NO319460B1 - Fremgangsmate for fremstilling av kunstig tanngjenoppbygging - Google Patents

Description

Den fremlagte oppfinnelse angår pulvermetallurgiske fremstillingsmetoder for nøyaktig å forme tanngjenoppbygginger med en individuelt fremstilt kjerne i et tett sintret keramisk materiale med høy styrke, som passer mot forberedte tannoverflater eller kunstige fremspring. På disse kjernene kan den-talporselen avsettes på tannkroner, innlegg, skall eller broer.

Svensk patentsøknad 8900620-9 omtaler en fremgangsmåte for fremstilling av keramiske legemer med irregulære former, hvor sintringskrympingen er vurdert.

US 5.080.589 omtaler en fremgangsmåte for fremstilling av kroner i tett sintret keramisk materiale med høy styrke hvor sintringskrympingen er vurdert. Ifølge dette patentet er kronene prefabrikkert, som betyr at de har forhåndsgitte dimensj oner.

Ifølge US 5.106.3 03 og svensk patentsøknad 9002959-6 kan innlegg, påleggskroner og skall fremstilles i tettsintret keramisk materiale med høy styrke, ved kopifresing av et utgangslegeme eller et presintret eller sintret legeme fra et avtrykk av den preparerte tannoverflaten, ved å ta hensyn til sintringskrympingen.

Målet med den fremlagte oppfinnelse er å tilveiebringe rasjonell fremstillingsteknikk for fremstilling av tannkroner, innlegg, stifter eller broer i tett sintret, keramisk materiale med høy styrke ved å benytte moderne pulvermetallurgisk teknikk, avlesingsteknikk og maskineringsteknikk.

Den fremlagte oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av kunstige tanngjenoppbygginger for naturlige tenner eller implantater som inneholder en individuell kjerne i tett sintret keramisk materiale med høy styrke, med tannporselen påført den ytre overflate. Den indre overflaten av kjernen, som vil passe til en eller flere preparerte overflater eller kunstige fremspring, fremstilles ved å forme en keramisk pulverblanding mot en overflate av et legeme, hvis overflate er fremstilt ved registrering med en tredimensjonal optisk eller mekanisk avlesnings-fremgangsmåte av de preparerte overflatene til de preparerte tennene eller kunstige fremspringene og deres innbyrdes forhold, enten direkte i munnen eller på en modell i f.eks. gips, hvoretter de registrerte overflatene reproduseres i en forstørret størrelse til en bærer ved å benytte en datamaskin-kontrollert slipemaskin, forstørrelsen beregnes ved å vurdere krympingen av det keramiske materiale under sintringen til full tetthet med tillegg av en skrå åpning for sement. Bæreren er laget av et modellmateriale, f.eks. gips, grafitt eller et polymer.

I noen tilfeller kan den ytre overflate av kjernen være omgitt av preparerte tannoverflater, f.eks. innlegg. Kjernen fremstilles på denne måten ved først å sammenpresse et keramisk pulver mot en bærer, som delvis har en ytre form, som er mindre enn den ytre overflaten til kjernen, som vil passe mot de preparerte tannoverflåtene. Så lages den ytre formen av kjernen ved fresing av utgangslegemet i fresemaskinen. For å gjøre det mulig å maskinere den ytre overflaten, registreres de preparerte overflatene, og deres innbyrdes forhold bestem-mes med en tredimensjonal optisk eller mekanisk scannings-teknikk, enten direkte i munnen eller på en modell, i et eller annet modellmateriale, f.eks. gips, eller på et avtrykk med et aller annet avtrykksmateriale, f.eks. tilleggs-silikon eller et voksavtrykk, av de preparerte overflatene. De registrerte overflater reproduseres i en forstørret størrelse på en bærer, f.eks. med en computer-kontrollert fresemaskin, som maskinerer pulveret som er presset sammen mot bæreren. Forstørrelsen beregnes fra sintringskrympingen av det keramiske materiale etter sintring til full tetthet. I dette tilfelle gjøres en reduksjon for ønsket åpning for sement. Fig. 1 viser tverrsnittene av en naturlig tann 1 med en kunstig tannkrone (fig. la), en med et innlegg (fig. lb) og en med et skall (fig. lc). I denne figuren er A = tannporselen, B = kjerne, Y = ytre overflate av kjernen, I = indre overflate av kjernen, som vil passe mot den preparerte overflaten, C = sement, P = preparert overflate av tannen, S = preparerings-grense, E = emalje, D = tannben (dentine) og F = pulpa. Fig. 2 viser et tverrsnitt av en bro, som er sementert på to bæretenner. Disse bære- (støtte-) tennene kan ha et vitalt fremspring (Ui) eller et kunstig fremspring (U2) fremstilt i en tannlegering, keramisk materiale eller et forsterket polymer. Broen i denne figuren inneholder to kunstige tannkroner ifølge fig. la og med en pontic (V) mellom en erstatning for en løs tann. Broen inneholder en kjerne (B) med tannporselen (A). En bro kan inneholde flere bæretenner og også flere "pontic"er derimellom. Bæretennene kan også prepareres for innlegg eller skall. Skall kan lages både på skinn- og tunge-overflater. Bæretennene kan også implanteres med kunstige fremspring. Fig. 3a og b viser et tverrsnitt av et sylindrisk emne Ki fremstilt f.eks. i gips, grafitt eller et polymer. Kx har diameterne 61 og 82, og et spor 21 for reposisjonering i en chuck-festeinnretning i en fresemaskin og en avfasing Z1. Fig. 3c viser Kæ, en modell av en tann preparert for en krone. P er den preparerte tannoverflaten og S er prepareringsgrensen. Fig. 3d viser K2 i et tverrsnitt av en reproduksjon med en forstørret størrelse av Koc produsert i en datamaskin-kontrollert fresemaskin fra en emne Ki. Forstørrelsen er beregnet ved å vurdere sintrings-krympningen av keramisk materiale. L2 er en reproduksjon av den preparerte tannoverflaten (P) og er definert som overflaten over prepareringsgrensen S2. Fig. 3e viser K3, som er Ka med skall på 1-1,5 mm på utsiden av den forstørrede overflaten (L2) . L3 er den ytre overflaten av dette skallet. L3 er avsluttet med grensen S3. Fig. 4 viser et tverrsnitt av et eksempel på en presse for individuelle kjerner for tann-gjenoppbygginger. F er et sylindrisk rør. G er en sylindrisk plate med diameterne 93 og Qi. H er en sylinder med diameter 63. H, F og G kan lages i f.eks. herdet stål, E er laget i et viskøst, elastisk materiale så vel som J og X. X er et avtrykk fra K3 med unntak av delen med diameteren Gi. X har en sylindrisk ytre form med diameter 83. I fig. 4 har K2 blitt erstattet i X, M i et hulrom med rom for keramisk pulver og PK er kraften med hvilken H trykkes mot G. Fig. 5a viser Koi, som er et tverrsnitt av et avtrykk av et innlegg. Overflaten Pi er et avtrykk av den preparerte overflaten av innlegget (P) (fig. IB) og S er prepareringsgrensen. Fig. 5b og 5c viser et tverrsnitt av K4 (fig. 5b) og K5 (fig. 5c), som benyttes for fremstilling av kjerner for innlegg. Kj er en modell av Koi forstørret ved å ta hensyn til sintrings-krympningen. K4 kan lages ved fresing i en datamaskin-kontrollert fresemaskin fra et emne Ki i gips, grafitt eller et polymer. I denne figuren har overflaten L'4 (brudd-linje) blitt trukket. L'4 er den forstørrede overflaten av innlegget, som nøyaktig passer mot den preparerte overflaten (P) til tannen preparert for et innlegg. S4 viser prepareringsgrensen. L4 er den freste overflaten av K4. Avstanden mellom L4 og L'4 er lik tykkelsen av kjernen i usintret til-stand. K5 består av IQ med et skall på 1,5-3 mm på utsiden av den kontinuerlige overflaten L4. x.5 er den ytre overflaten av dette skallet. Fig. 6 viser Kob, som er et tverrsnitt av en modell med to støttetenner Ci og c2 preparert for kroner og mellomliggende tannkjøtt. Fig. 7 viser K6, som er en forstørret modell av Kob. Den forstørrede støttetannen til K'6 er Ci og C2. Modellen kan skjæres ved linjene li og 12. Fig. 8 viser den forstørrede modellen fra fig. 7 med skall med ytre kontur Le, som omgir forberedelsene Ci og C2 og mellomliggende tannkjøtt.

Som det kan sees fra fig. 1 og 2 er kunstige tannkroner, innlegg, skall og broer laget som en kjerne i tett sintret keramikk (B) med tannporselen (A) pålagt på den ytre overflaten (Y) eller kjernen. Tanngjenoppbyggingene er festet til de preparerte overflatene (P) ved f.eks. klebemiddel (sement), så vel som broen til fremspringene Ui og U2. Det tynne laget av sement (P) forbinder den preparerte tannoverflaten (P) med den indre overflaten av kjernen (I), som passer med den ønskede nøyaktighet til den preparerte overflaten (P). På den ytre overflaten (Y) til kjernen (B) kan tannporselen avsettes. Sementlaget kan ha en tykkelse mindre enn 100 ym, fortrinnsvis 25-50 ym. Sementtykkelsen kan ved noen punkter være >100 ym, avhengig av små uregelmessigheter i prepareringen. Sementer-ingen av gjenoppbyggingene kan lages f.eks. med fosfat-sement, glassionomer-sement eller en eller annen harpiks-sement i henhold til kjent teknikker. I det siste tilfellet kan det være fordelaktig å silan-behandle den indre overflaten (I) av kjernene til konstruksjonene, som skal forbindes med de preparerte overflatene (P). Det kan også være fordelaktig å etse (radere) den preparerte overflaten (P), som består av emalje,

(E) før sementering av skallet med harpiks-sement. Etsemidlet kan være fosforsyre. Deler av den preparerte overflaten som

består av dentin, kan behandles med et bindeharpiks før sementering.

Det keramiske pulveret kan lages ved hjelp av flere velkjente fremgangsmåter. Tradisjonell pulvermetallurgi-teknikk kan benyttes, hvor de forskjellige komponentene blandes og slipes under tørre eller våte forhold, med vann eller et uorganisk oppløsningsmiddel (f.eks. alkohol) som slipevæske. Til det keramiske slammet tilføres smøremiddel eller andre organiske bindemidler, når nødvendig ved passende tid i prosessen i henhold til kjente teknikker.

Det keramiske basemateriale i kjernen er hensiktsmessig ett eller flere biokompatible oksider, alternativt med tilsetninger av karbider og nitrider med eller uten bindemidler. Eksempler på biokompatible oksider, som kan danne basematrik-sen for det keramiske legemet, er Al203, Ti02, MgO, Zr02

og Zr03 med additiver av mindre mengder av opptil 10 mol% av Y203 eller MgO (delvis eller helt stabilisert Zr02) . Innbefat-tende komponenter kan være tilstede som partikler med en størrelse < 25 ym, fortrinnsvis < 10 ym, og/eller som værhår (hårformede enkle krystaller) med en lengde på > 10 ym, fortrinnsvis > 25 ym, og en lengde til diameter-forhold > 5, fortrinnsvis > 10 og/eller fibere (polykrystalline) med en diameter > 10 ym eller som enkle krystallplater med en om-trentlig diameter på 5-50 ym og en tykkelse på l-10ym. Mengden av værhår, fibere og/eller plater bør ikke overskride 60 volum%. I en foretrukket utførelse omfatter det keramiske materiale > 50% AI3O3 additiver av konvensjonelle sintrings-syrer. For å øke styrken < 25 vekt%, fortrinnsvis 3-12 vekt%,

av Zr02, og/eller 5-40 vekt%, fortrinnsvis kan 10-30 vekt% av SiC-, TiN- eller ZrN-værhår tilføres. Det er viktig at det keramiske materiale er sintret til lukket porøsitet, som for et oksidmateriale betyr at minst 98% av den teoretiske tett-heten, men for å sikre god mekanisk styrke bør materiale fortrinnsvis ha en tetthet på over 99%, mens tettheter over 99,5% gir den beste styrken.

For å få en passende farge på kjernen <B) kan fargede komponenter velges. Additiver, f.eks. 0,1-1 vekt% av TiN og/eller ZrN vil gi Al2C>3-baserte kjerner en svak gul nyanse. Fe203 gir en gulbrun nyanse og Mn02 gir en rosefarget nyanse. Selvfølgelig bør ikke additiver (tilsetninger) som gir ustet-iske virkninger benyttes.

Ifølge den fremlagte oppfinnelse kan nå kunstige keramiske tannkroner, innlegg, skall eller broer lages av et keramisk pulver med tilsetninger av smøremidler og/andre organiske bindemidler. Ved fremstilling av kjernen til en individuell tannkrone, sammenpresses det keramiske pulveret mot legemet K2 til en kjerne, som etter sintring til full tetthet tilpasser seg til den preparerte tannoverflaten og med en så nær til ønsket veggtykkelse som mulig. Ved fremstilling av den forstørrede modellen (K2) må sintrings-krympningen overveies ved å forstørre overflaten (L2) slik at det komprimerte legemet under den påfølgende sintringsprosess til full tetthet, med stor nøyaktig vil ha ønsket .endelig, indre geo-metrisk form (I) som passer mot den preparerte overflaten (P). Den ønskede formen av åpningen mellom tannkronen og den preparerte tannen for sementering av kronen til den preparerte tannen må også overveies. Størrelsen av denne åpningen kan beregnes f.eks. til å være så liten som mulig ved prepareringsgrensen, fortrinnsvis så nær til null som kan oppnås under fremstillingsprosessen.

Fremstillingen av en individuell kjerne til en tannkrone kan gjøres på følgende måte: Et legeme K2 fremstilles av et emne Ki ved registrering av en preparert tannoverflate med en tredimensjonal optisk eller mekanisk avlesningsmetode. Den registrerte overflaten overføres til en datamaskin-styrt fresemaskin som gir formen av K2 basert på data fra regi-streringen og data angående sintrings-krympningen og ønsket form av åpningen for sement. Et legeme K3 fremstilles av den overfor registrerte overflate, med tillegget av et skall på 1,5-3 mm ifølge fig. 3e. Verktøyet X fremstilles ved å plas-sere K3 i en form i hvilken et viskøst elastisk materiale, f.eks. et tilleggs-silikon, som tillates å herde. Verktøyet X kan også lages ved å benytte emnet Kx eller et noe redusert Ki istedenfor K3. Ved å bruke K* for å fremstille X vil mengden av keramisk pulver øke og samtidig må mer sammenpresset pulver males. Fordelen er at dette verktøyet X kan benyttes for forskjellige størrelser av forberedelser og fasen Zi er ikke påkrevet. Keramisk pulver klar til å trykkes på plass i hulrommet <M) til X og legemet K2 plasseres i X. Det kan være en fordel å behandle overflate L2 til K2 med et tynt lag klebemid-delmateriale for å øke heften til det keramiske pulveret til K2. K2 festes ved hjelp av fasen Zi. J plasseres på K2 og X med innholdet i røret F. E settes på plass så vel som sylinderen H, hvorpå røret F med innhold plasseres på den sylindriske ende-platen G. Hele verktøyet ifølge fig. 3 plasseres i en uniaksial presse, f.eks. en hydraulisk presse. Under sammentrykningen av pulveret presses sylinderen H med sammenpres-ningskraften Pk inn i røret F mot sylinderendeplaten G i kontakt med det elastiske materiale J. Under pressing saramen-trykkes pulveret mot legemet K2. Etter sammentrykningen fjernes H, J og K2 med sammenpresset pulver, som kleber seg til K2. Hvis en tørr poseisostatisk presse benyttes er det ikke i det hele tatt noe behov for verktøyet X. Det keramiske pulveret sammenpresses bare mot legemet K2 behandlet med et klebemateriale.

Etter sammenpresningen av det keramiske pulveret mot K2, reposisjoneres denne bæreren i den datamaskin-styrke fresemaskinen. Sporet Ql og til denne tilpassede bolten i chuck-festeanordningen til fresemaskinen er det mulig å reposisjo-nere i retning av rotasjon og trinnet mellom diameterne 81 og 02 i aksial retning. Den ytre overflaten av kronen maskineres etter reposisjonering i fresemaskinen. Den ytre overflaten kan beregnes ved hjelp av datamaskinen, som styrer fresemaskinen. Den ytre overflaten kan også lages av data til en skannet krone, som f.eks. i voks og som før skanning fastgjøres på modellen til den preparerte tannen. Maskinen kan styres ved hjelp av datamaskinen slik at kronen får den ønskede ytre formen og kan tilpasses til prepareringsgrensen. Skalltyk-kelsen til kjernen kan være 0,3-1 mm, men imidlertid kan en skalltykkelse på > 1 mm være nødvendig på visse steder for forsterkning eller andre grunner. Det er også mulig av data om kontaktforhold med nabotenner i den samme eller motstående kjeve, å maskinere en komplett ferdig tann eller av skannet data fra en krone, som er modellert i f.eks. voks, og som før skanningen er festet på modellen til den preparerte tannen. Under all maskinering i fresemaskinen er sintrings-krympningen tatt med i beregningen.

Det komprimerte legemet presintres på bæreren K2 fremstilt i fresemaskinen. For aluminium vil presintringen være ved 800°C-1000°C på bæreren. Under presintringen vil modell-materialet (gips) dehydratiseres, som resulterer i en krymp-ning på omkring 15%. Det keramiske materiale vil krympe bare noen få prosent under presintring. Den presintrede kjernen vil således være for stor på gipsmodellen og kan fjernes og sintres til full tetthet. Istedenfor gips kan klednings-materialer benyttes forutsatt at de har nok styrke og ikke vil deformere seg under pulver-komprimeringen. Bæreren K2 kan også inneholde et materiale, f.eks. et grafitt eller et polymer, som vil brenne sakte under presintringsperioden. Det er viktig at den termiske ekspansjonskoeffisienten til bærer-materiale er lavere enn den termiske ekspansjonskoeffisienten til det keramiske materiale, og klebemiddelmaterialet må forsvinne under presintring uten å ha noen virkninger på de sintrede kronene.

På samme måte som en tannkrone ovenfor, kan et skall fremstilles.

En kjerne (B) for et innlegg kan fremstilles ved registrering med en tredimensjonal optisk eller mekanisk fremgangsmåte av tannen preparert for et innlegg (fig. lb) eller et avtrykk Koi (fig. 5a) fra det preparerte hul romme t. Data fra den registrerte preparerte overflaten styrer en datamaskin-styrt fresemaskin for fremstillingen av legemet K4 (fig. 5b) av et emne Ki (fig. 3a) f.eks. i gips, grafitt eller et polymer. Når det skannede avtrykket fra innlegget er forstørret ved å ta hensyn til både krympningen og åpningen for sementen, oppnås L'4 (fig. 5b). Fra denne overflaten beregnes L4. L4 er den ytre overflaten av innlegget, dvs. overflaten hvor porselen kan avsettes for å få innlegget klart. K5 fremstilles i f.eks. gips eller et motstandsmateriale som er lett å maskinforme.

På samme måten som under fremstillingen av en kjerne for en tannkrone, kan et avtrykk X for et innlegg i noe viskøst elastisk materiale (fig. 4) fremstilles. Dette avtrykket (X) plasseres så i pressen på samme måte som beskrevet i fig. 4 etter at pulveret har blitt plassert i hulrommet (M) mellom den forstørrede modellen (IQ) og avtrykket (X). Under presse-prosedyren sammentrykkes pulveret mot legemet K4. Etter presse-prosedyren reposisjoneres K4 i den datamaskin-styrte fresemaskinen. Den ytre overflaten av innlegget L'4 maskineres etter reposisjoneringen i fresemaskinen.

Det sammetrykkede legemet presintres på den forstørrede gipsmodellen IQ. Formen av L4 gir den ytre formen av kjernen til innlegget. Mot denne overflaten kan porselen avsettes. For å øke det estetiske av innlegget kan tykkelsen av kjernen være tynnest ved prepareringsgrensen for å være i stand til å gjemme kjernen etter porselensavsettingen, hvis ønskelig. Under modelleringen av porselenspulveret mot kjernen, plasseres dette i innleggsprepareringen i den originale modellen av den preparerte tannen. Denne kjernen plasseres generelt i en stiftet og saget (kappet) modell fra hele kj even.

Innlegget lages på en konvensjonell måte med porselenspulveret. Under avsetting fjernes innlegget fra modellen og avsettes i en porselensovn. Flere avfyringer med påfølgende justeringen kan være nødvendig før innlegget er klart for endelig justering. Mot kjernen kan tannpolymerer også festes. Disse polymerene vil så gi innlegget dets endelige form. Det er en fordel hvis den ytre overflaten av kjernen er silanisert før polymeren forenes med kjernen. Til slutt er det mulig å gi L4 en slik form at innlegget bare inneholder tett sintret keramisk materiale. Det er så viktig at den ytre overflaten, som har kontakt med de andre tennene, poleres slik at uregelmessigheter på overflaten ikke vil gi slitasjeskade på tennene i den motstående kjeven.

En bro kan fremstilles ved først å registrere med en tredimensjonal optisk eller mekanisk fremgangsmåte, de preparerte overflatene av støttetennene og den mellomliggende delen fra en modell i gips (fig. 6) eller direkte i munnen. Preparerte tenner og mellomliggende del av kjeven reproduseres ved å ta i betraktning sintringskrympningen i en forstørret stør-relse med f.eks. en datamaskin-styrt fresemaskin (fig. 7). Samtidig beregnes en åpning for sement på samme måte som for enkle kroner. Før den forstørrede modellen skannes kan en "pontics" bygges opp f.eks. i voks på festeanordningen mellom Ci og C2. Denne subkonstruksjonen kan også beregnes i datamaskinen. En slik subkonstruksjon kan sees i fig. 7. Materialet i de forstørrede modellene kan f.eks. være gips, grafitt eller et polymer.

Sammenpresningen av det keramiske pulveret til en bro gjøres på lignende måte som for avstøpninger av kroner og innlegg. Ved fremstilling av en bro lages et avtrykk X, som etterlater rom for pulveret både for en bjelke som forbinder de to avstøpningene. Hovedutseendet av legemet K7, som benyttes for fremstilling av et avtrykk X for fremstilling av en kjerne til en bro i tett sintret keramisk materiale er vist i fig. 8. Avtrykket X er laget på samme måte som er beskrevet for enkle kjerner for tannkroner. I det tomme rommet som omgir Ci, C2 og det mellomliggende tannkjøtt, plasseres keramisk pulver hvorpå verktøyet X plasseres i et presseverktøy på samme måte som for en enkelt krone og et trykk Pk anvendes. Det keramiske pulveret vil trykkes sammen mot Ci og C2 og mot den delen av den

forstørrede modellen som er mellom Ci og C2. Etter reposisjonering i fresemaskinen, maskineres den ytre

overflaten av det sammentrykkede legemet og kjernen presintres på samme måten som enkle kopieringer avstøpninger. Før re-sintring kan støtten, dvs. den forstørrede modellen beskrevet i fig. 7, skjæres ved linjene li og 12 for å ikke ødelegge kjernen under presintringen hvis gipsen benyttes i bæreren. Denne delingen kan gjøres før eller etter sammentrykningen av pulveret. Det er viktig at de tre delene er festet under sammentrykning av pulveret for å opprettholde deres innbyrdes posisjoner. Etter presintring justeres kjernen, spesielt på delene som ikke kunne maskineres før presintring. Denne endelige justeringen kan gjøres med et håndstykke, hvoretter kjernen sintres.

En bro kan også lages, som er basert på støttetenner som har en preparering på kinnoverflaten for et skall eller en preparering i tungesiden for en tungeplate. Fremstillingen av en slik bro vil være den samme som har blitt beskrevet ovenfor for en bro med bæretenner preparert for kroner.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en kunstige tann-gjenoppbygging som omfatter en keramisk, tett sintret individuell kjerne (B) av høy styrke med tannporselen (A) ved pulver-metallurgiske fremstillingsfremgangsmåter, karakterisert ved at den indre overflaten (I) av kjernen (B), som vil passe mot én eller flere preparerte tannoverflater (P) eller kunstige fremspring fremstilles ved å forme en keramisk pulverblanding mot en overflate av et legeme hvor nevnte overflate fremstilles ved registrering av overflatene til de preparerte tennene eller kunstige fremspringene og deres innbyrdes forhold med en tredimensjonal optisk eller mekanisk avlesnings-fremgangsmåte, enten direkte i munnen eller på en modell i f.eks. gips, hvoretter de registrerte overflatene reproduseres i en forstørret størrelse f.eks. med en datamaskin-styrt fresemaskin ved hvilken for-størrelsen beregnes fra krympningen av det keramiske material under sintring til full tetthet med justering av (I) ved å ta i betraktning den ønskede åpningen for sement.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kjernen fremstilles ved tørrpressing av keramisk pulver med et gummiverktøy X laget av noe viskøst, elastisk materiale, nær den ønskede størrelsen, mot de forstørrede prepareringene K2, K4 og K6 laget ved fresing av prelagede gips-, grafitt eller polymer-emner.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at gummiverktøyet X lages ved å ta et avtrykk av legemet K3, K5 eller K7, fremstilt av de forstørrede prepareringene K2, K4 eller K6, med tillegget av et skall på 1,5 - 3 mm.

4. Fremgangsmåte ifølge kravene 2 og 3, karakterisert ved at etter sammentrykning av det keramiske pulveret mot K3, K, eller Ks, K2, K4 eller Kg omplasseres i fresemaskinen ved hvilken den ytre konturen av kjernen freses i ønsket form, hvorpå kjernen presintres på K2, K4 eller Ks.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, 3 og 4, karakterisert ved at den presintrede kjernen fjernes fra K2, K4 eller K6 og sintres til full tetthet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2, 3 og 4, karakterisert ved at kjernematerialet består av et tett sintret keramisk materiale med en høy styrke og med en relativ tetthet på > 99%.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det keramiske materiale i kjernen er basert på én eller flere av oksidene Al203l Ti02, MgO, Zr02 eller Zr02 med opptil 25 mol% Y203 eller MgO.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5 og 6, karakterisert ved at kjernematerialet også omfatter hår (whiskers) og/eller partikler av Sic, TiN, Zr02 og/eller ZrN.