NO319054B1 - Anordning for fremgangsmate ved tradlos kommunikasjon - Google Patents

Abstract

Anordning for fremskaffelse av mobilitet i et kommunikasjonssystem inkludert et antall private grensentraler som et antall radiosentraler er tilkoblet over et grensesnitt, idet et antall trådløse lokallinjer ("extensions") er koblet til hver private gren-sentral gjennom radiosentralene. Mobilitets-serveranordninger er anordnet mellom hver private gren-sentral og minst én radiosentral som interarbeidende med den private gren-sentralen etterlikner en radiosentral, og derved fremskaffer trådløs mobilitet mellom et antall radiosentraler.

Description

Den foreliggende oppfinnelse omhandler en anordning og en metode for fremskaffelse av trådløs mobilitet i et telekommunikasjonssystem omfattende et privat nett.

Oppfinnelsen omhandler også en anordning for fremskaffelse av trådløs aksess til de tjenester som skaffes av en sentral, også når en trådløs telefon ikke er innenfor dek-ningsområdet til en radiosentral i nærheten av sentralen, og en slik sentral kan f.eks. stå i forbindelse med en privat gren-sentral, en "centrex", etc. Videre omhandler oppfinnelsen et telekommunikasjonssystem omfattende et privat nett hvori trådløs mobilitet er fremskaffet, og hvorigjennom trådløs aksess til tjenester som tilbys av f.eks. en privat gren-sentral, er fremskaffet.

Vanligvis kan en trådløs portabel telefon aksessere en privat gren-sentral og tjenestene tilbudt derved, på en måte lik den til en normal bordtelefon som bruker DTMF (Dual Tone Multiple Frequencies) signaler, såfremt den trådløse telefonen er innenfor radiodekningen av en radiosentral (radio svitsj) i nærheten av den private gren-sentralen. Skulle imidlertid ikke den trådløse telefonen være innenfor radiodekning av en radiosentral i nærheten av den private gren-sentralen, kan den ikke brukes og brukeren må isteden bruke f.eks. en PSTN (Public Switched Telephone Network) telefon, en cellulær telefon eller en bordtelefon i det private nett. Dette betyr at brukeren må bytte telefon, noe som er en åpenbar ulempe siden brukeren må ha to forskjellige telefoner til disposisjon med to forskjellige katalog-numre, etc.

I et system som beskrevet i WO 94/16531 er det illustrert en anordning for etablering av telefonlinker i et kommunikasjonssystem med anropstransmisjon. En forbindelse blir frembragt mellom et antall radiosentraler, og mobilitet blir tilveiebragt mellom dem. Her er således en forbin-deise frembragt mellom det allerede eksisterende private nett og forbindelsene frembragt deri. Dette innebærer at for å understøtte disse forbindelsene, må de private gren-sentralene oppfylle en mengde krav. Signalering mellom noder uavhengige av den private gren-sentralen, vil ikke bli oppnådd og siden eksisterende private gren-sentraler blir brukt for å fremskaffe forbindelsene, vil de tilbudte tjenester bli begrenset og det vil ikke være mulig å få aksess til alle de utvidede tjenester som eksisterer i hver av nodene i det private nett.

Oppsummering

Formålet ved den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en anordning hvorigjennom trådløs telefonaksess til et privat nett blir fremskaffet uavhengig av om brukeren er innenfor radiodekning av en radiosentral som har grensesnitt med en sentral eller ikke (f.eks. en privat gren-sentral) . Særlig er det et formål ved den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en anordning hvorigjennom en trådløs portabel bruker kan aksessere et hvilket som helst nummer av f.eks. private gren-sentraler innenfor et (privat gren) sentral (PBX) nett. Videre er ikke oppfinnelsen begrenset til en privat gren-sentral, f.eks. relaterer den seg også til "centrex" sentraler og f.eks. mer generelt til "Private Telecommunications Network Exchanges" (PTNX). Disse er definert av ETSI (European Telecommunications Standard Institute) som: "En PTN nodal entitet som fremskaffer automatisk svitsjing og anropsavviklingsfunksjoner brukt til anskaf-felse av telekommunikasjonstjenester. En nodal entitet består av en eller flere noder. Den nodale entitet, som ut-fører de ovennevnte funksjoner, kan bli implementert av utstyr lokalisert på lokalitetene hos den private nettadministrator eller av utstyr samlokalisert med, eller som fysisk del av et offentlig nett." To implementeringer av PTNX omfatter: -PBX: En implementering av en privat telekommunikasjonsnett-sentral lokalisert på lokalitetene hos en privat nettadministrator. -Centrex: En implementering av en privat telekommunika-sjonsnettsentral, ikke lokalisert på lokalitetene hos en privat nettadministrator.

Følgelig når det refereres til en PBX i den foreliggende søknad er dette ikke gjort av begrensede årsaker, men en PBX er her definert til også å omfatte andre sentraler. PBX er i dette dokument også definert med betydningen "Private Automatic Branch Exchange" PABX.

Videre er formålet med den foreliggende oppfinnelse også å sammenkoble et antall av private gren-sentraler uansett om det finnes et eksisterende privat gren-sentralnett, slik at trådløs mobilitet blir fremskaffet. Således samsvarende med de forskjellige aspekter av oppfinnelsen er det et formål å fremskaffe mobilitet mellom trådløse brukere innenfor radiodekning av forskjellige radiosentraler (REX) som har grensesnitt med en og samme private gren-sentral (PBX) og/eller mellom trådløse brukere innenfor radiodekning av radiosentraler (REX) tilhørende forskjellige private gren-sentraler. Mobilitet eller mobilitetsdrift består av to grunnleggende tjenester, nemlig streifing og overlevering.

Streifing er ifølge ETSI/RES 3 (European Telecommunications Standard Institute, Technical Committee RES 3) beskrevet som "Prosessen hvorved en portabel del kan initiere og motta signaler på mer enn én fast del.

En portabel del betyr her en trådløs telefon, og en fast del betyr en områdestasjon og radiosentralen forbundet med denne. Dette betyr at når en bruker beveger seg fra en lo-kalitet til en annen, vil den nye lokaliteten automatisk bli rapportert til mobilitetsnettets lokasjonsregister. Lokasjonsregisterinformasjon er en nødvendighet for både innkommende og utgående anrop til/fra brukeren.

Overlevering er av ETSI/RES 3 beskrevet som "Prosessen med å svitsje et anrop i utvikling fra en fysisk kanal til en annen kanal". Det finnes forskjellige typer av overlevering, nemlig intra-cell overlevering relatert til en overlevering innen en områdestasjons dekningsområde og inter-cell overlevering, ensbetydende med overlevering mellom to forskjellige områdestasjoner som kan være forbundet med samme eller til forskjellige radiosentraler.

Videre er det også et formål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en anordning hvorigjennom de tjenester som er tilbudt av en privat gren-sentral, kan aksesseres av en trådløs bruker over hele det private nettet. Ytterligere er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en anordning hvorigjennom trådløs dekning kan utvi-des over et helt privat nett og hvorigjennom oppgitte eller spesifikke telefontjenester så som DTMF telefontjenester i private gren-sentraler, kan beholdes over hele det private nett uten nettunderstøttelse fra den private gren-sentralen eller uten å pålegge krav på selve den private gren-sentralen.

Disse såvel som andre formål blir oppnådd gjennom henholdsvis en anordning og en fremgangsmåte hvori mobilitetsserverorganer er tilveiebrakt mellom en privat gren-sentral og et antall av radiosentraler, som har grensesnitt med den private gren-sentralen, hvori mobilitetsserverorganene etterlikner en radiosentral i interarbeidet med en privat gren-sentral.

Imidlertid fremgår omfanget av oppfinnelsen av de etterføl-gende selvstendige patentkrav 1 og 18. Fordelaktige utfø-relsesformer av oppfinnelsen fremgår av de tilhørende uselvstendige krav.

Siden grensesnittet i den private gren-sentralen er uendret, trenger man ingen modifikasjon hva angår programvare og maskinvare til den private gren-sentralen av mobilitetsserverorganet, heretter referert til som mobilitetsserver (MOBS). Mobilitetsserveren kan ha grensesnitt med en eller flere radiosvitsjer avhengig av omstendighetene, f.eks. avhengig av den ønskede radiodekningen og av antallet portable telefoner som skal understøttes, etc. Mobilitetsserveren fremskaffer således mobilitet for trådløse brukere mellom flere radiosentraler (REX) uten å pålegge den private gren-sentralen nye krav. Mobilitet for trådløse brukere mellom et antall av private gren-sentraler blir oppnådd gjennom å tilveiebringe mobilitetsservere mellom et antall private gren-sentraler og radiosentralene (REX) som har grensesnitt med de spesifikke private gren-sentralene, og som skaper et overleggsnett av mobilitetsservere.

Den verserende US patentsøknad "System and method relating to cellular communications" innlevert av søker den 30. de-sember 1994, relaterer seg til cellulære telefoners aksess til en privat gren-sentral eller et privat nett, og til derved tilbudte tjenester.

En fordel ved den foreliggende oppfinnelse er at den kapa-sitet som relaterer seg til antallet trådløse telefoner og til radiodekningsområdet, blir utvidet. En annen fordel med oppfinnelsen er at en "extension" kan erstatte f.eks. en bordtelefon med en trådløs telefon og man vil fortsatt be-holde katalognummeret, dvs. at nummereringen blir fleksibel og det samme nummeret kan brukes uavhengig om man bruker f.eks. en bordtelefon eller en trådløs telefon, etc.

En spesiell fordel med oppfinnelsen er at tjenestene tilbudt av en privat gren-sentral også er tilgjengelige for en trådløs bruker, enten innenfor området av en privat gren-sentral eller innenfor et nett av områder av private gren-sentraler.

Kort beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen vil i det følgende bli videre beskrevet på en ikke-begrensende måte med henvisning til de vedlagte teg-ningsfigurer.

FIG. 1 illustrerer en mobilitetsserver anordnet mellom en

privat gren-sentral og en radiosentral,

FIG. 2 illustrerer et nett av steder,

FIG. 3 illustrerer et overliggende nett formet av tre mobilitetsservere i tilfeller der intet privat gren-sentral nett eksisterer, FIG. 4 illustrerer et overliggende nett formet av mobilitetsservere når et PBX nett eksisterer som ikke understøtter ISDN {Integrated Services Digital Network), signalering eller digitale forbindelser, FIG. 5 illustrerer signaleringen mellom mobilitetsservere når et PBX nett understøtter ISDN signalering eller digital signalering, FIG. 6 illustrerer en utførelsesform hvori en mobilitetsserver fungerer som en transittnode, FIG. 7 illustrerer en utførelsesform av et stort nett hvori et antall mobilitetsservere arbeider i nett og noen av mobilitetsserverne fungerer som transittnoder, og FIG. 8 illustrere gjennomskuelig aksess signalering mellom trådløse telefoner og en privat gren-sentral.

Detaljert beskrivelse

Fig. 1 illustrerer mobilitetsserverorganer, som referert til ovenfor også betegnet mobilitetsservere, MOBS som er anordnet mellom en privat gren-sentral PBX og to radiosentraler REXi, REX2. Det er selvfølgelig bare i denne spesifikke utførelsesformen at mobilitetsserveren har grensesnitt med to radiosentraler; den kan også ha grensesnitt med en REX eller flere enn to REXer. I kjente systemer har en eller flere REXer grensesnitt med en PBX. Når en mobilitetsserver er anordnet mellom en PBX og et antall REXer, vil det eksisterende grensesnittet til en PBX bli brukt og det trenger ikke å forandres på. Dermed trenger man ingen modifikasjon til PBX programvare eller PBX maskinvare. Ved PBX som mellomfunksjon, etterlikner mobilitetsserveren MOBS en radiosentral. I den spesifikke utførelsesformen som vist på fig. 1, tilbyr mobilitetsserveren mobilitet for trådløse brukere mellom REXi og REX2, og siden grensesnittet til en

PBX forblir uendret, vil ikke en PBX måtte imøtese nye krav. I den viste utførelsesformen har mobilitetsserveren grensesnitt med to de radiosentralene REXi, REX2 på grensesnittet til ISDN S2.

S-referansepunktet er tatt i bruk i PBX-systemer som ak-sessgrensesnittet for videreføringslinjer. S2 indikerer et 2 Mbps primærverdigrensesnitt (30B+D).

Likeledes vil et S-grensesnitt indikere et 1,5 Mops primærverdigrensesnitt (23B+D) i hovedsak brukt i USA. Primærver-digrensesnittet og dets D-kanalkontroll-signalering åpner for trafikk-konsentrasjon, dvs. flere enn 30 eller 23 brukere kan allokeres til ett grensesnitt (henholdsvis S2 og

S) .

Gjennom denne anordningen er en trådløs bruker forsynt med aksess til en PBX over en videreføringslinje. Derfor vil den trådløse brukeren være representert i en PBX med et katalognummer, en klasse tjenester, et antall av aksesserbare deler og en linjestatus. Således kan både en bordtelefon og en trådløs telefon bruke samme katalognummer fra de samme katalognummerserier. Videre vil en PBX fremskaffe de samme funksjonene til en streifende trådløs bruker som er innenfor radiodekning av en PBX tilhørende en PBX på det vis som i og for seg er kjent. Generelt gjelder dette alle tjenester fremskaffet av en PBX men her er utelukkende bare et fåtall eksempler gitt, så som utvidede initierte tjenester, f.eks. opplysning og overføring, omleggingstjenester, tjenester ved opptattsignal for innkommende samtaler så som tilbakering, etc.

Ytterligere kan operatørtjenester, samtaleregistreringstje-nester og private nett-tjenester, f.eks. minstetakst-ruting, etc. også tilbys en streifende trådløs bruker. Utførelsesformen som beskrevet på fig. 1 relaterer seg til å fremskaffe mobilitet for trådløse brukere som er innenfor radiodekning av radiosvitsjer REXi, REX2 tilhørende en og samme PBX. På fig. 2 vil en videre utførelsesform bli illustrert hvori mobilitet for trådløse brukere som er innenfor radiodekning av radiosentraler tilhørende forskjellige private gren-sentraler.

På fig. 2 har et antall private gren-sentraler PBX1, PBX2, PBX3 grensesnitt med det offentlig svitsjede telefonnettet PSTN eller "Integrated Services Digital Network" ISDN. På et første sted A er en mobilitetsserver M0BS1 anordnet mellom en PBXl og et antall radiosentraler REXli, REXI2. Likeledes er det på sted B anordnet en mobilitetsserver M0BS2 mellom en PBX2 og REX2i, REK22 og på sted C er en mobilitetsserver M0BS3 anordnet mellom en PBX3 og PBX3i, PBX32. Mobilitetsserverne MOBSi, MOBS2, MOBS3 har felles grensesnitt for å danne et overliggende nett av mobilitetsservere som tilveiebringer en vid nettmobilitet for trådløse brukere. Dermed er mobiliteten for trådløse brukere utvidet fra bare ett sted til et nett av steder. Stedene som definert heri (sted A, sted B, sted C) kan falle sammen med de "normale" stedene til PBXene. Ifølge forskjellige utførel-sesformer er det forskjellige nivåer av integrasjon mellom de eksisterende PBXene og ISDN-nettet av tilhørende mobilitetsservere .

I det følgende vil tre forskjellige utførelsesformer videre bli diskutert avhengig av om de private gren-sentralene er i nett eller ikke.

I utførelsesformen illustrert på fig. 3 er ikke de private gren-sentralene så sammenkoblet at de utgjør et nett. Det er tre separate steder A, B, C som hvert utgjør en mobili-tetserver MOBS1, MOBS2, MOBS3 som har felles grensesnitt med et antall radiosentraler REXli, REX12; REX2i, REX22; REX3i, REX32. For å fremskaffe trådløs mobilitet, er et overliggende nett formet av mobilitetsserverne gjennom å mellomkoble dem over et grensesnitt som understøtter ISDN signalering eller digitale forbindelser. På hvert sted er nettet koblet til den respektive PBX. Brukerinformasjon (B-kanaler) og kontrollsignaler (D-kanal) blir båret i det overliggende nettet dannet av mobilitetsservere.

På fig. 4 er en utførelsesform vist hvori et PBX-nett allerede eksisterer. Imidlertid understøtter ikke PBX-nettet ISDN signalering i denne spesifikke utførelsesformen, og den understøtter heller ikke digitale forbindelser. Her, som i den foregående utførelsesformen, blir brukerinformasjon såvel som kontrollsignaler båret i det overliggende nettet formet av mobilitetsservere. De samme referansetegnene er brukt i denne figuren som i fig. 3. Hvis stasjonære modemforbindelser blir brukt for ISDN signalering, kan et analogt PBX-nett brukes. I utførelsesformen som er illustrert på fig. 5 eksisterer det et ISON PBX-nett eller et PBX-nett som understøtter digitale forbindelser. Dette betyr at dette nettet, dvs. PBX-nettet, også kan understøtte signalering og trafikk mellom mobilitetsserverne. Her betegner også de samme referansetegnene de samme innslagene som på fig. 3 og fig. 4. PBX-nettet fremskaffer delvis permanente forbindelser som signaleringen mellom mobilitetsserverne blir båret av. For eksempel kan "D-over-B konseptet" for ISDN signalering brukes. D-over-B konseptet betyr at D-kanalen, som bærer kontrollsignalene, opprettet over en B-kanal end-to-end mellom to noder i nettet. B-kanalen er en bærer. Nettet understøtter digital transmisjon og kan være ISDN eller bare et svitsjet PCM-nett. Det kan være et privat eller et offentlig nett. I en alternativ utførelses-form, som relaterer seg til dette tilfelle, hvori et PBX-nett som understøtter digitale forbindelser allerede eksisterer, eller til det tilfelle hvori PSTN understøttende svitsjede digitale forbindelser eksisterer, såkalt "dynamisk ruteallokasjon" kan brukes for å tilpasse et antall av reserverte forbindelser til den faktiske trafikksituasjonen i det overliggende nettet. Dette vil gi et mer kostnadsef-fektivt nett. Dynamisk retningsallokasjon er en tjeneste spesifisert av ETSI (European Telecommunication Standards Institute) som fremskaffer en delvis permanent retning mellom to noder over et svitsjet nett. Antallet B-kanaler i ruten kan kontrolleres dynamisk av de to nodene for å av-passe den faktiske trafikkbelastningen og dermed redusere transmisjonskostnadene.

På fig. 6 og 7 er det illustrert konsepter som er basert på anvendelse av transittnoder. På fig. 6 fungerer en mobilitetsserver MOBS2 som en transittnode mellom mobilitetsserver M0BS1 som har grensesnitt med en PBXl på sted A og mobilitetsserver M0BS3 som har grensesnitt med en PBX3 på sted C, og det trenger derfor ikke å være mellomforbindelse mellom hver mobilitetsserver.

Fig. 7 er en svært skjematisk illustrasjon av et nett med store steder hvori hvert sted trenger et antall av nett-mobilitetsservere. På sted A har en PBX-A grensesnitt med to mobilitetsservere og MOBS Al, MOBS A2 som i sin tur har grensesnitt med en transittnode MOBS XA. Den samme anordningen er også relevant i sted B og transittnodene formet av mobilitetsserverne MOBS XA og MOBS XB har grensesnitt med hverandre.

Konseptet med transittnoder kan, som referert til ovenfor, bli brukt når stedene er store, men kan ikke f.eks. brukes i store nett omfattende mange noder. Selvfølgelig kan det også brukes under hvilken som helst annen omstendighet hvor det blir funnet hensiktsmessig.

Med referanse til en spesifikk utførelsesform som vist på fig. 8 vil interarbeidet til en mobilitetsserver med henholdsvis en radiosentral og en privat gren-sentral, bli diskutert såvel som signaleringen innenfor et overliggende nett dannet av et antall mobilitetsservere. Prinsippene som er diskutert i forbindelse med denne utførelsesformen er selvsagt også gyldige i andre utførelsesformer, som f.eks. de som er beskrevet i de foregående eksemplene. Interarbeidet mellom en PBX eller i den viste utførelsesformen av PBXl med mobilitetsserveren og M0BS1, kan skje ved bruk av hvilken som helst type utvidet grensesnitt. Det utvidede grensesnittet kan for eksempel fremskaffe konsentrert aksess f.eks. via ISDN S2 grensesnittet eller fremskaffe multipleks aksess over PCM/CAS grensesnittet, men det kan også være en analog linje. PCM (Pulse Code Modulation) er en vanlig transmisjonsteknikk over hele verden. ITU (tidligere CCITT) har utstedt en rekke anbefalinger vedrørende denne teknikken. CAS (Common Channel Signalling) indikerer at alle de bærende kanalene deler en signaleringskanal for linje-signalerings-informasjon. CCITT anbefalingene i seri-ene

G.700-G.795 beskriver generelle aspekter av digitale tran-smisjonssystemer. Spesielt passer de følgende anbefalinger til PCM og CAS, som anvendt i den beskrevne applikasjon: G.703 "Fysisk/elektriske karakteristikker av hierarkiske digitale grensesnitt", G.704 "Synkroniserte rammestrukturer brukt på primære og sekundære hierarkiske nivå", G.711 "Pulskodemodulasjon av stemmefrekvenser", G.731 "Primært PCM multiplekst utstyr for stemmefrekvenser", G.732 "Karakteristikker av PCM multiplekst utstyr virkende ved 2.048 Mbps", G.733 "Karakteristikker av PCM multiplekst utstyr virkende ved 1.544 Mbps", Q.512 "Sentralgrensesnitt for abonnentaksess".

Interarbeidet mellom REXI og M0BS1 {og REX2 og MOBS2) blir effektivisert via ISDN S2 grensesnittet som understøtter intelligent D-kanal signalering f.eks. for mobilitetsadministrasjon. Det overliggende nettet dannet av et antall av mobilitetsservere, i dette tilfellet M0BS1 og MOBS2, fungerer som et aksessnett mellom REXene og PBXene (her REXI og REX2). Nå blir et nytt konsept introdusert, nemlig anven-delsen av hjemme-PBXer. Dette innebærer at hver trådløs bruker er en "extension" eller lokallinje i en spesifikk PBX, en hjemme-PBX, som enhver konvensjonell lokallinje, også en ikke-mobil lokallinje, med et katalognummer, en klasse med tjenester, et antall aksesserbare karakteristikker og en linjestatus. Forbindelser til og fra en trådløs bruker, så som inngående og utgående anrop, er alltid dirigert gjennom en hjemme-PBX. I det illustrerte eksempel danner PBX1 en hjemme-PBX for det portable 2525. Det overliggende nettet av mobilitetsservere M0BS1, M0BS2 bruker i denne utførelsesformen ISDN Q-SIG privat nett signalering for mobilitetsadministrasjon. Signaleringen tilveiebringer transparent aksess-signalering mellom portable og private gren-sentraler. O-SIG er en ISDN nettprotokoll fastsatt for private nett spesifisert av ETSI. Følgende ETSI standarder passer for basisanrop og som en basis for til-leggstjenester: ETS 300 170, "Data link layer protocol at the Q reference point for the signalling channel between two private telecommunication network exchanges", ETS 300 172, "Layer 3 protocol for signalling between exchanges of private telecommunication networks for control of circuit switched calls", ETS 300 239, "Generic functional protocol for the support of supplementary services". Følgende utkast til ETSI standarder passer til trådløs mobilitet i private nett: QSIG-CTAU, "Cordless terminal authentication", QSIG-CTLR, "Cordless terminal location registration", QSIG-CTMI, "Incoming CTM call handling", QSIG-CTMO, "Outgoing CTM call handling".

Mobilitetsadministrasjons-signalering mellom mobilitetsserverne M0BS1 og M0BS2 er ved en fordelaktig utførelsesform båret i ISDN Q-SIG fasilitetsinformasjonselementer i overe-nsstemmelse med standarder foreslått av ETSI/ECMA for privat nett trådløs mobilitet. (ECMA relaterer seg til en standard hoveddel (tidligere European Computer Manufactures Association) som standardiserer informasjon og kommunika-sjonssystemer, f.eks. private telekommunikasjonsnett.) For å fremskaffe autentisitet kan DECT (Digital European Cordless Telecommunications Standard; standarden spesifise-rer f.eks. radiogrensesnittet mellom en trådløs portabel og en områdestasjon. Standarden er spesifisert av den tekniske komiteen RES3 og ETSI) standard benyttes. Dette blir effektivisert fra radiosentralen REXI via den nærmeste mobilitetsserver M0BS1 over nettet til en i og for seg autenti-sert database (ikke illustrert på figurene). DECT standarden kan også brukes av identifikasjonsfunksjonen hvori en portabel automatisk blir identifisert av nettet, dette ifølge en fordelaktig utførelsesform i kombinasjon med PTN standarden. For streifingsfunksjonen, oppdatering av lokasjonsregister, blir en felles database brukt ifølge en fordelaktig utførelsesform. Denne felles databasen kan brukes for hele det overliggende nettet og den kan for eksempel være formet som en intern sentral database, men den kan også ta form som en intern distribuert database. I en annen utførelsesform omfatter den felles databasen en sentral ekstern database. Realiseringen av databasen kan også gjø-res på andre måter, og hvilken realisering som blir brukt beror for eksempel på størrelsen til det overliggende nettet og størrelsen på lokallinje profilen, etc.

Når det gjelder chiffrering kan det brukes DECT standard.

Det som har blitt beskrevet i samband med fig. 8 relaterer seg generelt til mobilitet innenfor et nett (i figuren er utelukkende 2 vist) av mobilitetsservere. Imidlertid relaterer oppfinnelsen seg også til å fremskaffe mobilitet innenfor ett sted men mellom forskjellige radiosentraler, enten som en stå-alene funksjon men selvfølgelig også innenfor et nett. Overlevering mellom radiosentraler REX som har grensesnitt med en og samme mobilitetsserver, er understøttet av denne mobilitetsserveren. Som referert til ovenfor fremskaffer mobilitetsserveren transparent signalering mellom en radiosentral REX og en privat gren-sentral PBX, hvori transparent signalering betyr at det ser ut som om REXen og PBXen er direkte knyttet sammen uten det mel-lomliggende mobilitetsserverorgan. Denne transparente for-bindelsen er opprettet både for indre-sted anrop og for inter-sted anrop. For inter-sted anrop, dvs. anrop mellom forskjellige steder, får en streifende portabel trådløs telefon en direkte forbindelse til dens hjemme-PBX via det overliggende nettet. Mobilitetsserveren etterlikner en REX i dens interarbeid med en PBX. Gjennom denne anordningen vil alle de lokallinjesærtrekk og tjenester som passer til en DTMF lokallinje, også passe til en trådløs portabel. Disse lokallinjesærtrekk kan for eksempel relatere seg til brukerprosedyrer omfattende sifrene 0-9, <*> og #, så vel som R-tasten. Tjenestene er tilgjengelige både på ett sted og over hele det overliggende nettet. Hele tastaturprosedyren er båret av ISDN Q-SIG fasilitetsinformasjonselementer. ECMA fremskaffer den unike objektidentifikatoren. Dette gjør at den navnebeskyttede signaleringsinformasjonen vil bli behandlet som transparent informasjon av enhver uten-landsk nettnode, som understøtter de generiske prosedyrene som er definert av ETSI og ECMA. Herved kan et sammensatt nett av svitsjer muliggjøres.

Claims (18)

1. Anordning for fremskaffelse av mobilitet i et telekommunikasjonssystem omfattende et antall private sentraler {PBX1; PBX1, PBX2, PBX3) som hver er tilkoblet minst et antall radiosentraler (REXli, REX12; REXli, REX12, REX2X, REX22, REX3i, REX32) over et grensesnitt, og et antall tråd-løse lokallinjer som er koblet til hver private sentral (PBX1; PBX1, PBX2, PBX3) gjennom radiosentralene (REXli, REX12; REXli, REX12, REX2X, REX22, REX3i, REX32) , karakterisert ved at det mellom hver sentral (PBX1; PBX1, PBX2, PBX3) og minst en radiosentral er anordnet et mobilitetsserverorgan (M0BS1; M0BS1, M0BS2, M0BS3), som omfatter organer for å etterlikne en radiosentral interarbeidende med sentralen (PBXl; PBX1, PBX2, PBX3) for fremskaffelse av trådløs mobilitet mellom et antall radiosentraler (REXli, REX12; REXli, REX12, REX2X, REX22, REX3i, REX32), idet videre trådløs aksess inkludert aksess til tjenester i den private sentralen (PBXl; PBXl, PBX2, PBX3, blir fremskaffet over en lokallinje, idet mobilitetsserverorganet (mobilitetsserveren) (MOBS1; M0BS1, M0BS2, MOBS3) har videre grensesnitt med sentralen i det allerede eksisterende grensesnittet, hvilket trenger ingen modifikasjon av programvaren eller maskinvaren i sentralen, idet mobilitetsserverorganet (M0BS1; M0BS1, M0BS2, M0BS3) som har grensesnitt med hver private sentral eller private gren-sentral (PBXl; PBXl, PBX2, PBX3), er mellomkoblet for å danne et overliggende nett av mobilitetsserverorganer (M0BS1; M0BS1, M0BS2, MOBS3), hvor nevnte overliggende nett bærer både brukerinformasjon og kontrollsignalering.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at mobilitetsserverorganet (M0BS1; MOBSl, M0BS2, MOBS3) har grensesnitt med et antall radiosentraler (REXli, REX12; REXli, REX12, REX2i, REX22, REX3i, REX32) som fremskaffer trådløs mobilitet mellom radiosentralene (REXli, REX12; REXli, REX12, REX2i, REX22, REX3i, REX32) .

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at en trådløs bruker som aksesserer den private sentralen (PBXl; PBXl, PBX2, PBX3) gjennom en lokallinje er representert i sentralen ved et katalognummer, en klasse med tjenester, et antall definer-bare aksesserbare særtrekk og en linjestatus.

4. Anordning som angitt i et av de foregående krav 1-2, karakterisert ved at grensesnittet fra den private (gren) sentralen (PBXl; PBXl, PBX2, PBX3) er et ISDN S2 grensesnitt.

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at grensesnittet fra den private sentralen (PBXl; PBXl, PBX2, PBX3) er et PCM grensesnitt .

6. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at mobilitetsserverorganet eller mobilitetsserveren (M0BS1; M0BS1, M0BS2, MOBS3) interarbeider med radiosentralene (REXli, REX12; REXli, REXI2, REX2i, REX22, REX3i, REX32) over et ISDN S2 grensesnitt .

7. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at mobilitetsserveren (MOBS1; M0BS1, M0BS2, MOBS3) interarbeider med den private grensentralen (PBXl; PBXl, PBX2, PBX3) over et analogt lokallinje-grensesnitt.

8. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at en trådløs telefon er en lokallinje i en gitt privat sentral (PBXl; PBXl, PBX2, PBX3) eller en hjemmesentral og hvori anrop til/fra en trådløs bruker blir dirigert gjennom hjemmesentrålen.

9. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved brukerinformasjon og kontrollsignalering bare overføres av det overliggende nett.

10. Anordning som angitt i krav 1-9, karakterisert ved at mobilitetsserverorganet (MOBS1; M0BS1, M0BS2, MOBS3) er mellomkoblet over et ISDN-grensesnitt.

11. Anordning som angitt i krav 1-9, karakterisert ved at signaler mellom mobilitet sserverorganene (MOBSl; MOBSl, M0BS2, MOBS3) blir overført over semi-permanente koblinger fremskaffet av det private nettet.

12. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ISDN-signallering som anvender D-over-B konseptet blir brukt.

13. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at to eller flere mobilitetsserverorgan (MOBS Al, MOBS A2, MOBS Bl, MOBS B2)er indirekte koblet til hverandre via en annen mobilitetsserver (MOBS XA, MOBS XB) som danner en transittnode.

14. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet ytterligere mobilitetsserverorgan som er tilkoblet mer enn ett mobilitetsserverorgan tilkoblet én og samme private sentral, f.eks. en private gren-sentral, der det ytterligere mobilitetsserverorganet danner en transittnode tilkoblet et mobilitetsserverorgan som har grensesnitt med en annen privat sentral som kan være en ytterligere mobilitetsserver i den private sentralen.

15. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det overliggende nettet av mobilitetsservere består av et aksessnett mellom radiosentraler og private gren-sentraler.

16. Anordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at det overliggende nettet består av et antall mobilitetsservere som bruker ISDN Q-SIG privat nett-signallering.

17. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det blir brukt en database som er felles for hele det overliggende nettet.

18. Fremgangsmåte for å fremskaffe mobilitet til en tråd-løs bruker i et privat nett og med aksess til de tilbudte tjenester omfattende minst én privat gren-sentral som har grensesnitt med et antall radiosentraler, gjennom å anordne mobilitetsserverorganer mellom radiosentralene som har felles grensesnitt med den private gren-sentralen, karakterisert ved å bruke det eksisterende grensesnittet for den private gren-sentralen og dersom trådløs mobilitet er ønsket mellom et antall private gren-sentraler, å mellomkoble mobilitetsserverorgan som har grensesnitt med forskjellige private gren-sentraler med hverandre slik at de danner et overliggende nett av mobilitetsserverorgan som bærer både brukerinformasjon og kont-roll-signallering.