NO316917B1 - Process for the preparation of a pharmaceutical composition containing an interleukin-1 inhibitor - Google Patents

Process for the preparation of a pharmaceutical composition containing an interleukin-1 inhibitor Download PDF

Info

Publication number
NO316917B1
NO316917B1 NO20014783A NO20014783A NO316917B1 NO 316917 B1 NO316917 B1 NO 316917B1 NO 20014783 A NO20014783 A NO 20014783A NO 20014783 A NO20014783 A NO 20014783A NO 316917 B1 NO316917 B1 NO 316917B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
sequence
dna
inhibitor
fact
dna sequence
Prior art date
Application number
NO20014783A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO20014783D0 (en
NO20014783L (en
Inventor
Andreas Sommer
Charles H Hannum
Fenneke G Joslin
Robert C Thompson
William P Arend
Stephen P Eisenberg
Original Assignee
Amgen Inc
Univ Colorado
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Publication of NO20014783L publication Critical patent/NO20014783L/en
Application filed by Amgen Inc, Univ Colorado filed Critical Amgen Inc
Publication of NO20014783D0 publication Critical patent/NO20014783D0/en
Publication of NO316917B1 publication Critical patent/NO316917B1/en

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/02Drugs for skeletal disorders for joint disorders, e.g. arthritis, arthrosis
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P29/00Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID]
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02Immunomodulators
    • A61P37/06Immunosuppressants, e.g. drugs for graft rejection
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/52Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • C07K14/54Interleukins [IL]
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides

Description

Foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte til fremstilling av et farmasøytisk preparat inneholdende en interleukin-1 inhibitor (IL-linhihbitor) eller en IL-1 inhibitor med en N-terminal ledersekvens. The present invention comprises a method for producing a pharmaceutical preparation containing an interleukin-1 inhibitor (IL-linhihbitor) or an IL-1 inhibitor with an N-terminal leader sequence.

Denne søknad er en continuation-in-part-søknad av US patentsøknad nr. 238 713 This application is a continuation-in-part application of US Patent Application No. 238,713

ved de samme oppfinnere, innlevert 31. august 1988, som er en continuation-in- by the same inventors, filed Aug. 31, 1988, which is a continuation-in-

part av US patentsøknad nr. 199 915 innlevert 27. mai 1988. party to US Patent Application No. 199,915 filed May 27, 1988.

A. IL- 1 A. IL-1

Interleukiner-1 er en klasse proteiner fremstilt av en rekke celletyper, innbefattet monocytter og noen makrofager. Denne klasse innbefatter minst to proteiner på 17-18 kilodalton kjent som interleukin-1-a og interleukin-1 -fl. Disse proteiner haT viktige fysiologiske, virkninger på en rekke forskjellige målceller som er involvert i betennelse- og immunreaksjoner. Proteinene er ko-mitogener (med fytohemagglutinin) for T-celler. De forårsaker at både fibroblaster og kondrocytter skiller ut latent kollagenase og øker endotelcellers overflatevedheftende evne med hensyn til neutrofiler. Dessuten virker de på hypothalamus som pyrogener, de stimulerer katabolismen av muskelprotein, og de forårsaker at hepatocytter syntetiserer en klasse proteiner kjent som "akuttfase-reaktanter". Således er interleukiner-1 (IL-1) åpenbart en viktig del av en organismes reaksjon på Interleukins-1 are a class of proteins produced by a variety of cell types, including monocytes and some macrophages. This class includes at least two proteins of 17-18 kilodaltons known as interleukin-1-a and interleukin-1-fl. These proteins have important physiological effects on a number of different target cells that are involved in inflammation and immune reactions. The proteins are co-mitogens (with phytohemagglutinin) for T cells. They cause both fibroblasts and chondrocytes to secrete latent collagenase and increase the surface adhesion ability of endothelial cells with respect to neutrophils. Moreover, they act on the hypothalamus as pyrogens, they stimulate the catabolism of muscle protein, and they cause hepatocytes to synthesize a class of proteins known as "acute phase reactants". Thus, interleukin-1 (IL-1) is obviously an important part of an organism's reaction to

infeksjon og skade. infection and injury.

B. Patologiske roller av IL- 1 B. Pathological roles of IL-1

Til tross for deres normalt gunstige virkninger er det imidlertid fremkommet Despite their normally beneficial effects, however, it has emerged

tilfeller hvor virkningene av IL-1 er skadelige. For eksempel kan IL-1 øke nivået av kollagenase i et artritisk ledd og er blitt angitt som en mediator av både de akutte og kroniske stadier av immunpatologi i rheumatoid artritt. IL-1 kan være ansvarlig for forandringen av endotelcellefunksjonen, for dirigering av kjemotaksis og migrasjon av leukocytter og lymfocytter inn i leddvevet, indusering av kapillærproliferasjon og stimulering av makrofag-akkumulering i leddhinnen under den akutte fase av denne sykdom. I den vevsødeleggende fase er IL-1 blitt angitt som en mediator for induksjon av vevsskade gjennom å stimulere frigjøring av enzymer fra fibroblaster og kondrocytter. cases where the effects of IL-1 are harmful. For example, IL-1 can increase the level of collagenase in an arthritic joint and has been indicated as a mediator of both the acute and chronic stages of immunopathology in rheumatoid arthritis. IL-1 may be responsible for the alteration of endothelial cell function, for directing chemotaxis and migration of leukocytes and lymphocytes into the joint tissue, inducing capillary proliferation and stimulating macrophage accumulation in the synovium during the acute phase of this disease. In the tissue-destructive phase, IL-1 has been indicated as a mediator for the induction of tissue damage by stimulating the release of enzymes from fibroblasts and chondrocytes.

Dessuten er overdreven IL-1-produksjon påvist i huden hos pasienter med Furthermore, excessive IL-1 production has been demonstrated in the skin of patients with

psoriasis, og høye nivåer av IL-1 kan finnes i leddvæsken hos pasienter med psoriatisk artritt. IL-1 som frigjøres av celler i den betente leddhinne i psoriatisk artritt kan bevirke vevsødeleggelse gjennom stimulering av enzymfrigjøring fra andre celler. Reiters syndroms leddpatologi er lik den som observeres i psoriatisk artritt og i rheumatoid artritt. IL-1 er blitt angitt som en mediator av vevødeleggelse i disse tre forskjellige former for inflammatorisk artritt. Videre kan IL-1 finnes i leddvæsken hos pasienter med osteoartritt. Frigjøring av IL-1 ved kondrocytter er blitt angitt i forbindelse med ødeleggelsen av leddbrusk i denne sykdom. IL-1 kan også øke graden av alvorlighet av autoimmunsykdommer. For eksempel er redusert IL-1-produksjon fra perifere blodceller beskrevet hos personer som lider av systemisk lupus erythematosus. Dessuten kan noen av forandringene i B-lymfocyttfunksjonen være relatert til abnormiteter i IL-1-produksjon eller IL-1 - tilgjengelighet. psoriasis, and high levels of IL-1 can be found in the synovial fluid of patients with psoriatic arthritis. IL-1 released by cells in the inflamed synovium in psoriatic arthritis can cause tissue destruction through stimulation of enzyme release from other cells. The joint pathology of Reiter's syndrome is similar to that observed in psoriatic arthritis and in rheumatoid arthritis. IL-1 has been implicated as a mediator of tissue destruction in these three different forms of inflammatory arthritis. Furthermore, IL-1 can be found in the synovial fluid of patients with osteoarthritis. Release of IL-1 by chondrocytes has been indicated in connection with the destruction of articular cartilage in this disease. IL-1 can also increase the severity of autoimmune diseases. For example, reduced IL-1 production from peripheral blood cells has been described in people suffering from systemic lupus erythematosus. Moreover, some of the changes in B-lymphocyte function may be related to abnormalities in IL-1 production or IL-1 availability.

For stor IL-1-produksjon er blitt oppvist i de perifere monocytter hos pasienter med skleroderma, og IL-1 er blitt angitt som en mulig agens av fibrose gjennom stimulering av kollagenproduksjon ved fibroblaster. Mekanismen for vevskade i dermatomyositis kan også omfatte cellemediert immunitet, og IL-1 kan derfor være involvert som en mediator i denne patofysiologiske prosess. Excessive IL-1 production has been demonstrated in the peripheral monocytes of patients with scleroderma, and IL-1 has been indicated as a possible agent of fibrosis through the stimulation of collagen production by fibroblasts. The mechanism of tissue damage in dermatomyositis may also include cell-mediated immunity, and IL-1 may therefore be involved as a mediator in this pathophysiological process.

Akutt og kronisk interstitiell lungesykdom er kjennetegnet ved for stor kollagenproduksjon av lungefibroblaster som kan være stimulert av IL-1. Senere undersøkelser på en dyremodell av pulmonal hypertensjon indikerer at IL-1 kan være ansvarlig for induksjon av endotelielcelle-forandringer som fører til innsnevring av lunge-pulsårene. Det er denne innsnevring som fører til pulmonal hypertensjon og ytterligere sekundær skade. Således kan IL-1-inhibitorer være nyttige i behandlingen av disse lungesykdommer. Acute and chronic interstitial lung disease is characterized by excessive collagen production by lung fibroblasts which can be stimulated by IL-1. Later investigations on an animal model of pulmonary hypertension indicate that IL-1 may be responsible for the induction of endothelial cell changes that lead to narrowing of the pulmonary arteries. It is this narrowing that leads to pulmonary hypertension and further secondary damage. Thus, IL-1 inhibitors may be useful in the treatment of these lung diseases.

I senere undersøkelser er det rapportert at IL-1 kan direkte skade betacellene i Langerhans-øyene som er ansvarlig for produksjonen av insulin. IL-1-skade på cellene er nå ifølge en hypotese en primær inntreffelse i den akutte fase av juvenil diabetes mellitus. In later research, it has been reported that IL-1 can directly damage the beta cells in the islets of Langerhans that are responsible for the production of insulin. IL-1 damage to the cells is now, according to a hypothesis, a primary occurrence in the acute phase of juvenile diabetes mellitus.

Monocytt- og makrofag-infiltrasjon i nyrene dominerer i mange former av akutt og kronisk glomerulonefritt. IL-1-frigjøring ved disse celler kan føre til lokal opphopning av andre inflammatoriske celler og til slutt føre til inflammatorisk skade og fibrotisk reaksjon i nyrene. Monocyte and macrophage infiltration in the kidney predominates in many forms of acute and chronic glomerulonephritis. IL-1 release by these cells can lead to local accumulation of other inflammatory cells and ultimately lead to inflammatory damage and fibrotic reaction in the kidney.

Det er blitt vist at de krystaller som finnes i vev eller fluider i gikt eller falsk gikt, kan direkte stimulere makrofager til å frigjøre IL-1. Således kan IL-1 være en viktig mediator i den inflammatoriske syklus i disse sykdommer. IL-1 kan indusere tap av kalsium fra ben og kan være ansvarlig for den osteoporose som ses ved inflammatoriske leddsykdommer. It has been shown that the crystals found in tissues or fluids in gout or pseudogout can directly stimulate macrophages to release IL-1. Thus, IL-1 may be an important mediator in the inflammatory cycle in these diseases. IL-1 can induce the loss of calcium from bone and may be responsible for the osteoporosis seen in inflammatory joint diseases.

Keratinocytter fra pasienter med psoriasis frigjør store mengder IL-1. Denne mediator kan være ansvarlig for den sekundære celleproliferasjon og akkumulering som finner sted i huden hos pasienter med denne sykdom. IL-1 er en av de viktigste endogene pyrogener og kan være ansvarlig for å indusere den markerte grad av feber som observeres i noen infektiøse sykdommer såsom akutte febersykdommer som skyldes bakterier eller vira. Keratinocytes from patients with psoriasis release large amounts of IL-1. This mediator may be responsible for the secondary cell proliferation and accumulation that occurs in the skin of patients with this disease. IL-1 is one of the most important endogenous pyrogens and may be responsible for inducing the marked degree of fever observed in some infectious diseases such as acute febrile illnesses caused by bacteria or viruses.

Sarkoidose er kjennetegnet ved granulomatøse lesjoner i mange forskjellige organer i kroppen. IL-1 er blitt vist å kunne indusere dannelse av granuloma in vitro og kan være involvert i denne prosess hos pasienter med sarkoidose. Sarcoidosis is characterized by granulomatous lesions in many different organs of the body. IL-1 has been shown to induce granuloma formation in vitro and may be involved in this process in patients with sarcoidosis.

For stor IL-1-produksjon er blitt påvist i perifere monocytter fra både Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Lokal IL-1-frigjøring i tarmen kan være en viktig mediator med hensyn til å stimulere den inflammatoriske syklus i disse sykdommer. Excessive IL-1 production has been demonstrated in peripheral monocytes from both Crohn's disease and ulcerative colitis. Local IL-1 release in the gut may be an important mediator in stimulating the inflammatory cycle in these diseases.

Visse lymfomer er kjennetegnet ved feber, osteoporose og endog sekundær artritt. For stor IL-1-frigjøring er blitt påvist ved noen lymfomceller in vitro og kan være ansvarlig for noen av de kliniske tilkjennegivelser av disse ondartede sykdommer. Videre kan IL-1-produksjon ved noen ondartede lymfocytter være ansvarlig for noe av den feber, akuttfase-reaksjon og kakeksi som observeres med leukemi. IL-1-frigjøring ved astrocytter i hjernen anses å være ansvarlig for indusering av den fibrose som kan resultere etter skade på hjernen fra vaskulær okklusjon. Certain lymphomas are characterized by fever, osteoporosis and even secondary arthritis. Excessive IL-1 release has been demonstrated by some lymphoma cells in vitro and may be responsible for some of the clinical manifestations of these malignancies. Furthermore, IL-1 production by some malignant lymphocytes may be responsible for some of the fever, acute phase reaction and cachexia observed with leukemia. IL-1 release by astrocytes in the brain is thought to be responsible for inducing the fibrosis that can result after injury to the brain from vascular occlusion.

C. Anvendelsesområder for en IL- 1- inhibitor C. Areas of application for an IL-1 inhibitor

I disse og andre omstendigheter hvor IL-1 har en skadelig virkning, er der en klar klinisk anvendelse for en inhibitor overfor IL-1-virkning. Da IL-1 er en ko-mitogen for T-celler, er den sentral for utviklingen av autoimmunsykdommer og andre immunsykdommer. Således, når de gis systematisk, kan IL-1-inhibitorene være nyttige immunundertrykkende midler. Anvendt lokalt kan slike IL-1-inhibitorer tjene til å hindre vevsødeleggelse i et betent ledd og andre steder med inflammasjon. For å hindre vevsødeleggelse kan i virkeligheten enkelte IL-1 - inhibitorer være enda mer effektive når de gis i forbindelse med kollagenaseinhibitorer. In these and other circumstances where IL-1 has a deleterious effect, there is a clear clinical application for an inhibitor of IL-1 action. As IL-1 is a co-mitogen for T cells, it is central to the development of autoimmune diseases and other immune diseases. Thus, when given systemically, the IL-1 inhibitors may be useful immunosuppressive agents. Used locally, such IL-1 inhibitors can serve to prevent tissue destruction in an inflamed joint and other places with inflammation. In order to prevent tissue destruction, some IL-1 inhibitors can actually be even more effective when given in conjunction with collagenase inhibitors.

Terapeutisk intervensjon mot virkningen av IL-1 kan være mulig på nivået av syntese, sekresjon eller målcellens binding eller reaksjon overfor proteinet. IL-1 syntetiseres ved monocytt/makrofager og andre celler som reaksjon på lipopolysakkarider, komplementfragmenter og vira. Et hvilket som helst molekyl som blokkerer bindingen av disse induserende midler overfor produsentceller eller som virker forstyrrende inn på deres virkninger på fysiologien av disse celler, vil tjene som en regulator for IL-1-virkningen. IL-1 sekreteres ikke av et tradisjonelt sekresjonssystem, da mRNA er blitt isolert som koder for minst to 30 kd-forløpere av proteinene, men som ikke inneholder en hydrofob signalsekvens. Frigjøring av Therapeutic intervention against the action of IL-1 may be possible at the level of synthesis, secretion or the target cell's binding or reaction to the protein. IL-1 is synthesized by monocytes/macrophages and other cells in response to lipopolysaccharides, complement fragments and viruses. Any molecule that blocks the binding of these inducers to producer cells or that interferes with their effects on the physiology of these cells will serve as a regulator of IL-1 action. IL-1 is not secreted by a traditional secretion system, as mRNA has been isolated that encodes at least two 30 kd precursors of the proteins, but which do not contain a hydrophobic signal sequence. Liberation of

det aktive protein fra den inaktive forløper krever sannsynligvis proteolyse av denne forløper. En inhibitor for frigjøringen av en eller flere typer IL-1 fra deres forløpere kan teoretisk regulere IL-1-virkningen. IL-1 virker sannsynligvis på målceller gjennom en klassisk reseptor-mediert vei, skjønt denne reseptor er ennå ikke blitt isolert. Således kan det være at et molekyl som virker forstyrrende inn på bindingen av IL-1 til dets reseptorer eller som nedregulerer disse reseptorer, også kan regulere virkningen av IL-1. Videre, skjønt de intracellulære hendelser som the active protein from the inactive precursor probably requires proteolysis of this precursor. An inhibitor of the release of one or more types of IL-1 from their precursors could theoretically regulate IL-1 action. IL-1 probably acts on target cells through a classical receptor-mediated pathway, although this receptor has not yet been isolated. Thus, it may be that a molecule that interferes with the binding of IL-1 to its receptors or that down-regulates these receptors, can also regulate the effect of IL-1. Furthermore, although the intracellular events that

følger reseptorbinding av IL-1 ennå ikke er fullt ut forstått, er det mulig at der eksisterer agenser som kan virke forstyrrende inn på cellereaksjonene overfor andre reseptormedierte hendelser og derfor blokkerer virkningen av IL-1. Av de grunner som er angitt ovenfor, har man søkt proteiner og små molekyler som er i stand til å inhibere IL-1 på en eller flere av disse måter. since receptor binding of IL-1 is not yet fully understood, it is possible that there exist agents that can interfere with cell reactions to other receptor-mediated events and therefore block the action of IL-1. For the reasons stated above, proteins and small molecules capable of inhibiting IL-1 in one or more of these ways have been sought.

Det er derfor en hensikt å tilveiebringe en fremgangsmåte til fremstilling av farmasøytiske preparater inneholdende IL-1 inhibitor uten overnevnte ulemper. Denne hensikt er oppnådd ved foreliggende oppfinnelse, kjennetegnet ved det som fremgår av de vedlagte krav. It is therefore an aim to provide a method for the production of pharmaceutical preparations containing IL-1 inhibitor without the above-mentioned disadvantages. This purpose has been achieved by the present invention, characterized by what appears in the attached claims.

Det er nå overraskende funnet minst to IL-1 -inhibitorproteiner med IL-1 - inhiberende egenskaper. Disse molekyler er blitt oppnådd i en renset form som vil tillate en fagmann å bestemme deres aminosyresekvens. Videre er et preparat av celler blitt karakterisert, som fremstiller disse proteiner, og et mRNA som fører til dets syntese, er blitt karakterisert. Til slutt er der utviklet et antiserum som vil lette screening av cDNA-ekspresjonsbiblioteker for de gener som koder for disse inhibitorer. Til sammen vil disse reagenser tillate at cDNA som koder for IL-1-inhibitorene, kan klones. Disse gener vil i sin tur gjøre mulig produksjonen i stor skala av IL-1-inhibitorer som er egnet til bruk i farmasøytiske resepter som er nyttige til behandling av patofysiologiske tilstander mediert ved IL-1. Surprisingly, at least two IL-1 inhibitor proteins with IL-1 inhibitory properties have now been found. These molecules have been obtained in a purified form which will allow one skilled in the art to determine their amino acid sequence. Furthermore, a preparation of cells has been characterized that produces these proteins, and an mRNA that leads to its synthesis has been characterized. Finally, an antiserum has been developed that will facilitate screening of cDNA expression libraries for the genes that code for these inhibitors. Together, these reagents will allow the cDNA encoding the IL-1 inhibitors to be cloned. These genes will in turn enable the large-scale production of IL-1 inhibitors suitable for use in pharmaceutical formulations useful in the treatment of pathophysiological conditions mediated by IL-1.

Oppfinnelsen angår fremstillingen av et farmasøytisk preparat inneholdende IL-1 - inhibitorer ("IL-li") generelt og nærmere bestemt en monocytt-avledet (monocyte-derived) IL-1 -inhibitor, eller biologisk aktive analoger av disse inhibitorer, samt rensede former av IL-1-inhibitorer som er aktive overfor IL-l-a eller IL-1 -B eller en kombinasjon derav. The invention relates to the production of a pharmaceutical preparation containing IL-1 inhibitors ("IL-li") in general and more specifically a monocyte-derived (monocyte-derived) IL-1 inhibitor, or biologically active analogues of these inhibitors, as well as purified forms of IL-1 inhibitors that are active against IL-1-α or IL-1-B or a combination thereof.

Ytterligere hensikter og fordeler med oppfinnelsen vil bli angitt i den beskrivelse som følger og vil tildels også være åpenbar fra beskrivelsen eller kan læres ved Further purposes and advantages of the invention will be indicated in the description that follows and will in part also be obvious from the description or can be learned by

utførelse av oppfinnelsen. Hensiktene og fordelene kan oppfylles og oppnås ved bruk av de instrumentaliteter og kombinasjoner som spesielt er påpekt i de tilhørende krav. execution of the invention. The purposes and benefits can be fulfilled and achieved by using the instrumentalities and combinations that are specifically pointed out in the associated requirements.

For å oppnå hensiktene og i henhold til formålene med den foreliggende oppfinnelse er IL-1-inhibitorer angitt som oppviser inhibitorisk aktivitet overfor IL-1. De foretrukne inhibitorer er blitt isolert i en renset form fra monocytt-kondisjonert medium med monocytter dyrket på IgG-belagte plater. In order to achieve the purposes and in accordance with the purposes of the present invention, IL-1 inhibitors are indicated which exhibit inhibitory activity against IL-1. The preferred inhibitors have been isolated in a purified form from monocyte-conditioned medium with monocytes cultured on IgG-coated plates.

Foretrukne inhibitorer til anvendelse i oppfinnelsen er 1, 2 og 3. Inhibitorer 1 og 2 er proteiner som løper ved posisjoner karakteristiske for 22-23 kDa-proteiner på SDS-PAGE og eluerer ved henholdsvis 52 mM og 60 mM Nacl fra en Preferred inhibitors for use in the invention are 1, 2 and 3. Inhibitors 1 and 2 are proteins that run at positions characteristic of 22-23 kDa proteins on SDS-PAGE and elute at 52 mM and 60 mM NaCl, respectively, from a

Mono Q FPLC-kolonne under spesifiserte betingelser. Inhibitor 3 er et protein som løper ved en posisjon karakteristisk for et 20 kD-protein på SDS-PAGE og eluerer ved 48 mM NaCl fra en Mono Q FPLC-kolonne under de spesifiserte betingelser. Dessuten, for å oppnå hensiktene og i henhold til formålene med den foreliggende oppfinnelse er farmasøytiske blandinger inneholdende i det minste en av de aktive ingredienser, en IL-1-inhibitor i henhold til oppfinnelsen eller dens biologisk aktive analog slik den her er angitt, beskrevet. Mono Q FPLC column under specified conditions. Inhibitor 3 is a protein that runs at a position characteristic of a 20 kD protein on SDS-PAGE and elutes at 48 mM NaCl from a Mono Q FPLC column under the specified conditions. Moreover, in order to achieve the purposes and in accordance with the purposes of the present invention, pharmaceutical compositions containing at least one of the active ingredients, an IL-1 inhibitor according to the invention or its biologically active analogue as indicated herein, are described .

Videre, for å oppnå hensiktene og i henhold til formålene med den foreliggende oppfinnelse er et rekombinant-DNA-system for dannelse av disse IL-1-inhibitorer og deres analoger også angitt. En foretrukket utførelsesform av dette system innbefatter minst én cDNA-klon eller dens syntetiske ekvivalent som koder for minst en IL-1-inhibitor sammen med vektorer og celler som utgjør et ekspresjonssystem som kan uttrykke de IL-1-inhibitorer som her er angitt. Antisera for bruk til identi-fisering av disse cDNA-kloner er også skaffet. Ekspresjonssystemer for fremstilling av disse IL-1-inhibitorer ved anvendelse av disse cDNA-kloner, deres analoger eller andre DNA-sekvenser som koder for disse inhibitorer, er også skaffet. Furthermore, in order to achieve the purposes and in accordance with the purposes of the present invention, a recombinant DNA system for the production of these IL-1 inhibitors and their analogs is also provided. A preferred embodiment of this system includes at least one cDNA clone or its synthetic equivalent that encodes at least one IL-1 inhibitor together with vectors and cells constituting an expression system capable of expressing the IL-1 inhibitors indicated herein. Antisera for use in identifying these cDNA clones have also been obtained. Expression systems for the production of these IL-1 inhibitors using these cDNA clones, their analogs or other DNA sequences encoding these inhibitors have also been provided.

Kort beskrivelse av figurene Brief description of the figures

Fig. la og lb viser proteinprofilen av Mono Q-kromatografi av to metabolsk merkede monocytt-supernatanter. Cellene ble dyrket på plater belagt med IgG (la) eller kalvefosterserum (lb). Fig. 2a viser med sølv fargede geler av fraksjoner fra de områder som er angitt på fig. la og lb. Fig. 1a and 1b show the protein profile by Mono Q chromatography of two metabolically labeled monocyte supernatants. The cells were grown on plates coated with IgG (1a) or fetal calf serum (1b). Fig. 2a shows silver-stained gels of fractions from the areas indicated in fig. let and lb.

Fig. 2b er et autoradiogram av gelene vist på fig. 2a. Fig. 2b is an autoradiogram of the gels shown in Fig. 2a.

Fig. 3a, b og c viser data for det rensede IL-1 i ifølge eksempel 1. Fig. 3a viser kromatografidata med radioaktivitetsmønsteret lagt ovenpå. Fig. 3b viser geler farget med sølv kjørt på prøver av de fraksjoner som er antydet på fig. 3a. Fig. 3c viser autoradiogrammer av gelene fra fig. 3b. Fig. 4a og b viser resultatene av gelfiltreringskromatogrammer av Mono Q-renset IL-li. Fig. 5a og b viser Western-analyse av museantisera. Fig. 3a, b and c show data for the purified IL-1 i according to example 1. Fig. 3a shows chromatography data with the radioactivity pattern superimposed. Fig. 3b shows gels stained with silver run on samples of the fractions indicated in fig. 3a. Fig. 3c shows autoradiograms of the gels from fig. 3b. Fig. 4a and b show the results of gel filtration chromatograms of Mono Q-purified IL-li. Fig. 5a and b show Western analysis of mouse antisera.

Fig. 6 viser konstruksjonen av plasmid pSVXVPL2IL-li. Fig. 6 shows the construction of plasmid pSVXVPL2IL-li.

Fig. 7 viser konstruksjonen av plasmid pMK-SGE:IL-li. Fig. 7 shows the construction of plasmid pMK-SGE:IL-li.

Fig. 8a-d viser data på IL-1 i-a. Fig. 8a og b viser kromatografidata. Fig. 8c viser en gel farget med sølv kjørt på prøver av fraksjoner som angitt på fig. 8b. Fig. 8d viser et autoradiogram. Fig. 9a og 9b viser data for IL-li-13. Fig. 9a viser kromatografidata. Fig. 9b viser SDS-PAGE-data. Fig. 8a-d shows data on IL-1 i-a. Fig. 8a and b show chromatography data. Fig. 8c shows a gel stained with silver run on samples of fractions as indicated in fig. 8b. Fig. 8d shows an autoradiogram. Fig. 9a and 9b show data for IL-li-13. Fig. 9a shows chromatography data. Fig. 9b shows SDS-PAGE data.

Fig. 10 viser data for IL-H-a peptidseparasjon. Fig. 10 shows data for IL-H-α peptide separation.

Fig. 11 viser data for IL-li-B peptidseparasjon. Fig. 11 shows data for IL-11-B peptide separation.

Fig. 12a er et fotografi av gelen med GT10-ILH-2A digerert med EcoRI etter elektroforese i henhold til eksempel 6. Fig. 12b viser data for et autoradiogram av et Southern-blott av gelen vist på fig. 12a. Fig. 13 viser en del av DNA-sekvensen for det proteinkodende område av lambda GT10-ILH-2A og den forutsagte (predicted) aminosyresekvens i henhold til eksempel 6. Fig. 12a is a photograph of the gel with GT10-ILH-2A digested with EcoRI after electrophoresis according to Example 6. Fig. 12b shows data for an autoradiogram of a Southern blot of the gel shown in Fig. 12a. Fig. 13 shows part of the DNA sequence for the protein coding region of lambda GT10-ILH-2A and the predicted amino acid sequence according to example 6.

Fig. 14 viser nukleotidsekvensen av GT-10-illI-2A. Fig. 14 shows the nucleotide sequence of GT-10-illI-2A.

Fig. 15 viser et peptid som omfatter bl.a. en IL-li-sekvens og en sekretorisk ledersekvens. Fig. 15 shows a peptide which comprises, among other things, an IL-li sequence and a secretory leader sequence.

Beskrivelse av forskjellige utførelserformer Description of different designs

Det skal nå henvises i detalj til de enkelte utførelsesformer som sammen med de følgende eksempler tjener til å forklare oppfinnelsens prinsipper. Reference will now be made in detail to the individual embodiments which together with the following examples serve to explain the principles of the invention.

A. Inhibitor fra human- monocvtter A. Inhibitor from human monocvtter

Som angitt ovenfor angår oppfinnelsen fremstilling av farmasøytiske preparater inneholdende IL-1 -inhibitorer som er blitt isolert i en renset form. Fortrinnsvis er IL-1-inhibitorene brukt i oppfinnelsen avledet fra humanmonocytt kondisjonert medium hvor monocytter dyrkes på IgG-belagte beholdere. Dessuten omfatter oppfinnelsen stort sett rensede IL-1-inhibitorer av en hvilken som helst opprinnelse As stated above, the invention relates to the production of pharmaceutical preparations containing IL-1 inhibitors which have been isolated in a purified form. Preferably, the IL-1 inhibitors used in the invention are derived from human monocyte conditioned medium where monocytes are cultured on IgG-coated containers. Moreover, the invention covers largely purified IL-1 inhibitors of any origin

som er biologisk ekvivalente med de inhibitorer som fås fra human-monocytt- which are biologically equivalent to the inhibitors obtained from human monocyte

holdig medium. rich medium.

Ved "biologisk ekvivalent" slik det anvendes i beskrivelsen og i kravene, skal In the case of "biological equivalent" as used in the description and in the requirements, shall

forstås blandinger ifølge oppfinnelsen som kan hindre IL-1-virkning på lignende måte, men ikke nødvendigvis i samme grad som den native IL-1 -inhibitor som isoleres fra monocytter. Ved "stort sett homolog" slik det anvendes i den følgende beskrivelse og krav, skal forstås en grad av homologi med den native IL-1-inhibitor isolert fra monocytt-kondisjonert medium som overstiger den som oppvises av hvilke som helst tidligere rapporterte IL-1-inhibitorer. Fortrinnsvis er graden av homologi større enn 70%, helst større enn 80% og aller helst større enn 90%. I en spesielt foretrukket gruppe inhibitorer er mer enn 95% homologe med den native inhibitor. Prosentandelen homologi slik den er beskrevet beregnes som prosentandelen av aminosyrerester som finnes i den minste av de to sekvenser, som rettes inn med identiske aminosyrerester i den sekvens som sammenlignes, når fire åpninger i en lengde på 100 aminosyrer kan innføres for å bidra til denne innretting, slik det er angitt av Dayhoff, M. i Atlas of Protein Sequence and Structure Vol. 5, p. 124 (1972), National Biochemical Research Foundation, Washington, D.C.. are understood to be mixtures according to the invention which can prevent IL-1 action in a similar way, but not necessarily to the same extent as the native IL-1 inhibitor which is isolated from monocytes. By "substantially homologous" as used in the following description and claims, is meant a degree of homology with the native IL-1 inhibitor isolated from monocyte-conditioned medium that exceeds that exhibited by any previously reported IL-1 -inhibitors. Preferably, the degree of homology is greater than 70%, preferably greater than 80% and most preferably greater than 90%. In a particularly preferred group of inhibitors, more than 95% are homologous to the native inhibitor. The percentage of homology as described is calculated as the percentage of amino acid residues found in the smaller of the two sequences that align with identical amino acid residues in the sequence being compared, when four openings 100 amino acids in length can be introduced to assist in this alignment , as set forth by Dayhoff, M. in Atlas of Protein Sequence and Structure Vol. 5, p. 124 (1972), National Biochemical Research Foundation, Washington, D.C..

De foretrukne IL-1-inhibitorer ifølge oppfinnelsen er blitt avledet fra monocytt-kondisjonert medium og er for første gang blitt isolert i en renset form. For formålene i den foreliggende oppfinnelse skal uttrykkene "ren form" eller "renset form", når de anvendes på de IL-1-inhibitorer som her er angitt, bety et preparat som er stort sett fritt for andre proteiner som ikke er IL-1-proteiner. Fortrinnsvis er IL-1-inhibitorene ifølge oppfinnelsen minst 90% rene og fortrinnsvis 95% rene. The preferred IL-1 inhibitors according to the invention have been derived from monocyte-conditioned medium and have been isolated for the first time in a purified form. For the purposes of the present invention, the terms "pure form" or "purified form", when applied to the IL-1 inhibitors set forth herein, shall mean a preparation that is substantially free of other proteins other than IL-1 -proteins. Preferably, the IL-1 inhibitors according to the invention are at least 90% pure and preferably 95% pure.

Minst tre rensede IL-1-inhibitorer er blitt isolert ved fremgangsmåtene ifølge eksempelet. Disse omfatter inhibitor 1, inhibitor 2 og inhibitor 3. Inhibitor 1 At least three purified IL-1 inhibitors have been isolated by the methods of the example. These include inhibitor 1, inhibitor 2 and inhibitor 3. Inhibitor 1

oppfører seg som et molekyl på 22-23 kDa på SDS-PAGE med et tilnærmet isoelektrisk punkt på 4,8 og eluerer fra en Mono Q FPLC-kolonne ved ca. 52 mM NaCl i Tris-buffer, pH 7,6. Inhibitor 2 er også et protein på 22-23 kDa, pl=4,8, men eluerer fra en Mono Q-kolonne ved 60 mM NaCl. Inhibitor 3 er et protein på behaves as a 22-23 kDa molecule on SDS-PAGE with an approximate isoelectric point of 4.8 and elutes from a Mono Q FPLC column at ca. 52 mM NaCl in Tris buffer, pH 7.6. Inhibitor 2 is also a protein of 22-23 kDa, pl=4.8, but elutes from a Mono Q column at 60 mM NaCl. Inhibitor 3 is a protein on

20 kDa og eluerer fra en Mono Q-kolonne ved 48 mM NaCl. Inhibitorene 1, 2 og 3 20 kDa and elutes from a Mono Q column at 48 mM NaCl. Inhibitors 1, 2 and 3

er relatert immunologisk og funksjonelt. Det å ha oppnådd disse inhibitorer i rensede former har gjort det mulig å oppnå deres aminosyresekvenser. Ved bruk av rensede inhibitorer som her for første gang er angitt og fremgangsmåter såsom de som er beskrevet i og av ABI Protein Sequencer tekniske manualer levert sammen med ABI Protein Sequencer, kan en betydelig andel av aminosyresekvensene av disse inhibitorer utledes. are related immunologically and functionally. Obtaining these inhibitors in purified forms has made it possible to obtain their amino acid sequences. Using purified inhibitors as described here for the first time and methods such as those described in and by the ABI Protein Sequencer technical manuals supplied with the ABI Protein Sequencer, a significant proportion of the amino acid sequences of these inhibitors can be deduced.

Eksempel 3 viser data for aminosyresekvens oppnådd for tre IL-1-inhibitorer, nemlig IL-lj-X, IL-lj-ct og IL-lj-B. Example 3 shows amino acid sequence data obtained for three IL-1 inhibitors, namely IL-lj-X, IL-lj-ct and IL-lj-B.

Det er blitt funnet minst ett antistoff som dannes mot en IL-1-inhibitor. Andre polyklonale og monoklonale antistoffer mot denne og andre IL-1-inhibitorer kan fremstilles ved fremgangsmåter som er kjent for fagfolk. Et spesielt polyklonalt antistoff er beskrevet i eksempel 4. At least one antibody has been found that is formed against an IL-1 inhibitor. Other polyclonal and monoclonal antibodies against this and other IL-1 inhibitors can be prepared by methods known to those skilled in the art. A particular polyclonal antibody is described in Example 4.

B. Rekombinant inhibitor B. Recombinant inhibitor

1. Generelt 1. General

En rekombinant DNA-metode for fremstillingen av en IL-1-inhibitor er nå angitt. I en utførelsesform av oppfinnelsen fungerer det aktive sete på en måte som er A recombinant DNA method for the production of an IL-1 inhibitor is now disclosed. In one embodiment of the invention, the active seat works in a way that is

. biologisk ekvivalent med det for nativ IL-1 -inhibitor isolert fra menneske. En naturlig eller syntetisk DNA-sekvens kan anvendes til å styre produksjonen av IL-1-inhibitorene. Denne fremgangsmåte omfatter: (a) Fremstilling av en DNA-sekvens som kan dirigere en vertscelle til å produsere et protein som har IL-l-inhibitor-aktivitet, (b) kloning av DNA-sekvensen inn i en vektor som kan overføres inn i og replikeres i en vertscelle, hvilken vektor inneholder operasjonelle elementer som er nødvendige for å uttrykke DNA-sekvensen, (c) overføring av vektoren som inneholder den syntetiske DNA-sekvens og operasjonelle elementer inn i en vertscelle som kan uttrykke det DNA som koder for IL-1 -inhibitoren, (d) dyrking av vertscellen under betingelser som er passende for amplifikasjon av vektoren og ekspresjon av inhibitoren, . biologically equivalent to that of native IL-1 inhibitor isolated from humans. A natural or synthetic DNA sequence can be used to direct the production of the IL-1 inhibitors. This method comprises: (a) producing a DNA sequence capable of directing a host cell to produce a protein having IL-1 inhibitory activity, (b) cloning the DNA sequence into a vector which can be transferred into and replicated in a host cell, which vector contains operational elements necessary to express the DNA sequence, (c) transferring the vector containing the synthetic DNA sequence and operational elements into a host cell capable of expressing the DNA encoding the IL the -1 inhibitor, (d) culturing the host cell under conditions suitable for amplification of the vector and expression of the inhibitor;

(e) høsting av inhibitoren, og (e) harvesting the inhibitor, and

(f) å tillate inhibitoren å anta en aktiv tertiær struktur slik at den har IL-1-inhibitorisk aktivitet. (f) allowing the inhibitor to adopt an active tertiary structure so that it has IL-1 inhibitory activity.

2. DNA- sekveriser 2. DNA sequencing

DNA-sekvenser som er påtenkt for anvendelse i denne fremgangsmåte er delvis drøftet i eksempel 5 og delvis i eksempel 6. Det er påtenkt at disse sekvenser innbefatter syntetiske og naturlige DNA-sekvenser. De naturlige sekvenser inneholder dessuten cDNA-segmenter eller genomiske DNA-segmenter. DNA sequences which are intended for use in this method are partly discussed in Example 5 and partly in Example 6. It is intended that these sequences include synthetic and natural DNA sequences. The natural sequences also contain cDNA segments or genomic DNA segments.

Eksempel 6 skaffer en molekylær klon av DNA som koder for et protein som er identisk med det som er isolert ifølge eksemplene 1-3.1 eksempel 6 ble en plaque, GT10-ILH-2A, isolert fra et GTlO-bibliotek. Fagen inne i denne plaque ble formert og DNA ble isolert og digerert med EcoRI. Et EcoRI-fragment på 1850 basepar bærer kodesekvensen for ILI-inhibitor. Fig. 13 viser den partielle DNA-sekvens for EcoRI-fragmentet. Example 6 obtains a molecular clone of DNA encoding a protein identical to that isolated according to Examples 1-3. In Example 6, a plaque, GT10-ILH-2A, was isolated from a GT10 library. The phage inside this plaque was propagated and the DNA was isolated and digested with EcoRI. An EcoRI fragment of 1850 base pairs carries the coding sequence for ILI inhibitor. Fig. 13 shows the partial DNA sequence for the EcoRI fragment.

I lys av det som her er vist og de kjente fremgangsmåter vil andre syntetiske polynukleotidsekvenser være tilgjengelige for fagfolk. Som et eksempel på teknikkens stand angående polynukleotidsyntese henvises det til Matteucci, M. D. In light of what is shown here and the known methods, other synthetic polynucleotide sequences will be available to those skilled in the art. As an example of the state of the art regarding polynucleotide synthesis, reference is made to Matteucci, M.D.

og Caruthers, M. H. i J. Am. Chem. Soc. 103:3185 (1981) og Beaucage, S. L. og Caruthers, M. H. i Tetrahedron Lett. 22:1859 (1981) og til de instruksjoner som er gitt sammen med et ABI-oligonukleotidsynteseapparat. and Caruthers, M.H. in J. Am. Chem. Soc. 103:3185 (1981) and Beaucage, S. L. and Caruthers, M. H. in Tetrahedron Lett. 22:1859 (1981) and to the instructions provided with an ABI oligonucleotide synthesizer.

Disse syntetiske sekvenser kan være identiske med de naturlige sekvenser som er beskrevet i mer detalj nedenfor eller de kan inneholde forskjellige nukleotider. I en utførelsesform tenker man seg, dersom de syntetiske sekvenser inneholder nukleotider som er forskjellige fra de som finnes i de naturlige DNA-sekvenser ifølge oppfinnelsen, at disse forskjellige sekvenser fortsatt vil kode for et polypeptid som har den samme primærstruktur som IL-li isolert fra monocytter. I These synthetic sequences may be identical to the natural sequences described in more detail below or they may contain different nucleotides. In one embodiment, it is thought that, if the synthetic sequences contain nucleotides that are different from those found in the natural DNA sequences according to the invention, that these different sequences will still code for a polypeptide that has the same primary structure as IL-li isolated from monocytes. IN

en alternativ utførelsesform vil den syntetiske sekvens som inneholder forskjellige nukleotider, kode for et polypeptid som har den samme biologiske aktivitet som det IL-li som her er beskrevet. in an alternative embodiment, the synthetic sequence containing different nucleotides will encode a polypeptide having the same biological activity as the IL-1 described herein.

Dessuten kan DNA-sekvensen være et fragment av en naturlig sekvens, dvs. et fragment av et polynukleotid som opptrer i naturen og som er blitt isolert og renset for første gang av oppfinnerne. I en utførelsesform er DNA-sekvensen et restrik-sjonsfragment som er isolert fra et cDNA-bibliotek. Moreover, the DNA sequence may be a fragment of a natural sequence, i.e. a fragment of a polynucleotide which occurs in nature and which has been isolated and purified for the first time by the inventors. In one embodiment, the DNA sequence is a restriction fragment isolated from a cDNA library.

I en alternativ utførelsesform er DNA-sekvensen isolert fra et human genomisk bibliotek. Et eksempel på et slikt bibliotek som er nyttig for denne utførelsesform, In an alternative embodiment, the DNA sequence is isolated from a human genomic library. An example of such a library useful for this embodiment,

er angitt av Lawn et al. i Cell 15:1157-1174 (1978). is stated by Lawn et al. in Cell 15:1157-1174 (1978).

I en foretrukket versjon av denne utførelsesform er det påtenkt at den naturlige DNA-sekvens vil oppnås ved en fremgangsmåte som omfatter: (a) Fremstilling av et human-cDNA-bibliotek fra,celler, fortrinnsvis monocytter, som kan generere en IL-1-inhibitor i en vektor og celle som kan amplifisere og uttrykke alt eller en del av dette cDNA, (b) det humane DNA-bibliotek probes med minst én probe som kan binde til IL-l-inhibitorgenet eller dets proteinprodukt, (c) minst en klon som inneholder det gen som koder for inhibitoren identifiseres ved klonens evne til å binde til i det minste én probe for genet eller dets proteinprodukt, (d) isolering av det gen eller parti av det gen som koder for inhibitoren fra klonen eller de kloner som velges, (e) kobling av genet eller egnede fragmenter derav til operasjonelle elementer som er nødvendige for å opprettholde og uttrykke genet i en vertscelle. In a preferred version of this embodiment, it is envisaged that the natural DNA sequence will be obtained by a method comprising: (a) Preparation of a human cDNA library from cells, preferably monocytes, which can generate an IL-1 inhibitor in a vector and cell that can amplify and express all or part of this cDNA, (b) the human DNA library is probed with at least one probe that can bind to the IL-1 inhibitor gene or its protein product, (c) at least one clone containing the gene encoding the inhibitor is identified by the ability of the clone to bind to at least one probe for the gene or its protein product, (d) isolation of the gene or part of the gene encoding the inhibitor from the clone or clones which is selected, (e) linking the gene or suitable fragments thereof to operational elements necessary to maintain and express the gene in a host cell.

De naturlige DNA-sekvenser som er nyttige i den ovenfor angitte prosess, kan også identifiseres og isoleres ved en fremgangsmåte som omfatter: (a) Fremstilling av et human genomisk DNA-bibliotek, fortrinnsvis formert i en recArecBC E. coli-vert, (b) det human genomiske DNA-bibliotek probés med minst én probe som kan binde til et IL-1-inhibitorgen eller dets proteinprodukt, (c) minst én klon som inneholder det gen som koder for inhibitoren, identifiseres ved klonens evne til å binde til i det minste én probe for genet eller dets proteinprodukt, (d) isolering av det gen som koder for inhibitoren fra den eller de identifiserte kloner, og (e) kobling av genet eller egnede fragmenter derav til operasjonelle elementer som er nødvendige for å opprettholde og uttrykke genet i en vertscelle. The natural DNA sequences useful in the above process can also be identified and isolated by a method comprising: (a) Preparation of a human genomic DNA library, preferably propagated in a recArecBC E. coli host, (b ) the human genomic DNA library is probed with at least one probe capable of binding to an IL-1 inhibitor gene or its protein product, (c) at least one clone containing the gene encoding the inhibitor is identified by the clone's ability to bind to i at least one probe for the gene or its protein product, (d) isolating the gene encoding the inhibitor from the identified clone(s), and (e) linking the gene or suitable fragments thereof to operational elements necessary to maintain and express the gene in a host cell.

Ved isolering av en naturlig DNA-sekvens som er egnet til bruk i den ovenfor angitte fremgangsmåte, foretrekkes det å identifisere de to restriksjonsseter som er anordnet inne i og nærmest i endepartiene av det riktige gen eller seksjoner av dette gen. Det DNA-segment som inneholder det riktige gen, blir deretter fjernet fra resten av det genomiske materiale ved anvendelse av passende restriksjonsendonukleaser. Etter å være blitt kuttet ut, blir 3'- og 5'-endene av DNA-sekvensen og eventuelle ekson-sammenføyninger rekonstruert for å skaffe passende DNA-sekvenser som kan kode for N- og C-avslutningene av IL-1-inhibitorproteinet og kan føye DNA-sekvensen til dens operasjonelle elementer. When isolating a natural DNA sequence suitable for use in the above-mentioned method, it is preferred to identify the two restriction sites which are arranged within and closest to the end portions of the appropriate gene or sections of this gene. The DNA segment containing the correct gene is then removed from the rest of the genomic material using appropriate restriction endonucleases. After being excised, the 3' and 5' ends of the DNA sequence and any exon junctions are reconstructed to obtain appropriate DNA sequences that can encode the N- and C-termini of the IL-1 inhibitor protein and can add the DNA sequence to its operational elements.

3. Vektorer 3. Vectors

(a) Mikroorganismer, særlig E. coli (a) Microorganisms, especially E. coli

De vektorer som er beregnet på bruk i den foreliggende oppfinnelse, omfatter hvilke som helst vektorer, inn i hvilke den DNA-sekvens som er angitt ovenfor kan innsettes, sammen med eventuelle foretrukne eller nødvendige perasjonselementer, og hvilken vektor deretter kan overføres inn i en vertscelle og replikeres i en slik celle. Foretrukne vektorer er de hvis restriksjonsseter er blitt godt dokumentert og som kan inneholde de operasjonelle elementer som foretrekkes eller kreves for transkripsjon av DNA-sekvensen. Man kan imidlertid også tenke seg visse utførelsesformer av oppfinnelsen som anvender hittil ikke oppdagede vektorer som vil inneholde en eller flere av de cDNA-sekvenser som her er beskrevet. Nærmere bestemt foretrekkes det at alle disse vektorer har noen eller alle de følgende egenskaper: (1) har et minimalt antall vertsorganisme-sekvenser; (2) kan opprettholdes stabilt og formeres i den ønskede vert; (3) kan foreligge i et høyt kopitall i den ønskede vert; (4) har en regulerbar promotor anordnet slik at den fremmer transkripsjon av det aktuelle gen; (5) har minst én markør-DNA-sekvens som koder for en selekterbar egenskap som foreligger på et parti av plasmidet separat fra der hvor DNA-sekvensen skal innsettes, og (6) har en DNA-sekvens som kan avslutte transkripsjonen. The vectors contemplated for use in the present invention include any vectors into which the DNA sequence set forth above can be inserted, together with any preferred or necessary operative elements, and which vector can then be transferred into a host cell and is replicated in such a cell. Preferred vectors are those whose restriction sites have been well documented and which may contain the operational elements preferred or required for transcription of the DNA sequence. However, one can also imagine certain embodiments of the invention that use hitherto undiscovered vectors that will contain one or more of the cDNA sequences described here. More specifically, it is preferred that all of these vectors have some or all of the following characteristics: (1) have a minimal number of host organism sequences; (2) can be stably maintained and propagated in the desired host; (3) can be present in high copy number in the desired host; (4) has a regulatable promoter arranged to promote transcription of the gene in question; (5) has at least one marker DNA sequence that codes for a selectable property that exists on a part of the plasmid separately from where the DNA sequence is to be inserted, and (6) has a DNA sequence that can terminate transcription.

I forskjellige foretrukne utførelsesformer har disse kloningsvektorér som inneholder og kan uttrykke DNA-sekvensene ifølge oppfinnelsen, forskjellige operasjonelle elementer. Disse "operasjonelle elementer" slik de her er beskrevet, innbefatter minst én promotor, minst én Shine-Dalgarno-sekvens og initiator-kodon og minst ett avslutningskodon. Fortrinnsvis inkluderer disse "operasjonelle elementer" også minst én operator og minst én ledersekvens for proteiner som skal eksporteres fra intracellulære rom, minst ett gen for et regulatorprotein og eventuelle andre DNA-sekvenser som er nødvendige eller som foretrekkes for riktig transkripsjon og etterfølgende translasjon av vektor-DNA. In various preferred embodiments, these cloning vectors which contain and can express the DNA sequences according to the invention have different operational elements. These "operational elements" as described herein include at least one promoter, at least one Shine-Dalgarno sequence and initiator codon and at least one stop codon. Preferably, these "operational elements" also include at least one operator and at least one leader sequence for proteins to be exported from intracellular compartments, at least one gene for a regulatory protein and any other DNA sequences necessary or preferred for proper transcription and subsequent translation of the vector - DNA.

Visse av disse operasjonelle elementer kan foreligge i hver av de foretrukne vektorer ifølge oppfinnelsen. Det antas at hvilke som helst ytterligere operasjonelle elementer som kan være nødvendige, kan føyes til disse vektorer ved anvendelse av fremgangsmåter som er kjent for fagfolk, særlig i lys av det som her er angitt. Certain of these operational elements may be present in each of the preferred vectors according to the invention. It is believed that any additional operational elements that may be necessary can be added to these vectors using methods known to those skilled in the art, particularly in light of what is set forth herein.

I praksis er det mulig å konstruere hver av disse vektorer på en måte som tillater at de lett isoleres, sammenbygges og utveksles. Dette letter sammenbygningen av en rekke funksjonelle gener fra kombinasjoner av disse elementer og det kodende område av DNA-sekvensene. Videre vil mange av disse elementer være anvendelige i mer enn én vert. Det er dessuten påtenkt at disse vektorer i visse foretrukne utførelsesformer vil inneholde DNA-sekvenser som kan fungere som regulatorer ("operatorer") og andre DNA-sekvenser som kan kode for regulator-proteiner. In practice, it is possible to construct each of these vectors in a way that allows them to be easily isolated, assembled and exchanged. This facilitates the assembly of a number of functional genes from combinations of these elements and the coding region of the DNA sequences. Furthermore, many of these elements will be applicable in more than one host. It is also intended that these vectors in certain preferred embodiments will contain DNA sequences that can function as regulators ("operators") and other DNA sequences that can code for regulator proteins.

(i) Regulatorer (i) Regulators

Disse regulatorer vil i en utførelsesform tjene til å hindre ekspresjon av DNA-sekvensen i nærvær av visse omgivelsesbetingelser og vil i nærvær av andre omgivelsesbetingelser tillate transkripsjon og etterfølgende ekspresjon av det protein som er kodet for av DNA-sekvensen. Nærmere bestemt foretrekkes det at regulatoriske segmenter settes inn i vektoren slik at ekspresjonen av DNA-sekvensen ikke vil finne sted eller vil finne sted i en sterkt redusert grad i fravær av f.eks. isopropyltio-beta-D-galaktosid. I denne situasjon kan de transformerte mikroorganismer inneholdende DNA-sekvensen dyrkes til en ønsket tetthet før initiering av ekspresjonen av IL-li. I denne utførelsesform blir ekspresjonen av det ønskede protein indusert ved tilsetning av en substans til det mikrobielle miljø som kan bevirke ekspresjon av DNA-sekvensen etter at den ønskede tetthet er blitt oppnådd. These regulators will in one embodiment serve to prevent expression of the DNA sequence in the presence of certain environmental conditions and will in the presence of other environmental conditions allow transcription and subsequent expression of the protein coded for by the DNA sequence. More specifically, it is preferred that regulatory segments are inserted into the vector so that the expression of the DNA sequence will not take place or will take place to a greatly reduced extent in the absence of e.g. isopropylthio-beta-D-galactoside. In this situation, the transformed microorganisms containing the DNA sequence can be grown to a desired density before initiating the expression of IL-11. In this embodiment, the expression of the desired protein is induced by adding a substance to the microbial environment which can cause expression of the DNA sequence after the desired density has been achieved.

(ii) Promotorer (ii) Promoters

Ekspresjonsvektorene må inneholde promotorer som kan anvendes av vertsorganismen for ekspresjon av sine egne proteiner. Skjønt laktose-promotorsystemet er vanligvis brukt, er andre mikrobielle promotorer blitt isolert og karakterisert, hvilket gjør en fagmann i stand til å bruke dem for ekspresjon av det rekombinante IL-li. The expression vectors must contain promoters that can be used by the host organism for expression of its own proteins. Although the lactose promoter system is commonly used, other microbial promoters have been isolated and characterized, enabling one skilled in the art to use them for expression of the recombinant IL-1i.

(iii) Transkripsionsterminator (iii) Transcription terminator

Transkripsjonsterminatorene er her påtenkt for å tjene til å stabilisere vektoren. Nærmere bestemt er de sekvenser som er beskrevet av Rosenberg, M. og Court, D., The transcription terminators are intended here to serve to stabilize the vector. Specifically, the sequences described by Rosenberg, M. and Court, D.,

i Ann. Rev. Genet. 13:319-353 (1979) beregnet på bruk i den foreliggende oppfinnelse. in Ann. Fox. The gene. 13:319-353 (1979) intended for use in the present invention.

(iv) Ikke translatert sekvens (iv) Untranslated sequence

Det skal bemerkes at i den foretrukne utførelsesform kan det også være ønskelig å rekonstruere 3'- eller 5'-enden av kodingsområdet for å tillate innlemmelse av 3'- It should be noted that in the preferred embodiment it may also be desirable to reconstruct the 3' or 5' end of the coding region to allow incorporation of 3'-

eller 5-ikke-translaterte sekvenser inn i gen-transkriptet. Inkludert blant disse ikke-translaterte sekvenser er de som stabiliserer mRNA slik de er identifisert av Schmeissner, U., McKenney, K., Rosenberg, M. og Court, D. i J. Mol. Biol. 176:39-53 (1984). or 5-untranslated sequences into the gene transcript. Included among these untranslated sequences are those that stabilize mRNA as identified by Schmeissner, U., McKenney, K., Rosenberg, M. and Court, D. in J. Mol. Biol. 176:39-53 (1984).

(v) Ribosombindinesseter (v) Ribosome binding sites

Den mikrobielle ekspresjon av fremmedproteiner krever visse operasjonelle elementer som innbefatter, men ikke er begrenset til ribosombindingsseter. Et ribosombindingssete er en sekvens som et ribosom gjenkjenner og binder seg til ved initieringen av proteinsyntese slik det er angitt i Gold, L. et al., Ann. Rev. Microbio. 35:557-580 eller Marquis, D. M. et al., Gene 42:175-183 (1986). Et foretrukket ribosombindingssete er GAGGCGCAAAAA(ATG). The microbial expression of foreign proteins requires certain operational elements including but not limited to ribosome binding sites. A ribosome binding site is a sequence to which a ribosome recognizes and binds at the initiation of protein synthesis as set forth in Gold, L. et al., Ann. Fox. Microbio. 35:557-580 or Marquis, D.M. et al., Gene 42:175-183 (1986). A preferred ribosome binding site is GAGGCGCAAAA(ATG).

(vi) Ledersekvens og translasionelt koblin<g>selement (vi) Leader sequence and translational coupling element

Det foretrekkes videre at DNA, som koder for en passende sekretorisk ledersekvens (signalsekvens) foreligger ved 5'-enden av DNA-sekvensen slik det er angitt av It is further preferred that DNA encoding a suitable secretory leader sequence (signal sequence) is present at the 5' end of the DNA sequence as indicated by

Watson, M. E. i Nucleic Acids Res. 12:5145-5163, dersom proteinet skal utskilles fra cytoplasmaet. DNA for ledersekvensen må være i en posisjon som tillater produksjonen av et fusjonsprotein hvor ledersekvensen er like i nærheten av og kovalent sammenføyet med inhibitoren, dvs. der må ikke være noen transkripsjon-eller translasjonsavslutningssignaler mellom de to DNA-kodings-sekvenser. Nærværet av ledersekvensen er ønskelig, delvis av en eller flere av de følgende grunner. For det første kan nærværet av ledersekvensen lette vertens bearbeiding av IL-li. Nærmere bestemt kan ledersekvensen dirigere kløyving av det opprinnelige translasjonsprodukt ved en leder-peptidase for å fjerne ledersekvensen og etterlate et polypeptid med den aminosyresekvens som har potensiell proteinaktivitet. For det andre kan nærværet av ledersekvensen lette rensingen av IL-li ved å dirigere proteinet ut av cellecytoplasmaet. I noen arter av vertsmikroorganismer vil nærværet av en passende ledersekvens tillate transport av det ferdige protein inn i det periplasmiske rom, slik tilfellet er for noen E. coli. I tilfellet av visse E. coli, Saccharomyces og stammer av Bacillus og Pseudomonas, vil den riktige ledersekvens tillate transport av proteinet gjennom cellemembranen og inn i det ekstracellulære medium. I denne situasjon kan proteinet renses fra ekstracellulært protein. For det tredje, når det gjelder noen av de proteiner som fremstilles ifølge oppfinnelsen, kan nærværet av ledersekvensen være nødvendig for å plassere det ferdige protein i et miljø hvor det kan folde seg sammen for å anta sin aktive struktur, hvilken struktur har den riktige proteinaktivitet. Watson, M.E. in Nucleic Acids Res. 12:5145-5163, if the protein is to be secreted from the cytoplasm. The DNA for the leader sequence must be in a position that allows the production of a fusion protein where the leader sequence is in close proximity to and covalently joined to the inhibitor, i.e. there must be no transcription or translation termination signals between the two DNA coding sequences. The presence of the leader sequence is desirable, in part for one or more of the following reasons. First, the presence of the leader sequence may facilitate host processing of IL-li. More specifically, the leader sequence can direct cleavage of the original translation product by a leader peptidase to remove the leader sequence and leave a polypeptide with the amino acid sequence that has potential protein activity. Second, the presence of the leader sequence may facilitate the purification of IL-1i by directing the protein out of the cell cytoplasm. In some species of host microorganism, the presence of an appropriate leader sequence will allow transport of the finished protein into the periplasmic space, as is the case for some E. coli. In the case of certain E. coli, Saccharomyces and strains of Bacillus and Pseudomonas, the correct leader sequence will allow transport of the protein through the cell membrane and into the extracellular medium. In this situation, the protein can be purified from extracellular protein. Third, in the case of some of the proteins produced according to the invention, the presence of the leader sequence may be necessary to place the finished protein in an environment where it can fold to assume its active structure, which structure has the correct protein activity .

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er en ytterligere DNA-sekvens anordnet like før den DNA-sekvens som koder for IL-1-inhibitoren. Den ytterligere DNA-sekvens kan funksjonere som et translasjonelt koblingselement (coupler), dvs. det er en DNA-sekvens som koder for et RNA som tjener til å posisjonere ribosomene like i nærheten av det ribosombindingssete av det inhibitor-RNA som det støter opp til. I en utførelsesform av oppfinnelsen kan den translasjonelle kobler fås ved bruk av DNA-sekvensen In a preferred embodiment of the invention, a further DNA sequence is arranged just before the DNA sequence which codes for the IL-1 inhibitor. The additional DNA sequence can function as a translational coupling element (coupler), i.e. it is a DNA sequence that codes for an RNA that serves to position the ribosomes close to the ribosome binding site of the inhibitor RNA that it encounters . In one embodiment of the invention, the translational linker can be obtained using the DNA sequence

og fremgangsmåter som for tiden er kjent innen fagområdet translasjonelle koblingselementer. and methods currently known in the field of translational link elements.

(vii) Translasjonsterminator (vii) Translation Terminator

Translasjonsterminatorene som er påtenkt ifølge oppfinnelsen tjener til å stanse translasjonen av mRNA. De kan være enten naturlige som beskrevet av Kohli, J., Mol. Gen. Genet. 182:430-439, eller syntetisert som beskrevet av Petterson, R. F. Gene 24:15-27 (1983). The translation terminators contemplated according to the invention serve to stop the translation of mRNA. They can be either natural as described by Kohli, J., Mol. Gen. The gene. 182:430-439, or synthesized as described by Petterson, R.F. Gene 24:15-27 (1983).

(viii) Selektcrbar markør (viii) Selectable cursor

Det foretrekkes videre at kloningsvektoren inneholder en selekterbar markør såsom en medikamentresistent markør eller annen markør som bevirker ekspresjon av et selekterbart trekk ved vertsmikroorganismen. I en utførelsesform av oppfinnelsen er genet for ampicillinresistens inkludert i vektoren, mens i andre plasmider er genet for tetracyklinresistens eller genet for kloramfenikolresistens inkludert. It is further preferred that the cloning vector contains a selectable marker such as a drug-resistant marker or other marker which causes expression of a selectable feature of the host microorganism. In one embodiment of the invention, the gene for ampicillin resistance is included in the vector, while in other plasmids the gene for tetracycline resistance or the gene for chloramphenicol resistance is included.

En slik medikamentresistens eller annen selekterbar markør er delvis beregnet på å lette seleksjonen av transformanter. Dessuten kan nærværet av en slik selekterbar markør i kloningsvektoreii være nyttig med hensyn til å holde forurensende mikroorganismer fra å formere seg i dyrkningsmediet. I denne utførelsesform vil en ren kultur av de transformerte vertsmikroorganismer oppnås ved dyrking av mikroorganismene under betingelser som krever den induserte fenotype for overlevelse. Such a drug resistance or other selectable marker is partly intended to facilitate the selection of transformants. Moreover, the presence of such a selectable marker in the cloning vector may be useful in keeping contaminating microorganisms from multiplying in the culture medium. In this embodiment, a pure culture of the transformed host microorganisms will be obtained by culturing the microorganisms under conditions that require the induced phenotype for survival.

De operasjonselementer som her er beskrevet, blir valgt i henhold til rutiner av fagfolk i lys av tidligere litteratur og de retningslinjer som her er angitt. Generelle eksempler på slike operasjonselementer er angitt hos B. Lewin, Genes. Wiley & Sons, New York (1983). Forskjellige eksempler på egnede operasjonselementer kan finnes blant de vektorer som er angitt ovenfor og kan belyses ved en gjennomgåelse av de publikasjoner som drøfter de grunnleggende egenskaper av de ovenfor angitte vektorer. The operational elements described here are chosen according to routines by professionals in the light of previous literature and the guidelines stated here. General examples of such operational elements are given in B. Lewin, Genes. Wiley & Sons, New York (1983). Various examples of suitable operational elements can be found among the vectors indicated above and can be elucidated by a review of the publications that discuss the basic properties of the vectors indicated above.

Ved syntese og isolasjon av alle nødvendige og ønskede komponentdeler av den ovenfor angitte vektor blir vektoren satt sammen ved fremgangsmåter som generelt er kjent for fagfolk. Sammensetning av slike vektorer antas å ligge innenfor de plikter og oppgaver som utføres av dem som har vanlige kunnskaper innen fagområdet, og som sådan kan utføres uten unødvendig eksperimentering. For eksempel er lignende DNA-sekvenser blitt ligert inn i egnede kloningsvektorer slik det er angitt av Maniatis et al. i Molecular Cloning, Cold Spring Harbor Laboratories (1984). Upon synthesis and isolation of all necessary and desired component parts of the above-mentioned vector, the vector is assembled by methods generally known to those skilled in the art. Composition of such vectors is believed to be within the duties and tasks performed by those with ordinary knowledge in the field, and as such can be performed without unnecessary experimentation. For example, similar DNA sequences have been ligated into suitable cloning vectors as indicated by Maniatis et al. in Molecular Cloning, Cold Spring Harbor Laboratories (1984).

Ved konstruksjon av kloningsvektorer ifølge oppfinnelsen skal det dessuten bemerkes at multiple kopier av DNA-sekvensen og dens ledsagende operasjonselementer kan innsettes i hver vektor. I en slik utførelsesform vil vertsorganismen produsere større mengder pr. vektor av den ønskede IL-1 - inhibitor. Antallet multiple kopier av DNA-sekvensen som kan innsettes i vektoren er begrenset bare ved den resulterende vektors evne, på grunn av sin størrelse, til å overføres inn i og replikeres og transkriberes i en passende vertscelle. When constructing cloning vectors according to the invention, it should also be noted that multiple copies of the DNA sequence and its accompanying operational elements can be inserted into each vector. In such an embodiment, the host organism will produce larger quantities per vector of the desired IL-1 inhibitor. The number of multiple copies of the DNA sequence that can be inserted into the vector is limited only by the resulting vector's ability, due to its size, to be transferred into and replicated and transcribed in a suitable host cell.

(b) Andre mikroorganismer (b) Other micro-organisms

Vektorer egnet til bruk i mikroorganismer andre enn E. coli er også påtenkt for oppfinnelsen. Slike vektorer er beskrevet i tabell 1. Videre er visse foretrukne vektorer drøftet nedenfor. Vectors suitable for use in microorganisms other than E. coli are also contemplated for the invention. Such vectors are described in Table 1. Furthermore, certain preferred vectors are discussed below.

(i) Pseudomonas- vektorer (i) Pseudomonas vectors

En rekke vektorplasmider som autonomt replikerer i et vidt område av Gram- A variety of vector plasmids that autonomously replicate in a wide range of Gram-

negativ bakterier foretrekkes for bruk som kloningsvehikler i verter av slekten Pseudomonas. Enkelte av disse er beskrevet av Tait, R. C, Close, T. J., negative bacteria are preferred for use as cloning vehicles in hosts of the genus Pseudomonas. Some of these are described by Tait, R. C, Close, T. J.,

Lundquist, R. C, Hagiya, M., Rodriquez, R. L. og Kado, C. I. i Biotechnology, mai 1983, pp. 269-275; Panopoulos, N. J. i Genetic Engineering in the Plant Sciences, Praeger Publishers, New York, New York, pp. 163-185 (1981), og Sakagucki, K. i Current Topics in Microbiology and Immunology 96:31-45 (1982). Lundquist, R.C, Hagiya, M., Rodriquez, R.L. and Kado, C.I. in Biotechnology, May 1983, pp. 269-275; Panopoulos, N.J. in Genetic Engineering in the Plant Sciences, Praeger Publishers, New York, New York, pp. 163-185 (1981), and Sakagucki, K. in Current Topics in Microbiology and Immunology 96:31-45 (1982).

En spesielt foretrukket konstruksjon anvender plasmidet RSF1010 og derivater A particularly preferred construct uses the plasmid RSF1010 and derivatives

derav som beskrevet av Bagdasarian, M., Bagdasarian, M. M., Coleman, S. og Timmis, K. N. i Plasmids of Medical, Environmental and Commercial Importance, Timmis, K. N. og Puhler, A. eds., Elsevier/North Holland Biomedical Press (1979). Fordelene med RSF1010 er at det er et forholdsvis lite plasmid med høyt kopitall thereof as described by Bagdasarian, M., Bagdasarian, M. M., Coleman, S. and Timmis, K. N. in Plasmids of Medical, Environmental and Commercial Importance, Timmis, K. N. and Puhler, A. eds., Elsevier/North Holland Biomedical Press (1979 ). The advantages of RSF1010 are that it is a relatively small plasmid with a high copy number

som lett transformeres inn i og stabilt opprettholdes i både E. coli- og Pseudomonas-arter. I dette system foretrekkes det å bruke Tac-ekspresjonssystemet som beskrevet for Escherichia, da det virker som om E. coli trp-promotoren lett gjenkjennes av Pseudomonas RNA-polymerase, slik det er angitt av Sakagucki, K. i Current Topics in Microbiology and Immunology 96:31-45 (1982) og Gray, G. L., McKeown, K. A., Jones, A. J. S., Seeburg, P. H. og Heyneker, H. L. i which is readily transformed into and stably maintained in both E. coli and Pseudomonas species. In this system, it is preferred to use the Tac expression system as described for Escherichia, as it appears that the E. coli trp promoter is readily recognized by Pseudomonas RNA polymerase, as indicated by Sakagucki, K. in Current Topics in Microbiology and Immunology 96:31-45 (1982) and Gray, G.L., McKeown, K.A., Jones, A.J.S., Seeburg, P.H. and Heyneker, H.L. in

Biotechnology, febr. 1984, pp. 161-165. Transkripsjonen aktivitet kan ytterligere maksimeres ved at man besørger utveksling av promotoren med f.eks. en E. coli- Biotechnology, Feb. 1984, pp. 161-165. Transcription activity can be further maximized by arranging for exchange of the promoter with e.g. an E. coli

eller P. aeruginosa trp-promotor. Dessuten vil lacl-genet av E. coli også inkluderes i plasmidet for å bevirke regulering. or P. aeruginosa trp promoter. In addition, the lacI gene of E. coli will also be included in the plasmid to effect regulation.

Translasjon kan kobles til translasjonsinitiering for hvilke som helst av Pseudomonas-proteinene, såvel som til initieringsseter for hvilke som helst av de Translation can be coupled to translation initiation for any of the Pseudomonas proteins, as well as to initiation sites for any of the

høyt uttrykte proteiner av den type som velges til å bevirke intracellulær ekspresjon av inhibitoren. highly expressed proteins of the type selected to effect intracellular expression of the inhibitor.

I de tilfeller hvor restriksjonminus-stammer av en verts-Pseudomonas-art ikke er tilgjengelige, er transformasjonseffektiviteten med konstruerte plasmidstykker In those cases where restriction-minus strains of a host Pseudomonas species are not available, the transformation efficiency with engineered plasmid fragments

isolert fra E. coli, dårlig. Følgelig er det ønskelig med passasje av Pseudomonas-kloningsvektoren gjennom en r- m+ stamme av en annen art før transformasjon av isolated from E. coli, poor. Consequently, passage of the Pseudomonas cloning vector through an r-m+ strain of another species is desirable prior to transformation of

den ønskede vert, slik det er angitt hos Bagdasarian, M. et al., Plasmids of Medical, the desired host, as set forth in Bagdasarian, M. et al., Plasmids of Medical,

Environmental and Commercial Importance, pp. 411-422, Timmis and Puhler eds., Elsevier/North Holland Biomedical Press (1979). Environmental and Commercial Importance, pp. 411-422, Timmis and Puhler eds., Elsevier/North Holland Biomedical Press (1979).

(ii) Bacillus- vektorer (ii) Bacillus vectors

Et foretrukket ekspresjonssystem i verter av slekten Bacillus omfatter også å anvende plasmid pUBl 10 som kloningsvehikkelen. Som i andre vertsvektorsystemer er det mulig i Bacillus å uttrykke (express) IL-li ifølge oppfinnelsen, enten som et intracellulært eller et sekretert protein. De foreliggende utførelsesformer innbefatter begge systemer. Skyttelvektorer som replikerer i både Bacillus og E. coli, er tilgjengelige for konstruksjon og testing av forskjellige gener som beskrevet av Dubnau, D., Gryczan, T., Contente, S. og Shivakumar, A. G. i Genetic Engineering, Vol. 2, Setlow and Hollander eds., Plenum Press, New York, New York, pp. 115-131 (1980). For ekspresjon og sekresjon av IL-1 i fra B. subtilis blir signalsekvensen av alfa-amylase fortrinnsvis koblet til kodingsregionen for proteinet. For syntese av intracellulær inhibitor vil den flyttbare DNA-sekvens kobles translasjonelt til ribosom-bindingssetet for alfa-amylase-ledersekvensen. A preferred expression system in hosts of the genus Bacillus also includes using plasmid pUB1 10 as the cloning vehicle. As in other host vector systems, it is possible in Bacillus to express (express) IL-li according to the invention, either as an intracellular or a secreted protein. The present embodiments include both systems. Shuttle vectors that replicate in both Bacillus and E. coli are available for the construction and testing of various genes as described by Dubnau, D., Gryczan, T., Contente, S. and Shivakumar, A. G. in Genetic Engineering, Vol. 2, Setlow and Hollander eds., Plenum Press, New York, New York, pp. 115-131 (1980). For expression and secretion of IL-1i from B. subtilis, the signal sequence of alpha-amylase is preferably linked to the coding region of the protein. For intracellular inhibitor synthesis, the mobile DNA sequence will be translationally linked to the ribosome binding site of the alpha-amylase leader sequence.

Transkripsjon av hvilke som helst av disse konstruerte stykker blir fortrinnsvis styrt av alfa-amylase-promotoren eller et derivat derav. Dette derivat inneholder RNA-polymerase-gjenkjennelsessekvensen av den native alfa-amylase-promotor, men innlemmer lac-operatorområdet også. Lignende hybride promotorer konstruert fra penicillinase-gen-promotoren og lac-operatoren er blitt vist å fungere i Bacillus-verter på en regulerbar måte slik det er angitt av Yansura, D. G. og Henner i Genetics and Biotechnology of Bacilli, Ganesan, A. T. and Hoch, J. A., eds., Academic Press, pp. 249-263 (1984). Lacl-genet av E. coli vil også bli inkludert i plasmidet for å bevirke regulering. Transcription of any of these engineered fragments is preferably controlled by the alpha-amylase promoter or a derivative thereof. This derivative contains the RNA polymerase recognition sequence of the native alpha-amylase promoter, but incorporates the lac operator region as well. Similar hybrid promoters constructed from the penicillinase gene promoter and the lac operator have been shown to function in Bacillus hosts in a regulatable manner as reported by Yansura, D. G. and Henner in Genetics and Biotechnology of Bacilli, Ganesan, A. T. and Hoch, J. A., eds., Academic Press, pp. 249-263 (1984). The lacI gene of E. coli will also be included in the plasmid to effect regulation.

(iii) Clostridium- vektorer (iii) Clostridium vectors

En foretrukket konstruksjon for ekspresjon i Clostridium er i plasmid pJU12, beskrevet av Squires, C. H. et al. i J. Bacteriol. 159:465-471 (1984), transformert inn i C. perfringens ved fremgangsmåten ifølge Heefner, D. L. et al. som beskrevet i J. Bacteriol. 159:460-464 (1984). Transkripsjonen styres av promotoren for tetracyklinresistens-genet. Translasjon er forbundet med Shine-Dalgarno-sekvensene av dette samme tet<r->gen på en måte som er helt analog med fremgangsmåtene angitt ovenfor for vektorer som er egnet til bruk i andre verter. A preferred construct for expression in Clostridium is in plasmid pJU12, described by Squires, C. H. et al. in J. Bacteriol. 159:465-471 (1984), transformed into C. perfringens by the method of Heefner, D. L. et al. as described in J. Bacteriol. 159:460-464 (1984). Transcription is controlled by the promoter for the tetracycline resistance gene. Translation is associated with the Shine-Dalgarno sequences of this same tet gene in a manner entirely analogous to the procedures set forth above for vectors suitable for use in other hosts.

(iv) Gi ær- vektorer (iv) Give respect vectors

Opprettholdelse av fremmed-DNA innført i gjær kan utføres på en rekke forskjellige måter som beskrevet av Botstein, D. og Davis, R. W. i The Molecular Biology of the Yeast Saccharomyces, Cold Spring Harbor Laboratory, Strathern, Jones and Broach, eds., pp. 607-636 (1982). Et foretrukket ekspresjonssystem for bruk med vertsorganismer av slekten Saccharomyces inneholder IL-li-genet på 2-mikrometer-plasmidet. Fordelene med 2-mikrometer-sirkelen omfatter forholdsvis høyt kopitall og stabilitet når den innføres i eir -stammer. Disse vektorer inkorporerer fortrinnsvis replikasjons-opprinnelsesstedet og minst én antibiotisk resistensmarkør fra pBR322 for å tillate replikasjon og seleksjon i E. coli. Dessuten vil plasmidet fortrinnsvis ha 2-mikrometer-sekvensen og gjær-LEU2-genet for å tjene det samme formål i LEU2-defekte mutanter av gjær. Maintenance of foreign DNA introduced into yeast can be accomplished in a number of different ways as described by Botstein, D. and Davis, R.W. in The Molecular Biology of the Yeast Saccharomyces, Cold Spring Harbor Laboratory, Strathern, Jones and Broach, eds., pp , 607-636 (1982). A preferred expression system for use with host organisms of the genus Saccharomyces contains the IL-lig gene on the 2 micrometer plasmid. The advantages of the 2-micrometer circle include a relatively high copy number and stability when introduced into eir strains. These vectors preferably incorporate the origin of replication and at least one antibiotic resistance marker from pBR322 to allow replication and selection in E. coli. Also, the plasmid will preferably have the 2-μm sequence and the yeast LEU2 gene to serve the same purpose in LEU2-defective mutants of yeast.

Dersom det er påtenkt at de rekombinante IL-1-inhibitorer til slutt skal uttrykkes i gjær, foretrekkes det at kloningsvektoren først overføres inn i Escherichia coli, hvor vektoren vil bli tillatt å replikere og fra hvilken vektoren kan oppnås og renses etter amplifikasjon. Vektoren vil deretter bli overført til gjæren for endelig ekspresjon av IL-1-inhibitoren. If it is intended that the recombinant IL-1 inhibitors will eventually be expressed in yeast, it is preferred that the cloning vector is first transferred into Escherichia coli, where the vector will be allowed to replicate and from which the vector can be obtained and purified after amplification. The vector will then be transferred to the yeast for final expression of the IL-1 inhibitor.

(c) Patted<y>rceller (c) Patted<y>rcells

cDNA for IL-1-inhibitoren vil tjene som genet for ekspresjon av inhibitoren i pattedyrceller. Den bør ha en sekvens som vil være effektiv til å binde ribosomer såsom den som er beskrevet av Kozak i Nucleic Acids Research 15:8125-8132 The cDNA for the IL-1 inhibitor will serve as the gene for expression of the inhibitor in mammalian cells. It should have a sequence that will be effective in binding ribosomes such as that described by Kozak in Nucleic Acids Research 15:8125-8132

(1987), og bør ha kodingskapasitet for en ledersekvens (se seksjon 3(a)(vi)) for å (1987), and should have the coding capacity for a leader sequence (see Section 3(a)(vi)) to

dirigere det modne protein ut av cellen i en bearbeidet form. DNA-restriksjonsfragmentet som bærer den fullstendige cDNA-sekvens kan innsettes i en ekspresjonsvektor som har en transkripsjonen promotor og en transkripsjonen forbedrer (enhancer) som beskrevet av Guarente, L. i Cell 52:303-305 (1988) og Kadonaga, J. T. et al., in Cell 51:1079-1090 (1987). Promotoren kan være regulerbar som i plasmidet pMSG (Pharmacia Cat. nr. 27450601) dersom den konstitutive ekspresjon av inhibitoren er skadelig for cellevekst. Vektoren bør ha et komplett polyadenyleringssignal som beskrevet av Ausubel, F. M. et al. i Current Protocols i Molecular Biology, Wiley (1987), slik at det mRNA som transkriberes fra denne vektor, blir behandlet på riktig måte. Til slutt vil vektoren ha replika-sjonsopprinnelsesstedet og minst én antibiotisk resistens-markør fra pBR322 for å tillate replikasjon og seleksjon i E. coli. directing the mature protein out of the cell in a processed form. The DNA restriction fragment carrying the complete cDNA sequence can be inserted into an expression vector having a transcription promoter and a transcription enhancer as described by Guarente, L. in Cell 52:303-305 (1988) and Kadonaga, J. T. et al. ., in Cell 51:1079-1090 (1987). The promoter can be regulated as in the plasmid pMSG (Pharmacia Cat. no. 27450601) if the constitutive expression of the inhibitor is harmful to cell growth. The vector should have a complete polyadenylation signal as described by Ausubel, F. M. et al. in Current Protocols in Molecular Biology, Wiley (1987), so that the mRNA transcribed from this vector is processed correctly. Finally, the vector will have the origin of replication and at least one antibiotic resistance marker from pBR322 to allow replication and selection in E. coli.

For å velge en stabil cellelinje som produserer IL-1-inhibitoren, kan ekspresjonsvektoren bære genet for en selekterbar markør såsom en medikamentresistens-markør eller bære et komplementært gen for en defekt cellelinje såsom et dihydrofolat-reduktase-gen (dhfr) for transformasjon av en dhfr"-cellelinje som beskrevet av Ausubel et al. ovenfor. Alternativt kan et separat plasmid som bærer den selektive markør kotransformeres sammen med ekspresjonsvektoren. To select a stable cell line that produces the IL-1 inhibitor, the expression vector may carry the gene for a selectable marker such as a drug resistance marker or carry a complementary gene for a defective cell line such as a dihydrofolate reductase gene (dhfr) for transformation of a dhfr" cell line as described by Ausubel et al. above. Alternatively, a separate plasmid carrying the selectable marker can be co-transformed with the expression vector.

4. V ert scel 1 er/ transformas i oner 4. V ert scel 1 er/ transformas i ons

Den vektor som således fås, overføres inn i en passende vertscelle. Disse vertsceller kan være mikroorganismer eller pattedyrceller. The vector thus obtained is transferred into a suitable host cell. These host cells can be microorganisms or mammalian cells.

(a) Mikroorganismer (a) Microorganisms

Det antas at en hvilken som helst mikroorganisme som har evnen til å ta opp It is believed that any microorganism that has the ability to take up

eksogent DNA og uttrykke disse gener og ledsagende operasjonelle elementer, kan velges. Etter at en vertsorganisme er blitt valgt, blir vektoren overført inn i vertsorganismen ved anvendelse av fremgangsmåter som er generelt kjent for fagfolk. Eksempler på slike metoder kan finnes i Advanced Bacterial Genetics av R. W. Davis et al., Cold Spring Harbor Press, Cold Spring Harbor, New York exogenous DNA and express these genes and accompanying operational elements, can be selected. After a host organism has been selected, the vector is transferred into the host organism using methods generally known to those skilled in the art. Examples of such methods can be found in Advanced Bacterial Genetics by R.W. Davis et al., Cold Spring Harbor Press, Cold Spring Harbor, New York

(1980). Det foretrekkes i én utførelsesform at transformasjonen finner sted ved lave temperaturer, da temperaturregulering er påtenkt som en måte til å regulere gen-ekspresjon ved bruk av operasjonelle elementer som angitt ovenfor. I en annen utførelsesform, dersom osmolare regulatorer er blitt innsatt i vektoren, vil regu- (1980). It is preferred in one embodiment that the transformation takes place at low temperatures, as temperature regulation is contemplated as a way to regulate gene expression using operational elements as indicated above. In another embodiment, if osmolar regulators have been inserted into the vector, the regu-

lering av salt konsentrasjonen i løpet av transformasjonen være nødvendig for å lering the salt concentration during the transformation be necessary to

sikre riktig kontroll over fremmedgenene. ensure proper control over the foreign genes.

Det foretrekkes at vertsmikroorganismen er en fakultativ anaerob eller en aerob. Spesielle verter som kan være å foretrekke for bruk i denne fremgangsmåte It is preferred that the host microorganism is a facultative anaerobe or an aerobe. Special hosts that may be preferred for use in this procedure

omfatter gjær og bakterier. Spesielle gjærsorter innbefatter gjær av slekten Saccharomyces og særlig Saccharomyces cerevisiae. Spesielle bakterier innbefatter bakterier av slektene Bacillus, Escherichia og Pseudomonas, særlig Bacillus subtilis og Escherichia coli. Ytterligere vertsceller er angitt i tabell I ovenfor. includes yeast and bacteria. Special types of yeast include yeasts of the genus Saccharomyces and especially Saccharomyces cerevisiae. Specific bacteria include bacteria of the genera Bacillus, Escherichia and Pseudomonas, especially Bacillus subtilis and Escherichia coli. Additional host cells are listed in Table I above.

(b) Patted<y>rceller (b) Patted<y>rcells

Vektoren kan innføres i pattedyrceller i kultur ved forskjellige teknikker såsom kalsiumfosfat:DNA-samutfelling, elektroporering (electroporation) eller protoplast-fusjon. Den foretrukne metode er samutfelling med kalsiumfosfat som beskrevet av Ausubel et al. ovenfor. The vector can be introduced into mammalian cells in culture by various techniques such as calcium phosphate:DNA co-precipitation, electroporation or protoplast fusion. The preferred method is coprecipitation with calcium phosphate as described by Ausubel et al. above.

Det eksisterer mange stabile celletyper som er transformerbare og i stand til å transkribere og translatere cDNA-sekvensen, behandle forløper-IL-li og sekretere det modne protein. Celletyper kan imidlertid være variable med hensyn til glykosylering av sekreterte proteiner og post-translasjonell modifisering av aminosyrerester, dersom de foreligger. Således er de ideelle celletyper de som produserer en rekombinant IL-1-inhibitor som er identisk med det naturlige Many stable cell types exist that are transformable and capable of transcribing and translating the cDNA sequence, processing precursor IL-11 and secreting the mature protein. Cell types may, however, be variable with regard to glycosylation of secreted proteins and post-translational modification of amino acid residues, if present. Thus, the ideal cell types are those that produce a recombinant IL-1 inhibitor that is identical to the natural one

molekyl. molecule.

5. Dyrking av konstruerte celler 5. Cultivation of engineered cells

Vertscellene dyrkes under betingelser som er riktige for ekspresjonen av IL-1 - inhibitoren. Disse betingelser er generelt spesifikke for vertscellen og kan lett bestemmes av fagfolk i lys av den publiserte litteratur med hensyn til dyrknings-betingelser for slike celler og det som er angitt i den foreliggende beskrivelse. For eksempel inneholder Bergey's Manual of Determinative Bacteriology, 8. utg., Williams & Wilkins Company, Baltimore, Maryland, informasjon om betingelsene for å dyrke bakterier. Lignende informasjon angående dyrking av gjær og pattedyrceller kan fås fra Pollack, R. Mammalian Cell Culture, Cold Spring Harbor Laboratories (1975). The host cells are cultured under conditions that are appropriate for the expression of the IL-1 inhibitor. These conditions are generally specific to the host cell and can be readily determined by those skilled in the art in light of the published literature regarding culture conditions for such cells and what is set forth in the present specification. For example, Bergey's Manual of Determinative Bacteriology, 8th ed., Williams & Wilkins Company, Baltimore, Maryland, contains information on the conditions for culturing bacteria. Similar information regarding the cultivation of yeast and mammalian cells can be obtained from Pollack, R. Mammalian Cell Culture, Cold Spring Harbor Laboratories (1975).

Hvilke som helst betingelser som er nødvendige for regulering av ekspresjonen av DNA-sekvensen, avhengig av eventuelle operasjonelle elementer som innsettes i eller foreligger i vektoren, vil virke på transformasjon- og dyrkningstrinnet. I en utførelsesform blir cellene dyrket til en høy tetthet i nærvær av passende reguleringsbetingelser, hvilket inhiberer ekspresjonen av DNA-sekvensen. Når man nærmer seg optimal celletetthet, blir omgivelsesbetingelsene endret til de betingelser som er passende for ekspresjon av DNA-sekvensen. Det er således påtenkt at produksjonen av IL-1-inhibitoren vil finne sted i et tidsrom som følger etter dyrkingen av vertscellene til nær optimal tetthet, og at den resulterende IL-1-inhibitor vil høstes en viss tid etter at de regulerende betingelser som var nødvendige for dens ekspresjon, ble indusert. Any conditions necessary to regulate the expression of the DNA sequence, depending on any operational elements inserted into or present in the vector, will act at the transformation and cultivation step. In one embodiment, the cells are grown to a high density in the presence of appropriate regulatory conditions, which inhibit the expression of the DNA sequence. As the optimal cell density is approached, the environmental conditions are changed to those suitable for expression of the DNA sequence. It is thus contemplated that the production of the IL-1 inhibitor will take place in a period of time following the cultivation of the host cells to near optimal density, and that the resulting IL-1 inhibitor will be harvested some time after the regulatory conditions that were necessary for its expression, were induced.

6. Rensing 6. Purification

(a) IL- li produsert fra mikroorganismer (a) IL-li produced from microorganisms

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen blir den rekombinante IL-1 - inhibitor renset etter høsting og før den antar sin aktive struktur. Denne utførelsesform foretrekkes, da man tror at utvinning med høyt utbytte av re-foldet protein lettes dersom proteinet først renses. I en foretrukket alternativ . utførelsesform kan imidlertid IL-1-inhibitoren tillates å re-folde seg for å anta sin aktive struktur før rensing. 1 nok en foretrukket utførelsesform foreligger 1L-1-inhibitoren i sin re-foldede aktive tilstand ved utvinning fra dyrkningsmediet. In a preferred embodiment of the invention, the recombinant IL-1 inhibitor is purified after harvesting and before it assumes its active structure. This embodiment is preferred, as it is believed that high-yield recovery of refolded protein is facilitated if the protein is first purified. In a preferred alternative. however, in one embodiment, the IL-1 inhibitor may be allowed to refold to assume its active structure prior to purification. In yet another preferred embodiment, the 1L-1 inhibitor is present in its refolded active state upon extraction from the culture medium.

Under visse omstendigheter vil IL-1-inhibitoren anta sin riktige, aktive struktur ved ekspresjon i vertsmikroorganismen og transport av proteinet gjennom celleveggen, eller -membranen eller inn i det periplasmiske rom. Dette vil generelt finne sted dersom DNA som koder for en passende ledersekvens, er blitt koblet til det DNA som koder for det rekombinante protein. Dersom IL-1-inhibitoren ikke antar sin riktige, aktive struktur, vil eventuelle disulfidbindinger som er blitt dannet og/eller eventuelle ikke-kovalente interaksjoner som har funnet sted, først bli brutt opp ved denaturerings- og reduseringsagenser, f.eks. guanidiniumklorid og beta-merkaptoetanol, før IL-1 -inhibitoren tillates å anta sin aktive struktur etter fortynning og oksidering av disse agenser under regulerte betingelser. Under certain circumstances, the IL-1 inhibitor will assume its correct, active structure upon expression in the host microorganism and transport of the protein through the cell wall or membrane or into the periplasmic space. This will generally take place if the DNA encoding a suitable leader sequence has been linked to the DNA encoding the recombinant protein. If the IL-1 inhibitor does not assume its correct, active structure, any disulfide bonds that have formed and/or any non-covalent interactions that have taken place will first be broken up by denaturing and reducing agents, e.g. guanidinium chloride and beta-mercaptoethanol, before the IL-1 inhibitor is allowed to assume its active structure after dilution and oxidation of these agents under controlled conditions.

For rensing før og etter re-folding blir en eller annen kombinasjon av de følgende trinn fortrinnsvis anvendt: anionutvekslingskromatografi (MonoQ eller DEAE-sefarose), gelfiltreringskromatografi (superose), kromatofokusering (MonoP) og hydrofob interaksjonskromatografi (oktyl- eller fenyl-sefarose). Antistoff-affinitetskromatografi ved anvendelse av IL-li-spesifikke monoklonale antistoffer (beskrevet i eksempel 3) er av spesiell verdi. For purification before and after refolding, some combination of the following steps is preferably used: anion exchange chromatography (MonoQ or DEAE Sepharose), gel filtration chromatography (Superose), chromatofocusing (MonoP) and hydrophobic interaction chromatography (octyl or phenyl Sepharose). Antibody affinity chromatography using IL-1 specific monoclonal antibodies (described in Example 3) is of particular value.

(b) IL- 1 i fremstilt fra patted<y>rceller (b) IL-1 in prepared from patted<y>r cells

IL-1 i fremstilt fra pattedyrceller vil bli renset fra kondisjonert medium ved trinn som vil innbefatte ionevekslingskromatografi og immunoaffinitetskromatografi ved anvendelse av monoklonale antistoffer beskrevet i eksempel 3. IL-1 in prepared from mammalian cells will be purified from conditioned medium by steps that will include ion exchange chromatography and immunoaffinity chromatography using monoclonal antibodies described in Example 3.

Det skal forstås at å anvende det som er vist ved den foreliggende oppfinnelse på et spesifikt problem eller miljø, vil ligge innenfor en vanlig fagmanns evner i lys av de angivelser som her er gitt. Eksempler på produktene ifølge oppfinnelsen og representative fremgangsmåter for deres isolering og fremstilling er angitt nedenfor. It should be understood that applying what is shown by the present invention to a specific problem or environment will be within the abilities of a person skilled in the art in light of the indications given here. Examples of the products according to the invention and representative methods for their isolation and preparation are given below.

De følgende eksempler viser forskjellige, for tiden foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen. De publikasjoner som er angitt i disse eksempler, er innlemmet som en del av beskrivelsen. The following examples show various currently preferred embodiments of the invention. The publications indicated in these examples are incorporated as part of the description.

EKSEMPLER EXAMPLES

Eksempel 1 - Proteinfremstilline Example 1 - Protein production line

A. Materialer A. Materials

Hanks balanserte saltoppløsning (HBSS) og RPMI ble innkjøpt fra Mediatech, Washington, D.C. Lymphoprep ble skaffet fra Accurate Chemical and Scientific Corp., Westbury, N.Y. Human IgG, MTT, kanin anti-prostaglandin E2-antiserum, ammoniumbikarbonat, ditiotreitol, fullstendige og ufullstendige Freunds adjuvanser, hypoxantin, aminopterin og thymidin ble innkjøpt fra Sigma Chemical Co., St. Louis, Missouri. C3H/HeJ-mus ble innkjøpt fra Jackson Labs, Bar Harbor, Maine. BALB/c-mus og P3-myeloma-celler ble skaffet fra-Dr. John Kappler og Dr. Phi Hippa Marrack ved National Jewish Center for Immunology and Respiratory Medicine (NJC/IRM), Denver, Colorado. Rekombinant human IL-1 ble skaffet fra Cistron Biotechnology, Pine Brook, N.J. Renset fytohemagglutinin ble innkjøpt fra Wellcome Diagnostics, Research Triangle Park, N.C. Human forhud-fibroblaster fra primærkulturer ble skaffet fra Dr. Richard Clark ved NJC/IRM, Denver, Colorado. Monoklonale mus anti-kanin IgG-antistoffer ble innkjøpt fra AIA-reagenser, Aurora, Colorado. Lavt metionin RPMI ble fremstilt ved bruk av en Select-Amine kit fra GIBCO Laboratories, Grand Island, N.Y. [<35>S]-metionin, difenyloksazol og [<14>C]-jodeddiksyre ble skaffet fra DuPont-NEN, Chicago, Illinois. Kalvefosterserum ble innkjøpt fra HyClone Laboratories, Logan, Utah. Mono Q og Superose-12-kolonner ble innkjøpt fra Pharmacia, Inc., Piscataway, N.J.' C4-reversertfase-kolonner ble skaffet fra Synchrom, Inc., Lafayette, Indiana. C8-reversertfase-kolonner ble skaffet fra Applied Biosystems, Inc., Foster City, California. Acetonitril og polyetylenglykol 8000 ble innkjøpt fra J. T. Baker Chemical Co., Phillipsburg, N.J. Trifluoreddiksyre og guanidinhydroklorid ble skaffet fra Pierce Chemicals, Rockford, Illinois. Endoproteinase Lys C ble skaffet fra Boehringer Mannheim Biochemicals, Indianapolis, Indiana. De mikrotiteringsplater som ble anvendt for PGE2 ELISA, var Nunc-Immuno Plate I skaffet fra Intermountain Scientific Corporation, Bountiful, Utah. Platene som ble anvendt for hybridoma-produksjon var fra Coster, Cambridge, Massachusetts. Hank's balanced salt solution (HBSS) and RPMI were purchased from Mediatech, Washington, D.C. Lymphoprep was obtained from Accurate Chemical and Scientific Corp., Westbury, N.Y. Human IgG, MTT, rabbit anti-prostaglandin E2 antiserum, ammonium bicarbonate, dithiothreitol, complete and incomplete Freund's adjuvants, hypoxanthine, aminopterin, and thymidine were purchased from Sigma Chemical Co., St. Louis, Missouri. C3H/HeJ mice were purchased from Jackson Labs, Bar Harbor, Maine. BALB/c mice and P3 myeloma cells were obtained from Dr. John Kappler and Dr. Phi Hippa Marrack at the National Jewish Center for Immunology and Respiratory Medicine (NJC/IRM), Denver, Colorado. Recombinant human IL-1 was obtained from Cistron Biotechnology, Pine Brook, N.J. Purified phytohemagglutinin was purchased from Wellcome Diagnostics, Research Triangle Park, N.C. Human foreskin fibroblasts from primary cultures were obtained from Dr. Richard Clark at NJC/IRM, Denver, Colorado. Monoclonal mouse anti-rabbit IgG antibodies were purchased from AIA reagents, Aurora, Colorado. Low methionine RPMI was prepared using a Select-Amine kit from GIBCO Laboratories, Grand Island, N.Y. [<35>S]-methionine, diphenyloxazole, and [<14>C]-iodoacetic acid were obtained from DuPont-NEN, Chicago, Illinois. Fetal calf serum was purchased from HyClone Laboratories, Logan, Utah. Mono Q and Superose-12 columns were purchased from Pharmacia, Inc., Piscataway, N.J.' C4 reversed-phase columns were obtained from Synchrom, Inc., Lafayette, Indiana. C8 reversed-phase columns were obtained from Applied Biosystems, Inc., Foster City, California. Acetonitrile and polyethylene glycol 8000 were purchased from J.T. Baker Chemical Co., Phillipsburg, N.J. Trifluoroacetic acid and guanidine hydrochloride were obtained from Pierce Chemicals, Rockford, Illinois. Endoproteinase Lys C was obtained from Boehringer Mannheim Biochemicals, Indianapolis, Indiana. The microtiter plates used for the PGE2 ELISA were Nunc-Immuno Plate I obtained from Intermountain Scientific Corporation, Bountiful, Utah. The plates used for hybridoma production were from Coster, Cambridge, Massachusetts.

B. Generering av monocytt IL- 1- inhibitor B. Generation of monocyte IL-1 inhibitor

Human-leukocytter ble skaffet fra normale givere ved leukoforese, resuspendert i Hanks balanserte saltoppløsning (HBSS) ved 1 del pakkede celler til 1 del HBSS, underlagt med Lymphoprep og spunnet ved 400 x g i 30 min ved værelse-temperatur. Den mononukleære fraksjon ble tatt (typisk 4-5 x IO<9> celler ble oppnådd pr. giver), vakset i HBSS uten Ca<++> eller Mg""", suspendert i serumfritt RPMI og platet på petriskåler belagt med normalt human-IgG gjort LPS-fri ved kromatografi over Sephapex G200 (6 x 107 celler i 10 ml pr. 100 mm skål). Alle reagenser inneholdt mindre enn 10 pg/ml LPS..Cellene ble dyrket i 24-48 h, og det resulterende kondisjonerte medium utgjorde den ubehandlede IL-1-inhibitorsupernatant (IL-li). Typisk gav cellene fra én giver 700-900 ml rå IL-li-supernatant. Human leukocytes were obtained from normal donors by leukophoresis, resuspended in Hank's balanced salt solution (HBSS) at 1 part packed cells to 1 part HBSS, coated with Lymphoprep and spun at 400 x g for 30 min at room temperature. The mononuclear fraction was harvested (typically 4-5 x 10<9> cells were obtained per donor), grown in HBSS without Ca<++> or Mg"", suspended in serum-free RPMI and plated on Petri dishes coated with normal human -IgG made LPS-free by chromatography over Sephapex G200 (6 x 107 cells in 10 ml per 100 mm dish). All reagents contained less than 10 pg/ml LPS.. The cells were cultured for 24-48 h, and the resulting conditioned medium constituted the untreated IL-1 inhibitor supernatant (IL-11).Typically, the cells from one donor yielded 700-900 ml of crude IL-11 supernatant.

C. Analyse for IL- 1- inhibitor C. Assay for IL-1 inhibitor

To IL-1-analyser er blitt brukt rutinemessig for å påvise IL-li. Thymocytter (1 x 10<6> celler fra 4-6 uker gamle C3H/HeJ mus) reagerer på 1,0 enhet pr. ml rekombinant human IL-1 pluss 1 ^ig/ml fytohemagglutinin ved proliferering halv-maksimalt, som målt ved H-thymidin-innlemmelse eller opptak av tetrazolium-saltet MTT (Mosmann, T., J. Immunol. Method, 65:55-61 (1983)) etter tre dagers stimulering. Rå IL-li-supernatant hindrer fullstendig denne proliferative respons ved en fortynning på 1/10. Human dermal-fibroblaster (1 x IO<5> celler pr. brønn i en plate med 96 brønner) reagerer typisk på 0,5 enheter pr. ml rekombinant human IL-1 ved utskilling etter 6 h stimulering av tilnærmet 50 000 pg/ml PGE2, som kan måles ved ELISA. Denne analyse er like sensitiv overfor IL-li som thymocytt-analysen. Two IL-1 assays have been used routinely to detect IL-11. Thymocytes (1 x 10<6> cells from 4-6 week old C3H/HeJ mice) react to 1.0 unit per ml recombinant human IL-1 plus 1 µg/ml phytohemagglutinin at half-maximal proliferation, as measured by H-thymidine incorporation or uptake of the tetrazolium salt MTT (Mosmann, T., J. Immunol. Method, 65:55- 61 (1983)) after three days of stimulation. Crude IL-11 supernatant completely prevents this proliferative response at a dilution of 1/10. Human dermal fibroblasts (1 x 10<5> cells per well in a 96-well plate) typically respond to 0.5 units per well. ml of recombinant human IL-1 by secretion after 6 h stimulation of approximately 50,000 pg/ml PGE2, which can be measured by ELISA. This assay is as sensitive to IL-1 as the thymocyte assay.

D. Metabolsk merking av IL- 1- inhibitoren D. Metabolic labeling of the IL-1 inhibitor

IL-li ble metabolsk merket ved dyrking av mononukleære leukocytter i 48 timer på IgG-belagte plater (som beskrevet i B) i serum-fritt RPMI inneholdende bare IL-11 was metabolically labeled by culturing mononuclear leukocytes for 48 h on IgG-coated plates (as described in B) in serum-free RPMI containing only

0,75 |o.g/ml kald metionin (15 |ig/ml er normalt) og til hvilket var satt 0,5 mCi 3SS-metionin (1151 Ci/mmol) pr. 10<7> celler. Kontrollmerkingen ble utført på samme måte bortsett fra at platene ble belagt med kalvefosterserum istedenfor IgG. Analyser på slike sammenligningssupernatanter viste at meget lite IL-li ble sekretert når cellene ble dyrket på plater belagt med kalvefosterserum. 0.75 µg/ml cold methionine (15 µg/ml is normal) and to which was added 0.5 mCi 3SS-methionine (1151 Ci/mmol) per 10<7> cells. The control labeling was carried out in the same way except that the plates were coated with fetal calf serum instead of IgG. Analyzes of such comparison supernatants showed that very little IL-11 was secreted when the cells were grown on plates coated with fetal calf serum.

E. Rensin<g> av IL- l- inhibitorproteinet E. Rensin<g> of the IL-1 inhibitor protein

Rå IL-1 i-supernatanter ble gjort 1,0 M i natriumklorid, inkubert på is i 1 h og sentrifugert ved 10 000 omdr./min i 15 min. Supernatantene som inneholdt all inhibitoraktiviteten, men bare 20% av det opprinnelige protein, ble underkastet omfattende dialyse ved 4°C mot 0,025 M Tris, pH 7,6, inneholdende 0,1% Crude IL-1β supernatants were made 1.0 M in sodium chloride, incubated on ice for 1 h and centrifuged at 10,000 rpm for 15 min. The supernatants, which contained all the inhibitor activity but only 20% of the original protein, were subjected to extensive dialysis at 4°C against 0.025 M Tris, pH 7.6, containing 0.1%

sakkarose (buffer A) for gradientfraksjonering av proteiner på en Mono Q anionvekslerkolonne. Etter dialyse ble de inhibitorholdige oppløsninger sentrifugert på nytt ved 10 000 omdr./min i 15 min og deretter ført gjennom 0,22 jim nylonfiltre. Supernatantene ble typisk kombinert med 10 ml av lignende fremstilt supernatant fra en metabolsk merking og lastet på Mono Q-Superose-kolonner (Pharmacia FPLC) med skiktvolumer på enten 1,0 ml eller 8,0 ml, vasket méd A-buffer inntil OD280 av utløpsstrømmen returnerte til grunnlinjen og omhyggelig kromatografert ved bruk av en lineær natriumkloridgradient (0,025M-0,1 OM) i buffer A. Kolonnefraksjoner ble samlet opp og analysert for radioaktivitet og bioaktivitet. Prøver av hver fraksjon ble også kjørt på redusert 12,5% sucrose (buffer A) for gradient fractionation of proteins on a Mono Q anion exchange column. After dialysis, the inhibitor-containing solutions were centrifuged again at 10,000 rpm for 15 min and then passed through 0.22 µm nylon filters. The supernatants were typically combined with 10 ml of similarly prepared supernatant from a metabolic labeling and loaded onto Mono Q-Superose columns (Pharmacia FPLC) with layer volumes of either 1.0 ml or 8.0 ml, washed with A buffer until the OD280 of the effluent was returned to baseline and carefully chromatographed using a linear sodium chloride gradient (0.025M-0.1 OM) in buffer A. Column fractions were collected and analyzed for radioactivity and bioactivity. Samples of each fraction were also run at reduced 12.5%

SDS-PAGE, farget med sølv, gjennomtrengt med difenyloksazol, tørket og lagt på film for oppnåelse av autoradiografiske data. Fig. la viser proteinprofilen av Mono Q-kromatografien av 40 ml rå IL-li-supernatant blandet med 3 ml metabolskmerket IL-1 i-supernatant. Oppå dette er lagt mengden av radioaktivitet funnet i 50 av SDS-PAGE, stained with silver, permeated with diphenyloxazole, dried and placed on film to obtain autoradiographic data. Fig. 1a shows the protein profile of the Mono Q chromatography of 40 ml of crude IL-1i supernatant mixed with 3 ml of metabolically labeled IL-1i supernatant. On top of this is added the amount of radioactivity found in 50 av

hver fraksjon såvel som IL-li-bioaktiviteten målt i PGE2-produksjonsanalysen. To større og en mindre radioaktiv bestanddel (species) er vist som korrelerer perfekt med tre topper (peaks) av bioaktivitet. Fig. lb viser den lignende kromatografi av 15 ml rå IL-1 i supernatant blandet med 3 ml supernatant fra monocytter merket metabolsk på plater belagt med kalvefosterserum (FCS) snarere enn IgG. Nivåene av de tre radioaktive bestanddeler angitt ovenfor er betydelig redusert. Fig. 2a viser geler farget med sølv og kjørt på fraksjonene fra de regioner av interesse i de kromatografier som er vist på fig. la og lb. Det skal bemerkes at fraksjonene av høyeste radioaktivitet og bioaktivitet på fig. 1 a (fraksjoner 52 og 59) begge oppviser et hovedbånd ved 22 Kd (markert med piler) på SDS-PAGE. Den tredje bestanddel (fraksjon 48 på fig. la) viser et bånd ved 20 kD på SDS-PAGE. Gelfiltreringseksperimenter på rå IL-li har vist at det aktive molekyl har en molekylvekt på 18-25 Kd. Fig. 2b er et autoradiogram av de geler som er vist på fig. 2a. Det kan lett ses at proteinbåndene ved 20 og 22 Kd er de viktigste radioaktive bestanddeler i disse fraksjoner. each fraction as well as the IL-1 bioactivity measured in the PGE2 production assay. Two major and one minor radioactive component (species) are shown which correlate perfectly with three peaks (peaks) of bioactivity. Fig. 1b shows the similar chromatography of 15 ml of crude IL-1 in supernatant mixed with 3 ml of supernatant from metabolically labeled monocytes on plates coated with fetal calf serum (FCS) rather than IgG. The levels of the three radioactive components listed above have been significantly reduced. Fig. 2a shows gels stained with silver and run on the fractions from the regions of interest in the chromatographies shown in fig. let and lb. It should be noted that the fractions of highest radioactivity and bioactivity in fig. 1a (fractions 52 and 59) both show a major band at 22 Kd (marked with arrows) on SDS-PAGE. The third component (fraction 48 in Fig. 1a) shows a band at 20 kD on SDS-PAGE. Gel filtration experiments on crude IL-li have shown that the active molecule has a molecular weight of 18-25 Kd. Fig. 2b is an autoradiogram of the gels shown in fig. 2a. It can easily be seen that the protein bands at 20 and 22 Kd are the most important radioactive components in these fractions.

Som en oppsummering skal det sis at disse resultater viser at den metabolske As a summary, it should be said that these results show that the metabolic

merking av monocytter platet på petriskåler belagt med IgG fører til radioaktive labeling of monocytes plated on petri dishes coated with IgG leads to radioactive

bestanddeler som blir kun dårlig produsert dersom cellene er paltet på skåler belagt med FCS. Disse induserte radioaktive bestanddeler ko-kromatograferer perfekt med flere forskjellige bestanddeler med IL-li-bioaktivitet på Mono Q, og geler og resulterende autoradiogrammer viser at de tre viktigste induserte molekyler er proteiner med den molekylvekt som er forutsagt for IL-li. IL-li-molekylene ble ytterligere renset for sekvensering på to måter. Først ble Mono Q-fraksjoner med høyest bioaktivitet og radioaktivitet lastet på en C4-reversertfase-kolonne og eluert med en HiO/0,1% TFA: acetonitril/0,1% TFA-gradient. Da IL-li-molekylet var spormengdemerket, ble prøver fra hver fraksjon direkte tellet for radioaktivitet og ble også analysert ved SDS-PAGE fulgt av autoradiografi. Fig. 3a viser et slikt kromatografi med radioaktivitetsmønsteret lagt ovenpå. De med sølv fargede geler kjørt på prøver fra hver fraksjon (fig. 3b) og etterfølgende autoradiogrammer av gelene (fig. 3c) viser at IL-li-molekylet finnes i fraksjoner 32-36. Disse fraksjoner ble tørket ned og sekvensert. Alternativt ble de høyeste Mono Q-fraksjoner tørket ved et hurtiginndampningsapparat (Speed Vac), resuspendert i 0,4 ml 0,05 M NH4HCO3 og direkte kromatografert to ganger på en 10 x 300 mm Superose-12-gelfiltreringskolonne (Pharmacia FPLC) ekvilibrert i den samme buffer som vist på fig. 4a og 4b. Fraksjoner ble samlet opp og prøver av hver ble testet for radioaktivitet og bioaktivitet og ble analyset ved sølvfarget og autoradiografert SDS-PAGE. Passende fraksjoner ble deretter tørket på et hurtiginndampningsapparat (Speed Vac) og sekvensert. components that are only poorly produced if the cells are plated on dishes coated with FCS. These induced radioactive components co-chromatograph perfectly with several different components with IL-1 bioactivity on Mono Q, and gels and resulting autoradiograms show that the three major induced molecules are proteins of the molecular weight predicted for IL-1. The IL-11 molecules were further purified for sequencing in two ways. First, Mono Q fractions with the highest bioactivity and radioactivity were loaded onto a C4 reversed-phase column and eluted with a HiO/0.1% TFA: acetonitrile/0.1% TFA gradient. As the IL-11 molecule was trace-labeled, samples from each fraction were directly counted for radioactivity and were also analyzed by SDS-PAGE followed by autoradiography. Fig. 3a shows such a chromatography with the radioactivity pattern superimposed. The silver-stained gels run on samples from each fraction (Fig. 3b) and subsequent autoradiograms of the gels (Fig. 3c) show that the IL-1 molecule is present in fractions 32-36. These fractions were dried down and sequenced. Alternatively, the highest Mono Q fractions were dried by a speed evaporator (Speed Vac), resuspended in 0.4 ml of 0.05 M NH4HCO3 and directly chromatographed twice on a 10 x 300 mm Superose-12 gel filtration column (Pharmacia FPLC) equilibrated in the same buffer as shown in fig. 4a and 4b. Fractions were collected and samples of each were tested for radioactivity and bioactivity and were analyzed by silver-stained and autoradiographed SDS-PAGE. Appropriate fractions were then dried on a speed vac (Speed Vac) and sequenced.

Eksempel 2 Example 2

Foreslått sekvensering av IL- 1- inhibitoren Proposed sequencing of the IL-1 inhibitor

Før sekvensering ble prøver oppløst i 6 M guanidin-HCl, pH 8,6, redusert i 4 h ved 37°C under N2 med 100-ganger stort molart overskudd av ditiotreitol over protein, og alkylert i 1 h med et 400 ganger stort overskudd av MC-jodeddiksyre. I dette tilfelle er reaksjonene avsaltet på en C8-reversertfase-kolonne, eluert og delvis tørket. N-endesekvenser vil bestemmes ved bruk av et Applied Biosystems protein-sekvenseringsapparat. For oppnåelse av interne sekvenser vil prøver som kan være blitt redusert og allkylert bli digerert med cyanogenbromid eller proteolytiske enzymer ved anvendelse av fremgangsmåter som er kjent for fagfolk. De reagerte blandinger vil bli tørket, oppløst i 0,1% TFA/H20, og peptider vil bli separert ved bruk av en C8-reversfase-kolonne. Before sequencing, samples were dissolved in 6 M guanidine-HCl, pH 8.6, reduced for 4 h at 37°C under N2 with a 100-fold molar excess of dithiothreitol over protein, and alkylated for 1 h with a 400-fold excess of MC iodoacetic acid. In this case, the reactions are desalted on a C8 reversed phase column, eluted and partially dried. N-terminal sequences will be determined using an Applied Biosystems protein sequencer. To obtain internal sequences, samples that may have been reduced and alkylated will be digested with cyanogen bromide or proteolytic enzymes using methods known to those skilled in the art. The reacted mixtures will be dried, dissolved in 0.1% TFA/H 2 O, and peptides will be separated using a C8 reverse phase column.

Eksempel 3 Example 3

Rensing og sekvensering av bestanddelene av IL- 1- inhibitorer Purification and sequencing of the components of IL-1 inhibitors

A. Bestanddeler IL- li- X. IL- 1 i- a og IL- li- b A. Components IL- li- X. IL- 1 i- a and IL- li- b

Mono Q-rensingen av IL-li oppløser den biologiske aktivitet i tre hovedbestanddeler som vist på fig. 1 a og beskrevet i eksempel 1, hvor toppfraksjonene for denne aktivitet er 48, 52 og 59. SDS-PAGE på prøver av disse fraksjoner, som vist på fig. 2a, viser aktuelle bestanddeler ved henholdsvis 20 kD, 22 kD og 22 kD. Western-analyse av slike geler, ved anvendelse av de museantisera som er drøftet i eksempel 4 nedenfor, farger alle tre av disse bestanddeler. Når IL-li fremstilles fra celler som er merket metabolsk med <35->metionin under vekst på plater belagt med IgG, er hver av disse bånd radioaktive (som vist på fig. 2b, autoradiogrammet av den ovenfor angitte gel). Basert på den logikk som er drøftet i eksempel 1, nemlig at parallelle celler inkubert i en ikke-induserende tilstand ikke produserer IL-li-bioaktiviteten og ikke produserer disse radioaktive bånd, kan man trekke den slutning at disse tre bestanddeler svarer for den biologiske aktivitet. Man har forsøksvis kalt disse bestanddeler for henholdsvis IL-li-X, IL-1 i-a og IL-li-b. The Mono Q purification of IL-li dissolves the biological activity into three main components as shown in fig. 1 a and described in example 1, where the peak fractions for this activity are 48, 52 and 59. SDS-PAGE on samples of these fractions, as shown in fig. 2a, shows relevant components at 20 kD, 22 kD and 22 kD respectively. Western analysis of such gels, using the mouse antisera discussed in Example 4 below, stains all three of these components. When IL-11 is prepared from cells metabolically labeled with <35->methionine during growth on plates coated with IgG, each of these bands is radioactive (as shown in Fig. 2b, the autoradiogram of the above gel). Based on the logic discussed in Example 1, namely that parallel cells incubated in a non-inducing condition do not produce the IL-li bioactivity and do not produce these radioactive bands, it can be concluded that these three components account for the biological activity . These components have tentatively been called IL-li-X, IL-1 i-a and IL-li-b, respectively.

B. Rensing og sekvensering av IL- li- X B. Purification and sequencing of IL-li-X

Mono Q-fraksjoner inneholdende IL-li-X og/eller IL-li-a ble ytterligere renset ved reversertfase HPLC-kromatografi på en Synchropak RP-4 (C4) kolonne og radioaktive bestanddeler ble forelagt for sekvensanalyse. En rekke forsøk på direkte sekvensering av RP-HPLC-renset IL-li-a og IL-li-b har ikke vært vellykket, hvilket tyder på at de er kjemisk blokkert ved deres N-ender. Et preparat av IL-li-a (IL-li-aB2p42) gav imidlertid den følgende sekvens: og etterfølgende preparater av IL-li-X på.samme måte renset ved C4 RP-HPLC har gitt den samme sekvens: Mono Q fractions containing IL-11-X and/or IL-11-a were further purified by reversed phase HPLC chromatography on a Synchropak RP-4 (C4) column and radioactive components were submitted for sequence analysis. A number of attempts at direct sequencing of RP-HPLC-purified IL-li-a and IL-li-b have been unsuccessful, suggesting that they are chemically blocked at their N-termini. However, a preparation of IL-11-a (IL-11-aB2p42) gave the following sequence: and subsequent preparations of IL-11-X in the same way purified by C4 RP-HPLC have given the same sequence:

Disse er åpenbart en del av den sekvens som finnes i det opprinnelige forsøk på å sekvensere IL-li-a. Man er av den mening at de sekvensdata som er vist, er N-enden av den 20 kD-bestanddel kalt IL-li-X. These are obviously part of the sequence found in the original attempt to sequence IL-li-a. It is believed that the sequence data shown is the N-terminus of the 20 kD component called IL-11-X.

I disse og alle etterfølgende sekvenser angir en understreket stilling enten manglende evne til å identifisere en rest eller at tvil eksisterer med hensyn til den rest som er identifisert. Når to eller flere rester er satt i én posisjon, indikerer det at mer enn én aminosyre ble påvist på dette sekvenseringstrinn, og at den rest som mest sannsynlig er korrekt, er på toppen. In these and all subsequent sequences, an underlined position indicates either the inability to identify a residue or that doubt exists with respect to the residue identified. When two or more residues are put in one position, it indicates that more than one amino acid was detected at this sequencing step, and that the residue most likely to be correct is at the top.

C. Generering, rensing oe sekvensering av peptider av C. Generation, purification and sequencing of peptides of

IL- li- a og IL- li- b IL-li-a and IL-li-b

Da IL-li-a og IL-li-b tilsynelatende er kjemisk blokkert ved deres N-ender, ble peptider av hver generert ved endoproteinase-digerering. Nærmere bestemt ble Mono Q-fraksjoner inneholdende enten IL-li-a eller IL-li-b ført gjennom en 4,6x250 mm C3-RPHPLC-kolonne (Zorbax Protein Plus), et akseptabelt alternativ til de C-4-kolonner som ble brukt i alle tidligere eksperimenter. Meget gradvise gradienter (0,2% acetonitril pr. min ved 0,5 ml/min) oppløste IL-li-a (fig. 8a,b) eller IL-li-b (fig. 9a) bort fra den viktigste forurensende radioaktive bestanddel, human-lysozym. Identitetene av de rensede bestanddeler ble bekreftet ved nærværet av et enkelt, radioaktivt, 22 kD-protein på SDS-PAGE og etterfølgende autoradiogrammer (fig. 8c,d og 9b). Proteinene ble samlet opp for hånd i siliserte (siliconized) glassrør, og til hvert rør ble der satt til 25 ml av en 0,2% Tween-20 oppløsning. De IL-li-holdige fraksjoner ble deretter redusert i volum på en Speed-Vac til 50 ul, bragt opp på 300 ul ved tilsetning av 1% NH4HC03, fulgt av tilsetning av 1 mg endoproteinase. I tilfellet for IL-li-a var det enzym som ble anvendt Endoproteinase Lys C (Boehringer-Mannheim), mens IL-li-b ble kløyvet med Endoproteinase Asp N (Boehringer-Mannheim). Kløyving ble utført ved 37°C i 16 h, og deretter ble volumet av reaksjonsblandingen redusert til 50 ml på en Speed Vac. As IL-li-a and IL-li-b are apparently chemically blocked at their N termini, peptides of each were generated by endoproteinase digestion. Specifically, Mono Q fractions containing either IL-li-a or IL-li-b were passed through a 4.6x250 mm C3-RPHPLC column (Zorbax Protein Plus), an acceptable alternative to the C-4 columns that were used in all previous experiments. Very gradual gradients (0.2% acetonitrile per min at 0.5 ml/min) dissolved IL-li-a (Fig. 8a,b) or IL-li-b (Fig. 9a) away from the main contaminating radioactive component, human lysozyme. The identities of the purified components were confirmed by the presence of a single, radioactive, 22 kD protein on SDS-PAGE and subsequent autoradiograms (Figs. 8c,d and 9b). The proteins were collected by hand in siliconized glass tubes, and 25 ml of a 0.2% Tween-20 solution was added to each tube. The IL-1 containing fractions were then reduced in volume on a Speed-Vac to 50 µl, brought up to 300 µl by the addition of 1% NH 4 HCO 3 , followed by the addition of 1 mg of endoproteinase. In the case of IL-li-a, the enzyme used was Endoproteinase Lys C (Boehringer-Mannheim), while IL-li-b was cleaved with Endoproteinase Asp N (Boehringer-Mannheim). Cleavage was performed at 37°C for 16 h, and then the volume of the reaction mixture was reduced to 50 ml on a Speed Vac.

I tilfellet IL-li-a ble prøven direkte kromatografert, mens IL-1 i-b-prøven ble først redusert ved tilsetning av 5 ml 50 mM ditiotreitol i 2 M Tris, pH 8,0, omsatt i 30 min ved 37°C og deretter karboksymetylert ved tilsetning av 1,1 umol <3>H-jodeddiksyre i 10 ml etanol (omsatt i 30 min ved 37°C i mørket). Separasjon av peptidene ble utført på en 2,1x250 mm Brownlee Aquapore RP-300 (C8) kolonne med smal åpning med en strømningshastighet på 100 ul/min ved anvendelse av en Beckman HPLC utstyrt med mikroTørdiameter-utstyr (microbore hardware) og mikrorørdiameter-forenlige pumper. En 200 min 0-100% lineær gradient ble anvendt (H2O/0,l% TFA til acetonitril/0,1% TF A). Peptidseparasj onene er vist på fig. 10 og 11. Den sekvensinformasjon som ble oppnådd, er som følger: In the case of IL-li-a, the sample was directly chromatographed, while the IL-1 i-b sample was first reduced by adding 5 ml of 50 mM dithiothreitol in 2 M Tris, pH 8.0, reacted for 30 min at 37°C and then carboxymethylated by addition of 1.1 umol <3>H-iodoacetic acid in 10 ml of ethanol (reacted for 30 min at 37°C in the dark). Separation of the peptides was performed on a 2.1x250 mm Brownlee Aquapore RP-300 (C8) narrow-bore column at a flow rate of 100 µl/min using a Beckman HPLC equipped with microbore hardware and microbore-compatible pumps. A 200 min 0-100% linear gradient was used (H 2 O/0.1% TFA to acetonitrile/0.1% TF A). The peptide separations are shown in fig. 10 and 11. The sequence information obtained is as follows:

To av peptidsekvensene er åpenbart relatert til det som ble oppnådd tidligere fra IL-li-X. En av disse, RaLysC-41, er en IL-li-a-sekvens, og den andre, RbAspN-51, er en IL-li-b-sekvens, hvilket tyder på at de tre bestanddeler av IL-li er i det minste nær beslektede proteiner, om ikke kjemisk og/eller fysisk modifiserte former av et enkelt opprinnelig IL-li-molekyl. Dersom de angitte sekvenser kombineres, fås de følgende sammensatte sekvenser: Two of the peptide sequences are obviously related to that obtained previously from IL-11-X. One of these, RaLysC-41, is an IL-li-a sequence, and the other, RbAspN-51, is an IL-li-b sequence, suggesting that the three components of IL-li are in the least closely related proteins, if not chemically and/or physically modified forms of a single original IL-li molecule. If the specified sequences are combined, the following composite sequences are obtained:

Disse sammensatte sekvenser synes ikke å foreligge i noen andre kjente polypeptider som er oppført i den senest oppdaterte Protein Identification Resource Database (PIR 16.0). Man tror at disse sekvenser eller mindre varianter derav representerer en klasse molekyler som kan opptre som IL-li-inhibitorer. These composite sequences do not appear to be present in any other known polypeptides listed in the most recently updated Protein Identification Resource Database (PIR 16.0). It is believed that these sequences or smaller variants thereof represent a class of molecules that can act as IL-1 inhibitors.

Eksempel 4 Example 4

Fremstillin<g> av antistoffer som er spesifikke for IL- li- inhibitoren Production of antibodies specific for the IL-1 inhibitor

Ti uker gamle BALB/c-mus ble injisert subkutanøst med IL-li som var delvis renset (400-ganger) fra rå-supernatanter ved Mono Q-kromatografi, dialysert mot PBS og emulgert med fullstendig Freunds adjuvans. Hver mus mottok IL-li renset fra 5 ml rå-supernatant. Musene ble tilført en booster-dose hver annen uke med en ekvivalent mengde IL-1 i emulgert med ufullstendig Freunds adjuvans, og serumprøver ble tatt fra halene syv dager etter hver booster-injeksjon. Antisera ble testet for anti-lL-li-aktivitet ved Western transblot av immunogegenet kjørt på SDS-PAGE, som vist på fig. 5a. Fig. 5b viser at alle musene produserte anti-IL-li-antistoffer etter tre injeksjoner av IL-li. Ten-week-old BALB/c mice were injected subcutaneously with IL-1 that was partially purified (400-fold) from crude supernatants by Mono Q chromatography, dialyzed against PBS, and emulsified with complete Freund's adjuvant. Each mouse received IL-li purified from 5 ml of crude supernatant. The mice were given a booster dose every two weeks with an equivalent amount of IL-1 in emulsified with incomplete Freund's adjuvant, and serum samples were taken from the tails seven days after each booster injection. Antisera were tested for anti-lL-li activity by Western transblot of the immunogen run on SDS-PAGE, as shown in Fig. 5a. Fig. 5b shows that all mice produced anti-IL-li antibodies after three injections of IL-li.

Da monoklonale antistoffer vil være av stor verdi for kloningen av.IL-li-genet fra et ekspresjonsbibliotek, rensing av det rekombinante IL-li-protein og undersøkelse av molekylets biologi, har man begynt prosessen med fremstilling av et sett av monoklonale antistoffer spesifikke for IL-li. For å produsere B-celle-hybridomas ble de ovenfor angitte mus injisert intravenøst med den samme mengde IL-li i saline 24 h før fjerning av miltene. Splenocytter ble forsiktig tatt ut av miltene inn i kald balansert saltoppløsning (BSS), vasket to ganger med BSS, blandet med P3 myeloma-celler i et forhold på 2 x IO<7> P3-celler pr. 10<*> milt-B-celler og spunnet ned. Cellene ble sammenføyet ved den dråpevise tilsetning av 1 ml varm, gasset (5% C02) PEG 6000 (40% polyetylenglykol 6000 : 60% minimalt essensielt medium) til den tørre pellet. Sammenføyde celler ble vasket med BSS og resuspendert i 10 ml rikt medium (10% FBS) inneholdende 2 x 10s peritoneale celler pr. ml og pelleten ble forsiktig brutt opp ved anvendelse av en 10 ml pipette. Volumet ble justert på 20 ml ved tilsetning av flere peritoneale celler i medium, og cellene ble platet ut i 96 brønnplater ved 0,1 ml pr. brønn. Platene ble plassert i en gassinkubator og deretter behandlet på følgende måte: Dag 1 - Tilsett 3 x HAT (hypoxantiin, aminopterin, thymidin) i rikt medium til en endelig konsentrasjon på lx As monoclonal antibodies will be of great value for the cloning of the IL-li gene from an expression library, purification of the recombinant IL-li protein and investigation of the molecule's biology, the process of producing a set of monoclonal antibodies specific for IL-li. To produce B-cell hybridomas, the above mice were injected intravenously with the same amount of IL-1 in saline 24 h before removal of the spleens. Splenocytes were carefully removed from the spleens into cold balanced salt solution (BSS), washed twice with BSS, mixed with P3 myeloma cells at a ratio of 2 x 10<7> P3 cells per 10<*> splenic B cells and spun down. The cells were joined by the dropwise addition of 1 ml of warm, gassed (5% CO 2 ) PEG 6000 (40% polyethylene glycol 6000 : 60% minimal essential medium) to the dry pellet. Adherent cells were washed with BSS and resuspended in 10 ml rich medium (10% FBS) containing 2 x 10 s peritoneal cells per ml and the pellet was carefully broken up using a 10 ml pipette. The volume was adjusted to 20 ml by adding several peritoneal cells in medium, and the cells were plated out in 96 well plates at 0.1 ml per well. well. The plates were placed in a gas incubator and then treated as follows: Day 1 - Add 3 x HAT (hypoxanthine, aminopterin, thymidine) in rich medium to a final concentration of lx

Dag 5 - Skift medium, erstatt med 200 ul 1 x HAT i rikt medium Day 5 - Change medium, replace with 200 ul 1 x HAT in rich medium

Dag 10 - Begynn undersøkelse for hybrid vekst. Skift medium, erstatt med 200 ul 1 x HAT i rikt medium inneholdende 1,5 x 10<6> peritoneale celler pr. ml. Day 10 - Begin survey for hybrid growth. Change medium, replace with 200 ul 1 x HAT in rich medium containing 1.5 x 10<6> peritoneal cells per ml.

Når hybride celler er nesten konfluente i en brønn, blir supernatantene overført for testing, og cellene blir forsiktig skrapet med tuppen av en pipette og overført til 1 ml dyrkningsbrønner inneholdende lx HAT i rikt medium pluss 3 x IO<6 >peritoneale celler pr. ml. When hybrid cells are nearly confluent in a well, the supernatants are transferred for testing, and the cells are gently scraped with the tip of a pipette and transferred to 1 ml culture wells containing lx HAT in rich medium plus 3 x 10<6 >peritoneal cells per ml.

Supernatantene fra de konfluente brønner testes for anti-IL-li-aktivitet ved anvendelse av en ELISA, hvor delvis renset IL-li (Mono Q-renset materiale identisk med det som injiseres i musene) bindes til mikrotiteringsbrønner. Normalt musesera og hyperimmunt antisera anvendes som de henholdsvis negative og positive sammenligningsprøver. Positive supérnatanter vil bli testet på nytt ved ELISA på plater belagt med homogent renset IL-li og ved immunutfelling av renset metabolsk merket IL-li. Positive celler vil deretter klones ved begrenset fortynning og injiseres i pristan-behandlede mus for generering av ascites. Store mengder IL-li-spesifikke antistoffer kan produseres ved vevsdyrkning eller ved massiv generering og oppsamling av ascitisk fluid i mus. Rensing av disse antistoffer og festing av disse til uoppløselige kuler vil produsere affinitetsadsorpsjonsmidler for rensingen av det rekombinante IL-li-protein. The supernatants from the confluent wells are tested for anti-IL-li activity using an ELISA, where partially purified IL-li (Mono Q-purified material identical to that injected into the mice) is bound to microtiter wells. Normal mouse sera and hyperimmune antisera are used as the negative and positive comparison samples, respectively. Positive supernatants will be retested by ELISA on plates coated with homogeneously purified IL-1 and by immunoprecipitation of purified metabolically labeled IL-1. Positive cells will then be cloned at limiting dilution and injected into pristane-treated mice to generate ascites. Large amounts of IL-1-specific antibodies can be produced by tissue culture or by massive generation and collection of ascitic fluid in mice. Purification of these antibodies and attaching them to insoluble beads will produce affinity adsorbents for the purification of the recombinant IL-1 protein.

Eksempel 5 Example 5

Kloning av IL- li- cDNA Cloning of IL-1i cDNA

Det ble vist at monocytter platet på IgG-belagte petriskåler og dyrket i 24 h i It was shown that monocytes plated on IgG-coated Petri dishes and cultured for 24 h i

nærvær av [<35>S]-metionin produserte [<35>S]-IL-li som kunne identifiseres ved sine kromatografiske egenskaper på Mono Q. presence of [<35>S]-methionine produced [<35>S]-IL-li which could be identified by its chromatographic properties on Mono Q.

For å bestemme når (i løpet av 24-timers perioden) IL-li ble produsert ved en maksimal hastighet, ble platede monocytter utsatt for [<3S>S]-metionin (pulsert) i en kort to-timers periode, på hvilket tidspunkt et stort overskudd av ikke-merket metiotin ble tilsatt og inkubert i ytterligere 2 h. Mediet ble deretter samlet opp og analysert for radiomerket IL-1 i. Denne fremgangsmåte ble anvendt på monocytter på forskjellige tidspunkt etter plating av IgG-plater, og det ble funnet at å utsette monocytter for [<35>S]-metionin ved 15 h etter plating produserte den maksimale mengde [<35>S]-IL-li, hvilket antydet at IL-li-mRNA i monocytter var på sitt høyeste nivå 15 h etter plating på IgG. To determine when (during the 24-hour period) IL-11 was produced at a maximal rate, plated monocytes were exposed to [<3S>S]-methionine (pulsed) for a short two-hour period, at which time a large excess of unlabeled methionine was added and incubated for an additional 2 h. The medium was then collected and analyzed for radiolabeled IL-1i. This procedure was applied to monocytes at various time points after plating IgG plates, and it was found that exposing monocytes to [<35>S]-methionine at 15 h after plating produced the maximal amount of [<35>S]-IL-1, suggesting that IL-1 mRNA in monocytes was at its highest level 15 h after plating on IgG.

Ferske monocytter ble deretter platet på LPS-fri IgG oppnådd som i eksempel IB. Fresh monocytes were then plated on LPS-free IgG obtained as in Example IB.

Etter inkubering i RPMI-medium i 15 h ved 37°C ble cellene vasket med After incubation in RPMI medium for 15 h at 37°C, the cells were washed with

fosfatbuffret saline og deretter lysert med 4M guanidiniumtiocyanat, 25 mM natriumcitrat, pH 7, 0,5% sarcosyl, 0,1 M 2-merkaptoetanol. Det samlede RNA ble deretter isolert fra dette lysat ved AGPC-metoden i henhold til P. Chomczynski og N. Sacchi beskrevet i Analytical Biochemistry, vol. 162, pp. 156-159 (1987). phosphate-buffered saline and then lysed with 4 M guanidinium thiocyanate, 25 mM sodium citrate, pH 7, 0.5% sarcosyl, 0.1 M 2-mercaptoethanol. The total RNA was then isolated from this lysate by the AGPC method according to P. Chomczynski and N. Sacchi described in Analytical Biochemistry, vol. 162, pp. 156-159 (1987).

Poly A<+> RNA ble isolert ved oligo dT cellulosekromatografi ved fremgangsmåten i henhold til Aviv, H. og Leder, P. (1972) Proe. Nati. Acad. Sei. (USA) 69:1408- Poly A<+> RNA was isolated by oligo dT cellulose chromatography by the method of Aviv, H. and Leder, P. (1972) Proe. Nati. Acad. Pollock. (US) 69:1408-

1412 utfelt med etanol og oppløst til en konsentrasjon på 0,36 ng/uL Ett mikrogram til poly A<+> RNA ble brukt til å fremstille cDNA i henhold til Gubler, U. 1412 precipitated with ethanol and dissolved to a concentration of 0.36 ng/uL One microgram of poly A<+> RNA was used to prepare cDNA according to Gubler, U.

og Hoffman, B. J. (1983) Gene 25: 263-169. and Hoffman, B.J. (1983) Gene 25: 263-169.

cDNA ble innlemmet i et lambda gtl 1 ekspresjonsbibliotek ved bruk av Eco RI-linkere fra Boehringer Mannheim katalog nr. 988448 eller New England Bio Lab nr. 1070 og instruksjoner skaffet av disse produsenter. cDNA was incorporated into a lambda gtl 1 expression library using Eco RI linkers from Boehringer Mannheim catalog #988448 or New England Bio Lab #1070 and instructions obtained from these manufacturers.

Det resulterende bibliotek, som inneholder 10<6> uavhengige kloner, ble screenet på The resulting library, containing 10<6> independent clones, was screened

E. coli Yl 090 rk" (Promeca Biotec) med et passende polyklonalt antistoff overfor E. coli Yl 090 rk" (Promeca Biotec) with an appropriate polyclonal antibody against

IL-li som beskrevet tidligere ved bruk av screeningsbetingelser beskrevet av R. A. Young og R. W. Davis [(1983) PNAS 80:1194-1198]. Positive signaler vil bli oppdaget ved bruk av et biotinylert annet antistoff (såsom geit-antimus-IgG, Bethesda Research Labs) fulgt av et streptavidin/alkaliskfosfatase-konjugat IL-li as described previously using screening conditions described by R. A. Young and R. W. Davis [(1983) PNAS 80:1194-1198]. Positive signals will be detected using a biotinylated second antibody (such as goat anti-mouse IgG, Bethesda Research Labs) followed by a streptavidin/alkaline phosphatase conjugate

(Bethesda Research Labs.) som beskrevet av Bayer, E. A. og Wilchek, M. (1979) i Methods in Biochemical Analysis, og Guesdon, J. L., Ternynch T. og Avrarhas, S. (Bethesda Research Labs.) as described by Bayer, E. A. and Wilchek, M. (1979) in Methods in Biochemical Analysis, and Guesdon, J. L., Ternynch T. and Avrarhas, S.

(1979) J. Histochem. Cytochem. 27:1131-1138 og i henhold til produsentens instruksjoner. (1979) J. Histochem. Cytochem. 27:1131-1138 and according to the manufacturer's instructions.

Eksempel 6 Example 6

Fremstilling og sekvensering av gen som koder for IL- 1 i Production and sequencing of the gene that codes for IL-1 i

cDNA fremstilt som beskrevet i eksempel 5 ble innlemmet i kloningsvektoren lambda GT10. Dette cDNA ble først metylert ved bruk av EcoRI-metylase med S-adenosyl-metionin som substratet, EcoRI-linkere ble tilføyet i en ligasjonsreaksjon, og overskytende linkere ble fjernet ved digerering med EcoRI-endonuklease og kromatografi på en CL6B spinnkolonne. En ligasjonsreaksjon inneholdende 0,124 jig av koblet størrelsesselektert cDNA og 1 ug av EcoRI-kappet og fosfatase-behandlet lambda GT10 ble utført, og produktene av denne ligasjonsreaksjon ble pakket ved bruk av GIGAPACK GOLD pakkingsekstrakter (Stratagene). Dette gav et bibliotek på lxlO<7> komponenter. cDNA prepared as described in Example 5 was incorporated into the cloning vector lambda GT10. This cDNA was first methylated using EcoRI methylase with S-adenosyl-methionine as the substrate, EcoRI linkers were added in a ligation reaction, and excess linkers were removed by digestion with EcoRI endonuclease and chromatography on a CL6B spin column. A ligation reaction containing 0.124 µg of ligated size-selected cDNA and 1 µg of EcoRI-capped and phosphatase-treated lambda GT10 was performed, and the products of this ligation reaction were packaged using GIGAPACK GOLD packaging extracts (Stratagene). This gave a library of lxlO<7> components.

For å screene dette GTlO-bibliotek ble oligonukleotidprober (antisens) syntetisert basert på protein- og peptidsekvens presentert i eksempel 3. Sekvensen av probene og deres tilsvarende peptidsekvens er som følger: To screen this GT10 library, oligonucleotide probes (antisense) were synthesized based on the protein and peptide sequence presented in Example 3. The sequence of the probes and their corresponding peptide sequence is as follows:

Bemerk. N = A, G, C og T. Note. N = A, G, C and T.

Probe nr. ILlil-3 var <32>P-fosforylert ved sin 5'-ende og anvendes til å screene 3xl0<5 >plaques av biblioteket. Proben hybridiserte reproduserbart til tre plaques, og ut av disse ble en plaque vist å også hybridisere til probe nr. ILlil-4. Denne plaque, GT10-ILH-2A, ble dyrket og DNA ble isolert ved bruk av Lambdasorb (Promeca) i henhold til fabrikantens instruksjoner. GT10-ILH-2A er blitt deponert ved American Type Culture Collection (ATCC) i Rockville, Maryland under deponeringsnr. 40488. DNA ble digerert med EcoRI, delt opp i fem like store porsjoner og underkastet elektroforese på en 1% agarosegel. Probe No. ILlil-3 was <32>P-phosphorylated at its 5'-end and is used to screen 3xl0<5 >plaques of the library. The probe reproducibly hybridized to three plaques, and out of these, one plaque was shown to also hybridize to probe no. ILlil-4. This plaque, GT10-ILH-2A, was cultured and DNA was isolated using Lambdasorb (Promeca) according to the manufacturer's instructions. GT10-ILH-2A has been deposited at the American Type Culture Collection (ATCC) in Rockville, Maryland under accession no. 40488. DNA was digested with EcoRI, divided into five equal portions and subjected to electrophoresis on a 1% agarose gel.

Etter elektroforese ble gelen farget med etidiumbromid. Et fotografi av denne gel er vist på fig. 12a. Baner 6, 8, 10, 12 og 14 inneholder de fem porsjoner fra EcoRI-digereringen. Bane 5 inneholder en blanding av vill type lambda-DNA kuttet med HindlH og 0X174 RF DNA kuttet med Haelll (New England Biolabs) som er nyttige som molekylvektmarkører. Fig. 12a viser at GT10-ILH-2A inneholder et EcoRI-fragment som er 1850 basepar i lengde. After electrophoresis, the gel was stained with ethidium bromide. A photograph of this gel is shown in fig. 12a. Lanes 6, 8, 10, 12 and 14 contain the five portions from the EcoRI digestion. Lane 5 contains a mixture of wild type lambda DNA cut with HindlH and 0X174 RF DNA cut with Haelll (New England Biolabs) useful as molecular weight markers. Fig. 12a shows that GT10-ILH-2A contains an EcoRI fragment that is 1850 base pairs in length.

For å vise mer avgjørende at dette 1850 bp fragment bærer kodingssekvensen for ILI-inhibitoren ble et Southern-blot utført som følger. DNA-fragmentene i gelen vist på fig. 12a ble blottet på nitrocellulose ved anvendelse av standardmetoder. Nitrocellulosen ble deretter kappet på langs i fem strimler, slik at hver strimmel inneholdt DNA fra banene 6, 8, 10, 12 og 14. Strimlene ble deretter individuelt hybridisert til hver av de fem oligonukleotidprober (angitt ovenfor) som var merket ved 5'-enden med P-fosfat. Oligonukleotidkonsentrajonen var 1 pmol pr. ml, og hybridiseringstemperaturene var som følger: To show more conclusively that this 1850 bp fragment carries the coding sequence for the ILI inhibitor, a Southern blot was performed as follows. The DNA fragments in the gel shown in fig. 12a was blotted onto nitrocellulose using standard methods. The nitrocellulose was then cut lengthwise into five strips, so that each strip contained DNA from lanes 6, 8, 10, 12, and 14. The strips were then individually hybridized to each of the five oligonucleotide probes (listed above) labeled at the 5'- end with P-phosphate. The oligonucleotide concentration was 1 pmol per ml, and the hybridization temperatures were as follows:

Etter vasking ble strimlene lagt ved siden av hverandre og tapet sammen for å danne på nytt det opprinnelige nitrocelluloseark. Dette ble autoradiografert i nærvær av en intensifiseringsskjerm (intensifying screen) ved -70°C i 24 h. Fig. 12b er et fotografi av dette autoradiografi. Det gir bevis på at alle probene hybridiserer spesifikt til fragmentet på 1850 bp, hvilket beviser at dette fragment bærer betydelige kodingssekvenser for ILI-inhibitoren. After washing, the strips were placed side by side and taped together to re-form the original nitrocellulose sheet. This was autoradiographed in the presence of an intensifying screen at -70°C for 24 h. Fig. 12b is a photograph of this autoradiography. It provides evidence that all probes hybridize specifically to the 1850 bp fragment, proving that this fragment carries significant coding sequences for the ILI inhibitor.

For å bestemme dets DNA-sekvens ble GT10.-IL11-2A-DNA digerert med EcoRI. underkastet elektroforese på en 1% agarosegel, og 1850 bp-fragmentet ble isolert. Dette fragment ble ligert med EcoRI-digerert Ml3 mp 19 og transformert inn i To determine its DNA sequence, GT10.-IL11-2A DNA was digested with EcoRI. electrophoresed on a 1% agarose gel, and the 1850 bp fragment was isolated. This fragment was ligated with EcoRI-digested Ml3 mp 19 and transformed into

E. coli-stamme JM109. Transformanter ble screenet ved at man lette etter dem som manglet beta-galaktosidaseaktivitet. Fem slike transformanter ble isolert, enkelttrådet DNA ble fremstilt og sekvensering ble utført i henhold til Sanger et al. DNA-sekvensen av tre av transformantene svarte til 3'-enden av mRNA, mens to transformanter skaffet protein-kodingssekvensen. På fig. 13 er der vist den DNA-sekvens som ble oppnådd for protein-kodingsområdet av cDNA. E. coli strain JM109. Transformants were screened by looking for those lacking beta-galactosidase activity. Five such transformants were isolated, single-stranded DNA was prepared and sequencing was performed according to Sanger et al. The DNA sequence of three of the transformants corresponded to the 3' end of the mRNA, while two transformants provided the protein coding sequence. In fig. 13 shows the DNA sequence that was obtained for the protein-coding region of the cDNA.

Fig. 13 viser også den forutsagte aminosyresekvens. Aminosyresekvensen fra den første aminosyre alanin til den 29. aminosyre prolin og fra den 79. aminosyre isoleucin til enden er aminosyresekvensen ifølge hypotesen. Den aminosyresekvens som man hadde forutsagt fra den 30. aminosyre prolin til den 78. aminosyre prolin stemmer overens med de peptidsekvenser som er beskrevet i eksempel 3. Fig. 13 also shows the predicted amino acid sequence. The amino acid sequence from the first amino acid alanine to the 29th amino acid proline and from the 79th amino acid isoleucine to the end is the amino acid sequence according to the hypothesis. The predicted amino acid sequence from the 30th amino acid proline to the 78th amino acid proline agrees with the peptide sequences described in Example 3.

Eksempel 7 Example 7

Sekvensering av GT10- IL- 1I- 2A oe IL- li Sequencing of GT10- IL- 1I- 2A oe IL- li

En porsjon av GT10-IL1I-2A er blitt sekvensert og er angitt på fig. 14. DNA koder for et protein som inneholder aminosyresekvenser som er karakteristiske for IL-1 i (nukleotider 99-557). Det antas imidlertid at en rekke modifikasjoner kan utføres på dette protein før det sekreteres inn i det ekstracellulære miljø. Disse modifikasjoner kan være nødvendige eller ikke for at proteinet skal ha aktivitet som et IL-li. A portion of GT10-IL1I-2A has been sequenced and is indicated in Fig. 14. DNA encodes a protein containing amino acid sequences characteristic of IL-1 (nucleotides 99-557). However, it is believed that a number of modifications can be carried out on this protein before it is secreted into the extracellular environment. These modifications may or may not be necessary for the protein to have activity as an IL-1.

GT10-ILH-2A koder for minst 32 aminosyrer N-terminal (nukleotider 3-98) i forhold til aminoterminalen av formen IL-li kjent som X. Det antas as inkludert i disse 32 aminosyrer er en sekretorisk ledersekvens som starter ved det M som er kodet for ved nukleotider 24-26, dirigerer det begynnende IL-li til det ekstracellulære miljø og deretter blir fjernet ved en lederpeptidase og muligens andre peptidaser. Den utstrekning i hvilken denne sekvens fjernes i form av alfa og beta av IL-li er for tiden ikke kjent, men N-terminalen av disse former antas å ligge nær den for form X. Fjerning av den sekretoriske ledersekvens er sannsynligvis nødvendig for at proteinet skal ha effektiv IL-li-aktivitet. GT10-ILH-2A encodes at least 32 amino acids N-terminal (nucleotides 3-98) relative to the amino terminus of the form IL-li known as X. It is believed that included in these 32 amino acids is a secretory leader sequence starting at the M which is encoded by nucleotides 24-26, directs nascent IL-1 to the extracellular environment and is then removed by a leader peptidase and possibly other peptidases. The extent to which this sequence is removed in the alpha and beta forms of IL-1 is currently not known, but the N-terminus of these forms is thought to be close to that of form X. Removal of the secretory leader sequence is probably necessary for the protein must have effective IL-li activity.

Nukleotider 349-351 av GT10-ILH-2A koder for en N-rest som er en del av et konsensus N-glykolyserings-sete. På grunnlag av deres mottagelighet for digerering med N-glykanase antas det at formene alfa og beta av IL-li er glykosylerte. Da form X ikke antas å være mottagelig for digerering med dette enzym, antas det at det ikke er glykosylert, skjønt dette er en mulighet som lett kan påvises av en fagmann på området proteinsekvensering ved bruk av den informasjon som her er angitt. Det antas at glykosylering ved denne N-rest ikke er nødvendig for at proteinet skal ha effektiv IL-li-aktivitet. Nucleotides 349-351 of GT10-ILH-2A encode an N-residue that is part of a consensus N-glycolysis site. On the basis of their susceptibility to digestion with N-glycanase, the alpha and beta forms of IL-1 are believed to be glycosylated. As form X is not believed to be amenable to digestion by this enzyme, it is assumed that it is not glycosylated, although this is a possibility that can be readily demonstrated by one skilled in the art of protein sequencing using the information provided herein. It is assumed that glycosylation at this N-residue is not necessary for the protein to have effective IL-1 activity.

Nukleotider 99-101 av GT10-ILH-2A koder for et P (se fig. 15), men ikke noe P er blitt påvist i denne posisjon (N-terminalen) i form X av IL-li. Det er mulig at denne rest er blitt modifisert i det modne protein. Det antas at modifikasjon av denne rest ikke er absolutt påkrevet for effektiv iL-li-aktivitet. Nucleotides 99-101 of GT10-ILH-2A encode a P (see Fig. 15), but no P has been detected at this position (N-terminus) in form X of IL-11. It is possible that this residue has been modified in the mature protein. It is believed that modification of this residue is not absolutely required for efficient iL-li activity.

De for tiden ukjente N-enderester av formene alfa og beta er ikke fullt ut påviselige ved Edman-nedbrytning og det er sannsynlig at de er modifisert etter fjerning av noen av N-enderestene av det protein som kodes for ved GT10-IL-H-2A. Det antas at denne modifikasjon ikke er påkrevet for effektiv IL-li—aktivitet. The currently unknown N-terminal residues of the alpha and beta forms are not fully detectable by Edman digestion and it is likely that they have been modified after removal of some of the N-terminal residues of the protein encoded by GT10-IL-H- 2A. It is believed that this modification is not required for efficient IL-1 activity.

Eksempel 8 Example 8

Ekspresjon av gener som koder for IL- li- i dvreceller Expression of genes encoding IL-11 in dwarf cells

Dyrecelleekspresjon av IL-li krever de følgende trinn: Animal cell expression of IL-1 requires the following steps:

a. Konstruksjon av en ekspresjonsvektor a. Construction of an expression vector

b. Valg av en vertscellelinje b. Selection of a host cell line

c. Introduksjon av ekspresjonsvektoren inn i vertscellene. c. Introduction of the expression vector into the host cells.

d. Manipulering av rekombinante vertsceller for å øke ekspresjonsnivåene av d. Manipulation of recombinant host cells to increase expression levels of

IL-li. IL-li.

1. IL-1 i-ekspresjonsvektorer konstruert for bruk i dyreceller kan være av forskjellige typer innbefattet sterke konstitutive ekspresjonsstykker, induserbare genstykker såvel som de som er konstruert for ekspresjon i spesielle celletyper. I alle tilfeller er promotorer og andre genreguleringsområder såsom forbedrere (induserbare eller ikke-induserbare) og polyadenyleringssignaler anbragt på det riktige sted i forhold til cDNA-sekvensene i plasmid-baserte vektorer. To eksempler på slike konstruerte stykker følger: (1) Et konstruert stykke som anvender en sterk konstitutiv promotorregion bør fremstilles ved bruk av apevirus 40-genkontrollsignaler (SV40) i et arrangement slik som det som finnes i plasmidet pSV2CAT som beskrevet av Gorman et al. i Mol. Cel. Biol. 2:1044-1051, 1982. Dette plasmid bør manipuleres på en slik måte at det substituerer IL-li-cDNA for kloramfenikol-acetyltransferase-kodingssekvenser (CAT) ved bruk av standard molekylærbiologiske teknikker (Maniatis et al, se ovenfor) som vist på fig. 6. (2) Et induserbart genstykke bør fremstilles ved anvendelse av plasmidet PMK som inneholder mus-metallotionein-promotorregionen (MT-1) promotorregionen (Brinster et al., Cell 27:228-231, 1981). Dette plasmid kan anvendes som et start-materiale og bør manipuleres som vist på fig. 7 for å gi et metallinduserbart genstykke. 2. En rekke dyrecellelinjer bør anvendes til å uttrykke IL-li ved bruk av de vektorer som er beskrevet ovenfor for fremstilling av aktivt protein. To potensielle cellelinjer som er blitt godt karakterisert for deres evne til å fremme ekspresjon av fremmed gen, er mus Ltk"-celler og dhff-celler fra eggstokk av kinesisk hamster (CHO), skjønt ekspresjon av IL-li ikke er begrenset til disse cellelinjer. 3. Vektor-DNA bør innføres i disse cellelinjer ved bruk av hvilken som helst av en rekke genoverføringsteknikker. Den fremgangsmåte som her anvendes, innbefatter kalsiumfosfat-DNA-utfellingsteknikk beskrevet av S. L. Graham & A. S. van der Eb (Virology 52:456-467, 1973), hvor ekspresjonsvektoren for IL-li samutfelles med en annen ekspresjonsvektor som koder for en selekterbar markør. I tilfellet Ltk"-celletransfeksjon er den selekterbare markør et thymidinkinasegen og seleksjonen er som beskrevet av Wigler et al. (Cell 16:777-785, 1979) og i tilfellet for CHO dhfr'-celler er den selekterbare markør dihydrofolatreduktase (DHFR) hvis seleksjon er som beskrevet av Ringold et al. i J. Mol. Appl. Genet, 1:165-175, 1981. 4. Celler som uttrykker IL-1 i-genstykkene bør deretter dyrkes under betingelser som vil øke produksjonsmengden av IL-li. Celler som bærer metallotionein-promotorstykker kan nå dyrkes i nærvær av tungmetaller såsom kadmium, hvilket vil føre til en femdobbelt øket utnyttelse av MT-1-promotoren (Mayo et al., Cell 29:99-108), hvilket deretter fører til en sammenlignbar økning i IL-li-proteinmengder. Celler inneholdende IL-li-ekspresjonsvektorer (enten SV40-eller MT-1-basert) sammen med en DHFR-ekspresjonsvektor kan tas gjennom gen-amplifikasjonsprotokollen som beskrevet av Ringold et al. (J. Mol. Appl. Genet, 1:165-175, 1981) ved bruk av metotreksat, en konkurrerende antagonist for DHFR. Dette fører til flere kopier av de DHFR-gener som foreligger i cellene og samtidig økte kopier av IL-li-genene, som i sin tur kan føre til at mer IL-li-protein produseres av cellene. 1. IL-1α expression vectors engineered for use in animal cells can be of various types including strong constitutive expression fragments, inducible gene fragments as well as those engineered for expression in particular cell types. In all cases, promoters and other gene regulatory regions such as enhancers (inducible or non-inducible) and polyadenylation signals are placed in the correct location relative to the cDNA sequences in plasmid-based vectors. Two examples of such engineered pieces follow: (1) An engineered piece using a strong constitutive promoter region should be made using simian virus 40 gene control signals (SV40) in an arrangement such as that found in plasmid pSV2CAT as described by Gorman et al. in Mol. Cel. Biol. 2:1044-1051, 1982. This plasmid should be manipulated in such a way as to substitute the IL-1 cDNA for chloramphenicol acetyltransferase (CAT) coding sequences using standard molecular biology techniques (Maniatis et al, supra) as shown in fig. 6. (2) An inducible gene fragment should be prepared using the plasmid PMK containing the mouse metallothionein (MT-1) promoter region (Brinster et al., Cell 27:228-231, 1981). This plasmid can be used as a starting material and should be manipulated as shown in fig. 7 to provide a metal-inducible gene fragment. 2. A number of animal cell lines should be used to express IL-1 using the vectors described above for production of active protein. Two potential cell lines that have been well characterized for their ability to promote foreign gene expression are mouse Ltk" cells and Chinese hamster ovary (CHO) dhff cells, although expression of IL-11 is not restricted to these cell lines 3. Vector DNA should be introduced into these cell lines using any of a number of gene transfer techniques. The method used here includes the calcium phosphate DNA precipitation technique described by S. L. Graham & A. S. van der Eb (Virology 52:456-467 , 1973), where the expression vector for IL-11 is coexpressed with another expression vector encoding a selectable marker. In the case of Ltk" cell transfection, the selectable marker is a thymidine kinase gene and the selection is as described by Wigler et al. (Cell 16:777-785, 1979) and in the case of CHO dhfr' cells the selectable marker is dihydrofolate reductase (DHFR) whose selection is as described by Ringold et al. in J. Mol. Appl. Genet, 1:165-175, 1981. 4. Cells expressing the IL-1 i gene fragments should then be cultured under conditions that will increase the production amount of IL-11. Cells carrying metallothionein promoter fragments can now be cultured in the presence of heavy metals such as cadmium, which will lead to a fivefold increased utilization of the MT-1 promoter (Mayo et al., Cell 29:99-108), which then leads to a comparable increase in IL-1 protein levels. Cells containing IL-11 expression vectors (either SV40 or MT-1 based) together with a DHFR expression vector can be taken through the gene amplification protocol as described by Ringold et al. (J. Mol. Appl. Genet, 1:165-175, 1981) using methotrexate, a competitive antagonist for DHFR. This leads to more copies of the DHFR genes present in the cells and at the same time increased copies of the IL-li genes, which in turn can lead to more IL-li protein being produced by the cells.

Eksempel 9 Example 9

Rensina av IL- li fra rekombinante dvreceller Rensina of IL-1 from recombinant dwarf cells

Da IL-li ventes å bli sekretert fra celler slik som det naturlige materiale, venter man at de fremgangsmåter som er beskrevet ovenfor for rensing av det naturlige protein, vil tillate lignende rensing og karakterisering av det rekombinante protein. Since IL-1 is expected to be secreted from cells like the native material, it is expected that the methods described above for purification of the native protein will allow similar purification and characterization of the recombinant protein.

Eksempel 10 Example 10

IL- li- sekvens IL-li sequence

Amino-enderesten av IL-li er blitt identifisert flere ganger ved direkte proteinsekvensering som et arginin (R). Resultatet av slik sekvensering er vist i eksempel 3.1 motsetning til dette er amino-enderesten av IL-li slik den forutsies ved sekvensen av cDNA, et prolin (P). Denne amino-enderest svarer til nukleotider 85-87 på fig. 13 og er omgitt med en sirkel på fig. 14 og 15. Denne tilsynelatende uoverensstemmelse mellom cDNA-sekvensen og den direkte proteinsekvens kan forklares dersom man antar at en feil i cDNA-sekvensen ble innført under den reverstranskriptase-katalyserte syntese fra dets mRNA. Det vil si, et CGA-kodon (arginin) anordnet på mRNA hvor det vil kode for denne amino-enderest, kunne være blitt endret under reverstranskriptase-reaksjonen til et CCA-kodon (prolin) i cDNA. Denne type reverstranskriptase-problem er blitt rapportert i litteraturen tidligere, f.eks. av B. D. Clark et al. i Nucleic Acids Research 14:7897 (1986). The amino-terminal residue of IL-1i has been identified several times by direct protein sequencing as an arginine (R). The result of such sequencing is shown in example 3.1 in contrast to this, the amino-terminal residue of IL-1 as predicted by the sequence of the cDNA, is a proline (P). This amino-end corresponds to nucleotides 85-87 in fig. 13 and is surrounded by a circle in fig. 14 and 15. This apparent discrepancy between the cDNA sequence and the direct protein sequence can be explained if one assumes that an error in the cDNA sequence was introduced during the reverse transcriptase-catalyzed synthesis from its mRNA. That is, a CGA codon (arginine) located on the mRNA where it would code for this amino terminus could have been changed during the reverse transcriptase reaction to a CCA codon (proline) in the cDNA. This type of reverse transcriptase problem has been reported in the literature previously, e.g. by B.D. Clark et al. in Nucleic Acids Research 14:7897 (1986).

Man antar at den riktige aminosyresekvens for proteinet er som forutsagt ved cDNA, bortsett fra at amino-endeaminosyren er en arginin- istedenfor den prolinrest som er angitt på fig. 13-15. Man anser at både DNA-sekvensene og deres tilsvarende peptidsekvenser faller innenfor oppfinnelsens omfang, skjønt amino-terminal-argininsekvensen foretrekkes. It is assumed that the correct amino acid sequence for the protein is as predicted by cDNA, except that the amino terminal amino acid is an arginine instead of the proline residue indicated in fig. 13-15. It is considered that both the DNA sequences and their corresponding peptide sequences fall within the scope of the invention, although the amino-terminal arginine sequence is preferred.

Eksempel 11 Example 11

Et protein som har sekvensen: A protein that has the sequence:

hvor X er cystein, serin eller alanin, og where X is cysteine, serine or alanine, and

Z er arginin eller prolin, Z is arginine or proline,

blir også anvendt i oppfinnelsen. is also used in the invention.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et farmasøytisk preparat inneholdende en interleukin-1 inhibitor (IL-li) eller en IL-li med en N-terminal ledersekvens, hvori IL-li er i stand til å inhibere interleukin-1 (IL-1) og hvori IL-li eller IL-li med en N-terminal ledersekvens er kodet av en DNA-sekvens valgt fra; (A) følgende nukleotidsekvens fra posisjon 99 til 554, hvori X er C eller G, og Z er R eller P; (B) den kodende region i sekvensen i (A) eller en del av sekvensen i (A); (C) en sekvens som er degenerert i den kodende region av sekvensen i (A) eller en del derav; (D) en sekvens som koder for hele eller en del av følgende aminosyresekvens: hvori (U) er M eller intet eller en N-terminal sekresjonsledersekvens og (X) er R eller P; eller (E) en sekvens som koder et polypeptid som er minst ca. 70% homolog, til aminosyresekvensen fremsatt i (D). karakterisert ved at det omfatter å dyrke en rekombinant vertscelle som omfatter en DNA-sekvens som koder for en interleukin-1 inhibitor (IL-li) operativt koblet til minst ett regulatorisk element som er nødvendig for å uttrykke DNA-sekvensen i vertscellen under passende betingelser for å uttrykke DNA-sekvensen til å fremstille IL-li i polypeptidet eller IL-li med en N-terminal sekresjonsledersekvens; og høste IL-li polypeptidet eller IL-li med en N-terminal sekresjonsledersekvens, hvor det høstede polypeptidet kombineres med farmasøytisk akseptable bærere, fyllstoffer og eventuelle hjelpestoffer for å danne farmasøytiske sammensetninger.1. Process for producing a pharmaceutical preparation containing an interleukin-1 inhibitor (IL-1) or an IL-1 with an N-terminal leader sequence, in which IL-1 is able to inhibit interleukin-1 (IL-1) and wherein IL-li or IL-li with an N-terminal leader sequence is encoded by a DNA sequence selected from; (A) the following nucleotide sequence from position 99 to 554, wherein X is C or G, and Z is R or P; (B) the coding region of the sequence of (A) or a portion of the sequence of (A); (C) a sequence degenerate in the coding region of the sequence in (A) or part thereof; (D) a sequence encoding all or part of the following amino acid sequence: wherein (U) is M or none or an N-terminal secretion leader sequence and (X) is R or P; or (E) a sequence encoding a polypeptide that is at least about 70% homologous to the amino acid sequence set forth in (D). characterized in that it comprises cultivating a recombinant host cell comprising a DNA sequence encoding an interleukin-1 inhibitor (IL-li) operably linked to at least one regulatory element necessary to express the DNA sequence in the host cell under appropriate conditions to express the DNA sequence to produce IL-1i in the polypeptide or IL-1i with an N-terminal secretion leader sequence; and harvesting the IL-li polypeptide or IL-li with an N-terminal secretion leader sequence, where the harvested polypeptide is combined with pharmaceutically acceptable carriers, fillers and any excipients to form pharmaceutical compositions. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori DNA-sekvensen omfatter en sekvens som koder et polypeptid som minst 80% homolog til aminosyresekvensen: hvori (U) er M eller intet og (X) er R eller P, karakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.2. Procedure as stated in claim 1, wherein the DNA sequence comprises a sequence encoding a polypeptide that is at least 80% homologous to the amino acid sequence: wherein (U) is M or nil and (X) is R or P, characterized by the fact that a corresponding expression method is used. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori DNA-sekvensen omfatter en sekvens som koder et polypeptid som minst 90% homolog til aminosyresekvensen: hvori (U) er M eller intet og (X) er R eller P, karakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.3. Method as stated in claim 1, in which the DNA sequence comprises a sequence that codes for a polypeptide that is at least 90% homologous to the amino acid sequence: wherein (U) is M or nil and (X) is R or P, characterized by the fact that a corresponding expression method is used. 4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori DNA-sekvensen omfatter en sekvens som koder et polypeptid som minst 95% homolog til aminosyresekvensen: hvori (U) er M eller intet og (X) er R eller P, karakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.4. Method as stated in claim 1, in which the DNA sequence comprises a sequence that codes for a polypeptide that is at least 95% homologous to the amino acid sequence: wherein (U) is M or nil and (X) is R or P, characterized by the fact that a corresponding expression method is used. 5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori nevnte IL-inhibitor omfatter en sekvens som består av aminosyresekvensen: hvori (U) er M eller intet, karakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.5. Method as stated in claim 1, in which said IL-inhibitor comprises a sequence consisting of the amino acid sequence: where (U) is M or nothing, characterized by the fact that a corresponding expression method is used. 6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori DNA-sekvensen omfatter en DNA-sekvens som koder IL-li X, IL-li-a eller IL-li-fi, karakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.6. Method as stated in claim 1, in which the DNA sequence comprises a DNA sequence encoding IL-li X, IL-li-a or IL-li-fi, characterized by the fact that a corresponding expression method is used. 7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 ,hvori nevnte DNA-sekvens er et cDNA, karakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.7. Method as stated in claim 1, wherein said DNA sequence is a cDNA, characterized in that a corresponding expression method is used. 8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori nevnte DNA-sekvens er avledet fra pattedyrceller, karakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.8. Method as stated in claim 1, in which said DNA sequence is derived from mammalian cells, characterized by the fact that a corresponding expression method is used. 9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori nevnte DNA-sekvens er avledet fra humane monocyter, karakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.9. Method as stated in claim 1, in which said DNA sequence is derived from human monocytes, characterized by the fact that a corresponding expression method is used. 10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori DNA-basesekvensen omfatter nukleinsyre sekvensene fra posisjon 99 til 554 som følger; karakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.10. Method as stated in claim 1, in which the DNA base sequence comprises the nucleic acid sequences from position 99 to 554 as follows; characterized by the fact that a corresponding expression method is used. 11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori DNA-basesekvensen omfatter nukleinsyresekvensene fra posisjon 99 til 554 fra sekvensen som følger; ikarakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.11. Method as set forth in claim 1, wherein the DNA base sequence comprises the nucleic acid sequences from position 99 to 554 of the sequence that follows; characterized by the fact that a corresponding expression method is used. 12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori DNA-sekvensen omfatter en sekvens som koder følgende aminosyresekvens; karakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.12. Method as set forth in claim 1, in which the DNA sequence comprises a sequence that encodes the following amino acid sequence; characterized by the fact that a corresponding expression method is used. 13. Fremgangsmåte som angitt i krav I, hvori DNA-sekvensen omfatter en sekvens som koder følgende aminosyresekvens; karakterisert ved at tilsvarende ekspresjonsmetode anvendes.13. Method as set forth in claim I, in which the DNA sequence comprises a sequence encoding the following amino acid sequence; characterized by the fact that a corresponding expression method is used.
NO20014783A 1988-05-27 2001-10-01 Process for the preparation of a pharmaceutical composition containing an interleukin-1 inhibitor NO316917B1 (en)

Applications Claiming Priority (4)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US19991588A 1988-05-27 1988-05-27
US23871388A 1988-08-31 1988-08-31
US26653188A 1988-11-03 1988-11-03
PCT/US1989/002275 WO1989011540A1 (en) 1988-05-27 1989-05-25 Interleukin-1 inhibitors

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20014783L NO20014783L (en) 1991-01-28
NO20014783D0 NO20014783D0 (en) 2001-10-01
NO316917B1 true NO316917B1 (en) 2004-06-21

Family

ID=27394086

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19905090A NO316122B1 (en) 1988-05-27 1990-11-23 DNA sequence encoding interleukin-1 inhibitors, recombinant vector containing and capable of encoding the DNA sequence, host cell containing and can express vectors, and method for producing interleukin-1 inhibitors, and recombinant host cell s.
NO20014783A NO316917B1 (en) 1988-05-27 2001-10-01 Process for the preparation of a pharmaceutical composition containing an interleukin-1 inhibitor

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19905090A NO316122B1 (en) 1988-05-27 1990-11-23 DNA sequence encoding interleukin-1 inhibitors, recombinant vector containing and capable of encoding the DNA sequence, host cell containing and can express vectors, and method for producing interleukin-1 inhibitors, and recombinant host cell s.

Country Status (9)

Country Link
JP (2) JP3192651B2 (en)
KR (1) KR970002917B1 (en)
BR (1) BR8907457A (en)
DK (1) DK172763B1 (en)
FI (2) FI109206B (en)
HU (3) HU9803037D0 (en)
NO (2) NO316122B1 (en)
OA (1) OA09631A (en)
WO (1) WO1989011540A1 (en)

Families Citing this family (20)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5075222A (en) 1988-05-27 1991-12-24 Synergen, Inc. Interleukin-1 inhibitors
US6858409B1 (en) 1988-05-27 2005-02-22 Amgen Inc. Nucleic acids encoding interleukin-1 inhibitors and processes for preparing interleukin-1 inhibitors
US6159460A (en) * 1988-05-27 2000-12-12 Amgen Inc. Method for treating interleukin-1 mediated diseases
DE69131044T2 (en) * 1990-05-01 1999-11-18 Chiron Corp INTERLEUKIN-I ANTAGONIST AND ITS USE
US5872095A (en) * 1990-05-01 1999-02-16 Chiron Corporation IL-1 receptor antagonists medicaments
US5840496A (en) * 1990-10-09 1998-11-24 Chiron Corporation Method for diagnosing endometrial cancer
US5932537A (en) * 1990-10-09 1999-08-03 Chiron Corporation Method for attenuating a cellular response to IL-1
US6294170B1 (en) 1997-08-08 2001-09-25 Amgen Inc. Composition and method for treating inflammatory diseases
US20030103978A1 (en) 2000-02-23 2003-06-05 Amgen Inc. Selective binding agents of osteoprotegerin binding protein
EP1442132A2 (en) * 2001-10-26 2004-08-04 Novartis AG Methods for the treatment of osteoarthritis and compositions thereof
MXPA04009681A (en) 2002-04-05 2005-01-11 Amgen Inc Human anti-opgl neutralizing antibodies as selective opgl pathway inhibitors.
US7709611B2 (en) 2004-08-04 2010-05-04 Amgen Inc. Antibodies to Dkk-1
NO2188313T3 (en) 2007-08-21 2018-03-31
JP5976319B2 (en) * 2008-09-12 2016-08-23 エックスバイオテク,インコーポレイテッドXbiotech,Inc. Targeting pathogenic monocytes
WO2012025910A1 (en) 2010-08-26 2012-03-01 Centro De Investigación Y De Estudios Avanzados Del Instituto Politécnico Nacional METHODS OF DIAGNOSIS AND TREATMENT OF OSTEOARTHRITIS AT EARLY STAGES USING INTERLEUKIN IL-1ß AS EARLY BIOMARKER OF THE DISEASE
ES2600616T3 (en) 2011-03-14 2017-02-10 Phlogo Aps Interleukin-1 receptor antagonists
AU2012242666A1 (en) 2011-04-15 2013-11-28 Merck Patent Gmbh Anti- IL-1R1 inhibitors for use in cancer
TW201605896A (en) 2013-08-30 2016-02-16 安美基股份有限公司 GITR antigen binding proteins
WO2015087187A1 (en) 2013-12-10 2015-06-18 Rinat Neuroscience Corp. Anti-sclerostin antibodies
TWI742054B (en) 2016-03-08 2021-10-11 美商健生生物科技公司 Gitr antibodies, methods, and uses

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE3855747T2 (en) * 1987-08-26 1997-06-12 Biogen Inc BIOLOGICAL MATERIALS, THEIR PRODUCTION AND USE IN THERAPY

Also Published As

Publication number Publication date
FI20020545A (en) 2002-03-21
BR8907457A (en) 1991-04-02
DK172763B1 (en) 1999-07-05
DK8591D0 (en) 1991-01-18
HU215434B (en) 1999-04-28
NO905090L (en) 1991-01-28
WO1989011540A1 (en) 1989-11-30
AU633831B2 (en) 1993-02-11
NO316122B1 (en) 2003-12-15
HU222810B1 (en) 2003-11-28
JP2001029093A (en) 2001-02-06
JPH03505279A (en) 1991-11-21
DK8591A (en) 1991-01-18
HU893412D0 (en) 1991-05-28
NO905090D0 (en) 1990-11-23
FI109206B (en) 2002-06-14
NO20014783D0 (en) 2001-10-01
HU9803037D0 (en) 1999-11-29
AU3746989A (en) 1989-12-12
KR970002917B1 (en) 1997-03-12
OA09631A (en) 1993-04-30
NO20014783L (en) 1991-01-28
JP3192651B2 (en) 2001-07-30
FI905812A0 (en) 1990-11-26

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US6599873B1 (en) Interleukin-1 inhibitors, compositions, and methods of treatment
EP0541920B1 (en) Interleukin-1 inhibitors
NO316917B1 (en) Process for the preparation of a pharmaceutical composition containing an interleukin-1 inhibitor
KR100230156B1 (en) Tumor necrosis factor inhibitor and method obtaining the same
US5141856A (en) Expression of purified ciliary neurotrophic factor
US6143866A (en) Tumor necrosis factor (TNF) inhibitor and method for obtaining the same
US6342374B1 (en) Human collagenase inhibitor, recombinant vector system for using same and recombinant-DNA method for the manufacture of same
EP2319929A1 (en) IL-1 related polypeptides
RU2286388C2 (en) Interleukin-1 inhibitor, method for production thereof, dna molecule encoding interleukin-1 inhibitor, and precursor thereof
AU633831C (en) Interleukin-1 inhibitors
PL164003B1 (en) Method of obtaining an inhibitor of il-1
IE20030600A1 (en) Interleukin-1 inhibitors
IE83721B1 (en) Interleukin-1 inhibitors
IE19950317A1 (en) Interleukin-1 inhibitors
NO304854B1 (en) Method of screening prophylactic agents or therapeutic agents for diseases caused by the production of mature tumor necrosis factor (TNF) hormone

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired