NO318660B1 - Beskyttelse av elektromagnetiske folere - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for beskyttelse (skjerming) av en eller flere elektromagnetiske følere mot uønsket elektromagnetisk stråling.

Oppfinnelsens bakgrunn

I mange sammenhenger er det et ønske å beskytte (skjerme) en eller flere elektromagnetiske følere, f.eks. antenner, fra uønsket elektromagnetisk stråling og mekaniske på-virkninger. Ofte er det ønsket å beskytte følerens sensi-tive elektronikk fra forstyrrelse og/eller skadelige signaler og å påvirke/redusere/endre radarsignaturen hos føleren. En gjenstands radarsignatur utgjøres av gjenstandens tredimensjonale elektromagnetiske strålingsdiagram som oppnås ved at den bestråles med elektromagnetiske signaler av forskjellige frekvenser og fra objektets eller gjenstandens egenproduserte elektromagnetiske stråling. En gjenstands radarsignatur kan også ses på som et diagram over gjenstandens ekvivalente refleksjonsflate i tre dimensjoner, som selvsagt bare gir et bilde av radarsignaturen for innfallende stråling.

En måte for å oppnå en beskyttelse/skjerming som til-fredsstiller det nevnte krav, går ut på å bruke en frekvens selektiv flate/radom (FSS - Frequency Selective Surface, RADOM - RAdar DOME).

Ved konstruksjonen av frekvensselektive flater kan man benytte periodiske mønstre omfattende aperturelementer, for eksempel spalter som, sagt med enkle ord, utgjør hull av en eller annen form i et elektrisk ledende plan, eller man kan benytte periodiske mønstre som omfatter elektrisk ledende elementer, for eksempel dipoler eller trykte ledende elementer, som kan beskrives som elektrisk ledende øyer av en eller annen form på en isolert flate eller plan. Disse to typer av periodisk mønster gir opphav til flater som har forskjellig frekvensoppførsel.

Dersom man benytter aperturelementer, vil flaten sende ut ved aperturelementets resonansfrekvens f0. Dette innebærer at flaten vil ha et transmisjonsvindu (sammenlign med pass-båndfiltret) der den maksimale transmisjon gjennom flaten oppnås ved en frekvens som er bestemt ved elementenes resonansfrekvens med en bølgelengde X (elementlengde - X/2 { X = elektrisk bølgelengde}). Dersom det på den annen side blir benyttet ledende elementer, vil flaten reflektere ved elementenes resonansfrekvens. Det innebærer at flaten vil ha et refleksjonsvindu (sammenlign med dempe/stopp-båndfiltret) der maksimal refleksjon oppnås ved en frekvens som blir bestemt ved elementenes resonansfrekvens (elementlengde ~ X/2).

Det naturlige valg ved konstruksjon av en frekvens-selektiv flate/radom vil være et periodisk mønster med aperturelementer. En slik flate vil ha et transmisjonsvindu, dvs. det vil være transparent for et valgt frekvensområde. Ved kombinasjon av to eller flere slike lag med et mellomrom mellom lagene, vil kjennetegnene ved radomen kunne forbedres/endres ytterligere, dvs. man vil kunne oppnå full transmisjon ved en ønsket transmisjons-frekvens, så vel som steilere flanker i vinduet.

Denne type konstruksjon innebærer imidlertid flere ulem-per, dels pga. det forhold at en radom med en slik flate er elektromagnetisk åpen (har et pass-bånd) ved multipler av resonansfrekvensen (nf0, n=l, 2,...), men også pga. det forhold at det periodiske mønster gir opphav til gitterlober for frekvenser fra ca. l,5f0, (for en typisk vanlig radom-konstruksjon). Gitterlober er uønskede lober, nemlig strålinger som opptrer pga. interferens når elektromagnetisk stråling ved en passende frekvens blir møtt eller transmittert gjennom en flate med et periodisk og

symmetrisk mønster.

Strålingsfrekvensen ved hvilken gitterlobene opptrer, vil være avhengig av pakkedensiteten av det periodiske møn-ster. Dersom elementene ligger mer spredt enn X/2, vil gitterlober opptre i radomens radarsignatur. Dette innebærer at gitterlobene vil opptre for elektromagnetisk stråling med en bølgelengde X som er mindre enn to ganger avstanden mellom elementene.

Med andre ord vil den elektromagnetiske beskyttelse (skjerming) som FSS-radomen gir føleren, være begrenset. Føleren er elektromagnetisk ubeskyttet ved frekvenser som utgjør multipler av følerens egen frekvens, og dessuten vil følerens radarsignatur bli forverret ved at gitterlobene som kanskje ikke var tilstede tidligere vil kunne bli introdusert ved følerens egen frekvens eller nær denne. Den elektromagnetiske beskyttelse som radomen skaffer, er for innfallende stråling med frekvenser lav-ere enn følerens egen frekvens, og for disse frekvenser vil FSS-flaten opptre tilnærmet som en rent metallisk flate.

Problemer med multiple transmisjonsvinduer vil presentere seg selv, blant annet, dersom nevnte FSS-radom blir konstruert av radarsignatur-grunner, dvs. dersom en av hen-siktene med radomen er å beskytte følere som ligger i synsskyggen av nevnte. Et annet tilfelle der multiple transmisjonsvinduer utgjør et problem vil være dersom formålet er å beskytte følerens elektronikk som ligger bak nevnte, og da fra både forstyrrelse og destruktive signaler. Problemet med gitterlober vil bare være koblet til ønsket om å reduserer/endre radarsignaturen, forut-satt at disse ikke allerede opptrer ved en uønsket resonansfrekvens, i hvilket tilfelle også følerens/antennens egne karakteristikker blir forstyrret.

Fremgangsmåten ved bruk av et periodisk aperturmønsker i en frekvens-selektiv flate/radom er omtalt i publiserte artikler. Fremgangsmåten ved kombinasjon av en flerhet av lag av lignende mønster for å kunne oppnå forskjellige karakteristikker i nevnte FSS-flater er også omtalt.

US-patentskrift 5 208 603 omhandler en løsning hvorved et ytre lag omfattende et periodisk mønster av aperturer blir kombinert med et indre innskutt lag omfattende et periodisk mønster av ledende elementer. Hensikten ved mønsteret er å oppnå en kompakt radom-løsning som sender ved to frekvenser. Hensikten med det midtre lag omfattende ledende elementer er å oppnå en kobling mellom aper-turlagene, som derved tillater transmisjon ved to frekvenser. Den beskrevne løsning vil ikke løse problemet med at radomen vil være åpen for multiple frekvenser hos de uønskede transmisjonsfrekvenser. Konstruksjonen tillater en tettere pakking av elementene enn med en konven-sjonell løsning, hvilket innebærer at gitterlobene kan unngås ved f0. Men fordi laget som utgjør grensesnittet mot omgivelsene omfatter aperturer og er resonant hva angår en uønsket transmisjonsfrekvens fo, vil imidlertid pakketettheten av aperturene være slik at gitterlober vil opptre fra ca. 2f0.

I britisk patentskrift GB 2 253 519 er det beskrevet en løsning omfattende en FSS-flate omfattende tett pakkede lag med periodiske mønstre av elementer, som kan være aperturer og/eller ledende elementer. Hensikten er å oppnå en flate hvis transmisjon/refleksjon-karakteristikker kan endres ved at lagene blir plassert i forhold til hverandre.

Lagene er konstruert for transmisjon eller refleksjon ved en gitt frekvens som kan endres ved at lagene endrer posisjon i forhold til hverandre. Det sies ingenting ved fremgangsmåten om forhindring av transmisjon ved multiple frekvenser eller opptreden av gitterlober. Den løsning som blir presentert i nevnte britiske patentskrift er ikke ment å løse disse problemer og heller ikke vil den gjøre det.

Sammenfatning av oppfinnelsen

En hensikt med oppfinnelsen er å definere en frekvens-selektiv anordning/flate som tillater transmisjon av, dvs. er transparent i forhold til, innfallende og utsendt elektromagnetisk stråling ved én eller flere forhåndsbestemte frekvenser.

En andre hensikt med oppfinnelsen er å definere en frekvens -selektiv anordning som løser problemene i sam-menheng med opptreden av gitterlober rundt den ønskede transmisj onsfrekvens/frekvenser.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å definere en frekvens -selektiv anordning som tillater transmisjon av elektromagnetisk stråling ved én eller flere frekvenser og forhindre transmisjon ved multipler av transmisjons-frekvens/frekvenser.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å definere en frekvens-selektiv anordning for én eller flere følere og/eller sendende og/eller mottagende antenner (et anten-nearrangement eller antennearrangementer), som tillater styring av, og/eller en reduksjon av, deres radarsignatur.

De nevnte hensikter oppnår man i henhold til den foreliggende oppfinnelse ved en frekvens-selektiv anordning ifølge det vedføyde patentkrav 1. Fordelaktige utførel-sesformer av oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende uselvstendige krav. Oppfinnelsen omfatter en frekvens-selektiv flate/anordning konstruert for å transmittere

(tillate å passere gjennom) elektromagnetisk stråling rundt én eller flere forhåndsbestemte transmisjonsfrekvenser. Den frekvens-selektive anordning/flate omfatter en flerhet av lag med i det minste et ytre elektromagnetisk reflekterende lag og indre elektromagnetisk transmitterende lag.

Det ytre lag er plassert tettere opp til omgivelsene enn det indre lag. Det indre lag er plassert nærmere det ytre lag i forhold til antenneanordningen(e) som den frekvens-selektive anordning er plassert foran, for å kunne utgjø-re en frekvens-selektiv anordning for antenneanordning-en (e) .

Det ytre lag omfatter i det minste et elektromagnetisk reflekterende lag der hvert reflekterende lag omfatter periodiske mønstre av elektrisk ledende elementer. Hvert periodiske mønster av elektrisk ledende elementer er anordnet for å ha en refleksjonsresonans-frekvens for elektromagnetisk stråling som er høyere enn transmisjonsfrekvensen, fortrinnsvis i størrelsesorden tre ganger større.

Den frekvens-selektive flate/anordning har sitt indre lag anordnet ved en forhåndsbestemt avstand fra det ytre lag, idet denne distanse blir valgt avhengig av hvilke karakteristikker radomen skulle ha. Avstanden kan for eksempel være ca. X/4 eller ca. X/4 + nX/2, der n = 1, 2, 3...(noter at X er den elektriske bølgelengde i det materialet som ligger mellom lagene). Det indre lag omfatter i det minste et elektromagnetisk transmisjonslag der hvert transmitterende lag omfatter et periodisk mønster av aperturelementer. Hvert periodiske mønster av aperturelementer er anordnet for å omfatte en transmisjonsresonans -frekvens for elektromagnetisk stråling som er hovedsakelig den samme som transmisjonsfrekvensen.

Kort omtale av tegningsfigurene

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet på en forklarende og ikke-begrensende måte, under henvisning til de vedføyde tegningsfigurer som bare er ment å tjene som forklaring. Fig. 1 viser et skjematisk eksempel på et flys neseparti med en radom som kan være forsynt med oppfinnelsen. Fig. 2 viser skjematisk et eksempel på et tidligere kjent periodisk mønster. Fig. 3 viser et ytterligere skjematisk eksempel på et flys neseparti med en radom som kan være forsynt med oppfinnelsen. Fig. 4 viser skjematisk en utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 viser et skjematisk diagram over frekvenskarakteristikker ved et lag med et periodisk mønster med ledende elementer, som er del av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 6 viser et skjematisk diagram over frekvenskarakt-eristikkene hos et lag med et periodisk mønster med aperturelementer, som er innlemmet i oppfinnelsen.

Fig. 7 viser fig. 5 og 6 i en overlappet relasjon.

Fig. 8 viser de resulterende frekvenskarakteristikker ved et lag med ledende elementer og et lag med aperturelementer i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 9 viser skjematisk en ytterligere utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse.

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

For å kunne forklare anordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, vil noen eksempler på dens anven-delse bli beskrevet i det følgende i forbindelse med figurene 1-9, ved hvilke det skal forstås at proporsjo-nene ikke nødvendigvis er korrekte.

I prinsippet er alle magnetiske følere og sendere, anten - neanordninger, for eksempel radarantenner, som tilhører luftbåret utstyr, forsynt med en beskyttende radom. Selv i forbindelse med store mengder av landbasert og marinbasert utstyr, er sender- og mottagerantennene beskyttet ved hjelp av radomer. I prinsippet vil hele den følgende beskrivelse som vedrører luftbåret utstyr kunne gjelde for marinbasert utstyr så vel som landbasert utstyr. Hurtigbåter og biler vil også, eksempelvis, ha behov for et aerodynamisk ytre.

Fig. 1 viser en elektromagnetisk føler/antenne 110 som er mekanisk beskyttet bak en radom 120. Radomen 120 er passende elektromagnetisk transparent, mekanisk stabil for å fremskaffe et aerodynamisk beskyttende hylster ved, eksempelvis, nesepartiet av et fly 100, og aerodynamisk tilpasset til resten av flykroppen.

Fordi mottagerteknologien har utviklet seg fra rør til halvlederforsterkere, er følsomheten for følerne også blitt øket både for det aktuelle ønskede signal og for kraftig ødeleggende stråling. Dette har tvunget frem forskjellige beskyttende kretser. Dette blir optimalisert til mest hensiktsmessig drift, for eksempel, rundt en radars sendefrekvens pga. det forhold at de beskyttende kretser primært finnes der for å beskytte mottagerkretse-ne mot kraftig stråling under sending fra sin egen sender.

For å gjøre det lettere for de beskyttende kretser, kan det være hensiktsmessig å gjøre radomen frekvens-selektiv, dvs. radomen vil da bare slippe igjennom, i begge retninger, den elektromagnetiske stråling som befinner seg i det ønskede frekvensområde.

En måte å konstruere en frekvens-selektiv flate på, ligger i bruken av et periodisk mønster (se fig. 2) omfattende spalter 210 eller dipoler. I forbindelse med konstruksjonen av frekvens-selektive radomer, vil den mest vanlige måte gå ut på én eller flere lag av spalter (aperturelementer) . Dette/disse lag kan konstrueres i en radom 120 i henhold til fig. 1 for derved også å kunne frembringe en viss elektromagnetisk beskyttelse.

Det er ikke nødvendig å sette den ytre radom sammen med den frekvens-selektive flate og det kan til og med være fordelaktig ikke å gjøre dette, for derved å kunne styre radarsignaturen. På fig. 3 er en frekvens-selektiv flate 322 anordnet adskilt fra en ytre radom 324 ved fronten av en føler/antenne 310, for eksempelvis å danne den frekvens-selektive flate 322 som en hjørnereflektor for derved å kunne øke og oppnå en ekvivalent refleksjonsflate som er flere ganger større enn den geometriske flate. Det kan være av verdi for kommersielle fly 300 å være elektromagnetisk klart synlige, dvs. med radar, men mindre ønsket i andre forbindelser. Dersom det ikke ønsket å være elektromagnetisk synlig, kan den frekvens-selektive flate 322 på fig. 3 eller radomen 120 på fig. 1 (med et frekvens-selektivt lag) formes geometrisk for å minimere deres ekvivalente refleksjonsflater.

For å kunne oppnå en styrbar og forutsigbar radarsignatur ved for eksempel en spesiell geometrisk form av en radom med en frekvens-selektiv flate eller bare en frekvens-selektiv flate (for å kunne øke eller redusere deres ekvivalente refleksjonsflater), vil det være nødvendig at den frekvens-selektive flate bare utsender (tillater å la passere gjennom) stråling med den ønskede frekvens/frekvenser. Den vanlige måte å konstruere en frekvens-selektiv flate/radom, med et eller flere lag omfattende aperturelementer, for eksempel spalter, i et periodisk mønster, vil frembringe problemer (som nevnt tidligere) med multiple transmisjonsvinduer samt uønsket opptreden av gitterlober.

For å kunne løse problemene med multiple transmisjonsvinduer og opptreden av gitterlober i radarsignaturen som forekommer med vanlige frekvens-selektive flater/radomer, vil mange faktorer måtte tilfredsstilles. Flaten/radomen må bli tildannet som reflekterende istedenfor transmitterende ved frekvenser som er atskilte fra, eller ytterligere multipler av, den ønskede transmisjonsfrekvens/frekvenser. Den flate som det eksterne innfallende strålings-felt ser, og som det reflekteres fra, må konstrueres slik at den ikke genererer lober inntil man når frekvenser som befinner seg langt unna den ønskede transmisjons-frekvens/frekvenser (for eksempel ca. 6f0) .

Ved kombinasjon av begge typer av lag med periodiske mønstre av elementer (aperturer eller ledende elementer) på en spesifikk måte i forskjellige lag (nivåer), vil man oppnå en konstruksjon som minimerer problemene med multiple pass-bånd og en tidlig (med hensyn til frekvens) opptreden av gitterlober i en frekvens-selektiv flate/radom.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse (se fig. 4) ved en frekvens-selektiv flate/anordning 400, vil i det minste to lag 410, 420 med periodiske mønstre være kombinert. Det første og ytre lag 410 omfatter i det minste et lag 412 med et periodisk mønster av ledende elementer av dipol-typen, det andre og indre lag 420 omfatter i det minste et lag 422 med et periodisk mønster av apertur-

elementer av spalte-typen.

Det ytre lag 410 er dimensjonert for en refleksjonsresonans ved ca. 3f0. Det oppnådde lag frembringer stopp-bånd-karakteristikker i henhold til fig. 5, idet X-aksen utgjør frekvens, Y-aksen utgjør transmisjon og f0 den

ønskede transmisjonsfrekvens. Det skal forstås at reflek-sjonsresonansen er dimensjonert for tilnærmet frekvensen 3f0. Fordi elementene ikke er resonante ved ca. 3f0, vil pakketettheten ved det periodiske mønster dessuten kunne tilpasses slik at ingen gitterlober opptrer før ca. 6f0.

Det indre lag 420 er dimensjonert for en transmisjons resonans ved f0, dvs. et bånd-pass-filter vil kunne oppnås, sammen med de mangler som er nevnt tidligere. Ved kombinasjon av dette passbåndfilter (se fig. 6) med det tidligere dimensjonerte bånd-stopp-filter i henhold til fig. 5, som kan plasseres nærmere omgivelsene, vil man oppnå et pass-bånd-filter (se fig. 8) uten multiple pass-bånd og med et betydlige skift hva angår gitterlobe-opptreden på utsiden av flaten/radomen oppover i frekvens -retningen til ca. 6f0. Fig. 7 viser hvordan de to forskjellige transmisjonsdiagrammer fremkommer når de legges opp på hverandre. Det viktigste forhold ved kom-binasjonen går ut på at det lag som befinner seg nærmest omgivelsene (det ytre) må være det reflekterende lag som skjuler det transmitterende lag (det indre) for frekvenser over den ønskede resonansfrekvens f0. Gitterlobene vil opptre på innsiden av flaten/radomen tettere opp til f0, men vil mangle signifikans for den eksterne radarsignatur .

Avstanden 450, i henhold til fig. 4, mellom de to lag 410, 420 kan velges i avhengighet av karakteristikkene som det er ønsket at nevnte flate/radom skal ha. Fortrinnsvis kan det velges en avstand som er ca. X/4, idet denne mer fordelaktig kan være ca. X/4 + nX/2, der n = 1, 2, 3...(det skal forstås at X er den elektriske bølge-lengde i substratet). Andre avstander mellom lagene kan også velges avhengig av hvilke karakteristikker som måtte ønskes. Det kan også ønskes at mellomrommet mellom lagene omfatter eller består av luft, men av praktiske grunner vil et porøst materiale normalt bli benyttet, idet de elektriske karakteristikker for dette skal ligge så tett opp til luft som mulig.

Valget av elementer skal ikke være begrenset til spalte og dipoler, men istedet en hvilken som helst type av aperturelementer (spalter, ring-spalter, tri-spalter, etc.) og respektive utgjøres av en hvilken som helst av komplementære ledende elementer (dipoler, ringer, tripol-er, etc.) som kan kombineres ved denne konstruksjon. Arbitrære ledende materialer som kobber, aluminium etc, kan brukes for fremstilling av aperturelementer og de ledende elementer. Valget mellom disse kan være avhengig av faktorer som kostnad, maskinering, varighet, etc. Tykkelsen av det ledende materialet som ble benyttet, vil normalt være av størrelsesorden tiendedeler av mm til hundredeler av mm tykkelse. De ledende elementer kan være anordnet på et arbitrært dielektrikum, for eksempel glassfiber, kevlar, termoplast etc. Valget mellom disse kan, som tidligere, være avhengig av faktorer som kostnad, maskinering, varighet, temperaturområde, etc.

For å ytterligere kunne forsterke filterfunksjonen og fremskaffe en stor gradient i filterkantene, eller for å fremskaffe andre filterfunksjoner, vil ett eller flere av lagene kunne omfatte flere lag. Dette innebærer at respektive lag av aperturer/ledende elementer kan omfatte to eller flere lag med den samme, eller lignende, type av elementer.

Ved bruk av en flerhet av lag, vil lagene med aperturelementer være atskilt med et dielektrikum ved i det minste en avstand som kan sikre at de elektriske lag er elektrisk isolert fra hverandre. Lagene med ledende elementer blir separert av i det minste dielektrikumet, på hvilket de er anordnet. I tilfellet av at det ytre lag omfatter to lag vil man tenke seg at disse kan anordnes med kon-duktive elementer på respektive sider av et dielektrikum, på hvilket de er plassert.

Transmisjonsresonans-frekvensen og refleksjonsresonans-frekvensen i hvert lag i henholdsvis det indre og ytre lag kan hovedsakelig være den samme (så lik som mulig hva angår fremstilling for konstruksjon av hvert lag til å ha den samme refleksjonsresonans-frekvens og transmisjonsresonans -frekvens) eller ligge noe forskjøvet, opptil og innbefattende 10 % hva angår frekvens i forhold til hverandre .

Grunnen til å velge lignende eller noe varierende frekvenser for de forskjellige lag, vil være fullstendig avhengig av hvilke karakteristikker det er ønsket at den frekvens-selektive flate skal ha. I det tilfellet der det er ønsket at den frekvens-selektive flate bør være transparent for mer enn én transmisjonsfrekvens, vil det være passende å velge et transmisjonslag for hver trans-mis jonsfrekvens og å ha en transmisjonsresonans-frekvens for hver transmisjonsfrekvens.

Dette vil imidlertid øke kompleksiteten ved hele radom-konstruksjonen. Et passende valg vil være to lag av elementer av dipoltypen kombinert med ett eller to lag av elementer av spalte-typen. Fig. 9 viser en foretrukken utførelsesform av en frekvens-selektiv flate 900 i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Det ytre lag 910 omfatter to lag 912, 914 med elementer av dipoltypen ved denne utførelsesform. Det indre lag 920 omfatter et lag 922 med elementer av spalte-typen. innfallende magnetisk stråling 940 og utsendt stråling 942 kan på denne måte nå, og utsendes fra, føler/antenne 930 ved den ønskede frekvens/frekvenser.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til nevnte utførelsesfor-mer, men kan varieres innenfor omfanget for de vedføyde patentkrav.

Claims (9)

1. Frekvens-selektiv anordning (120, 322, 400, 900) konstruert for å sende ut elektromagnetisk stråling (440, 442, 940, 942) rundt i det minste én forhåndsbestemt transmisjonsfrekvens og plassert ved fronten av én eller flere antenneanordninger (110, 310, 430, 930) , karakterisert ved at den frekvens-selektive anordning omfatter en flerhet av lag, innbefattende i det minste et indre lag (420, 920) og et ytre lag (410, 910), hvorved det indre lag (420, 920) er anordnet nærmere enn det ytre lag (410, 910) i forhold til antenne-anordningen eller antenneanordningene (110, 310, 430, 930), der: det ytre lag 410, 910 omfatter i det minste ett elektromagnetisk reflekterende lag (412, 912, 914) omfattende et periodisk mønster av elektrisk ledende elementer, idet nevnte periodiske mønster av elektrisk ledende elementer er anordnet for å ha en re-fleks jonsresonans- frekvens for elektromagnetisk stråling som er høyere enn nevnte transmisjonsfrekvens, det indre lag (420, 920) omfatter i det minste ett indre elektromagnetisk transmisjonslag (422, 922) plassert ved en forhåndsbestemt avstand (450) fra det ytre lag, idet det indre elektromagnetiske transmitterende lag omfatter et periodisk mønster av aperturelementer, samtidig som nevnte periodiske mønster av aperturelementer er anordnet til å omfatte en transmisjonsresonansfrekvens for elektromagnetisk stråling som er hovedsakelig lik nevnte transmisjonsfrekvens.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte refleksjonsresonans-frekvens er av størrelsesorden tre ganger høyere enn nevnte transmisjonsfrekvens.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte forhåndbes-temte avstand mellom det indre og det ytre lag er tilnærmet den samme som X/4 + nX/2, der n = 0, 1, 2, 3... og der X er den elektriske bølgelengde.

4. Anordning som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at det ytre lag omfatter to elektromagnetisk reflekterende lag.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte to elektromagnetiske reflekterende lag er konstruert med hovedsakelig samme refleksjonsresonans-frekvenser.

6. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert vedatdeto elektromagnetiske reflekterende lag er konstruert med refleksjonsresonans-frekvenser som er skiftet innenfor 10 % i forhold til hverandre.

7. Anordning som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at nevnte indre lag omfatter to elektromagnetiske transmisjonslag.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert vedatdeto elektromagnetiske transmisjonslag er konstruert med hovedsakelig samme transmisjonsfrekvenser.

9. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at nevnte to elektromagnetiske transmitterende lag er konstruert med trans-mis jonsf rekvenser som er skiftet innenfor 10 % i forhold til hverandre.