NO318752B1 - Traler med slusekammer - Google Patents

Description

EN TRALER MED ET SLUSEKAMMER

Oppfinnelsen dreier seg om en tråler. Mer spesifikt gjelder søknaden innhaling av en trålsekk slik at fangsten bringes om bord på tråleren på en skånsom måte, både for trålsekken og for fangsten.

Kjent teknikk

Under ordinær tråling omfatter et trålsystem slepevaiere, tråldører eller "paravaner" for å spre den fremre enden av trålnoten, sveipevaiere, og trål. Trålen omfatter en traktformet trålnot som ender opp i en trålsekk som samler opp fisken. Trålsystemet taues inntil indikatorer som er festet på trålsekken indikerer at en ønsket mengde av fisk har kommet inn i trålsekken. Trålsystemet blir så tatt inn ved å hale inn trålvaierne inntil tråldørene har entret i sine stillinger i sine trålgalger anordnet på begge sider av fartøyets akterende. Tråldørene blir frakoblet og trålnoten hales inn etter sveipevaierne ved bruk av separate vinsjer. Trålnoten hales inn på dekk eller på en trommel, inntil trålsekken har kommet helt opp på trålslippen som er anordnet i fartøyets akterende for å lette halingen av den tunge trålsekken opp av sjøen og om bord på dekket. For å få trålsekken opp langs trålslippen og opp på dekket, festes et grovt tau av syntetisk materiale eller vaier tii sekken hvorved den hales inn på dekket hvor den blir åpnet og tømt. Dette er den overveiende dominerende

måte å drive trålfiske på.

Ved akterenden og på toppen av trålslippen må trålsekken med

fiskefangsten passere en kant på hekken og en tilsvarende kant mot tråldekket, hvor trålsekken fortløpende knekkes over en kant begge steder etter hvert som den hales inn. Samtidig vil fartøyets stamping medføre at hekken beveger seg opp og ned og påfører sykliske trykkøkninger og trykksenkninger mot

undersiden av trålsekken. Disse strekke- og bøyekreftene virker på trålsekken, og trykk-kreftene som induseres av fiskens egen vekt mot underlaget, spesielt ved store innhal, dvs. større enn 40 tonn, kan medføre at spesielt den underliggende delen av fangsten blir skvist slik at innvollene kommer ut, og at celler i fiskens muskelvev og blodkar også blir knust slik at blod kommer ut i muskelvevet. Dette reduserer kvaliteten og verdien av en del av fangsten og kan medføre en redusert klassifisering for deler av fangsten til en lavere klasse,

og også påføre et betydelig sorteringsarbeid. Skvisingen og knusingen av fisk, og spesielt av innvoller, krever en grundig reingjøring av trålsekken og tråldekket etter hvert hal.

Noen fartøyarrangementer finnes, hvor dette problemet er redusert. En løsning ved store fangster er å bringe trålsekken inntil fartøyet slik at man kan pumpe fiskefangsten om bord ved bruk av en fiskepumpe. Dette krever at fartøyet forblir stilleliggende inntil trålsekken er tømt, og således kan ikke fartøyet kjøre med en ny trål i sjøen før trålsekken inntil skipssiden har blitt tømt.

En løsning på dette problemet er vist i norsk patent NO 94492 meddelt til ingeniør Nils Johannes Liaaen fra Ålesund i Norge, hvor det er anordnet en ramme eller forlengelse på akterenden av trålslippen, hvor rammen utgjør en åpning over vannlinjen slik at en trålsekk eller en snurpenot kan holdes tilstrekkelig utspilt til at en hov fra en kran kan senkes ned i noten og tømme trålposens innhold av fisk over i trålerens lasterom. Denne løsningen medfører ganske langsom tømming av trålposen og også stilleliggende fartøy under tømmingen.

Norsk patent 153 212 meddelt i 1986 til G.R. Del Clifford, basert på internasjonal patentsøknad PCT/AU80/00068, beskriver et trålfartøy hvor en liten trål er spilt ut foran fartøyet, hvor spilene utgjøres av skrått fremoverstikkende stenger. Trålnotens akterende utgjør en trakt som leder inn til en langsgående gjennomgående tunnel gjennom fartøyet hvor vann og fisk passerer, men hvor fisken kjøres opp fra tunnelen til dekk ved hjelp av en transportbånd-heis som slipper vannet gjennom horisontalt men som ikke slipper fisken gjennom men som stopper fisk over en viss størrelse og transporterer den opp til dekk.

Tysk patentskrift DE 89769 til William Adam, Skottland, meddelt av det keiserlige patentkontor i 1896, beskriver også en tråler som benytter en foranløpende trålnot, hvor trålnoten leder inn i baugen av det aktenforløpende trålfartøyet. Trålnoten trekkes av to atskilte slepefartøy (hjuldampere) som kjører flere hundre meter foran tråleren og drar hver sin utspilte trålvaier. Fisken flyter fritt inn i et kammer med en oppover skrånende silplate som slipper vannet ned og gjennom silplaten og ut av fartøyet, og fisken tvinges oppover silplaten til den treffer en transportbånd-heis som løfter fisken ut av vannet og opp til dekk. En slik løsning som presentert i DE 89769 vil nok fungere best i godt vær, men neppe under de vanligst forekommende sjøtilstander til havs, f.eks. utenfor Newfoundland, i Nordatlanteren, i Norskehavet eller i Barentshavet.

Britisk patent GB 1 555 437 "A fishing vessel especially suitable for fishing in icebound waters" meddelt beskriver en tråler med en smal, langstrakt innsparing fra akterenden og som strekker seg i retning et ønsket stykke fremover langs fartøyets senterakse, slik at det faktisk dannes to parallelt utstikkende smale akterender på fartøyet. I den fremre enden av innsparingen, altså mellom de to akterendene, er det anordnet en trålslipp for ombordtaking av trålnot og trålpose. Trålslippen kan være fast eller dreibar og hengslet i dens fremre kant. Det britiske patentskriftet gjelder et trålfartøy for bruk i islagte farvann hvor det er en fordel å ha en svært bred og langstrakt isfri spalte inn gjennom fartøyets akterende slik at trålen kan tas om bord i isfritt vann. Trålsekken trekkes inn på en stor lem som kan vippes opp og heves fra en sterkt skrånende stilling under vann og opp til dekksnivå. GB 1 555 437 omtaler således ikke noe slusekammer da det ikke har noen bunn og heller ikke noe dekk over seg, og er beregnet for stille islagt vann. Det motholdte patentet viser et fartøy som neppe kunne ta inn en trålsekk med fangst under normalt rådende værforhold i åpen sjø, f.eks. Nordsjøen, Norskehavet eller Barentshavet.

Det tyske patentskrift DE 839 164 beskriver på lignende måte en åpen dokk i en svært bred og langstrakt spalte i fartøyets akterparti, hvor dokken er utstyrt med en horisontal heisplate hvor man kan trekke en trålsekk inn på heisplaten og heise trålsekken rett opp til den kommer over dekksnivå. Det er imidlertid ikke anordnet noe dekk over dokken som skulle tilsvare foreliggende oppfinnelses slusekammertak. Den store, åpne og vannfylte dokken ville medføre at et fartøy ifølge DE 839 164 ville få problemer med den store frie vannoverflaten i dokken under ordinære værforhold til havs.

Det foreligger et behov i fiskeriindustrien for en tråler og en realistisk

trålemetode som muliggjør innhaling og som forebygger knusing av fangsten, og som er effektiv også i hardt vær, for eksempel i Nordsjøen, Barentshavet,

i Alaska, eller i andre havområder med harde værforhold. Å redusere skaden

på fangsten kunne redusere unødig overfiske på fiskeressurser og kunne også forbedre den generelle kvaliteten på fangsten. Flere av de ovennevnte patentskriftene ville faktisk ikke virke i normalt dårlig vær med irregulære bølger med bølgehøyde H omkring 7 meter og en fangst på mellom 50 og 100 tonn.

Kort sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er en forbedring i forhold til de ovennevnte fartøyene og deres måte å drive trålfiske, og er et trålfartøy med en skarp baug og en akterende, med en trålnot for fangst av marine bioressurser, med en trålsekk festet på trålnoten for å holde på fangsten, trålvinsjer for babord og styrbord tilhørende liner eller vaiere for tauing og innhaling av trålnoten, og med babord og styrbord tråldører anordnet på nevnte babord og styrbord tilhørende liner respektive, for å spre babord og styrbord framender på nevnte trålnot; samt tråltromler for innhaling av trålnoten, med et hovedsakelig vannfylt slusekammer hvis vannvolum hovedsakelig befinner seg under fartøyets vannlinje, for innhaling av nevnte trålnot og nevnte trålsekk (3) med fangsten fra sjøen, hvor det nye og kjennetegnende ved oppfinnelsen omfatter følgende trekk: at en sluseåpning som leder inn til slusekammeret er anordnet hovedsakelig under vannlinjen i akterenden, og

at slusekammeret er utstyrt med et slusekammertak som dekker hovedsakelig hele slusekammeret, og

en forre trunk-kanal som leder opp fra en fremre ende av slusekammeret og gjennom slusekammertaket til et dekk, samt midler for å trekke trålnoten og nevnte trålsekk inn i slusekammeret for midlertidig oppbevaring av fangsten, og midler for å hale trålsekken i tømt tilstand opp gjennom den forre trunk-kanalen.

Ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er det anordnet et innhal eller en innhalsline innrettet til å festes i en fremre eller aktre ende av trålsekken, og innrettet til å hale trålsekken inn i slusekammeret.

Ifølge en ytterligere foretrukket utførelse av oppfinnelsen er fartøyets slusekammer forsynt med en forre trunk, en kanal som fører opp fra forre ende av slusekammeret og innrettet til at hele eller fremre del av trålsekken i hovedsakelig tømt tilstand kan trekkes opp gjennom forre trunk, fortrinnsvis til et tråldekk. Innhalet er innrettet til å strekkes fra en nottrommel (7) anordnet på tråldekket, fortrinnsvis gjennom den forre trunk og gjennom slusekammeret.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er fartøyet utstyrt med en aktre hjelpetrunk som også er en kanal, men som leder opp fra den motsatte, aktre ende av slusekammeret og innrettet på en måte slik at hele eller aktre del av trålsekken i en hovedsakelig tømt tilstand kan trekkes opp gjennom den aktre trunk-kanalen, fortrinnsvis ved hjelp av en nottrommel.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er innhalslinen innrettet for å strekkes fra nottrommelen, ned gjennom den forre trunk-kanalen og gjennom slusekammeret, og ut bak gjennom sluseåpningen. Ifølge den foretrukne utførelsen er det anordnet en føringsinnretning eller et transportbånd for innhalslinen langs en sporskinne mellom den øvre munningen av den fremre trunk-kanalen og gjennom slusekammeret for å lede innhalslinen akterover for å festes til trålen før innhalingen av trålen gjennom sluseåpningen. Denne føringsinnretningen eller transportbåndet kan ende opp nær en vertikal innhalsline-føringsinnretning eller - transportbånd på akterenden for å bringe innhalslinen opp til dekksnivå for å festes til trålen før innhaling.

Oppfinnelsen omfatter en fremgangsmåte for ombordtaking av fangsten ved trålfangst av marine bioressurser, med et fartøy omfattende trålvinsjer og tråltromler for utsetting og innhaling av en trålnot og tilhørende liner og tråldører, med en trålsekk og fortrinnsvis en trålsekkforlengelse festet til trålnoten og innrettet for å holde på fangsten, hvor det nye og kjennetegnende ved fremgangsmåten er følgende trinn: innhaling av trålen omfattende i det minste trålsekken med fangsten, fra sjøen, ved hjelp av en innhalsline som strekkes gjennom et slusekammer og ut gjennom en sluseåpning, hvor slusekammerets vannvolum og sluseåpningen befinner seg hovedsakelig under fartøyets vannlinje, og hvor innhalslinen festes i trålen omfattende i det minste trålsekken, slik at den trekkes inn gjennom sluseåpningen, tii slusekammeret, for derpå å slippe ut fangsten gjennom spalter som kan åpnes, såkalte zipper i trålsekken, og gjennom en rist til et slusekammer-oppsamlerparti av slusekammeret.

Figurtekster

Oppfinnelsen er illustrert på de vedlagte tegningene, som er ment kun for å illustrere oppfinnelsen, og som ikke skal kunne oppfattes som begrensninger av oppfinnelsen, som bare skal være begrenset av de vedlagte patentkravene. Figur 1a illustrerer et fartøy ifølge oppfinnelsen i et vertikalt delvis snitt og riss og delvis i enderims av hekkpartiet av fartøyet, og viser et omriss av sluseåpningen i hekkplaten av tråleren, hvor sluseåpningen leder fremover til en slusekanal og til et slusekammer. Fig. 1b illustrerer et vertikalt tverrsnitt like aktenfor linjen B i lengdesnittet i Fig. 1e, gjennom en slusekanal som strekker seg fra sluseåpningen i hekkplaten til hoveddelen av slusekammeret. Fig. 1c er et vertikalt tverrsnitt ved linjen C i Fig. 1e, som illustrerer det forstørrede tverrsnittet av slusekammeret. Fig. 1d er et vertikalt tverrsnitt lengre fremme ved linjen D som også omfatter den fremre trunk-kanalen. Fig. 1e er et lengdesnitt gjennom slusekammeret ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 illustrerer i et sideriss og langskips vertikalsnitt langs senteriinjeplanet av fartøyet, og spesielt et siusekammers lengdesnitt, og spesielt også tråldekk eller forecastle-dekk og shelterdekk med utstyr som trålvinsjer og tråltromler. Fig. 3 illustrerer et langskips vertikalsnitt og sideriss av akterenden av et trålfartøy ifølge oppfinnelsen, med en trål som omfatter en trålsekk, en trålsekkforlengelse og en trålnot med [trålende] tråldører i operative stillinger. Tråldørene opererer vanligvis på tilnærmet samme nedsenkningsdybder, og er bare illustrert i et noe forvrengt skråstilt sideriss når det gjelder det nedsenkede utstyret for å forenkle forståelsen av trålen. Et helt og virkelig trålutlegg er også mye større enn illustrert. Trålen og tråldørene er også noe hellende til siden, og trålen er illustrert i miniatyrgjengivelse. Fig. 4 illustrerer, i et mer forstørret utsnitt av akterenden av skipet, et vertikalsnitt og sideriss av akterenden av fartøyet ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, hvor trålvairene hales inn over trålvinsjer til tråldekket, like før trålnoten og trålsekken, fortrinnsvis med en trålsekkforlengelse, kan frakobles fra trålvairene og festes til en innhalsline, før innhalslinen droppes og trålnoten, trålsekken og trålsekkforlengelsen kan hales inn gjennom sluseåpningen til slusekammeret. Fig. 5 er det samme vertikalsnittet som Fig. 4 av akterenden, og illustrerer hvordan innhalslinen som er festet til den fremre enden av trålnoten droppes fra dekket og er klar til å entre sluseåpningen, hvoretter trålnoten, trålsekkforlengelsen og trålsekken i seg selv kan hales inn gjennom sluseåpningen. Alternativt, men mindre foretrukket, kan noten hales inn over rullen på akterenden eller en trålslipp, og bare trålsekken, om mulig med trålsekkforlengelsen, trukket inn gjennom sluseåpningen til slusekammeret. Fig. 6 er det samme vertikalsnittet som Fig. 5, og illustrerer akterenden av trålsekken etter at den har blitt trukket fullstendig inn i slusekammeret, før trålsekken ifølge en alternativ utførelse av oppfinnelsen blir splittet, om mulig med trålsekkforlengelsen frakoblet fra trålsekken og den fremre delen av trålsekken eller trålsekkforlengelsen trukket av fangsten, og hvor trålsekken er klargjort til å trekkes opp gjennom en aktre trunk-kanal til en notvinsj på dekk. Fig. 7 er i det samme vertikalsnitt av fartøyet som ovenfor, og illustrerer at trålsekken har blitt delt og åpnet, her illustrert som åpnet langs "zipper" i sidene av trålsekken mens trålsekkforlengelsen hales opp gjennom den fremre trunken. Der kan også være anordnet en aktre zipp i akterenden av trålsekken. Fisken pumpes ut av slusekammeret ved hjelp av en fiskepumpe, til f.eks. et storage-rom eller for bearbeidelse om bord i fartøyet. Fig. 8 illustrerer et vertikalsnitt gjennom senterplanet i akterenden av en mulig utførelse av fartøyet, hvor et tak i slusekammeret er anordnet over fartøyets konstruksjonsvannlinje. Også vist er sluseporten og en dempeplate for å forebygge indre tunge bølger. Fig. 9 illustrerer et vertikalsnitt av fartøyet, med et tak i slusekammeret er anordnet hovedsakelig under fartøyets konstruksjonsvann linje for å forebygge dannelse av en fri overflate på vannet inne i slusekammeret. Figurene 10a til 10f viser horisontale snitt av dekksarrangementér av akterpartiet av fartøyet, hvor alle kan gjenfinnes i lengdesnittet i Fig. 2. Fig. 10a viser et øvre forecastle-dekk med tråltromler og toppen av en tverrstilt galgekran på akterpartiet. Fig. 10b er det nedre forecastle-dekket, med tråltromler (også vist i Fig. 10a), trålvinsjer og de øvre munningene av den forre trunk-kanalen, den aktre trunk-kanalen og en inspeksjonstrunk-kanal, og en trålnot-kasterull på akterenden. Vennligst legg merke til den brede øvre munningen av den forre trunk-kanalen. Fig. 10c viser shelterdekket med den vertikalt gjennomgående forre og den aktre trunk-kanalen. Fig. 10d viser hoveddekket og toppen av slusekammeret med slusekanalen og sluseåpningen ved akterenden, og de nedre munningene av den forre og den aktre trunk-kanalen. Fig. 10e viser plattformdekket med den nedre delen av sluseåpningen, slusekanalen og det utvidede nedre partiet av slusekammeret som er horisontalt delt av en stor rist som lar fangsten passere ned til den nedre delen av slusekammeret. Fig. 11a and b illustrerer et sideriss og et enderiss av en galgekran akterut.

Detaljert beskrivelse av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen.

Nedenfor følger en mer detaljert beskrivelse av et fartøy ifølge oppfinnelsen, med henvisning til de vedlagte figurene. Fig. 1 illustrerer et fartøy ifølge oppfinnelsen, med et vertikalt delvis snitt, delvis enderiss av akterpartiet av fartøyet. Fartøyet er utstyrt med en trålnot for fangst av marine bioressurser, med en trålsekk (3) festet bak på trålnoten (5) for å holde på fangsten. Fartøyet er utstyrt med trålvinsjer (62) for babord og styrbord trålvaiere eller tilhørende liner (51 sb, 61sb, 51 p, 61p) for tauing og innhaling av trålnoten (5), fortrinnsvis med babord og styrbord tråldører (60sb, 60p) anordnet på de nevnte babord or styrbord tilhørende liner (51 sb, 61 sb, 51 p, 61 p) henholdsvis, for å spre babord og styrbord frontender (53, 54) av trålnoten (5). Fartøyet har store tråltromler (6, 7) for skyting og innhaling av trålnoten (5). Tråltromlene på den fortrukne utførelsen kan ha en trekkraft-kapasitet på 50 til 70 tonn. I den foretrukne utførelsen av fartøyet, er styrbord og babord tråltromler (6sb, 6p, 7sb, 7p) anordnet fortrinnsvis på et øvre eller nedre forecastledekk (24u, 24I), se figurene 2, 3 og 4). Grunnen til å ha et par med tråltromler er at man gjør det mulig å hale inn en trålnot på en trommel samtidig som man skyter en annen trålnot fra tråltrommelen samtidig. Styrbord og babord trålvinsjer (62sb, 62p) er i den foretrukne utførelsen anordnet på det nedre forecastledekket (24I). En trålslipp er ikke lenger strengt tatt nødvendig i den foretrukne utførelsen av oppfinnelsen. For å skyte en trålsekk og en trålnot, blir disse ledet fra tråltrommelen (6, 7) og bakover under en tverrstilt stang (20a) og over en tverrstilt rulle (20b) på toppen av den tverrstilte hekkplaten (21). Den tverrstilte stangen (20a) hindrer den utløpende noten fra å "danse" over dekket mens akterenden faller på grunn av fartøyets stamping, og rullen sikrer en jevn passering for noten. Fig. 1 b illustrerer et vertikalt tverrsnitt litt aktenfor linjen B i lengdesnittet 1e, gjennom en slusekanal (4) som strekker seg fra sluseåpningen (2) i den tverrstilte hekken (21) til hovedkroppen av slusekammeret (1). Den volumetriske kapasiteten av slusekammeret (1) kan være innrettet til å romme en trålsekk som inneholder omkring 100 tonn fisk. Fig. 1c er et vertikalt tverrsnitt ved linjen C i Fig. 1e, og illustrerer det forstørrede tverrsnitt av slusekammeret, her med en nedre oppsamlerparti (1b) under en rist (1c). Kapasiteten i dette nedre oppsamlerpartiet er i den foretrukne utførelsen av oppfinnelsen mellom 50 og 150 tonn, men er avhengig av den generelle størrelsen på trålsekken og på skipets størrelse. Fig. 1d er et vertikalt tverrsnitt lenger fremme ved linjen D, som også omfatter den fremre trunk-kanalen (16). Merk spesielt utvidelsen av den øvre munningen av trunk-kanalen som letter bruken av både styrbord og babord trålvinsjer (6sb, 7sb, 6p, 7p) vekselvis for innhalingen av noten og trålsekken. Fig. 3 illustrerer fartøyet med en trålnot i sjøen, f.eks. mens man haler inn trålen for å bringe fangsten om bord på fartøyet. Trålen trekkes etter de tilhørende linene (51, 52) og styrbord og babord tråldører (60sb, 60p) sprer trålnoten, og med en trålsekk (3) festet på trålnoten (5) for å holde på fangsten. Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er det anbrakt en trålsekkforlengelse (35) mellom trålnoten (5) og trålsekken (3) slik at trålsekkforlengelsen skal ta opp belastningen på trommelen (6) under innhaling av fangsten. Ifølge oppfinnelsen er fartøyet utstyrt med minst ett slusekammer (1) for trålsekken (3), hvor slusekammeret har en stor del av sitt inneholdte vannvolum anordnet generelt under fartøyet vannlinje, for innhaling og midlertidig oppbevaring av trålsekken (3) med fangsten. Det er anordnet en siuseåpning (2) mellom slusekammeret (1) og sjøen, med sluseåpningen (2) også anordnet hovedsakelig under fartøyets vannlinje. Et slusekammertak (18) dekker generelt hele slusekammeret (1). I den foretrukne utførelsen av oppfinnelsen er slusekammeret (1) delt ved en

hovedsakelig horisontal rist (1c) med riståpninger tilstrekkelig store til å slippe gjennom ønskede fiskestørrelser, men små nok til å stoppe hai og uønskede større gjenstander som steiner, tømmer og lignende. Under risten (1c) er det anordnet et utvidet mellomliggende slusekammer-oppsamlerparti (1b) for fangsten. Fisken pumpes ut av slusekammer-oppsamlerpartiet (1b) ved hjelp av en pumpe.

Fig. 2 viser et langskips vertikalsnitt gjennom senterplanet og et sideriss av fartøyet, og viser slusekammerets lengdesnitt. Fartøyet kan omfatte en trålslipp, men i den foretrukne utførelse av oppfinnelsen har søkerne nå gått bort fra en slik trålslipp. Forecastle-dekket bærer utstyr som trålvinsjer (62) og tråltromler (6,7). Det er også tegnet inn et shelterdekk (24s) som indikeres ved en stiplet linje under foecastle-dekkene. Ifølge en foretrukket utførelse er sluseåpningen anordnet i fartøyets hekkplate (21),

med sluseåpningen anordnet nær fartøyets senterlinje i hekkplaten (21) som illustrert i de vedlagte tegningene. Således kan fartøyet opprettholde et slankt akterparti som løper godt i sjøen og som danner lite hekkbølge ("wake"). Man kan også forestille seg alternative fartøysutførelser med en eller to

sluseåpninger (2) anordnet i fartøyets styrbord eller babord sider ([23], 22) respektive i hekkplaten (21), eller begge.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er fartøyet utstyrt med en sluseport (9) som kan stenge og åpne sluseåpningen (2). Sluseåpningen kan ifølge en foretrukket utførelse være rundet mot hekkplaten, hvor kanten har en radius på rundt 0,5 m. Sluseporten (9) beskytter slusekammeret mot inntrengning av bølger aktenfra. Bølger aktenfra kunne ellers tvinge sjø opp gjennom åpninger (forklart nedenfor) mellom slusekammeret og tråldekket. I tillegg er det fordelaktig å være i stand til å lukke sluseåpningen for å beskytte fangsten fra bølgepåvirkning mens fangsten har blitt trukket inn i slusekammeret. Trålsekken kan ha en diameter på omtrent 2,8 meter, og sluseåpningen (2), som kan være sekskantet som vist på Fig. 1a, kan ha en sideveis bredde på 3,4 meter, som tillater vann å strømme ut av slusekammeret langs utsiden av trålsekken mens trålsekken hales inn.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er fartøyet utstyrt med et slusekammertak (18) som dekker hovedsakelig hele slusekammeret (1), med unntak av trunk-kanalene, se figurene 1 til 9. slusekammertaket (18) skiller slusekammeret fra å være en enkel ubeskyttet trålsekkdokk, og forsterker akterpartiet av fartøyet. Slusekammertaket sikrer også at man kan ha et kontinuerlig tråldekk over slusekammeret. Slusekammertaket (18) og det kontinuerlige tråldekket (10) muliggjør at akterpartiet av fartøyet unngår å bli unødvendig oppdelt eller splittet og derved påført redusert styrke, og opprettholder således den mekaniske styrken av dekksdelen av akterpartiet idet en metallhud er tilstede og kontinuerlig omkring tverrsnitttet av fartøyet i det vesentlige i hele fartøyets lengde, også i akterpartiet. I en mulig utførelse av oppfinnelsen er en del av slusekammertaket (18) innrettet til å ligge under fartøyets vannlinje, se Fig. 9, slik at det ikke dannes noen fri overflate av noen betydning på vannet inne i slusekammeret (1), noe som resulterer i at bølger i slusekammeret (1) dempes. I den foretrukne utførelsen av oppfinnelsen med et nedsenket tak (18), unngås en fri overflate i store deler av slusekammeret (1), hvor bølger ellers kunne bli dannet i en vannmasse inne i fartøyet kunne få uforutsigelig oppførsel. Slike bølger med fri overflate vil under gitte påvirkninger fra overflatebølger på sjøen og fartøyets bevegelser som rull, stamp, jaging og giring, kan forsterke og forverre slike bevegelser. Tanker er ofte utstyrt med langsgående og tverrstilte skottplater som ble ansett for å være umulig i en tidlig utførelse av oppfinnelsen, men en slik dempeplate har nå blitt anordnet i slusekammeret, se beskrivelsen nedenfor og også i Fig. 9e.

En innhalsline (8) kan være anordnet for å strekkes fra nottrommelen (6sb, 6p, 7sb, 7p), ned gjennom den øvre munningen av den forre trunk-kanalen (16), og gjennom slusekammeret (1). Ifølge denne utførelsen er det anordnet et transportbelte (13a) for innhalslinen langs en forsenket skinne (13b) langs slusekammertaket (18) fra den øvre munningen av den fremre trunk-kanalen (16) og gjennom slusekammeret (1) og sluseåpningen (2) for å lede innhalslinen (8) til å festes i trålen (5, 3) før innhalingen av trålen gjennom sluseåpningen (2), se fig. 1e. Dette transportbeltet (13a) kan ende opp nær ved et tilsvarende vertikalt transportbelte (13c) anordnet fra dekksnivå og ned til sluseåpningen på den tverrstilte hekkplaten (21) for å bringe innhalslinen opp til dekksnivå for å feste den til trålen (5, 3) før innhaling, eller den forsenkede skinnen (13b, 13c) kan være sammenhengende.

I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er trålnoten (5) og trålsekkforlengelsen (som ikke strengt tatt er nødvendig) med trålsekken (3) så anordnet for å hales inn gjennom slusekammeret (1), se figurene 4 og deretter figur 5. Denne innhalslinen (8) er først illustrert i Fig. 4. Kanalen som er kalt den forre trunk-kanalen (16), se Fig. 1e, fører opp til et åpent dekk, f.eks. et nedre forecastle-dekk (24I), se Fig. 2, fra en forre ende av slusekammeret (1), og er innrettet slik at trålnoten og hele eller en fremre del av trålnoten og hele eller en fremre del av trålsekken (3, 31), i en hovedsakelig tømt tilstand, kan hales opp gjennom den forre trunk-kanalen (16). Fortrinnsvis hales trålnoten (5) og trålsekken 83) inn på nottrommelen (6, 7) på et åpent dekk (24), enten på et øvre forecastle-dekk (24u) eller det nevnte nedre forecastle-dekket (24I). I den mest foretrukne utførelsen av oppfinnelsen er innhalslinen innrettet til å strekkes fra en av nottromlene (6, 7) anordnet på et forecastle-dekk (24), fortrinnsvis gjennom den forre trunken

(16), og gjennom slusekammeret (1).

En alternativ utførelse av fartøyet ifølge oppfinnelsen er utstyrt med en tilsvarende aktre trunk (12) som fører opp nær en aktre ende av slusekammeret (1), fortrinnsvis fra slusekanalen (4). Denne aktre trunken (12) gitt en mindre rolle og er anordnet hovedsakelig over styrbord side av slusekammeret eller slusekanalen (4), som man kan se i figurene 10b, 10c og 10d. Den aktre trunken (12) er anordnet for haling av hele eller en aktre del av trålsekken (3, 32) i en tømt (eller så godt som tømt) tilstand, opp gjennom den aktre trunken (12), fortrinnsvis ved hjelp av en hjelpenotvinsj (71) anordnet på det nedre forecastledekket (24I) hvor akterdelen av trålsekken tromles opp eller helst ledes forover til nottrommelen når den er snudd en gang til frem og tilbake. Denne alternative utførelsen av fartøyet og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er vist i figur 6. Alternativt kan den aktre trunk-kanalen (16) være konstruert slik at den skulle ha den samme betydning som den forre trunk-kanalen, men etter at tankforsøk viste at hele trålnoten og trålsekken kunne hales inn gjennom slusekammeret, er den aktre trunk-kanalen (12) mer nyttig som en hjelpe-trunkkanal for å trekke ut minst en aktre del (32) av trålsekken (3) som en normal måte å fjerne trålsekken fra slusekammeret (1), eller for å frigjøre trålsekken i tilfelle den setter seg fast i slusekammeret (1).

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er innhalslinen (8) strukket fra en nottrommel (7) som står ved den øvre munningen av den forre trunkkanalen (16), og gjennom slusekammeret (1). Dette gir fordeler framfor en mer komplisert løsning hvor innhalslinen ledes tilbake opp gjennom den aktre trunk-kanalen (12), og en innhalsspalte (13, ikke vist) utformet mellom hekkplaten (21) og den aktre trunkkanalen (12). En slik innhalsspalte (13, ikke illustrert) kan ha en utstrekning nedover med en munning i slusekanalen (4) og sluseåpningen (2), slik at innhalslinen (8), etter at den har blitt strukket bakover fra nottrommelen (7) og festet til den forre enden av trålsekken (3) eller trålsekkforlengelsen (35), slippes gjennom innhalsspalten (13) slik at innhalslinen løper gjennom sluseåpningen. I Fig. 5 er det illustrert at trålnoten (5) med trålsekken (3) og trålsekkforlengelsen (35) trekkes ved hjelp av innhalslinen (8) og oppnår en tilnærmet spisset blyantform som kan hjelpe på ved innhalingen gjennom sluseåpningen (2) til slusekammeret (1). Tankmodellen indikerer at en trålsekk inneholdende omtrent 100 tonn fanget fisk kunne hales inn i sin helhet på mindre enn 60 sekunder, ved å bruke en trekk-kraft på omkring 20 tonn på tråltrommelen (6).

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er det ikke ønskelig å ha hele slusekammeret med sitt fulle tverrsnitt anordnet umiddelbart nær akterenden. Løsningen på dette er å anordne en slusekanal (4) mellom sluseåpningen (2) og slusekammeret (1), hvor slusekanalen (4) har et vertikalt tverrsnitt som er mindre enn slusekammeret (1) omfattende den nedre delen (1b) under risten (1c) slik som illustrert i Fig. 1e og i figurene 2 til 9, som resulterer i en noe slankere form på akterpartiet av fartøyet. I den foretrukne utførelsen av fartøyet er et slusekammergulv (19) anordnet dypere enn den nedre delen av sluseåpningen og slusekanalen (4). For å motvirke langsgående bølgers skvulping i slusekammeret (1) kan en dempeplate (9b), vist i Fig. 1 e, være anordnet nær overgangen fra slusekanalen (4) til slusekammeret (1), for å heves for å forhindre langsgående bølgedannelse i det sammenhengende slusekammeret (1) og slusekanalen (4), og for å senkes før trålnoten / trålsekken mottas i slusekammeret (1). Matematisk modellering av vannets oppførsel indikerte at denne dempeplaten (9b) ville være nødvendig, men de fysiske modelltankforsøkene indikerte at dempeplaten (9b) ikke var absolutt påkrevet.

Søkerne foretrakk tidligere å hale inn trålnoten (5) via en trålslipp (20)

(ikke vist) anordnet nær sluseåpningen (2). Trålslippen var så anordnet for innhaling av trålnoten (5) over dekk. Trålnoten er innrettet får å være adskillelig fra trålsekken (3), og ble adskilt fra trålsekkforlengelsen (35), hvoretter trålsekkforlengelsen og trålsekken ble halt gjennom sluseåpningen (2). Søkerne foretilte seg at man kunne hale inn trålnoten via slusekammeret uten at man den gang foretrakk å gjøre det slik, men søkerne har revurdert løsningen til å hevde at en beste utførelse av oppfinnelsen nå er å utelate trålslippen og hale trålnoten (5) og trålsekkforlengelsen (35) og trålsekken (3) i den rekkefølgen gjennom sluseåpningen (2) direkte. Således foretrekker søkerne ikke å skille trålnoten (5) fra trålsekkforlengelsen (35) og trålsekken (3) før innhalingen av trålsekkforlengelsen (35) og trålsekken (3) gjennom sluseåpningen.

En foretrukket utførelse av oppfinnelsen har forskjellige tverrsnittsareal langs avstanden fra akterenden av slusekammeret (1), for å dempe bølger i slusekammeret. Dette oppnås både ved at slusekammerbunnen (19) strekker seg dypere fra slusekanalen (4) og fremover, hvorved den stiger ved den forre enden opp gjennom den forre trunk-kanalen (16), som videre stiger bratt i retning forover. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen kan slusekammertaket (18) stige i den fremre enden av slusekammeret (1) og løpe jevnt over i takpartiet av den forre trunkkanalen (16).

Sluseåpningen (2) og slusekanalen (4) er i en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omsluttet av fartøyet akterparti som et hydrodynamisk formet nedsenket parti (41) av skroget, med den hensikt å la akterpartiet slippe sjøen på en god måte og danne mindre hekkbølge under normal kjøring i sjøen. Således kan det være anordnet et senket akterparti (41) av fartøyets bunn (22) og hekkplate (21) med det nedsenkede akterpartiet (41) omsluttende sluseåpningen (2), se Fig. 1a og Fig. 1e. Dette nedsenkede akterpartiet (41) omslutter også slusekanalen (41) i den foretrukne utførelsen av oppfinnelsen.

I en alternativ utførelse av oppfinnelsen er det anordnet en vertikal adskillelses-sone (33v, ikke illustrert) for å åpne trålsekken (3) for å tømme fangsten ut i slusekammeret (1). I den foretrukne utførelsen er det anordnet minst en horisontal zipp (33h) i enten styrbord eller babord side av trålsekken (3), for å slippe ut fangsten sidelengs (eller fortrinnsvis slik), se Fig. 3., og også figurene 6, 7 og 8. De horisontale zippene kan være kontinuerlige eller adskilt i flere zipper. Det kan også være et behov for manuelt å håndtere separasjonssonen eller zippen (33v, 33h) som skal splitte trålsekken (3), dersom det ikke er mulig å åpne eller fjernstyre ved hjelp av en utløserline (38), en såkalt "frelser", gjennom den forre eller aktre trunkkanalen (16,12). En inspeksjonstrunk-kanal (14), se Fig. 6, er anordnet gjennom slusekammertaket (18), hovedsakelig over midtpartiet av slusekammeret (1), for inspeksjon og håndtering av trålsekken (3), og muligens for manuell splitting av trålsekken (3) dersom zippen (33v, 33h) midt på trålsekken (3) ikke lar seg utløse via utløserlinen (38). Fig. 10a viser i horisontale snitt og i delvis riss av akterenden av fartøyet sett fra oven. I de følgende figurer 10b til 10 f vises et omriss av slusekammeret (1) som har en øvre munning i dets forre ende i den forre trunkkanalen (16). Sluseporten (9) er vist i sin åpne stilling i sluseåpningen (2) i Fig. 7. Sluseporten kan ha forskjellige utforminger, for eksempel som en hengslet dreibar luke, men i den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er sluseporten (9) utformet som en vertikal luke for å heves for å åpne sluseåpningen (2) og senket igjen for å forhindre bølger for å trenge inn. Figurene 10a til 10f horisontale snitt med dekksarrangement av akterenden av fartøyet, hvor alle kan gjenfinnes i lengdesnittet i Fig. 2. Fig. 10a viser et øvre forecastledekk (24u) med tråltromler og den øvre delen av en transvers galgekran (25) på akterenden. Fig. 10b er det nedre forecastledekket, med tråltromler (også vist i Fig. 10a) og trålvinsjer og de øvre munningene av den forre trunkkanalen, den aktre trunkkanalen og en inspeksjonstrunkkanal, og et trålnot-utslippsrulle på akterenden. Merk den brede øvre munningen av den forre trunkkanalen. Fig. 10c viser shelterdekket med de vertikalt passerende forre og aktre trunkkanalene (16,12). Fig. 10d viser hoveddekket med øvre dei av slusekammeret med slusekanalen og sluseåpningen ved akterenden, og de nedre munningene av den forre og den aktre trunkkanalen. Fig. 10e viser plattformdekket med den nedre delen av sluseåpningen (2), slusekanalen (4) og det utvidede nedre partiet (1b) av slusekammere som er horisontalt avdelt ved en stor rist (1c) for å la fangsten passere ned til det nedre partiet (1b) av slusekammeret. Fig. 11a og b illustrerer et sideriss og et enderiss av akterendens galgekrav (25). Trålvaierne (61 sb, 61 p) kan løpe gjennom blokker (25b) i den tverrstilte bjelken i denne galgekranen (25) i dens foroverdreide stilling slik at man får en trekkposisjon som likker foran rorets posisjon (se Fig. 2) mens man tråler, for å øke manøvrerbarheten av trålfartøyet. Motsatt kan

galgekranen (25) dreies akterover for å lette landingen av tråldørene fra sjøen.

I den nedenfor påfølgende beskrivelse gis en fremgangsmåte for trålfangst av marine bioressurser, med et trålfartøy omfattende trålvinsjer (62) for håndtering av trålvaiere (61) og tråltromler (6) for utsendelse og innhaling av en trålnot (5) med en dertil festet trålsekk (3) for innsamling av fangsten. Fig. 3 illustrerer i tillegg tilhørende liner (51, 61) og tråldører (60).

Etter innhaling av trålvaieme og tråldørene (51, 60, 61) er utført, gjerne på den vanlige måten, blir trålnoten (5) ikke i den foretrukne utførelsen ikke frakoblet fra trålsekken (3), men de fremre endene (53, 54) blir festet til innhalslinen (8) og trålnoten deretter halt inn før innhalingen fortsetter med trålsekkens forlengelse, deretter trålsekken (3) inneholdende fangsten, alle gjennom sluseåpningen (2) hovedsakelig under fartøyets vannlinje, til et slusekammer (1) som har sitt vannvolum hovedsakelig under fartøyets vannlinje. I alternativ utførelse av oppfinnelsen blir trålnoten (5) halt inn adskilt over en trålslipp anordnet nær sluseåpningen (2), og trålnoten blir adskilt fra trålsekken (3) som blir halt inn separat gjennom sluseåpningen (2). En slik fremgangsmåten er mulig, men er ikke lenger en foretrukken fremgangsmåte. Fig. 4 illustrerer, som nevnt, et vertikalsnitt av fartøyet ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, hvor trålnoten og trål[sekk]en hales inn nær akterenden av fartøyet. Tidligere ble trålnoten halt inn over trålslippen til en tråltrommel på forecastledekket, men en trålslipp er ikke omfattet av den foreliggende foretrukne utførelsen. Trålnoten, trålsekkforlengelsen og trålsekken frakobles fra trålvaieme og festes så til en innhalsline. Trålen er nå klar til å bli halt inn gjennom sluseåpningen til slusekammeret. Ved å bruke trålsekkforlengelsen (35) oppnår man at trålsekkforlengelsen, som er hovedsakelig uten fisk, tar opp belastningen over trommelen (6) slik at trålsekken selv, som inneholder fangsten, ikke utsettes for skvising. En separasjonssone (vertikale zipper 33v, ikke vist) mellom trålsekkforlengelsen (35) og trålsekken (5) kan hales opp forbi trålslippen og opp på dekk slik at frakoblingen i zippen kunne utføres på dekk, men det er enklere å hale hele noten og trålsekken inn direkte gjennom slusekammeret. Fig. 4 viser hvorledes innhalslinen (8) ifølge en foretrukket utførelse begynner å hale inn de fremre endene (53, 54) av trålnoten slik at trålnoten løper inn gjennom sluseåpningen på slusekanalen (4), hvoretter trålsekken eller trålsekken omfattende trålsekkforlengelsen kan hales inn ved hjelp av en vinsj innover gjennom slusekammeret (1). Trålsekkforlengelsen vil i dette tilfellet ta opp belastningen mens den vinnes opp på trommelen (7) over munningen av den forre trunken (16) mens trålsekken med fangsten trekkes inn gjennom sluseåpningen (2) og slusekanalen (4). Fig. 5 viser også den spissede formen som oppstår på frontenden av trålsekken mens forlengelsen av trålsekken strammes opp av innhalslinen (8). Fig. 6 er det samme vertikalsnitt som Fig. 5, og viser en alternativ måte å ta inn trålsekken (3) i det øyeblikk hvor den har blitt halt fullstendig inn i sluseåpningen (1). Trålsekken (3) ifølge en foretrukne utførelse av oppfinnelsen blir adskilt fra trålnotforlengelsen (35) og trukket av fangsten, som kan være ganske tettpakket. Den bakre delen av trålsekken (3) gjøres klar for å trekkes opp gjennom den aktre trunkkanalen 812) til notvinsjen (71) på dekk. Fig. 7 viser en foretrukket utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvor trålsekken åpnes langs horisontale separasjonssoner, såkalte zipper (33h, 33sb, 33p) fortrinnsvis på styrbord og babord sider av trålsekken (3). Disse zippene (33h, 33sp, 33p) kan åpnes gradvis etter hvert som trålsekken kommer inn i slusekammeret (1) og tømmes gradvis og så videre vikles opp på trommelen (7) utenfor den forre trunken (16). Akterdelen (32) av trålsekken er det ikke lenger nødvendig at man haler opp gjennom den aktre trunken, men kan hales inn sist gjennom den forre trunken. Fisken kan så pumpes ut av slusekammeret ved hjelp av en fiskepumpe, f.eks. til et lager eller for øyeblikkelig bearbeidelse i en fabrikk om bord i fartøyet.

Trålsekken som inneholder fangsten flyter mens den tas inn gjennom sluseåpningen (2) til slusekammeret (3) i akterpartiet av fartøyet, med sluseåpningen og slusekammeret hovedsakelig liggende under vannlinjen. På denne måten unngås knusning av fisk ved at trålsekken kan hales inn hurtig over noen få hivperioder. Innhalingen av trålsekken hurtig inn gjennom slusekammeret forhindrer også sekken fra å synke til en vertikal stilling, noe som ville medføre knusning av fangsten under innhaling.

En inspeksjonstrunk er anordnet i den foretrukne utførelsen i området over midten av slusekammeret hvor zippen (33) for trålsekken vil befinne seg (de Fig. 6) slik at mannskapet ved hjelp av et utløp fra slusekammeret til en vannpumpe kan senke vann-nivået og gå ned for å splitte trålsekken manuelt dersom den ikke lar seg utløse ved hjelp av en utløserline gjennom den forre eller den aktre trunkkanalen.

Fig. 8 er et lengdesnitt av akterpartiet av fartøyet, og illustrerer slusekammeret med sluseporten (9) senket for å stenge slusekammeret (2), og dempeplaten (9b) anordnet for å smalne av passasjen mellom slusekanalen (4) og slusekammeret (1), uten trålsekken i slusekanalen (4) og vanligvis uten trålsekken i slusekammeret (1)). Virkningen av dempeplaten er å dele og korte ned bølgenes langsgående løpebane inne i slusekanalen (4) og slusekammeret (1) og således å redusere intensiteten av indre bølgeslag inne i slusekammeret. Utvidelsen og fordypningen i slusekammeret forut for slusekanalen (4) kan også dempe indre bølgedannelse.

Claims (24)

1. Et trålfartøy med en skarp baug og en akterende (21), med en trålnot (5) for fangst av marine bioressurser, med en trålsekk (3) festet på trålnoten (5) for å holde på fangsten, trålvinsjer (62) for babord og styrbord tilhørende liner eller vaiere (51, 61) for tauing og innhaling av trålnoten (5), og med babord og styrbord tråldører (60sb, 60p) anordnet på nevnte babord og styrbord tilhørende liner (51, 61) respektive, for å spre babord og styrbord framender (53, 54) på nevnte trålnot (5); samt tråltromler (6) for innhaling av trålnoten (5), med et hovedsakelig vannfylt slusekammer (1) hvis vannvolum hovedsakelig befinner seg under fartøyets vannlinje, for innhaling av nevnte trålnot (5) og nevnte trålsekk (3) med fangsten fra sjøen, karakterisert ved at en sluseåpning (2) som leder inn til slusekammeret (1) er anordnet hovedsakelig under vannlinjen i akterenden (21), og at slusekammeret (1) er utstyrt med et slusekammertak (18) som dekker hovedsakelig hele slusekammeret (1), og en forre trunk-kanal (16) som leder opp fra en fremre ende av slusekammeret (1) og gjennom slusekammertaket (18) til et dekk (24), samt midler for å trekke trålnoten og nevnte trålsekk (5, 3) inn i slusekammeret (1) for midlertidig oppbevaring av fangsten, og midler for å hale trålsekken (3) i tømt tilstand opp gjennom den forre trunk-kanalen (16).

2. Fartøyet ifølge krav 1, med en sluseport (9) for stenging og åpning av sluseåpningen (2).

3. Fartøyet ifølge krav 1, hvor sluseåpningen (2) er anordnet nær en senterlinje av fartøyet i den nevnte akterenden (21), hvor akterenden er en plan hekkplate (21).

4. Fartøyet ifølge krav 1, med en trålsekkforlengelse (35) anordnet mellom trålnoten og den nevnte trålsekken (3).

5. Fartøyet ifølge krav 1 eller 4, med en innhalsline (8) anordnet for å festes til en fremre ende (31) av den nevnte trålsekken (3) eller trålsekkforlengelsen (35), for innhaling av den nevnte trålsekken inn i slusekammeret (1).

6. Fartøyet ifølge krav 5, hvor den nevnte innhalslinen (8) er innrettet til å strekkes fra en nottrommel (7) anordnet på et tråldekk (10), fortrinnsvis gjennom den nevnte forre trunk-kanalen (16) og gjennom slusekammeret (1), ved hjelp av en føringsinnretning (13a, 13b).

7. Fartøyet ifølge krav 1 eller 6, med en aktre trunkkanal (12) som strekker seg opp gjennom det nevnte slusekammertaket (18) fra en aktre ende av det nevnte slusekammeret (1), innrettet for at hele eller en aktre del (32) av nevnte trålsekk (3) i en hovedsakelig tømt tilstand kan trekkes opp gjennom nevnte aktre trunkkanal (12).

8. Fartøyet ifølge krav 7, hvor den nevnte innhalslinen er innrettet for å strekkes fra en nottrommel (6,7) og i det minste gjennom slusekammeret (1) og gjennom nevnte aktre trunkkanal (12) og nevnte sluseåpning (2)

9. Fartøyet ifølge krav 8, med en tverrstilt rulle i dekksnivå ved toppen av den flate hekken (21), for å lede trålnoten under utsettingen.

10. Fartøyet ifølge krav 1, med en slusekanal (4) anordnet mellom sluseåpningen (2) og slusekammeret (1), hvor den nevnte slusekanalen (4) har et noe mindre tverrsnittsareal enn tverrsnittsarealet av det nevnte slusekammeret (1).

11. Et fartøy ifølge krav 1, hvor et nedre slusekammer- oppsamlerparti (1 b) er anordnet som en utvidet del av det nevnte slusekammeret (1), med et slusekammergulv (19) som er anordnet dypere enn et nedre parti av den nevnte sluseåpningen (2), og en horisontal rist (1c).

12. Et fartøy ifølge krav 11, hvor et slusekammer (1) er utvidet foran den nevnte slusekanalen (4) og over den nevnte risten (1c) og det nevnte slusekammer- oppsamlerpartiet (1b) for å gi plass for fisk som er sluppet ut fra den nevnte trålsekken sideveis gjennom de nevnte zippene (33h, 33wb, 33p).

13. Et fartøy ifølge krav 1, med en dempeplate (9b) anordnet for å forflyttes for å blokkere en del av slusekammerets (1) tverrsnitt mellom den nevnte slusekanalen (4) og det nevnte slusekammeret (1), for å dempe indre bølger i slusekammeret (1).

14. Et fartøy ifølge krav 1, med et nedsenket akterparti (41) av fartøyets bunn (22) og akterende (21), hvor det nevnte nedsenkede akterpartiet (41) omslutter sluseåpningen (2).

15. Et fartøy ifølge krav 1, med en inspeksjonstrunk (14) som løper gjennom slusekammertaket (18), hovedsakelig over midtpartiet av slusekammeret (1), for inspeksjon og manuell håndtering av trålsekken (3), mulig manuell splitting av trålsekken (3) dersom en utløserline for zippen (33h, 33sb, 33p) på trålsekken ikke kan utløses via en utløserline gjennom den forre eller aktre trunken.

16. Et fartøy ifølge krav 1, hvor en del av slusekammertaket (18) er anordnet til å ligge under fartøyets vannlinje slik at det ikke er noen fri overflate av noen vesentlig størrelse på vannet i slusekammeret (1), slik at bølger i slusekammeret (1) dempes.

17. Et fartøy ifølge krav 1, med en eller flere sluseåpninger (2) anordnet til side for fartøyets senterlinje, i akterpartiet (21).

18. En fremgangsmåte for ombordtaking av fangsten ved trålfangst av marine bioressurser, med et fartøy omfattende trålvinsjer (62) og tråltromler (6) for utsetting og innhaling av en trålnot (5) og tilhørende liner (51,61) og tråldører (60), med en trålsekk (3) og fortrinnsvis en trålsekkforlengelse (35) festet til trålnoten (5) og innrettet for å holde på fangsten, karakterisert ved innhaling av trålen omfattende i det minste trålsekken (3) med fangsten, fra sjøen, ved hjelp av en innhalsline (8) som strekkes gjennom et slusekammer (1) og ut gjennom en sluseåpning (2), hvor slusekammerets (1) vannvolum og sluseåpningen (2) befinner seg hovedsakelig under fartøyets vannlinje, og hvor innhalslinen festes i trålen omfattende i det minste trålsekken (3), slik at den trekkes inn gjennom sluseåpningen (2), til slusekammeret (1), for derpå å slippe ut fangsten gjennom spalter som kan åpnes, såkalte zipper (33) i trålsekken (3), og gjennom en rist til et slusekammer-oppsamlerparti (1b) av slusekammeret (1).

19. Fremgangsmåten ifølge krav 18, hvor trålen omfatter i det minste trålnoten (5) og trålsekken (3) og hvor innhalet (8) trekker både trålnoten (5) og trålsekken inn gjennom sluseåpningen (2).

20. Fremgangsmåten ifølge krav 18, hvor trålnoten (5) adskilles fra trålsekken (3) før festing av trålsekken til innhalslinen (8), og hvor trålnoten (5) hales inn separat over dekk over en tverrstilt rulle (20b) på fartøyets akterende, og hvor trålsekken (3) og eventuelt trålsekkforlengelsen (35) hales inn gjennom sluseåpningen (2).

21. Fremgangsmåten ifølge krav 18, hvor trålsekken åpnes langs horisontale spalter (33p, 33sb) anordnet langs sidene av trålsekken (3).

22. Fremgangsmåten ifølge krav 18, hvor trålsekken blir åpnet langs en vertikal zipp (33v) og halt opp gjennom en forre eller aktre trunkkanal slik at fangsten blir holdt i slusekammer, og at fisken pumpes ut av slusekammeret ved hjelp av en fiskepumpe til f.eks. enten et lagringsrom eller for bearbeidelse om bord på fartøyet.

23. Fremgangsmåten ifølge krav 18, hvor innhalslinen (8) er strukket fra nottrommelen (6, 7), ned gjennom en forre trunk-kanal (16) og gjennom slusekammeret (1), og ut bak gjennom sluseåpningen for innhaling av i det minste trålsekken 83).

24. Fremgangsmåten ifølge krav 23, hvor innhalslinen (8) føres ved hjelp av en føringsinnretning (13a) eller et transportbånd for innhalslinen langs en sporskinne (13b) mellom den øvre munningen av den fremre trunk-kanalen (16) og gjennom slusekammeret (1) for å lede innhalslinen (8) ned og akterover for å festes til trålen før innhalingen av trålen gjennom sluseåpningen.