NO317788B1 - Paramagnetiske 3-,8-substituerte deuteroporfynderivater, farmasoytiske preparater inneholdende slike, fremgangsmate for fremstilling av slike og anvendelse av slike ved magnetisk resonansbildning av nekroser og infarkt - Google Patents

Paramagnetiske 3-,8-substituerte deuteroporfynderivater, farmasoytiske preparater inneholdende slike, fremgangsmate for fremstilling av slike og anvendelse av slike ved magnetisk resonansbildning av nekroser og infarkt Download PDF

Info

Publication number
NO317788B1
NO317788B1 NO20010392A NO20010392A NO317788B1 NO 317788 B1 NO317788 B1 NO 317788B1 NO 20010392 A NO20010392 A NO 20010392A NO 20010392 A NO20010392 A NO 20010392A NO 317788 B1 NO317788 B1 NO 317788B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
denotes
group
hydrogen atom
mmol
general formula
Prior art date
Application number
NO20010392A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20010392L (no
NO20010392D0 (no
Inventor
Bernd Raduechel
Hanns-Joachim Weinmann
Johannes Platzek
Thomas Frenzel
Ulrich Niedballa
Wolfgang Ebert
Bernd Misselwitz
Original Assignee
Schering Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Schering Ag filed Critical Schering Ag
Publication of NO20010392D0 publication Critical patent/NO20010392D0/no
Publication of NO20010392L publication Critical patent/NO20010392L/no
Publication of NO317788B1 publication Critical patent/NO317788B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D487/00Heterocyclic compounds containing nitrogen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system, not provided for by groups C07D451/00 - C07D477/00
    • C07D487/22Heterocyclic compounds containing nitrogen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system, not provided for by groups C07D451/00 - C07D477/00 in which the condensed system contains four or more hetero rings
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K49/00Preparations for testing in vivo
    • A61K49/06Nuclear magnetic resonance [NMR] contrast preparations; Magnetic resonance imaging [MRI] contrast preparations

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Radiology & Medical Imaging (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Magnetic Resonance Imaging Apparatus (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Nitrogen Condensed Heterocyclic Rings (AREA)

Description

Oppfinnelsen angår gjenstanden kjennetegnet i patentkravene, dvs. para-
magnetiske 3-, 8-substituerte deuteroporfyirnderivater, farmasøytiske preparater inneholdende disse, fremgangsmåter for fremstilling av slike og anvendelse av disse ved MR-avbildning av nekroser og infarkt.
Påvisning, lokalisering og kontroll av nekroser eller infarkt er et viktig område
innen medisin. Slik er ikke myokardinfarktet en stasjonær prosess, snarere en dynamisk prosess, som strekker seg over et lengre tidsrom, fra uker til måneder. Infarktet forløper i faser som ikke er sterkt adskilt fra hverandre, men heller overlapper hverandre. Den første fase, utviklingen av myokardinfarktet, omfatter de 24 timene etter infarktet, der forstyrrelsen sprer seg som en bølge fra endokard til myokard. Den andre fasen, det allerede inntrufne infarkt, omfatter stabilisering av området der fiberdannelse (fibrose)
oppstår som en del av helingsprosessen. Den tredje fasen, helingen av infarktet, begynner etter at alt ødelagt vev erstattes gjennom fibrøst arrvev. I denne perioden finner det sted en omfangsrik vevsomtrukturering.
Hittil er ingen presis og pålitelig fremgangsmåte kjent, som gjør de aktuelle faser
i et myokardinfarkt påvisbare hos levende pasienter. For vurdering av et myokardinfarkt er det av avgjørende betydning å vite hvor stor andel vev som er gått tapt (mistet) ved infarktet og på hvilket sted tapet inntreffer, da behandlingsformen avhenger av denne kunnskap. Infarkt inntreffer ikke bare i myokard, men også i andre vev, da særlig i hjernen.
Mens infarkt til en viss grad kan helbredes, kan bare de skadelige følger for den resterende organisme forhindres eller i det minste formildes ved en nekrose med lokalt begrenset vevsdød. Nekrosen kan oppstå på flere måter: Ved sår, kjemikalier, oksygen-mangel eller stråling.
Som ved infarkt, er kunnskap om omfang og type nekrose viktig for den videre medisinske behandling. Ganske tidlig ble det utført forsøk på å forbedre deteksjon og lokalisering av infarkt og nekrose ved administrering av kontrastmidler ved ikke-invasive fremgangsmåter som scintigrafi eller MR. I litteraturen innhar forsøkene på å admini-
strere porfyrin for nekroseavbildning en stor plass. De oppnådde resultater viser imidler-
tid et motstridende bilde.
Slik beskriver Winkelmann og Hayes i Nature 200,903 (1967) at Mn-5,10,15,20-
tetrakis (4-sulfonatfenyl)-porfyrin (TPPS) selektivt anrikes i nekrotiske deler av en tumor. Lyon et al., Magn. Res. Med. 4,24 (1987) observerte derimot at Mn-TPPS .
fordelte seg i kroppen, og riktignok i nyre, lever, tumor og bare i en liten del i muskelen. Interessant er det dermed at konsentrasjonen i tumor først på den 4. dagen når sitt
maksimum og bare etter at forskeren har øket dosen til 0,2 mmol/kg. Forfatteren skriver derfor også om et tydelig uspesifikt opptak av TPPS i tumoren.
Bockhorst et al., beskriver videre i Acta Neurochir. 1994 [Suppl.] 60,347, at MnTPPS bindes selektivt til tumorceller. Foster et al., J. Nucl. Med. 26,756 (1985), fant på sin side at In-111 5,10,15,20-tetrakis (4-N-metyl-pyirdin)-porfyrin (TMPyP) ikke ble anriket i nekrotiske områder, men i den levende randsonen.
Derav sluttes, at det eksisterer en porfyrintype vevsavhengig vekselvirkning, men den er ikke avgjørende.
I Circulation, Vol. 90, nr. 4,1994, del 2, s.1468, abstr. nr. 2512, beskriver Ni et al., at de med et Mn-tetrafenyl-porfyrin (Mn-TPP) og et Gd-Mesporfyrin (Gd-MP) tydelig kan avbilde infarktområder.
Begge substanser er formål ved patent WO 95/31219. Ved scintograiffremgangs-måter ligger den administrerte dose i nanomolområdet. Substansens kompatibilitet spiller bare en underordnet rolle. Ved MR-avbildning ligger dosen imidlertid i millimolområdet. Her spiller kompabilitet en ganske avgjørende rolle.
Den lave akutte forenlighet (LD50) målt for MnTPP eller MnTPPS utelukker deres anvendelse på mennesker.
Hertil kommer at porfyrin, og også for eksempel mesoporfyrin, har tendens til å bli lagret i huden, hvilket medfører en fotosensibilisering. Denne sensibilisering kan vare i dager, ja opptil uker. Ved scintigrafiske fremgangsmåter ville denne effekt som en følge av den lave dose være uten betydning. Ved en bred anvendelse av scintigrafiske fremgangsmåter er det allikevel av betydning at oppløsningen til et gamma-kamera er mye dårligere enn det som oppnås ved MR-avbildning.
Ved MR-avbildning av myokardinfarkt ble også GD-komplekser av DTPA (K. Bockhorst et al., Acta Neurochir. (1997) Suppl., 60:347-349); De Roos et al.,Radiology 1989; 172:717-720) og deres bis (metylamider) (M. Saced et al., Radiology, 1992; 182:675-683) anvendt. Det viste seg at begge kontrastmidler bare i et lite tidsvindu kunne differensiere mellom frisk vev og infarktvev. Sammenlignbare resultater ble også opp-nådd med manganforbindelsen DTPA (Immunomedics, WO 94/22490) og DPDP (Radiology 1989; 172:59-64).
En betydelig forbedring oppnådde Weissleder et al., Radiology 1992; 182:675-683, som koplet antimyosin til jernoksid (MION). På grunn av dens spesifikke struktur er dette kontrastmiddel ikke egnet for nekroseavbildning.
Det er derfor et klart behov for å ha forbindelser til MR-infarkt- og -nekroseavbildning som:
har god forenlighet,
ikke er fototoksisk,
er kjemisk stabil,
utskilles fullstendig,
anrikes i nekroser,
ikke anrikes i hud,
har høy relaksivitet,
viser en høy vannløselighet,
gir et bredt tidsvindu for måling, og
muliggjør en god differensiering mellom friskt vev og nekrotisk vev/infarktvev.
Det er overraskende funnet at porfyrinkomplekser bestående av én ligand med den generelle formel I
så vel som minst et ion av et element med atomnummer 20-32,37-39,42-51 eller 57-83, der
M betegner et paramagnetisk ion,
R<1> betegner et hydrogenatom, en rettkjedet Ci-C6-alkylrest, en C7-C12-
aralkylrest eller en OR' gruppe der
R' betegner et hydrogenatom eller en Ci-C3-alkylrest,
R<2> betegner R<3>, en -CO-Z-gruppc eller en -(NH)0-(A)q-NH-D -gruppe, der Z er en -OL-gruppe, der L betegner et uorganisk eller organisk kation eller en C|-C4-alkylrest,
A betegner en fenylenoksy- eller en Ci-Cu-alkylen- eller CrCi2-aralkylengruppe avbrutt
med ett eller flere oksygenatomer,
o og q betegner uavhengige tallet 0 eller 1 og
D betegner et hydrogenatom eller en -CO-A-CCOOLVtH),,, -gruppe der m er Hk 0 eller 1
under forutsetning av at summen av m og o er 1,
R<3> betegner en -(C=Q)(NR<4>)0-(A)q-(NR<5>)-K -gruppe der
Q betegner ett oksygenatom eller to hydrogenatomer,
R<4> betegner en -(A)q-H -gruppe og
K er en kompleksdanner av den generelle formel (Ila), (Ilb), (lic), (Ild) eller (Ile) hvor R<5> i det tilfelle at K er en kompleksdanner av formel (Ila) har den samme betydning som R<4> og R<5> i det tilfelle at K er en kompleksdanner av formel (Ilb), (Tic), (Ild) eller (Ile) har samme betydning som D, med den forutsetning at direkte oksygen-nitrogenbinding ikke tillates, og K betegner en kompleksdanner av den generelle formel (Ila), (Ilb), (lic), (Ild), (Ile) eller (Hf)
der
q har den ovennevnte betydning,
A<1> har den angitte betydning for A,
R<6> betegner et hydrogenatom, en rettkjedet eller forgrenet Ci-C7-alkylgruppe,
en fenyl- eller benzylgruppe,
A2 betegner fenylen-, -CH2-NHCO-CH2-CH(CH2COOH)-C6H4-P-, -CeH^CHCHjWP,
-C6H4-(OGH2CH2)o.,-N(CH2COOH)-CH2-p,
eller en Ci-Ci2-alkylen- eller C7-C12-alkylengruppe som eventuelt er avbrutt med en eller flere oksygenatomer, 1 til 3 NHCO-, 1 til 3 CONH-grupper og/eller substituert med 1 til 3-(CH2VsCOOH-grupper, der p betegner
bindingsstedet til X,
X betegner en -CO- eller NHCS-gruppe og
L1, L2, L3 og L<4> betegner uavhengig av hverandre et hydrogenatom eller en metallion-ekvivalent av et element med de ovennevnte atomnummer, under den forutsetning at minst to av disse substituenter betegner metallionekvivalenter, og at for å utlikne eventuelt forekommende ladninger i metallporfyrin foreligger ytterligere anioner, og der frie karbonsyregrupper som ikke er nødvendige for kompleksering også kan foreligge som salter med fysiologisk akseptable uorganiske og/eller organiske kationer eller som estere eller amider,
er overraskende egnet for MR-avbildning av nekrose og infarkt. De oppfyller kravene som stilles til slike forbindelser (de kan også anvendes ved behandlingskontroll ved fotodynamisk terapi (PDT).
Porfyrinkompleksene ifølge oppfinnelsen inneholder som paramagnetiskt ion i porfyrinskjelettet jern (III)-, mangan (III)-, kobber (II)-, kobolt (TII)-, krom (III)-, nikkel (II)- eller vanadyl (Il)-ion, der de tre førstnevnte er foretrukket.
Overraskende viste kompleksene ifølge oppfinnelsen en betydelig høyere relaksivitet i forhold til de lenge kjente, strukturelt like forbindelser. Da relaksivitet kan anses som et mål for kontrastmiddeleffektiviteten til en forbindelse, lyktes det kompleksforbindelsene ifølge oppfinnelsen å oppnå, i NMR-diagnostikkområdet, en sammen-liknbar, positiv signalpåvirkning allerede ved en lav dose. Derigjennom øker sikkerhets-avstanden betydelig til det som kan ansees retningsgivende verdi for produktet når det gjelder relaksivitet og forenlighet.
Hvis et av ionene bundet i porfyrin har et oksidasjonstall høyere enn +2, blir overskuddsladningen utliknet gjennom anioner fra organiske eller uorganiske syrer, fortrinnsvis gjennom acetat-, klorid-, sulfat-, nitrat-, tartrat-, suksinat- og maleationer eller gjennom de negative ladninger som forefinnes i R<2> og/eller R<3>.
Fortrinnsvis kan karboksylgruppen som ikke er nødvendig for kompleksering av metallionet foreligge som ester, som amid eller som salter av uorganiske eller organiske baser. Egnede esterrester er slike med 1 til 6 C-atomer, fortrinnsvis etylester; egnede uorganiske kationer er for eksempel litium- og kaliumioner og i særdeleshet natriumionet. Egnede kationiske organiske baser er slike fra primære, sekundære eller tertiære aminer, som for eksempel etanolamin, dietanolamin, morfolin, glukamin,
N, N-dimetylglukamin, i særdeleshet meglumin.
Fortrinnsvis betegner R<2> og R<3> gruppene -CONHNHK, -CONH(CH2)2NHK,
-CONH(CH2)3NHK, -CONH(CH2)4NHK og -CONH(CH2)20(CH2)2NHKJ der den første gruppen foretrekkes, R<2>, R<3> betegner fortrinnsvis den samme resten. A2 betegner fortrinnsvis en alkylen-, -CH2-, -(CH^-, -CH2OC6H4-P, -CH2OCH2-, - C6IU-, -CH2-NHCO-CH2-CH(CH2COOH)-C6H4-13-, -C6H4-OCHr<p-> eller -C<^-OHC2CH2-N(CH2COOH)CT2-P-gnippe, der p betegner bindingsstedet til X. X betegner fortrinnsvis CO-gruppen.
R<6> betegner fortrinnsvis et hydrogenatom eller en metylgruppe.
Fortrinnsvis betegner A
q betegner fortrinnsvis tallet 0.
Særlig foretrukne forbindelser er
{mu-[{16,16'-[klormangan(III)-7,12-dietyl-3, 8,13,17-ettrametylporfyrin-2,18-diyl]-
bis[3, 6,9-tris(karboksymetyl)-ll, 14-diokso-3,6,9,12,13-pentaazaheksadecan-oato]} (8-)]} -digadolinato(2-),-dinatrium, {mu[{16,16'-[klorjern(in)-7,12-dietyl-3, 8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-diyl]-bis[3, 6,9-tris(karboksymetyl)-ll, 14-diokso-3, 6,9,12,13-pentaazaheksadecanoato]}(8-)]}-digadolinato(2-),-dinatrium,
{mu-[{16,16'-[kobber(H)-7,12-dietyl-3,8,13,17-teti^etylporfyrin-2,18-diyl]-bis[3, 6,9-tris(karboksymetyl)-ll, 14-diokso-3,6,9,12,13-pentaazaheksadecanoato]}(8-)]}-digadolinato(2-),-dinatrium.
Som kompleksdannerrest K nevnes fortrinnsvis derivater av dietyltriaminpentaeddiksyre og l,4,7,10-tetraazaayklododekan-l,4,7-trieddiksyre, som bindes gjennom en linker til porfyrinet.
Fremstillingen av kompleksforbindelsene med den generelle formel I utføres
etter fremgangsmåter kjent fra litteraturen (se for eksempel DE 4232925 for II a og II b;
f. eks. DE 19507822, DE 19580858 og DE 19507819 for III c; B. US-5 053 503, WO 96/02669, WO 96/01655, EP 0430863, EP 255471, US-5 277 895, EP 0232751, US-4 885 363 for Ild, Ue og Hf).
Forbindelsene der R<2> og R<3> betegner CONHNHK-gruppen er foretrukket. Syntesen som for det benytter aduktet 3, 3'-(7,12-dietyl-3, 8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-diyl)di(propanhydrazid) blir beskrevet i Z. Physiol. Chem. 24_1,209 (1936).
Innføringen av det ønskede metall (for eksempel Mn) i porfyrinet skjer ifølge fremgangsmåter kjent fra litteraturen (se The Porphyrins, red. D. Dolphin, Academic Press, New York 1980, vol. V, s. 459; DE 4232925), der det i hovedsak nevnes: a) substitusjon av pyrol-NH (ved oppvarming av den metallfrie ligand med det tilsvarende metallsalt, fortrinnsvis acetat, eventuelt under tilsetning av syrebuffrende
midler, som for eksempel natriumacetat, i et polart løsningsmiddel) eller
b) omkompleksering, ved at et allerede ligandkompleksert metall fortrenges av det ønskede metall.
Alle polare løsningsmidler som for eksempel metanol, iseddik, dimetylformamid, kloroform og vann er egnet som løsningsmiddel.
Innføring av det paramagnetiske metall M i porfyrinsystemet kan skje før eller etter binding av kompleksdannerresten K. Derigjennom muliggjøres en særdeles fleksibel fremgangsmåte for syntesen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen.
Gelateringen av resten K utføres ifølge fremgangsmåte kjent fra litteraturen (se for eksempel DE 34 01 052) idet metalloksidet eller -saltet (for eksempel nitratet, acetatet, karbonatet, kloridet eller sulfatet) til det ønskede metall suspenderes eller løses i polare løsningsmidler som vann eller vandig alkohol og reageres med den tilsvarende mengde av kompleksdannende ligand. Etter ønske kan tilgjengelige, sure hydrogenatomer eller syregrupper substitueres ved kationer fra uorganiske og /eller organiske baser eller aminosyrer.
Nøytraliseringen utføres deretter ved hjelp av uorganiske baser som for eksempel alkali- eller jordalkalihydroksider, -karbonater eller bikarbonater og/eller organsike baser som blant annet primære, sekundære og tertiære aminer, som for eksempel etanolamin, morfolin, glukamin, N-metyl- og N, N-dimetylglukamin, så vel som basiske aminosyrer, som for eksempel lysin, arginin og ornitin eller fra opprinnelige nøytrale amider eller sure aminosyrer.
For fremstilling av nøytrale kompleksforbindelser kan man for eksempel tilsette det sure komplekssaltet i vandig løsning eller suspensjon så vel som den ønskede base, slik at nøytraliseirngspunktet oppnås. Den resulterende løsning kan deretter tørkes i vakuum. Vanligvis er det en fordel å utfelle de dannede nøytrale salter gjennom tilsetting av løsningsmidler som er blandbare med vann, som for eksempel lavere alkoholer (for eksempel metanol, etanol, isopropanol), lavere ketoner (for eksempel aceton), polare etere (for eksempel tetrahydrofuran, dioksan, 1,2-dimetoksyetan) og dermed oppnå lett isolerbare og godt rensede krystaller. Det har vist seg å være en særlig fordel å tilsette den ønskede base allerede under kompleksdannelsen i reaksjonsblandingen og derigjennom innspare et fremgangsmåtetrinn.
Inneholder de sure kompleksforbindelsene flere frie syregrupper, er det ofte hensiktsmessig å fremstille nøytrale blandingssalter som inneholder så vel uorganiske som også organiske kationer som motioner.
Det kan for eksempel skje idet man reagerer den kompleksdannende ligand i vandig suspensjon eller løsning med oksidet eller saltet til elementet som frigir sentral-ionet og ved hjelp av den nødvendige mengde av en organisk base for nøytralisering, der det dannede komplekssalt isoleres, og om nødvendig renses og deretter fortsette til fullstendig nøytralisering med den nødvendige mengde uorganisk base. Rekkefølgen på tilsetting av base kan også være omvendt.
En annen mulighet for å komme til nøytrale kompleksforbindelser består i å overføre de gjenværende syregruppene i komplekset fullstendig eller delvis til ester. Dette kan skje ved etterfølgende reaksjoner på det ferdige kompleks (for eksempel ved reaksjon med dimetylsulfat som forbruker de frie karboksygruppene).
Fremstilling av de farmasøytiske preparater utføres eventuelt på en kjent måte, idet kompleksforbindelsene ifølge oppfinnelsen, eventuelt under tilsetning av galenisk vanlige additiver, suspenderes eller løses i vandig medium, eventuelt etterfulgt av sterili-sering av suspensjonen eller løsningen. Egnede additiver er for eksempel fysiologisk akseptable buffere (f. eks. trometamin), små tilsetninger av kompleksdannere (f. eks. dietyltriaminpentaeddiksyre) eller om nødvendig elektrolytter som for eksempel natriumklorid eller antioksydanter som for eksempel askorbinsyre.
Ønskes det for enteral administrering eller av andre årsaker, suspensjoner eller løsninger av preparatene ifølge oppfinnelsen i vann eller i fysiologisk saltløsning, blandes de med en eller flere galenisk vanlige hjelpestoffer (f. eks. metylcellulose, laktose, mannit), og /eller tensider (f. eks. lecitin, 'Tween", "Myrj") og/eller aromatiske stoffer for smaksregulering (f. eks. eteriske oljer).
Prinsipielt er det også mulig å fremstille de farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen uten isolering av komplekssaltet. I det tilfellet må spesiell forsiktighet utøves for å foreta chelatdannelsen slik at saltet og saltløsningen ifølge oppfinnelsen praktisk talt er fri for ikke-kompleksérte, toksisk virkende metallioner.
Dette kan for eksempel garanteres ved hjelp av fargeindikatorer som xylen-oransje ved kontrolltitrering under fremstillingsprosessen. Oppfinnelsen angår også fremgangsmåter for fremstilling av kompleksforbindelsene og deres salter. Som en siste sikkerhet foretas en rensing av de isolerte komplekssalt.
De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis 20 umol/1 til 200 mmol/1 av komplekssaltet og blir som regel dosert i en mengde fra 1 umol til 2 mmol/kg kroppsvekt, så vel ved anvendelse ved MR-avbildning av nekroser og infarkt som ved behandlingskontroll ved hjelp av MRI-diagnostikk. De kan anvendes ved enterale og parenterale applikasjoner eller appliseres ved intervensjonene radiologifrem-gangsmåter.
Preparatene ifølge oppfinnelsen oppfyller de mangfoldige forutsetninger som " gjør preparatet egnet som MRI-kontrastmiddel. Slik er de særdeles egnet til å forbedre påliteligheten av uttalelser etter applikasjon ved forhøyelse av signalintensiteten ved hjelp av bilder fremkommet fra kjemespinntomografen. Videre viser de høy effektivitet, som er nødvendig for at kroppen skal bli belastet med minst mulig mengde fremmed-stoff, og god forenlighet som er nødvendig for å opprettholde den ikke-invasive karakter ved undersøkelsen.
Forbindelsene med den generelle formel I er også egnet for avbilding av intravasalrommet (blood-pool).
Den gode vannløselighet av preparatene ifølge oppfinnelsen tillater at det fremstilles høykonsentrerte løsninger, dermed holdes volumbelastningen på kretsløpet innen forsvarlige grenser og fortynning gjennom kroppsvæsker utjevnes. Videre viser preparatene ifølge oppfinnelsen ikke bare en høy stabilitet in vitro, men også en overraskende høy stabilitet in vivo, slik at en frigivelse av eller en utveksling av toksiske ioner som ikke er kovalent bundet i komplekset innenfor det tidsrom at kontrastmiddelet fullstendig er utskilt, er neglisjerbart.
Oppfinnelsen forklares ved de følgende eksempler.
Eksempel 1
a) Acetat [7, 12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyirn-2,18-dipropionylhydrazinat(2-)-KN21, K N22, KN23, K N24]-jern
1190 mg (2 mmol) 3,3'-(7,12-metyl-3,8,13,17-tetrametylporfyirn-2,18-diyl)-di(propanhydrazid), fremstilles analogt med H. Fischer, E. Haarer und F. Stadier, Z. Physiol. Chem. 241_,209 (1936), og 706,36 mg (2 mmol) jern(III)-acetyl-acetonat ble oppvarmet i 150 ml eddiksyre/100 ml kloroform i 5 timer ved 70 °C.
Deretter ble det inndampet i vakuum, resten oppslemmet i vann, filtrert og vasket med vann. Det tørkede, urensede produkt ble omkrystallisert fra pyridin/dietyleter. Utbytte: 1,25 g (89 % av teoretisk) rødbrunt pulver.
Elementanalyse:
beregnet: C 61,10 H6,12 N 15,84 Fe 7,89
funnet: C 60,95 H6,31 N 15,70 Fe 7,68
b) Acetat [7,12-dietyl-3,8,13,17-teytrametyl-2,18-bis{3,6,16-triokso-8,l 1,14-tris(karboksymetyl) 17-oksa-4,5,8,l l,14-pentaazanonadec-l-yl}porfyinato (3-)]-jern
806,8 mg (2 mmol) 3-etoksy-lrarbonylmetyl-6-[2-(2,6-dioksomorfolin)etyl]-3,6-diazaoktandisyre (DTPA-monoetylester-monoanhydrid) ble suspendert i 250 ml absolutt dimetylformamid. Det ble overlagt med nitrogen, tilsatt 1,0 g (10 mmol) trietylamin og 707 mg (1 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel la og den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt i 3 dager ved romtemperatur. Etter endt reaksjon ble det filtrert, løsningsmiddelet fjernet i vakuum og den dannede olje finfordelt med 500 ml dietyleter. Det utfelte faste stoff ble filtrert og vasket med dietyleter og n-heksan. For å rense ble en kiselgel RP-18 kromatografert (elueringsmiddel: H20/tetrahydrofuran: 0-30 %). Utbytte: 1,62 g (93 % av teoretisk) rødbrunt pulver. Vanninnhold: 5,2 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 53,93 H6,19 N12,95 Fe 3,69 funnet: C 53,75 H6,37 N 12,81 Fe 3,49 c) Klor[7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametyl-2,18-bis{3,6,18-triokso-8,l 1,14-tris(karbolcsymetyl)-4,5,8,ll,14-pentaazaheksadekanoato}porfi 1,59 g (0,660 mmol) av liganden fremstilt under for eksempel lb ble løst i 400 ml vann. Ved tilsetting av 10 molar vandig natronlut ble pH justert til 13 og blandingen omrørt i 5 timer ved romtemperatur. Etter gjennomføring av forsåpning av estergruppen ble pH justert til 3 med konsentrert saltsyre. Deretter inndampet til tørrhet i vakuum. Resten ble kromatografert på kieselgel RP-18 (elueringsmiddel: HzO/terrahydrofuran/gradient). Utbytte: 0,89 g (95 % av teoretisk) rødbrunt pulver.
Vanninnhold: 6,1 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 51,90 H5,76 N 13,67 Fe 3,89 Cl 2,47
funnet: C 51,75 H 5,88 N 13,54 Fe 3,75 Cl 2,38
d) {mu-[ {16,16' -[klorjem(III)-7,12-dietyl-3,8,l 3,17-tetrametylporfyrin-2,l 8-diyl]-bis[3,6,9-tris(karboksymetyl)-11,14-diokso-3,6,9,12,13-pentaazaheksadekanoato]} (8-)]} -
digadolinato(2-), dinatrium
0,86 g (0,599 mmol) av liganden fremstilt ved eksempel lc ble løst i 400 ml vann og vekselvis porsjonsvis tilsatt 316,3 mg (1,2 mmol) gadoliniumklorid og 2N vandig natronlut, slik at pH-verdien i reaksjonsblandingen varierte mellom 6,8 og 7,2. Når alt gadoliniumklorid er tilsatt omrøres det hele over natten ved romtemperatur. Ved
bearbeiding ble løsningsmiddelet fjernet ved vakuum og resten kromatografert på kieselgel RP-18 (elueringsmiddel: H20/tetrahydrofuran: 0-30 %). Utbytte. 1,04 g (98 % av teoretisk) rødbrunt pulver. Vanninnhold: 6,9 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 41,67 H4,17 N 10,97 Gd 17,60 Fe 3,13 Cl 1,98 Na 2,61 funnet: C 41,48 H4,32 N 10,80 Gd 17,43 Fe 3,07 Cl 1,78 Na 2,38
Eksempel 2
a) Acetat [7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-dopropionyl-hydrazinato(2-)-K N21, K N22, KN23, K N24]-mangan
1190 mg (2 mmol) 3,3'-(7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyirn-2,18-diyl)-di(propanhydrazid), fremstilt analogt med H. Fischer, E. Haarer und F. Stadier, Z. Physiol. Chem. 241: 209; (1936), og 704,5 mg (2 mmol) mangan(III)-acetylacetonat-dihydrat ble oppvarmet i 150 ml eddiksyre/100 ml kloroform i 5 timer ved 80 °C. Deretter inndampet i vakuum, resten oppslemmet i vann, filtrert og vasket med vann. Det tørkede, urensede produkt ble omkrystallisert på pyridin/dietyleter. Utbytte: 1,29 g (91 % av teoretisk) rødbrunt pulver
Elementanalyse:
beregnet: C 61,18 H6,13 N15,86 Mn 7,77
funnet: C 61,03 H6,29 N 15,75 Mn 7,58
b) Acetat [7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametyl-2,18-bis {3,6,18-triokso-8,ll,14-trisfkarboksymetyl) 17-oksa-4,5,8,11,14-pentaazanonadec-1 -yl}porfyrinato(3-)]-mangan
806,8 mg (2 mmol) 3-etoksy-karbonmetyl-6-[2-(2,6-Æoksomorfolino)etyl]-3,6-diazaoktandi-syre (DTPA-monoetylester-monoanhydrid) ble suspendert i 250 ml absolutt dimetylformamid. Overlagt med nitrogen, tilsatt 1,0 g (10 mmol) trietylamin og 706 mg (lmmol) av tittelforbindelsen fra eksempel 2a og reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 dager ved romtemperatur. Etter endt reaksjon ble løsningen filtrert, løsningsmiddelet fjernet i vakuum og den dannede olje finfordelt i 500 ml dietyleter. Det utfelte, faste stoff ble filtrert og vasket med dietyleter og N-heksan. For å rense ble det kromatografert på kieselgel RP-18 (elueringsmiddel: H20/tetrahydrofuran: 0-30 %). Utbytte: 1,35 g (89 % av teoretisk) rødbrunt pulver. Vanninnhold: 5,9 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 53,96 H6,19 N 12,96 Mn 3,63
funnet: C 53,83 H6,34 N 12,81 Mn 3,49
c) Klor {[7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametyl-2,18-bis{3,6,18-triokso-8,l 1,14-tris(karboksymetyl)-4,5,8,l 1,14-pentaazaheksadekanoato}porfinato(3-)]-mangan
1,31 g (0,865 mmol) av liganden fremstilt i eksempel 2b ble løst i 400 ml vann. Ved tilsetting av 10-molar vandig natronlut ble pH justert til 13 og omrørt i 5 timer ved romtemperatur. Etter utført forsåpning av estergruppen ble pH justert til 3 med konsentrert saltsyre. Deretter inndampet til tørrhet i vakuum. Resten ble kromatografert på kieselgel RP-18 (elueringsmiddel: H20/te1rahydrofuran/gradient). Utbytte:
1,15 g (93 % av teoretisk) rødbrunt pulver. Vanninnhold: 7,2 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C51,93 H5,76 NI3,68 Mn3,83 Cl2,47
funnet: C 51,81 H 5,93 N 13,49 Mn 3,70 Cl 2,32
d) {mu-[{16,16'-[klormangan(IIi)-7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-diyl]-bis [3,6,9-tris(karboksymetyl)-11,14-diokso-3,6,9,12,13 -pentaazaheksadekanoato]} (8-)]} -digadolinato(2-), -dinatrium
1,12 g (0,781 mmol) av liganden fremstilt under eksempel 2c ble løst i 400 ml vann og vekselvis tilsatt posrsjonsvis 411,8 mg (1,56 mmol) gadoliniumklorid og 2N vandig natronlut, slik at pH-verdien i reaksjonsblandingen varierte mellom 6,8 og 7,2. Når alt gadoliniumklorid var tilsatt ble blandingen omrørt over natten ved romtemperatur. For opparbeiding ble løsningsmiddelet fjernet i vakuum og resten kromatografert på kieselgel RP-18 (elueringsmiddel: H20/tetrahydrofuran: 0-30 %). Utbytte: 1,35 g (97 % av teoretisk) rødbrunt pulver. Vanninnhold: 6,5 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 41,69 H 4,18 N 10,98 Gd 17,61 Mn 3,08 Cl 1,98 Na 2,57 funnet: C 41,48 H4,33 N 10,81 Gd 17,50 Mn 2,89 Cl 1,85 Na 2,34
Eksempel 3
a) Acetat[7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-dipropionylhydrazinato(2-)-K N21, KN22, KN23, KN24]-kobolt 1190 mg (2 mmol) 3,3'-(7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-diyl)-di(propanhydrazid), fremstilt analogt med H. Fischer, E. Haarer und F. Stadier, Z. Physiol. Chem. 241: 209; (1936), og 712,52 mg (2 mmol) kobolt(ffl)-acetylacetonat ble oppvarmet i 150 ml eddiksyre/100 ml kloroform i 5 timer ved 80 °C. Deretter inndampet i vakuum, resten oppslemmet i vann, filtrert og vasket med vann. Det tørkede, urensede produkt ble omkrystallisert på pyridin/dietyleter. Utbytte: 1,31 g (92 % av teoretisk) rødbrunt pulver.
Elementanalyse:
beregnet: C 60,84 H6,10 N 15,77 Co 8,29
funnet: C 60,71 H 6,29 N 15,58 Co 8,14
b) Acetat[7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametyl-2,l8-bis{3,6,18-triokso-8,l 1,14-tris(karboksymetyl)-l 7-oksa-4,5,8,11,14-pentaazanonadec-l-yl}porfinato(3-)]-kobolt
806,8 mg (2 mmol) 3-etoksy-karbonylmetyl-6-[2-(2,6-dioksomorfolin)etyl]-3,6-diaza octandi-syre (DTPA-monoetylester-monoanhydrid) ble suspendert i 250 ml absolutt dimetylformamid. Overlagt med nitrogen, tilsatt 1,0 g (10 mmol) trietylamin og 710 mg (1 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel 3a og blandingen ble omrørt i 3 dager ved romtemperatur. Etter endt reaksjon ble det hele filtrert, løsningsmiddelet
fjernet i vakuum og den dannede olje ble polert med 500 ml dietyleter. Det utfelte, faste stoff ble filtrert og vasket med dietyleter og n-heksan. For å rense ble det
kromatografert på kieselgel RP-18 (elueringsmiddel: H20/tetrahydrofuran: 0-30 %). Utbytte: 1,32 g (87 % av teoretisk) rødbrunt pulver. Vanninnhold 6,7 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 53,82 H6,18 N 12,92 Co 3,88 funnet: C 53,72 H6,35 N 12,81 Co 3,69 c) Klor [7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametyl-2,l8-bis{3,6,18-triokso-8,l 1,14-tris(karboksymetyl)-4,5,8s 11,14-pentaazaheksadecanoato}porfinato(3-)]-kobolt 1,28 g (0,844 mmol) av liganden fremstilt under eksempel 3b ble løst i 400 ml vann. Ved tilsetting av 10-molar vandig natronlut ble pH justert til 13 og det hele omrørt i 5 timer ved romtemperatur. Etter fullstendig forsåpning av estergmppen ble pH justert til 3 med konsentrert saltsyre. Inndampet til tørrhet ved vakuum. Resten ble kromatografert på en kieselgel RP-18 (elueringsmiddel: HiO/tetrahydrofuran/gradient). Utbytte: 1,15 g (95 % av teoretisk) rødbrunt pulver.
Vanninnhold: 4,9 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 51,79 H5,75 N 13,64 Co 4,10 Cl 2,47
funnet: C 51,60 H 5,89 N 13,51 Co 3,97 Cl 2,35
d) {mu-[ {16,16'-[klorkobolt(ni)-7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-diyl]-bis[3,6,9-tris(l^olcsymetyl)-ll,14-diokso-3,6,9,12,13-pentaazaheksadekanoato]} (8-)]} -digadolinato(2-), -dinatrium
1,12g (0,779 mmol) av liganden fremstilt under eksempel 3c ble løst i 400 ml vann og tilsatt vekslende porsjonsvis 410,6 mg (1,59 mmol) gadoliniumklorid og 2N vandig natrolut, slik at pH-verdien i reaksjonsblandingen varierte mellom 6,8 og 7,2. Når alt gadoliniumklorid var tilsatt ble det hele omrørt over natten ved romtemperatur. For opparbeiding ble løsningsmiddelet fjernet ved vakuum og resten kromatografert på kieselgel RP-18 (elueringsmiddel: H20/tetrahydrofuran: 0-30 %). Utbytte: 1,34 g (96 % av teoretisk) rødbrunt pulver. Vanninnhold 7,8 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 41,59 H4,17 N 10,95 Gd 17,57 Co 3,29 Cl 1,98 Na 2,57 funnet: C 41,48 H4,32 N 10,84 Gd 17,43 Co 3,14 Cl 1,81 Na 2,31
Eksempel 4
a) [7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-dipropionylhydrazinato(2->K N21, K N22, K N23, K N24]-kobber
1190 mg (2 mmol) 3,3^(7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyirn-2,18-diyl)-di(propanhydrazid), fremstilt analogt med H. Fischer, E. Haarer und F. Stadier, Z. Physiol. Chem. 241: 209; (1936), og 523,5 mg (2mmol) kobber(II)-acetylacetonat ble oppvarmet i 150 ml eddiksyre/100 ml kloroform i 5 timer ved 80 °C. Deretter inndampet i vakuum, resten oppslemmet i vann, filtrert og vasket med vann. Det tørkede urensede produkt ble omkrystallisert på pyridin/dietyleter.
Utbytte: 1,19 g (91 % av teoretisk) rødbrunt pulver.
Elementanalyse:
beregnet: C 62,22 H6,14 N 17,07 Cu 9,68
funnet: C 62,10 H6,33 N 16,92 Cu 9,51
b) [7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametyl-2,18-bis {3,6,18-triokso-8,11,14-tris(karboksymetyl)-17-oksa-4,5,8,11,14-pentaazanonadec- l-yl}porfinato(2-)]-kobber
806,8 mg (2 mmol) 3-etoksy-karbonylmetyl-6-[2-(2,6-dioksomorfolin)etyl]-3,6-diaza octandi-syre (DTPA-monoetylester-monoanhydrid) ble suspendert i 250 ml
absolutt dimetylformamid. Overlagt med nitrogen, tilsatt 1,01 g (10 mmol) trietylamin og 656 mg (1 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel 4a og den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Etter endt reaksjon, filtrert, løsningsmiddelet fjernet i vakuum og den dannede olje polert med 500 ml dietyleter. Det utfelte, faste stoff ble filtrert og vasket med dietyleter og n-heksan. For å rense ble det hele kromatografert på kieselgel RP-18 (elueringsmiddel: H20/tetrahydrofuran: 0-30 %). Utbytte: 1,27 g (87 % av teoretisk) rødbrunt pulver.
Vanninnhold: 6,2 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 54,18 H6,20 N 13,40 Cu 4,34
funnet: C 54,02 H6,31 N 13,29 Cu 4,18
c) [7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametyl-2,18-bis{3,6,18-triokso-8,l 1,14-tris(karbolcsymetyl)-4,5,8,ll,14-pentaa2^
1,24 g (0,848 mmol) av liganden fremstilt under eksempel 4b ble løst i 400 ml vann. Ved tilsetting av 10-molar vandig natronlut ble pH justert til 13 og det hele omrørt i 5 timer ved romtemperatur. Etter fullstendig forsåpning av eiergruppen ble pH justert
til 3 med konsentrert saltsyre. Inndampet til tørrhet ved vakuum. Resten ble kromatografert på kieselgel RP-18 (elueringsmiddel: H20/tetrahydrofuran/gradient).
Utbytte: 1,15 g (96 % av teoretisk) rødbrunt pulver. Vanninnhold: 4,4 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans):
beregnet: C 52,93 H 5,87 N 13,94 Cu 4,52
funnet: C 52,83 H6,04 N 13,85 Cu 4,38
d) {mu-[ {16,16'-[kobber(n)-7,12-dietyl-3,8,l 3,17-tetrametylporfyrin-2,l 8-diyl]-bis[3,6,9-tris(karboksymetyl)-11,14-diokso-3,6,9,12,13-pentaazaheksade-canoato]} (8-)]} -digadolinato(2-), -dinatrium
1,12 g (0,796 mmol) av liganden fremstilt under eksempel 4c ble løst i 400 ml vann og tilsatt vekslende porsjonsvis 420 mg (1,59 mmol) gadoliniumklorid og 2N vandig natronlut, slik at pH-verdien av reaksjonsblandingen ble justert mellom 6,8 og 7,2. Når alt gadoliniumklorid var tilsatt ble det hele omrørt over natten ved romtemperatur. For opparbeiding ble løsningsmiddelet fjernet i vakuum og resten kromatografert på kieselgel RP-18 (elueringsmiddel: H20/tetrahydrofuran: 0-30 %). Utbytte: 1,37 g (98 % av teoretisk) rødbrunt pulver. Vanninnhold 7,6 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C42,32 H4,24 NI 1,15 Gd 17,88 Cu3,61 Na2,61
funnet: C 42,18 H4,38 N 11,09 Gd 17,70 Cu 3,48 Na 2,47
Eksempel 5
a) Acetat{7,12-dietyl-3,8,13,17-tetnura {N,N-bis[(t butoksykarbonyl)metyl]amino}-etyl)-l l-[(t butoksy-karbonyl)-
metyl] 14-oksa-4,5,8,11 -tetraazaheksadec- 1-yl]} -porfyrinato(3-)mangan
8,31 g (13,45 mmol) 3,9-bis(tbutoksykarbonyl)metyl]-6-karboksymetyl-3,6,9-triazaundecandisyre-di-t.butylester, og 2,09 g (15 mmol) 4-nitrofenol ble løst i 60 ml dimetylformamid og tilsatt 5,16 g (25 mmol) NjN^disykloheksylkarbodiimid ved 0 °C. Det hele ble omrørt i 3 timer ved 0 °C, og deretter over natten ved romtemperatur. Til den slik fremstilte aktive esterløsning setter man til 2,37 g (3,36 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel 2a, (løst i 50 ml pyridin) og rører over natten. Det tillsettes 100 ml av en 5 %ig, vandig ammoniumkloridløsning, inndamper til tørrhet ved vakuum og kromatograferer resten på kieselgel (løpemiddel: diklormetan/2-propanol = 20:1). Utbytte: 5,25 g (86 % av teoretisk) av et mørkebrunt, fast stoff.
Elementanalyse:
beregnet: C 59,97 H7,82 N 10,42 Mn 2,92 Cl 1,88
funnet: C 59,83 H8,03 N 10,28 Mn 2,83 Cl 1,67
b) {mu-[-acetatmangan(in)- {13,13 '-[7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-diyl]-bis {3-karboksymetyl-6-(2- {N,N-bis[(karboksy)metyl]amino} etyl)-8,11 -diokso-3,6,9,10-tetraazatridecanoato]} (8-)]} digadolinato(2-), -dinatrium 5,25 g (2,79 mmol) av tittelforbindelsen under eksempel 5a ble løst i 100 ml trifluoreddiksyre og omrørt i 8 timer ved romtemperatur. Deretter inndampet til tørrhet ved vakuum. Den slik fremstilte ligand ble løst i 100 ml vann og tilsatt 1,01 g (2,79 mmol) gadoliniumoksid. Det omrøres ved 60 °C og holder ved tilsetting av IN vandig natronlut pH-verdien ved 5. Løsningen filtreres og filtratet justeres til pH 7,2 med IN vandig natronlut. Deretter ble det hele kromatografert på kieselgel RP-18
(løpemiddel: Gradient av vann/acetonitril). Utbytte: 4,63 g (93 % av teoretisk) av et brunt, amorft fast stoff. Vanninnhold: 9,2 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 41,69 H4,18 N 10,98 Mn 3,08 Cl 1,98 Gd 17,61 Na 2,57 funnet: C 41,54 H4,35 N 10,82 Mn 2,91 Cl 1,85 Gd 17,45 Na 2,34
Eksempel 6
a) {10,1 <O>Hm<y-a>cetatman<g>an(ffl)- {10,10'-(7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-diyl)bis[(lRS)-l-metyl-2,5,8-triotø^
tetraazasyklododekan-1,4,7-triacetat(3 -)]} digadolinium
8,47 g (13,45 mmol) av Gd-komplekset av 10-(4-karboksy-2-okso-3-aza-1 -metyl-butyl)-l,4,7,10-tetraazasyldododekan-l,4,7-trisssyre, 0,64 g lithiumklorid (15 mmol) og 2,09 g (15 mmol) 4-nitrofenol ble løst i 100 ml dimetylsulfoksid ved 50 °C. Etter avkjøling til romtemperatur ble 5,16 g (25 mmol) N,N'disykloheksylkarbodiimid tilsatt og foraktivert i 12 timer. Til den slik fremstilte løsning tilsettes 2,37 g (3,36 mmol) av tittelforbindelsen ifølge eksempel 2a, 0,71 g (7 mmol) trimetylamin som omrøres over natten ved romtemperatur. Den oppnådde suspensjon ble deretter overført til fullstendig felling med tilstrekkelig aceton, bunnfallet suges opp, tørkes, tatt opp i vann, filtrert fra uløselig disykloheksylurea og filtratet kromatografert på kieselgel RP-18 (løpemiddel: Gradient av telrahydrofuran/vann). Utbytte: 5,06 g (79 % av teoretisk) av et mørkebrunt, amorft pulver. Vanninnhold: 8,3 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 45,36 H5,08 N 13,22 Gd 16,50 Mn 2,88 Cl 1,86
funnet: C 45,24 H5,21 N 13,13 Gd 16,38 Mn 2,71 Cl 1,72
Eksempel 7
a) Konjugat av acetat [7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-dipropionyl-hydrazinato(2-)-K N21, K N22, K N23, K N24]-jern og 10-[7-(4-isotiocyanatfenyl))-2-hydroksy-5-okso-7-(karboksymetyl)-4-a2a-heptyl)]-1,4,7-tris(karboksylatometyl)-1,4,7-tris(karboksylatometyl)-1,4,7,10-tetraazasyklododekan, gadoliniumkompleks, natriumsalt {10,10'-{my-Woijem(ni){10,10'-[(7,12-dietyl-3,8,13,17-tetarmetylpor-fyrin-2,18-diyl)bis {(1 -oksopropan-3,1 -diyl)hydrazin-tiokarbonylamino-4,1 -
fenylen[(3RS)-3-karboksymetyl-l-olcsopro 3,1 -diyl)} ]} bis[ 1,4,7,10-tetraazasyklododekan-1,4,7-triacetat (4-)]} digadolinium, dinatrium)
Til 708 mg (1 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel la og 1806 mg (2,2 mmol) i 50 ml vann tilsettes 1,0 g (10 mmol) trietylamin og det hele omrøres i 12 timer ved
romtemperatur. Det inndampes til tørrhet i vakuum og kromatograferes på kieselgel (løpemiddel: metanol/vann/iseddik = 10/5/1). Fraksjonene som inneholder produktet inndampes til tørrhet, resten løses i 100 ml vann og pH justeres til 7,2 med 2N
natronlut. Deretter frysetørkes det.
Utbytte: 2,11 g (92 % av teoretisk) av et mørkebrunt, amorft pulver.
Vanninnhold: 8,5 %
Elementanalyse ( beregnet på vannfri substans) :
beregnet: C 44,95 H5,09 N 12,19 Cl 1,54 Fe 2,43 S2,79 Gd 13,69 Na 2,00 funnet: C 44,83 H 5,19 N 12,03 Cl 1,38 Fe 2,38 S2,58 Gd 13,48 Na 1,78
Eksempel 8
Fremstilling av en formulering av {mu-[{16,16'-[klorjem(III)-7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-diyl]-bis[3,6,9-tirs(karboksymetyl)-11,14-diokso-3,6,9,12,13-pentaazaheksadekanoato]}(8-)]}-digadolinato(2-), -dinatrium (tilsatt fra mannitol) 50 mmol av tittelforbindelsen under eksempel lb, 10 mmol tris-buffer (tris(hydrok-symetyl)aminometansaltsyre pH 7,4) og 120 mmol mannitol ble løst i 500 ml dobbeltdestillert vann og fylt opp til 1 liter med vann i en målekolbe. Den oppnådde løsning ble filtrert med en 0,2 um membran og fylt på ampuller. Den fremstilte løsning kan anvendes direkte for NMR-diagnostikk.
Eksempel 9
Fremstilling av en formulering av {mu-[{16,16'-[klonnangan(in)-7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-diyl]-bis[3,6,9-tirs(karboksymetyl)-11,14-diokso-3,6,9,12,13-pentaazaheksadekanoato]}(8-)]}-digadolinato(2-), -dinatrium (tilsatt fra koksalt) 10 mmol av tittleforbindelsen fra eksempel 2d, 10 mmol tris-buffer (tris(hydrok-symetyl)aminometan saltsyre pH 7,4) og 60 mmol natriumklorid ble løst i 500 ml dobbeltdestillert vann og fylt opp til 1 liter med vann i en målekolbe. Den oppnådde løsning ble filtrert gjennom en 0,2 um membran og fylt på ampuller. Den fremstilte løsning kan anvendes direkte for NMR-diagnostikk.
Eksempel 10
MRI-eksperiment på dyr med indusert myokardinfarkt
Den nekroseselektive forsterkning ble undersøkt etter en intravenøs administrering av substansen fra eksempel ld hos et dyr med eksperimentelt fremstilt myokardinfarkt i et MRI-eksperiment. Induksjonen av hjerteinfarktet ble utført på anestiserte
("Domitor'V"Dormicum", i. m.) rotter (Han. Wistar, Schering SPF, ca. 300 g kroppsvekt) ved okklusjon av den venstre coronararterie. Kontrastmiddeladministreringen (dose: 100 umol Gd/kg kroppsvekt) ble utført 24 timer etter infarktinduksjonen. Dyret ble undersøkt før og inntil 24 timer etter KM-acurunistreringen i en MR-tomograf (SISCO SIS 85,2 Tesla; SE-sekvens, EKG-trigget, TR: ca. 400ms, TE: 10 ms, nt = 4, ni = 256, FOV: 7<*>7 cm, SD « 3 mm, pr 1 aksiallag). Ca. 24 timer etter injeksjon ble dyret - i MRT - avlivet
ved en anestesioverdose og i tillegg gjennomført et MRI-eksperiment på "friskt dødt" dyr (ingen bevegelsesartefakt). For å verifisere infarktet (størrelse og posisjon) ble hjertet preparert, snittet i skiver og deretter ble det gjennomført en NBT-("Vital-") farging. Før KM-administrering kan infarktområdet ikke skilles fra normalt myocard, da begge områdene avbildes med samme intensitet (se bilde: la). Rett etter administrering av substans avbildes den ikke-perfunderte del av myocard som hypointens (se avbilding: lb). Ved ca. 30 minutter etter injeksjon steg signalintensiteten i det ikke-perfunderte område henholdsvis avtar (langsom diffusjon i nekrosen) størrelsen av det avgrensede (signalfattige) areal. I midtfasen og senere faser (fra 2,5 til ca. 24 timer etter injeksjon) konstateres betydelig forsterkning i nekrotiserte områder av myocard (se avbilding: lc, d, e). Avgrensningen av det nekrotiserte område i MRI-eksperimentet korrelerte svært godt med resultatene fra den histologiske "vital"-farging.
Eksempel 11
MRI-eksperiment på dyr med indusert myokardinfarkt
Den nekroseselektive forsteikmng ble undersøkt etter en intravenøs administrering av substansen fra eksempel 2d hos et dyr med eksperimentelt fremstilt myokardinfarkt i et MRI-eksperiment. Induksjonen av hjerteinfarktet ble utført på anestiserte
0'DomitorTTJonnicum", i. m.) rotter (Han. Wistar, Schering SPF, ca. 300 g kroppsvekt) ved okklusjon av den venstre koronararterie. Konti^tmiddeladniinistreringen (dose: 100 umol Gd/kg kroppsvekt) ble utført 24 timer etter infarktinduksjonen. Dyret ble undersøkt før og inntil 3 timer (kontinuerlig) så vel som 24 timer etter KM-administreringen i en
MR-tomograf (SISCO SIS 85,2 Tesla; SE-sekvens, EKG-trigget, TR: ca. 400ms, TE: 10 ms, nt = 4, ni - 256, FOV: 7<*>7 cm, SD w 3 mm, pr 1 aksiallag). Ca. 24 timer etter injeksjon ble dyret - i MRT - avlivet ved en anestesioverdose og i tillegg gjennomført et MRI-eksperiment på "friskt dødt" dyr (ingen bevegelsesartefakt). For å verifisere infarktet (størrelse og posisjon) ble hjertet preparert, snittet i skiver og deretter ble det gjennomført en NBT (nitro-blå-tetrazolinklorid) farging. Før KM-administrering kan infarktområdet ikke skilles fra normalt myocard, da begge områdene avbildes med samme intensitet (se bilde: 2a). Rett etter administrering av substans avbildes den ikke-perfunderte del av myocard som hypointens (se avbilding: 2b). Ved ca. 30 minutter etter injeksjon steg signalintensiteten i det ikke-perfunderte område henholdsvis avtar (langsom diffusjon i nekrosen) størrelsen av det avgrensede (signalfattige) areal. I midtfasen og senere faser (fra 2,5 til ca. 24 timer etter injeksjon) konstateres betydelig forsterkning i nekrotiserte områder av myocard (se avbilding: 2c, 2d). Avgrensningen av det nekrotiserte område i MRI-eksperimentet korrelerte svært godt med resultatene fra den histologiske "vitaT-farging.
Eksempel 12
MRI-eksperiment på dyr med indusert myokardinfarkt
Den nekroseselektive forsterkning ble undersøkt etter en intravenøs administrering av substansen fra eksempel 4d hos et dyr med eksperimentelt fremstilt myokardinfarkt i et MRI-eksperiment. Induksjonen av hjerteinfarktet ble utført på anesnserte
("Domitor"/"Dormicum", i. m.) rotter (Han. Wistar, Schering SPF, ca. 300 g kroppsvekt) ved okklusjon av den venstre coronararterie. Kontrastmiddeladministreringen (dose: 100 umol Gd/kg kroppsvekt) ble utført 24 timer etter infarktinduksjonen. Dyret ble undersøkt før og inntil 3 timer (kontinuerlig) så vel som 24 timer etter KM-administreringen i en MR-tomograf (SISCO SIS 85,2 Tesla; SE-sekvens, EKG-trigget, TR: ca. 400ms, TE: 10 ms, nt = 4, ni = 256, FOV: 7<*>7 cm, SD » 3 mm, pr 1 aksiallag). Ca. 24 timer etter injeksjon ble dyret - i MRT - avlivet ved en anestesioverdose og i tillegg gjennomført et MRI-eksperiment på "friskt dødt" dyr (ingen bevegelsesartefakt). For å verifisere infarktet (størrelse og posisjon) ble hjertet preparert, snittet i skiver og deretter ble det gjennomført en NBT (nitro-blå-tetrazolinklorid) farging. Før KM-administrering kan infarktområdet ikke skilles fra normalt myocard, da begge områdene avbildes med samme intensitet (se bilde: 3a). Rett etter administrering av substans avbildes den ikke-perfunderte del av myocard som hypointens (se avbilding: 3b). Ved ca. 30 minutter etter injeksjon steg signalintensiteten i det ikke-perfunderte område henholdsvis avtar (langsom diffusjon i nekrosen) størrelsen av det avgrensede (signalfattige) areal. I midtfasen og senere faser (fra 2,5 til ca. 24 timer etter injeksjon) konstateres betydelig forsterkning i nekrotiserte områder av myocard (se avbilding: 3c, 3d). Avgrensningen av det nekrotiserte område i MRI-eksperimentet korrelerte svært godt med resultatene fra den histologiske "vital"-farging.
Eksempel 13
Påvirkning av lys (ED50) på en tumorcellekultur ved tilstedeværelse av porfyrin
I kulturflaske på 25 ml ble en cellekultur av humane kolonkarsinom (HT-29 P9) dyrket i 3 dager ved 37 °C. Kulturen ble oppdelt i to grupper og tilsatt løsning av testsubstans (50 mmol porfyrinenhet (PE)/1, fortynnet med føtalt kalveserum) i økende mengde (0; 1,5; 5; 8,5; 12; 15,5; 19 jimol PE/1). Prøven ble belyst i 3 dager med en xenonlampe (8,5 k lux, UV-filter). Den første gruppen fikk daglig 2 bestrålinger av 13 minutters varighet med 4 timers mellomrom. Resten av tiden oppbevart i mørke i inkubator. Den andre gruppen ble ikke belyst og ble hele tiden oppbevart i mørke i inkubator. Den fjerde dagen ble celleveksten bestemt ved viabilitetsfarging og telling i tellekammer. I tabellen er en konsentrasjon angitt der omtrent halvparten av cellene ikke lenger var levende.
Eksempel 14
Bestemmelse av kontatibilitet til tittelforbindelsen ifølge eksempel 2d
Den akutte toksisitet av tittelforbindelsen ifølge eksempel 2d undersøkes hos mus etter en intravenøs dose.
Forsøk:
Testmetode: Metode KM DI, 5. versjon
Forsøksdyr: SPF-mus (NMRI, Schering), 18-22 g, f:m = 50:50 Injeksjonshastighet: 2 ml/min.
Effektivitetskriterie: exitus letalis
Observasjonstidsrom: 7 dager
Lever og nyre fra alle overlevende dyr var uten spesielle anmerkninger. En LD50 (mmol Gd/kg) forventes fra > 5.
Eksempel 15
Bestemmelse av relaksivitet RI [L-mmorV1]
Apparatur: Minispec PC 20"
Måling ved 40 °C; 0,47 tesla
Tl-sekvens: 180 ° - Tl-90 °, inversjonsrestitusjon
Eksempel 16
In- vivo sammenlikning av tittelforbindelsen fra eksempel ld med Dy-DTPA med hensyn på blodkinetikk
Som forsøksdyr ble det benyttet tre hannrotter (Schering-SPF) 250 gram. Hvert dyr fikk administrert intravenøst 0,5 ml av en kontrastmiddelblanding av forbindelsen ifølge eksempel ld (45 mmol Gd/l), heretter betegnet forbindelse 1, og dysprosium-komplekset (Dy-DTPA, 57 mmol Dy/l), heretter betegnet forbindelse 2. Den administrerte dose utgjorde derigjennom 82 umol Gd/kg (forbindelse 1), henholdsvis 103 umol Dy/kg (forbindelse 2). Fra et kateter i arteria carotis communis ble blodprøve tatt på følgende tidspunkter: 1, 3, 5,10,15,20,30,45,60, 90 og 120 min p.i. Konsentrasjonen av gadolinium (Gd) og dysprosium (Dy) i blodprøvene ble målt ved hjelp av atomemisjonspektrometri (ICP-AES). Andelen av den injiserte kontrast-middelforbindelse 1 (Gd) og -forbindelse 2 (Dy, sammenlikningssubstans) som forblir i blodvolumet, kan ved de forskjellige markeringer i samme dyr sammenliknes. Fra blod- eller plasmakonsentrasjonen kan det ved hjelp av spesielle dataprogrammer (Topfit-program) som beregner a-t- lA og p-tVi eliminasjonshalveringstiden i fordelingsvolumet så vel som total Clearance for blod og plasma. Dermed gir disse data informasjon om forløpet til forbindelsene i intravasalrommet, fordelingsfor-holdene i organismen og eliminasjon.
Resultat: Blodeliminasjonskinetikken av forbindelse 1 skiller seg betydelig fra det ekstracellulære kontrastmiddel (forbindelse 2)(se avbilding 4, tabell 1). Blodkon-sentrasjonen ligger etter 3 minutter fortsatt ved 56 - 63 % av dosen og etter 120 minutter ved 22 - 25 % av dosen. Utskillelsen/diffusjon i vev er betydelig forlenget (halveringstid 173 minutter). Fordelingsvolumet og den totale clearance er ikke så betydelig mindre sammenliknet med Dy-DTPA, dvs. forbindelse 1 fordeler seg ikke som forbindelse 2 i intravasalrommet (karene) og i ekstracellulærrommet, snarere for det meste bare i intravasalrommet (blood-pool-egenskapene til porfyriner).
Den lange oppholdstiden i blod av forbindelse 1 tyder på en svært høy plasmaproteinbinding. Resultatene fra forbindelsene beskrevet i eksemplene antyder derfor et "blood-pool"-middel.

Claims (9)

1. Anvendelse av minst ett porfyrinkompleks omfattende en ligand med den generelle formel I så vel som minst et ion av et element med atomnummer 20-32,37-39,42-51 eller 57-83, der M betegner et paramagnetisk ion, R<1> betegner et hydrogenatom, en rettkjedet CpCé-alkylrest, en C7-Q2- aralkylrest eller en OR'-gruppe der R' betegner et hydrogenatom eller en Ci-C3-alkylrest, R<2> betegner R<3>, en -CO-Z-gruppe eller en -(NH)0-(A)q-NH-D -gruppe, der Z er en -OL-gruppe, der L betegner et uorganisk eller organisk kation eller en Ci-C4-alkylrest, A betegner en fenylenoksy- eller en Ci-Ci2-alkylen- eller C7-Ci2-aralkylengruppe avbrutt med ett eller flere oksygenatomer, o og q betegner uavhengige tallet 0 eller 1 og D betegner et hydrogenatom eller en -CO-A-(COOL)0-(H)m -gruppe der m er lik 0 eller 1 under forutsetning av at summen av m og o er 1, R<3> betegner en -(C=OJ(NR4)0-(A)q-(NR5)-K-gruppe der Q betegner ett oksygenatom eller to hydrogenatomer, R<4> betegner en -(A)q-H -gruppe og K er en kompleksdanner av den generelle formel (Ila), (Ilb), (lic), (Ild) eller (Ile) hvor R<5>, i det tilfelle at K er en kompleksdanner av formel (Ila), har den samme betydning som R<4> og R<5> ,i det tilfelle at K er en kompleksdanner av formel (Ilb), (lic), (Ild) eller (Ile), har samme betydning som D, under den forutsetning at direkte oksygen-nitrogenbinding ikke tillates, og K betegner en kompleksdanner av den generelle formel (Ila), (Ilb), (lic), (Ild), (Ile) eller (III) der q har den ovennevnte betydning, A<1> har den angitte betydning for A, R<6> betegner et hydrogenatom, en rettkjedet eller forgrenet Ci-Cralkylgruppe, en fenyl- eller benzylgruppe, A<2> betegner fenylen-, -CHj-NHCO-CHa-CHC^COO^-CeRt-p-, -C6H4-0-(CH2)o.5-|3, -C6H4-(OCH2CH2)o.rN(CH2COOH)-CH2-P eller en Ci-Ci2-alkylen- eller C7-Ci2-alkylengruppe som eventuelt er avbrutt med en eller flere oksygenatomer, 1 til 3 NHCO-, 1 til 3 CONH-grupper og/eller substituert med 1 til 3 (CH2)o_5COOH-grupper, der p betegner bindingsstedet til X, X betegner en -CO- eller NHCS-gruppe og L<1>, L2, L3 og L4 betegner uavhengig av hverandre et hydrogenatom eller en metall-ionekvivalent av et element med de ovennevnte atomnummer, under den forutsetning at minst to av disse substituenter betegner metallionekvivalenter, og at for å utlikne eventuelt forekommende ladninger i metallporfyrin foreligger ytterligere anioner, og der frie karbonsyregrupper som ikke er nødvendige for kompleksering også kan foreligge som salter med fysiologisk akseptable uorganiske og/eller organiske kationer eller som estere eller amider, for fremstilling av preparater for MR-avbilding av nekroser og infarkt.
2. Anvendelse av forbindelser med formel I ifølge krav 1, for fremstilling av MRI-diagnostiske preparater for terapikontroll ved fotodynamisk terapi (PDT).
3. Anvendelse av forbindelser med den generelle formel I ifølge krav 1, der M betegner Fe<3+->, Mn<3+->, Cu<2+->, Co<3+->, V02+-, Cr<3*-> eller Ni<2+->ion.
4. Anvendelse av porfyrinkompleksforbindelser med den generelle formel I ifølge krav 1, der R2 og R<3> betegner en -CONHNHK-, -CONH(CH2)2NHK-, -CONH(CH2)3NHK-, -CONH(CH2)4NHK-, -CONH(CH2)20(CH2)2NHK-gruppe.
5. Porfyrinkompleksforbindelse, karakterisert ved at den består av en ligand med den generelle formel I så vel som minst et ion av et element med atomnummer 20-32,37-39,42-51 eller 57-83, der M betegner et paramagnetisk ion, R<1> betegner et hydrogenatom, en rettkjedet Ci-Cs-alkylrest, en C7-Ci2-aralkylrest eller en OR'-gruppe der R' betegner et hydrogenatom eller en Ci-Cralkylrest, R2 betegner R<3>, en -CO-Z-gruppe eller en -(NH)0-(A)q-NH-D -gruppe, der Z er en -OL-gruppe, der L betegner et uorganisk eller organisk kation eller en Q-C4-alkylrest, A betegner en fenylenoksy- eller en CpC^-alkylen- eller C7-Ci2-aialkylengruppe avbrutt med ett eller flere oksygenatomer, o og q betegner uavhengige tallet 0 eller 1, og D betegner et hydrogenatom eller en -CO-A-(COOL)0-(H)m -gruppe der m er lik 0 eller 1 under forutsetning av at summen av m og o er 1, R<3> betegner en -(CKJX^4)o-(A)q-(NRV(A)q-(NR5)-K -gruppe, der Q betegner ett oksygenatom eller to hydrogenatomer, R<4> betegner en -(A)q-H -gruppe og K betegner en kompleksdanner av generell formel (Ile), (Ild) eller (Ile), hvor R<5> har den samme betydning som D med den forutsetning at en direkte oksygen-nitrogenbinding ikke er tillatt, og K betegner en kompleksdanner av generell formel (lic), (Ild), (Ile) eller (Hf) der q har den ovennevnte betydning, A<1> har den angitte betydning for A, R<6> betegner et hydrogenatom, en rettkjedet eller forgrenet Ci-C7-alkylgruppe, en fenyl- eller benzylgruppe, A<2> betegner fenylen-, -CHi-NHCO-CHi-CHCCHzCOO^-CfiHt-p-, -C6H4-0-(CH2)o-5-p, -C6H4-(OCH2CH2)o.rN(CH2COOH)-CH2-P eller en d-Cu-alkylen- eller C7-Ci2-alkylengruppe som eventuelt er avbrutt med en eller flere oksygenatomer, 1 til 3 NHCO-, 1 til 3 CONH-grupper og/eller substituert med 1 til 3-(CH2)0.5COOH-gruppe, der p betegner bindingsstedet til X, X betegner en -CO- eller NHCS-gruppe og L<1>, L2, L3 og L<4> betegner uavhengig av hverandre et hydrogenatom eller en metall-ionekvivalent av et element med de ovennevnte atomnummer, under den forutsetning at minst to av disse substituenter betegner metallionekvivalenter, og at for å utlikne eventuelt forekommende ladninger i metallporfyrin forligger ytterligere anioner, og der frie karbonsyregrupper som ikke er nødvendige for kompleksering også kan foreligge som salter med fysiologisk akseptable uorganiske og/eller organiske kationer eller som estere eller amider.
6. Kompleksforbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at A<2> betegner en -CH2-, -(CH2)2-, - CH2OC^ i4-^ -CH2OCH2-, -C6H4-, C6H4-OCH2-p, -C6H4-OCH2CH2-N(CH2COOH)-CHr<p>, CH2-NHCO-CH2-CH(CH2COOH)-C6H4-p -gruppe, der p betegner bindingsstedet til X.
7. Kompleksforbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at X betegner en CO-gruppe.
8. Kompleksforbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at R<6> betegner et hydrogenatom eller en metylgruppe.
9. Porfyrinkompleksforbindelse med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at den er {mu-[{16,16'-[klormangan(IH)-7,12-dietyl-3, 8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-diyl]-bis[3,6,9-tris(karboksymetyl)-ll, 14-diokso-3,6,9,12,13-pentaazaheksadecan-oato]} (8-)]} -digadolinato(2-),-dinatrium, {mu[{16,16'-[klorjern(ni)-7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyrin-2,18-diyl]-bis[3, 6,9-tris(karboksymetyl)-ll, 14-diokso-3,6,9,12,13-pentaazaheksadecanoato]}(8-)]}-digadolinato(2-),-dinatrium, {mu-[{16,16'-[kobber(n)-7,12-dietyl-3,8,13,17-tetrametylporfyirn-2,18-diyl]-bis[3, 6,9-tris(karboksymetyl)-ll, 14-diokso-3,6,9,12,13-pentaazaheksadecanoato]}(8-)]}-digadolinato(2-),-dinatrium.
NO20010392A 1998-07-24 2001-01-23 Paramagnetiske 3-,8-substituerte deuteroporfynderivater, farmasoytiske preparater inneholdende slike, fremgangsmate for fremstilling av slike og anvendelse av slike ved magnetisk resonansbildning av nekroser og infarkt NO317788B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE19835082A DE19835082A1 (de) 1998-07-24 1998-07-24 Paramagnetische 3-,8-substituierte Deuteroporphyrinderivate, diese enthaltende pharmazeutische Mittel, Verfahren zu ihrer Herstellung und ihre Verwendung für das Nekrose- und Infarkt-MR-Imaging
PCT/EP1999/005522 WO2000005235A1 (de) 1998-07-24 1999-07-15 Paramagnetische 3-,8-substituierte deuteroporphyrinderivate, diese enthaltende pharmazeutische mittel, verfahren zu ihrer herstellung und ihre verwendung für das nekrose- und infarkt-mr-imaging

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20010392D0 NO20010392D0 (no) 2001-01-23
NO20010392L NO20010392L (no) 2001-03-23
NO317788B1 true NO317788B1 (no) 2004-12-13

Family

ID=7876347

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20010392A NO317788B1 (no) 1998-07-24 2001-01-23 Paramagnetiske 3-,8-substituerte deuteroporfynderivater, farmasoytiske preparater inneholdende slike, fremgangsmate for fremstilling av slike og anvendelse av slike ved magnetisk resonansbildning av nekroser og infarkt

Country Status (11)

Country Link
EP (1) EP1102770B1 (no)
JP (1) JP2002521384A (no)
AT (1) ATE247659T1 (no)
AU (1) AU5164699A (no)
DE (2) DE19835082A1 (no)
DK (1) DK1102770T3 (no)
ES (1) ES2205863T3 (no)
NO (1) NO317788B1 (no)
PT (1) PT1102770E (no)
TW (1) TW553941B (no)
WO (1) WO2000005235A1 (no)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6482943B1 (en) 1999-04-30 2002-11-19 Slil Biomedical Corporation Quinones as disease therapies
EP1401430A4 (en) 2001-05-31 2005-10-19 Miravant Pharm Inc SUBSTITUTED PORPHYRIN AND AZAPORPHYRIN DERIVATIVES AND USE IN PHOTODYNAMIC THERAPY, RADIOIMAGING, AND MRI DIAGNOSIS
JP2006503103A (ja) * 2002-06-28 2006-01-26 ファルマシア コーポレーション 酸化窒素の定量に有用な方法及び造影剤
DE10240343A1 (de) * 2002-08-27 2004-03-11 Schering Ag Peroxynitrit-Umlagerungskatalysatoren
JP5823988B2 (ja) * 2011-01-31 2015-11-25 国立大学法人宇都宮大学 ポルフィリン型骨格を有する化合物の金属錯体の製造方法

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5284647A (en) * 1988-03-18 1994-02-08 Schering Aktiengesellschaft Mesotetraphenylporphyrin complex compounds, process for their production and pharmaceutical agents containing them
US5612016A (en) * 1988-04-01 1997-03-18 Immunomedics, Inc. Conjugates of antibodies and bifunctional ligands
DE3827940A1 (de) * 1988-08-13 1990-03-01 Schering Ag 13,17-propionsaeure- und propionsaeurederivat- substituierte porphyrin-komplexverbindungen, verfahren zu ihrer herstellung und diese enthaltende pharmazeutische mittel
DE4232925A1 (de) * 1992-09-28 1994-03-31 Diagnostikforschung Inst 3-,8-substituierte Deuteroporphyrinderivate, diese enthaltende pharmazeutische Mittel und Verfahren zu ihrer Herstellung
EP0758907A1 (en) * 1994-05-11 1997-02-26 Schering Aktiengesellschaft The use of porphyrin-complex or expanded porphyrin-complex compounds as localization diagnosticum for infarction or necrosis
DE19824653A1 (de) * 1998-02-25 1999-08-26 Schering Ag Nekrose-affine Verbindungen und ihre Verwendung zur Herstellung von Präparaten zur Pharmakotherapie

Also Published As

Publication number Publication date
ES2205863T3 (es) 2004-05-01
EP1102770B1 (de) 2003-08-20
WO2000005235A1 (de) 2000-02-03
JP2002521384A (ja) 2002-07-16
EP1102770A1 (de) 2001-05-30
AU5164699A (en) 2000-02-14
DK1102770T3 (da) 2003-12-01
PT1102770E (pt) 2004-01-30
TW553941B (en) 2003-09-21
DE19835082A1 (de) 2000-02-03
NO20010392L (no) 2001-03-23
ATE247659T1 (de) 2003-09-15
DE59906695D1 (de) 2003-09-25
NO20010392D0 (no) 2001-01-23

Similar Documents

Publication Publication Date Title
FI79026C (fi) Diagnostiska medel foer anvaendning i ultraljud-, nmr- och roentgendiagnostik, foerfarande foer deras framstaellning, komplexsalter som innehaolls i dessa och deras anvaendning foer framstaellning av diagnostiska medel.
EP0222886B1 (en) Hepatobiliary nmr contrast agents
US10328162B1 (en) CEST systems exhibiting a concentration independent responsiveness
Rashid et al. Cyclen-based Gd3+ complexes as MRI contrast agents: Relaxivity enhancement and ligand design
JPH08504399A (ja) 3−,8−置換ジューテロポルフィリン誘導体、これを含用する薬剤及びその製法
IE67551B1 (en) Macrocyclic chelating agents and chelates thereof
CN109963838B (zh) 二聚造影剂
US6136841A (en) 3-, 8-substituted deuteroporphyrin derivatives, pharmaceutical agents that contain the latter, process for their production and their use in photodynamic therapy and MRI diagnosis
US20070116648A1 (en) Optimized relaxivity and specificity hepatobiliary MRI contrast agent
US20090104124A1 (en) Paramagnetic Complexes with Pendant Crown Compounds Showing Improved Targeting- Specificity as MRI Contrast Agents
US6251367B1 (en) Paramagnetic 3-,8-substituted deuteroporphyrin derivatives, pharmaceutical agents that contain the latter, process for their production, and their use for MR imaging of necrosis and infarction
WO2000056723A1 (de) Perfluoralkylamide, ihre herstellung und ihre verwendung in der diagnostik
NO317788B1 (no) Paramagnetiske 3-,8-substituerte deuteroporfynderivater, farmasoytiske preparater inneholdende slike, fremgangsmate for fremstilling av slike og anvendelse av slike ved magnetisk resonansbildning av nekroser og infarkt
NZ524080A (en) Complexes containing perfluoroalkyl with polar radicals, method for the production and use thereof
CN112189014B (zh) 具有开关核磁共振造影增强的膀胱癌光动力治疗剂
JP2006500383A (ja) ペルオキシニトライト仲介反応により引き起こされる疾患を治療または予防するためのペルオキシニトライト転移触媒
WO1999062512A9 (de) 3-, 8-substituierte deuteroporphyrinderivate, diese enthaltende pharmazeutische mittel, verfahren zu ihrer herstellung und ihre verwendung in der photodynamischen therapie und mri-diagnostik
ES2759316B2 (es) Ligandos tetraazamacrociclicos y los correspondientes complejos de niquel utiles como agentes de contraste
CA2933005C (en) Methods and compounds for enhancing contrast in magnetic resonance imaging (mri)
Lewis New Ligands for Lanthanides and Transition Metals toward Magnetic Resonance Imaging Contrast Agents
EP1637524A1 (en) 10-substituted 1-, 4, 7,-tris (carboxymethyl)-1,4,7,10-tetraazacyclo-dodecane derivative for use as contrast agents
Sathiyajith Investigations towards new multidentate ligands as potential multimodal imaging agents
Weitz Fluorinated Metal Complexes as MRI Contrast Agents