NO317493B1 - Transaksjons-gjenvinning i et system for overforing av verdier - Google Patents

Description

Teknisk område

Oppfinnelsen vedrører et system for overføring av verdier for kontantløse transaksjoner og mer bestemt til gjenvinning av mislykkede transaksjoner.

Kjent teknikk

Systemer for overføring av verdier har blitt foreslått for å muliggjøre utveksling av pengeverdier mellom "elektroniske lommebøker". Slike systemer er beskrevet, for eksempel i Internasjonal patent publikasjon Nos. WO 91/16691 og WO 93/08545. Forfalskningssikre bærere, slik som integrerte krets kort ("Integrated Circuit Cards") (ICC), også kjent som "smartkort" inneholder mikroprosessorer og elektroniske minner, og bærer de elektroniske lommebøkene. Egentlig er de elektroniske lommebøkene "datamaskinapplikasjoner" be-stående av programmer og assosierte data, og smartkortene er et eksempel på et applikasjonsbærerutstyr, ("Application Carrier Device") (ACD).

For å utveksle verdi mellom elektroniske lommebøker, er kortene (ACDene) som bærer de respektive lommebøkene satt i kommunikasjon via et eller flere grensesnittutstyr ("Interface Devices") (IFD). For eksempel ved lasting av verdi, eller "elektroniske kontanter" inn i sin lommebok fra en bank, introduserer en kunde sitt kort inn en automatisk kasserermaskin ("Automatic Teller Machine") (ATM) assosiert med banken. ATMen er et grensesnittutstyr som er koplet til ACDen som bærer bankens elektroniske lommebok. Grensesnittutstyret (IFD) utveksler informasjon mellom lom-mebøkene, og de forlangte elektroniske kontantene blir overført fra banklommeboken til kundelommeboken. Dette er en "on-line" anliggende transaksjon for banken.

En annen form for grensesnittutstyr er en punkt-for-salg ("Point-of-sale") (POS) terminal hos en detaljists utsalg. Her kan kunden introdusere sitt kort i terminalen for å forbinde sin elektroniske lommebok til detaljistens lommebok. Varer kan bli solgt ved overføring av elektroniske kontanter fra kundens lommebok til detaljistens lommebok. Dette er en "off-line" anliggende transaksjon for banken. Fjerntransaksjoner er også mulig, der to lommebokbærerkort er introdusert i respektive grensesnittutstyr som kommuniserer med hverandre via modem og et kommunikasjonsnettverk. Slik kan verdier bli utvekslet i transaksjoner via telefon eller på for eksempel Internet.

En transaksjon, typisk for utveksling av verdi, består av utveksling av et antall meldinger mellom lommebøkene i henhold til en forhåndsdefinert protokoll. Meldingssekvensen kan eventuelt bli avbrutt av en mengde grunner. Det kan for eksempel være en utstyrsfeil, strømbrudd eller meldingsmag-netlus (forstyrrelse) på grunn av elektrisk støy eller syn-kroniseringsvanskeligheter. De fleste nettverksystemer har feilrepareringsfasiliteter på modemnivå. Til tross for dette kan en transaksjon potensielt mislykkes på grunn av avbrudd av transaksjonsmeldingssekvensen. Den foreliggende oppfinnelsen søker å fremskaffe et system som har fasili-teter for gjenvinning og komplettering av avbrutte transaksjoner.

Sammenfatning av oppfinnelsen

I henhold til oppfinnelsen er det fremskaffet et system for overføring av verdier omfattende en mengde med elektroniske lommebøker, en mengde med applikasjonsbærerutstyr (ACDer) for å bære de elektroniske lommebøkene, og en mengde med grensesnittutstyr (IFDer) for sammenkopling av ACD par for å muliggjøre at verdioverføringstransaksjoner kan foregå mellom par med elektroniske lommebøker, hvori en transaksjon mellom et par med elektroniske lommebøker i ACDer koplet av en IFD innebefatter en utveksling av transaksjonsmeldinger i en sekvens i henhold til en forhåndsdefinert protokoll, der hver transaksjonsmelding blir sendt fra en elektronisk lommebok i et par til IFDen, og fra IFDen til den andre elektroniske lommeboken i paret, og gjenvinningsorganer som får IFDen til å starte en gjenvinningsprosedyre hvis den forhåndsdefinerte sekvens av transaksjonsmeldinger svikter, idet nevnte gjenvinningsorganer omfatter midler for å utspørre en elektronisk lommebok i paret om å utlede fra sin verserende log (20) den siste transaksjonsmeldingen som den sendte, og organer for å sende denne meldingen til den annen elektroniske lommebok i paret for å gjenoppta transaksjonen, ifølge det vedføyde patentkrav 1.

Forskjellige fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende uselvstendige krav.

Kort forklaring til figurene

Oppfinnelsen vil videre bli beskrevet med referanse til tilhørende figurer, der: Figur 1 er et skjematisk diagram av et system for over-føring av verdier i henhold til oppfinnelsen. Figur 2 er et skjematisk diagram av et punkt-for-salg ter-minalarrangement fra systemet i figur 1. Figur 3 er et diagram som viser fjernkommunikasjon mellom elektroniske lommebøker. Figur 4 er et diagram som viser journaler i en elektronisk lommebok fra systemet i figur 1. Figur 5 er et diagram som viser flyten av kommando og respons transaksjonsmeldinger i en typisk verdioverførings-transaksjon i en punkt-for-salg terminal i verdiover-føringssystemet. Figurene 6 til 8 er diagrammer som viser flyten av kommando og respons transaksjonsmeldinger i tre respektive eksempler for automatisk og umiddelbar implementasjon av transak-sjonsgjenvinningsfremgangsmåten i verdioverføringssystemet. Figur 9 er et diagram som viser flyten av kommando og respons transaksjonsmeldinger i implementasjonen av en forhåndsdefinert og forsinket gjenvinningsfremgangsmåte i et verdioverføringssystem. Figur 10 er et diagram som viser flyten av kommando og respons transaksjonsmeldinger i implementasjonen av en forhåndsdefinert og forsinket gjenvinningsfremgangsmåte i et verdioverføringssystem.

Detaljert forklaring av oppfinnelsen

Med referanse til figurene 1 og 2 er verdioverføringssyste-met i henhold til oppfinnelsen et elektronisk kontantsystem av den typen beskrevet i Internasjonal patentpublikasjon Nos. WO 91/16691 og WO 93/08545. Hvert av et antall av smartkort 1 er et applikasjonsbærerutstyr (ACD) som har en mikroprosessor, et RAM og et ROM som er av elektrisk slett-bar programmerbar (EEPROM) type. Elektroniske lommebøker er applikasjoner på ACDene som inneholder programmer og data, inkludert verdidata som er elektroniske kontanter. Elektroniske kontanter blir overført fra lommebok til lommebok ved kopling av de respektive ACDene elektrisk sammen via en eller to grensesnittutstyr (IFD) og utveksling av transaksjonsmeldinger. Meldingene er i form av kommandoer utstedt av IFDer og responser gitt av lommebøkene. Responsene inneholder en verdioverføringsmelding hvormed en verdiforteg-nelse i den elektroniske betalerlommeboken blir redusert med en sum og at det i den elektroniske mottagerlommeboken blir økt med den samme summen. Som beskrevet i de ovenfor nevnte internasjonale patentsøknader, beskyttes de elektroniske lommebøkene og transaksjonsmeldingene av et offent-lig/hemmelig nøkkel krypteringssystem.

En form for IFD er en personlig "lommebokveske" som har to åpninger for å akseptere respektive ACDer og som kontrollerer/styrer overføring av midler mellom to elektroniske lommebøker deri. Figur 2 viser en lommebokveske IFD 5 som har to smartkort lc, ld innskjøvet. IFDen har en skjerm 6 og et tastatur 7. Internt har IFDen en mikroprosessor 8, RAM 9 og EEPROM 10. I RAMen 9 er det to buffere 11, 12. Hvert buffer er en del av minnet som beholder transaksjonsmeldingene etter at de er sendt fra IFDen til respektivt ACDene lc og ld. Et alternativt arrangement er å stille til rådighet et enkelt buffer som beholder den sist sendte meldingen, uavhengig av ACD. Bufferet eller bufferne kan være i EEPROM istedenfor i RAM. Figur 2 viser også ACDen inne-holdende mikroprosessorer 13c, 13d, RAM 14c, 14d og EEPROM 15c, 15d.

Et eksempel på en verdioverføringstransaksjon er lastingen av elektroniske kontanter inn i en kundes elektroniske lommebok fra en bank, slik som banken 16 i figur 1. Her er IFDen som kopler kundens ACD til bank ACDen en automatisk kasserermaskin 17. Nå kan kunden kjøpe varer fra en detal-jist ved å presentere sitt ACD i en punkt-for-salg (POS) terminal som også detaljistens ACD også er koplet til. En transaksjon for overføring av elektroniske kontanter kan startes. Dette er en "off-line" transaksjon hva banken an-går. Detaljister kan deponere akkumulerte elektroniske kontanter til deres egne banker ved videre transaksjoner, enten med en automatisk kasserertype IFD, eller med telefon som illustrert skjematisk i figur 3. Her er detaljistens ACD la koplet til en IFD 18 som er en kombinert kortleser og modem. Denne er forbundet med telefon til en IFD 19 hos detaljistens bank som igjen er en kombinert modem og kortleser som er koplet til bankens ACD lb.

Figur 4 viser skjematisk den delen av EEPROMen 4 fra en ACD som inneholder elektronisk lommebokdata som inneholder tre fortegnelser for en betaling: Detaljer for den pågående eller siste betaling blir holdt i en verserende journalfortegnelse 20. Når

betalingen har nådd et kritisk punkt, men fremdeles ikke er komplett, er betalingen kvalifisert for gjenvinning. Så lenge detaljer finnes i den verserende journalfortegnelsen, vil den sist sendte betalingsprotokollmeldingen fra lommeboken under denne betalingen (hvis noen) kunne bli igjenfunnet. Dette kritiske punktet skjer under en feilfri behandling av enten en betalingsstartmottagerkommando ("Payment Start Payee") (i mottagerlommeboken) eller en betalingsforespørselskommando ("Payment Request") (i betalerlommeboken). En betaling holdt på dette på dette trinnet kan være kvalifisert for gjenvinning. Det finnes kun en verserende journalfortegnelse.

En unntaksjournal 21 lagrer detaljer for betalinger som ikke ble vellykket fullført, men som ikke lenger kan bli gjenvunnet. Innføringer i denne journalen blir aldri overskrevet, men kan bli slettet av en lommebokutsteder (som for eksempel en bank). Betalinger kan ikke gjøres når unntaksjournalen er full.

En betalingsjournal 22 inneholder detaljer for de siste vellykkede betalinger. Dette er en sirkulær journal, det vil si at når den er full, blir den eldste innføringen overskrevet med detaljer fra en ny betaling.

Så snart balansen i en lommebok endres, blir en betalingsjournal opprettet. Dette skjer under behandlingen av beta-lingsf orespørsel (i betalerlommeboken) eller betalingsverdi (i mottagerlommeboken). I tilfellet med betalingslommeboken, er i dette trinnet betalingsjournalen markert som ufullstendig. (I mottagerlommeboken er betalingen sett på som ferdig, da det ikke forventes flere meldinger.)

Hver transaksjon mellom elektroniske lommebøker består av et sett med kommandotransaksjonsmeldinger generert av IFDen og tilsvarende responstransaksjonsmeldinger generert av de respektive elektroniske lommebøkene. Den elektroniske lommebok og IFD programmene følger en forhåndsdefinert kommando og respons sekvens. Hvis sekvensen blir forstyrret av en feil eller innblanding an noen art, vil transaksjonen bli stoppet av en "melding ute av sekvens" feil.

En normal kommando- og responssekvens vil nå bli beskrevet.

Kommandoene blir beskrevet i tre sett: før-betaling, betalingsstart og betalingsprotokoll kommandoer. Den generelle teknikken er at før-betaling og betalingsstart kommandoene blir utsendt som forberedelser for betalingen, og disse blir etterfulgt av en minimal betalingsprotokollmeldings-flyt som normalt skal fullføres uten feil og som kun skjer når all forkontroll har blitt gjort.

Før-betalingskommandoer ("Pre-payment Cammands")

Lommebokregister og register kommandoer.

Disse blir utsendt av en IFD for å få forskjellige punkter med informasjon fra lommeboken. Informasjonen inkluderer lengdene for dataelementer med variabel lengde.

Lommebokregisterkommandoen gir lengden av registerkommando-responsen og et minne skriveflagg. Responsen til registerkommandoen frembringer: Konfigurasjonsinformasjon om lommebokapplikasjonen, slik som hvor mange lommer lommeboken inneholder, kapasiteten for betalingen og unntaksjournaler, og antall tillatte prøver på inntasting av personlig kode.

Nåværende status informasjon, som indikerer antall av ubrukte unntaksjournalfortegnelser, den nåværende teller-verdi for antallet av etterfølgende gale personlig kode inntastinger gjort, og hvor mye det interne minnet har bitt utslitt (uttrykt i prosent).

En karakter/tegnsettkode som indikerer tegnsettet benyttet for lommebokens fortelling.

Registerkommandoen indikerer også om det er en tidligere forsøkt betaling som mislyktes før fullførelse og som er kvalifisert for gjenvinning. Dette blir beskrevet senere.

Betalingsregisterkommando

Denne gir informasjon som skal bli gitt til motpartlommeboken i betalingsstartkommandoen. Informasjonen kan også bli benyttet av IFDen(e).

Betalingsstartkommandoer

Det er to varianter: betalingsstartbetaler og betalingsstartmottager. Kommandoene er like, men det er bare betalingsstartmottager som returnerer data i sin respons.

Betalingsstartbetalerkommando

Disse blir dirigert til betalerens lommebok. Den forsyner lommeboken med detaljer om betalingen som skal gjøres (retning, verdi og valuta), og om motpartlommeboken. Lommeboken kontrollerer så (ikke nødvendigvis i denne rekkeføl-gen) at: - det finnes en lomme for denne valutaen som inneholder nok midler for betalingen - det finnes et ledig element i unntaksjournalen for å holde på detaljer om betalingen hvis denne mislykkes - de to lommebøkene har forskjellige lommebokidentifikasjoner. (Dette skal alltid være tilfellet.)

- lommebokklassen for mottageren er i denne lommebokens klasseliste

- lommeboken ikke er låst eller låst ute.

Hvis disse kontrollene går igjennom, og det finnes en tidligere ufullstendig betaling i den verserende journalen, blir den flyttet til unntaksjournalen. Hvis unntaksjournalen nå blir full, kan ikke betalingen fortsette.

Kommandoen resulterer i en statusrespons. Hvis alle kontroller går igjennom, lagres de forsynte dataene, og etter-følgende betalingsprotokollkommandoer må bli basert på den samme informasjonen. Standardvalutaen for lommeboken er nå den som er annonsert for denne betalingen.

Betalerlommeboken avventer nå en betalingsforespørselskom-mando.

Betalingsstartmottager

Som for betalingsstartbetaler, forsyner denne kommandoen lommeboken med detaljer for betalingen som skal gjøres (retning, verdi og valuta), og om motpartlommeboken.

Lommeboken kontrollerer så (igjen, ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen) at: - lommeboken kan håndtere en betaling i den indikerte valutaen (om det er en understøttet valuta, og om det finnes en lomme som kan benyttes for denne valutaen) - betalingen ikke vil resultere i at

valutaverdigrensen vil bli overskredet

- det finnes et fritt element i unntaksjournalen for å

holde på detaljer om betalingen hvis en feil oppstår

- de to lommebøkene har forskjellige

lommebokidentifikasjoner (dette skal alltid være tilfellet)

- lommeboken ikke er låst ute.

Hvis disse kontrollene går igjennom, og det finnes en tidligere ufullstendig betaling i den verserende journalen, blir den flyttet til unntaksjournalen. Hvis unntaksjournalen nå blir full, kan ikke betalingen fortsettes.

Hvis alle kontrollene går igjennom, lagres de forsynte detaljer, og etterfølgende betalingskommandoer må bli basert på den samme informasjonen. Hvis det er formåls-tjenende, blir en lomme tildelt til den spesifiserte valutaen og denne blir standardvalutaen for lommeboken. Dataene i responsen er en betalingsforespørselssignatur som blir brukt som data for en betalingsforespørselskommando til betalerlommeboken.

Betalingsprotokollkommandoer

Betalingsprotokollkommandoene inneholder de tre kommandoene som overfører verdi fra en lommebok til den andre: - betalingsforespørsel, der mottagerlommeboken forespør verdi - betalingsverdi, der betalerlommeboken sender verdien - betalingskvittering, der mottagerlommeboken kvitterer for betalingen.

Sekvensen blir implementert på en mer komplisert måte, fordi lommebøkene ikke kommuniserer direkte med hverandre, men via en IFD (eller flere IFDer). Det fungerer som følger: Dataene for betalingsforespørsel blir mottatt i respons på en betalingsstartmottagerkommando sendt til mottagerlommeboken. Den blir endret til en kommando, og sendt som en betalingsforespørselskommando til betalerlommeboken.

Betalerlommeboken besvarer betalingsforespørselskommandoen med en betalingsverdimelding. Denne blir sendt som en betalingsverdikommando til mottagerlommeboken.

Mottagerlommeboken besvarer betalingsverdikommandoen med en betalingskvitteringsmelding. Denne blir sendt som en beta-lingskvitteringskommando til betalerlommeboken.

Betalerlommeboken besvarer med statusinformasjon.

Den normale sekvensen med kommandoer og responser i en be-talingstransaksjon er vist i figur 5. I denne figuren re-presenterer tekstboksene kommandoer, og pilene indikerer responsene (dataflyt).

Det er mulig for en teknisk feil å fremtre under en transaksjon. For eksempel kan en transaksjonsmelding bli forstyrret, strømforsyningen kan bli ødelagt, eller avbrutt eller en ACD kan bli fjernet fra en IFD. Noen av feilene kan være transiente og andre mer vesentlige. Den foreliggende oppfinnelsen gir en metode for å gjenvinne avbrutte transaksjoner. Gjenvinningen kan være enten umiddelbar (så fort feilen er detektert) eller forsinket (når lommebøkene er re-presentert i IFDene etter at en betaling har mislyktes) .

Innenfor disse typene av gjenvinning, er det to andre mulige måter for IFDer å drive en gjenvinning: Prøve og feile, eller basert på direkte kunnskap om den eksakte tilstanden betalingen er i. IFD(ene) fortsetter da simpelthen med betalingen (prøve og feile brukes hvis feilen oppstår når en melding har blitt sendt til en' lommebok og en respons ikke blir mottatt). IFDen vil ikke vite om lommeboken mottok og behandlet meldingen, slik at dens forsøk på å gjensende meldingen kan resultere i en feilmelding fra lommeboken. I noen tilfeller vil ikke gjenvinning være formålstjenelig - betalingen kan allerede ha blitt vellykket fullført.)

Forhåndsdefinert:

Der IFDen(e) undersøker verdiene returnert fra lommebøker og så kan fastslå til hvilken lommebok det skal sendes en betalingsgjenopptagelseskommando for å gjenvinne betalingen.

Der begge lommebøkene er lokalisert i en IFD, kan prøve og feile gjenvinning være mest hensiktsmessig, da kostnadene ved utsending av feil kommando først sannsynligvis ikke er av betydning. I tilfeller hvor to fjerntliggende IFDer er involvert, kan det være at en prøve og feile tilnærming ikke er ideell, da det kan medføre unødvendige meldinger over kommunikasjonslinken. Istedenfor å bruke prøve og feile metoden, kan IFDer bruke den forhåndsdefinerte gjen-vinningsmetoden. Bemerk at den forhåndsdefinerte gjenvin-ningsmekanismen kan bli benyttet uavhengig av forhold (ikke bare i fjerngjenvinning). Det er også et behov for brukerne å bli informert om at en tidligere feil oppsto, slik at de kan anrope gjenvinning hvis dette er hensiktsmessig.

De følgende illustrasjoner er basert på umiddelbar gjenvinning av betalinger der begge lommebøker er lokale for IFDen.

Figur 6 viser en sekvens der:

A. IFDen mislykkes i å motta en respons på en betalingsforespørselskommando sendt til betalerlommeboken.

B. IFDen sender betalingsforespørselen til betalerlommeboken igjen.

C. På det andre forsøket, mottar IFDen en betalingsverdimelding fra betalerlommeboken. (I dette tilfellet hadde ikke betalingsforespørselen tidligere blitt behandlet av mottagerlommeboken.)

I dette eksemplet må det bemerkes at IFDen beholder i bufferne transaksjonsmeldinger etter at de er sendt. Bufferne er illustrert i figur 2.

Figur 7 viser en sekvens der:

A. IFDen mislykkes i å motta en respons på en betalingsforespørselskommando sendt til betalerlommeboken.

B. I dette tilfellet har den ikke beholdt betalingsforespørselsmeldingen, og sender dermed betalingsgjenopptagelse til mottagerlommeboken for å gjenvinne betalingsforespørselen.

C. Ved sending av betalingsforespørsel til betalerlommeboken for andre gang, returnerer vellykket betalingslommeboken betalingsverdi. (Som i figur 6, lykkes det fordi betalerlommeboken ikke hadde mottatt og behandlet betalingsforespørselen i det første forsøket.)

Figur 8 viser en sekvens der:

A. IFDen mislykkes i å motta en respons på en betalingsforespørselskommando sendt til betalerlommeboken.

B. Den sender betalingsgjenopptagelse til mottagerlommeboken for å gjenvinne betalingsforespørselsmeldingen. C. Ved sending av betalingsforespørsel til betaleren for andre gang, svarer betalerlommeboken med "melding ute av sekvens", fordi den hadde behandlet betalingsforespørsel tidligere. D. IFDen sender da en betalingsgjenopptagelse til betalerlommeboken for å motta betalingsverdimeldingen som den mislyktes i å motta den første gangen.

Et ytterligere eksempel, ikke vist, er når det finnes en tilbakevendende feil på grensesnittet mellom IFDen og lommeboken. For eksempel sender grensesnittet en betalingsverdimelding til mottagerlommeboken og mottar ikke noen gyldig respons. Den gjenvinner betalingsverdien fra betalerlommeboken, gjentar sekvensen et forhåndsdefinert antall ganger, men uten noen videre suksess, og stopper så og underretter brukeren om feilen.

Forhåndsdefinert, gjenvinning

Før beskrivelse av hvordan IFDer kan gjenvinne en betaling på en forhåndsdefinert måte (istedenfor prøve og feile), er det nødvendig å forklare hvordan en lommebok indikerer til IFDer tilstanden den har nådd i betalingen.

De følgende gjenvinningsstyringsdatafeltene blir brukt til å indikere dette:

a. Betalingsfeil-flagg, i registerrespons.

Dette kan innta verdiene:

- ingen feil

- mottagerlommebokfeil (bemerk at dette ikke nødvendigvis indikerer at en feil har oppstått i mottagerlommeboken)

- betalerlommebokfeil.

b. Verserende unntaks-flagg, i registerrespons.

Dette kan innta verdiene:

- ingen verserende unntak

- verserende unntak tilstede

c. Mislykket betalingstilstand, i mislykket betalingsregisterrespons.

Verdiene for dette feltet er implementasjonsavhengig. IFDer kan allikevel bruke dette feltet til å bestemme hvilken lommebok som har kommet lengst i en betaling, jo høyere verd, desto lenger har lommeboken kommet. Det finnes fire logiske verdier, her referert til som VI, V2, V3 og V4, der 0 <= VI < V2 < V3 < V4 <= 255. Under noen omstendigheter vil ikke lommeboken returnere noen av disse verdiene, men vil svare på en mislykket betalingsregisterkommando med feilen "kan ikke gjenoppta betaling".

Avhengig av disse verdiene, kan IFDen forutse om betalingsgjenopptagelse vil virke, men kan ikke nødvendigvis forutse hvilken betalingsmelding som vil bli returnert fordi den ikke kjenner de virkelige verdiene assosiert med VI, V2, V3 og V4.

De følgende feltene behøves også for å kontrollere at dette er det samme par med lommebøker som var involvert i den mislykkede betalingen: d. Motpartlommebokens identifikasjon, fra mislykket betalingsregisterresponsen e. Motpartsekvensnummer, fra mislykket betalingsregisterresponsen Figur 9 viser sekvensen med kommandoer og responser i en forhåndsdefinert gjenvinnelsesfremgangsmåte. Trinnene er: A. Sende en registerkommando til hver lommebok, og inspisere betalingsfeil-flagget i svarmeldingen. Hvis en lommebok returnerer betalerlommebokfeil og den andre returnerer mottagerlommebokfeil, kan gjenvinning være mulig.

B. Sende en mislykket betalingsregisterkommando til hver lommebok. Hvis hvert svar inneholder PIDen for den andre lommeboken, og hvis sekvensnumrene stemmer, er gjenvinning mulig. C. Sende betalingsgjenopptagelse til den lommebok som rapporterer høyest verdi for mislykket betålingstilstand. D. Omgjøre svaret fra betalingsgjenopptagelse til en kommando til den andre lommeboken, og så fortsette med betalingen.

Det må forstås at den forhåndsdefinerte gjenvinningen kan bli startet under en mislykket transaksjon automatisk ved deteksjon av en feil. Kontroller og gjenopptagelser av en transaksjon kan også, hvis det er hensiktsmessig, være en del av den normale transaksjonsprotokollen. Av den grunn kontrolleres på begynnelsen av hver transaksjon lomme-bøkene, og hvis mulig, fullføres en verserende transaksjon før den neste transaksjon utføres.

En spesiell protokoll behøves når transaksjoner foregår mellom fjerntliggende elektroniske lommebøker med hver sin IFD, som vist i for eksempel figur 3. Her er det IFD-IFD meldingsflyt, og en såkalt virtuell ACD protokoll blir benyttet .

Denne protokollen tillater en IFD å sende kommandoer til en fjerntliggende ACD via en fjerntliggende IFD. Enten den ene eller den andre IFD kan gjøre dette. Den IFD som mottar en slik kommando kan enten: - sende kommandoen igjennom til ACDen uten inspeksjon, eller - sende den til ACDen hvis den er aksepterbar og tolke meldingen og et eller flere svar, eller - returnere en feil (melding kan ikke bli behandlet"), eller - gjentolke kommandoen, og håndtere den som om den var en IFD-IFD melding.

IFDen som utsteder kommandoen er kjent som "master", og IFDen som mottar kommandoen blir her referert til som "hjelper". Under verdioverføringen som beskrevet under, finnes det regler om at en verdioverføring som involverer to IFDer blir startet av en IFD-IFD startverdioverførings-kommando, og etter denne kommandoen finnes det en forstå-else om hvilken IFD som er "master" og hvilken som er "hjelper". En IFD kan allikevel måtte håndtere tilfellet hvor en virtuell ACD betalingskommando blir mottatt utenfor dette rammeverket. (På grunn av full dupleks link mellom IFDer, kunne man i teorien prøve å innfelle to verdiover-føringer i motsatte retninger, slik at hver IFD samtidig var master for en betaling og hjelper for den andre. Dette kan bli tillatt hvis forskjellige lommebøker blir involvert .)

Når en gjennomfører fjernverdioverføringer, må begge IFDene være i stand til å fastslå status for betalingstransak-sjonen som nettopp er utført. Dette er enkelt for masteren å gjøre, da den alltid vet hva som skjer gjennom verdiover-føringen. Alle IFDer overvåker alltid for å unngå at beta-lingsstartbetalerkommandoer skal bli utsendt fra en fjerntliggende IFD. For den hjelpende IFD finnes det tre alternativer: (1) å undersøke alle meldinger før de blir sendt til ACDen, og alle responser, slik at den på slutten av en betaling kan rapportere eksakt hva som har skjedd, eller

(2) å overvåke betalingsstartmottagerkommandoer, å

nekte alle bortsett fra den første sådan kommando etter en startverdioverføringskommando, og å lese og sammenligne alle lommeboklommeverdiene før og etter betalingen, slik at betalingsdetaljer kan bli rapportert, eller

(3) å overvåke betalingsstartmottagerkommandoer, og å

tillate hver betaling i å fortsette, og å lese og sammenligne alle lommeboklommeverdiene før og etter hver betaling (som for alternativ 2), slik at betalingsdetaljer kan bli rapportert.

I alternativ (2) og (3), kan betalingsstartmottagerkomman-dodata bli tolket for å fastslå betalingsdetaljene istedenfor å sammenligne lommeverdier.

Det er ikke funnet adekvat for mottagerens IFD å sammenligne lommeverdier før og etter en betaling, og så se på den siste lommeboktransaksjonsjournalfortegnelsen for å fastslå hva som har skjedd, da IFDen ikke uten å identifi-sere betalingsstartmottagerkommandoer sikkert kan fastslå antallet av transaksjoner som har foregått.

Å overvåke alle kommandoer (det første alternativet) kan bli sagt å beskytte kortholderen maksimalt. Det kan for eksempel gi alternativet å nekte en betaling som ikke er i overensstemmelse med den tidligere startverdioverførings-kommandoen, eller kan bli brukt til å unngå et uautorisert

forsøk på å låse opp en fjerntliggende lommebok. Imidlertid gir alternativer som ikke baserer seg på å tolke kommando-overskrifter, eller data i Betalingsstartmottagerkommandoer den beste fremtidige beskyttelse mot systemendringer, {den hjelpende IFD behøver ikke å benytte det samme systempro-gramvareutgavenivå som masteren, og IFDene kan fremdeles samarbeide.

Figur 10 viser en typisk meldingssekvens involvert i en forsinket gjenvinning av en betaling der de to lommebøkene som var involvert i den opprinnelige betalingen nå er fjerntliggende fra hverandre. Trinnene er som følger:

a. Brukerne (betaler og mottager) enes i å utføre gjenvinning, og forsikrer at de riktige lommebøkene er tilgjengelige for deres respektive IFDer. b. En av brukerne (i dette eksemplet mottageren), spør sin IFD om å starte gjenvinningen. c. Mottager IFDen utsteder hensiktsmessige lokale kommandoer til sin lommebok, inkludert register og mislykket betalingsregister. Hvis betalingsfeil-flagget fra registeret er "ingen feil", eller hvis mislykket betalingsregister indikerer "kan ikke gjenoppta betaling", forteller den mottageren at gjenvinning er umulig. d. Hvis alt er i orden, blir den mislykkede betalingsdata og lommebokidentifikasjonen sendt i en startgjenvinningskommando til den andre IFDen. e. Betaler IFDen velger den hensiktsmessige lommeboken i henhold til motpartens lommebokidentifikasjon spesifisert i mislykket betalingsdata fra startgjenvinningskommandoen. Etter å ha funnet den, utsteder den hensiktsmessige lokale kommandoer til sin lommebok, inklusive register og mislykket betalingsregister. Hvis enten: - betalingsfeil-flagg returnert fra register indikerer "ingen feil", eller - mislykket betalingsregister indikerer "kan ikke gjenoppta betaling", eller - lommebokidentifikasjonene og sekvensnumrene ikke stemmer overens,

forteller dette betaleren at gjenvinning er umulig, og returnerer en feilmelding til mottager IFDen.

f. Hvis alle er i orden, returnerer den betalerlommebokens mislykket betalingsdata i startgj envinningsresponsen.

g. Mottager IFDen er nå master i den virtuelle ACD protokollen. Den sammenligner verdiene fra mislykket betalingstilstand som er returnert fra de to lommebøkene, og sender en

betalingsgjenopptagelseskommando til den lommeboken som rapporterer den høyeste verdi for mislykket betalingstilstand. (i dette eksemplet, er det betalerlommeboken, og dermed blir

betalingsgjenopptagelse sendt som en virtuell ACD kommando.)

h. Mottager IFDen mottar en respons fra betalingsgjenopptagelse, i dette eksemplet en betalingsverdimelding. Den omgjør denne til en betalingsverdikommando som den sender til mottagerlommeboken. Betalingen fortsetter så normalt.

Bruken av startgjenvinningskommandoen kan teoretisk bli utelatt, og den begynnende IFDen kan utføre gjenvinningen ved kun å benytte virtuelle ACD kommandoer, men: - Den hjelpende IFD kunne ikke rapportere intensjonen å gjenvinne, eller resultatet av en gjenvinning til

sin bruker, da den ikke vil vite hva som skjedde.

- Hvis den hjelpende IFDen hadde mer enn en lommebok, ville ikke masteren ha noen måte å si hvilken som skal brukes.

Claims (6)

1. Et system for overføring av verdier omfattende en mengde med elektroniske lommebøker, en mengde med applikasjonsbærerutstyr ACDer (1) for å bære de elektroniske lom-mebøkene, og en mengde med grensesnittutstyr IFDer (5) for sammenkopling av ACD par (1) for å muliggjøre at verdiover-føringstransaksjoner kan foregå mellom par med elektroniske lommebøker, hvori en transaksjon mellom et par med elektroniske lommebøker i ACDer (1) koplet av en IFD (5) innebefatter en utveksling av transaksjonsmeldinger i en sekvens i henhold til en forhåndsdefinert protokoll, der hver transaksjonsmelding blir sendt fra en elektronisk lommebok i et par til IFDen, og fra IFDen til den andre elektroniske lommeboken i paret, og gjenvinningsorganer som får IFDen (5) til å starte en gjenvinningsprosedyre hvis den forhåndsdefinerte sekvens av transaksjonsmeldinger svikter, idet nevnte gjenvinningsorganer omfatter midler for å ut-spørre en elektronisk lommebok i paret om å utlede fra sin verserende log (20) den siste transaksjonsmeldingen som den sendte, og organer for å sende denne meldingen til den annen elektroniske lommebok i paret for å gjenoppta transaksjonen.

2. Et system for overføring av verdier i henhold til krav 1, hvor gjenvinningsorganene videre omfatter: organer for å utspørre den annen elektroniske lommebok i paret om å utlede fra sin verserende journal (20) den siste transaksjonsmeldingen som den sendte, og hvis den siste transaksjonsmeldingen fra den ene elektroniske lommebok resulterer i en feil når den sendes, å gjenoppta transaksjonen, og organer for å sende den siste transaksjonsmeldingen fra den annen elektroniske lommebok i paret til den annen elektroniske lommebok for å gjenoppta transaksjonen.

3. Et system for overføring av verdier i henhold til krav 1, hvor gjenvinningsorganene videre omfatter: organer for å utspørre begge elektroniske lommebøker i paret for å fastslå utfra deres verserende journaler hvilken elektronisk lommebok som hadde kommet lengst i den mislykkede transaksjonen, organer for å utspørre den elektroniske lommeboken som hadde kommet lengst i den mislykkede transaksjonen om å utlede fra sin verserende journal den siste transaksjonsmeldingen den sendte, og organer for å sende denne transaksjonsmeldingen til den andre elektroniske lommeboken i paret for å gjenoppta transaksjonen.

4. Et system for overføring av verdier i henhold til et av de foregående krav, hvor IFDen (5) utfører anrop på gjenvinningsprosedyren automatisk og umiddelbart under en transaksjon ved deteksjon av en feil i den forhåndsdefinerte sekvensen av transaksjonsmeldinger.

5. Et system for overføring av verdier i henhold til et av kravene 1 til 3, omfattende organer for å bevirke at IFDen (5) utfører utspørring av elektroniske lommebøker på begynnelsen av en foreslått transaksjon for å fastslå om det er en mislykket transaksjon verserende mellom lomme-bøkene som kan være i stand til å bli gjenopptatt, slik at en forsinket gjenvinningsfremgangsmåte kan bli startet.

6. Et system for overføring av verdier i henhold til krav 1, hvor hver elektronisk lommebok har en unntaksjournal som er et lager med detaljene fra mislykkede transaksjoner, innholdet i den verserende journalen blir kopiert til en fortegnelse i unntaksjournalen ved mislykket gjenvinning av en mislykket transaksjon.