NO318090B1 - Anordning for bruk i terapi. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en anordning for bruk i terapi, nærmere bestemt en anordning for beskyttelse av sår på menneskekroppen og angår primært en anordning for å beskytte åpne sår, slik som mavesår, brannsår eller traumatisert eller gangrenøsvev, f .eks. på hendene, nedre lemmer og føttene.

I Storbritannia lider ved ethvert tidspunkt minst omkring 0,5 til 1,0% av be-folkningen av venøs og/eller arteriell sårdanning som påvirker de nedre lemmer. Til tross for ofte kraftige behandlinger, enten på sykehus eller av sykepleier i kom-munen, kan bensårdannelser vedvare forflere år. Ofte, selv når behandlet kan kroniske sår vende tilbake og/eller forbli uhelbredet for mange år. De forårsaker også sosiale problemer, siden lukten forårsaket av infeksjon er streng, og isolerer den som lider.

Et slikt sår krever typisk rengjøring og bandasjering fra to ganger daglig til to ganger ukentlig, ved å anvende kostbare kremer og bandasjer, f .eks. kompre-sjonsbandasjer, som ofte har vist seg å ha begrenset effektivitet. Behandlingen er ofte meget arbeidskrevende, på sykehus og enda mer for distriktspleietjenesten.

Som en sammenfatning er behandlingen av kroniske bensår kostbar og har ofte liten eller ingen effekt. I tillegg er det andre typer av sår på lemmer eller stum-per (amputerte kroppsdeler) som krever effektiv behandling. Disse innbefatter sår-dannelser eller sår bevirket av diabetes, hudkreft eller reumatoidartritt (leddbeten-nelse).

i

F.eks. er en typisk behandling av håndsår og spesielt brannsår å rengjøre «såret», så plassere hånden i en plastpose og berøring i enten flytende parafin eller flamazin (en aktuell antibiotisk krem). I konseptet beskytter «posen» hånden fra traume/sekundær forurensning, og tillater fri bevegelse av fingere {«autofysio-terapi») og således delforhindrelse av kontrakturer, og tillater visualisering av hånden. Ofte er det ikke lett å finne en pose, medisineringen er ikke lett å finnes, og tapen, for å feste posen, er viklet så stramt slik at det er vanskelig å få posen av. Videre påtreffes alle disse problemer når posen må byttes, spesielt hvis dette gjøres i et hjemmemiljø.

Som et eksempel mottar en ulykke- og nødavdeling som betjener en opp-samlingsbefolkning på 180.000 mellom 1 og 3 personer pr. uke med slike håndsår. Hver krever en eller to daglige bandasjeringer for et gjennomsnitt på 10-12 dager.

GB-A-2265314 omtaler en beskyttende artikkel for festing rundt én legeme-del, spesielt en arm eller et ben. Den omfatter et oppblåsbart beskyttende vern formet fra en pustbar termoplastpolyesteruretanfilm, med en forseglbar mansjett.

US-A1 5.437.621 beskriver en flerlagsanordning for omhylling av en skadet kroppsdel (f.eks. en hånd) omfattende en omhylling av et plastmateriale, et f luid-absorberende materiale innenfor omhyllingen, samt et indre vanndamppermeabelt lag, slik at fuktighet og gass kan transporteres bort fra såret. Omhyllingen har en åpning i en ende derav, med festemuligheter for å muliggjøre at åpningen kan lukkes rundt og inneslutte en skadet del av et lem eller en stump. Lignende anordninger er vist i US-A1 4.178.924 og US-A1 3.741.203.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en anordning for bruk i terapi, av den innledningsvis omtalte art, som er bedre egnet for bruk ved behandling av de ovenfor omtalte lidelser enn kjente anordninger av tilsvarende art.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en anordning for bruk i terapi, som angitt i det etterfølgende, selvstendige krav 1. Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de øvrige krav.

Oppfinnelsen omfatter således en kapsling av et plastmateriale, med en åpning ved en ende av kapslingen forsynt med en festeinnretning for å muliggjøre lukking av åpningen rundt en lem eller stump med en angrepet delt holdt innen kapslingen (omhyllingen), og innbefattende et fluidabsorberende materiale innen omhyllingen. En slik anordning kan tilrettelegge beskyttelsen (og potensielt også helbredelsen), av sår ved å tilveiebringe et fordelaktig miljø rundt såret.

I henhold til et foretrukket aspekt av oppfinnelsen omfatter en anordning som kan tilpasses rundt enden av en lem en omhylling generelt definert ved et gassimpermeabelt eller, kanskje, vanndamppermeabelt plastmateriale, omhyllingen har en åpning med festeinnretning, for å muliggjøre at åpningen kan lukkes rundt en lem med en angrepet del holdt innen omhyllingen, og en annen del, f.eks. ved den motsatte ende av omhyllingen med en indre fdring av et fluidabsorberende materiale. En ekstra fluidabsorberende pute (eller puter) kan være posisjo-nert innen og festet til omhyllingen. Et aktivt filter (f.eks. trekull kan være anordnet i forbindelse med innretning for å ventilere gasser gjennom veggen av omhyllingen og for å redusere lukter.

Som ovenfor nevnt er anordningen ifølge oppfinnelsen beregnet på å på-føres rundt endene av lemmer eller lemstumper. For enkelhets skyld kan det her beskrives som en hanske, sokk eller støvel. Spesielt kan en anordning beregnet for å tilpasses rundt et ben være formet som en sokk eller støvel.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er innbefattet en steril pakning, for «felt-» bruk.

Plastmaterialet til omhyllingen kan omfatte f.eks. en 75 u.m etylmetylakrylat-film. Slikt materiale er elastisk og har en myk følelse for pasientkomfort.

I en foretrukket utførelse omfatter plastmateriale til omhyllingen en flerlags-konstruksjon av plast, f.eks. 3,5 eller 7 lag. Det kan være en eller flere mellomliggende lag av PVDC, EVOH eller annet materiale som motstår gjennomgangen av gass. Plastmaterialet kan innbefatte et lag som er absorberende mot lukter, spesielt til bruk med kroniske bensår. Slike materialer er benyttet i matinnpakningsindu-strien. De ytre lagene vil hensiktsmessig være av EVA eller LDPE; slike materialer tillater at omhyllingen formes fra to ark som er sveiset rundt deres periferiske kanter. Et annet materiale kan være benyttet, som er vanndamppermeabelt, men som fremdeles har antiluktegenskaper.

Omhyllingen er fortrinnsvis i det minste delvis transparent, slik at såret er synlig for pasienten, sykepleieren eller legen. Dette er meget praktisk i sykehus siden det unngår nødvendigheten av at såret må avdekkes ved en konsulterende visitt, når dette ellers ikke er ansett nødvendig.

Det absorberende foringsmaterialet kan være papirbasert eller, fortrinnsvis er av superabsorberende materiale. Det er passende festet til omhyllingen ved tverrgående sveiselinjer. Åpningen i omhyllingen kan også innbefatte en indre absorberende f6ring, som danner en «mansjett». Det fluidabsorberende materialet er anordnet for å redusere graden av hudavskrapning av lemdelen eller stumpen, bevirket av den kontinuerlige tilstedeværelsen av vann.

Den fluidabsorberende puten(e) kan være av enhver type kjent for sin superabsorberingsevne. Det aktive filter kan omfatte et trekullmateriale og kan innbefatte en ventil tilpasset for frigjøring av indre trykk som ellers vil bevirke opp-svulming av omhyllingen.

Omhyllingen kan også innbefatte en forbindelse gjennom hvilken oksygen eller andre gasser kan være innført inn i omhyllingen. Overtrykksoksygen er benyttet når et sår er infisert av visse anarobiske organismer.

Til bruk på foten, kan den ytre delen av omhyllingen motstå den åpne enden ha en forsterket del. Mer nøyaktig kan et eksternt ikke-glidningslag være anordnet.

Hvis ønsket kan anordningen innbefatte innen, eller ha festet på seg, en kapsel eller pose som inneholder et middel slik som flytende parafin eller flamazin, og som kan ha en bristbar forsegling, som tillater frigjøring av midlet etter behov. Alternativt kan et middel av denne type være påført når anordningen er byttet.

En anordning i henhold til denne oppfinnelse kan benyttes for å behandle åpne sår, på føtter eller ben til en kropp. For dette formål er såret først ganske enkelt rengjort og den relevante lemmen innelukket innen anordningen, for å tilveiebringe en vesentlig lufttett omhylling (bandasjering) rundt såret.

En anordning i henhold til denne oppfinnelse kan tilveiebringe et varmt og fuktig miljø med tilstrekkelig oksidering, idet såret opprettholdes rent, uten at større forurensning oppstår. Anordningen er i stand til å inneholde lukter. Den kan tole-reres av pasienten som kan holde seg mobil (hvis passende) mens man benytter anordningen og unngår forverring av tilstanden.

Anordningen er enkelt nok, slik at den, hvis nødvendig kan anvendes på nytt av pasienten, kanskje mer enn en dag. Det vil imidlertid være unødvendig å bytte anordningen så ofte, som igjen sparer sykepleierbehandling.

Oppfinnelsen vil nå beskrives ved hjelp av eksempel kun med referanse til de vedføyde tegningene. I tegningene: Fig. 1 viser en sårbeskyttende støvel som legemeliggjør oppfinnelsen, i flat form og i sideoppriss; Fig. 2 viser utførelsen i fig. 1 i snitt på X-X; Fig. 3 viser en sårbeskyttende hanske/sokk som legemeliggjør oppfinnelsen, i flat form og i sideoppriss; Fig. 4 viser utførelsen i fig. 3 i snitt på Y-Y; Fig. 5 er et delriss av festetapen sett fra Z i fig. 3; Fig. 6 viser et alternativt arrangement for mansjetten til utførelsen i fig. 3; og

Fig. 7 viser den alternative mansjettkonstruksjonen i fig. 6 i snitt.

Fig. 1 og 2 viser en støvelanordning for beskyttelsen og behandlingen av åpne sår, og spesielt for beskyttelsen og behandlingen av venøs sårdannelsessyk-dom i de nedre lemmer eller gangrenøse vev. Støvlene er formet fra to på hver-andre lagte ark av plastmateriale A og B, forbundet sammen ved hjelp av varmeforsegling langs kanter C. Kantene til arkene er ikke forseglet ved toppende D, som således danner en åpning for innføring av en lem i støvelen. I en konstruksjon er et enkelt ark benyttet med siden motstående til enden D foldet over i steden for å være sveiset. Folden kan selvfølgelig også være langs annen side.

Arkene omfatter hver en barrieref ilm av typen som er benyttet i matinnpak-ningsindustrien og for ostomyapplikasjoner. Slike filmer er generelt fleiiagret med et midtbarrierelag som f.eks. er en PVDC- eller EVOH-materiale. Arkene er hoved-sakelig transparente for å tillate at det relevante området kan inspiseres visuelt.

De indre overflatene av arkene A og B ved den åpne enden D innbefatter et absorberende lag E som strekker seg fra linjen E1 til enden D og festet ved linje-sveiser E2 og E3. Enden D kan være festet ved å trekke tett rundt lemmet og festing ved hjelp av en hempe D2. Denne hempen kan ha et avskrellbart papirlag som dekker et klebemiddel som kan være presset på den ytre overflaten av støvelen, og således tilveiebringe en tett tilpasning rundt lemmet.

Den nedre enden av støvelen har en lignende foring F av komfortabel, absorberende materiale på innsideoverflaten. Denne foringen strekker seg mellom en festesveis F1 og kantsveisen C, med en mellomliggende sveiseforbindelse F2.

Innsideoverflaten til støvelen innbefatter en pute (eller puter) av et superabsorberende materiale G holdt ved en overlagt porøs papirmembran H og festet ved en periferisk sveis J. En liten åpning K i siden er lukket innvendig ved en tre-kullfilterpute L som forhindrer støvelen fra å blåse seg opp og styrer lukt. En ytterligere åpning M i siden er lukket ved en gummimembran N som virker som en ventil som tillater oksidering hvis påkrevet og ved en passende forbindelse.

En forsterkningsstrimmel av plastmateriale P er anordnet tilstøtende toppen D. Denne strimmelen kan innbefatte identifiseirngsmerker.

Den transparente plastomhyllingen tillater at såret kan inspiseres. Omhyllingen tilveiebringer et varmt miljø og holder på fuktighet. Overflødig fuktighet er absobert av putematerialet F i fotdelen av støvelen, og ved materialet E i den øvre delen.

Oksidering kan være økt ved tilførselen gjennom membranen N, og dette kan delvis være ønskelig for behandlingen av anaerobe organismer. Lukt er styrt ved trekullfilteret L (som også tillater det indre å puste) så vel som ved de iboende luktabsorberende egenskapene til midtlaminatlaget av plastmaterialet.

Under bruk vil støvelen normalt byttes en eller to ganger på daglig basis, og sårområdet rengjort ved å benytte saltoppløsning. Støvelen er så påført og festet ved klebemiddelpute(r) D2 rundt f.eks. benet. På sykehuset kan denne prosedyre ta opp til 5 min. av en sykepleiers tid; konvensjonelle bandasjer for bensår tar ofte 20-30 minutter å bytte.

Konstruksjonen tillater pasienten å bytte hans eller hennes egen anordning hjemme. Den tillater også pasienten å være fritt bevegelig, spesielt hvis den ytre overflaten ved foten innbefatter en ikke-glidebelegning eller lag.

Fig. 3 og 4 viser en hanske/sokkanordning for beskyttelsen og behandlingen av åpne sår og brannskader. Hansken/sokken er formet fra to ark av plastmateriale 1 a og 1 b forbundet sammen ved hjelp av varmeforsegling eller radio-frekvenssveising langs kantene 1c. Kantene til arkene er ikke forseglet ved den (utformede) toppen og 1e som således danner en åpning for innføring av en lem inn i anordningen. Den ytre enden 1d er formet ved folding over arkene som så kan formes fra et stykke.

De indre overflatene av arkene ved den åpne enden 1e innbefatter et kom-fortabelt absorberende papirlag 2 festet ved et linjesveiset 2a. Enden 1e kan være festet ved å trekke fast rundt lemmen og festing ved hjelp av en hempe(r) T med en del T3 festet til mansjetten. Hempen(e) T har et avskrellbart papirlag T1 fjernet ved en trekkhempe T2 og som dekker det klebemiddel som kan være festet på den ytre overflaten av hansken, og således tilveiebringe en tett tilpasning rundt vristen.

Som vist i fig. 6 og 7 kan innsideoverflaten til hansken innbefatte en delvis eller fullstendig periferisk pute 5 av et superabsorberende materiale holdt av en overlagt porøs papirmembran og festet ved en periferisk sveis 5a.

Spesielt for behandlingen av forbrenninger, kan hansken innbefatte brist-bare luktposer innen omhyllingen, som inneholder flamazin eller ethvert annet passende middel. Alternativt kan luktposer av slikt materiale, klart til bruk, være festet til utsiden av hansken.

Under bruk vil hansken normalt være byttet på en regulær basis og kanskje flere ganger pr. dag, og det angrepede området rengjort ved å benytte saltopp-løsning. Hansken/sokken er så påført og festet ved klebemiddelhempe(r) T rundt f.eks. håndleddet. Den overveiende transparente, myke plast tillater at såret kan inspiseres. Plasten sørger for et varmt miljø og holder på fuktighet, overflødig fuktighet er (super-) absorbert av putematerialet 5 og ved materialet 2.

Enten om oppfinnelsen er legemliggjort ved den relativt enkle hanske/sokk i fig. 3-7 eller ved støvelen i fig. 1-2, er slike anordninger enkle og økonomisk å kon-struere og lette å bruke. De kan lett være konstruert i et område av forskjellige størrelser.

Anordningen til oppfinnelsen kan bemerkelsesverdig ha en fordelaktig tera-peutisk virkning. Dette har blitt vist i tilfelle med et leggsår som har blitt behandlet ved konvensjonelle metoder for flere måneder; etter denne tid, forble såret stygt og frembrakte en forferdelig lukt. Etter kun en ukes bruk av støvelen illustrert i fig. 1-2, ved den enkle protokoll som beskrevet ovenfor, d.v.s. uten bandasjer, ble både utseendet og lukt forbedret; etter enda 10 dager, var infeksjonen borte , og såret hadde beviselig startet å leges.

Mer nøyaktig har støvelen blitt benyttet på 8 pasienter, en bilateralt, som utgjør en total på 9 ben. Gjennomsnittsalderen til pasientene var 70 går (varier-ende fra 40-88 år). For 5 pasienter ble støvelen benyttet i en uke. I to tilfeller ble den tatt av etter tre dager.

Læren om sårene var: 3 blandede arterio-venøs, 1 sekundær til trykknek-rose, 1 «trash fot» sekundær for medikamentmisbruk, 1 venøs og 2 arteriell, 3 pasienter var diabetikere.

Tiden som pasientene hadde deres sår varierte fra 2 til 6 år. Tidligere sår-behandling hadde vært enkel bandasjering i alle tilfeller, granuflex ble benyttet i 6 tilfeller, jelonet i en og tørre bandasjer i 1, alle forbundet med ytterligere mål- og kreppbandasjer.

Tiden det tok for å rense opp sårene varierte fra 15 til 30 minutter pr. ban-dasjebytte, hvilket var et gjennomsnitt på 2 eller 3 bandasjer pr. dag. Sårvattpseudomonas vokste fra 4 sår og stphylococcus aureus fra 3 lemmer.

I hvert tilfelle tok det ikke mer enn 6 minutter å fjerne støvelen, rengjøre såret og påføre denne igjen. Det var en åpenbar forbedring i 4 sår, med en lem som ble passende for påføring av en splittet hudtransplanstasjon (tidligere, hvor lemmet ble ansett for mest sannsynlig å måtte amputeres). I 2 tilfeller var det ikke noe merkbar forskjell. Lukten fra infiserte sår var merkbart forbedret i alle tilfeller. 5 pasienter sa at støvelen var komfortabel og meget komfortabel å bruke, 2 sa at den var ukomfortabel (støvler bilateralt) og en annen pasient var ikke i stand til å kommentere på grunn av medisinsk helse. Fluidoppsamling var det eneste problemet, og kan lett korrigeres ved foranstaltningen av absorberende vattering.

Claims (11)

1. Anordning for bruk i terapi, karakterisert ved at den omfatter en omhylling av et plastmateriale (A, B), med en åpning ved en ende (D) derav med festeinnretning (D2) for å mulig-gjøre at åpningen kan lukkes rundt en lem eller stump med en angrepet del holdt innen omhyllingen, og innbefattende et fluidabsorberende materiale (G) innen omhyllingen holdt inne i en steril pakke.

2. Anordning ifølge krav 1, hvor omhyllingen er vanndamp-permeabel.

3. Anordning ifølge krav 1, hvor omhyllingen er gassimpenmeabel.

4. Anordning ifølge krav 1, hvor omhyllingen er av en flerlagsplastkonstruksjon innbefattende et gassimpermeabelt lag.

5. Anordning ifølge 4, hvor konstruksjonen innbefatter et luktabsorberende lag.

6. Anordning ifølge ethvert av kravene 3 til 5, hvor omhyllingen innbefatter innretning (K) for å ventilere gasser gjennom sin vegg.

7. Anordning ifølge 6, hvor ventilasjonsinnretningen er i forbindelse med et aktivt filter (L).

8. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, som er i den generelle formen av en sokk eller støvel.

9. Anordning ifølge krav 8, som i tillegg omfatter en sklisikker såle.

10. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 7, for anvendelse ved behandling av brannskader, som er i form av en hanske og som innbefatter en bristbar lukt-pose innen omhyllingen, luktposen inneholder et middel tilpasset for behandlingen av forbrenninger.

11. Anordning ifølge de foregående krav, hvor omhyllingen er delvis transparent.