NO317474B1

NO317474B1 - Apparat for utforelse av hjertekompresjon

Info

Publication number: NO317474B1
Application number: NO20006001A
Authority: NO
Inventors: Kenneth H Mollenauer; Darren R Sherman
Original assignee: Revivant Corp
Priority date: 1998-05-29
Filing date: 2000-11-27
Publication date: 2004-11-01
Also published as: AU2011201820B2; EP1091721B1; US8062239B2; EA200001259A1; CA2775937C; US6066106A; EP1929988B1; AU2006230724A1; EA003223B1; EP2298268A3; JP4375903B2; US20020156401A1; JP2003520053A; US6709410B2; NO20006001L; CA2588503A1; EP1929988A3; ATE384511T1; ES2368359T3; EP1091721A1

Abstract

System for gjennomføring av brystkompresjon for kardiopulmonær resisutasjon. Systemet inkluderer en motor (41) som inkluderer et system av clutcher (51) og bremser (45, 53) som muliggjør styring og begrensing av kompresjonsmekanismens bevegelse og inkluderer et styringssystem for å styre operasjonen og interaksjonen mellom de ulike komponenter til frembringelse av en optimal automatisk operasjon av systemet.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for gjentatt kompresjon

av en pasients brystkasse, med et belte som omkretsmessig omgir pasientens brystkasse og en beltespennanordning som er operativt forbundet med beltet slik at operasjonen av beltespennanordningen ved hjelp av en motor får beltet til å strammes rundt pasientens brystkasse, og med en clutch mellom motoren og beltespenningsanordningen, hvor clutchen er i stand til å tilkoble og frakoble motoren fra beltespenningsanordningen, og hvor clutchen kan engasjeres og frigjøres mens motoren er i operasjon.

Kardiopulmonal resuscitasjon eller gjenopplivning (CPR) er en velkjent og ver-difull fremgangsmåte innen førstehjelp. CPR benyttes for å gjenopplive folk som har lidd av hjertestans etter hjerteattakk, elektrisk sjokk, brystskade og mange andre år-saker. Under hjertestans, stopper hjertet å pumpe blod, og en person som lider av hjertestans vil snart oppleve hjerneskade p.g.a. mangel på blodtilførsel til hjernen. Således krever CPR gjentakende brystkompresjon for å presse hjertet og torakshulrommet til å pumpe blod gjennom kroppen. Meget ofte puster pasientene ikke, og munn til munn kunstig respirasjon eller en "bag valve mask" benyttes for å tilføre luft til lungene mens brystkompresjonen pumper blod gjennom kroppen.

Det er bredt akseptert at CPR og brystkompresjon kan redde hjertestanspasienter, spesielt ved anvendelse straks etter hjertestans. Brystkompresjon krever at den person som tilveiebringer brystkompresjon gjentakende skyver nedover på pasientens sternum med 80-100 kompresjoner pr. minutt. CPR og lukket brystkompresjon kan benyttes hvor som helst, når som helst hjertestanspasienten rammes. I fel-ten, borte fra sykehuset, kan den gjennomføres av dårlig trenede tilskuere eller godt trenet helsepersonell og ambulansepersonell.

Når en førstehjelper utfører brystkompresjonen godt, er blodstrømmen i kroppen typisk ca. 25-30% av normal blodstrøm. Dette er tilstrekkelig blodstrøm til å forebygge hjerneskade. Imidlertid, når brystkompresjon kreves i lengre tidsrom, er det vanskelig om ikke umulig å opprettholde adekvat kompresjon av hjertet og brystkassen. Selv erfarent helsepersonell kan ikke opprettholde adekvat hjertekompresjon i mer enn noen få minutter. Hightower, et al., Decay In Quality Of Chest Compressions Over Time, 26 Ann. Emerg. Med. 300 (Sept. 1995). Således er lange perioder med CPR, når dette kreves, ikke ofte vellykket i å holde i live eller gjenopplive pasienten. Samtidig virker det som om hjertestanspasienter, dersom hjertekompresjon kunne opprettholdes adekvat, kunne holdes i live over lengre tidsrom. Tilfeldige meldinger angående langstrakte CPR-forsøk (45-90 minutter) har vært rapportert, idet pasientene til slutt har blitt reddet ved koronar bypasskirurgi. Se Tovar, et al., Successful Myocardial Revascularization and Neurologic Recovery, 22 Texas Heart J. 271

(1995).

I forsøk på å frembringe bedre blodstrøm og øke effektiviteten av tilskuers gjenopplivningsforsøk, har modifikasjoner i den grunnleggende CPR-prosedyre vært foreslått å benytte. Av særlig interesse i forbindelse med innretningene og frem-gangsmåtene som fremlegges i det følgende er de ulike mekaniske innretninger som har vært foreslått til anvendelse i den hovedsakelig operative aktivitet innen CPR, nemlig gjentakende kompresjon av torakshulrommet.

Den innretning som er vist i Barkolow, Cardiopulmonary Resuscitator Massa-ger Pad, US patent 4.570.615 (18. februar 1986), den kommersielt tilgjengelige Thumper-innretning, og andre slike innretninger, frembringer kontinuerlig automatisk lukket brystkompresjon. Barkolow og andre frembringer et stempel som plasseres over brysthulrommet og støttes av et arrangement av skinner. Stempelet plasseres over en pasients sternum og innstilles til gjentakende å skyve nedover på brystet under pneumatisk trykk. Pasienten må først installeres inne i innretningen, og stempe-lets høyde og slagiengde må justeres for pasienten før anvendelse, noe som fører til forsinkelse i hjertekompresjonen. Andre analoge innretninger sørger for håndoperert stempelaktivitet på sternum. Eksempelvis US patent 5.257.619 frembringer en enkel brystpute som er montert på en pivoterende arm som holdes over en pasient, hvilken kan benyttes for å komprimere brystet ved å skyve ned på den pivoterende arm. Disse innretninger er klinisk ikke mer vellykkede enn manuell brystkompresjon. Se Tay-lor, et al., External Cardiac Compression, A Randomized Comparison of Mechanical and Manual Techniques, 240 JAMA 644 (august 1978).

Andre innretninger for mekanisk kompresjon av hjertet frembringer et kompri-merende stempel som festes på plass over sternum via vester eller stropper rundt brystet. US patent 4.664.098 viser en slik innretning som er drevet med en luftsylin-der. US patent 5.399.148 viser en annen slik innretning som opereres manuelt. I en annen variant av slike innretninger, er en vest eller et belte som er utformet for plassering rundt brystet forsynt med pneumatiske blærer som fylles for å påføre kompre-sjonskrefter mot brystet. US patent 5.222.478 og US patent 4.928.674 viser eksemp-ler på slike innretninger. US patent 4.770.164 foreslår kompresjon av brystet med brede bånd og kiler på hver side av ryggen, med anvendelse av en sideveis omfav-nende bevegelse mot brystet for å komprimere brystet. Dokumentene US-A1-4004579, NO-A1-19982690, NO-B2-172474, US-A1-4338924, og US-A1-2754817 beskriver innretninger for kompresjon av en pasients bryst, som omfatter en belte, en drivmekanisme, en motor, et styringssystem, og/eller et panel.

Flere driftsparametere må tilfredsstilles i en vellykket gjenopplivningsinnretning. Brystkompresjonen må utføres kraftig dersom den skal være effektiv. Meget lite av den anstrengelse som utføres i brystkompresjonen komprimerer egentlig hjertet og store arterier i toraks og mesteparten av anstrengelsen går med på å deformere brystet og brystkassen. Den kraft som behøves for å frembringe effektiv brystkompresjon frembringer risiko for andre skader. Det er velkjent at plassering av hendene over sternum kreves for å unngå punktering av hjertet under CPR. Tallrike andre skader har vært forårsaket av hjertekompresjon. Se Jones og Fletter, Complications After Cardiopulmonary Resuscitation, 12 AM. J. Emerg. Med. 687 (November 1994), noe som indikerer at laserasjoner av hjertet, coronar-arterier, aortisk aneurisme og ruptur, frakturerte ribben, lunge-herniering, mage- og lever-laserasjoner har blitt forårsaket av CPR. Således er risikoen for skade som følge av brystkompresjon høy, og dette kan klart redusere sjansene for en pasients overlevelse sammenliknet med en gjenopplivningsteknikk som kunne unngå disse skader. Brystkompresjon vil være helt ineffektiv for meget store eller overvektige hjertestanspasienter fordi brystet ikke kan komprimeres nok til å forårsake blodstrøm. Brystkompresjonen via pneumatiske innretninger hindres i sin anvendelse overfor hunnkjønn p.g.a. mangelen på besørget beskyttelse av brystene mot skade og påføring av kompresjonskraft til deformasjon av torakshulrommet i stedet for brystene.

CPR og brystkompresjon bør initieres så hurtig som mulig etter hjertestans for

å maksimalisere dets effektivitet og unngå nevrologisk skade p.g.a. mangel av blod-strøm til hjernen. Hypoksi setter inn ca. to minutter etter hjertestans, og hjerneskade er sannsynlig etter ca. fem minutter uten blodstrøm til hjernen, og alvorlighetsgraden av nevrologisk defekt øker hurtig med tiden. En forsinkelse på to eller tre minutter senker signifikant sjansen for overlevelse og øker sannsynligheten for og alvorlighetsgraden av hjerneskade. Imidlertid er det lite trolig at CPR og ACLS vil bli besør-get innen denne tidsramme. Respons overfor hjertestans betraktes generelt å opptre

i fire faser, inklusive tiltak ved tilskuers CPR, grunnleggende livredding (Basic Life Support), avansert hjerte- livredning (Advanced Cardiac Life Support), og intensiv-rommet. Tilskuers CPR opptrer, hvis overhodet, innen de første to minutter etter hjertestans. Grunnleggende livredding besørges av først gjensvarende som ankommer på åstedet ca. 4-6 minutter etter å ha blitt sendt til åstedet. Førstehjelpere inkluderer ambulansepersonell, medisinsk teknisk nødpersonell, brannmenn og politi. De er generelt i stand til å besørge CPR men kan ikke besørge medikamenter eller intra-vaskulær tilgang, defibrillering eller intubering. Avansert livredning frembringes av medisinsk tilgrensende eller pleiepersonell som generelt følger de først gjensvarende og ankommer ca. 8-15 minutter etter å være utsendt. ALS (Advanced Life Support) besørges av medisinsk tilgrensende personell, pleiepersonell eller akuttmedisin-leger som generelt er i stand tii å frembringe CPR, medikamentterapi inklusive intravenøs medikamenttilførsel, defibrillering og intubering. ALS-leverandørene kan arbeide med en pasient i tjue til tretti minutter på åstedet før pasienten transporteres til et nærlig-gende sykehus. Selv om defibrillering og medikamentterapi ofte er vellykket når det gjelder å gjenopplive og holde pasienten i live, er CPR ofte ineffektiv selv når den utføres av godt trenede første gjensvarere og ACLS-personell fordi brystkompresjon blir ineffektiv når leverandørene blir utrettet. Således er initieringen av CPR før første respondørers ankomst kritisk for vellykket støtte til overlevelse. Videre behøver assis-tansen i form av en mekanisk brystkompresjons innretning i løpet av grunnleggende livrednings- og avansert livredningstrinn for å opprettholde effektiviteten av CPR.

Den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved at den omfatter en motor som er innrettet til å operere beltespenningsanordningen gjentatte

ganger for å bevirke at beltet strammes rundt pasientens brystkasse og deretter løs-nes rundt pasientens bryst; en brems som er operativt forbundet med beltespenningsanordningen og i stand til å holde beltespenningsanordningen i en strammet tilstand rundt pasientens bryst; og et styringssystem for å styre driften av motoren, bremsen og clutchen, idet styringssystemet programmeres for å operere motoren, bremsen og clutchen til å bevirke gjentatte strammingssykluser av beltet til en gitt terskel for stramhet, for i et øyeblikk holde beltet ved denne terskel for stramhet, og for frigjøring av beltet.

En alternativ utførelsesform av oppfinnelsen kjennetegnes ved at styringssystemet ytterligere programmeres for å tillate at beltet blir helt slapp etter frigjøring av beltet, noe som muliggjør at brystet slapper helt av, og for å drive et system for å holde beltet spent før det blir helt slapt.

De innretninger som er beskrevet i det følgende besørger omkretsmessig brukskompresjon med en innretning som er kompakt, bærbar eller transportabel, selvforsynt med en liten strømkilde, og enkel å bruke av tilskuere med liten eller ingen trening. Ytterligere trekk kan også frembringes i innretningen for å ta fordel av strømkilden og den konstruksjonsmessige bæreplate som tilsiktes for en kommersiell utførelsesform av innretningen.

Innretningen inkluderer et bredt belte som legges rundt brystet og fastspennes i fronten av pasienten med hjertestans. Beltet strammes gjentatte ganger rundt brystet for å bevirke den brystkompresjon som er nødvendig for CPR. Spennen kan inkludere en lås som må aktiveres ved egnet testing før innretningen vil aktiveres, noe som forebygger bortkastede beltesykler. Driftsmekanismen for gjentatt stramming av beltet er frembrakt i en liten boks som kan lokaliseres ved pasientens side, og omfatter en rullende mekanisme som opptar beltets mellomliggende lengde for å bevirke stramming rundt brystet. Rullen drives av en liten elektrisk motor, og motoren drives av batterier og/eller vanlig elektrisk strømforsyning slik som 120V elektriske hushold-ningskontakter eller 12V elektriske bilkontakter (bilens sigarettennerkontakt). Beltet rommes i en kassett som med letthet festes og frigjøres fra motorboksen. Kassetten i seg selv kan foldes så den blir kompakt. Motoren er forbundet med beltet via en transmisjon som inkluderer en kambrems og en clutch, og er forsynt med en sty-ringsenhet som opererer motoren, clutchen og kambremsen i flere modi. En slik modus besørger begrenset beltebevegelse i følge en høy kompresjons terskel, og begrenset beltebevegelse til en lav kompresjons terskel. En annen slik modus inkluderer det å holde beltet stramt mot avslapping etter stramming av beltet, og deretter frigjøre beltet. Respirasjonspauser, i løpet av hvilke det ikke finner sted noen kompresjon for å tillate CPR-respirasjon, kan inkluderes i de flere modi. Således er tallrike oppfinnelser inkorporert i den bærbare gjenopplivningsinnretning som er beskrevet i det følgende.

Figur 1 viser et overblikk over opplivingsinnretningen.

Figur 2 viser installasjonen av beltekassetten.

Figur 3 viser operasjonen av beltekassetten.

Figur 4 viser operasjonen av beltekassetten.

Figur 5 viser en alternativ konfigurasjon av beltekassetten.

Figur 6 viser en alternativ konfigurasjon av beltekassetten.

Figur 7 viser en alternativ konfigurasjon av beltekassetten.

Figur 8 viser en alternativ konfigurasjon av beltekassetten.

Figur 9 viser en alternativ konfigurasjon av beltekassetten.

Figur 10 viser en alternativ utførelsesform av beltet.

Figur 11 viser en alternativ utførelsesform av beltet.

Figur 12 viser konfigurasjonen av motoren og clutchen innen motorboksen. Figur 12a viser konfigurasjonen av motoren og clutchen innen motorboksen. Figur 13 viser en tabell over motoren og clutchens timing i en grunnleggende utførelsesform. Figur 13a viser et diagram av de trykkendringer som utvikles av systemet som operert ifølge timingdiagrammet fra figur 13. Figur 14 viser en tabell over motorens og clutchens timing i en grunnleggende utførelsesform. Figur 14a viser et diagram over de trykkendringer som utvikles av systemet som operert ifølge timingdiagrammet fra figur 14. Figur 15 viser en tabell over motorens og clutchens timing for kompresjonsbel-tets klemme- og holdeoperasjon. Figur 15a viser et diagram over de trykkendringer som utvikles av systemet når det opereres ifølge timingdiagrammet fra figur 15. Figur 16 viser en tabell over motorens og clutchens timing for kompresjonsbel-tets klemme- og holdeoperasjon. Figur 16a viser et diagram over de trykkendringer som utvikles av systemet når det opereres ifølge timingdiagrammet fra figur 16. Figur 17 viser et tabell over motorens og clutchens timing for kompresjonsbel-tets klemme- og holdeoperasjon. Figur 17a viser et diagram over de trykkendringer som utvikles av systemet når det opereres ifølge timingdiagrammet fra figur 17. Figur 18 viser en tabell over motorens og clutchens timing for kompresjonsbel-tets klemme- og holdeoperasjon. Figur 18a viser et diagram over de trykkendringer som utvikles av systemet når det opereres ifølge timingdiagrammet fra figur 18. Figur 19 viser en tabell over motorens og clutchens timing for kompresjonsbel-tets klemme- og holdeoperasjon. Figur 19a viser et diagram over de trykkendringer som utvikles av systemet når det opereres ifølge timingdiagrammet fra figur 19. Figur 20 viser en tabell over motorens og clutchens timing for kompresjonsbel-tets klemme- og holdeoperasjon. Figur 20a viser et diagram over de trykkendringer som utvikles av systemet når det opereres ifølge timingdiagrammet fra figur 20. Figur 21 viser en tabell over motorens og clutchens timing for operasjon av kompresjonsbeltet i en utførelsesform hvori systemtimingen tilbakestilles hver gang en øvre terskel nås. Figur 21a viser et diagram over de trykkendringer som utvikles av systemet når det opereres ifølge timingdiagrammet fra figur 21. Figur 1 viser et overblikk over opplivningsinnretningen 1. Hovedkomponentene er frembrakt i modulær form, og inkluderer motorboksen 2, beltekassetten 3 og beltet 4. Motorboksens eksteriør inkluderer et drev 5 i drivhjulet 6 som frigjørbart pares med mottakende stang 7 på kassetten. Kassetten huser beltet som vil spennes rundt pasientens bryst. Kassetten inkluderer også spolen 8 som dreies av den mottakende stang. Spolen tar opp beltets midtpunkt for å drive kompresjonssyklene. Et datama-skinstyringssystem 10 kan inkluderes som vist i en kapsling som er montert på motorboksen. Ved å frembringe systemet i modulær form, med motorboksen frigjørbart festet til beltekassetten, kan beltekassetten med enkelt manøvreres samtidig som den smeltes inn under pasienten. Figur 2 viser et mer detaljert riss av kassetten, inklusive de innvendige mekanismer på beltekassetten 3. Kassettens ytre legeme sørger for beskyttelse av beltet under lagring, og inkluderer en ryggplate 11 med et venstre panel 11L og et høyre panel 11R (i forhold til pasienten under anvendelse). Den høyre plate kan foldes over den venstre plate for lagring og transport. Begge paneler er dekket med et flak 12 av lavfriksjonsmateriale slik som PTFE (Teflon®) for å redusere friksjon når beltet glir over panelet under operasjon. Under det venstre panel, har kassetten et hus 13 som huser beltets midtparti, spolen 8 og spindelen 15. Kassettens laterale side 14 (som svarer til den anatomiske posisjon når den er i bruk på en pasient) huser drivspolen 8, med dens drivstang 7 som engasjerer motorboksens drivhjul 6. Kassetten huser

også føringsspindelen 15 (synlig i figur 3) for å rette beltet mot drivspolen 8. Førings-spindelen er lokalisert nær kassettens senter (som svarer til pasientens mediale linje under anvendelse), slik at den er lokalisert nær ryggraden når innretningen er i bruk. Denne spindel reverserer beltebevegelsen for beltets venstre side, slik at når det

dras mot venstre av drivspolen, beveger det parti som er spent rundt kroppens venstre flanke seg til høyre. Kassettlegemet er også hengslet nær midtlinjen, og i dette riss er kassetten hengslet nær spindelens akse. En friksjonsforing 16 er suspendert over beltet i føringsspindelens område, og er festet til huset ved topp- og bunnpaneler 13t og 13b og spenner over det området hvori venstre beltepartier og høyre beltepartier divergerer fra kassetten. Beltet 4 er vist i åpen tilstand. Hurtige han-koplinger 17R på høyre belteparti passer inn i tilsvarende hun-koplinger 17L som passer inn på det venstre belteparti for frigjørbart å feste beltet rundt pasientens bryst. Beltelengden på venstre og høyre side av beltet kan justeres slik at spennene faller rett over midten av pasientens bryst under operasjon, eller de kan justeres for plassering av spennene annensteds rundt brystet. Håndtaket 18 er frembrakt for bekvem håndtering og bæring av innretningen.

Figur 3 viser et tverrsnitt av beltekassetten. Huset 13 er relativt flatt, (men kan være kileformet for å hjelpe til i å ake det under en pasient) når det ses ovenfra. Det venstre panel 11L sitter på toppen av huset 13 og høyre panel rager ut fra huset. I den utfoldede posisjon, er kassetten flat nok til å smettes inn under en pasient fra siden. I tverrsnittet kan føringsspindelen 15 se, og den måte på hvilken beltet tres gjennom drivspolens 8 sliss 9 fremkommer klarere. Beltet 4 omfatter et enkelt langt bånd av kraftig stoff som er trædd gjennom drivspolens sliss 9 og rager ut fra drivspolen til høyre sides hurtigkoplinger 17R og dessuten fra drivspolen, over og rundt føringsspindelen, og tilbake henimot drivspolen til venstre sides hurtigkoplinger 17L. Beltet tres gjennom drivspolen 8 ved dens midtparti, og rundt føringsspindelen, hvor venstre belteparti 4L foldes rundt føringsspindelen, under friksjonsforet og tilbake til kassettens venstre side, og det høyre belteparti 4R passerer spindelen for å nå rundt pasientens høyre side. Friksjonsbelteforet 16 er suspendert over føringsspindelen og beltet, idet det er montert på huset, og passer inn mellom pasienten og kompresjonsbeltet. Kassetten er plassert under pasienten 20, slik at føringsspindelen er lokalisert nær inntil ryggraden 21 og i det vesentlige parallell med ryggraden, og hurtig-koplingene kan festes over brystet i det generelle området for brystbenet 22.

Under anvendelse smettes kassetten inn under pasienten 20 og høyre og venstre hurtigkoplinger forbindes. Slik det er vist i figur 4 tar drivspolen, når den rote-res, opp beltets midtparti og strammer beltet rundt brystet. Den kompresjonskraft som utøves av beltet er mer enn tilstrekkelig for å indusere eller øke intratorakstryk-ket som er nødvendig for CPR. Når beltet spoles rundt drivspolen 8, komprimeres pasientens bryst i betydelig grad, som illustrert.

Selv om det vanligvis vil foretrekkes å smette kassetten innunder pasienten, er dette ikke nødvendig. Innretningen kan tilpasses til pasienten med spenningene bak eller på siden, eller med motoren til side for eller over pasienten, når som helst krav til rom gjør dette påkrevet. Som vist i figur 5, kan kassetten innpasses til en pasient

20 med bare høyre belteparti 4R og høyre panel 11R smettet inn under pasienten, og med høyre panel og venstre panel delvis utfoldet. Plasseringen av hengselet mellom panelenes høyre side og venstre side tillater fleksibilitet i inflasjon av innretning. Figur 6 viser at kassetten også kan passes inn på en pasient 20 med både høyre panel 11R og venstre panel 11L smettet inn under pasienten, men med motorboksen 2 fol-det oppover, rotert rundt drivspolens 8 aksjer. Disse konfigurasjoner tillates ved den modulære type motorboks som er forbundet med beltekassetten, og vil vise seg egnet i trange rom slik som ambulanser og helikoptre. (Bemerk at selv om beltet kan strammes ved hjelp av spolingsoperasjonen i en hvilken som helst retning, vil stramming i pilens 23 retning, med urviseren når det ses fra toppen av pasienten og innretningen, forårsake reaktiv kraft som trenger motorboksen til å monteres inn i innretningen, henimot kroppen, i stedet for utover bort fra kroppen. Låsepinner kan også frembringes for å forhindre eventuell rotasjonsmessig bevegelse mellom motorboksen og kassetten. I konstruksjonen av motorboksen som vist, forebygger boksens begrensede høyde (boksens høyde er mindre enn avstanden mellom pasientens venstre flanke og drivspolen) kontakt med pasienten i tilfelle låsepinnene av en eller annen grunn ikke er engasjert. Rotasjonen av drivbeltet kan reverseres til en motors retning, hvori reaktiv kraft vil tvinge motorboksen til å rotere utover. I dette tilfellet kan låsemekanismer slik som låsepinner benyttes for å beskytte operatører fra bevegelse av systemet.)

Uavhengig av panelenes orientering, vil reverseringsspindelen på egnet måte orientere beltets bevegelse for å sikre kompresjon. Plasseringen av spindelen ved punktet hvor det høyre belteparti og det venstre belteparti divergerer under pasientens bryst, og plasseringen av denne spindel i nærhet av kroppen, tillater beltet å kontakte brystet i det vesentlige på alle punkter langs brystets omkrets. Spindelens posisjon reverserer bevegelsen for det venstre belteparti 4L fra en tversgående høy-re til venstre retning til en tversgående venstre til høyre retning, mens det faktum at beltets høyre parti 4R passerer forbi spindelen slik at det alltid beveger seg fra høyre til venstre i forhold til pasienten når det dras av drivspolen. Således vil de partier av beltet som berører brystet alltid dra fra brystets motstående laterale områder til et felles punkt nær et sentralt punkt. I figurene 3 og 4 svarer de motstående laterale områder til pasientens anatomiske laterale område, og det sentrale punkt svarer til ryggraden. I figur 5 svarer de laterale områder til ryggraden og toraksens fremre venstre side, mens det sentrale punkt svarer til brystets venstre fremre side. Dessuten tillater anvendelsen av den enkeltstående spindel ved kroppens senter, med drivspolen plassert på siden av kroppen, enkel konstruksjon og den avtakbare eller modulære utførelsesform av motorenheten, og tillater plassering av beltet rundt pasienten før festet av motorboksen til den samlede innretning.

Figur 7 illustrerer en utførelsesform av kompresjonsbeltet som reduserer opp-takshastigheten for en gitt motorhastighet eller giring og muliggjør dobbelt kompresjonskraft for en gitt motorhastighet. Kompresjonsbeltet omfatter en sløyfe 24 av bel-tematerialet. Sløyfen er trædd gjennom den komplekse bane rundt spindlene 25 i hurtigkoplingsfestene 26, rundt kroppen til føringsspindelen 15, rundt eller forbi føringsspindelen og inn i drivspolen 8. Det venstre beltepartis ytre lag 27L og høyre beltepartis ytre lag 27R danner, sammen med det venstre beltepartis indre lag 28L og høyre beltepartis indre lag 28R en kontinuerlig sløyfe som løper innover fra festespindelen, innover rundt brystet til den motstående drivspindel, utover fra den motstående drivspindel, nedover fra brystet, forbi føringsspindelen til drivspolen, gjennom drivspolens sliss og tilbake under føringsspindelen, reverserende rundt førings-spindelen og oppover over brystet tilbake til festespindelen. Således blir både indre og ytre lag av dette totags belte dratt henimot drivspolen til bedøvelse av kompresjonskraft på kroppen. Dette kan besørge en minsking i friksjon idet beltene vil virke på hverandre i stedet for direkte på pasienten. Det vil også gjøre det mulig for en motor av høyere hastighet og lavere dreiemoment å utøve den nødvendige kraft.

I figur 8 er det doble lags beltesystem modifisert med struktur som låser det indre belteparti på plass, og hindrer det fra å beveges langs kroppsoverflaten. Dette har den fordel at hoveddelen av beltet i kontakt med kroppen ikke glir i forhold til kroppen. For å låse beltets indre lag på plass i forhold til sløyfens bane, er låsestangen 29 fiksert innen huset 13 parallelt med føringsspindelen 15 og drivspolen 8. Den indre sløyfe kan fastgjøres og festes til låsestangen, eller den kan være drivbart sløyfet over låsestangen (og låsestangen kan være roterbar, som en spindel). Det venstre beltepartis ytre lag 27L og høyre beltepartis ytre lag 27R er trædd gjennom drivspolen 8. Når låsestangen er installert, tar rotasjonen av drivspolen opp beltets ytre lag, og disse ytre lag tvinges til å gli over det venstre beltepartis indre lag 28L og høyre beltepartis indre lag 28R, men de indre lag glir ikke i forhold til pasientens overflate (bortsett fra eventuelt under noen korte få sykler hvori beltet sentrerer seg selv rundt pasienten, noe som vil opptre spontant p.g.a. de krefter som påføres til beltet.)

I figur 9 er beltesystemets doble lag modifisert med struktur som ikke låser det indre belteparti på plass eller hindrer det fra å beveges langs kroppsoverflaten, men i stedet frembringer en andre drivspole for å virke på beltets indre lag. For å drive beltets indre lag i forhold til sløyfebanen, er den andre drivspole 30 fiksert innen huset 13 parallelt med føringsspindelen 15 og drivspolen 8. Den sekundære drivspole drives av motoren, enten ved hjelp av transmisjon som er giret innen huset eller ved hjelp av en andre mottakende stang som rager ut fra huset og et sekundært driv som drives ved hjelp av egnet giring i motorboksen. Den indre sløyfe kan fastholdes og festes til den andre drivspole, eller kan tres gjennom den sekundære drivspolesliss 31. Det venstre beltepartis ytre lag 27L og høyre beltepartis ytre lag 27R er trædd gjennom den første drivspole 8. Med den sekundære drivspole, tar rotasjonen av den første drivspole 8 opp beltets ytre lag, og disse ytre lag tvinges til å gli over det venstre beltepartis indre lag 28L og høyre beltepartis indre lag 28R, mens den sekundære drivspole tar opp de indre lag.

Kompresjonsbeltet kan frembringes i flere former. Det er fortrinnsvis utført i et eller annet kraftig materiale slik som fallskjermklede eller tyvek. I den mest grunnleggende form som er vist i figur 10, er beitet 4 et enkelt bånd av materiale med festeender 32L og 32R, som svarer til venstre og høyre beltepartier 4L og 41 R, og det spoleengasjerende midtparti 33. Selv om man her har benyttet spoleslissen i kombinasjon med beltet som er trædd gjennom spoleslissen som en bekvem mekanisme for å engasjere beltet i drivspolen, kan beltet fikseres til drivspolen på enhver måte.

I figur 11, er kompresjonsbeltet frembrakt i to distinkte stykker som omfatter venstre og høyre belteparti 4L og 41R som er forbundet med en kabel 34 som er trædd gjennom drivspolen. Denne konstruksjon tillater en meget kortere drivspole, og kan eliminere friksjon innen huset som er iboende i det fulle breddes kompresjons-bånd fra figur 10. Festeendene 32L og 32R er innpasset med krok- og sløyfefeste-elementer 35 hvilke kan benyttes som et alternativ til andre hurtigkoplingsmekanis-mer. For å frembringe en måling av utslipp og opptak av beltet under operasjon, kan beltet eller kabelen modifiseres med tillegg av en lineær omkodet skala, i likhet med skala 36 på beltet nær det spoleengasjerende midtparti 33. En tilsvarende skanner eller leser kan installeres på motorboksen, eller i kassetten motstående posisjon til den omkodede skala.

Figur 12 illustrerer konfigurasjonen for motoren og clutchen innen motorboksen. Motorboksens ytre inkluderer et hus 41, og en datamaskinmodul 10 med en bekvem visningsskjerm 42 for visning av eventuelle parametere som måles av systemet. Motoren 43 er en typisk liten batteridrevet motor som kan påføre det nødvendi-ge beltespenningsmoment. Motorakselen 44 er direkte på linje med bremsen 45 som inkluderer reduksjonstid og en kambrems for å styre fritt spinn av motoren når motoren ikke er strømsatt (eller når en reverslast påføres til girboksens utgående aksel). Girboksens utmatingsrotor 46 forbindes til et hjul 47 og kjede 48 som forbindes med innmatingshjulet 49, og derved med clutchens 51 transmisjonsmotor 50. Clutchen 51 kontrollerer hvorvidt innmatingshjulet 49 engasjerer utmatingshjulet 52, og hvorvidt den rotasjonsmessige innmating til innmatingshjulet overføres til utmatingshjulet.

(Den sekundære brems 53, hvilken heri betegnes som spindel bremsen, besørger kontroll av systemet i noen utførelsesformer, hvilket er forklart nedenfor under hen-visning til figur 17.) Utmatingshjulet 52 er forbundet med drivspolen 8 via kjedet 54 og drivhjul 6 og den mottakende stang 7 (drivakselen er på kassetten). Drivhjulet 6 har mottakende drev 5 som er størrelsestilpasset utformet for å pares og engasjeres med drivstangen 7 (enkelt heksagonalt eller oktogonalt drev som passer til drivakselen er tilstrekkelig). Selv om det her er benyttet en omviklet fjærbrems (wrap spring brake)

(en MAC 45 som selges av Warner Electric) som kambrems i systemet, kan enhver form for brems benyttes. Den omviklede fjærbrems har den fordel å tillate fri rotasjon

av akselen når den er strømfri, og holder bare når den strømsettes. Den omviklede fjærbrems kan opereres uavhengig av motoren. Selv om det her er benyttet kjeder for å overføre kraft gjennom systemet, kan belte, gir eller andre mekanismer benyttes.

Figur 12a illustrerer konfigurasjonen av motoren og clutchen innen motorboksen. Motorboksens ytre inkluderer et hus 41 som holder motoren 43 hvilken er en typisk liten batteridrevet motor som kan påføre det nødvendige beltespenningsmoment. Motorakselen 44 er på linje direkte med bremsen 45 som inkluderer re-duksjonsgir og en kam. Girboksens utmatingsrotor 46 er forbundet med bremsen til utmatingshjulet 47 og kjede 48 som i sin tur er forbundet direkte med drivhjulet 6 og mottakende stang 7. Drivspolen 8 er rommet innen huset 41. Ved avslutningen av drivspolen motstående til drivhjulet, er bremsen 55 direkte forbundet med drivspolen. Beltet 4 er trædd gjennom drivspoleslissen 9. For å beskytte beltet fra å gnis mot motorboksen, er skjoldet 57 med den lange apertur 58 festet til huset slik at aperturen ligger over drivspolen, noe som tillater beltet å passere gjennom aperturen og inn i drivspoleslissen, og å returnere ut av huset. Under huset, drivbart plassert innen en kanal i bundet av huset, er en skyvplate 70 posisjonert slik at den kan gli frem og tilbake i forhold til huset. Beltets høyre parti 4 er tilpasset en lomme 71 som fanger opp eller parer skyvplatens høyre spiss 72. Skyvplatens høyre spiss er størrelsestilpasset og dimensjonert for å passe inn innenfor lommen. Ved hjelp av denne paringsmeka-nisme, kan beltet smettes inn på skyvplaten, og med håndtaket 73 på venstre ende av skyvplaten, kan skyvplaten samme med det høyre belteparti skyves under en pasient. Beltet inkluderer omkodeskalaen 36, som kan leses med en omkodeskanner montert på eller inne i huset. Under anvendelse, smettes beltets høyre parti inn under pasienten ved å feste det til skyvplaten og ake skyvplaten innunder pasienten. Motorboksen kan deretter posisjoneres som ønsket rundt pasienten (beltet vil gli gjennom drivspolens sliss for å muliggjøre justering). Beltets høyre side kan deretter forbindes med det venstre belteparti slik at det festede beltet omgir pasientens bryst.

I begge figurene 12 og 12a, er motoren montert side om side i forhold til clutchen og i forhold til drivspolen. Med arrangementet side om side for motoren og rullen, kan motoren være lokalisert til side for pasienten, og behøver ikke å plasseres under pasienten, eller i interfererende posisjon med skuldrene eller hoftene. Det muliggjør også et mer kompakt lagringsarrangement for innretningen, en forbindelse vis-å-vis eller på linje mellom motoren og rullen. Et batteri er plassert innen boksen eller festet til boksen etter som plassen tillater.

Under drift, vil påvirkningen fra drivspolen og beltet dra innretningen henimot brystet, inntil skjoldet er i kontakt med brystet (med det bevegende beltet interpolert mellom skjoldet og brystet). Skjoldet tjener også til å beskytte pasienten fra eventuell kraftig bevegelse av motorboksen, og hjelper til å holde en minimal avstand mellom den roterende drivspole og pasientens hud, for å unngå at pasienten eller pasientens klær klemmes i beltet idet beltets to sider dras inn i huset. Slik det er illustrert i figur 12b, kan skjoldet 57 også inkludere to langsgående aperturer 74 som er atskilt med en kort avstand. Med denne utførelsesform av skjoldet, baserer en side av beltet gjennom en apertur og inn i drivspoleslissen, og den andre side av beltet løper ut fra drivspoleslissen og utover gjennom den annen apertur i skjoldet. Skjoldet som vist har et bueformet tversgående tverrsnitt (i forhold til kroppen på hvilken det er installert). Denne bueformede form tillater motorboksen å ligge på gulvet under anvendelse mens en tilstrekkelig bredde av skjold rager ut mellom boksen og beltet. Skjoldet er utført i plast, polyetylen, PTFE eller annet kraftig materiale som tillater beltet å gli med letthet. Motorboksen kan imidlertid plasseres hvor som helst rundt pasientens bryst.

En datamaskinmodul som virker som systemstyrer er plassert innen boksen eller festet til boksen og er operativt forbundet med motoren, kambremsene, clutchen, omkoderen og andre operative deler, så vel som biologiske og fysiske parame-terfølere som er inkludert i det samlede system (blodtrykk, blodoksygen, respirasjon-savsluttende C02, kroppsvekt, brystomkrets, etc. er parametere som kan måles ved hjelp av systemet og inkorporeres inn i styringssystemet for å justere kompresjons-hastigheter og dreiemomentterskler, eller grensene for beltets utslipp og slakk). Da-tamaskinmodulen kan også programmeres til å håndtere ulike tilleggsoppgaver slik som visning og fjernkommunikasjoner, følerovervåkning og feedbackovervåkning, som illustrert i søkernes tidligere søknad 08/922,723.

Datamaskinen er programmert (med programvare eller maskinvare eller på annen måte) og operert for gjentatt å dreie motoren og frigjøre clutchen for å rulle kompresjonsbeltet opp på drivspolen (hvorved pasientens bryst komprimeres) å fri-gjøre drivspolen for å tillate beltet og rulles ut (derved tillates beltet og pasientens bryst å ekspandere), og holde drivspolen i en låst eller bremset tilstand under perioder i hver syklus. Datamaskinen er programmert for å overvåke innmating fra ulike følere, i likhet med dreiemomentføleren eller belteomkoderne, og justere driften av systemet som gjensvar til disse følte parametere ved eksempelvis å stoppe et kompresjonsslag eller la clutchen (eller bremsen) gli som gjensvar til grenser for dreiemoment eller beltebevegelse. Som indikert i det foregående, kan operasjonen av motor-bokskomponentene koordineres for å besørge en klemmende og holdende kompre-sjonsmåte som forlenger perioder med høyt intratoraksialt trykk. Systemet vil bli operert i en metode hvor klemming og hurtig frigjøring for å oppnå hurtige kompresjonssykler og bedre bølgeform- og flytkarakteristikker i visse situasjoner. Driften av mo-torbokskomponentene kan koordineres til frembringelse av en begrenset relaksasjon og kompresjon, for å unngå å kaste bort tid og batteristrøm til å bevege beltet forbi kompresjonsterskelgrenser og slakkgrenser. Datamaskinen er fortrinnsvis programmert til å overvåke to eller flere følte parametere for å bestemme en øvre terskel for beltekompresjonen. Ved å overvåke motordreiemoment som målt ved hjelp av en dreiemomentføler og utslupne beltelengde som bestemt av en belteomkoder, kan systemet begrense beltets opptak med redundante begrensende parametere. Den redundans som frembringes ved påføring av to begrensende parametere til systemet unngår overkompresjon i det tilfelle hvor en enkelt kompresjonsparameter overskri-der den trygge terskel mens systemet svikter i å føle og gi gjensvar til terskelen med å stoppe belteopptak.

En angulær optisk omkoder kan plasseres i enhver roterende del av systemet for å frembringe feedback til en motorstyrer vedrørende kompresjonsbeltet tilstand.

(Omkodersystemet kan være en optisk skala som er koplet til en optisk skanner, en magnetisk eller induktiv skala som er koplet til en magnetisk eller induktiv omkoder, et roterende potensiometer, eller ethvert av de flere tilgjengelige omkodersystemet. Eksempelvis omkoderen 56, er montert på den sekundære brems 53 (i figur 12), og besørger en indikasjon på motorakselbevegelse til en systemstyrer. En omkoder kan også plasseres på drevet 5 eller drivhjulet 6, motoren 43 og eller motorakselen 44. Systemet inkluderer en dreiemomentføler (som føler eksempelvis strømtilførsel til motoren), og overvåker motorens dreiemoment eller last. For en eller begge parametere, er det etablert en terskel over hvilken ytterligere kompresjon ikke ønskes eller ikke er nyttig, og dersom dette opptrer i løpet av kompresjonen av brystet, koples

clutchen ut. Belteomkoderen brettes av styringssystemet til å spore opp opptaket av beltet, og til å begrense den lengde av beltet som spoles opp på drivbeltet.

Med sikte på å styre mengden toraksial kompresjon (dets endring i omkrets) forden hjertekompresjonsinnretning som benytteromkoderen, må styringssystemet etablere en grunnlinje eller et nullpunkt for belteopptak. Når beltet er stramt til det punkt hvor enhver slakk har blitt tatt opp, vil motoren kreve mer strøm for å fortsette å dreie under den last og komprimere brystet. Dette er den forventede hurtige økning i motorens strømuttak (motorens terskelstrøminntak) som måles ved hjelp av dreie-momentføleren (et amperemeter, en spenningsoppdelerkrets eller liknende). Denne topp i strøm eller spenning tas som signal på at beltet har blitt dratt stramt rundt pasienten og den utslakkede beltelengde er et egnet utgangspunkt, og omkodermåling-en på dette punkt nullstilles innen systemet (d.v.s., tas som startpunkt for belteopptak). Omkoderen frembringer deretter informasjon som benyttes av systemet for å bestemme endringen i beltets lengde fra denne forstrammede posisjon. Evnen til å overvåke og styre endringen i lengde tillates styreren å styre den mengde trykk som utøves på pasienten og endringen i pasientens volum ved å begrense lengden av belteopptak i løpet av en kompresjonssyklus.

Den forventede lengde belteopptak for optimal kompresjon er 1 til 6 tommer. Imidlertid kan seks tommers bevegelse på et tynt individ danne en overdreven endring i toraksial omkrets å presentere risiko for skade fra innretningen.

Med sikte på å overvinne dette problem, bestemmer systemet den nødvendige endring i beltelengde som kreves ved å måle den mengde beltebevegelse som kreves for at det skal bli stramt som beskrevet i det foregående. Idet den innledningsvise lengde belte og ved å trykke fra den mengde som kreves til det blir stramt vil det frembringes et mål på pasientens størrelse (brystomkrets). Systemet baseres deretter på forutbestemte grenser eller terskler for tillatt endring i omkrets for hver pasient for hvilken det er installert, noe som kan benyttes for å begrense endringen i volum og trykk som påføres til pasienten. Terskelen kan endre pasientens innledningsvise omkrets, slik at en mindre pasient vil motta mindre av en endring i omkrets sammenliknet med en større pasient. Omkoderen frembringer konstant feedback vedrørende bevegelsestilstanden og således pasientens omkrets på ethvert gitt tidspunkt. Når belteopptaket når terskelen (endring i volum), avslutter systemstyreren kompresjons-slaget og forsetter inn i den neste periode med å holde eller frigjøre etter som det kreves fra kompresjons-/dekompresjonsregimet som er programmert inn i styreren. Omkoderen gjør også systemet i stand til å begrense frigjøringen av beltet slik at det ikke fullt ut frigjør. Dette frigjøringspunkt kan bestemmes av det nullpunkt som er etablert på den forstrammende første opptak, eller ved å ta en prosentandel av den innledningsvise omkrets eller en glidende skala som trygges av pasientens innledningsvise omkrets.

Beltet kan eventuelt også spennes slik at det forblir stramt mot pasienten. Ved å kreve at operatøren strammer beltet besørger en metode til å bestemme pasientens innledningsvise omkrets. Igjen kan omkodere bestemme mengden beltebevegelse og således kan dette benyttes til å overvåke og begrense mengden endring i pasientens omkrets når den innledningsvise omkrets er gitt.

Flere kompresjons- og frigjøringsmønstre kan benyttes for å øke effektiviteten av CPR-kompresjonen. Typisk CPR-kompresjon oppnås ved 60-80 sykler pr. minutt, idet syklene utgjør ren kompresjon fulgt av fullstendig frigjøring av kompresjonskraft. Dette er tilfellet for manuell CPR så vel som for kjente mekaniske og pneumatiske brystkompresjonsinnretninger. Med vårt nye system, har kompresjonssykler innen området på 20-70 cpm blitt effektive, og systemet kan opereres så høyt som 120 cpm eller mer. Denne type kompresjonssyklus kan oppnås med motorboksen med motor og clutchoperasjon som indikert i figur 13. Når systemet opereres i overenss-temmelse med timingstabellen i figur 13, er motoren alltid på, og clutchsyklusen mellom engasjement (på) og frigjøring (av). Etter flere kompresjoner på tidsperioder T1, T3, T5 og T7, tar systemet pause over flere tidsperioder for å tillate kort periode (flere sekunder) til frembringelse av en respirasjonspause, under hvilken operatører kan frembringe ventilasjon eller kunstig reparasjon til pasienten, eller på annen måte forårsake at luft med tilført oksygen strømmer inn i pasientens lunger. (De bremser som er illustrert i figur 12 benyttes ikke i den utførelsesform, selv om de kan være installert.) Lengden av clutchengasjementperioden styres innen området 0-2000 ms, og tidsperioden mellom perioden av clutchengasjement styres innen området 0-2000 ms (hvilket selvfølgelig dikteres ved medisinske betraktninger og kan endres etter som mer læres om den optimale kompresjonshastighet).

Timingsdiagrammet fra figur 13a illustrerer endringer i intratoraksialt trykk som forårsakes av kompresjonsbeltet når det opereres ifølge timingsdiagrammet fra figur 13. Brystkompresjonen indikeres av statuslinjen 59. Motoren er alltid på, som indikert av motorstatuslinje 60. Clutchen er engasjert eller "på" ifølge den firkantede bølge-clutchstatuslinje 61 i diagrammets lavere parti. Hver gang clutchen engasjeres, strammes beltet rundt pasientens bryst, noe som resulterer i en høy trykktopp i beltespenning og intratoraksialt trykk som indikert ved kompresjonsstatuslinje 62. Puls-gruppe p1, p2, p3, p4 og p5 er alle liknende i amplitude og varighet, med unntak av puls p3. Puls p3 er begrenset i varighet i dette eksempel for å vise hvordan den dreiemomentbegrensende feedback opererer for å forebygge overdelen beltekompresjon. (Dreiemomentgrensen kan erstattes med beltebevegelse eller annen parameter som den begrensende parameter.) Som et eksempel på systemrespons i forhold til føling av dreiemomentgrense, er puls p3 vist å hurtig nå den dreiemomentgrense som er satt på motoren. Når dreiemomentgrensen nås, frigjøres clutchen for å forebygge skade på pasienten og overdrevet uttak fra batteriet (overdreven kompresjon tenderer ikke til å føre til ytterligere blodstrøm, men vil med sikkerhet hurtig tømme batteriene). Bemerk at etter clutchfrigjøring under puls p3, faller beltespenning og intratoraksialt trykk hurtig, og det intratoraksiale trykk økes i løpet av bare et lite parti syklus. Etter clutchfrigjøring basert på en tilstand over dreiemoment, vender systemet tilbake til mønsteret med gjentatte kompresjoner. Puls p4 opptrer ved den neste plan-lagte kompresjonsperiode T7, hvoretter respirasjonspauseperioden som spenner over T8, T9 og T10 dannes ved at clutchen holdes i den frigjorte tilstand. Etter respi-rasjonspausen, representerer puls p5 starten på neste sett av kompresjoner. Systemet utfører gjentatte ganger sett av kompresjoner fulgt av respirasjonspauser inntil avbrudd ved hjelp av operatøren.

Figur 14 illustrerer timingen av motoren, clutchen og kambremsen i et system som tillater at beltekompresjonen reverseres ved reversering av motoren. Dette be-sørger også kompresjonsholdeperioder for å forbedre den hemodynamiske effekt av kompresjonsperiodene, og relaksasjonsholdninger for å begrense beltets utmating i relaksasjonsperioden til et punkt hvor beltet fremdeles holdes stramt på brystet og ikke overdrevet løst. Slik diagrammet indikerer, opereres motoren først i fremoverrettet retning for å stramme kompresjonsbeltet, den slås så av i en kort periode, opererer i revers retning og slås av, og fortsetter å operere gjennom sykluser av fremover, av, revers, av osv.. Parallelt med disse sykler i motortilstand, opereres kambremsen til å låse motordrivakselen på plass, slik at drivrullen låses på plass og forhindrer bevegelse av kompresjonsbeltet. Bremsestatuslinjene 63 indikerer bremsens 45 status. Således, når motoren strammer kompresjonsbeltet opp til terskelen eller tidsgrensen, slås motoren av og kambremsen engasjeres for å forebygge at kompresjonsbeltet løsner. Dette forhindrer effektivt relaksasjon av pasientens bryst, noe som opprettholder et høyere intratoraksialt trykk i løpet av holdeperiodene T2, T6 og T10. Før den neste kompresjonssyklus begynner, reverseres motoren og kambremsen frigjø-res, noe som tillater systemet å drive beltet til en løsere lengde og tillater pasientens bryst å relaksere. Ved relaksasjon til den lavere terskel som svarer til den forstrammede beltelengde, strømsettes kambremsen for å stoppe spindelen og holdebeltet ved den forstrammede lengde. Clutchen engasjeres alle ganger (clutchen kan utela-tes fullstendig dersom intet annet kompresjonsregime er ønsket i systemet). (Denne utførelsesform kan inkorporere to motorer som opereres i ulike retninger, og er forbundet med spindelen gjennom clutcher.)

Figur 14a illustrerer endringene i det intratoraksiale trykk som forårsakes av kompresjonsbeltet når det opereres ifølge timingsdiagrammet i figur 14a. Clutchen, om den fins, er alltid på slik det er indikert ved hjelp av clutchstatuslinjen 61. Kambremsen er engasjert eller "på" ifølge firkantbølgen i diagrammets nedre parti.

Motoren er på, av, eller reversert ifølge motorstatuslinjen. Hver gang motoren er slått på i fremoverrettet retning, strammes beltet rundt pasientens bryst, noe som resulterer i en høytrykkstopp i beltespenning og intratoraksialt trykk som vist i trykkplottelinjen. Hver gang den høye terskelgrense føles av systemet og motoren er strømfri, engasjeres kambremsen til forebyggelse av ytterligere beltebevegelse. Dette resulterer i høyt opprettholdt trykk eller "holdetrykk" i løpet av holdeperioder som indikert i diagrammet (eksempelvis tidsperiode T2). Ved enden av holdeperioden, reverseres motoren for å drive beltet tilhører relaksert posisjon, og deretter blir den strømfri. Når motoren er slått av etter en periode med revers operasjon, engasjeres kambremsen for å forebygge overdreven slakking av kompresjonsbeltet (dette ville sløst bort tid og batteristrøm). Kambremsen frigjøres når syklusen innrettes på nytt og motoren strømsettes for å starte nok en kompresjon. Pulsene p1, p2 er liknende i amplitude og varighet. Pulsen p3 er begrenset i varighet i dette eksempel for å vise hvordan feedback om dreiemomentgrense opererer for å forebygge overdreven beltekompresjon. Pulsen p3 når hurtig den dreiemomentgrense som er satt på motoren (eller den opptaksgrense som er satt på beltet), og motoren stopper og kambremsen engasjeres for å forebygge skade på pasienten og overdrevet uttak på batteriet. Bemerk at etter motorstopp og kamstoppengasjement under puls p3, opprettholdes beltespenning og intratoraksialt trykk i løpet av samme periode som alle andre pulser, og det intratoraksiale trykk minskes bare noe, hvis overholdet, i løpet av den høytrykkshol-deperiode. Etter puls p3, kan en respirasjonspause initieres hvori beltespenn ingen tillates å gå til fullstendig slakk.

Figur 15 illustrerer timingen for motoren, clutchen og kambremsen i et system som tillater beltekompresjon og fullstendig relaksere under hver syklus. Som tabellen indikerer, opererer motoren bare i fremoverrettet retning for å stramme kompresjonsbeltet, slås deretter av i løpet av en kort periode, og fortsetter å operere i løpet av på-og avsykluser. I den første tidsperioden T1, er motoren på og clutchen er engasjert,

slik at kompresjonsbeltet strammes rundt pasienten. I den neste tidsperiode T2, er motoren slått av og kamstropperen er strømsatt (med clutchen fremdeles engasjert), for å låse kompresjonsbeltet i en strammere posisjon. I den neste tidsperiode T3, er clutchen frigjort for å tillate belte å slappe av og ekspandere med den naturlige relaksasjon av pasientens bryst. I den neste tidsperiode T4, blir motoren strømsatt for å komme opp til hastighet, mens clutchen frigjøres og kambremsen er av. Motoren

kommer opp til hastighet uten noen effekt på kompresjonsbeltet i denne tidsperiode. I den neste tidsperiode, repeteres syklusen i seg selv. Således, når motoren strammer kompresjonsbeltet og til terskelen eller tidsgrensen, slås motoren av og kambremsen engasjeres for å forebygge at kompresjonsbeltet løsner. Dette forebygger effektivt

relaksasjon av pasientens bryst, noe som opprettholder et høyere intratoraksialt trykk. Før den neste kompresjonssyklus begynner, frigjøres clutchen, noe som tillater brystet å relaksere og tillater motoren å komme opp i hastighet før den kommer under belastning. Dette besørger meget hurtige beltekompresjon, noe som fører til en skarpere øking i intratoraksialt trykk.

Figur 15a illustrerer i endringer i intratoraksialt trykk som forårsakes av kompresjonsbeltet når det opereres ifølge timingstabell fra figur 15. Clutchen slås på bare etter at motoren er kommet opp i hastighet, ifølge clutchstatuslinje 61 og motorstatuslinje 60, noe som viser at motoren strømsettes i to tidsperioder før clutchengasjement. Kambremsen er engasjert eller "på" ifølge bremsestatuslinjen 62 i diagrammets nedre parti. Hver gang clutchen er engasjert, strammes beltet rundt pasientens bryst, noe som resulterer i en skarp økning i høytrykkstoppen i beltespenning og intratoraksialt trykk som vist i trykkplottelinjen. Hver gang motoren er strømløs, engasjeres kambremsen og clutchen forblir engasjert for å forebygge ytterligere beltebevegelse, og clutchen forebygger relaksasjon. Dette resulterer i et høyt opprettholdt trykk eller "holdetrykk" i løpet av holdeperiodene som indikert på diagrammet. Ved avslutningen av holdeperioden, blir clutchen strømfri for å tillate at beltet ekspanderer til den relakserte posisjon. Ved enden av syklusen, frigjøres kambremsen (med clutchen frigjort) for å tillate at motoren kommer opp i hastighet før neste kompresjonssyklus injiseres. Den neste syklus injiseres når clutchen er engasjert. Dette forløp frembringer den skarpere trykkøkning ved begynnelsen av hver syklus, som injisert ved den bratte kurve ved starten av hver av impulsene p1, p2 og p3. Igjen er alle disse trykkpulser liknende i amplituden og varighet, med unntak av puls p2. Puls p2 er begrenset i varighet i dette eksempel for å vise hvordan feedback av dreiemomentgrense opererer for å forebygge overdreven beltekompresjon. Puls p2 når hurtig dreiemomentgrensen som er satt på motoren, og motoren stopper og kambrems engasjerer for å forebygge skaden på pasienten og overdrevet uttak på batteriet. Bemerk at etter motorstopp og kambremsengasjement under puls p2, opprettholdes beltespenning og intratoraksialt trykk i løpet av samme tidsperiode som alle andre pulser, og det intratoraksiale trykk minskes bare svakt i løpet av holdeperioden. Operasjonen av systemet ifølge figur 15a styres for å begrense beitetrykk til en terskel som måles ved hjelp av høyt motors dreiemoment (eller tilsvarende, beltespenning eller beltelengde).

Figur 16 illustrerer timingen av motoren, clutchen og kambremsen i et system som ikke tillater at beltekompresjonen fullstendig avslappes i løpet av hver syklus. I stedet begrenser systemet belterelasasjon til en lav terskel for motors dreiemoment, beltespenning eller beltelengde. Slik tabellen indikerer, opererer motoren bare i fremoverrettet retning for å stramme kompresjonsbeltet, deretter slås den av i en kort periode, og fortsetter å operere gjennom på- og avsykluser. I den første tidsperiode T1, er motoren på og clutchen er engasjert, noe som strammer kompresjonsbeltet rundt pasienten. I den neste tidsperiode T2, er motoren slått av og kambremsen er strømsatt (med clutchen fremdeles engasjert) for å låse kompresjonspunktet i den strammede posisjon. I den neste tidsperiode T3, er clutchen frigjort for å tillate beltet å slappe av og ekspandere med den naturlige relaksasjon av pasientens bryst. Drivspolen vil rotere for å slippe ut den lengde av beltet som er nødvendig for å gi plass til relaksasjon av pasientens bryst. I den neste tidsperiode T4, mens motoren fremdeles er slått av, engasjeres clutchen (mens kambremsen fremdeles er på) for å forebygge at beltet blir fullstendig slakt. For å starte den neste syklus T5, starter motoren og kambremsen er slått av og en annen kompresjonssyklus begynner. Figur 16a illustrerer det intratoraksiale trykk og beltespenningen som svarer til operasjonen av systemet ifølge figur 16. Motorstatuslinje 60 og bremsestatuslinje 62 indikerer at motoren strammer kompresjonsbeltet opp til den høye dreiemomentterskel eller tidsgrense, slås motoren av og kambremsen engasjeres for å forebygge at kompresjonsbeltet løsner. Således opprettholdes det høye trykk som oppnås under opptaket av beltet i løpet av holdeperioden som starter ved T2. Når beltet løsnes ved T3 ved frigjøring av clutchen (noe som frikopler kambremsen), faller det intratoraksiale trykk som indikert ved trykklinjen. Ved T4, etter at kompresjonsbeltet har løsnet i noen grad, men ikke blir fullstendig slakt, engasjeres clutchen (og rekopler kambremsen) for å holde beltet ved et slags minimumsnivå for beitetrykk. Dette forhindrer effektivt total relaksasjon av pasientens bryst, noe som opprettholder et svakt forhøyet intratoraksialt trykk selv mellom kompresjonssykluser. En periode av lavnivås kompresjon dannes innen syklusen. Noter at etter flere sykler (fire eller fem sykler) inkorporeres en respirasjonspause inn i kompresjonsmønsteret, med hvilken clutchen er av, kambremsen er av for å tillate fullstendig relaksasjon av beltet og pasientens bryst. (Systemet kan opereres med den lave terskel i effekt, og ingen øvre terskel i effekt, noe som danner et system med en enkelt lav terskel.) Motoren kan strømsettes mellom kompresjonsperiodene, som vist i tidsperioder T11 og T12, for å bringe den opp i hastighet før starten av neste kompresjonssyklus. Figur 17 viser en timingstabell for anvendelse i kombinasjon med et system som benytter motoren, clutchen og en sekundær brems 63 eller en brems på drivhjulet eller selve spindelen. Bremsen 45 benyttes ikke i den utførelsesform av systemet (selv om den kan være installert i motorboksen). Som tabellen indikerer, opereres motoren utelukkende i fremoverrettet retning for å stramme kompresjonsbelter, og er alltid på. I den første tidsperiode T1, er motoren på og clutchen engasjert, og som strammer kompresjonsbeltet rundt pasienten. I den neste tidsperiode T2, er motoren på men clutchen er frikoplet og bremsen 53 er strømsatt for å kompresjonsbeltet i den strammede posisjon. I den neste tidsperioden T3, er clutchen frigjort og bremsen er av for å tillate beltet å slappe av og ekspandere med den naturlige relaksasjon av pasientens bryst. Drivspolen vil rotere for å slippe ut den beltelengde som er nød-vendig for å ta imot relaksasjon av pasientens bryst. I den neste periode T4, mens motoren fremdeles er på, er clutchen frigjort, men strømsetting av spindelbremsen er effektiv i å låse belte noe som forhindre beltet fra å bli fullstendig slakt (i kontrast til de systemer som er beskrevet i det foregående, er operasjonen av spindelbremsen effektiv når clutchen er frigjort fordi spindelbremsen er nedstrøms for clutchen). For å starte den neste syklus ved T5, starter motoren og spindelbremsen er slått av, og clutchen er engasjert og en annen kompresjonssyklus begynner. I løpet av pulsen p3, engasjeres clutchen i tidsperiodene T11 og T12 mens dreiemomentterskelgren-sen ikke oppnås av systemet. Dette forhindrer en overskuddskompresjonsperiode, som kan interpoleres blant de dreiemoments begrensede kompresjonsperioder.

Figur 17a illustrerer det intratoraksiale trykk og den beltespenning som svarer til operasjonen av systemet i figur 17. Motorstatuslinje 60 og bremsestatuslinje 62 indikerer at når motoren strammer kompresjonsbeltet opp til den høye dreiemomentterskel eller tidsgrense, engasjeres spindelbremsen (ifølge spindelbremsens statuslinje 64) og clutchen frigjøres for å forebygge kompresjonsbeltet fra å løsne. Således opprettholdes det høye trykk som å nås i løpet av opptaket av beltet under holdeperioden som starter ved T2. Når beltet løsner ved T3 ved frigjøring av spindelbremsen, faller det intratoraksiale trykk som indikert ved trykklinjen. Ved T4, etter at kompresjonsbeltet har løsnet i noen grad, men ikke blitt fullstendig slakt, engasjeres spindelbremsen for å holde beltet ved et slags minimumsnivå for beitetrykk. Dette forhindrer effektivt total relaksasjon av pasientens bryst, opprettholder et svakt forhøyet intratoraksialt trykk selv mellom kompresjonssykler. En periode av lavnivås kompresjon

dannes inne syklusen. Ved p3, er den øvre terskel ikke oppnådd men maksimumsti-den som er tillatt for kompresjon er nådd, så dermed engasjeres clutchen for to tidsperioder T9 og T10 inntil systemet frigjør clutchen basert på tidsgrensen. Ved T9 ogT10 er spindelbremsen, selv om den er muliggjort, ikke slått på.

Figur 18 viser en timingstabell til anvendelse i kombinasjon med et system

som benytter motoren, clutchen og den sekundære brems 53 eller en brems på drivhjulet eller selve spindelen. Bremsen 45 benyttes ikke i denne utførelsesform av systemet (selv om den kan være installert på motorboksen). Slik tabellen indikerer, opererer motoren utelukkende i fremoverrettet retning for å stramme kompresjonsbeltet, og er alltid på. I tidsperiodene T1 og T2, er motoren på og clutchen engasjert, noe

som strammer kompresjonsbeltet rundt pasienten. I motsetning til timingdiagrammet fra figur 17, er bremsen ikke sammensatt for å holde beltet i løpet av kompresjonsperiodene (T1 og T2) om ikke den øvre terskel nås av systemet. I den neste tidsperiode T3, frigjøres clutchen og bremsen er av for å tillate at beltet slappes av og ekspande-res med den naturlige relaksasjon av pasientens bryst. Drivspolen vil rotere for å

slippe ut den lengde av beltet som er nødvendig for å motta relaksasjonen av pasientens bryst. I løpet av T3, vippes beltet ut til nullpunktet, slik at systemet strømsetter spindelbremsen. I løpet av T4, forblir motoren på, clutchen er frigjort, og spindelbremsen er virksom i å låse beltet for å forhindre at beltet blir fullstendig slakt (i kontrast til de systemer som benytter kambremsen, er operasjonen av spindelbremsen effektiv når clutchen er frigjort fordi spindelbremsen er nedstrøms for clutchen). For å starte den neste syklus ved T5, starter motoren og spindelbremsen er slått av, clutchen er engasjert og en annen kompresjonssyklus begynner. Systemet oppnår den høye terskel i løpet av tidsperioden T6, ved toppen p2, og får clutchen til å frigjøres og spindelbremsen til å engasjeres, noe som holder beltet stramt i den høyt komprimerte tilstand i resten av kompresjonsperioden (T5 og T6). Ved slutten av kompresjonsperioden, frigjøres bremsen et øyeblikk for å tillate at beltet ekspanderer til den lave terskel eller nullpunkt, og bremsen engasjerer igjen for å holde beltet ved det lave terskelpunkt. Puls p3 dannes med en annen kompresjonsperiode hvori bremsen frigjøres og clutchen engasjeres i T9 og T10, inntil terskelen nås, hvorpå clutchen frigjøres og bremsen engasjeres for å avslutte kompresjonsperioden med beltet holdt i den høyt komprimerte tilstand. I tidsperioden T11 og T12, frigjøres clutchen og bremsen frigjøres for å tillate at brystet avslappes fullstendig. Dette besørger en respirasjonspause hvori pasienten kan ventileres.

Figur 18a illustrerer det intratoraksiale trykk og beltespenningen som svarer til operasjonen av systemet i følge figur 18.1 tidsperiodene T1 og T2 indikerer motorstatuslinjen 60 og bremsestatuslinje 62 at motoren strammer kompresjonsbeltet opp til enden av kompresjonsperioden (systemet vil ikke initiere og holde under den øvre terskel). Når beltet løsnes ved T3 ved løsning av spindelbremsen, faller det intratoraksiale trykk som indikert ved trykklinjen. Ved T3, etterat kompresjonsbeltet har løsnet i noen grad, men ikke blitt fullstendig slakt, engasjeres spindelbremsen for å holde beltet ved noen grad av minimumsnivå for beitetrykk. Dette forebygger effektivt totalt relaksasjon av pasientens bryst, som opprettholder et svakt forhøyet intratoraksialt trykk selv mellom kompresjonssykluser. En periode av lavnivås kompresjon dannes innen syklusen. Motorstatuslinje 60 og bremsestatuslinje 62 indikerer at når motoren strammer kompresjonsbeltet opp til den høye dreiemomentterskel eller tidsgrense, engasjeres spindelbremsen (ifølge spindelbremsestatuslinje 64) og clutchen frigjøres for å forebygge at kompresjonsbeltet løsner. Således opprettholdes det høye trykk som nås i løpet av opptaket av beltet i løpet av holdeperioden som starter ved T6. Når beltet løsnes ved T7 ved frigjøring av spindelbremsen, faller det intratoraksiale trykk som indikert ved trykklinjen. Ved T7, etter at kompresjonsbeltet har løsnet i noen grad, men ikke blitt fullstendig slakt, engasjeres spindelbremsen for å holde beltet ved den lavere terskel. Ved p3 oppnås igjen den øvre terskel, slik at clutchen frigjøres og bremsen engasjeres ved tidspunktet T10 for å indikere den høye kompresjonsholding.

Figur 19 viser en timingstabell for anvendelse i kombinasjon med et system som bruker motoren, clutchen og den sekundære brems 53 eller en brems på drivhjulet eller selve spindelen. Bremsen 45 benyttes ikke i den utførelsesform av systemet (selv om den kan være installert i motorboksen). Slik tabellen indikerer, opererer motoren utelukkende i fremoverrettet retning for å stramme kompresjonsbeltet, og er alltid på. I den første tidsperiode T1, er motoren på og clutchen er engasjert, noe som strammer kompresjonsbeltet rundt pasienten. I den neste tidsperiode T2, er motoren på, clutchen er frigjort som respons til den følte terskel, og bremsen 53 er muliggjort og strømsatt for å låse kompresjonsbeltet i den strammede posisjon utelukkende dersom den øvre terskel føles i løpet av kompresjonsperioden. I den neste tidsperiode T3, er clutchen frigjort og bremsen er av for å tillate beltet å slappe av og ekspandere med den naturlige relaksasjon av pasientens bryst. Drivspolen vil rotere for å slippe ut den lengde belte som er nødvendig for å motta relaksasjon av pasientens bryst. I den neste periode T4, mens motoren samtidig er på, er clutchen frigjort, mens strømsetting av spindelbremsen er virksomt i å låse beltet, noe som forhindrer at beltet blir fullstendig slakt (i motsetning til systemer som beskrevet i det foregående er operasjonen av spindelbremsen virksom når clutchen er frigjort fordi spindelbremsen er nedstrøms for clutchen). For å starte den neste syklus ved T5, starter

motoren og spindelbremsen slås av, clutchen engasjeres og en annen kompresjonssyklus begynner. I løpet av puls p3, er clutchen på og tidsperiode T9. Clutchen forblir engasjert og bremsen er muliggjort men ikke fremsatt i tidsperioden T10. Clutchen og

bremsen er styrt som svar på terskelen, noe som betyr at systemstyreren venter inntil den høye terskel føles før systemet vendes for å holde konfigurasjonen hvori clutchen frigjøres og bremsen er strømsatt. I dette eksempel blir den høye terskel ikke oppnådd i løpet av kompresjonsperioden T9 og T10, slik at systemet ikke initierer en holding.

Figur 19a illustrerer det intratoraksiale trykk og beltespenningen som svarer til operasjonen av systemet ifølge figur 19. Motorstatuslinje 60 og bremsestatuslinje 62 indikerer at når motoren strammer kompresjonsbeltet opp til den høye dreiemomentterskel eller tidsgrense, hvor clutchen frigjøres og frigjøres og spindelbremsen engasjeres (ifølge spindelbremsestatuslinje 64) for å forhindre kompresjonsbeltet fra å løsne. Således opprettholdes det høye trykk som oppnås under opptak av beltet i

løpet av holdeperioden som starter ved 12. Således omfatter perioden med kompresjon en periode av aktiv kompresjon av brystet fullt av en periode av statisk kompresjon. Når beltet løsnes ved T3 ved frigjøring av spindelbremsen, faller det intratoraksiale trykk som indikert ved trykklinjen. Ved T4, etter at kompresjonsbeltet har løsnet i noen grad, men ikke blitt fullstendig slakt, engasjeres spindelbremsen for å holde beltet i et slags minimumsnivå for beitetrykk. Dette forebygger effektivt total relaksasjon av pasientens bryst, noe som opprettholder et svakt forhøyet intratoraksialt trykk selv mellom kompresjonssykluser. En periode av lav nivås kompresjon dannes innen syklusen. Bemerk at i sykluser hvor den øvre terskel ikke oppnås, inkluderer kompresjonsperioden ikke en periode med statisk kompresjon (holding), og clutchen engasjeres i to tidsperioder T9 og T10, og systemet avslutter etter hvert den aktive kompresjon på basis av den tidsbegrensning som er satt av systemet.

Figur 20 viser en timingstabell for anvendelse i kombinasjon med et system som benytter motoren, clutchen og kambremsen innen girkasse 45 og den sekundære brems 53 eller en brems på drivhjul eller spindelen i seg selv. Begge bremser er benyttet i den utførelsesform av systemet. Slik tabellen indikerer, opererer motoren utelukkende i fremoverrettet retning for å stramme kompresjonsbeltet. I den første tidsperiode T1, er motoren på og clutchen er engasjert, noe som strammer kompresjonsbeltet rundt pasienten. I den neste tidsperiode T2, er den øvre terskel nådd og

motoren er slått av som gjensvar til den følte terskel, clutchen er fremdeles engasjert, og den sekundære brems 53 er muliggjort og strømsatt for å låse kompresjonsbeltet i den strammede posisjon (disse hendelser skjer utelukkende dersom den øvre terskel

føles i løpet av kompresjonsperioden). Den neste tidsperiode T3, med clutchen frigjort og bremsen av, slappes beltet av og det ekspanderer med den naturlige relaksasjon fra pasientens bryst. Drivspolen vil rotere for å slippe ut den lengde av beltet som er nødvendig for å motta relaksasjon av pasientens bryst. I den neste periode T4 (mens motoren fremdeles er på), forblir clutchen frigjort, men strømsetting av den sekundære brems er virksom i å låse beltet for å forebygge at beltet blir fullstendig slakt. For å starte den neste syklus ved T5, er spindelbremsen slått av, clutchen er engasjert og en annen kompresjonssyklus begynner (motoren har blitt strømsatt tidligere, i tidsperiode T3 og T4, for å bringe den opp tii hastighet). I løpet av puls p3, er clutchen på i tidsperiode T9. Clutchen forblir engasjert og bremsen er gjort mulig men ikke strømsatt i tidsperiode T10. Clutchen og bremsen er styrt som respons til terskelen, noe som betyr at systemstyreren venter inntil den høye terskel føles før systemet vendes til å holde konfigurasjonen hvori clutchen frigjøres og bremsen er strømsatt. I dette eksempel nås den høye terskel ikke i løpet av kompresjonsperioden T9 og T10, slik at systemet ikke initierer en holding. Kambremsen tjener til å holde beltet i den øvre terskellengde, og spindelbremsen tjener til å holde beltet i den nedre terskellengde.

Figur 20a illustrerer det intratoraksiale trykk og beltespenningen som svarer til operasjon av systemet ifølge figur 20. Motorstatuslinje 60 og bremsestatuslinje 62 indikerer at når motoren strammer kompresjonsbeltet opp til den høye dreiemomentterskel eller tidsgrense, slås motoren av og kambremsen engasjeres (ifølge kambremsens statuslinje 63) for å forebygge at kompresjonsbeltet løsner (clutchen forblir engasjert). Således opprettholdes det høye trykk som nås i løpet av opptaket av beltet under den holdeperiode som starter ved T2. Således omfatter perioden med kompresjon en periode av aktiv kompresjon av brystet fullt av en periode av status-kompresjon. Når beltet er løsnet ved T3 ved frigjøring av clutchen, faller det intratoraksiale trykk som indikerte ved trykklinjen. Ved T3, etter at kompresjonsbeltet har løsnet i noen grad, men ikke blitt fullstendig slakt, engasjeres spindelbremsen for å holde beltet ved noen grad av minimumsnivå for beitetrykk, som indikert ved spindel-bremsestatuslinjen 64. Dette forebygger effektivt total relaksasjon av pasientens bryst, noe som opprettholder et svakt forhøyet intratoraksialt trykk selv mellom kompresjonssykluser. En periode av lavnivås kompresjon dannes innen syklusen. Bemerk at i sykluser hvor den øvre terskel ikke nås, inkluderer kompresjonsperioden ikke en statisk kompresjons (holde)-periode, og clutchen er engasjert i to tidsperioder T9 og T10, og systemet avslutter endelig den aktive kompresjon på basis av tidsgrensen som er satt av systemet.

De foregående figurer har illustrert kontrollsystemer i et tidsdominant system, selv hvor terskler benyttes for å begrense det aktive kompresjonslag. I hht. oppfinnelsen forventes det at det tidsdominante system vil foretrekkes for å sikre et konsis-tent antall kompresjonsperioder pr. minutt, noe som for tiden foretrekkes i ACLS. Tidsdominans eliminerer også sjansen for et system som løper i vei, hvor det måtte være ventende indikasjon, at et dreiemoment eller en omkodet terskel har blitt nådd, likevel av en eller annen årsak nærmer systemet seg ikke terskelen. Imidlertid kan det i noe systemer være fordelaktig, kanskje med pasienter som er nært overvåket av medisinsk personell, å tillate at tersklene dominerer delvis eller fullstendig. Et eksempel på delvis terskeldominans er indikert i tabellen fra figur 21. Kompresjonsperioden er ikke timet, og ender utelukkende når den øvre terskel føles ved punkt a. Systemet opererer clutchen og bremsen for å tillate relaksasjon av den nedre terskel ved punkt b, og initierer deretter den nedre terskelholdeperiode. Ved et fortsatt tidspunkt etter toppkompresjonen, initieres et nytt kompresjonsslag ved punkt c, og det opprettholdes inntil toppkompresjonen nås ved punkt d. Den faktiske tid som er brukt i den aktive kompresjon varierer avhengig av hvor lenge det tar før systemet når terskelen. Således varierer syklustid (en fullstendig periode med aktiv kompresjon, frigjø-ring og lavterskelholding, inntil starten på neste kompresjon) med hver syklus avhengig av hvor lang tid det tar før systemet når terskelen, og den lave terskels relak-sasjonsperiode flyter dermed. For å unngå forlengede perioder hvori systemet blir stående stille mens det venter på en øvre terskel som aldri nås, påtvinges ytre tidsgrense på hver kompresjonsperiode, som illustrert ved punkt g, hvor kompresjonen er avsluttet før den når den maksimalt tillatte kompresjon. Essensielt sett tilbakestilles systemklokken hver gang den øvre terskel nås. De forsatte tidsgrense 75 for lavere kompresjonsholdeperioder skiftes til venstre i diagrammet fra figur 21a, til fly-tende tidsgrense 76. Denne tilnærming kan kombineres med hvert av de foregående styringsregimer ved å tilbakestille timingen når som helst disse systemer når den øvre terskel.

Arrangementet av motoren, kambremsen og clutchen kan benyttes overfor andre systemer for beltedrevet brystkompresjon. Eksempelvis foreslår Lach, US patent 4.770.164 et håndsveivet belte som passer inn over brystet og to kiler under pasientens bryst. Kilene holder brystet på plass mens beltet sveives stramt. Dreiemoment og beltestramming begrenses av en mekanisk stopper som interfererer med rotasjonen av den store drivrull. Den mekaniske stopper begrenser bare strammings-rullingen av spolen, og kan ikke interferere med at spolen vikles av. En motor er foreslått for feste til drivstangen, og paringen mellom motorakselen og drivrullen er en manuelt operert mekanisk lås hvilken betegnes som en clutch. Denne "clutch" er en primitiv clutch som må innstilles for hånd før anvendelse og ikke kan opereres under kompresjonssykluser. Den kan ikke frigjøre drivrullen under en syklus, og den kan ikke engasjeres mens motoren løper, eller mens innretningen er i operasjon. Således vil anvendelse av bremse- og clutcharrangementer som beskrevet i det foregående for en innretning slik som Lach være nødvendig for å tillate at systemet automatise-res, og for å oppnå mønsteret med klemming og holdekompresjon.

Lach, PCT-søknad PCT/US96/18882 forslår også et kompresjonsbelte som opereres av et sakseliknende spaksystem, og foreslår at systemet drives med en

motor som resiprok driver saksemekanismen frem og tilbake for å stramme og løsne beltet. Nærmere bestemt anviser Lach at svikt og full frigjøring er skadelig og foreslår at en syklus med kompresjon ikke bær starte før full frigjøring har opptrådt. Dette system kan også forbedres ved anvendelse av clutch- og bremsesystemene som

beskrevet i det foregående. Det synes som om disse og andre beltespenningsanordningen kan forbedres ved hjelp av bremse- og clutchsystemet. Lach beskriver et antall resiproke utløsere for å drive beltet, og krever anvendelse av kraft til disse utløse-re. Eksempelvis opereres saksemekanismen ved påføring av nedoverrettet kraft på

saksemekanismens håndtak, og denne nedoverrettede kraft konverteres til belte-strammingskraft ved hjelp av utløseren. Ved å motorisere denne operasjon, kan for-delene med clutch- og bremsesystemet oppnås med hver av kraftomdannerne som er beskrevet hos Lach. Drevforbindelsen mellom motoren og drivspolen kan erstattes med en fleksibel drivaksel som forbindes til en kraftomdanner som beskrevet hos Lach.

Claims

1. Anordning for gjentatt kompresjon av en pasients brystkasse, med et belte (4) som omkretsmessig omgir pasientens brystkasse og en beltespennanordning som er operativt forbundet med beltet slik at operasjonen av beltespennanordningen ved hjelp av en motor (43) får beltet til å strammes rundt pasientens brystkasse, og med en clutch mellom motoren og beltespenningsanordningen, hvor clutchen er i stand til å tilkoble og frakoble motoren fra beltespenningsanordningen, og hvor clutchen kan engasjeres og frigjøres mens motoren er i operasjon, karakterisert ved at anordningen omfatter: en motor som er innrettet til å operere beltespenningsanordningen gjentatte ganger for å bevirke at beltet strammes rundt pasientens brystkasse og deretter løs-nes rundt pasientens bryst; en brems (45) som er operativt forbundet med beltespenningsanordningen og i stand til å holde beltespenningsanordningen i en strammet tilstand rundt pasientens bryst; og et styringssystem for å styre driften av motoren, bremsen og clutchen, idet styringssystemet programmeres for å operere motoren, bremsen og clutchen til å bevirke gjentatte strammingssykluser av beltet til en gitt terskel for stramhet, for i et øyeblikk holde beltet ved denne terskel for stramhet, og for frigjøring av beltet.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at styringssystemet ytterligere programmeres for å tillate at beltet blir helt slapp etter frigjøring av beltet, noe som muliggjør at brystet slapper helt av, og for å drive et system for å holde beltet spent før det blir helt slapt.