NO320188B1 - Fremgangsmate for behandling av avfall - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ifølge innledningen i krav 1. Videre angår oppfinnelsen også et anlegg for utførelse av fremgangsmåten.

Husholdningsavfall består i alt vesentlig av vann og den såkalte tørrsubstansen (GTS). I GTS befinner det seg igjen en vesentlig andel såkalt organisk tørrsubstans (OTS), hvorav igjen en stor del er biologisk nedbrytbar (OTSbioi).

For fjerningen av husholdningsavfall består det generelle kravet at minst mulig masse må tilføres avfallsplassen (deponiet). Relevant lovgivning forutsetter i tillegg spesielt å begrense andelen av OTS i avfallet som skal deponeres. I tillegg til dette blir det forsøkt å skille ut materiale som kan gjenforedles fra husholdningsavfallet. Reduksjonen av OTS blir i kjente fremgangsmåter oppnådd gjennom en kompostering under aerobe betingelser. Varmen som opptrer ved komposteringen blir anvendt til tørking av materialet. Gjennom passende forbehandling av kompostmaterialet (f.eks. tørking) og innstilling av optimale parametere for komposteringen (f.eks. temperatur) kan en inntørking inntil 15 vektprosent restvann eller omvendt 85 % tørrsubstans (TS) i det endelige sluttproduktet oppnås. Prosentangivelsene er innen rammen for beskrivelsen, så lang ikke noe annet er angitt å forstå som vektprosent.

I kjente anlegg blir det før komposteringen koplet et fermenteringstrinn, d.v.s. en anaerob gjæring for å lage biogass. Biogassen blir som regel forbrent i et varmekraftverk som er tilkoplet anlegget. Som regel termisk og elektrisk energi som blir dannet her blir anvendt til interne formål og brukt på annen måte.

EP A 2 359 250 beskriver en fremgangsmåte for resirkulering og gjenbruk av avfall. Først fjernes ferromagnetisk materiale. Deretter presses avfallet gjennom en sorteringspresse, der nedbrytbart materiale separeres fra tørt materiale. Det organiske materiale utsettes for anaerob fermentering, slik at biogass produseres til for eksempel produksjon av elektrisk energi. Det gjenværende materialet foredles og siktes for å separere ut komponenter som kan forbrennes. Disse briketteres.

GB 2 230 004 A beskriver en fremgangsmåte for å behandle fast avfall. Den dekomponerbare delen av avfallet undergår en anaerob nedbryting, slik at det dannes en flytende fase, en metanrik gassfase og en fast fase som er mer akseptabel for miljøet. Den flytende del av avfallet undergår en anaerob nedbrytning for å danne en flytende fase med aktive anaerobe bakterier og en gassfase rik på metan. En del væske resirkuleres til trinnet med nedbrytning åv fast stoff.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte som gjør det mulig å oppdele den forholdsvis finkornede andel av avfall i en organisk og anorganisk andel med et redusert forbruk av ferskvann.

Et videre formål med den foreliggende oppfinnelsen består i å oppnå en videre reduksjon av mengden av sluttproduktet i et avfallsbehandlingsanlegg, som må tilføres en sluttbehandling med betydelige omkostninger. Et andre formål med den foreliggende oppfinnelsen består i en økning av tørrsubstansandelen i sluttproduktene som må tilføres sluttbehandlingen. Det er også et formål å øke andelen av og/eller å skape produkter fra avfallsbehandlingen som kan sluttbehandles uproblematisk og/eller gjenforedles.

Minst det første de ovenfor nevnte formål oppnås ved fremgangsmåten ifølge krav 1. De andre kravene angir foretrakkede utførelsesformer av fremgangsmåten, og et anlegg for utførelse av fremgangsmåten.

Ifølge dette blir husholdningsavfall etter vanlige forbehandlingstrinn som f.eks. oppdeling, metallutsortering, siling osv. tilført en fermenteringsinnretning. Driftspara-meterne til fermenteringsinnretningen blir valgt slik at gjæringen i fermenteringsinnretningen blir ført inntil enhver gjæringsaktivitet i gjæringsresten dør ut (utdøende gjæring) og dermed blir en maksimal nedbrytning av OTSbioioppnådd.

På gjæringsresten kan andre i og for seg kjente behandlingsmåter anvendes, f.eks. en separering under trykk for å fremkalle en deling i en fastfraksjon og en væskefraksjon.

Til slutt blir fortrinnsvis sammen med andre, tidligere utskilte avfallsandeler gjæringsresten underkastet en tørking inntil minst 90 % TS. Energien som trengs til dette blir fortrinnsvis utvunnet av forbrenningen av biogass som dannes under gjæringen. Som regel blir det dannet så mye biogass at den termiske andelen ved elektrisitetsproduksjonen i et varmekraftverk, f.eks. et termisk kraftverk ved forbrenning av biogass er tilstrekkelig.

Den findelte avfallsfraksjon som utskilles ved silingen før gjæringstrinnet, blir tilført et vasketrinn. Dette vasketrinn består av et avsetningsbasseng med en transportinnretning, særlig en transportspiral som transporterer materiale som er avsatt på bunnen av bassenget oppover, slik at en motstrøm av ferskvann sørger for at de vedheftende organiske bestanddeler fjernes fra smådelene. Det nødvendige vaskevann blir vunnet ved tørking, hhv. kondensering av komponentene i gjæringsresten.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere ved eksempler og under henvisning til tegningene, der figur 1 er et flytdiagram for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, figur 2 viser en foretrukket utforming ifølge oppfinnelsen, og figur 3 viser et skjema for vaskeenheten i figur 2 for finfraksjonen av avfallet.

Som regel har husholdningsavfall en andel på omtrent 60 % GTS, resten (40 %) er vann. Som allerede sagt er prosentangivelsene i hele beskrivelsen og kravene uten andre angivelser å forstå som vektprosent.

GTS består av omtrent 60 % OTS og 40 % MTS (mineralske tørrsubstanser som f.eks. glass, sand, steiner, metaller). OTS deler seg igjen i ca. 60 % OTSbioi(f.eks. kjøkkenavfall, plantedeler) og 40 % andre organiske bestanddeler (f.eks. tre, plast). Disse angivelsene kan naturligvis alt etter opprinnelsen til husholdningsavfallet svinge innen vide grenser og er bare å forstå som retningsgivende.

Husholdningsavfallet blir først tatt imot og lagret i innleveirngstrinn 1 (figur 1). Det blir videre underkastet en oppdeling 2, jern (magnetiske metaller) og anledningsvis NE- metaller blir skilt ut 3 og en finkalibrering 4 blir gjennomført. Disse trinnene i fremgangsmåten og innretningene som trengs til dette er i og for seg kjent og tjener til å danne anaerobt materiale som kan gjæres i en fermenteringsinnretning 5. Som regel er det dertil nødvendig å sette til vann 6.

Fermenteringen 5 må ifølge oppfinnelsen føres frem til den opphører. Med andre ord er sluttproduktet fra fermenteringen 5 slik, at det ikke lenger kan gjæres anaerobt. For en slik gjæring som opphører er fermenteringsinnretninger passende, som unngår en blanding av sterk gjæret med mindre sterkt gjæret materiale, spesielt en blanding av friskt tilført, ugjæret materiale med i høy grad gjæret materiale. Slike fermentermgsinnretninger er f.eks. kjent fra US 5 521 092. Denne fermenteringsinnretningen har riktignok blandings-elementer, men disse medfører bare en lokal vertikal blanding og virker spesielt mot sedimenteringseffekten. Men det gjærende stoffet i fermenteringsinnretningen 5 beveger seg i såkalt proppestrøm i fermenteringsinnretningen 5 fra inngangen bort til utgangen, d.v.s. fra inngangen til utgangen øker gjæringsgraden kontinuerlig. Med slike fermenteringsinnretninger kan en nedbrytning på 70 % av OTSbioiog mer oppnås. Går man ut fra ett tonn husholdningsavfall av den ovenfor nevnte sammensetningen og en ekvivalent på 0,83 m<3>biogass/(kg dekomponert OTSbi0i) så resulterer dette i 125 m<3>biogass. Med en energi-ekvivalent på 6 Kw/m<3>tilsvarer dette et potensial på 750 Kw primærenergi.

Gjæringsresten blir underkastet en separasjon 8 i en væskefraksjon og en fastfraksjon. Fastfraksjonen 10 blir tilført tørrtrinn 9. Også væskefraksjonen 11 blir tilført tørrtrinnet og der f.eks. overrislet på tørrfraksjonen.

En direkte tørking av gjæringsresten lar seg som regel ikke gjøre fordi gjæringsresten danner en relativt kompakt masse som ikke slipper luft igjennom. Fastfraksjonen 10 derimot er heller kornet og slipper luften igjennom. Tørkingen kan derfor på enkleste måte fore ved hjelp av varm luft som blåses gjennom den faste fraksjonen, hvorved også væskefraksjonen som er dryppet på blir tatt opp. Avluftingen 15 som oppstår her lastet med vanndamp kan gjennom vanlige biofiltre slippes ut i omgivelsene. Til tørkingen 9 kan de kjente tørkeinnretningene brukes, som f.eks. fastrammeovn eller trommelovn. Men man kan også modifisere de kjente komposteringsmodulene til dette formålet: Modulene blir utstyrt med passende varmeelementer eller tilførsel av varmluft og anledningsvis isolering. Istedenfor komposteringsmaterialet blir fastfraksjonen 10 tilført den modifiserte komposteringsmodulen. Ved oppvarming, spesielt ved gjennomblåsing med varm luft gjennom fastfraksjonen blir tørkingen utført, hvorved også den pårislete væskefraksjonen 16 går over i varmluften som damp. Slike komposteringsmoduler er f.eks. kjent fra EP A 592 368 hhv. US 5 434 080. Tørkingen blir utført inntil en tørrsubstansandel (TS) på 90 % eller høyere.

Til tørkingen slutter det seg enda en finsiling 12. Den finkornete andelen 13, alt etter behov med en øvre korngrense på 2 til 10 mm kan alt etter materiale tilføres til en industriell gjenvinning. De grovkornete bestanddelene 14 kan tilføres en sluttbehandling,

Til tørkingen slutter det seg enda en finsiling 12. Den finkornete andelen 13, alt etter behov med en øvre korngrense på 2 til 10 mm kan alt etter materiale tilføres til en industriell gjenvinning. De grovkornete bestanddelene 14 kan tilføres en sluttbehandling, f.eks. en termisk foredling eller deponeres. En spesiell fordel her er at av materialet som kommer fra tørketrinn 9 er så tørt og så fattig på biologisk nedbrytbar organisk tørrsubstans at det ved tørr lagring ikke skjer ytterligere dekomponeringsprosesser. Dette produktet kan altså problemfritt også mellomlagres gjennom lengre tid.

Væskefraksjonen som kommer ut i separasjonstrinn 8 blir også anvendt som vanntilsetning 6 for forberedelsen for fermenteringsstoffet, slik at en friskvanns tilsetning er unødvendig.

Figur 2 viser en annen utarbeidet utforming av fremgangsmåten. De elementene som stemmer overens med den tidligere beskrevne utformingen av fremgangsmåten er forsynt med de samme henvisningene. Prosenttallene ved mengdeangivelser er i forhold til den ovenfor angitte avfallssammensetningen, antatt som eksempel.

Avfallet 1 blir fra irinleveringstrinnet tilført en knuser med trommelsil 20. Avfallet blir der skilt i en grovfraksjon 21 (nedre grense for partikkelstørrelse 100 - 300 mm, ca. 15 - 5 %), en finfraksjon 22 (øvre grense for partikkelstørrelse 15-40 mm, ca. 10 - 30 %) og den overveiende resten 23 som utgjør ca. 70 %. Grovfraksjonen 21 kan tilføres direkte til tørketrinn 9.

Hovedstrømmen 23 blir tilført metallutskillelsestrinnet 3, hvor jern og NE-metaller 19 (3 -4 %) blir skilt ut. Tilbakeløpet 24 fra behandlingen av finfraksjonen 22 (se nedenfor) blir tilsatt hovedstrømmen 23 og det hele blir tilført en ekstruksjonspresse 25. Ekstruksjonspressen (se CH A 685 981) gjennomfører en oppslutning med et stigende trykk på minst 700 bar, som regel 1000 bar, hvorved det blir dannet et produkt en relativt brennbar fraksjon 26 og en gjæringsdyktig fraksjon i form av en pulp 27.

Istedenfor ekstruksjonspressen 25 kan også andre separeringsfremgangsmåter anvendes, f.eks. manuell eller mekanisk sortering eller silsystemer slik de i og for seg er kjent. Også kombinasjoner av disse fremgangsmåtene med hverandre og med ekstruksjonspressen kan komme i betrakting.

Den brennbare fraksjonen 26 kan som grovfraksjonen 21 tilføres tørketrinn 9. Pulpen 27 blir tilført fermenteringsinnretningen 28, f.eks. ifølge US 5 521 092. Gjæringsdyktig materiale må inneholde minst 40 % vann, bedre inntil 70 %, hvorved vann (24, 11) som stammer fra andre prosesstrinn blir tilsatt. Fermenteringsinnretningen ifølge oppfinnelsen blir styrt slik at en gjæring som stanser av seg selv blir gjennomført. Erfaringsmessig har materiale som ikke kan gjæres lenger en OTSDi0i på maksimum 30 %. Biogassen som dannes ved nedbrytningen av OTSbi0ipå minst 70 % blir tilført et termisk kraftverk 30. Den elektriske energien 31 som dannes her blir på den ene siden anvendt til drift av anlegget og den overveiende resten blir matet inn på det offentlige strømnettet 32. Varmen 33 som oppstår i det termiske kraftverket 30 blir brukt til tørking i tørketrinnet 9. Ved sammensetningen nevnt eksempelvis for husholdningsavfall med ca. 20 % OTSbioier varmen 33 som oppstår tilstrekkelig til tørkingen inntil TS på minst 90 % i tørketrinn 9, slik at for tørkingen er ingen ekstern energikilde nødvendig.

Gjæringsresten som tas ut av fermenteringsinnretningen 34 blir tilført separatoren 8 for oppdeling i fastfraksjonen 10 og væskefraksjonen 11. Denne separasjonen foregår i. alt vesentlig ved kompresjon av gjæringsresten og utskillelse av vannet som kommer ut som omfatter oppløste mineralske og organiske bestanddeler.

Væskefraksjonen 11 blir på den ene siden tilsatt hovedstrømmen 23 før fermenteringsinnretningen 28 for å oppnå den nødvendige fuktighetsgraden for gjæringen. Resten av væskefraksjonen 11 blir underkastet en kondensering 35. Denne kondensering skjer ved oppvarming med redusert trykk, f.eks. ved temperaturer inntil 80 °C og et trykk på Vz bar. For å unngå at ammoniakk i vesentlige mengder blir satt fri og går over i kondensatet 36 blir pH-verdien til væskefraksjonen 11 før kondenseringen innstilt på nøytral til svakt sur (pH 5 - 6), f.eks. ved tilsetning av svovelsyre. En for lav pH-verdi må likeledes unngås for å unngå at det oppstår frie flyktige organiske syrer (aminosyrer).

Ved kondenseringen 35 oppstår det nevnte kondensatet 36 som under disse betingelsene er vann med svært små andeler av andre stoffer. Det kan en gang som det vil bli vist brukes i prosessen ved vaskingen av finfraksjonen 22 eller også slippes ut i et klaringsanlegg.

Konsentratet 37 blir dryppet på den tørre fraksjonen i tørketrinnet 9. Gjennom tørkingsforløpet blir resten av vannet som finnes i konsentratet 37 overført til damp og avgitt sammen med luften ut, anledningsvis etter filtrering 38 for å unngå luktbelastninger i omgivelsene.

Det tørkede materialet fra tørketrinn 9 blir også underkastet finsilingen 12, og grov-14 hhv. finfraksjonen 13 som oppstår her blir tilført den termiske foredlingen hhv., så langt det er mulig en industriell foredling. Generelt får man med den foreliggende oppfinnelsen et tørt produkt som er av kornet konsistens og kan tilføres direkte til silinnretninger og/eller sikteinnretninger. F.eks. er i dette materialet plast- og glassdeler i stor grad befridd for vedheftende smuss. Blant annet er det mulig å skille ut plastdeler og andre brennbare materialer (papir, tre, kunststoffolier) med bare små forurensninger. Slike blandinger er kjent som "fluff' og kan tjene som brennstoff.

De produktene som forlater tørketrinnet inneholder en tørrsubstansandel på minst 90 %, fortrinnsvis minst 95 %.

Finfraksjonen 22 i utgangsavfallet 1 som med kjent teknikk gikk som problemavfall blir ifølge oppfinnelsen renset i en vaskeenhet 39 for vedheftende bestanddeler: Finfraksjonen 22 består i alt vesentlig av inert materiale som det ville være uproblematisk å sluttbehandle (glass, steiner, sand osv.) og bare på grunn av vedheftende spesielt organiske bestanddeler representerte et sluttbehandlingsteknisk problem: På grunn av disse organiske bestanddelene ville denne fraksjonen f.eks. i et deponi begynne å dekomponere og blant

Ifølge opprinnelsen kan finfraksjonen 22 renses i en vaskeenhet 39 som vist skjematisk på figur 3 slik at OTS-andelen (målt som glødetap) er maksimalt 5 %.

Finfraksjonen 22 blir først tilført en hydrosikter 40. Ved foten av hydrosikterkjeglen blir vaskevæsken ledet inn gjennom en pumpe 41. Vaskevæsken består for det første av kondensatet 36 og det driftsvannet 42 som er tatt ut under overflaten og ført i sirkel. Da denne væsken 42 med tiden blir anriket med løste stoffer må en del 43 transporteres bort og erstattes med det i alt vesentlig renere kondensatet 36. En annen tilførsel av belastet vann skjer over vaskespiralene 42 og 43. Som sådan kan de vanlige transportspiralene tjene (se også US 5 434 080). -Vaskespiralen 42 tar ut det materialet som er avsatt ved bunnen og transporterer det ved dreining av spiralen oppover, hvor det kommer inn i en annen vaskespiral 43 som er anordnet i en mindre vinkel. Ved uttaksenden 44 av vaskespiralen 43 blir kondensvannet 36 tilført som så beveger seg i motstrøm til transportgodset gjennom spiralen 43 og dermed skyller tilbake materiale som hefter på inertgodset. I tilførselsenden 45 blir vaskevannet tatt ut og ledet inn over pumpe 46 ved utgangen av den første vaskespiralen 42. Vaskevannet som allerede er belastet som renner tilbake i vaskespiralen 42 medfører en forurensning av materialet som blir transportert i spiralen 42.

Sammen med den utskilte driftsvannsandelen 43 blir også det spesifikt lettere materialet 48 som befinner seg på overflaten av den andelen som er tatt ut av silinnretningen 47 som tilbakeløp 24 ført tilbake i behandlingen av hovedstrømmen 23 for husholdningsavfallet.

Materialet 49 som kommer ut av spiralen 43 er finkornet, inert og tilstrekkelig renset for å kunne sluttbehandles med små problemer og små omkostninger.

Alt i alt tillater fremgangsmåten å gjennomføre en hittil uoppnådd massereduksjon av husholdningsavfall spesielt gjennom uttrekk av vann og OTS. I tillegg blir det også dannet fraksjoner som kan tilføres en industriell foredling eller som representerer en mindre miljørisiko og derfor problemløst og med mindre omkostninger enn hittil kan sluttbehandles for godt. Et anlegg for utførelse av fremgangsmåten kan settes sammen av elementer som i og for seg allerede er kjent og derfor ikke behøver å vises i detalj.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for biologisk termisk behandling av avfall,karakterisert vedat den omfatter trinnene: - oppdeling av avfallet i minst en finfraksjon med smådeler som er valgt i en øvre størrelsesgrense i området mellom 15 og 40 mm og en grovere andel, - behandling av en vesentlig gjærbar andel (27) i den grovere andel av avfallet (1) med en anaerob gjæring (5; 28), - tørking av gjæringsresten (34) som oppnås, idet det foretas i det minste en mekanisk atskillelse (8) av en væskeandel (11) fra gjæringsresten (34), - kondensering (35) av væskeandelen (11) inntil en tørrsubstansandel på minst 35 % ved fordampning av vann, - tilføring av avfallets (1) finfraksjon (22) til en vaskeenhet (39) som har en hydrosikter (40) med minst en etterfølgende vaskespiral (42,43), - borttransportering av de spesifikt tyngre andeler som avsetter seg på bunnen av hydrosikteren (40) ved hjelp av vaskespiralen (42), - avgivelse av vaskevæske (36) ved uttrekksenden av vaskespiralen (42,43), hvor denne gjennomløper spiralen (42, 43) i motstrøm til transportretningen for vaskespiralen (42,43), for å skylle stoffer som hefter til avfallsdelene tilbake i hydrosikteren, idet kondensatet (36) som dannes ved kondensering (35) blir anvendt som vaskevæske.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat tørkingen av gjæringsresten skjer uten kompostering.

3. Fremgangsmåte ifølge foregående krav 1-2,karakterisert vedat det oppnås en tørrsubstansandel på minst 90 % ved tørkingen av gjæringsresten.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-3,karakterisert vedat tørkingen fortsetter inntil en tørrsubstansandel på minst 95 vektprosent.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-4,karakterisert vedat det tørkede materialet behandles med siling og/eller sikting (12) for å kunne skille fraksjonene (13, 14) med forskjellige kornstørrelser, forskjellige materialer og/eller forskjellig spesifikk vekt eller masse.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-5),karakterisert vedat gjæringsresten (34) har en andel av biologisk nedbrytbar tørrsubstans på maksimalt 30 vektprosent av andelen som er der før gjæringen.

7. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-6,karakterisert vedat en del man får ved forsortering med andelene som kan gjæres eller totalmengden avfallet (1) tilføres en ékstrusjonspresse (25) for å gjennomføre en separering i en fastlegemeandel (26) og en pulp (27), idet pulpen i det vesentlige inneholder hele den biologiske nedbrytbare substansandelen og blir behandlet med den anaerobe gjæring (5; 28), og hvor ekstruksjonspressen arbeider med et sluttrykk på minst 700 bar.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-7,karakterisert vedat biogassen (7) som dannes ved den anaerobe gjæring (5; 28) blir brent, fortrinnsvis i et termisk kraftverk (30) ved dannelse av elektrisk energi, og energibehovet til tørkingen (9) blir alene dekket av den termiske (33) og/eller elektriske (31) energi som blir dannet på denne måten.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat energien som oppnås ved forbrenningen av biogassen (7) er tilstrekkelig til tørkingen av hele mengden av avfall (1) i det vesentlige ved fordampning og/eller forsert fordunsting av vanninnholdet.

10. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-9,karakterisert vedat væskeandelen (11) før kondensering (35) blir innstilt på en nøytral til svak sur pH-verdi, særlig en pH i området fra 5-6 for å undertrykke dannelsen av spesielt gassformig ammoniakk under kondenseringen (35).

11. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-10,karakterisert vedat det forurensede vann som oppstår ved vaskeprosessen for finfraksjonen (22) i vaskeenheten (39) blir anvendt til å fukte den gjærbare avfallsandelen (23) for å innstille en fuktighetsandel som er nødvendig for gjæringen.

12. Anlegg for utførelse av fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-11,karakterisert vedat det forefinnes en fermenteringsinnrétning (5, 28) for gjennomføring av en anaerob gjæring med midler som undertrykker en blanding av materialet med forskjellige gjæringsgrader, slik at med innstilling av driftsparametere, så som oppholdstid og fyllhøyde, er gjæringsresten (34) som er tatt ut av fermenteringsinnretningen ikke lenger ytterligere biologisk nedbrytbar, særlig ikke lenger gjærbar, og at en tørkeinnretning (9) er koplet direkte eller indirekte nedstrøms fermenteringsinnretningen for å tørke minst gjæringsresten (34) inntil en tørrsubstratandel på minst 90 % og å oppnå et produkt som ikke lenger har noen biologisk dekomponeringsaktivitet, hvor det er anordnet en hydrosikter (39) med minst en tilsuttet vaskespiral (42, 43) som kan tilføres en finkornet fraksjon av avfall, og en tilførselsinnretning for en vaskevæske fra fortykningstrinnet, slik at vaskespiralen (42, 43) kan gjennomstrømmes av vaskevann (36) i motstrøm, som i det vesentlige stammer fra kondenseringen (35).

13. Anlegg ifølge krav 12,karakterisert vedat det er tilveiebrakt minst to og foretrukket nøyaktig to etter hverandre anordnede vaskespiraler (42,43).

14. Anlegg ifølge ett av kravene 12-13,karakterisert vedat minst den første vaskespiral (42) som transporterer materialet som skal vaskes ut av hydrosikteren (40) utgående fra dens leveringsende i det minste i en vesentlig del av totallengden er anordnet i en kappe, slik at materialet som skal vaskes i denne del av vaskespiralen i det vesentlige bare kommer i kontakt med vaskevannet (36).

15. Anlegg ifølge ett av kravene 12-14,karakterisert vedat minst en silinnretning (12) og/eller en sikter er etterkoplet tørkeinnretningen (9), ved hjelp av hvilken det tørre, biologisk inaktive materialet kan utskilles i fraksjoner etter spesifikk vekt og /eller partikkelstørrelse.

16. Anlegg ifølge ett av kravene 12-15,karakterisert vedat en silinnretning (12) er etterkoplet tørkeinnretningen (9), ved hjelp av hvilken det tørre, biologisk inaktive materialet er skillbart i en finkornet fraksjon (13) og en grovkornet fraksjon (14), idet den øvre grense for partikkelstørrelsen for den finkornede fraksjon er valgt i området fra 2-10 mm, for å kunne tilføre denne fraksjon til industriell foredling.