NO317846B1 - Anordning for plassering pa brystet pa en pasient, for a samvirke med hendene pa en person som utforer brystkompresjoner . - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører utstyr til bruk ved livredning/hjerte-lungeredning (såkalt HLR) (på engelsk: CPR), og spesielt en anordning for plassering mellom hendene på en person som utfører brystkompresjon, og pasientens bryst, slik dette angis i ingressen til de etterfølgende krav 1 eller 10.

Flere studier har vist dårlige ferdigheter innen det å tilegne seg og huske hjerte-lungeredning (CPR). Dette er blitt grundig gjennomgått av Kaye og Mancini (Kaye W, Mancini ME. Teaching adult resuscitation in the United States -time for a rethink, Resuscitation 1998; 37: 177-87).

Under testing på dukker er det få kompresjoner og ventileringer som utføres korrekt, hvor for langsom takt og utilstrekkelig kompresjonsdybde og utilstrekkelig innblåsing er de vanligste feilene. Likeledes fant man ved en studie av CPR-kvaliteten i forhold til pasienten at færre enn halvparten av forbipasserende utførte en god CPR, definert som en tydelig puls under brystkompresjoner og brystutvidelse. Selv om utvidelse av brystet kan observeres av en eventuell andre person, er det få legpersoner (og også medisinsk personell) som kan palpere en puls nøyaktig. Følgelig blir ikke legpersoner lenger opplært til eller forventet å kunne utføre en pulskontroll. (Guidelines 2000 for Cardiopulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascular Care. Supplement to Circulation 2000; 102:122-59).

Følgelig er det behov for en alternativ måte å sikre tilstrekkelig brystkompresjon på, hvor denne lett skal kunne brukes av legpersoner. Én grunn til at redningspersonell ikke presser sammen brystet i stor nok grad er at de er redd for å skade pasienten ved enten å trykke for hardt eller på feil sted. En enkel anordning som gjør det lettere å trykke på riktig sted og varsler redningspersonen når kompresjonen er kraftig nok, bør bidra til å stille denne bekymringen.

Gode brystkompresjoner defineres (ifølge Guidelines 2000 angitt ovenfor) som de som presser brystet på en voksen person 4 cm med en frekvens på 100 pr. minutt. For å presse en voksen persons bryst så langt ned kreves en kraft på ca. 35 kp. Hos et bam bør brystet presses ca. 2,5 cm ned, hvilket krever en kraft på ca. 20 kp. Lydmeldinger har vist seg å forbedre kompresjons- og ventileringstakten, og anbefales nå brukt under CPR (Guidelines 2000).

Anordninger som innbefatter en trykkmåler, har vært tilgjengelige i mange år. Når disse plasseres på pasientens bryst, vil de veilede redningspersonellet med hensyn til hvor stor kraft som kreves. I den senere tid er det kommet en anordning på markedet som kombinerer denne funksjonen med lydmeldinger for å styre timingen av brystkompresjoner. (Boyle AJ et al. Improvement in timing and effectiveness of extemal cardiac compressions with a new non-invasive device: the CPR Ezy. Resuscitation 2002; 54: 63-7).

CPR-Ezy er en i det store og hele rektangulær anordning som plasseres mellom hendene på livredderen og pasientens bryst. Den omfatter en LED-skjerm som gir en visuell angivelse av trykket. Anordningen inneholder også en elektronisk metronom som avgir både lyd og lys.

CPR-Ezy og lignende anordninger er for dyre (USD 150 til USD 250) og omfangsrike til i noen utstrakt grad å bli tatt i bruk av legpersonell. Til sammenligning brukes ventileringshjelpemidler i stor grad av legpersonell; de koster vanligvis omkring USD 2 til USD 15 og får plass in en lommebok eller lomme. Dessuten er CPR-Ezy avhengig av en elektrisk strømkilde, for eksempel et batteri. Et batteri vil være utsatt for avtapping selv når det ikke er i bruk. En legperson kan være i besittelse av denne anordning i mange år før det oppstår en situasjon hvor det kan bli nødvendig å bruke den. På dette tidspunkt kan batteriet ha ladet ut, og anordningen vil være ubrukelig. Dersom batteriet fremdeles virker, må livredderen vie sin visuelle oppmerksomhet til LED-skjermen for å kunne se om kompresjonen er god nok. Dette betyr at han ikke er i stand til å observere pasientens reaksjoner mens kompresjonene utføres. En LED-skjerm er også vanskelig å se i sterkt lys, f.eks. i solskinn. Videre vil livredderen vanligvis måtte ta kontakt med en redningssentral på telefonen Der kan han få veiledning fra helsepersonale. Dersom helsepersonalet over telefonen kan høre om livredderen utfører kompresjonene med tilstrekkelig kraft eller ikke, kan de gi bedre veiledning. I CPR-Ezy vil mangelen på lyd som indikere kompresjonskraft, hindre helsepersonalet i å få denne verdifulle informasjon. Dessuten slås CPR-Ezy på ved en ekstern bryter som må betjenes før anordningen blir i stand til å generere lyd.

En annen tidligere kjent anordning er vist i amerikansk patent 4 554 910. Denne anordning har en underside som er tenkt plassert på en pasients bryst, og en overside som livredderen presser mot. Mellom flatene er det en fjær og et rektangulært fjærlegeme i stål. Stålfjærlegemet har sidevegger med innoverrettede fordypninger. Når stålfjærlegemet presses sammen, vil fordypningene bøye seg utover og avgi et hørbart knepp.

Selv om denne anordning gir en indikasjon på når det nødvendige trykk oppnås, og ikke er avhengig av batteri, gir den ikke brukeren noen informasjon om den ønskede brystkompresjonstakt. Den har også en stor størrelse som gjør den upraktisk å bære med seg, og den passer ikke i de fleste lommer. Dette fører til at anordningen har liten tilgjengelighet.

US 4863385 en helelektronisk anordning. Den ser tilsynelatende veldig avansert ut, siden den omfatter syntetisk tale, indikatorlamper og summere. Den kan også innstilles for ulike personstørrelser og den kan detektere puls. Imidlertid omfatter den ikke noen deteksjon av kraften som benyttes for brystkompresjon. Denne kjente anordningen er således, rent bortsett fra pulsmålingen, en ren "instruksjonsbok". Hensikten er at brukeren skal slå på anordningen, og anordningen deretter skal gi instruksjoner til brukeren (i form av syntetisk tale) om hva han skal gjøre, samt rekkefølge og tidspunkt for hendelsene. Anordningen har ytre en manuell bryter som kan skrus fra av til en av fire forskjellige på-posisjoner. Denne må betjenes før anordningen får noen funksjonalitet.

Anordningen ifølge denne publikasjonen innehar ingen mulighet for å detektere at brukeren foretar brystkompresjon med tilstrekkelig kraft.

US 5496257 viser også en helelektronisk anordning, som fremviser brystkompresjonskraften i et display 50. Det er også nevnt at det kan gis hørbare signaler dersom kompresjonskraften er for stor eller for liten.

I denne anordningen er det også en ekstern bryter som kan betjenes fra en av-posisjon til en av to på-posisjoner. Hver av på-posisjonene er tilknyttet et separat batteri, slik at brukeren skal ha en ekstra strømkilde dersom det ene batteriet er flatt.

US 6013041 viser en anordning som er ment for og kun egnet for simulering av brystkompresjon. Derfor er den utformet som et langt teleskopisk rør som gir en viss kompresjonsvandring. Dette skal gi en tilnærmet realistisk bevegelse under treningen. Anordningen egner seg imidlertid ikke for bruk på en pasient. Dersom man forsøkte dette, ville anordningen ta opp mye av bevegelsen og kraften fra behandleren. Derved ville man ikke ha noen som helst kontroll på hvor mye bevegelse og kraft som overføres til pasienten. Like lite som om man la flere puter eller madrasser mellom behandlerens hender og pasienten. På grunn av sin lengde, ville anordningen dessuten bli svært ukontrollerbar, idet den lett vil kunne vippe sideveis under kompresjonen. Anordningen har ingen lydgenerator for ønsket kompresjonstakt.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe et hjelpemiddel for å forbedre timingen og effektiviteten ved brystkompresjoner, både under øvelser og ved pasientbruk, til en pris og i en størrelse som vil gjøre det mulig for alle legpersoner å kjøpe denne og bære den med seg til enhver tid, fortrinnsvis sammen med ventileringshjelpemiddelet.

I et første aspekt av den foreliggende oppfinnelse oppnås dette ved hjelp av de nye trekk som angis i det etterfølgende patentkrav 1.1 et andre aspekt av den foreliggende oppfinnelse oppnås dette ved hjelp av de nye trekk som angis i påfølgende patentkrav 10, hvor det oppnås en anordning med to på forhånd bestemte krefter. Dette aspektet ved oppfinnelsen kan utføres med eller uten det første aspektet av oppfinnelsen.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter minst én elektronisk lydgenerator, men kan i tillegg også være utstyrt med en mekanisk lydgenerator. Den elektroniske lydgeneratoren er i første rekke tilveiebrakt for å generere en gjentatt lyd som angir en ønsket kompresjonstakt. Den kan den også benyttes for å gi en lyd når tilstrekkelig kompresjonsdybde er oppnådd. Det er imidlertid foretrukket at lyden for frembringelse av lyd ved tilstrekkelig kompresjonsdybde er en mekanisk lydgenerator. Dette fordi denne vil være uavhengig av strømforsyning og derved også vil fungere dersom et eventuelt batteri er utladet. Når det i det etterfølgende vises til en mekanisk lydgenerator, så skal dette forstås å være en lydgenerator som er anordnet som et supplement til den elektroniske lydgeneratoren.

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere som eksempler, idet det henvises til de ledsagende tegninger, hvor: Figur 1 viser et blokkdiagram av en CPR-tilbakemeldingsanordning ifølge oppfinnelsen; Figur 2 viser et sideoppriss av en anordning ifølge den foreliggende oppfinnelse; Figur 3 viser en plantegning av anordningen på figur 2; Figur 4 viser skjematisk et delsnitt i lengderetningen gjennom anordningen på figur 2; Figur 5 viser en plantegning av et detaljert eksempel på nedre del av anordningen; Figur 6 viser en plantegning av et detaljert eksempel på øvre del av anordningen; Figur 7 viser detaljert en utførelse av anordningen i oppløste deler;

Figur 8 viser et tverrsnitt i lengderetningen av den detaljerte utførelse; og

Figurer 9 og 10 viser skjematisk et delsnitt i lengderetningen av en alternativ utførelse som kan benyttes både på barn og vokse. Figur 1 viser et blokkdiagram som inneholder hovedfunksjonskomponentene i CPR-tilbakemeldingsanordningen: En mekanisk lydgenerator 1, f.eks. et "kneppmetall", en bryter 2, en elektrisk strømkilde 3, f.eks. et batteri (fortrinnsvis et batteri med lang levetid, som f.eks. litium eller alkalisk), en mikrostyrekrets 4 og en piper 5, f.eks. av et piezoelektrisk krystall. Eventuelt kan det også forefinnes et koplingspunkt 6 for programmering.

Batteriet 3 er koplet til mikrostyreenheten 4, i det minste delvis via bryter 2. Mikrostyreenheten 4 er koplet til piperen 5 og koplingspunktet 6.

Den mekaniske lydgenerator 1 kan være integrert i bryteren 2, slik at den mekaniske lydgenerator slår på strømmen til mikrostyreenheten 4 første gang CPR-tilbakemeldingsanordningen presses sammen. Figur 2 viser CPR-tilbakemeldingsanordningen i sideriss. Anordningen omfatter en øvre del 7, en nedre del 8 og en midtre del 9. Øvre og nedre del 7 og 8 er fortrinnsvis laget av forholdsvis hard plast. Den midtre del 9 er fortrinnsvis laget av gummi eller bøyelig plast. Øvre og nedre del 7, 8 har begge en i det store og hele flat overflate 14,15. Anordningens sider er avrundet, som vist ved henvisningstall 10 og 11. Øvre og nedre del kan beveges mot hverandre, hvilket vil bli forklart nedenfor. Den midtre del 9 kan være utformet som en pakningsring og være ført inn i spor (ikke vist) i øvre og nedre del 7,8 og/eller limt eller på annen måte tettet mot øvre og nedre del 7, 8. Figur 3 viser en plantegning av anordningen på figur 2. Øvre og nedre del 7, 8 har avrundede ender 12,13. Sidenes og endenes avrundede konfigurasjon vil gjøre at den passer godt i livredderens hender. Den vil også forhindre skade på pasientens hud. Øvre og nedre del 7, 8 er fortrinnsvis laget av et plastmateriale som føles gummiaktig, for å unngå at livredderens får vondt i hendene etter lang tids sammenhengende bruk, og for å unngå at den glipper. Selv om denne anordningsformen er funnet å være hensiktsmessig, kan man også tenke seg andre former, som for eksempel en sirkelrund skiveform eller en hjerteform.

Figur 4 viser skjematisk anordningen på figurer 2 og 3 i et i lengderetningen forløpende delsnitt. Den midtre del 9 er blitt skåret vekk for å vise anordningens indre. Et kretskort (PCB) 16 er festet til innsiden 17 av den nedre del 8. De innvendige komponenter av anordningen er knyttet til kretskortet 16. Fra venstre mot høyre på figur 4 er disse: Den mekaniske lydgenerator og bryter 1,2, batteriet 3, mikrostyrekretsen 4 og piperen 5.

Den mekaniske lydgenerator 1 omfatter en plate 18 laget av fjær stål eller et materiale med tilsvarende egenskaper. Platen 18 har en innskjæring 19 utformet deri. Platen 18 er i en første ende festet til en fot 20, idet den motsatte ende er fri. Rett over den frie ende av platen 18, på innsiden 21 av den øvre del 8, er det en tapp 22. Rett under den frie ende av platen 18 er det en kontakt 23 som er koplet til kretskortet 16.

I det foregående og det etterfølgende benyttes betegnelsene øvre og nedre, over og under etc. kun med henvisning til tegningene (med unntak av figur 10, hvor den øvre del er nederst). Anordningen kan selvsagt snus opp ned, og vil fungere like godt med denne orientering. Følgelig bør ikke betegnelsene som angir en orientering av de ulike deler, tolkes på slik måte at de har noen begrensende betydning for oppfinnelsen.

Den generelle virkemåte for anordningen ifølge ovennevnte utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet.

Når anordningen første gang tas i bruk, plasserer livredderen ganske enkelt anordningen i riktig område på pasientens bryst. Det kan på den ene eller begge av overflatene 14,15 på den øvre og nedre del 7, 8 være trykket anvisninger som viser hvor anordningen skal plasseres og hvordan den skal brukes, fortrinnsvis i form av tekst, tegninger og/eller

symboler.

Når anordningen så er plassert på riktig sted, begynner livredderen å presse med begge hender mot overflaten 14. Denne pressingen vil bevege den øvre del 7 mot den nedre del 8 mot den midtre dels 9 bøyelighet. Idet tappen 22 kommer i berøring med platens 18 frie ende, vil denne bøyes ned mot kontakt 23. Omtrent samtidig med at platens frie ende når frem til kontakten 23, vil innskjæringen 19 bøye seg i motsatt retning og gi fra seg en kneppende lyd. Kontakten mellom kontakten 23 og platen 18 vil slutte strømforsyningskretsen til mikrostyrekretsen 4. Dette kan fortrinnsvis gjøres ved hjelp av en elektronisk holdestrømkrets, for eksempel et relé eller en transistor, som slutter strømforsyningskretsen. Eventuelt kan det også foreligge en tidtakerkrets som automatisk bryter strømforsyningen til mikrostyreenheten 4 etter en bestemt periode med inaktivitet.

Mikrostyrekretsen 4 omfatter en elektronisk metronom som med en på forhånd bestemt takt aktiverer piperen 5 slik at den gi fra seg en lyd. Takten kan være fast eller regulerbar ved programmering av mikrostyreenheten 4.

På denne måten vil anordningen når den først er aktivert, gi fra seg et pip hver gang livredderen skal trykke ned pasientens bryst. Mikrostyreenheten 4 kan eventuelt sørge for pauser i pipingen for å gi anledning til lungeinnblåsning, for eksempel hvert 15. pip. Pausen kan være av en bestemt varighet som er tilpasset den tiden det tar å gi for eksempel to lungeinnblåsninger.

En annen virkemåte går ut på at anordningen automatisk slår seg på og gir fra seg det første pip første gang den presses sammen. Deretter vil anordningen fortsette å gi fra seg pip i en bestemt takt til det er avgitt totalt 14 pip. Etter det 14. pip vil anordningen automatisk slå seg av. Når livredderen trykker ned 15. gang, vil han ikke høre noe pip. Dette skal tas som et signal om å stanse kompresjonene og foreta lungeinnblåsninger. Når lungeinnblåsningene og eventuelle andre nødvendige oppgaver er utført, startes kompresjonene igjen. Anordningen, som i mellomtiden har vært slått av, vil igjen slå seg på idet øvre og nedre del beveges mot hverandre og den innvendige bryter altså aktiveres. Ved første kompresjon vil anordningen avgi et første av totalt 14 pip før den så automatisk slår seg av igjen.

Den mekaniske lydgenerator 1 vil gi fra seg et knepp hver gang livredderen presser anordningen, og dermed pasientens bryst, ned med en kraft som overskrider en på forhånd bestemt verdi, idet den på forhånd bestemte kraft er et estimat på den kraft som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kompresjonsdybde for effektiv CPR.

Dersom kraften er mindre enn den på forhånd bestemte verdi, vil den mekaniske

lydgenerator 1 ikke avgi noen lyd. Dermed vil livredderen forstå at han ikke har trykket hardt nok og derfor må øke kraften. Den mekaniske lyden (kneppet) skal kunne høres i omtrent samme takt som pipet som utløses av metronomen, forutsatt at brukeren utfører livredningen på korrekt måte.

Den kraft som kreves for å lage den mekaniske lyden avhenger i hovedsak av utformingen av og elastisiteten i den midtre del 9 og utformingen av og stivheten i platen 18. For å variere den nødvendige kraft kan det være mulig å bruke ulike typer plater 18 og midtre deler 9. Således kan det være mulig å lage ulike utgaver av anordningen tilpasset f.eks. vokse og barn, hvor disse merkes deretter.

Dersom batteriet skulle bli flatt eller brukt opp før første gangs bruk på grunn av lang oppbevaringstid, vil selvfølgelig ikke mikrostyrekretsen 4 virke. En viktig funksjon ved anordningen vil imidlertid fremdeles fungere, hvilket er signalet som signaliserer tilstrekkelig kompresjonskraft. Dermed vil anordningen fremdeles kunne brukes, selv uten batteri. Figurer 5-8 viser en detaljert utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Av praktiske årsaker er de elektroniske komponenter utelatt fra tegninene, men det er innlysende for en fagperson hvordan disse komponenter skal plasseres i anordningen. Figur 5 viser en plantegning av den nedre del 8 sett fra innsiden av anordningen. Den har ett hull 30, 31 i hver ende for å romme en gjengehylse på den øvre del (som vil bli forklart nedenfor). Nær én ende av den nedre del 8 er det en sokkel 32 med to skruehull 33, 34 for montering av kneppeplaten 18. Sokkelen 32 har også en konkav fordypning 35 utformet deri. Kneppeplaten 18 er montert med innskjæringen 19 vendende mot fordypningen 35. Fordypningen 35 vil forhindre trykk mot innskjæringen 19 når kneppeplatten 18 monteres mot sokkelen 32. Videre gjør innskjæringen 19 det mulig for kneppeplatens bøyeakse å løpe gjennom innskjæringen 19. Dette gjør det lettere å få til et tydelig knepp nå kneppeplaten 18 bøyes.

Et spor 36 for en gummistreng er tildannet på hver langside av den nedre del 8.1 området ved hullene 30,31 er det åpne partier 37, 38 som ikke er ment å skulle romme en gummistreng. Kneppelyden fra platen avgis gjennom de åpninger som er igjen i disse områder når den nedre og øvre del settes sammen, uten å hindres av konstruksjonsdetaljer. I enden av sporene 36 er det stoppere 39 som hindrer gummistrengen i å gli ut av sporet og virker som anslag når øvre og nedre del beveges mot hverandre.

I det midtre parti av den nedre del 8 er det utformet et nedtrykket område 40 som skal romme elektronikkomponentene. Figur 6 viser en plantegning av den øvre del 7 sett fra innsiden av anordningen. Den øvre del 7 har en hylse 41,42 i hver ende. Hylsene 41,42 er konfigurert for å gå inn i hullene 30, 31 i den nedre del 8.1 hylsene er det blindhuller 43,44 for en skrue (se figur 8). Midt i den øvre del 7 er et gjenget hull 45 for en reguleringsskrue (se figur 8). Den øvre del 7 har ribber tildannet på innsiden for å avstive og forsterke delen. Figur 7 viser anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse i oppløste deler. Den viser den øvre del 7 og den nedre del 8. Mellom disse vises gummistrengene 9, platen 18, en klemanordning 46 for platen 18 og et par skruer 47 for festing av platen 18 til sokkelen 32. Et par sammenstillingsskruer 48 er også vist, hvor disse er tenkt å skulle feste nedre og øvre del til hverandre. Til slutt er det vist en reguleringsskrue 49.

Sammenstillingen av anordningen på figurer 5 - 7 vil bli forklart under henvisning til figur 8. Figur 8 viser et tverrsnitt av anordningen i lengderetningen. Platen 18 er skrudd på sokkelen 32 ved hjelp av klemanordningen 46 og skruene 47. Platen 18 er i likevektstilstand og strekker seg opp over fordypningen 35. Hylsene 41,42 på den øvre del 7 føres inn gjennom hullene 30, 31 i den nedre del. Skruene 48 føres inn gjennom hullene 30, 31 og skrus inn i hullene 43,44 til skruehodene stopper mot hylsene 41,42. Skruehodene på skruer 48 har en større diameter enn den minste diameter av hullene 30, 31. Som vist på figur 8, kan skruehodene på skruer 48 bevege seg et stykke fra hullenes 30, 31 minste diameter når den øvre og nedre del presses sammen.

Reguleringsskruen 49 skrus inn i hullet 45. Jo lenger inn reguleringsskruen skrus, desto mindre kraft kreves for å lage et knepp med platen 18. Det er en fordel dersom hullet 45 kan tettes ved hjelp av en hensiktsmessig tetningsmasse etter at reguleringen er gjort, for å unngå at noen tukler med anordningen.

Det er også mulig å inkludere en mulighet for ulik funksjonalitet avhengig av anordningens orientering, dvs. om den øvre del vender opp eller ned. Én side av anordningen kan være for voksenkompresjoner og den andre for barn. En utførelse med denne mulighet er vist på figurer 9 og 10, som viser et lengdesnitt gjennom en del av anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Som i de ovennevnte utførelser, omfatter denne utførelse den mekaniske lydgenerator 1, med foten 20, festet til den nedre del 8, og platen 18. Innskjæringen 19 i platen 18 er også vist. En tapp 22 er festet til den øvre del 7. Hovedforskjellen mellom denne utførelse og den foregående utførelse ligger i avstandselementet 50, som er svingbart montert i enden av tappen 22 via en svingtapp 51, slik at elementet 50 i en første stilling befinner seg i forlengelsen av tappen 22, som vist på figur 9.1 en andre stilling er elementet 50 svingt til siden for tappen 22, som vist på figur 10. Elementet 50 og tappen 22 er formet på en hensiktsmessig måte og tilpasset hverandre, slik at elementet kun kan svinge til én side av tappen 22. Festet til eller integrert i siden av elementet 50 er en vekt 52. Vekten virker slik at den svinger elementet til en første stilling når anordningen er orientert som vist på figur 9, dvs. med det øvre element øverst.

Når anordningen snus andre veien, slik at det øvre element 7 befinner seg nederst, som vist på figur 10, vil vekten, som påvirkes av tyngdekraften, svinge elementet 50 til den andre stilling. I elementets 50 første stilling vil tappens 22 effektive lengde være lenger enn i den andre stilling. Dette betyr at det øvre element 7 må rekke over en kortere avstand i den stilling som er vist på figur 9, enn i den som er vist på figur 10. Følgelig må det utøves en mindre kraft i stillingen på figur 9 enn i stillingen på figur 10. Stillingen på figur 9 kan dermed fungere som barnestillingen, og stillingen på figur 10 som voksenstillingen.

I den helelektroniske utførelsen av anordningen kan denne funksjonen oppnås ved å føye til en komponent koplet til mikrostyrekretsen, hvor komponenten er følsom overfor tyngdekraftaksen. Det finnes mange slike komponenter, f.eks. et orienteringsfølsomt akselerometer eller nivåfølsomme brytere, f.eks. en kvikksølvbryter. Dette innebærer at anordningen vil kunne fungere på forskjellige måter avhengig av orienteringen.

Det må klart angis på utsiden av den øvre og nedre del hvilken side som skal brukes på hvilke pasienter.

Anordningen kan også omfatte et middel for å holde den på plass på brystet, f.eks. en klebeflate eller en flate som er utformet slik at det skapes et lite undertrykk mellom pasientens hud og anordningen.

Den mekaniske lyd kan frembringes på mange måter. Andre mulige måter å frembringe en mekanisk lyd på er: Å anbringe en stram streng mellom to holdere på én av den nedre eller øvre del og montere et plekter på den andre av delene, slik at plekteret vil klimpre på strengen når den øvre og nedre del presses mot hverandre. Med dette alternativet er det også mulig å anordne to (eller flere) strenger i ulik høyde og gi dem ulike toner, slik at én tone, f.eks. den høyeste tonen, angir kompresjonskraften for et barn, mens den andre tonen angir kompresjonskraften for en voksen.

Å tette hulrommet mellom den øvre og nedre del, slik at det blir mulig å

komprimere luft når den øvre og nedre del beveges mot hverandre. Når trykket i hulrommet når et på forhånd bestemt trykk, vil en ventil åpne seg og slippe ut luften gjennom en lydavgivende innretning, f.eks. en fløyte. Når kraften mot anordningen

opphører, vil luft igjen strømme inn i hulrommet, eventuelt gjennom en tilbakeslagsventil.

Å bruke prinsippet for friksjon og resonans, slik det gjøres i en fiolin. Når det anordnes to gjenstander som beveger seg med friksjon i forhold til hverandre ved utøvelse av en på forhånd bestemt kraft, vil de to gjenstander gi fra seg en lyd som følge av friksjonen og følgelig resonansen mellom dem.

Måten den mekaniske lyd frembringes på, er imidlertid ikke av noen stor betydning, så lenge den frembringes på en stabil måte og kraften som er nødvendig for å frembringe lyden, ikke varierer vesentlig over det tidsrom anordningen lagres og brukes.

Bryteren for å slå på mikrostyrekretsen kan også anordnes ved hjelp av en egen bryter som ikke er integrert med den mekaniske lydgenerator. Imidlertid er bryteren plassert slik at den betjenes ved å presse den øvre og nedre del mot hverandre og er fortrinnsvis også omsluttet av anordningen.

Selv om en mekanisk lydgenerator foretrekkes for angivelse av tilstrekkelig kompresjonskraft (strengt tatt: dybde), kan det som et alternativ også brukes en elektronisk lydgenerator. Denne kan utgjøre en del av den samme krets som lydgeneratoren som frembringer et pip for å angi kompresjonstakt, eller den kan utgjøre en egen krets. En elektronisk lydgenerator vil være avhengig av elektrisk kraft. Man kan også se for seg bruken av en strømgenerator som genererer elektrisk kraft fra bevegelsen mellom den øvre og nedre del under kompresjonen, i stedet for et batteri.

Claims (11)

1. Anordning for plassering på brystet til en pasient, for samvirke med hendene til en person som utfører brystkompresjoner, omfattende en første del (7) og en andre del (8), hvor den første og den andre delen (7, 8) kan beveges mot hverandre når det utføres en kompresjon, en returanordning mellom den første og den andre delen (7, 8), for å bevege den første og den andre delen (7, 8) vekk fra hverandre igjen når kompresjonen slippes opp, en elektrisk strømkilde (3) mellom den første og den andre delen (7, 8) og en elektronisk lydgenerator (5) plassert mellom den første og den andre delen (7, 8), hvilken lydgenerator er innrettet til å koples til nevnte strømkilde, karakterisert ved en bryter (2) mellom den første og den andre delen (7, 8), idet bryteren (2) er innrettet til å betjenes gjennom å bevege den første og den andre delen (7, 8) mot hverandre, og bryteren (2) funksjonsmessig kopler strømkilden (3) til den elektroniske lydgeneratoren (5).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at lydgeneratoren (5) frembringer en gjentatt lyd som angir en ønsket kompresjonstakt.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at lydgeneratoren (5) frembringer en lyd når den første og den andre delen (7, 8) beveges mot hverandre med en kraft som overskrider en på forhånd bestemt verdi.

4. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den videre omfatter en mekanisk lydgenerator (1) mellom den første og den andre delen (7, 8) for å frembringe en lyd når den første og den andre delen (7, 8) beveges mot hverandre med en kraft som overskrider en på forhånd bestemt verdi.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at bryteren (2) er integrert i den mekaniske lydgeneratoren (1).

6. Anordning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at den mekaniske lydgeneratoren (1) omfatter en plate (18) opphengt i én ende, hvor den motsatte ende av platen (18) er fri, og hvor platen (18) er formet slik at den frembringer en lyd når kraften som overskrider en på forhånd bestemt verdi, utøves mot den frie enden av platen (18).

7. Anordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at strømkilden (3) er en strømgenerator som genererer elektrisk kraft fra bevegelsen av den første og den andre delen (7, 8).

8. Anordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert v e d at utsiden av den første og den andre delen (7,8) er laget av eller i det minste delvis dekket av et materiale med en høy friksjonskoeffisient, og som fortrinnsvis også er elastisk, for å unngå glipping og skader.

9. Anordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert v e d at nevnte returanordningen er en elastisk pakningsring som strekker seg langs nevnte delers omkrets.

10. Anordning for plassering på brystet til en pasient, for samvirke med hendene til en person som utfører brystkompresjoner, omfattende en første del og en andre del (7, 8), hvor den første og den andre delen (7, 8) er innrettet til å beveges mot hverandre når det utføres en kompresjon, en returanordning (9) mellom den første og den andre delen (7, 8) for å bevege delene (7, 8) vekk fra hverandre igjen når kompresjonen slippes opp, en elektronisk lydgenerator (1) mellom den første og den andre delen (7, 8) for å frembringe en lyd når den første og den andre delen (7, 8) beveges mot hverandre med en kraft som overskrider en på forhånd bestemt verdi, karakterisert ved en orienteringsfølsom innretning (50) som reagerer på orienteringen av den første og den andre delen (7, 8) i forhold til hverandre, idet anordningen stilles inn på en første, på forhånd bestemt verdi når den første delen (7) befinner seg lavere enn den andre delen (8), og en andre, på forhånd bestemt verdi når den andre delen (8) befinner seg lavere enn den første delen (7).

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at den orienteringsfølsomme innretning (50) er en elektronisk, orienteringsfølsom komponent, som for eksempel et orienteringsfølsomt akselerometer eller en nivåfølsom bryter, f.eks. en kvikksølvbryter.