NO317750B1 - Fremgangsmate og anordning for programmering av granater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordning, kontaktløst og induktivt, for å muliggjøre overføring av relevante programmeringsdata til en programmerbar termrørfunksjon, ifølge kravinnledningene.

Når det gjelder detonerende granater, er hovedeffekten og målet oppnådd gjennom splinter, og det har lenge vært kjent at effekten på målet avhenger direkte av hvor nær målet detonasjonen finner sted, og også hvorvidt den finner sted ovenfor målet, hvilket klart produserer den beste effekt, eller ved jordanslag ved siden av målet. Selv om anstrengelser selvfølgelig har vært gjort for å oppnå direkte treff på målet, er ikke slike treff spesielt hyppige, til tross for moderne skytekontroll og beregningsinstrumenter for missil-baner.

En måte å frembringe lufteksplosjoner direkte ovenfor det mål som blir siktet på, er basert på å utstyre granatene med programmerbare tidstennfunksjoner som kan programmeres detonering ved en baneavstand fra avfyringspunktet ved hvilket det er beregnet at målet befinner seg. Når granater av denne type blir brukt, er det ønskelig å utføre denne programmering så sent som mulig før avfyring. Dette er spesielt tilfelle med granatskytende infanterivåpen, med mobile posisjoner, det kan forventes at både en selv og målet beveger seg kontinuerlig omkring på slagmarken. Under disse forhold, vil det derfor være en klar fordel hvis tidskontrollfunksjonen for granaten kunne programmeres så sent som mulig før avfyring, for eksempel når granaten er klar for avfyring i patronkammeret på granatavfyirngsvåpenet.

Anordning av en slik programmering for tidstenningsfunksjonen for granatene inne i patronkammeret på våpenet omfatter imidlertid visse problemer på grunn av at patronkammeret utgjør en del av pipen. Det er imidlertid kjent fra før, at det er mulig å programmere, på en induktiv måte, elektroniske granattennrør som er konstruert på en spesiell måte.

Siden alle granatskytende våpen, muligens med unntak av ett-skudd-typen, har piper laget av stål som er både elektrisk ledende og magnetiske, var imidlertid induktiv tennrørprogrammering tidligere bare mulig før ladning av våpenet eller alternativt mens granaten ble ført fra et magasin til våpenets patronkammer. EP 0 300 255 og EP 0 467 055 beskriver forslag for hvordan den samme type induktiv programmering kan utføres umiddelbart etter at granaten har forlatt pipen. I disse varianter, er det foreslått at den spolen som skal levere programmeringssignalet plasseres umiddelbart utenfor munningen på våpenet, slik at granaten passerer gjennom den. Av forskjellige grunner, har disse løsningene vist seg å være vanskeligere å utføre i praksis enn det opprinnelig teoretisk var antatt at ville være tilfelle. Deretter, når det angår programmering lenger fra avfyringspunktet, langs den aktuelle missilbanen, involverer dette store tekniske komplikasjoner som, skjønt de ikke er uoverkommelige, sannsynligvis bare ville være berettiget når det gjelder effektivitet i større kalibre, som for eksempel 10,5 cm og større.

Som et alternativ til de tidligere brukte varianter som indikert ovenfor, er både nye fremgangsmåter og nye anordninger nå foreslått ifølge den foreliggende oppfinnelse for induktiv programmering, direkte i patronkammeret, av de programmerbare tidstennrør for granater av granatskytende våpen ment for både enkeltskudd og også halvautomatisk og helautomatisk skyting.

Oppfinnelsen er basert på det faktum at røret for det våpen som utgjør patronkammeret for våpenet, erstattes med en ikke-magnetisk innsats rundt hvilken en eller flere spoler for induktiv programmering av tidstennrøret i granaten er viklet. Problemet er imidlertid ikke fullt løst med denne anordningen alene. Dette er fordi en ytterligere forutsetning at det skal være mulig for den induktive programmering av tidstennrøret skal virke, er at denne ikke-magnetiske innsats heller ikke er elektrisk ledende. Hvis den var elektrisk ledende, vil det danne et kortsluttet lag som ville hindre at programmeringssignalet ble overført til tennrøret i granaten. Det ville være mulig å tilfredsstille begge disse betingelsene umiddelbart hvis innsatsen kunne lages av et materiale som ikke var magnetisk og hadde så dårlig elektrisk ledeevne at det var av den typen som vanligvis ville bli kalt elektrisk ikke-ledende materiale. Siden det nå også må tas i betraktning at materialet i innsatsen må motstå de høye temperaturer og de høye trykk som oppstår i røret under avfyring, er imidlertid antallet mulige materialer meget begrenset. En gruppe av materialer som er både ikke-magnetisk og elektrisk ikke-ledende, og som derfor, spesielt tatt i betraktning det faktum at de er kjent for å være harde, slitesterke og varmebestandige, teoretisk ville være egnet for å produsere patronkammer av vedkommende type, er de såkalte keramiske metaller. Som regel er imidlertid disse metallene skjøre, for hvilken grunn det ville være vanskelig i dag å produsere hele patronkammerinnsatser av vedkommende type fra slike keramiske metaller.

Ifølge en foretrukken utvikling av oppfinnelsen, er det derfor foreslått at selve patronkammerinnsatsen lages av et ikke-magnetisk metall med tilstrekkelig høy hardhet og varmebestandighet, så som for eksempel niob eller rustfritt stål, hvor en direkte kortslutning av de omliggende spoler ville bli hindret ved at innsatsen var utstyrt med en åpning i lengderetningen av røret. Elektrisk isolasjon av åpningen kan i denne sammenheng med fordel utgjøres av et passende keramisk metall.

Hvis innsatsen er laget av for eksempel rustfritt stål, er det ingenting til hinder for at rørets rifling kan fortsette inn i innsatsen. Dette forutsetter imidlertid at innsatsen er festet ikke-roterbart i røret.

Oppfinnelsen er definert i sin helhet med de i kravene anførte trekk.

Oppfinnelsen skal nå beskrives mer i detalj i forbindelse med tegningen. Oppfinnelsen er illustrert i en variant tenkt for bruk i en såkalt "granatsprøyte"

(maskinkanon). Siden denne type våpen er generelt kjent og finnes i flere varianter med mekanisk liknende operasjon, er bare komponenter som er essensielle for oppfinnelsen inkludert i figurene, hvor figur 1 viser et lengdesnitt gjennom den del av røret som utgjør

patronkammeret for våpenet, mens figur 2 viser det samme lengdesnitt, men med en granat skjøvet på plass i patronkammeret (selve granaten er vist i snitt bare i det område som har betydning for å forstå oppfinnelsen), mens til slutt figur 3 viser snittet ffl-III på figur 1.

Røret 1 som vist på figurene er utstyrt med en rifling 2 indikert innvendig. I den bakre del av røret, er det en utboring 3 i hvilken på en side en frontinnsats 4 og på den annen side en bakre festering 5 er satt inn. Frontinnsatsen 4 kan være krympet eller låst med kiler, mens en bakre festeanordning S er fast krympet. Innsatsen 4 er utstyrt med en åpning 6 som er fylt med et keramisk metall som er et elektrisk ikke-ledende materiale. Rundt innsatsen 4 løper det minst et eksternt spor 7 i hvilken minst en induksjonsspole 8 er anordnet. Spolen eller spolene 8 er forbundet ved hjelp av kabler 9 og 10 med en programmeringsanordning 11 som kan innstilles til å sende valgt avstand/tid-programmering til granaten.

Vedkommende granat 12 er vist på figur 2 som en del av totalladningen 13. Sistnevnte omfatter også patronhylsen 14, fylt med drivstoff, med en bakre perkusjonshette 15. Trykkbåndet 16 på granaten kan også ses på figuren. På figuren, er granaten vist i sin ladningsposisjon i patronkammeret av røret 1.

Komponenter i den fremre seksjonsdel av granaten som er viktige i forbindelse med oppfinnelsen omfatter det fremre deksel eller hette 17 laget av plast. Innlagt i materialet i hetten er det en mottakerspole 18 som er elektrisk forbundet med den elektriske tidstenningsfunksjon 21 for granaten, med kablene 19 og 20.

Med den anordning som er vist på figuren, kan tidsprogrammering innstilt i den elektroniske programmeringsanordning 11 blir overført induktivt via spolen 8 til spolen 18 som i sin tur overfører denne informasjon til tidstenningsfunksjonen 21. Ved hjelp av denne anordning, kan granaten 12 alltid programmeres meget nær eller under forberedelsesfasen for avfyring.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for, i både enkeltskudd og også halvautomatisk og helautomatisk granatskytende våpen og spesielt i slike som er utstyrt med riflede rør laget av stål (1), å muliggjøre kontaktløs induktiv overføring av programmeringsdata for en programmerbar tennrørfunksjon (21) inkludert i den respektive granat, hvor denne blir utført mens den respektive granat (12) befinner seg i rørets (1) patronkammer, hvor vedkommende data blir overført til den programmerbare tidstenningsfunksjon (21) for granaten (12) fra program-meringsanordningen (11) for våpenet, karakterisert ved at overføringen gjennomføres via en senderspole (8) som er anordnet omkring granatens patronkammer, til en mottakerspole (18) anordnet i granaten, og at i det minste den delen av røret (1) som ligger mellom spolene er erstattet med et ikke magnetisk materiale og er slik konstruert at det ikke danner et elektrisk ledende kortslutningslag som ville hindre overføring mellom spolene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den respektive granatens (12) tidstenningsfunksjon (21) er tidsprogrammert for å detonere etter en gitt banelengde.

3. Anordning for i henhold til fremgangsmåten ifølge foregående krav, for både enkeltskudd og halvautomatisk og helautomatisk granatskytende våpen, og spesielt i slike som er utstyrt med riflet rør (1) laget av stål, å muliggjøre kontaktløs induktiv overføring av programmeirngsdata til en programmerbar tidstenningsfunksjon (21) inkludert i den respektive granat (12) mens vedkommende granat (12) fremdeles befinner seg i patronkammeret i røret (1), karakterisert ved at våpenets rør (1) som er anordnet omkring patronkammeret, har en innsats (4) av ikke magnetisk materiale, som omgir i det minste den delen av patronkammeret som er okkupert ved selve granaten (12) og rundt hvilken en eller flere elektromagnetiske spoler (8) for induktiv overføring av programmeringsdata til tidstenningsfunksjonen (21) for granaten (12) er viklet, hvor innsatsen (4) er konstruert på en slik måte at den ikke danner et elektrisk ledende kortslutningslag.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at innsatsen (4) er laget av ikke magnetisk materiale som for eksempel rustfritt stål, niob eller tilsvarende, og at denne innsatsen er delt på tvers av viklingsretningen på spolen (8) med minst en åpning (6) som i sin tur er fylt med et elektrisk isolerende materiale (6).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at det elektrisk isolerende materiale (6) består av et keramisk metall.

6. Anordning ifølge krav 3-5, karakterisert ved at innsatsen (4) er ikke roterbart og ikke forskyvbart festet i røret (1) ved hjelp av krympetilpasning, kiler eller på annen kjent måte.