveste posisjon blir hovedsakelig fullstendig opptatt av delingsinnsatsen 36.

Som illustrert i tegningen omfatter den hule stempelstang 8 et omgivende stempel 55 inne i den ytre beholder 2 og den indre beholder 3, idet stemplet 55 er i tettende kontakt med innsiden av den indre beholder 3 ved hjelp av en tetningsring 56.

En Luer-kopling 57 er tildannet inne i den hule stempelstang for å motta en vanlig sprøyte 58 med en plugg 59 med stempelvirkning for å virke på innholdet i sprøyten 58. Koblingen 57 er tildannet hovedsakelig som en rørlengde som kommuniserer med en sentral åpning 61 i stemplet 55 gjennom en avkortet kjegledel 60. Lengden av røret 57 er utstyrt med et radialt innoverstående steg 62 for å rette væsken som forlater sprøyten 58 bort fra en aksial bane og derved omkring lengden av røret 46 derunder inne i kapselen 45. Den sistnevnte rør-lengde 46 har en slik lengde og slike dimensjoner at den tettende kan være i kontakt med lengden av røret 57 inne i den hule stempelstang 8 når stemplet 55 er i sin laveste posisjon nær lokket 27. For å fremme den ovennevnte tettende forbindelse er innsiden av rørlengden 57 tildannet med en gradvis minkende diameter ved enden inntil stemplet 55.

Et aksialt utstående skjørt 63 er tildannet i et stykke med stemplet 55 omkring den sentrale åpning 61 i stemplet. Dette skjørt 63 er tildannet med en slik diameter og en slik lengde at det ved en passende forskyvning av stemplet 55 kan aktivere den ovennevnte forskyvning av den forskyvbare hylse 52 av kapselen 45 inn i de nevnte posisjoner hvori den går i inngrep med den indre kant 53 av den sentrale åpning 22 gjennom de to skåler 19 og 20 etterfulgt av et inngrep med delingsinnsatsen 36.

En elastisk ringformet leppetetning 64 er som vist festet omkring det hule stempel ved toppen inne i beholderne 2 og 3, jfr. fig. 1. Denne leppetetning 64 er tilpasset til å hindre en uønsket passasje av væske fra det indre av beholderne 2 og 3 til kanalen 4, men den tillater passering av væske når en kraft utøves gjennom stemplet 55.

Som vist ved toppen av fig. 1 er det anordnet en forbindelse til en slange 65 gjennom en åpning 66 i den ytre henholdsvis den indre beholder 2 og 3. Denne forbindelse er kjent og derfor ikke vist mer detaljert, men den tillater en avbrytelse av forbindelsen til slangen når dette ønskes. I tillegg er det anordnet en åpning for unslipping av luft med et passende filter på en konvensjonell måte og derfor hverken vist eller beskrevet mer detaljert.

En passasje 69 er anordnet fra området mellom delingsinnsatsen 36 og lokket 27 og hele veien oppover gjennom det indre av lengden av rørlengden 37 av delingsinnsatsen 36 og gjennom det indre av lengden av rørlengden 46 av kapselen 45. Denne passasje 69 tillater en overføring av væske til sprøyten 58 fra det nevnte område når den sistnevnte rørlengde 46 koples til rørlengden 57 i det indre av stempelstangen 8. Passasjen 69 er anordnet i den nederste del av tappen 38 i lokket 27 ved at tappen 38 er tildannet med en plan aksial overflate, idet tappen ellers har et hovedsakelig sirkulært tverrsnitt. Som et resultat er det dannet et rom mellom tappen og den tilliggende del av innsiden av rørlengden 37. Et område 67 er anordnet umiddelbart over tappen 38 hvor delingsinnsatsen 36 har en litt redusert indre diameter. På denne måte er det mulig å anbringe et lite filter 68 umiddelbart over dette området, jfr. fig. 1, hvorved fluidet må passere dette filter før det går inn i rørlengden 46 av kapselen 45.

Den beskrevne innretning omfatter et første ringformet kammer 70 som også kan betegnes som et separasjonskammer, avgrenset innover av det hule stempel 8 som danner en sylindrisk indre vegg 71, og begrenset utover av en sylindrisk ytre vegg 72 tildannet av den ytre beholder 2 og den indre beholder 3. Når det er i vanlig bruksposisjon, jfr. fig. 1, er det ringformede kammer 70 oppover avgrenset av en toppvegg 73 dannet av bunnen 5 henholdsvis 6 av den ytre beholder 2 og den indre beholder 3. Nedover er det ringformede kammer 70 avgrenset av en bunnvegg 74 dannet av stemplet 55. Et andre kammer 75, som også kan betegnes som et reaksjonskammer, er avgrenset under stemplet 55, idet det andre kammer utover er avgrenset av den samme sylindriske ytre vegg 72, som det første kammer 70. Nedover er det andre kammer 75 avgrenset av en andre bunnvegg 76, dannet av den ytre skål 19 og den indre skål 20. Kapselen 45 er sentralt opptatt i det indre av det andre kammer 75. Et tredje kammer 77 er anordnet under den nevnte andre bunnvegg 76 og dette tredje kammer 77 er avgrenset av delingsinnsatsen 36 og den ringformede filterenhet 42.1 tillegg kommuniserer dette tredje kammer 77, som også kan betegnes som et filtreringskammer, med det andre kammer 75 gjennom passasjen dannet av den sentrale åpning 22 i den ytre skål 19 og den indre skål 20. Endelig er det anordnet et fjerde kammer 78 under delingsinnsatsen 36, idet det fjerde kammer 78 som også kan betegnes som et oppsamlingskammer, er avgrenset nedover av veggen 32 i lokket 27 og videre ved deler av hylsen 28 av lokket 27 og undersiden av den ytre skål 19.

Som beskrevet i det foregående er innretningen primært egnet for separering av en komponent, som for eksempel fibrinmonomer fra blod, og for dette formål blir det annet kammer 75 og foretrukket det øvre kammer 80 i kapselen 46 på forhånd fylt med et egnet enzym, som for eksempel batroxobin. Som det forstås fra EP-PS nr 592.242, kan et hvilket som helst trombin-lignende enzym anvendes. Slike enzymer inkluderer trombin i seg selv eller et hvilket som helst annet material med en lignende aktivitet, som for eksempel «Ancrod», «Acutin», «Venyyme», «asperase» , botropase», «crotabase», «flavorxobin» og »gabonase» samt det foretrukne «batroxobin». Batroxobin kan kjemisk bindes til biotin som er en syntetisk substans som tillater at batroxobinet kan opptas på en vanlig kjent måte ved hjelp av avidin i en avidin-agarosesammensetning. Følgelig finnes avidin-agarose i det nederste kammer 81 i kapselen. Både biotinbatroxobinsammensetningen og avidin-agarosesammensetningen fylles forholdsvis lett inn i de respektive kammere 80 og 81 inne i kapselen 45 før denne kapsel anbringes inne i innretningen.

Til slutt anordnes en sprøyte 58 inneholdende en pH-4 buffer fremstilt fra et acetat fortynnet med eddiksyre og egnet for å motta fibrin I.

En ytterligere buffer kjent fra teknikkens stand kan også anvendes. Det gjenoppløsende buffermiddel kan være en hvilken som helst sur bufferoppløsning foretrukket slike som har pH mellom 1 og 5. Egnede eksempler inkluderer eddiksyre, ravsyre, glucuronsyre, cysteinsyre, crotonsyre, itakonsyre, glukonsyre, maur-syre, asparginsyre, adipinsyre og salter av hvilke som helst av disse syrer. Ravsyre, asparaginsyre, adipinsyre og salter av eddiksyre, for eksempel natriumacetat foretrekkes. Oppløseliggjøringen kan også gjennomføres ved en nøytral pH ved hjelp av et chaotropt middel. Egnede midler inkluderer urea, natriumbromid, guanidinhydroklorid, KCNS, kaliumjodid og kaliumbromid. Konsentrasjoner og volum av slik syrebuffer og slikt chaotropisk middel er som beskrevet i EP-PS nr 592.242.

Under eller umiddelbart etter tilførsel av blod skyves stempelstangen 8 så langt inn i det indre av innretningen at den forskyvbare hylse 52 av kapselen 45 beveges nedover til et tettende inngrep i den gjennomgående passasje gjennom bunnveggen 76 og til det andre kammer 77. Som et resultat åpnes samtidig adgang til biotinbatroxobinsammensetningen inne i det øverste kammer 80 i kapselen.

Når innretningen er ferdig for bruk mates en blodprøve inn i det første kammer gjennom en nål (ikke vist) og slangen 65 på en konvensjonell måte, idet blodprøven på en konvensjonell måte også er blitt tilblandet et antikoagulerende middel. Under tilførselen av blodet gjennom slangen 65 og åpningen 66 inn i det indre av det første kammer 70 fjernes luft fra kammeret på en konvensjonell måte. Etter tilførselen av blod fjernes slangen 65 og åpningen 66 lukkes tett. Deretter anbringes innretningen med blodet i en sentrifuge som blant annet fremmer den tettende sammenpressing av de forskjellige deler. Sentrifugen bringer innretningen til å rotere omkring rotasjonsaksen 1. Som et resultat av sentrifugeringen separeres blodet i det første kammer 70 i en plasmafraksjon som avsettes innenfor den resterende del av blodet, idet den resterende del inneholdende de røde og de hvite blodceller. Som beskrevet i EP-PS nr 592.242 kan blodplatene være tilstede i den ene eller den annen fraksjon etter ønske ved at hastighet og tid for sentrifugeringen varieres. Sentrifugeringshastigheter under bruk av den foreliggende innretning er typisk i området 2 000 -10 000 omdreininger pr. minutt og kan varieres etter behov ved forskjellige tidspunkter innenfor prosessen og som beskrevet heri og i EP 654 669.

Når grenseflaten mellom plasmaet og den resterende del av blodet er blitt stabilisert, d.v.s. når separeringen er fullstendig, igangsettes en reduksjon av volumet av det første kammer 70 ved hjelp av stempelstangen 8 og følgelig trekkes stemplet 55 ut. Som et resultat passerer først et mulig indre lag av luft gjennom kanalene 4 og 21 inn i det andre kammer 75 og en ytterligere bevegelse av stemplet 55 medfører at plasmaet også passerer til det andre kammer 75. Bevegelsen av stemplet 55 stanses når hele laget av plasma er blitt presset inn i det andre kammer 75, d.v.s. når grenseflaten mellom plasmafraksjonen og den resterende del av blodet har nådd den indre vegg 71 i det første kammer 70.

I det andre kammer 75 kommer plasmafraksjonen i kontakt med enzymet batroxobin med det resultat at fibrinmonomer, som umiddelbart polymeriseres til en ikke-tverrbundet fibrinpolymer, frigis fra plasmafraksjonen. Denne prosess gjennomføres mens innretningen sentrifugeres kontinuerlig med det resultat at fibrinpolymer separeres effektivt fra den resterende del av plasmafraksjonen, idet fibrinpolymeren dannes ved reaksjonen med biotin-batroxobinsammensetningen og avsettes som et viskøst lag langs den sylindriske ytre vegg 72. Når denne separering er fullført stanses sentrifugeringen hvorved den resterende forholdsvis flytende del av plasmafraksjonen lett kan presses tilbake inn i det første kammer 70 ved hjelp av at stemplet 55 først løftes for overføring av luft fra det første kammer 70 til det andre kammer 75 etterfulgt av at stemplet 55 presses ned. Fibrinpolymeren kan forbli på den ytre vegg eller kan begynne å gli ned, men i dette tilfelle glir polymeren mye saktere ned enn overskuddsvæsken. Overføringen av fluid kan således gjennomføres forholdsvis lett og hurtig før det viskøse lag med fibrinpolymer når åpningen til kanalen 21. Ytterligere forholdsregler kan even-tuelt tas for å forhindre at det viskøse lag når innløpet av kanalen 21 for hurtig, for eksempel ved å anordne en ring av oppstående tenner 82 vist ved stiplede linjer ved bunnen 76. Denne sentrifugerings/tømmeprosedyre kan gjennomføres to eller flere ganger etter behov for å få så mye som mulig av det flytende plasma ut fra fibrinpolymeren.

Når først den resterende del av plasmafraksjonen er blitt trykket ut fra det andre kammer 75 blir den forskyvbare hylse 52 av kapselen 45 forskjøvet videre nedover på en slik måte at det skaffes adkomst til det laveste kammer 81. Samtidig eller i forbindelse med den sistnevnte forskyvning av hylsen presses pluggen 59 i sprøyten 58 helt ned ved hjelp av en spindel som virker fra utsiden på en slik måte at pH-4 bufferen overføres til det andre kammer 75, noe som kan gjøres mens en sentrifugalomrøring igangsettes. Tilsetningen av pH-4 bufferen medfører at fibrinpolymer oppløses deri, og nærværet av avidin-agarosesammensetningen i det nedre kammer 81 inne i kapselen 45 sikrer at biotinbatroxobinsammensetningen bindes på en konvensjonell måte av avidinet. En fortsatt forskyvning av stemplet 55 bevirker at den forskyvbare hylse 52 på kapselen 45 kommer i inngrep med delingsinnsatsen 36 og går ut av inngrep med bunnveggen 76 med det resultat at det etableres fri adgang til det tredje kammer 77. Som et resultat kan innholdet i det andre kammer 75 flyte fritt nedover inn i det tredje kammer 77. Foretrukket gjennomføres gjenoppløsningen under sentrifugalomrøring som innebærer sentrifugering og en serie av stopp- og start av forover/bakover omrørings-bevegelser.

En fortsatt sentrifugering medfører at fibrinmonomeroppløsningen kan separeres i det tredje kammer gjennom den ringformede filterenhet 42 som holder tilbake de forholdsvis store partikler av agarose og batroxobinet bundet dertil via biotin-avidinopptakningssystemet. Når fibrinmonomeroppløsningen har passert inn i det nederste fjerde kammer 78 som et resultat av den ovennevnte sentrifugering stanses denne sentrifugering og fibrin-l-oppløsningen overføres lett til sprøyten 58 ved hjelp av en fornyet tilbaketrekking av pluggen 59 hvor da den øverste ende av rørlengden 46 av kapselen 45 kommer i kontakt med rørlengden 47 som danner forbindelsen med sprøyten 58.

Da fibrinpolymer separeres fra plasmafraksjonen i det andre kammer 75 under en fortsatt sentrifugering og da fibrinmonomeroppløsningen separeres i det tredje kammer 77 ved at den sentrifugeres er det mulig å oppnå et forholdsvis høyt utbytte av fibrinmonomer fra angjeldende blodprøve.

Oppfinnelsen er blitt beskrevet med henvisning til en foretrukket utførelses-form. Mange modifikasjoner kan imidlertid gjøres uten at oppfinnelsens ramme fravikes.

Fig. 2 illustrerer eksempler på slike modifikasjoner, etter som fig. 2 illustrerer en annen utførelsesform av oppfinnelsen som mer eller mindre tilsvarer utførelsesformen av oppfinnelsen vist i fig. 1. Utførelsesformen i fig. 2 omfatter et første kammer 90, og et andre kammer 91 separert ved hjelp av et stempel 92, som omfatter en hul stempelstang 93 som avgrenser det første kammer innover. Utover avgrenses de to kammere av en del av et hovedsakelig rørformet element 94 som danner en ytre sylindrisk vegg 95 for de to kammere 90 og 91. Oppover avgrenses det første kammer 90 av en toppvegg 85 som i sin tur dannes av et topplokk festet til det rørformede element 94 ved hjelp av en ring 86 som er skrudd inn i det rørformede element 94. Toppveggen 85 avgrenser en gjennomgående åpning for passasje av den hule stempelstang 93. Nedover avgrenses det andre kammer 91 av en bunnvegg 96 dannet av en perifer indre flens i det rørformede

element 94. På siden inntil det andre kammer 91 omfatter det rørformede element 94 en avkortet kjegleoverflate 97 som heller bort fra stemplet 92 mot midten av det andre kammer 91. Bunnveggen 96 avgrenser en sentral gjennomgående passasje

98 til et tredje kammer 99. Det tredje kammer 99 avgrenses av en delingsinnsats 100 og en ringformet filterenhet 101 som er satt inn mellom bunnveggen 96 og delingsinnsatsen 100 og fører til et fjerde ringformet kammer 102. Det fjerde kammer 102 er avgrenset mellom et koppformet lokk 103 festet til det rørformede element 94 ved hjelp av gjenger. Lokket 103 holder ved hjelp av mellomliggende ribber på 103 delingsinnsatsen 100 i sentral posisjon inne i det rørformede element 94 under sammenpressing av den ringformede filterenhet 101.

En kapsel 105 er festet på en sentral og oppoverstående tapp 104 på delingsinnsatsen 100. Kapselen 105 omfatter en rørformet del 106 med skiveformede ringer 107,108 løst festet derpå, og som avgrenser kammeret for de nevnte enzymer antydet ved bokstavene BB henholdsvis AA, ved hjelp av en forskyvbart anordnet hylse. De skiveformede ringer er festet i de ønskede gjensidige avstander på rørlengden 106 ved hjelp av skuldre formet derpå ved at den ytre periferi av det rørformede element 106 har minskende diameter nedenfra og oppover.

Gjennomgående kanaler 115 og 116 er anordnet fra toppen av det første kammer 90 til bunnen av det andre kammer 91. Disse kanaler er tilveiebrakt ved de respektive bestemte lengder av røret 117 henholdsvis 118 som strekker seg parallelt med rotasjonsaksen for innretningen og er festet ved endene i tilhørende åpninger i toppveggen 95 og bunnveggen 96. Kanalforbindelsen mellom disse respektive rørlengder og kammerene tilveiebringes av passende boringer og plugger festet deri. Rørlengdene 117 og 118 strekker seg gjennom deres respektive åpning i stemplet 92. Tetningsringer er anordnet overalt for å forhindre lekkasje.

En kopling 120 er festet sentralt inne i stemplet 92 for kopling til en sprøyte 121 inne i den hule stempelstang 93 og til den øvre ende av rørlengden 106 i kapselen 105. Koplingen 120 bærer et skjørt 122 som står ut i det andre kammer 91 og påvirker den forskyvbare hylse 110 på kapselen 105. Som illustrert er den ytre diameter av denne hylse 110 tilpasset diameteren av den gjennomgående passasje 98 nedover til det tredje kammer 99 på en slik måte at hylsen 110 styres og avgrenses av bunnveggen 96 i en hvilken som helst posisjon og følgelig også i en laveste posisjon hvori kapselen 105 ikke" er i inngrep med den nederste skiveformede ring 109 i kapselen og tillater passasje av fluid fra det andre kammer 91 nedover i det tredje kammer 99. En kanal 123 strekker seg fra det fjerde kammer 102 og passerer sentralt oppover gjennom tappen 104 på delingsinnsatsen 100 og videre oppover gjennom det rørformede element 106 av kapselen 105 hvorved fluid tillates å komme inn i sprøyten 121 derfra.

Innretningen i fig. 2 anvendes på fullstendig den samme måte som innretningen i fig. 1 hvorved midler selvfølgelig også er anordnet for tilkopling av en slange for blodtilførselen.

En ytterligere utførelsesform er vist i fig. 3 som har mange av de samme grunnleggende elementer som fig. 1 og 2. Overføringskanalen 4 for fluid er foretrukket tildannet av en spalte som er tildannet inne i den ene eller den andre av indre og ytre beholdere 2, 3 hvor den ene passer inn i den andre. Som vist i fig. 3 strekker kanalen 4 seg oppover mellom de respektive toppdeler 5 og 6 og åpner seg inn i et skulderareal 300 og fortsetter ikke mellom de aksialt forløpende deler 9 og 10 (som i fig. 1). Den elastiske leppetetning 64 ligger direkte inntil skulder-arealet 300 som besørger at det ønskede fluid (for eksempel plasma) som skal overføres forbi leppetetningen 64 går direkte inn i åpningen av kanalen 4 mellom toppdelene 5 og 6 uten å måtte føres mellom stempelstangen 8 og den indre aksialt forløpende del 10.

Ved en ytterligere utførelsesform avbildet i fig. 3 er tennene 82 vist i fig. 1 erstattet med et «fibrinfilter» 310 som er et sett av tenner eller takker anordnet på en sirkulær måte (for eksempel på en ramme eller sirkulær ring) omkring kapselen 45 nær bunnen av det andre kammer 70. Filteret 310 er forbundet på ett eller flere steder til bunnveggen 76, en er i det vesentlige åpen nær bunnveggen 76, slik at overskuddsvæske kan mer effektivt renne ned. Denne anordning hjelper til å av-hjelpe situasjoner under anvendelse av innretningen i fig. 1 hvor fibrinpolymer som ønsket tilbakeholdes av tennene 82, men hvor overskuddsvæske også kan være fanget bak fibrinpolymeren.

Ytterligere modifikasjoner er illustrert i fig. 3, særlig med hensyn til sprøyten 50 hvor det kan ses at en beskyttende holder 320 vesentlig omgir sprøyten 58. Holderen 320 er foretrukket sylindrisk eller tilsvarer generelt formen av sprøyten

58. Et holderlokk 322 er løsbart festet til sprøyten 58 ved toppen av holderen 320 og tilveiebringer et håndtak for lett å fjerne sprøyten 58 og holderen 320 fra innretningen etter at behandlingen for å gi det ønskede produkt (for eksempel fibrin-monomeroppløsning) i sprøyten er fullført. Holderen 320 kan fremstilles av plast eller stivt polymermateriale, slik at sprøyten 58 beskyttes under håndteringen. Videre, etter som sprøyten ikke direkte berøres av operatøren kan den overføres til en ytterligere bruksstasjon uten forurensning. Et løsbart bunnlokk (ikke vist) for holderen 220 kan også anvendes, særlig hvor den forhåndssteriliserte sprøyte 58 med holder 320 og som inneholder den nødvendige sure bufferoppløsning er anordnet som en komponent i et sett for den foreliggende innretning. I fig. 3 er også en sprøytekoblingsinnretning 324 vist aksialt glidbar inne i lokket 320 under innvirkning av for eksempel en oppover og nedover bevegbar stang (ikke vist) som kan være en del av en drivenhet for innretningen. Pluggen 59 er innrettet til å motta koplingsinnretningen 324 på både en låsende og en ikke-låsende måte. Dette kan for eksempel oppnås ved å anordne en fordypning 326 forbi en jevn mottakende del 328 i det indre av pluggen 59 og et tilsvarende utspring 330 på skaftet av koplingen 324. Størrelsene og formene for disse elementer er valgt slik at koplingen 324 kan skyves nedover med en minimal kraft for å bevege pluggen 59 nedover uten å presse utspringet 330 forbi den jevne del 320. På denne måte kan koplingen 324 beveges tilbake igjen uten å endre posisjonen av pluggen 59. Hvis en noe større nedoverrettet kraft utøves på koplingen 324 når pluggen 59 beveges vil utspringet 330 låses inn i fordypningen 326 og sikre at pluggen 59 nå vil bevege seg i stilling sammen med koplingen 324.

Også i fig. 3 er det aksialt utstående skjørt 63 vist å være en egen komponent med trang pasning inne i bunnen av stemplet 55.

De beskrevne deler som danner en del av de forskjellige innretninger fremstilles lett fra egnede plastmaterialer ved hjelp av sprøytestøping og de angjeldende innretninger er også forholdsvis billige og egnet for å kastes etter bruk.

Følgelig kan hvilke som helst ønskede materialer anvendes. Foretrukket anvendes gammabestrålbare stabile polymerer som kjent innen den medisinske apparatindustri. I en foretrukket utførelsesform er den ytre beholder og stemplet av polykarbonat, sprøyteholderen og lokkene og stempelstangen er av polypropylen, filteret er av polyetylen, sprøyten er av glass, O-ringene er av silikon og de andre deler er av styrenakrylonitrilplast.

Oppfinnelsen er blitt beskrevet med henvisning til foretrukne utførelses-former av innretningen. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan imidlertid lett gjennomføres i et laboratorium under aseptiske betingelser ved hjelp av en kopp som kan lukkes av et lokk. Plasma og enzym fylles inn i koppen og ved blanding og etter sentrifugering separeres den ikke-tverrbundne fibrinpolymer på bunnen eller veggen av koppen som beskrevet i det foregående. Etter å ha fjernet den resterende plasmafraksjon oppløses den ikke-tverrbundne fibrinpolymer på nytt ved tilsetning av et løsningsmiddel såvel som ved sentrifugalomrøring som beskrevet i det foregående.

EKSEMPEL

140 ml helblod og 20 ml natriumnitrat antikoaguleirngsmiddel (USP) ble innført i det første kammer 70 i innretningen beskrevet i det foregående. Denne kombinasjon ble sentrifugert i 2 minutter med omtrent 6 000 omdreininger pr. minutt for å tilveiebringe en separering av plasma og blodceller. Under fortsatt sentrifugering for å opprettholde separasjonen ble stemplet hevet slik at den innerste fase, d.v.s. plasmaet, ble overført i det andre kammer 75. Omtrent 60 ml plasma ble overført. Dette ble behandlet med 30 enheter av biotinulert batroxobin som ble innført i det andre kammer 75 via det øvre kammer 80 i kapselen 45 som tidligere beskrevet. Plasmaet og abroxobinet ble blandet ved en lavere hastighet, for eksempel omtrent 2 000 til 3 000 omdreininger pr. minutter og deretter sentrifugert i 9 minutter ved 9 000 omdreininger pr. minutt.

Den ikke-tverrbundne fibrinpolymergel ble utfelt som et tynt gellag på sylinderveggene og rotasjonen ble stanset. Det resterende plasmafluid (serum) ble så ført tilbake i det første kammer 70. Dette ble etterfulgt av to ytterligere 1 minutters sentrifugering ved 9 000 omdreininger pr. minutt for å fjerne så mye som mulig av serumet i gelen. Etter hver slik 1 minutts sentrifugering ble overskudd av serum overført til det første kammer 70.

Deretter ble en bufferoppløsning omfattende 3,5 ml av en 0,2 M natirum-acetat (pH 4,0) oppløsning inneholdende 24 mM kalsiumklorid innført i det annet kammer 75 via sprøyten 58. Ved dette tidspunkt ble det gjennomført en sentri-fugalomrøring bestående av 5 -10 sekunders roteringer hver ved omtrent 3 000 omdreininger pr. minutt i gjentatte forover/bakover sykluser i 2 minutter for å oppløse fibrinpolymergelen og tilveiebringe en fibrinmonomerholdig oppløsning. Til den således fremstilte oppløsning ble avidinagarose tilsatt via det nedre kammer 71 i kapselen 45. Dette ble etterfulgt av en ytterligere sentrifugalomrøring bestående av 5 -10 sekunders rotasjoner ved hver omtrent 3 000 omdreininger pr. minutt i gjentatte forover/bakover sykluser i 5 minutter. Den resulterende opp-løsning inneholdt fibrinmonomer pluss et kompleks av avidin-agarose: biotin-batroxobin.

Denne oppløsning ble overført i det tredje kammer 77 og sentrifugalfiltrert gjennom et 20 (im «Porex» ringfilter i 1 minutt ved 9 000 omdreininger pr. minutt. Den resulterende fibrinmonomeroppløsning ble samlet i sprøyten 58 som tidligere beskrevet og inneholdt omkring 25 mg/ml fibrinmonomer.

Den såldes dannede fibrinmonomeroppløsning (fibrin I i dette tilfelle) ble repolymerisert til et fibrin-tetningsmiddei ved påføring på et punkt som trengte slikt setningsmiddel sammen med en 0,75 M natriumkarbonat/bikarbonatbuffer i et forhold fibrin l:buffer på 5:1.

Claims

1. Fremgangsmåte for å separere en komponent fra plasma, karakterisert ved trinnene plasma innføres i et lukket reaksjonskammer (75) omfattende en ytre vegg (72), en toppvegg og en bunnvegg (76); reaksjonskammeret (75) roteres omkring sin lengdeakse; en forhåndsfylt reagenstilførselskapsel (45) åpnes inne i reaksjonskammeret (75) for å frigi ett eller flere forhåndsinnfylte midler under fortsatt rotasjon idet disse forhåndsfylte reagenser frigis selektivt ved ønskede tidspunkt, slik at separeringen av den nevnte komponent fra den nevnte plasma besørges, og fullblod separeres i en plasmafraksjon og en cellefraksjon i et separasjonskammer i fluidkommunikasjon med reaksjonskammeret (75) og hvori plasmafraksjonen deretter innføres i reaksjonskammeret.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at resterende plasma fjernes fra reaksjonskammeret (75) før den nevnte komponent samles.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at komponenten er fibrin og at minst et av de nevnte reagenser er et materiale som er i stand til å omdanne fibrinogen i plasmaet i en ikke-tverrbundet fibrinpolymer.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at reagenset for å omdanne fibrinogen frigis under rotasjon før plasmaet innføres i reaksjonskammeret (75).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at reagenset for omdannelse av fibrinogen frigis under rotasjon og etter at plasmaet er innført i reaksjonskammeret (75).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at reagenset er trombin eller et trombinlignende enzym.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at rotasjonen fortsettes inntil sentrifugalkraft utviklet ved rotasjonen besørger frigivelse av ett eller flere reagenser fra kapselen og at rotasjonen deretter opphører og reagensene og plasmaet tillates å reagere med hverandre.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at rotasjonen fortsettes under reaksjonen av et ett eller flere reagenser med plasmaet, slik at komponenten avsettes på den ytre vegg (72).

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at et løsningsmiddel tilsettes til reaksjonskammeret (75) etter den nevnte reaksjon for å separere og avsette den nevnte komponent, slik at det tilveiebringes en oppløsning av komponenten.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at et annet reagens frigis selektivt fra den nevnte reagenstilførselskapsel (45) etter reaksjonen mellom det første reagens og plasmaet.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at det andre reagens har en affinitet for det første reagens slik at det bindes til og opptar det første reagens for å lette fjernelse av det første reagens fra den ønskede komponent.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det første reagens er et biotinylert biomolekyl i stand til å omdanne fibrinogen til en ikke-tverrbundet fibrinpolymer og hvori det andre reagens er et material med en affinitet for biotin.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at biomolekylet er trombin eller et trombinlignende enzym.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at det andre reagens er i form av avidin bundet til et inert bærermateriale.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 9, karakterisert ved at ett eller flere reagenser fjernes fra oppløsningen av den ovennevnte komponent.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at oppløsningen av den nevnte komponent inneholdende ett eller flere reagenser overføres fra reaksjonskammeret (75) til et filtreringskammer (77) for å lette fjernelse av reagenset eller reagensene fra oppløsningen.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at oppløsningen av den nevnte komponent inneholdende de nevnte reagenser utsettes for et annet reagens i stand til å binde reagensene før filtrering slik at filtreringen bedres.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at reagenstilførselskapselen (45) har to reagens-kammere innesluttet av en glidbar hylse (52), karakterisert ved at (a) i en første posisjon inneslutter hylsen alle reagenskammerene; (b) i en andre posisjon forskyves hylsen (52) nedover slik at et første reagenskammer åpnes for å frigi det første reagens inn i reaksjonskammeret og videre hvor hylsen lukker den fluide kommunikasjon mellom reaksjonskammeret (75) og filtreringskammeret (77); (c) i en tredje posisjon forskyves hylsen videre nedover slik at et andre reagenskammer åpnes til å frigi et annet reagens og fortsetter til å lukke den fluide kommunikasjon mellom reaksjonskammeret (75) og filtreringskammeret, og (d) i en fjerde posisjon forskyves hylsen videre nedover slik at den fluide kommunikasjon mellom reaksjonskammeret (75) og filtreringskammeret åpnes.

19. Innretning for å separere en komponent fra plasma, karakterisert ved at den omfatter midler for tilførsel av plasma inn i et reaksjonskammer (75); et lukket sylindrisk reaksjonskammer (75) avgrenset av en toppvegg, en bunnvegg (76) og en ytre vegg (72); midler for selektivt å tilføre ett eller flere reagenser inn i reaksjonskammeret, idet midlene omfatter en lukket forhåndsfylt reagenstilførsels-kapsel (45) som kan selektivt åpnes inne i det lukkede reaksjonskammer, idet kapselen kan beveges fra utsiden av reaksjonskammeret (75) under rotasjon av dette omkring sin akse;

09 midler for rotering av reaksjonskammeret omkring sin akse.

20. Innretning som angitt i krav 19, karakterisert ved at de selektive tilførselsmidler omfatter: ett eller flere reagenstilførseiskammere som hvert inneholder et ønsket reagens, idet hvert kammer avgrenses av en toppvegg og en bunnvegg dannet av skiver (47,48,49) som er montert i avstand fra hverandre på et aksialt nav slik at det nevnte kammer tilveiebringes mellom skivene idet hvert kammer avgrenses videre av en ytre vegg (72) omfattende en omhyllende hylse(52) med glidepasning over omkretsen av skivene.

21. Innretning som angitt i krav 20, karakterisert ved at kapselen (45) er montert i midten av bunnen av reaksjonskammeret og kan beveges via en stang (8) som strekker seg gjennom eller fra toppveggen i reaksjonskammeret og inn i reaksjonskammeret og er tilpasset til å kontakte og glidende forskyve den omsluttende hylse i en nedoverretning tilstrekkelig langt til å åpne reagenskammeret eller reagenskammerene (75).

22. Innretning som angitt i krav 21, karakterisert ved at den omfatter et sylindrisk separasjonskammer (70) innrettet på linje med en felles akse med reaksjonskammeret (75), idet separasjonskammeret omfatter en toppvegg (73), en ytre vegg (72) som kan være felles med den ytre vegg (72) for reaksjonskammeret, og et bevegelig stempel (55) som samtidig virker som bunnveggen av separasjonskammeret og toppveggen i reaksjonskammeret, idet stemplet videre inkluderer en stang (8) som strekker seg oppover gjennom separasjonskammeret og toppveggen i separasjonskammeret, og inkluderer også en forlengelse i nedoverretning inn i reaksjonskammeret idet forlengelsen er tilpasset til å kontakte og glidende forskyve den omsluttende hylse på reagenskapselen.

23. Innretning som angitt i krav 22, karakterisert ved at den omfatter minst en fluidoverføringskanal (4) som strekker seg fra bunnen av reaksjonskammeret gjennom den ytre vegg (72) i reaksjonskammeret (75) og inn i separasjonskammeret.

24. Innretning som angitt i krav 23, karakterisert ved at overføringskanalen strekker seg videre gjennom den ytre vegg (72) av separasjonskammeret til toppen av separasjonskammeret.

25. Innretning som angitt i krav 21 eller 22, karakterisert ved at den omfatter et filtreringskammer i fluidkommunikasjon med reaksjonskammeret.

26. Innretning som angitt i krav 25, karakterisert ved at filtreringskammeret ligger under reaksjonskammeret og hvor den fluide kommunikasjon omfatter en åpning i bunnveggen av reaksjonskammeret idet åpningen i form og størrelse stort sett tilsvarer tverrsnittet av den omsluttende hylse slik at hylsen kan forskyves glidende nedover til å lukke den fluide kommunikasjon.

27. Innretning som angitt i krav 26, karakterisert ved at filtreringskammeret er tilpasset til å motta hele hylsen når denne glidende forskyves til sin laveste stilling slik at den fluide kommunikasjon mellom reaksjonskammeret og filtréringskammeret åpnes.