NO304854B1 - Method of screening prophylactic agents or therapeutic agents for diseases caused by the production of mature tumor necrosis factor (TNF) hormone - Google Patents

Method of screening prophylactic agents or therapeutic agents for diseases caused by the production of mature tumor necrosis factor (TNF) hormone Download PDF

Info

Publication number
NO304854B1
NO304854B1 NO920593A NO920593A NO304854B1 NO 304854 B1 NO304854 B1 NO 304854B1 NO 920593 A NO920593 A NO 920593A NO 920593 A NO920593 A NO 920593A NO 304854 B1 NO304854 B1 NO 304854B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
tnf
molecular weight
convertase
prohormone
hormone
Prior art date
Application number
NO920593A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO920593D0 (en
NO920593L (en
Inventor
Michael Kriegler
Carl Perez
Original Assignee
Chiron Corp
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from PCT/US1990/003266 external-priority patent/WO1991002540A1/en
Application filed by Chiron Corp filed Critical Chiron Corp
Publication of NO920593D0 publication Critical patent/NO920593D0/en
Publication of NO920593L publication Critical patent/NO920593L/en
Publication of NO304854B1 publication Critical patent/NO304854B1/en

Links

Landscapes

  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for screening av profylaktiske midler eller terapeutiske midler til sykdommer forårsaket av, forverret av eller assosiert med produksjon av moden tumor nekrosefaktor (TNF) hormon, eller en eller flere lavere molekylvektsarter av nevnte modne proteinhormon, som blir produsert fra et TNF prohormon ved konvertasespaltning av nevnte prohormon. The present invention relates to a method for screening prophylactic agents or therapeutic agents for diseases caused by, aggravated by or associated with the production of mature tumor necrosis factor (TNF) hormone, or one or more lower molecular weight species of said mature protein hormone, which is produced from a TNF prohormone by convertase cleavage of said prohormone.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig området immuno-logi/biokjemi, og spesielt utvikling av sammensetninger og fremgangsmåter for identifisering av inhibitorer av protein-hormondannelse og profylaktiske og terapeutiske anvendelser av inhibitorer for behandling av sykdommer assosiert med forhøyede nivåer av hormoner. Oppfinnelsen letter spesifikt identifikasjon av forbindelser som kan bli anvendt for å behandle forskjellige sykdommer, spesielt sepsis, AIDS og autoimmune sykdommer, og gir dermed legen alternative behandlingsregimer. The present invention therefore relates to the field of immunology/biochemistry, and in particular the development of compositions and methods for the identification of inhibitors of protein-hormone formation and prophylactic and therapeutic uses of inhibitors for the treatment of diseases associated with elevated levels of hormones. The invention specifically facilitates the identification of compounds that can be used to treat various diseases, particularly sepsis, AIDS and autoimmune diseases, thereby providing the physician with alternative treatment regimens.

I U.S.A. alene utvikles nosocomial bacteremia i omtrent 194.000 pasienter, og av disse dør omtrent 75.000. Maki, D.G., 1981, Nosocomial Infect., (Dikson, R.E., Ed.), side 183, Yrke Medical Books, U.S.A. De fleste av disse dødsfalle-ne skyldes seks hoved gram-negative bacilli, og disse er Pseudomonas aeruginosa, Escherichia coli, Proteus, Klebsiella, Enterobacter og Serratia. Den gjeldende behandlingen for bacterimia er administrasjon av antibiotika som dessverre har begrenset effektivitet. In the U.S. alone, nosocomial bacteremia develops in approximately 194,000 patients, and of these approximately 75,000 die. Maki, D.G., 1981, Nosocomial Infect., (Dikson, R.E., Ed.), page 183, Occupational Medical Books, U.S.A. Most of these deaths are due to six main gram-negative bacilli, and these are Pseudomonas aeruginosa, Escherichia coli, Proteus, Klebsiella, Enterobacter and Serratia. The current treatment for bacteremia is the administration of antibiotics, which unfortunately have limited effectiveness.

Den nøyaktige patologien til bacteriemia er ikke fullstendig kjent, men det er kjent at bakterielle endotoksiner, lipopolysakkarider (LPS), er de primære årsaksmidlene. LPS består av minst tre signifikante antigene regioner, lipid A, kjernepolysakkaridet og O-spesifikt polysakkarid. Sistnevnte blir også betenget O-spesifikk kjede eller bare 0-antigen. Den O-spesifikke kjederegionen er et polysakkarid med lang kjede, dannet av repeterende polysakkaridenheter. Antall polysakkaridenheter varierer blant forskjellige bakterielle arter, og kan variere fra en til så mange som seks eller syv monosakkaridenheter. Den O-spesifikke kjeden varierer blant forskjellige gram-negative bakterier, mens lipid A og kjernepolysakkaridene er like, om ikke identiske. The exact pathology of bacteremia is not completely known, but it is known that bacterial endotoxins, lipopolysaccharides (LPS), are the primary causative agents. LPS consists of at least three significant antigenic regions, lipid A, the core polysaccharide and O-specific polysaccharide. The latter is also conditioned O-specific chain or only O-antigen. The O-specific chain region is a long-chain polysaccharide formed by repeating polysaccharide units. The number of polysaccharide units varies among different bacterial species, and can vary from one to as many as six or seven monosaccharide units. The O-specific chain varies among different gram-negative bacteria, while lipid A and the core polysaccharides are similar, if not identical.

På grunn av at LPS spiller en hovedrolle i sepsis, har forskjellige tilnærmelser blitt forsøkt for å nøytralisere dets aktivitet. For tiden eksisterer det betraktelig arbeid som foreslår at antistoff mot LPS snart vil være et verdifullt klinisk tilskudd til standard antibiotisk terapi. Because LPS plays a major role in sepsis, various approaches have been attempted to neutralize its activity. At present, considerable work exists suggesting that antibody to LPS will soon be a valuable clinical adjunct to standard antibiotic therapy.

LPS initierer en kaskade av biokjemiske hendelser som til slutt forårsaker pasientens død. Det antas at den andre hendelsen, etter introduksjon av LPS, er produksjonen av tumornekrosefaktor (TNF) som et resultat av LPS stimulering av makrofagceller. Det er blitt utført meget arbeid for å produsere nøytraliserende antistoffer mot TNF eller andre molekyler som kan inhibere dets septiske virkninger. Det er sannsynlig at antistoff mot TNF vil ha verdifulle kliniske anvendelser. Tracey, et al., 1987, Nature, 330-662. LPS initiates a cascade of biochemical events that ultimately cause the patient's death. It is believed that the second event, after the introduction of LPS, is the production of tumor necrosis factor (TNF) as a result of LPS stimulation of macrophage cells. Much work has been done to produce neutralizing antibodies against TNF or other molecules that can inhibit its septic effects. Antibodies to TNF are likely to have valuable clinical applications. Tracey, et al., 1987, Nature, 330-662.

TNF eksisterer i både membranbundete og oppløselige utskilte former. Decker, et al., 1987, J. of Immunol., 138-957; Kriegler, et al., 1988, Cell, 53-45. Humant TNF er blitt klonet og vist å bestå av et 17 kd polypeptid, pluss en uvanlig lang 76 aminosyreputativ signalledersekvens. 17 kd molekylet er et nøkkelmiddel involvert i initiering av den biokjemiske kaskaden som er ansvarlig for sepsis. Det er blitt foreslått av Kriegler, et al., 1988, Cell, 53-45, at TNF kan eksistere som både en membranbundet 26 kd form og en oppløselig form som tilsvarer 17 kd arten. 26 kd formen er forløperen, eller prohormonet, til det modne 17 kd molekylet. Det er videre blitt foreslått av Kriegler, et al. ovenfor, at de to formene av TNF kan ha forskjellige biologiske virkninger . TNF exists in both membrane-bound and soluble secreted forms. Decker, et al., 1987, J. of Immunol., 138-957; Kriegler, et al., 1988, Cell, 53-45. Human TNF has been cloned and shown to consist of a 17 kd polypeptide, plus an unusually long 76 amino acid putative signal leader sequence. The 17 kd molecule is a key agent involved in the initiation of the biochemical cascade responsible for sepsis. It has been suggested by Kriegler, et al., 1988, Cell, 53-45, that TNF may exist as both a membrane-bound 26 kd form and a soluble form corresponding to the 17 kd species. The 26 kd form is the precursor, or prohormone, to the mature 17 kd molecule. It has further been suggested by Kriegler, et al. above, that the two forms of TNF can have different biological effects.

På grunn av at TNF spiller en nøkkelrolle ved dannelsen av sepsis, er det nødvendig å identifisere og utvikle anti-TNF profylaktiske/terapeutiske midler. Som nevnt ovenfor ser anti-TNF-antistoff ut til å være lovende, og er blitt vist å være effektiv i bavianer. Disse studiene har derimot omfattet anvendelse av ikke-humant TNF og ikke-humant TNF antistoff. Fra et praktisk standpunkt vil ikke-humant anti-TNF-antistoff ha begrenset terapeutisk anvendelse, på grunn av immunologisk forkastelse av antistoffet av pasientens immunsystem. Humant antistoff, eller genetisk omkonstruert antistoff bestående av den humane, konstante regionen og den variable regionen til mus, er derfor foretrukket. Because TNF plays a key role in the development of sepsis, it is necessary to identify and develop anti-TNF prophylactic/therapeutic agents. As mentioned above, anti-TNF antibody appears promising and has been shown to be effective in baboons. However, these studies have included the use of non-human TNF and non-human TNF antibody. From a practical standpoint, non-human anti-TNF antibody will have limited therapeutic application, due to immunological rejection of the antibody by the patient's immune system. Human antibody, or genetically engineered antibody consisting of the human constant region and the murine variable region, is therefore preferred.

TNF, i tillegg til å spille en kritisk rolle i sepsis, har nylig blitt vist å være involvert i initiering av ekspresjonen av det humane immunsviktviruset i humane celler som bærer viruset latent. Folks et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA, vol. 86, s. 2365 (1989). Derfor vil forhindring eller inhibering av dannelsen av 17 kd eller lavere molekylvektsformer av TNF, være verdifullt profylaktisk for behandling av AIDS pasienter ved forhindring av virusekspresjonen som er latent i pasienten. TNF, in addition to playing a critical role in sepsis, has recently been shown to be involved in the initiation of the expression of the human immunodeficiency virus in human cells that carry the virus latently. Folks et al., Proe. Nati. Acad. Pollock. United States, vol. 86, pp. 2365 (1989). Therefore, preventing or inhibiting the formation of 17 kd or lower molecular weight forms of TNF will be valuable prophylactically for the treatment of AIDS patients by preventing the virus expression that is latent in the patient.

TNF spiller også en rolle i forskjellige -autoimmune sykdommer, spesielt arthritis. Duff, et al., 1987, International Conference on Tumor Necrosis Factor and Related Cytotoxins, vol. 175:10. Forbindelser eller fremgangsmåter for inhibering av TNF-virkningen vil derfor anvendes for behandling av forskjellige sykdommer med immunologisk opprinnelse. TNF also plays a role in various -autoimmune diseases, especially arthritis. Duff, et al., 1987, International Conference on Tumor Necrosis Factor and Related Cytotoxins, vol. 175:10. Compounds or methods for inhibiting the TNF effect will therefore be used for the treatment of various diseases of immunological origin.

I tillegg til antistoff blir det søkt etter andre molekyler med TNF lnhlbitorlsk aktivitet. Ikke-antistoff TNF inhibitorer er beskrevet av Seckinger, et al., 1988, J. Exp. Med., 167-151, og Seckinger, et al., 1989, J. Biol. Chem. 264-11966 og i europeisk patentsøknad nr. 88830365.8, oppfinnere Wallach, et al. Inhibitorene er tilstede i urinen til febrile pasienter, og er blitt renset og vist å ha molekylvekter på omtrent 27.000-33.000. Opptil nå er ingen inhibitorer blitt vist å være effektive for behandling av sepsis. In addition to antibodies, other molecules with TNF inhibitory activity are being sought. Non-antibody TNF inhibitors are described by Seckinger, et al., 1988, J. Exp. Med., 167-151, and Seckinger, et al., 1989, J. Biol. Chem. 264-11966 and in European Patent Application No. 88830365.8, inventors Wallach, et al. The inhibitors are present in the urine of febrile patients and have been purified and shown to have molecular weights of approximately 27,000-33,000. Until now, no inhibitors have been shown to be effective for the treatment of sepsis.

Fra det ovennevnte fremgår det at det er nødvendig å identifisere og utvikle ytterligere anti-TNF-inhibitorer, både antistoffbaserte eller andre, som effektivt kan bli anvendt for behandling av sepsis. From the above, it appears that it is necessary to identify and develop additional anti-TNF inhibitors, both antibody-based and other, which can be effectively used for the treatment of sepsis.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig en fremgangsmåte for screening av profylaktiske midler eller terapeutiske midler til sykdommer forårsaket av, forverret av eller assosiert med produksjon av moden tumor nekrosefaktor (TNF) hormon, eller en eller flere lavere molekylvektsarter av nevnte modne proteinhormon, som blir produsert fra et TNF prohormon ved konvertasespaltning av nevnte prohormon, The present invention therefore relates to a method for screening prophylactic agents or therapeutic agents for diseases caused by, aggravated by or associated with the production of mature tumor necrosis factor (TNF) hormone, or one or more lower molecular weight species of said mature protein hormone, which is produced from a TNF prohormone by convertase cleavage of said prohormone,

kjennetegnet ved at den omfatter følgende trinn: characterized in that it includes the following steps:

a) kontakting av nevnte TNF prohormon med en effektiv mengde av nevnte konvertase; b) måling av omdanningen av nevnte TNF prohormon til nevnte TNF modne hormon eller en eller flere arter med lavere molekylvekt av nevnte modne hormon; c) gjentagelse av trinnene (a) og (b) ovenfor, og videre innbefattende et molekyl antatt å være identifisert som en profylaktisk eller terapeutisk sykdom forårsaket av, forverret av eller assosiert med produksjon av nevnte modne TNF hormon; d) måling av omdanning av nevnte TNF prohormon til nevnte modne TNF hormon eller lavere molekyl-vektsart i trinn (c); og e) sammenligning av mengden av omdanning av nevnte prohormon fra trinn (b) og (d), hvori en mindre a) contacting said TNF prohormone with an effective amount of said convertase; b) measuring the conversion of said TNF prohormone to said TNF mature hormone or one or more lower molecular weight species of said mature hormone; c) repeating steps (a) and (b) above, further comprising a molecule believed to be identified as a prophylactic or therapeutic disease caused by, aggravated by, or associated with production of said mature TNF hormone; d) measuring conversion of said TNF prohormone to said mature TNF hormone or lower molecular weight species in step (c); and e) comparing the amount of conversion of said prohormone from steps (b) and (d), wherein a smaller

spaltning i trinn (d) enn i trinn (b) tyder på at molekylet ifølge trinn (c) er potensielt et cleavage in step (d) than in step (b) suggests that the molecule according to step (c) is potentially a

profylaktisk middel eller terapeutisk middel for en sykdom forårsaket av, forverret av eller assosiert med produksjon av modent TNF hormon eller en eller flere arter med lavere molekylvekt av moden TNF hormon. prophylactic agent or therapeutic agent for a disease caused by, aggravated by or associated with the production of mature TNF hormone or one or more lower molecular weight species of mature TNF hormone.

Hensiktene ifølge oppfinnelsen vil fremkomme etter en betraktning av den detaljerte beskrivelsen av oppfinnelsen vist nedenfor. Figur 1. panel A, viser restriksjonskartet til DNA-sekvensen som koder for 26 kd TNF. Panel B viser et hydrofobisitets-plot av 26 kd TNF, og panel C viser DNA og aminosyresekvensene til molekylet. Figur 2 viser omdanningen av 26 kd TNF ved TNF-konvertase. Kolonnene (A), (B) og (C) viser forskjellige kontroller: TNF 6,8 cellelysat (A), 26 kd transkripsjon/translasjon (B) og inkubasjon (C) kontroller. Kolonnene D, E og F viser omdanningen av transkrlpsjon/translasjonsdannet 26 kd TNF til hovedsakelig 17 kd TNF ved konvertasen som enten er tilstede i HL 60 S-l cytosol uindusert (D) og indusert (E) fraksjonene, eller en P-l pelletfraksjon preparert fra induserte celler. G er en blank kolonne. Figur 3 viser virkningen av konvertaseinhibitorene ved omdanning av 26 kd TNF til formene med lavere molekylvekt, bestemt ved gelelektroforese. Kolonnnene A, B, C og D, ifølge panel 1, viser respektivt immunpresipitasjon av et cellelysat av pFVXM-TNF6 transfektert cellelinje TNF 6,8 (Kriegler, et al., 1988, i Cell, 53-45), immunpresipitasjon av in vitro transkribert/translatert 26 kd TNF, virkningen av (l-((3-((acetyloksyl )-7-metoksy-8-oksy-8-okso-5-tio-l-azabicyklo [4,2,0]okt-2-en-2-yl)karbonyl)morfolin, S,S-dioksid, (6R-cis) på omdanningen av 26 kd TNF, og omdanningen av 26 kd TNF i fravær av (l-((3-((acetyloksyl)-7-metoksy-8-oksy-8-okso-5-tio-l-azabicyklo[4,2,0]okt-2-en-2-yl)karbonyl)morfolin, S,S- dioksid, (6R-cis). Kolonnene A og B ifølge panel 2, viser henholdsvis immunpresipitasjon av et cellelysat av den pFVXM-TNF6-transfekterte cellelinjen TNF 6,8 (Kriegler, et al., 1988, i Cell, 53-45), og immunopresipitasjon av in vitro transkribert/translatert 26 kd TNF. Kolonne C og D viser omdanning av 26 kd TNF i nærvær og fravær av 3,4-diklor-isokoumarin. Kolonnene E og F viser omdanning av 26 kd TNF i nærvær og fravær av elastinal. The purposes according to the invention will become apparent after a consideration of the detailed description of the invention shown below. Figure 1. panel A, shows the restriction map of the DNA sequence encoding 26 kd TNF. Panel B shows a hydrophobicity plot of 26 kd TNF, and panel C shows the DNA and amino acid sequences of the molecule. Figure 2 shows the transformation of 26 kd TNF by TNF convertase. Columns (A), (B) and (C) show different controls: TNF 6.8 cell lysate (A), 26 kd transcription/translation (B) and incubation (C) controls. Columns D, E and F show the conversion of transcribed/translationally generated 26 kd TNF to predominantly 17 kd TNF by the convertase either present in the HL 60 S-1 cytosol uninduced (D) and induced (E) fractions, or a P-1 pellet fraction prepared from induced cells . G is a blank column. Figure 3 shows the effect of the convertase inhibitors on the conversion of 26 kd TNF to the lower molecular weight forms, determined by gel electrophoresis. Columns A, B, C and D, according to panel 1, respectively show immunoprecipitation of a cell lysate of pFVXM-TNF6 transfected cell line TNF 6.8 (Kriegler, et al., 1988, in Cell, 53-45), immunoprecipitation of in vitro transcribed/translated 26 kd TNF, the action of (l-((3-((acetyloxyl )-7-methoxy-8-oxy-8-oxo-5-thio-l-azabicyclo [4,2,0]oct-2 -en-2-yl)carbonyl)morpholine, S,S-dioxide, (6R-cis) on the conversion of 26 kd TNF, and the conversion of 26 kd TNF in the absence of (l-((3-((acetyloxy)- 7-Methoxy-8-oxy-8-oxo-5-thio-1-azabicyclo[4,2,0]oct-2-en-2-yl)carbonyl)morpholine, S,S- dioxide, (6R-cis ).Columns A and B according to panel 2 show, respectively, immunoprecipitation of a cell lysate of the pFVXM-TNF6-transfected cell line TNF 6.8 (Kriegler, et al., 1988, in Cell, 53-45), and immunoprecipitation of in vitro transcribed/translated 26 kd TNF Columns C and D show conversion of 26 kd TNF in the presence and absence of 3,4-dichloroisocoumarin Columns E and F show conversion of 26 kd TNF in the presence and absence of elas tinal.

For å lette forståelsen av naturen og rammen av foreliggende oppfinnelse, er flere definisjoner vedrørende forskjellige aspekter av oppfinnelsen presentert nedenfor. Det fremgår at disse definisjonene er generelle i natur, og omfatter betydninger som er velkjente for fagfolk innenfor dette området. To facilitate understanding of the nature and scope of the present invention, several definitions regarding various aspects of the invention are presented below. It appears that these definitions are general in nature, and include meanings well known to those skilled in the art.

Betegnelsene "prohormon" og "modent hormon" har følgende betydninger. Prohormon skal dekke proteiner, fortrinnsvis med immunologisk opprinnelse, der et peptidsegment av proteinet er fjernet i løpet av dets in vivo produksjon. Fjerning av peptidet tilveiebringer den "modne" formen av hormonet. Den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen er 26 kd TNF prohormonet, som diskutert nedenfor, og som blir spaltet hovedsakelig til en 17 kd moden form. Andre spaltnings-produkter blir derimot også dannet fra prohormonet, og disse hører inn under betydningen av "modent" hormon. Til slutt er det viktig å merke seg at prohormoner i tillegg til TNF skal komme innenfor rammen av disse definisjonene, og er betraktet som en del av oppfinnelsen. Eksempler på prohormoner er CSF og IL-1. The terms "prohormone" and "mature hormone" have the following meanings. Prohormone should cover proteins, preferably of immunological origin, where a peptide segment of the protein has been removed during its in vivo production. Removal of the peptide provides the "mature" form of the hormone. The preferred embodiment of the invention is the 26 kd TNF prohormone, as discussed below, which is cleaved predominantly to a 17 kd mature form. Other cleavage products, on the other hand, are also formed from the prohormone, and these fall under the meaning of "mature" hormone. Finally, it is important to note that prohormones in addition to TNF should come within the scope of these definitions, and are considered part of the invention. Examples of prohormones are CSF and IL-1.

Sepsis blir heri definert å bety en sykdom som er et resultat av en gram-positiv eller gram-negativ bakteriell infeksjon, idet sistnevnte hovedsakelig er forårsaket av bakteriell endotoksin, lipopolysakkarid (LPS). Det kan bli indusert av minst seks hoved gram-negative bacilli og disse er Pseudomonas aeruginosa, Escherichia coli, Proteus, Klebsiella, Enterobacter og Serratia. TNF er en faktor som er detekterbar i den tidlige fasen av sykdommen, og som bidrar til denne prosessen. 17 kd molekylet, eller et kortere mutein som er kjent innenfor dette området, er de primære, aktive formene. Sepsis is defined herein to mean a disease resulting from a gram-positive or gram-negative bacterial infection, the latter being mainly caused by bacterial endotoxin, lipopolysaccharide (LPS). It can be induced by at least six main gram-negative bacilli and these are Pseudomonas aeruginosa, Escherichia coli, Proteus, Klebsiella, Enterobacter and Serratia. TNF is a factor that is detectable in the early phase of the disease and that contributes to this process. The 17 kd molecule, or a shorter mutein known in this area, are the primary, active forms.

Som anvendt heri refererer TNF, som har en molekylvekt på omtrent 26.000, til prohormonformen av TNF. Det er kjent at det aminoterminale peptidet til prohormet varierer i lengde avhengig av artene som det er avledet fra, mens propeptid-segmentet til molekylet er sterkt konservert. I mus er omtrent Sb% av de 79 aminosyrene, som danner den putative ledersekvensen til prohormonet, identisk med de 79 kjente aminosyrene som omfatter prosekvensen til humant TNF. Det vil for fagfolk fremkomme at når det refereres nedenfor til TNF, som har en molekylvekt på omtrent 26.000, være kjent at det som indikeres er et molekyl som ikke er avledet fra en bestemt art, og som kan ha en noe endret ledersekvens sammenlignet med den humane sekvensen som er kjent innenfor dette området. As used herein, TNF, which has a molecular weight of approximately 26,000, refers to the prohormone form of TNF. The amino-terminal peptide of the prohorm is known to vary in length depending on the species from which it is derived, while the propeptide segment of the molecule is highly conserved. In mice, approximately Sb% of the 79 amino acids that form the putative leader sequence of the prohormone are identical to the 79 known amino acids that comprise the prosequence of human TNF. It will be apparent to those skilled in the art that when reference is made below to TNF, which has a molecular weight of approximately 26,000, it will be known that what is being indicated is a molecule which is not derived from a particular species, and which may have a somewhat altered leader sequence compared to that the human sequence known in this area.

Betegnelsen "konvertase" eller "TNF konvertase" skal omfatte et enzym som normalt er tilstede i kroppen, og som er ansvarlig for spaltning av 26 kd TNF til én eller flere arter med lavere molekylvekt. Konvertase er vesentlig membranassosiert, til tross for at signifikant aktivitet er lokalisert i cytosolen. En annen egenskap til konvertase, er at det er hovedsakelig assosiert med celler som produserer TNF. The term "convertase" or "TNF convertase" shall include an enzyme which is normally present in the body and which is responsible for the cleavage of 26 kd TNF into one or more species with a lower molecular weight. Convertase is essentially membrane-associated, despite the fact that significant activity is located in the cytosol. Another characteristic of convertase is that it is mainly associated with cells that produce TNF.

Begrepet "membran assosiert" som anvendt på TNF konvertase, angir en form av konvertasen som er vesentlig uoppløselig som angitt ved tilstedeværelse av det meste av konvertaseaktiviteten i en 30.000 xg pelletfraksjon. The term "membrane associated" as applied to TNF convertase denotes a form of the convertase that is substantially insoluble as indicated by the presence of most of the convertase activity in a 30,000 xg pellet fraction.

"Rekombinant antistoff" refererer til antistoff hvori en del av hver av aminosyresekvensene til den tunge og lette kjeden, er homolog med den korresponderende sekvensen i antistoffet "Recombinant antibody" refers to antibody in which a portion of each of the heavy and light chain amino acid sequences is homologous to the corresponding sequence in the antibody

avledet fra en bestemt art, eller som hører til en bestemt klasse, mens det gjenværende segmentet av kjedene er homologe med tilsvarende sekvenser i en annen. I et rekombinant antistoff, er den variable regionen til både lett og tung kjede et speilbilde av de variable regionene til antistoffet avledet fra en pattedyrart, mens de konstante regionene er homologe med sekvensene i antistoff avledet fra en annen. derived from a particular species, or belonging to a particular class, while the remaining segment of the chains are homologous to corresponding sequences in another. In a recombinant antibody, the variable region of both light and heavy chains is a mirror image of the variable regions of the antibody derived from one mammalian species, while the constant regions are homologous to the sequences in antibody derived from another.

I den mest generelle formen vedrører foreliggende oppfinnelse fremgangsmåter for identifisering av inhibitorer av sykdommer assosiert med produksjonen av modne hormoner fra deres prohormonformer. Den foretrukne utførelsesformen av et prohormon er 26 kd TNF, som blir spaltet til molekyler med lavere molekylvekt, spesielt som har en molekylvekt på 17.000, som er vesentlig involvert for dannelse av sepsis. Inhibitorer som kan interferere med omdanningen av 26 kd formen til TNF, er nyttig for forhindring eller behandling av sepsis. In its most general form, the present invention relates to methods for identifying inhibitors of diseases associated with the production of mature hormones from their prohormone forms. The preferred embodiment of a prohormone is 26 kd TNF, which is cleaved into molecules of lower molecular weight, especially those having a molecular weight of 17,000, which are significantly involved in the formation of sepsis. Inhibitors that can interfere with the conversion of the 26 kd form to TNF are useful for the prevention or treatment of sepsis.

Analysene beskrevet heri, detekterer omdanningen av et prohormon til dets modne hormonform, der den foretrukne utførelsesformen blir den enzymatiske omdanningen av formen av TNF med 26 kd molekylvekt til fortrinnsvis en 17.000 molekylvektsform. Enzymet ansvarlig for omdanningen, blir betegnet konvertase. Oppfinnelsen blir dermed lettest presentert i fire deler. Del en viser materialene og metodene for realisering av 26 kd formen av TNF. Del to identifiserer kildene av TNF konvertase, og fremgangsmåter for delvis rensing av enzymet. Del tre beskriver analyser for detek-tering og identifisering av forskjellige konvertaseinhibitorer. Til slutt viser del fire en beskrivelse av veier for anvendelse av inhibitorene for å behandle pasienter som lider av sepsis. Hver av disse delene vil nå bli beskrevet separat. The assays described herein detect the conversion of a prohormone to its mature hormone form, the preferred embodiment being the enzymatic conversion of the 26 kd molecular weight form of TNF to preferably a 17,000 molecular weight form. The enzyme responsible for the conversion is called convertase. The invention is thus most easily presented in four parts. Part one shows the materials and methods for realizing the 26 kd form of TNF. Part two identifies the sources of TNF convertase, and methods for partial purification of the enzyme. Part three describes analyzes for the detection and identification of different convertase inhibitors. Finally, part four provides a description of ways of using the inhibitors to treat patients suffering from sepsis. Each of these parts will now be described separately.

Flere patenter/patentsøknader og naturvitenskapelige referanser er referert til nedenfor. Foreliggende oppfinnelse er basert på noen av materialene og metodene nevnt i disse referansene, og disse referansene er derfor i sin helhet inkorporert som referanse. Several patents/patent applications and scientific references are referred to below. The present invention is based on some of the materials and methods mentioned in these references, and these references are therefore incorporated by reference in their entirety.

Det er viktig å bemerke at en hvilken som helst prosedyre som muliggjør å måle omdanningen av 26 kd TNF artene, kan bli anvendt for å identifisere inhibitorer av TNF. Selv om de rekombinante systemene beskrevet nedenfor gjør 26 kd molekylet oppnåelig i betraktelige mengder, og derfor letter analysering for TNF inhibitorer, er det å bemerke at ikke-rekombinante systemer også kan bli anvendt. Det er videre blitt vist at 26 kd molekylet kan bli identifisert i stimulerte monocytter. Dette er beskrevet av Kriegler, et al., 1988, Cell, 53:45. En egnet analyseprosedyre er å stimulere monocytter til å produsere 26 kd molekylet, og deretter i nærvær av konvertase, måle bortgangen av molekylet til en art med lavere molekylvekt, fortrinnsvis arten med molekylvekt på 17.000. It is important to note that any procedure that allows measuring the conversion of the 26 kd TNF species can be used to identify inhibitors of TNF. Although the recombinant systems described below make the 26 kd molecule obtainable in considerable quantities, and therefore facilitate assays for TNF inhibitors, it is noted that non-recombinant systems can also be used. It has further been shown that the 26 kd molecule can be identified in stimulated monocytes. This is described by Kriegler, et al., 1988, Cell, 53:45. A suitable assay procedure is to stimulate monocytes to produce the 26 kd molecule, and then, in the presence of convertase, measure the decay of the molecule to a lower molecular weight species, preferably the 17,000 molecular weight species.

Med hensyn på omdanningen av 26.000 molekylet, konvertasen, som fremkommer nedenfor, spaltes molekylet ved et indre sete, og kanskje flere. Hovedsetet er ved grensen som separerer den utskilte formen av TNF, dvs. arten med molekylvekt på 17.000 fra ledersekvensen. Sekvensen ved denne grensen er -Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-. Hovespaltningen oppstår mellom alanin og valin, siden valin er kjent for å være den aminoterminale aminosyren til molekylet med molekylvekt på 17.000. Flere andre arter av TNF blir produsert av konvertase, og disse er derved produktene av de sekundære spaltningssetene. Uansett om 26.000 molekyler blir spaltet ved ett eller flere seter, er dette, når det gjelder identifikasjon av inhibitorer for sepsis, av stor viktighet på grunn av at foreliggende analyse kan registrere enten inhibisjonen av omdanningen av 26.000 TNF formen eller tilsynekomsten av en form med lavere molekylvekt. With regard to the transformation of the 26,000 molecule, the convertase, which appears below, the molecule is cleaved at an internal site, and perhaps several. The main seat is at the boundary separating the secreted form of TNF, i.e. the 17,000 molecular weight species from the leader sequence. The sequence at this boundary is -Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-. The major cleavage occurs between alanine and valine, since valine is known to be the amino-terminal amino acid of the molecule with a molecular weight of 17,000. Several other species of TNF are produced by convertase, and these are thereby the products of the secondary cleavage sites. Regardless of whether 26,000 molecules are cleaved at one or more sites, this is, in terms of the identification of inhibitors for sepsis, of great importance because the present assay can record either the inhibition of the conversion of the 26,000 TNF form or the appearance of a form with lower molecular weight.

TNF, enten 26 kd eller 17 kd formene, er blitt klonet og uttrykt i et antall systemer. For eksempel er kloning av kanin TNF beskrevet i EP 146.026, publisert 26. juni 1985 (Dainippon Pharmaceutical Co., Ltd.) og EP 148.311, publisert 17. juli 1985 (Asahi Kasei Kogyo Kabushiki). Kloningen av humant TNF med 151 og 155 aminosyrer (2 og 6 mindre enn den native formen) er beskrevet i EP 155.549, publisert 25. september, 1985 (Dainippon Pharmaceutical Co., Ltd.), og humant TNF som har 155 aminosyrer er beskrevet i EP 158.286, publisert 16. oktober, 1985 (Asahi Kasei Kogyo Kabushiki Kaisha) og tilsvarende GB 1.158.829A, publisert 20. november, 1985. Kloningen av modent TNF (157 aminosyrer) og forskjellige modifiserte former (muteiner) derav, er beskrevet i EP 168.214, publisert 15. januar, 1986 (Genentech) og PCT US 85/01921, inngitt 3. oktober, 1985, (Cetus Corporation). Sistnevnte, PCT 85/01921, tilsvarer W0 86/02381. TNF, either the 26 kd or 17 kd forms, has been cloned and expressed in a number of systems. For example, the cloning of rabbit TNF is described in EP 146,026, published June 26, 1985 (Dainippon Pharmaceutical Co., Ltd.) and EP 148,311, published July 17, 1985 (Asahi Kasei Kogyo Kabushiki). The cloning of human TNF with 151 and 155 amino acids (2 and 6 less than the native form) is described in EP 155,549, published September 25, 1985 (Dainippon Pharmaceutical Co., Ltd.), and human TNF having 155 amino acids is described in EP 158,286, published October 16, 1985 (Asahi Kasei Kogyo Kabushiki Kaisha) and corresponding GB 1,158,829A, published November 20, 1985. The cloning of mature TNF (157 amino acids) and various modified forms (mutines) thereof is described in EP 168,214, published Jan. 15, 1986 (Genentech) and PCT US 85/01921, filed Oct. 3, 1985, (Cetus Corporation). The latter, PCT 85/01921, corresponds to WO 86/02381.

I tillegg viser U.S. patent nr. 4.677.063 og 4.677.064 cDNA-sekvenser som koder for 26.000 og 17.000 former av TNF, samt muteiner av disse molekylene. In addition, the U.S. shows patent no. 4,677,063 and 4,677,064 cDNA sequences encoding 26,000 and 17,000 forms of TNF, as well as muteins of these molecules.

cDNA-sekvensen som koder for 26 kd TNF arten, blir fortrinnsvis oppnådd fra plasmid pBll, beskrevet i W0 86/02381; og U.S. patenter nr. 4.677.063 og 4.677.064. Plasmidet pBll inneholder SV40 promoteren operabelt bundet til den TNF kodende sekvensen, og er derfor nyttig for uttrykking av 26 kd TNF srtene i eukaryote vertsceller. Et annet plasmid som inneholder hele sekvensen som koder for 26 kd TNF, arten er i tillegg beskrevet i ovennevnte U.S. patentsøknad og patenter. Det er betegnet pE4. Plasmidet pE4 er deponert til American Type Culture Collection, aksesjonsnr. 39894. The cDNA sequence encoding the 26 kd TNF species is preferably obtained from plasmid pBll, described in WO 86/02381; and the U.S. patents Nos. 4,677,063 and 4,677,064. The plasmid pBll contains the SV40 promoter operably linked to the TNF coding sequence, and is therefore useful for expression of the 26 kd TNF species in eukaryotic host cells. Another plasmid containing the entire sequence encoding 26 kd TNF, the species is additionally described in the above-mentioned U.S. Pat. patent application and patents. It is designated pE4. The plasmid pE4 has been deposited with the American Type Culture Collection, accession no. 39894.

cDNA-sekvensen som koder for 26 kd TNF arten er tilstede i plasmid pBll som et Pstl fragment. Det blir derfor lett fjernet og skutt inn i hvilke som helst av et antall egnede ekspresjonssystemer. Det foretrukne ekspresjonssystemet er The cDNA sequence encoding the 26 kd TNF species is present in plasmid pBll as a Pstl fragment. It is therefore easily removed and injected into any of a number of suitable expression systems. The preferred expression system is

plasmid pFVXM, som er deponert til American Type Culture Collection og har aksesjonsnr. 67.103. plasmid pFVXM, which has been deposited with the American Type Culture Collection and has accession no. 67.103.

pFVXM er en retroviral vektor som var avledet fra plasmidet pEVX, beskrevet av Kriegler, et al., 1984, i Cell, 38:483. pEVX har et Moloney murint leukemivirusavledet spleisedonor-sete 3' til 5' lang terminal gjentagelse. Det ble tidligere vist at denne spléisedonorsekvensen reduserer utbyttet av riktig spleisede translasjonene templater fra retrovirale konstruksjoner. pEVX ble derfor konstruert for å fjerne spleisedonorsetet, og erstattet med et analogt Sma I-fragment fra Harvey murint sarcoma virus genom, som mangler Moloney murin leukemivirus spléisedonorsekvensen. Den resulterende vektor, pFVXM, mangler Moloney murin leukemivirusspleiset donorsekvens, og bærer en viral pakkesekvens. pFVXM har et hensiktsmessig Pst I-sete, der DNA-sekvensene som koder for 26 kd TNF artene kan bli skutt inn. pFVXM is a retroviral vector that was derived from the plasmid pEVX, described by Kriegler, et al., 1984, in Cell, 38:483. pEVX has a Moloney murine leukemia virus-derived splice donor site 3' to 5' long terminal repeat. It was previously shown that this splice donor sequence reduces the yield of correctly spliced translation templates from retroviral constructs. pEVX was therefore constructed to remove the splice donor site, and replace it with an analogous Sma I fragment from the Harvey murine sarcoma virus genome, which lacks the Moloney murine leukemia virus splice donor sequence. The resulting vector, pFVXM, lacks the Moloney murine leukemia virus spliced donor sequence, and carries a viral packaging sequence. pFVXM has an appropriate Pst I site into which the DNA sequences encoding the 26 kd TNF species can be inserted.

Forskjellige biologiske materialer er tilgjengelige som kilder for konvertaseaktivitet. Disse omfatter vev, celler eller ekstrakter, eller fluider assosiert dermed, som er fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, av immunologisk opprinnelse. Videre kan etablerte cellelinjer også bli anvendt. Egnede kilder omfatter humane, perifere blodnukleære celler så som leukocytter eller cellelinjer med leukocytt-opprinnelse, fortrinnsvis cellelinjen HL60. På grunn av letthet ved manipulering av etablerte cellelinjer, er foretrukket konvertasekilde HL60. Omdanning av 26 kd TNF arten til 17 kd arten, kan oppnås ved kombinering av 26 kd arten med enten intakte HL60 celler, ekstrakter avledet derfra eller media der HL60 cellene ble dyrket, og som derfor inneholder konvertaseaktivitet. I noen celletyper er konvertaseaktivitet tilstede i kulturmediet etter hensiktsmessig stimulering som er diskutert nedenfor. På grunn av at konvertaseaktiviteten delvis er membranassosiert, er det mulig å oppnå en membranfraksjon som kan bli anvendt. Prosedyrene for isolering av monocytter er velkjente innenfor fagområdet, og det er også andre fremgangsmåter for dyrking av cellelinjer så som HL60. Moncytter kan bli fremstilt fra perifert blod ved sentrifugering først gjennom Ficoll-paque og percoll (49,2$) ved anvendelse av standard prosedyrer. Dette tilveiebringer en anriket populasjon av monocytter og lymfocytter, og monocyttene kan videre bli anriket ved utsåeing av blandingen av celler på vevskulturskåler og inkubering av cellene i en tid som er tilstrekkelig for å muliggjøre at monocyttene adhererer til overflaten av skålene. Lymfocyttene blir deretter vasket av skålene, og etterlater bare adherente monocytter. Disse cellene kan deretter bli anvendt som de er, eller kan bli stimulert for å produsere høyere nivåer av konvertase ved anvendelse av kjente monocyttaktivatorer, fortrinnsvis lipopolysakkarid og forbol myristatacetat. Cellene kan bli fraksjonert, og enten et ekstrakt eller en membranfraksjon kan bli fremstilt derifra og anvendt i analysene beskrevet nedenfor. Various biological materials are available as sources of convertase activity. These include tissues, cells or extracts, or fluids associated therewith, which are preferably, but not necessarily, of immunological origin. Furthermore, established cell lines can also be used. Suitable sources include human peripheral blood nuclear cells such as leukocytes or cell lines of leukocyte origin, preferably the cell line HL60. Due to ease of manipulation of established cell lines, preferred convertase source is HL60. Conversion of the 26 kd TNF species to the 17 kd species can be achieved by combining the 26 kd species with either intact HL60 cells, extracts derived therefrom or media in which the HL60 cells were grown, and which therefore contain convertase activity. In some cell types, convertase activity is present in the culture medium after appropriate stimulation as discussed below. Because the convertase activity is partly membrane-associated, it is possible to obtain a membrane fraction that can be used. The procedures for isolating monocytes are well known in the art, and there are also other methods for cultivating cell lines such as HL60. Monocytes can be prepared from peripheral blood by centrifugation first through Ficoll-paque and percoll ($49.2) using standard procedures. This provides an enriched population of monocytes and lymphocytes, and the monocytes can be further enriched by seeding the mixture of cells onto tissue culture dishes and incubating the cells for a time sufficient to allow the monocytes to adhere to the surface of the dishes. The lymphocytes are then washed off the dishes, leaving only adherent monocytes. These cells can then be used as is, or can be stimulated to produce higher levels of convertase using known monocyte activators, preferably lipopolysaccharide and phorbol myristate acetate. The cells can be fractionated, and either an extract or a membrane fraction can be prepared from them and used in the analyzes described below.

Inhibitorer av konvertaseaktivitet kan også være profylaktiske midler eller terapeutiske midler som kan bli anvendt for behandling av sepsis. De kan bli identifisert ved anvendelse av ovennevnte analyse, og videre inkludert i analysereaksjons-blandingsforbindelsene som skal bli testet for lnhlbitorlsk aktivitet. En egnet analyse består av kombinering av 26 kd TNF, konvertase og en putativ inhibitor. Fagfolk er innforstått med at det inhibitoriske materialet kan bli tilsatt til konvertasen før konvertasen blir tilsatt til TNF, eller den kan bli tilsatt til TNF før, eller rett etter, tilsetning av konvertasen. Rekkefølgen av tilsetningen kan lette identifikasjonen av inhibitorene, men er ikke avgjørende. Dersom en forbindelse har inhibitorisk aktivitet, kan dette sees ved elektroforetisk analyse av oppløsningen som vil vise en reduksjon i mengden av 26 kd arten, og tilstedeværelse av TNF molekyler med lavere molekylvekt. Inhibitors of convertase activity can also be prophylactic agents or therapeutic agents that can be used for the treatment of sepsis. They can be identified using the above assay, and further included in the assay reaction mixture compounds to be tested for inhibitory activity. A suitable assay consists of combining 26 kd TNF, convertase and a putative inhibitor. Those skilled in the art will appreciate that the inhibitory material may be added to the convertase before the convertase is added to TNF, or it may be added to TNF before, or immediately after, addition of the convertase. The order of addition may facilitate the identification of the inhibitors, but is not essential. If a compound has inhibitory activity, this can be seen by electrophoretic analysis of the solution, which will show a reduction in the amount of the 26 kd species, and the presence of TNF molecules with a lower molecular weight.

I tillegg til identifisering av forbindelser med ikke antatt anti-konvertaseaktivitet, vil flere forbindelser ha sterk inhibitorisk aktivitet, så som anti-konvertase-antistoff, enten polyklonalt eller monoklonalt, eller rekombinant antistoff, fortrinnsvis humanisert. Monoklonalt antistoff mot konvertase kan bli fremstilt ved anvendelse av de generelle fremgangsmåtene beskrevet av Kohler, G. og Milstein, C, 1975, Nature, 256-495, som er blitt modifisert i de senere årene som kjent innenfor dette området. Disse opprinnelige studiene innbefatter kondensering av murine lymfocytter og medikamentselekterbare plasmacytomas for å produsere hybridomer. Teknikken er derfor blitt anvendt for å fremstille hybride cellelinjer som utskiller humane, monoklonale antistoffer. Sistnevnte prosedyrer er generelt beskrevet i Abrams, P. , 1986, Methods in Enzymology, 121:107, men andre modifikasjoner er kjent innenfor dette området. Uansett om murint eller humant antistoff blir produsert, blir cellene som utskiller antistoffet kombinert med fusjonspartneren og cellene kondensert med et egnet kondenseringsmiddel, fortrinnsvis polyetylenglykol, og mere foretrukket er polyetylenglykol 1000. Sistnevnte blir tilsatt til en cellepellet inneholdende antistoffutskillende celler og fusjonspartneren i små mengder over en kort tidsperiode etterfulgt av forsiktig agitasjon. Etter tilsetning av fusjonsmidlet, blir celleblandingen vasket for å fjerne fusjonsmidlet og eventuelt cellulært debris, og celleblandingen bestående av kondenserte og ukondenserte celler blir sådd ut i hensiktsmessige cellekulturrom inneholdende selektivt vekstmedium. Etter en periode på flere uker er hybride celler synlige og kan bli identifisert med hensyn på antistoffproduksjon, og subklonet, for å forsikre tilgjengeligheten av en stabil hybridcellelinje. In addition to the identification of compounds with unsuspected anti-convertase activity, several compounds will have strong inhibitory activity, such as anti-convertase antibody, either polyclonal or monoclonal, or recombinant antibody, preferably humanized. Monoclonal antibody against convertase can be prepared using the general methods described by Kohler, G. and Milstein, C, 1975, Nature, 256-495, which have been modified in recent years as known in the art. These original studies involved the condensation of murine lymphocytes and drug-selectable plasmacytomas to produce hybridomas. The technique has therefore been used to produce hybrid cell lines that secrete human monoclonal antibodies. The latter procedures are generally described in Abrams, P., 1986, Methods in Enzymology, 121:107, but other modifications are known in the art. Regardless of whether murine or human antibody is produced, the cells that secrete the antibody are combined with the fusion partner and the cells are condensed with a suitable condensing agent, preferably polyethylene glycol, and more preferably polyethylene glycol 1000. The latter is added to a cell pellet containing antibody-secreting cells and the fusion partner in small amounts above a short period of time followed by gentle agitation. After addition of the fusion agent, the cell mixture is washed to remove the fusion agent and any cellular debris, and the cell mixture consisting of condensed and uncondensed cells is seeded into appropriate cell culture chambers containing selective growth medium. After a period of several weeks, hybrid cells are visible and can be identified for antibody production, and subcloned, to ensure the availability of a stable hybrid cell line.

Det foretrukne antistoffet er humant, monoklonalt antistoff som kan bli fremstilt fra lymfocytter sensibilisert med konvertase, enten in vivo eller in vitro, ved udødeliggjøring av antistoffproduserende hybride cellelinjer, for derved å gjøre en permanent kilde av det ønskede antistoffet tilgjengelig. In vivo immuniseringsteknikker er velkjente innenfor dette området, mens in vitro teknikker generelt er beskrevet av Luben, R. og Mohler, M., 1980, Molecular Immunology, 17:635, Reading, D. Methods in Enzymology, 121 (del en): 18, eller Voss, B., 1986, Methods in Enzymology, 121:27. Et antall in vitro immuniseringssystemer er blitt vist å være effektive for sensibilisering av humane B-celler. Reading, C, 1982, J. of Immun, Methods, 53:261. The preferred antibody is human monoclonal antibody which can be produced from lymphocytes sensitized with convertase, either in vivo or in vitro, by immortalizing antibody-producing hybrid cell lines, thereby making a permanent source of the desired antibody available. In vivo immunization techniques are well known in the art, while in vitro techniques are generally described by Luben, R. and Mohler, M., 1980, Molecular Immunology, 17:635, Reading, D. Methods in Enzymology, 121 (part one): 18, or Voss, B., 1986, Methods in Enzymology, 121:27. A number of in vitro immunization systems have been shown to be effective for sensitization of human B cells. Reading, C, 1982, J. of Immun, Methods, 53:261.

Det fremgår for fagfolk at i lys av immunisering av individer direkte med konvertase, kan lymfocytter bli isolert fra individer som gjennomgår, eller som har gjennomgått, et bakteremisk angrep. En fraksjon av disse lymfocyttene vil bli sensibilisert for konvertasen, og kan bli anvendt for å produsere permanent antistoffutskillende hybride cellelinjer. Immunokomprimerte humane pasienter er f.eks. generelt mottagelige for bakterielle infeksjoner, spesielt de som lider av forskjellige ondartetheter, omfattende brannsår osv. og lymfocytter isolert derifra kan være en kilde for antistoffutskillende celler. It will be apparent to those skilled in the art that in view of immunizing individuals directly with convertase, lymphocytes may be isolated from individuals undergoing, or having undergone, a bacteremic attack. A fraction of these lymphocytes will be sensitized to the convertase, and can be used to produce permanent antibody-secreting hybrid cell lines. Immunocompromised human patients are e.g. generally susceptible to bacterial infections, especially those suffering from various malignancies, extensive burns, etc., and lymphocytes isolated therefrom may be a source of antibody-secreting cells.

Sensibiliserte lymfocytter kan bli udødeliggjort ved viral transformasjon. Den foretrukne virale transformasjonsteknik-ken for humane lymfocytter omfatter anvendelse av Epstein-Barr-virus. Viruset kan transformere humane B-celler, og er blitt anvendt for å danne humane monoklonale antistoffer. Crawford, D. et al., 1983, J. of General Virology, 64:697; Kozbor, V. og Roder, J., 1983, J. Immun. Today, 4:72. Sensitized lymphocytes can be immortalized by viral transformation. The preferred viral transformation technique for human lymphocytes involves the use of Epstein-Barr virus. The virus can transform human B cells, and has been used to generate human monoclonal antibodies. Crawford, D. et al., 1983, J. of General Virology, 64:697; Kozbor, V. and Roder, J., 1983, J. Immun. Today, 4:72.

En annen fremgangsmåte hvorved sensibiliserte lymfocytter kan bli udødeliggjort, består av en kombinasjon av ovennenvte to teknikker, som er viral transformasjon og cellefusjon. Den foretrukne kombinasjonen består av transformering av antistoffutskillende celler med Epstein-Barr-virus, og deretter kondensering av de transformerte cellene til en egnet fusjonspartner. Fusjonspartneren kan være en musemye- lomcellelinje, en heteromyelomlinje eller en human myelomlin-je eller en annen udødeliggjort cellelinje. PCT-patentsøknad nr. 81/00957; Schlom et al., 1980, PNÅS USA, 77:6841; Croce et 1., 1980, Nature, 288:488. Den foretrukne fusjonspartneren er en muse-human heterohybrid, og mere foretrukket er cellelinjen betegnet F3B6. Denne cellelinjen er deponert til American Type Culture Collection, Accesslon nr. HB8785. Den ble deponert 18. april, 1985. Fremgangsmåtene for dannelse av F3B6 er beskrevet i europeisk patentsøknad, publikasjonsnr. 174.204. Another method by which sensitized lymphocytes can be immortalized consists of a combination of the above two techniques, which are viral transformation and cell fusion. The preferred combination consists of transforming antibody-secreting cells with Epstein-Barr virus, and then condensing the transformed cells into a suitable fusion partner. The fusion partner can be a mouse myeloma cell line, a heteromyeloma line or a human myeloma line or another immortalized cell line. PCT Patent Application No. 81/00957; Schlom et al., 1980, PNÅS USA, 77:6841; Croce et al., 1980, Nature, 288:488. The preferred fusion partner is a mouse-human heterohybrid, and more preferably the cell line is designated F3B6. This cell line has been deposited in the American Type Culture Collection, Accession No. HB8785. It was deposited on April 18, 1985. The methods for the formation of F3B6 are described in European Patent Application Publication No. 174.204.

Teknikker som kan anvendes for anvendelse av Epstein-Barr-virustransformasjon og produksjon av udødelige, antistoffutskillende cellelinjer, er presentert av Roder, J. et al., 1986, Methods in Enzymology, 121:140. Prosedyren består hovedsakelig av isolering av Epstein-Barr-virus fra en egnet kilde, vanligvis en infisert cellelinje, og eksponering av målantistoffutskillende celler for supernatanter som inneholder viruset. Cellene blir vasket og dyrket i et hensiktsmessig cellekulturmedium. Deretter kan viralt transformerte celler som er tilstede i cellekulturen, bli identifisert ved tilstedeværelse av Epstein-Barr-viralt kjerneantigen, og transformerte antistoffutskillende celler kan bli identifisert ved anvendelse av standardmetoder som er kjent innenfor dette området. Techniques that can be used for the application of Epstein-Barr virus transformation and the production of immortal antibody-secreting cell lines are presented by Roder, J. et al., 1986, Methods in Enzymology, 121:140. The procedure essentially consists of isolating Epstein-Barr virus from a suitable source, usually an infected cell line, and exposing target antibody-secreting cells to supernatants containing the virus. The cells are washed and cultured in an appropriate cell culture medium. Thereafter, virally transformed cells present in the cell culture can be identified by the presence of Epstein-Barr viral core antigen, and transformed antibody-secreting cells can be identified using standard methods known in the art.

Det er å bemerke at idet den foretrukne utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse er nøytralisering av anti-konvertase monoklonalt antistoff, enkeltvis eller i kombinasjon, kan antistoffet (antistoffene) bli endret og fortsatt opprettholde biologisk aktivitet. Innbefattet innenfor rammen av oppfinnelsen, er derfor antistoff modifisert ved reduksjon til fragmenter med forskjellig størrelse, så som F(ab')2, Fab, Fv el.l. De hybride cellelinjene som produserer antistoffet, kan også bli betraktet som en DNA-kilde som koder for det ønskede antistoffet som kan bli isolert og overført til celler ved kjente genetiske teknikker, for å produsere genetisk omkonstruert antistoff. Et eksempel på sistnevnte, vil være produksjon av enkeltkjedet antistoff som har antistoff-kombineringssetet til hybridomene beskrevet heri. Enkeltkjedeantistoff er beskrevet i U.S. patent nr. 4.704.692. Et annet eksempel på genetisk omkonstruert antistoff er rekombinant eller chimerisk antistoff. Fremgangsmåter for rekombinant antistoff er vist i U.S. patent nr. 4.816.567, oppfinner Cabilly, et al.; japansk patent-søknad, serie nr. 84169370, inngitt 15. august 1984; britisk patentsøknad 8422238, inngitt 3. september 1984 og japansk patentsøknad nr. 85239543, inngitt 28. oktober 1985. Britisk patentsøknad nr. 867679, inngitt 27. mars 1986, beskriver også fremgangsmåter for fremstilling av et endret antistoff, der i det minste en del av de komplementære bestemmende regionene (CDR) i de variable domenene til lette eller tunge kjeder, er blitt erstattet av analoge deler av CDR fra et antistoff med annen spesifisitet. Ved anvendelse av prosedyrene beskrevet deri, er det mulig å konstruere rekombinant antistoff som har CDR-regionen til en art podet på antistoffet fra en annen art som har erstattet CDR-regionen. Den foretrukne utførelsesformen i dette tilfellet er et murint anti-konvertase antistoff CDR-region som erstatter CDR-regionen til humant antistoff. It is to be noted that since the preferred embodiment of the present invention is the neutralization of anti-convertase monoclonal antibody, individually or in combination, the antibody(s) can be changed and still maintain biological activity. Included within the scope of the invention are therefore antibodies modified by reduction to fragments of different sizes, such as F(ab')2, Fab, Fv, etc. The hybrid cell lines that produce the antibody can also be considered as a source of DNA encoding the desired antibody that can be isolated and transferred into cells by known genetic techniques, to produce genetically engineered antibody. An example of the latter would be the production of single-chain antibody that has the antibody-combining site of the hybridomas described herein. Single chain antibody is described in U.S. Pat. Patent No. 4,704,692. Another example of genetically engineered antibody is recombinant or chimeric antibody. Recombinant antibody methods are shown in U.S. Pat. Patent No. 4,816,567, inventor Cabilly, et al.; Japanese Patent Application Serial No. 84169370, filed August 15, 1984; British Patent Application No. 8422238, filed on September 3, 1984 and Japanese Patent Application No. 85239543, filed on October 28, 1985. British Patent Application No. 867679, filed on March 27, 1986, also describes methods for the production of a modified antibody, wherein at least a portion of the complementary determining regions (CDRs) in the variable domains of light or heavy chains have been replaced by analogous portions of the CDRs from an antibody with a different specificity. Using the procedures described therein, it is possible to construct recombinant antibody having the CDR region of one species grafted onto the antibody of another species that has replaced the CDR region. The preferred embodiment in this case is a murine anti-convertase antibody CDR region that replaces the human antibody CDR region.

I tillegg til antistoff, vil forbindelser som konkurrerer med 26 kd TNF for binding til konvertase, inhibere eller redusere omdanningen av 26 kd TNF til 17 kd formen, og derfor være nyttig for medikamenter for behandling av sepsis. En slik klasse av reagenser består av peptider eller proteiner, eller andre forbindelser som kan fremstilles eller som er naturlig forekommende, som har lignende konvertasebindingsaktivitet som 26 kd formen av TNF. Foretrukket innenfor denne klassen er peptider eller proteiner som har aminosyresekvenser som ligner de som finnes ved grensen mellom 26 kd TNF og 17 kd artene. Denne sekvensen er Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser, der Ala er resten tilstede på den delen av TNF som er igjen i membranen etter spaltningen, og Val er den N-terminale aminosyren til 17 kd TNF. Det er viktig å bemerke at sekvensen viser at den består av 7 aminosyrer, og det minste er en dipeptidsekvens som blir gjenkjent av konvertasen og som er Ala-Val. På grunn av at dipeptidsekvensen kreves som en del av et inhibitorisk peptid eller protein, kan sistnevnte også ha ytterligere aminosyrer som forsterker, eller som er nødvendige, for dipeptidsekvensen, for å bindes til konvertasen og inhibere den enzymatiske aktiviteten derav. In addition to antibody, compounds that compete with 26 kd TNF for binding to convertase will inhibit or reduce the conversion of 26 kd TNF to the 17 kd form, and therefore be useful for drugs to treat sepsis. One such class of reagents consists of peptides or proteins, or other synthetic or naturally occurring compounds, which have similar convertase binding activity to the 26 kd form of TNF. Preferred within this class are peptides or proteins having amino acid sequences similar to those found at the boundary between the 26 kd TNF and the 17 kd species. This sequence is Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser, where Ala is the residue present on the part of TNF that remains in the membrane after cleavage, and Val is the N-terminal amino acid of 17 kd TNF. It is important to note that the sequence shows that it consists of 7 amino acids, the smallest of which is a dipeptide sequence that is recognized by the convertase and is Ala-Val. Because the dipeptide sequence is required as part of an inhibitory peptide or protein, the latter may also have additional amino acids that enhance, or are necessary for, the dipeptide sequence to bind to the convertase and inhibit its enzymatic activity.

En alternativ utførelse av en peptid/protein konvertasein-hibitor er en som har aminosyresekvensen, en sekvens som er funkjsonelt lik: Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro-Ser-Asp-Lys-Pro-Val-Ala. Dette peptidet dekker begge konvertase-spaltningsseter, og vil derfor forhindre dannelsen av 17 kd formen av TNF og former med lavere molekylvekt. Det første og dominante spaltningssetet er mellom alanin og valin ved posisjonene -1 og +1; og det andre setet er mellom prolin og valin i posisjonene +12 og +13. Disse posisjonene tilsvarer aminosyresekvensen vist i figur 1. An alternative embodiment of a peptide/protein convertasein inhibitor is one having the amino acid sequence, a sequence functionally similar to: Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro-Ser-Asp-Lys- Pro-Val-Ala. This peptide covers both convertase cleavage sites, and will therefore prevent the formation of the 17 kd form of TNF and lower molecular weight forms. The first and dominant cleavage site is between alanine and valine at positions -1 and +1; and the second site is between proline and valine at positions +12 and +13. These positions correspond to the amino acid sequence shown in Figure 1.

En annen klasse av konkurrerende inhibitorer består av forbindelsene som har sekvensen vist ovenfor, dvs. Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser eller Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro-Ser-Asp-Lys-Pro-Val-Ala, men der aminosyrene er blitt mutert eller deletert for å tilveiebringe et ikke-spaltbart substrat. En foretrukket utførelsesform av dette peptidet, er et 26 kd ikke-spaltbart TNF-mutein, produsert ved standard setespesifikke mutageneseteknikker. Mest foretrukket er et mutein hvori alanin og/eller valin er substituert eller deletert. Another class of competitive inhibitors consists of the compounds having the sequence shown above, i.e. Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser or Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro -Ser-Asp-Lys-Pro-Val-Ala, but where the amino acids have been mutated or deleted to provide a non-cleavable substrate. A preferred embodiment of this peptide is a 26 kd non-cleavable TNF mutein, produced by standard site-specific mutagenesis techniques. Most preferred is a mutein in which alanine and/or valine is substituted or deleted.

Peptidene beskrevet ovenfor kan bli fremstilt ved teknikker som er velkjente innenfor dette området, så som f.eks. Merrifield fastfasemetoden beskrevet i Science, 232:341-347 The peptides described above can be prepared by techniques well known in the art, such as e.g. The Merrifield solid phase method described in Science, 232:341-347

(1985). Fremgangsmåten kan anvende kommersielt tilgjengelig synteseapparatur, så som en Biosearch 9500 automatisert peptidmaskin, der spaltningen av de blokkerte aminosyrene oppnås med hydrogenfluorid, og peptidene blir renset ved preparativ HPLC ved anvendelse av et Waters Delta Prep 3000 instrument, på en 15-20 pm Vydac C4 PrepPAK-kolonne. (1985). The method can use commercially available synthesis equipment, such as a Biosearch 9500 automated peptide machine, where the cleavage of the blocked amino acids is achieved with hydrogen fluoride, and the peptides are purified by preparative HPLC using a Waters Delta Prep 3000 instrument, on a 15-20 pm Vydac C4 PrepPAK column.

Videre er det viktig å være klar over det faktum at spesifi-siteten til konvertasen er lik enzymer som elastase, dvs. som fortrinnsvis spalter mellom nøytralt ladete aminosyrer så som mellom valin, prolin og alaninresidier. I tillegg til peptidinhibitorene nevnt ovenfor, vil derfor også forskjellige andre inhibitorer kjent for å inhibere elastase, også generelt inhibere enzymet som spalter TNF. Ved anvendelse av analysen beskrevet nedenfor, kan de forbindelsene som inhiberer konvertasen, bli identifisert. Forskjellige elastaseinhibitorer er kommersielt tilgjengelige, se for eksempel Boehringer Mannheim Biochemicals kataloger, eller er kjente innenfor fagområdet. Doherty, et al., 1986, Nature, 322:192; U.S. patent nr. 4.711.886, 4.797.396, 4.717.722 og 4.699.904. Foretrukne elastaseinhibitorer er modifiserte cefalosporin-antibiotika, så som vist av Doherty et al., ovenfor. Mere foretrukket er (l-((3-((acetyloksyl)-7-metoksy-8-oksy-8-okso-5-tio-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-yl)-karbon-yl )morfolin, S,S-dioksid, (6R-cis). Også Stetler et al., 1986, Nucleic Acids Research, 14:7883, beskriver en cDNA-klon som koder for en inhibitor av neutrofil elastase. Furthermore, it is important to be aware of the fact that the specificity of the convertase is similar to enzymes such as elastase, i.e. which preferentially cleave between neutrally charged amino acids such as between valine, proline and alanine residues. In addition to the peptide inhibitors mentioned above, various other inhibitors known to inhibit elastase will therefore also generally inhibit the enzyme that cleaves TNF. By using the assay described below, those compounds which inhibit the convertase can be identified. Various elastase inhibitors are commercially available, see for example Boehringer Mannheim Biochemicals catalogues, or are known in the field. Doherty, et al., 1986, Nature, 322:192; U.S. Patent Nos. 4,711,886, 4,797,396, 4,717,722 and 4,699,904. Preferred elastase inhibitors are modified cephalosporin antibiotics, as shown by Doherty et al., supra. More preferred is (1-((3-((acetyloxy)-7-methoxy-8-oxy-8-oxo-5-thio-1-azabicyclo[4.2.0]oct-2-en-2-yl)- carbonyl )morpholine, S,S-dioxide, (6R-cis) Also, Stetler et al., 1986, Nucleic Acids Research, 14:7883, describes a cDNA clone encoding an inhibitor of neutrophil elastase.

De fleste av de rekombinante teknikkene som er beskrevet heri, kan bli anvendt for å transformere celler, fremstille vektorer, ekstrahere messenger RNA o.l., og blir anvendt innen bioteknologi, og de fleste som praktiserer disse teknikkene, er kjent med standardmaterialene og metodene som blir anvendt. Følgende paragrafer angis som retningslinjer. Konstruksjon av egnede vektorer inneholdende den ønskede TNF-kodende sekvensen, anvender standard ligerings- og restrik-sjonsteknikker som er velkjente. Isolerte vektorer, DNA-sekvenser eller syntetiserte oligonukleotider blir spaltet, skreddersydd og religert i ønsket form. Most of the recombinant techniques described herein can be used to transform cells, prepare vectors, extract messenger RNA, etc., and are used in biotechnology, and most practitioners of these techniques are familiar with the standard materials and methods used. . The following paragraphs are set out as guidelines. Construction of suitable vectors containing the desired TNF coding sequence utilizes standard ligation and restriction techniques which are well known. Isolated vectors, DNA sequences or synthesized oligonucleotides are cleaved, tailored and religated in the desired form.

Setespesifikk DNA-spaltning blir utført ved å behandle med egnet restriksjonsenzym, under betingelser som er generelt kjente innenfor området, og detaljer som er spesifisert av fremstilleren av disse kommersielt tilgjengelige restrik-sjonsenzymene. Se f.eks. New England Biolabs, Product Catalog. Generelt blir omtrent 1 pg plasmid eller DNA-sekvens spaltet med en enzymenhet i omtrent 20 pl bufferoppløsning. I eksemplene heri, blir vanligvis et overskudd av restriksjonsenzym anvendt for å forsikre fullstendig spaltning av DNA-substratet. Inkubasjonstider på omtrent en time til to timer ved omtrent 37" C, kan anvendes til tross for at variasjoner kan tolereres. Etter hver inkubasjon blir protein fjernet ved ekstrahering med fenol/kloroform, og kan bli etterfulgt av eterekstraksjon, og nukleinsyren fjernet fra de vandige fraksjonene ved presipitasjon med etanol etterfulgt av kromatografi ved anvendelse av en Sephadex G-50 spinnkolonne. Om ønskelig kan størrelses-separasjon av de spaltede fragmentene bli utført ved polyakrylamidgel eller agarosegelelektroforese ved anvendelse av standard teknikker. En generell beskrivelse av størrelsesseparasjoner finnes i Methods Enzymology, 1980, 65:499-560. Site-specific DNA cleavage is performed by treatment with the appropriate restriction enzyme, under conditions generally known in the art, and details specified by the manufacturer of these commercially available restriction enzymes. See e.g. New England Biolabs, Product Catalog. Generally, approximately 1 pg of plasmid or DNA sequence is digested with one enzyme unit in approximately 20 µl of buffer solution. In the examples herein, an excess of restriction enzyme is usually used to ensure complete cleavage of the DNA substrate. Incubation times of about one hour to two hours at about 37°C may be used, although variations may be tolerated. After each incubation, protein is removed by phenol/chloroform extraction, and may be followed by ether extraction, and the nucleic acid removed from the aqueous the fractions by precipitation with ethanol followed by chromatography using a Sephadex G-50 spin column. If desired, size separation of the cleaved fragments can be performed by polyacrylamide gel or agarose gel electrophoresis using standard techniques. A general description of size separations can be found in Methods Enzymology, 1980, 65:499-560.

Restriksjonsspaltede fragmenter kan bli butt-endet ved behandling med det store fragmentet av E.coli DNA-polymerase I, dvs. Klenow-fragmentet, i nærvær av de fire deoksynukleo-tid-trifosfåtene (dNTP) ved anvendelse av inkubasjonstider på omtrent 15 til 25 minutter ved 20 til 25° C i 50 mM Tris pH 7,6, 50 mM NaCl, 6 mM MgCl2, 6 mM DTT og 10 mM dNTP. Etter behandling med Klenow, blir blandingen ekstrahert med fenol/kloroform og etanolpresipitert. Behandling under hensiktsmessige betingelser med Sl nuklease, resulterer i hydrolyse av enkelt-trådete deler. Restriction cleaved fragments can be blunt-ended by treatment with the large fragment of E.coli DNA polymerase I, i.e., the Klenow fragment, in the presence of the four deoxynucleotide triphosphates (dNTPs) using incubation times of approximately 15 to 25 minutes at 20 to 25°C in 50 mM Tris pH 7.6, 50 mM NaCl, 6 mM MgCl 2 , 6 mM DTT and 10 mM dNTP. After treatment with Klenow, the mixture is extracted with phenol/chloroform and ethanol precipitated. Treatment under appropriate conditions with Sl nuclease results in hydrolysis of single-stranded parts.

Ligeringer blir utført i 15-30 pl volumer under følgende standardbetingelser og temperaturer: 20mM Tris-Cl pH 7,5, 10 Ligations are performed in 15-30 µl volumes under the following standard conditions and temperatures: 20mM Tris-Cl pH 7.5, 10

mM MgCl2, 10 mM DTT, 33 pg/ml BSA, 10 mM-50 mM NaCl og 1 mM ATP, 0,3-0,6 (Weiss) enheter T4 DNA-ligase ved 4°C for mM MgCl2, 10 mM DTT, 33 pg/ml BSA, 10 mM-50 mM NaCl and 1 mM ATP, 0.3-0.6 (Weiss) units T4 DNA ligase at 4°C for

"klebrig ende" ligering, eller for "butt ende"-ligeringer. Intermolekylære "klebrig ende"-ligeringer blir vanligvis utført ved 33-100 pg/ml total DNA-konsentrasjon. I butt-endeligeringer er den totale DNA-konsentrasjonen til endene omtrent 1 pM. "sticky end" ligation, or for "butt end" ligation. Intermolecular "sticky end" ligations are typically performed at 33-100 pg/ml total DNA concentration. In butt-end ligations, the total DNA concentration of the ends is approximately 1 pM.

Ved konstruksjon av vektorer ved anvendelse av "vektor-fragmenter", blir vektorfragmentet vanligvis behandlet med bakteriell alkalisk fosfatase (BAP) for å fjerne 5'-fosfatet og forhindre religering av vektoren. BAP-splatninger blir utført ved pH 8 i omtrent 150 mM Tris, i nærvær av Na+ og jflg+2 ved anvendelse av omtrent 1 enhet BAP pr. pg vektor ved 60"C i omtrent 1 time. Nukleinsyrefragmentene blir isoler ved ekstrahering av preparatet med fenol/kloroform, etterfulgt av etanolpresipitering. Alternativt kan religering bli for-hindret i vektorer som er blitt dobbelt-spaltet ved ytterligere restriksjonsenzymspaltning av de uønskede fragmentene. When constructing vectors using "vector fragments", the vector fragment is usually treated with bacterial alkaline phosphatase (BAP) to remove the 5'-phosphate and prevent religation of the vector. BAP platings are carried out at pH 8 in about 150 mM Tris, in the presence of Na+ and jflg+2 using about 1 unit of BAP per pg vector at 60°C for approximately 1 hour. The nucleic acid fragments are isolated by extracting the preparation with phenol/chloroform, followed by ethanol precipitation. Alternatively, religation can be prevented in vectors that have been double-cleaved by further restriction enzyme cleavage of the unwanted fragments.

I konstruksjonene angitt nedenfor, blir riktige ligeringer bekreftet ved først transformering av den hensiktsmessige E. coli-stammen med ligeringsblandingen. Vellykkede transformanter blir selektert ved resistens overfor ampicillin, tetracyklin eller andre antibiotikaer, eller ved anvendelse av andre markører avhengig av metoden for plasmidkonsentra-sjon, som fremgår av dette området. Miniprep DNA kan bli fremstilt fra transformanter ved fremgangsmåten til D. Ish-Howowicz et al., 1981, Nucleic Acids Res., 9:2989, og analysert ved restriksjon og/eller sekvensert ved dideoksyme-toden til F. Sanger et al., 1977, Proe. Nati. Acad. Sei. In the constructs indicated below, correct ligations are confirmed by first transforming the appropriate E. coli strain with the ligation mixture. Successful transformants are selected by resistance to ampicillin, tetracycline or other antibiotics, or by the use of other markers depending on the method of plasmid concentration, which appears in this area. Miniprep DNA can be prepared from transformants by the method of D. Ish-Howowicz et al., 1981, Nucleic Acids Res., 9:2989, and analyzed by restriction and/or sequenced by the dideoxy method of F. Sanger et al., 1977, Pro. Nati. Acad. Pollock.

(USA), 74:5463, som ytterligere beskrevet av Messing et al., 1981, Nucleic Acids Res., 9:309, eller ved fremgangsmåten til Maxam et al., 1980 Methods in Enzymology, 65:499. (USA), 74:5463, as further described by Messing et al., 1981, Nucleic Acids Res., 9:309, or by the method of Maxam et al., 1980 Methods in Enzymology, 65:499.

Verts-stammer anvendt for kloning i M13, består av E.coli-stammer mottagelige for faginfeksjon, så som E.coli K12-stamme DG98 blir anvendt. DG98-stammen er blitt deponert til ATCC, 13. juli 1984, og har aksesjonsnummer 1965. Host strains used for cloning in M13 consist of E.coli strains susceptible to phage infection, such as E.coli K12 strain DG98 is used. The DG98 strain has been deposited with ATCC, July 13, 1984, and has accession number 1965.

Avhengig av hvilken vertscelle som blir anvendt, blir transformasjonen utført ved anvendelse av standardteknikker som er hensiktsmessige for slike celler. Kalsiumbehandling som anvender kalsiumklorid, som beskrevet av S.N. Cohen, 1972 Proe. Nati. Acad. Sei (USA) 69:2110, eller RbCl2-metoden beskrevet av Maniatis et al., 1984, Molecular Cloning: A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor press, s. 254, kan bli anvendt for prokaryoter. Transfeksjon kan også oppnås ved anvendelse av en modifikasjon av kalsiumfosfatpresipita-sjonsteknikken til Graham, F.L. et al., 1973 Virology 52:456 eller Wigler et al., 1978, Cell, 14:725. Depending on the host cell used, the transformation is performed using standard techniques appropriate for such cells. Calcium treatment using calcium chloride, as described by S.N. Cohen, 1972 Proe. Nati. Acad. Sei (USA) 69:2110, or the RbCl 2 method described by Maniatis et al., 1984, Molecular Cloning: A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor press, p. 254, can be used for prokaryotes. Transfection can also be achieved using a modification of the calcium phosphate precipitation technique of Graham, F.L. et al., 1973 Virology 52:456 or Wigler et al., 1978, Cell, 14:725.

Syntetiske oligonukleotider ble fremstilt ved triestermetoden til Matteucci et al., 1981, J. Am Chem. Soc. 103:3185, eller ved anvendelse av kommersielt tilgjengelig oligonukleotid-synteseapparatur. Kinasebehandling av enkelt-tråder før sammensmeltning eller for merking, oppnås ved anvendelse av et overskudd, fortrinnsvis omtrent 10 enheter polynukleotidkinase til 0,1 nmol substrat i nærvær av 50 mM Tris, pH 7,6, 10 mM MgCl2, 5mM ditiotreitol, 1-2 mM ATP, 1,7 pmol gamma<32>P-ATP (2,9 mCi/mmol), 0,1 mM spermidin, 0,1 mM EDTA. Synthetic oligonucleotides were prepared by the triester method of Matteucci et al., 1981, J. Am Chem. Soc. 103:3185, or using commercially available oligonucleotide synthesis equipment. Kinase treatment of single strands before fusion or for labelling, is achieved by applying an excess, preferably about 10 units of polynucleotide kinase to 0.1 nmol of substrate in the presence of 50 mM Tris, pH 7.6, 10 mM MgCl2, 5 mM dithiothreitol, 1- 2 mM ATP, 1.7 pmol gamma<32>P-ATP (2.9 mCi/mmol), 0.1 mM spermidine, 0.1 mM EDTA.

Mutagenese kan bli utført ved anvendelse av et hvilket som helst antall prosedyrer som er kjent Innenfor dette området. Disse teknikkene er beskrevet av Smith, 1985, Annual Review og Genetics, 19:423, og modifikasjoner av noen av teknikkene er beskrevet i Methods in Enzymology, 154, del E, (eds.) Wu og Grossman (1978), kat. 17, 18, 19 og 20. Den foretrukne prosedyren er en modifikasjon av Duplex sete-rettet mutagenesemetoden. Den generelle prosedyren er beskrevet av Kramer et al., i kapittel 17 til Methods in Enzymology, ovenfor . Mutagenesis can be accomplished using any number of procedures known in the art. These techniques are described by Smith, 1985, Annual Review and Genetics, 19:423, and modifications of some of the techniques are described in Methods in Enzymology, 154, Part E, (eds.) Wu and Grossman (1978), cat. 17, 18, 19 and 20. The preferred procedure is a modification of the Duplex site-directed mutagenesis method. The general procedure is described by Kramer et al., in Chapter 17 of Methods in Enzymology, supra.

Konvensjonelle M13 mutagenesemetoder omfatter sammensmeltning av et kort, syntetisk oligonukleotid til enkelt-trådet M13 DNA, som har en klonet målkodende sekvens som antas å bli mutagenisert. Oligonukleotidet er nesten, men ikke fullstendig, komplementært til målsekvensen, og har minst ett feilparet nukleotid. Etter sammensmeltningsreaksjonen må den gjenværende delen av enkelt-trådet DNA bli ifylt for å tilveiebringe heterodupleks DNA som kan bli transfektert inn i en egnet vertscelle, som muliggjør ekspresjon av mutasjonen. I den gapinneholdende dupleksmetoden, blir en delvis DNA dupleks konstruert som har bare målregionen eksponert, ulikt de konvensjonelle fremgangsmåter som har målregionen og resten av enkelt-trådet M13 DNA eksponert. Som de konvensjonelle metodene, blir et kort oligonukleotid sammensmeltet til målregionen og utvidet og ligert for å produsere en heterodupleks. På grunn av at bare en liten del av enkelt-trådet DNA er tilgjengelig for hybridisering i den gapinneholdende dupleksmetoden, blir oligonukleotidet ikke sammensmeltet til uønskede seter innenfor M13 genomet. Denne fremgangsmåten har videre den ytterligere fordel av å innføre få feil i løpet av dannelsen av heterodupleksen, på grunn av at bare en liten region av DNA på en av sidene til målregionen må bli ifylt. Conventional M13 mutagenesis methods involve fusing a short, synthetic oligonucleotide to single-stranded M13 DNA, which has a cloned target coding sequence believed to be mutagenized. The oligonucleotide is nearly, but not completely, complementary to the target sequence, and has at least one mismatched nucleotide. After the fusion reaction, the remaining portion of single-stranded DNA must be filled in to provide heteroduplex DNA that can be transfected into a suitable host cell, enabling expression of the mutation. In the gap-holding duplex method, a partial DNA duplex is constructed that has only the target region exposed, unlike the conventional methods that have the target region and the rest of the single-stranded M13 DNA exposed. Like the conventional methods, a short oligonucleotide is fused to the target region and extended and ligated to produce a heteroduplex. Because only a small portion of the single-stranded DNA is available for hybridization in the gapped duplex method, the oligonucleotide is not fused to unwanted sites within the M13 genome. This method also has the additional advantage of introducing few errors during the formation of the heteroduplex, due to the fact that only a small region of DNA on one side of the target region needs to be filled.

Den gapinneholdende dupleks-metoden omfatter spesifikt kloning av mål-DNA-sekvensen inn i en hensiktsmessig M13 fag som inneholder selekterbare markører, så som f.eks. stopp-kodon ambermutasjonen. Sistnevnte muliggjør for negativ seleksjon i en vertscelle som ikke kan undertrykke virk-ningene av mutasjonen. Fagen er fortrinnsvis M13mp9 som inneholder to amberkodoner i de kritiske fag-genene. Sekvensen som koder for 26 kd TNF, blir derfor klonet inn i M13mp9 amber+, og enkelt-trådet DNA blir fremstilt derifra ved anvendelse av standardteknikker. Deretter blir dobbelt-trådet replikativ form DNA fra M13 GAP, et genetisk omkonstruert M13 derivat som mangler amberkodonene, spaltet med Hine II-restriksjonsenzymet. Basesekvensen til M13 GAP er lik M13ml8, som mangler både amberkodonene og sekvensen mellom baseparene 6172 og 6323. Denne delesjonen flankerer de multiple kloningssetene til M13mp-seriene og danner et unikt Hine II-sete. Gapinneholdende dupleks DNA blir dannet ved anvendelse av standard DNA/DNA hybridiseringsteknikker, bestående av enkelt-trådet DNA som har amberkodonene og en andre tråd av DNA fra Hine II spaltet M13 GAP som mangler både amberdokonene og TNF-kodende sekvenser. Dermed, den eneste delen av dupleksen med GAP som er eksponert, er 26 kd TNF målsekvensen. Det ønskede oligonukleotidet blir sammensmeltet til GAP-inneholdende dupleks-DNA, og eventuelle gjenværende gap blir ifylt med DNA-polymerase og og nikkene forseglet med DNA-ligase for å danne en heterodupleks. Sistnevnte blir transfektert, fortrinnsvis i en feilparet repareringssviktende vert, og blandet fag blir dannet. Fra den blandende fag-populasjonen kan fag Inneholdende umutert 26 kd TNF DNA, som også har ambermutasjonene, bli selektert mot, ved infisering av den blandede fag-populasjonen Inn i en vertscelle som ikke kan undertrykke ambermutasjonen. Kloner kan deretter bli utskilt for fag som inneholder den ønskede TNF-mutasj onen. The gapped duplex method specifically involves cloning the target DNA sequence into an appropriate M13 phage containing selectable markers, such as e.g. the stop codon amber mutation. The latter enables negative selection in a host cell that cannot suppress the effects of the mutation. The phage is preferably M13mp9 which contains two amber codons in the critical phage genes. The sequence encoding 26 kd TNF is therefore cloned into M13mp9 amber+, and single-stranded DNA is prepared therefrom using standard techniques. Next, double-stranded replicative form DNA from M13 GAP, a genetically engineered M13 derivative lacking the amber codons, is cleaved with the Hine II restriction enzyme. The base sequence of M13 GAP is similar to M13ml8, which lacks both the amber codons and the sequence between base pairs 6172 and 6323. This deletion flanks the multiple cloning sites of the M13mp series and forms a unique Hine II site. Gap-containing duplex DNA is generated using standard DNA/DNA hybridization techniques, consisting of single-stranded DNA that has the amber codons and a second strand of DNA from the Hine II cleaved M13 GAP that lacks both the amber codons and TNF-coding sequences. Thus, the only part of the duplex with GAP that is exposed is the 26 kd TNF target sequence. The desired oligonucleotide is fused to GAP-containing duplex DNA, and any remaining gaps are filled in with DNA polymerase and the nicks sealed with DNA ligase to form a heteroduplex. The latter is transfected, preferably in a mismatched repair-deficient host, and mixed phage are formed. From the mixing phage population, phage containing unmutated 26 kd TNF DNA, which also have the amber mutations, can be selected against, by infecting the mixed phage population into a host cell that cannot suppress the amber mutation. Clones can then be isolated for subjects containing the desired TNF mutation.

Forbindelser identifisert å ha konvertaseinhibitorisk aktivitet, vil også ha profylaktiske eller terapeutiske anvendelser for behandling av sepsis. På grunn av at forløpet for sepsis er assosiert med en økning i sirkulerende TNF, kan disse inhibitorene bli anvendt profylaktisk i de tilfellene hvor det er risiko for bakteriell infeksjon, spesielt i et preoperativt oppsett. Likeledes i de tilfellene hvor det er en tidlig diagnose på sepsis, vil inhibitorene ha fordelak-tige, terapeutiske virkninger for vesentlig redusering av mengden av TNF som blir produsert. Compounds identified to have convertase inhibitory activity would also have prophylactic or therapeutic applications for the treatment of sepsis. Because the course of sepsis is associated with an increase in circulating TNF, these inhibitors can be used prophylactically in those cases where there is a risk of bacterial infection, especially in a preoperative setting. Likewise, in those cases where there is an early diagnosis of sepsis, the inhibitors will have beneficial, therapeutic effects for significantly reducing the amount of TNF that is produced.

En annen medisinsk anvendelse for inhibitorer av konvertase, er for behandling av AIDS. Det er blitt vist at TNF forårsaker aktivering av latent, human immunsviktvirus. Folks et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA, vol. 86, s. 2365 (1989). Forhindring eller inhibering av dannelsen av 17 kd, eller lavere molekylvektsformer av TNF ved inhibering av konvertase, kan være verdifull profylakse for behandling av AIDS, og vil fortrinnsvis bli anvendt for å behandle pasienter som er infisert med viruset som er i en latent fase. Another medical application for inhibitors of convertase is for the treatment of AIDS. TNF has been shown to cause activation of latent human immunodeficiency virus. Folks et al., Proe. Nati. Acad. Pollock. United States, vol. 86, pp. 2365 (1989). Prevention or inhibition of the formation of 17 kd, or lower molecular weight forms of TNF by inhibition of convertase, may be valuable prophylaxis for the treatment of AIDS, and will preferably be used to treat patients infected with the virus which is in a latent phase.

Nedenfor følge eksempler som illustrerer rammen av oppfinnelsen . Examples that illustrate the scope of the invention follow below.

EKSEMPEL 1 EXAMPLE 1

Omdanning av 26 kd TNF Conversion of 26 kd TNF

Vektor pFVXM, deponert til American Type Culture Collection, aksesjonsnr. 67.103, ble anvendt for å produsere en vektor pFVXM-TNF6, som inneholder DNA-sekvensen som koder for 26 kd TNF-arten. For å produsere sistnevnte vektor, ble plasmid Bli, som inneholder cDNA-sekvensen som koder for 26 kd TNF arten, behandlet med Pst I som spalter ut den kodende sekvensen. Fragmentet ble renset ved anvendelse av standard elektroforetiske teknikker. Deretter ble vektoren pFVXM behandlet med Pst I, og Pst I fragmentet fra pBll inneholdende 26 kd kodende sekvensen ble skutt Inn 1 polylinkerregionen til vektoren ved anvendelse av standardteknikker som beskrevet ovenfor, for å produsere pFVX-TNF6. pFVX-TNF6 ble anvendt for å produsere cellelinjen TNF 6,8, som beskrevet av Kriegler et al., (1988), ovenfor, eller som beskrevet i U.S. patentsøknad med titel "Cleavage Site Blocking Antibody to Prohormon Proteins and Uses Thereof", inngitt på samme dag som foreliggende patentsøknad. Denne søknaden er Cetus Case nr. 2534, med oppfinnerne Kriegler og Perez. Vector pFVXM, deposited to the American Type Culture Collection, accession no. 67,103, was used to produce a vector pFVXM-TNF6, which contains the DNA sequence encoding the 26 kd TNF species. To produce the latter vector, plasmid Bli, containing the cDNA sequence encoding the 26 kd TNF species, was treated with Pst I which cleaves the coding sequence. The fragment was purified using standard electrophoretic techniques. Next, the vector pFVXM was treated with Pst I, and the Pst I fragment from pBll containing the 26 kd coding sequence was inserted into the 1 polylinker region of the vector using standard techniques as described above, to produce pFVX-TNF6. pFVX-TNF6 was used to produce the cell line TNF 6.8, as described by Kriegler et al., (1988), above, or as described in U.S. Pat. patent application entitled "Cleavage Site Blocking Antibody to Prohormone Proteins and Uses Thereof", filed on the same day as the present patent application. This application is Cetus Case No. 2534, with inventors Kriegler and Perez.

TNF 6,8 uttrykker både 26 kd og 17 kd TNF. Figur 2 viser omdanning av 26 kd TNF ved konvertaseaktiviteten tilstede i HL 60 cellene. Produksjonen av merket 26 kd TNF ved in vitro transkripsjon/translasjon og analyse ved gelelektroforese, er beskrevet nedenfor i eksempel 2. Det er å bemerke at S-l cytosol eller pelletfraksjonene, forårsaker nesten fullstendig omdanning av 26 kd TNF til en 17 kd form. Figur 2 viser også, for sammenligning, 26 kd og 17 kd TNF i et lysat av TNF 6,8 celler. TNF 6.8 expresses both 26 kd and 17 kd TNF. Figure 2 shows conversion of 26 kd TNF by the convertase activity present in the HL 60 cells. The production of labeled 26 kd TNF by in vitro transcription/translation and analysis by gel electrophoresis is described below in Example 2. It is noted that S-1 cytosol or the pellet fractions cause almost complete conversion of 26 kd TNF to a 17 kd form. Figure 2 also shows, for comparison, 26 kd and 17 kd TNF in a lysate of TNF 6.8 cells.

pFVXM og plasmid pBll ble begge amplifisert i E.coli-stamme HB101. Ligering av fragmentene ble utført ved anvendelse av standard betingelser. Plasmid DNA ble isolert etter liger-ingsprosedyren, og riktig orientering av TNF-kodende sekvenser ble bestemt ved restriksjonsanalyse. pFVXM and plasmid pBll were both amplified in E.coli strain HB101. Ligation of the fragments was performed using standard conditions. Plasmid DNA was isolated after the ligation procedure, and the correct orientation of TNF coding sequences was determined by restriction analysis.

Plasmid DNA ble preparert ifølge fremgangsmåten til Birnboim og Doly, som beskrevet i Nucleic Acid Research, 7:1513 Plasmid DNA was prepared according to the method of Birnboim and Doly, as described in Nucleic Acid Research, 7:1513

(1979). Plasmid-DNA ble dannet bånd av to ganger i sesium-klorid, og omfattende dialysert mot TE-buffer bestående av 10 mM Tris, pH 8,0 og 1 mM EDTA. (1979). Plasmid DNA was banded twice in cesium chloride, and extensively dialyzed against TE buffer consisting of 10 mM Tris, pH 8.0 and 1 mM EDTA.

EKSEMPEL 2 EXAMPLE 2

Konvertaseanalvse Convertase analysis

A. In vitro transkrips. 1on/ translas. 1onsanalvse A. In vitro transcript. 1on/ translas. 1onsanalvse

Den foretrukne analyseprosedyren består av in vitro trans-kripsjon/translasjon av 26 kd molekylet, etterfulgt av behandling med konvertase i nævær eller fravær av forbindelser som blir testet for konvertaseinhibitorisk aktivitet. Prosedyren omfatter in vitro transkripsjons/trans-lasjon av 26 kd molekylet tilstede i plasmid Bli. Sekvensen blir fjernet fra pBll ved Pst I spaltning og skutt inn i Pst I-setet til pGEM-3 (oppnådd fra Promega Biotec). Det resulterende plasmidet, betegnet pGEM-TNF14, ble amplifisert i E.coli ved anvendelse av etablerte teknikker, og plasmid DNA ble fremstilt ifølge fremgangsmåten til Birnboim og Doly, beskrevet ovenfor. Plasmid DNA ble in vitro transkribert ved lineærisering av dette med Hind III og lineæriserte plasmid-templater, ble anvendt for å danne kappede transkripter med T7 RNA polymerase og et in vitro transkripsjonskit tilført av Promega Biotec. Transkripsjonen ble utført ved anvendelse av standardteknikker som foreslått av forhandlerens Instruk-sjoner . The preferred assay procedure consists of in vitro transcription/translation of the 26 kd molecule, followed by treatment with convertase in the presence or absence of compounds being tested for convertase inhibitory activity. The procedure comprises in vitro transcription/translation of the 26 kd molecule present in plasmid Bli. The sequence is removed from pBll by Pst I digestion and inserted into the Pst I site of pGEM-3 (obtained from Promega Biotec). The resulting plasmid, designated pGEM-TNF14, was amplified in E.coli using established techniques, and plasmid DNA was prepared according to the method of Birnboim and Doly, described above. Plasmid DNA was in vitro transcribed by linearizing it with Hind III and linearized plasmid templates were used to generate capped transcripts with T7 RNA polymerase and an in vitro transcription kit supplied by Promega Biotec. The transcription was carried out using standard techniques as suggested by the dealer's instructions.

mRNA ble in vitro translatert i nærvær av 35g_CyS-tein fov ^ produsere<3>^S-cysteinmerket 26 kd TNF. Prosedyren bestod av mRNA was in vitro translated in the presence of 35g_CyS-tein fov ^ producing <3>^S-cysteine-labeled 26 kd TNF. The procedure consisted of

anvendelse av et kanin-retikulocyttlysat-translasjonskit, også tilført av Promega Biotec, og ifølge betingelsene foreslått av forhandleren. using a rabbit reticulocyte lysate translation kit, also supplied by Promega Biotec, and according to the conditions suggested by the vendor.

<35>S-cystein merket 26 kd TNF, ble anvendt for å analysere for konvertaseinhibitorer som følger. 25 pl in vitro translatert materiale ble kombinert med 250 pl uindusert HL60 konvertaseaktivitet, plus forbindelser som skal bli analysert for inhibitorisk aktivitet. Konvertasen ble produsert ved høsting av 2 x IO<9>HL60 celler, og isolering av S-l og P-30 fraksjonene totalt 18 og 6 ml. 250 X P-30 fraksjonen ble anvendt, til tross for at S-l fraksjonen også kan bli anvendt. Analysen ble utført ved 30°C i 1 time, vesentlig som beskrevet ovenfor. Deretter ble reaksjonsblandingen immuno-presipitert med anti-TNF polyklonalt antisera og protein A sefarose, pelletert og vasket. Det bundede proteinet ble eluert og elektroforert. Gelen ble tørket og utsatt for røntgenfilm og deretter utviklet. Gelelektroforetiske profiler av 26 kd TNF behandlet med varierende fortynninger av HL60 konvertase viste forbindelser med inhibitorisk aktivitet. <35>S-cysteine labeled 26 kd TNF was used to assay for convertase inhibitors as follows. 25 µl of in vitro translated material was combined with 250 µl of uninduced HL60 convertase activity, plus compounds to be assayed for inhibitory activity. The convertase was produced by harvesting 2 x 10<9>HL60 cells, and isolating the S-1 and P-30 fractions, a total of 18 and 6 ml. The 250 X P-30 fraction was used, although the S-1 fraction can also be used. The assay was performed at 30°C for 1 hour, essentially as described above. The reaction mixture was then immunoprecipitated with anti-TNF polyclonal antisera and protein A sepharose, pelleted and washed. The bound protein was eluted and electrophoresed. The gel was dried and exposed to X-ray film and then developed. Gel electrophoretic profiles of 26 kd TNF treated with varying dilutions of HL60 convertase showed compounds with inhibitory activity.

Ved anvendelse av ovennevnte analyse ble det bestemt at 3,4-diklorisokoumarin og elastinal ved konsentrasjoner på hhv. 100 pg/ml og 5 mg/ml, inhiberte konvertasen. Det ble også vist at (l-((3-((acetyloksyl )-7-metoksy-8-oksy-8-okso-5-tio-l-azabicyklo[4.2.0.]okt-2-en-2-yl )karbonyl)morfolin, S,S-dioksid, (6R-cis) ved en konsentrasjon på 1 mM inhiberer konvertaseaktiviteten. Disse resultatene er vist i figur 3. By applying the above analysis, it was determined that 3,4-dichloroisocoumarin and elastinal at concentrations of respectively 100 pg/ml and 5 mg/ml, inhibited the convertase. It was also shown that (1-((3-((acetyloxyl)-7-methoxy-8-oxy-8-oxo-5-thio-1-azabicyclo[4.2.0.]oct-2-en-2- yl)carbonyl)morpholine, S,S-dioxide, (6R-cis) at a concentration of 1 mM inhibits the convertase activity, these results are shown in Figure 3.

B. Monocvtt- analvse B. Monocvtt- analvse

I tillegg til 26 kd TNF produsert ved in vitro transkrip-sjon/translasjonsanalyse beskrevet ovenfor, kan stimulerte monocytter som produserer 26 kd TNF, som beskrevet av Kriegler, et al., 1988, Cell, 53:45, og dermed bli anvendt som kilde for molekylet. En egnet analyseprosedyre er å stimulere monocytter, og deretter i nærvær av konvertase, måle bortgang av 26 kd arter til en art med lavere molekylvekt, fortrinnsvis 17 kd TNF. In addition to the 26 kd TNF produced by the in vitro transcription/translation assay described above, stimulated monocytes that produce 26 kd TNF, as described by Kriegler, et al., 1988, Cell, 53:45, can thus be used as a source for the molecule. A suitable assay procedure is to stimulate monocytes, and then in the presence of convertase, measure the loss of 26 kd species to a lower molecular weight species, preferably 17 kd TNF.

Humane monocytter blir renset fra humant blod ved sentrifu-ger ing, og deretter anriket for basert på adherens av monocytter til cellekulturskålene. Sentrifugeringen bestod av rensing av monocyttene gjennom Ficoll-plaque og perkoll (49,2$), tilgjengelig fra Pharmacia. Forhandlerens anbefalte prosedyrer blir fulgt. Deretter blir blandingen av celler som resulterer fra sentrifugeringstrinnet, bestående av monocytter og lymfocytter, platet ut på vevskulturskåler inneholdende RPMI medium supplementert med 20% fetalt kalveserum. Skålene blir inkubert i 30 minutter ved 37 °C og deretter skylt med samme medium. Denne behandlingen fjernet ikke-adherente lymfocytter, og lar bare adherente monocytter være igjen. Human monocytes are purified from human blood by centrifugation, and then enriched based on adherence of monocytes to the cell culture dishes. The centrifugation consisted of purification of the monocytes through Ficoll plaque and percoll ($49.2), available from Pharmacia. The dealer's recommended procedures are followed. Next, the mixture of cells resulting from the centrifugation step, consisting of monocytes and lymphocytes, is plated on tissue culture dishes containing RPMI medium supplemented with 20% fetal calf serum. The dishes are incubated for 30 minutes at 37 °C and then rinsed with the same medium. This treatment removed non-adherent lymphocytes, leaving only adherent monocytes.

Monocytt 26 kd TNF blir radiomerket som følger. Monocyttene blir inkubert i 3 timer ved 37°C i RPMI medium supplementert med 20% fetalt kalveserum, 100 ng/ml lipopolysakkarid og 10 jjg/ml forbolmyristatacetat i 30 minutter ved 37°C. Sistnevnte to forbindelser induserer ekspresjonen av TNF. RPMI medium er cysteinfritt, og tilstedeværende fetalt kalveserum er i en sluttkonsentrasjon på 5%. Serumet blir dialysert før bruk for å fjerne eventult tilstedeværende cystein. Etter inkubasjonsperioden på 30 minutter blir 100 jjCI<35>S-cystein tilsatt, og cellene radiomerket i 3 timer ved 37°C, hvorpå de blir lysert og anvendt for å analysere for konvertaseaktivitet. Trinnene for utførelse av analysen, samt identifisering av inhibitorene til konvertase, er lik de som er beskrevet ovenfor. Monocyte 26 kd TNF is radiolabeled as follows. The monocytes are incubated for 3 hours at 37°C in RPMI medium supplemented with 20% fetal calf serum, 100 ng/ml lipopolysaccharide and 10 µg/ml phorbol myristate acetate for 30 minutes at 37°C. The latter two compounds induce the expression of TNF. RPMI medium is cysteine-free, and fetal calf serum present is at a final concentration of 5%. The serum is dialysed before use to remove any cysteine present. After the 30 minute incubation period, 100 µl of Cl<35>S-cysteine is added and the cells radiolabeled for 3 hours at 37°C, after which they are lysed and used to assay for convertase activity. The steps for performing the assay, as well as identifying the inhibitors of convertase, are similar to those described above.

EKSEMPEL 3 EXAMPLE 3

TNF mutein/ antistoff/ peptldinhibitorer med konvertaseaktivitet Følgende forbindelser vil ha konvertaseinhibitorisk aktivi- TNF mutein/ antibody/ peptide inhibitors with convertase activity The following compounds will have convertase inhibitory activity

tet, og kan bli fremstilt som følger og testet for inhibitorisk aktivitet som beskrevet ovenfor. tet, and can be prepared as follows and tested for inhibitory activity as described above.

A. Anti- konvertase- antistoff A. Anti-convertase antibody

Antistoff, enten monoklonalt eller polyklonalt, blir fremstilt som enten nøytraliserer den enzymatiske aktiviteten til konvertasen, eller som bindes til konvertasen og derved sterisk forhindrer konvertase fra binding til 26 kd TNF. Prosedyren består av immunisering av et hensiktsmessig vertsdyr med en membranholdig fraksjon av HL60 celler som produserer konvertase. En tilstrekkelig mengde materiale bør bli anvnedt for å utløse en immunrespons. Dette vil vanligvis bestå av mellom 10 >jg til 10 mg pr. kg. kroppsvekt. Immuniseringen kan bli utført med adjuvant i en biologisk aksepta-bel buffer, kjent innenfor fagområdet. Den beste immuni-seringsveien kan bli bestemt eksperimentelt, og den primære immuniseringen kan bli fulgt av en mer sekundær immunisering avhengig av styrken på immunresponsen til den opprinnelige immun!seringen. Tilstedeværelse av nøytraliserende anti-konvertase-antistof f i sera, kan bli detektert ved anvendelse av konvertaseanalysen beskrevt ovenfor, hvori antisera er tilstede i analyseblandingen. Inhibisjon av omdanningen av 26 kd TNF arten til en art med lavere molekylvekt, indikerer tilstedeværelse av nøytraliserende antistoff. Det antas selvfølgelig at riktige kontroller blir utført, for å forsikre at antisera fra ikke-immuniserte dyr ikke er inhibitoriske. Polyklonalt antistoff kan bli renset som beskrevet nedenfor. Antibody, either monoclonal or polyclonal, is produced which either neutralizes the enzymatic activity of the convertase, or which binds to the convertase and thereby sterically prevents the convertase from binding to 26 kd TNF. The procedure consists of immunization of an appropriate host animal with a membrane-containing fraction of convertase-producing HL60 cells. A sufficient amount of material should be used to trigger an immune response. This will usually consist of between 10 >jg to 10 mg per kg. body weight. The immunization can be carried out with adjuvant in a biologically acceptable buffer, known in the field. The best route of immunization can be determined experimentally, and the primary immunization can be followed by a more secondary immunization depending on the strength of the immune response to the original immunization. The presence of neutralizing anti-convertase antibodies in sera can be detected using the convertase assay described above, in which antisera are present in the assay mixture. Inhibition of the conversion of the 26 kd TNF species to a lower molecular weight species indicates the presence of neutralizing antibody. It is of course assumed that proper controls are performed to ensure that antisera from non-immunized animals are not inhibitory. Polyclonal antibody can be purified as described below.

Monoklonalat antistoff til konvertasen kan bli produsert ved anvendelse av enten in vivo eller in vitro immuniseringsteknikker, og sensibiliserte lymfocytter som er et resultat derav, kan bli anvendt for å fremstille hybride cellelinjer som utskiller det hensiktsmessige monoklonale antistoffet. Gnagere, fortrinnsvis av murin opprinnelse eller humant antistoff, er mest foretrukket. In vivo immuniseringsprose-dyren omfatter sensibillserlng av lymfocytter overfor konvertase ved Immunisering av enten mus eller mennesker, og Isolering derfra av antistoffutskillende cellefraksjon og udødeliggjøring av cellene deri ved en eller flere prosedyrer. En alternativ utførelsesform er å isolere lymfocytter som allerede er blitt sensibilisert overfor konvertasen fra septiske pasienter, som beskrevet ovenfor. Monoclonal antibody to the convertase can be produced using either in vivo or in vitro immunization techniques, and sensitized lymphocytes resulting therefrom can be used to produce hybrid cell lines secreting the appropriate monoclonal antibody. Rodents, preferably of murine origin or human antibody, are most preferred. The in vivo immunization procedure comprises sensitization of lymphocytes to convertase by immunization of either mice or humans, and isolation therefrom of the antibody-secreting cell fraction and immortalization of the cells therein by one or more procedures. An alternative embodiment is to isolate lymphocytes that have already been sensitized to the convertase from septic patients, as described above.

(i ) Murint antistoff (i ) Murine antibody

For in vivo immunisering av mus, kan prosedyren til Kohler og Milstein, beskrevet i Nature, 256:495 (1975) bli fulgt, eller modifiserte prosedyrer så som de som er vist av Fendly, et al., 1987, Hybridoma, 6:359, Buck, et al., 1988, ln Vitro, 18:377. In vitro teknikker er generelt beskrevet av Luben, R. og Mohler, M. , 1980, Molecular Immunology, 17:635, Reading, C. Methods in Enzymology, 121 (del en): 18, eller Voss. B., 1986, Methods ln Enzymology, 121:27. For in vivo immunization of mice, the procedure of Kohler and Milstein, described in Nature, 256:495 (1975) can be followed, or modified procedures such as those shown by Fendly, et al., 1987, Hybridoma, 6:359 , Buck, et al., 1988, in Vitro, 18:377. In vitro techniques are generally described by Luben, R. and Mohler, M., 1980, Molecular Immunology, 17:635, Reading, C. Methods in Enzymology, 121 (part one): 18, or Voss. B., 1986, Methods in Enzymology, 121:27.

Mus blir immunisert med 1 mg/ml av en membranholdig fraksjon HL-60 celler, tidligere vist å være positive for konvertaseaktivitet. Immuniseringen blir utført i fullstendig Freund's adjuvant. To ytterligere immuniseringer, eller boostere, blir utført månedlig uten adjuvant, og en måned etter siste boost, blir musene gitt en I.V. boost på 10 jjg membranholdig materiale. Tre dager etter I.V. boosten, blir musene ofret, miltene fjernet og spinocytter isolert og kondensert til en udødeliggjort medikamentselekterbar myelompartner-cellelinje. Mange slike myelomlinjer er kjent innenfor dette området, og de fleste kan ikke vokse i HAT supplementert cellekulturmedium. En typisk myelomcellelinje er SP-2/0Ag 14. Hybridomene blir derved dannet ved kombinering av splenocytter og myelomceller i et 5:1 forhold, som generelt består av 2 x 10^ myelomceller til 1 x IO<7>splenocytter. Celleblandingen blir pelletert, media fjernet og fusjonen oppnådd ved tilsetning av 1,0 ml 40$ (v/v) oppløsning av polyetylenglykol 1500 ved dråpevis tilsetning over 60 sekunder ved romtemperatur, etterfulgt av en 60 sekunders inkubasjon ved 37°C. Til cellesuspensjonen med forsiktig agitasjon, blir tilsatt 9 ml Dulbecco's modifiserte Eagles medium i løpet av 5 minutter. Celleklumper i blandingen blir forsiktig resuspendert, cellene vasket for å fjerne eventuell gjenværende PEG, og sådd ut i mikrotiterskåler ved omtrent 2 x IO<5>celler/brønn i DMEM supplementert med 2056 fetalt kalveserum. Etter 24 timer blir cellene tilført en 2 x oppløsning av hypoksantin og azaserin-seleksjonsmedium. Mice are immunized with 1 mg/ml of a membrane-containing fraction of HL-60 cells, previously shown to be positive for convertase activity. The immunization is carried out in complete Freund's adjuvant. Two additional immunizations, or boosters, are performed monthly without adjuvant, and one month after the last boost, the mice are given an I.V. boost of 10 jjg membrane-containing material. Three days after I.V. boost, the mice are sacrificed, the spleens removed and spinocytes isolated and condensed into an immortalized drug-selectable myeloma partner cell line. Many such myeloma lines are known in this field, and most cannot grow in HAT supplemented cell culture medium. A typical myeloma cell line is SP-2/0Ag 14. The hybridomas are thereby formed by combining splenocytes and myeloma cells in a 5:1 ratio, which generally consists of 2 x 10^ myeloma cells to 1 x 10<7>splenocytes. The cell mixture is pelleted, media removed and fusion achieved by addition of 1.0 ml 40% (v/v) solution of polyethylene glycol 1500 by dropwise addition over 60 seconds at room temperature, followed by a 60 second incubation at 37°C. To the cell suspension with gentle agitation, 9 ml of Dulbecco's modified Eagle's medium is added over 5 minutes. Cell clumps in the mixture are gently resuspended, cells washed to remove any residual PEG, and seeded into microtitre dishes at approximately 2 x 10 cells/well in DMEM supplemented with 2056 fetal calf serum. After 24 hours, the cells are fed a 2x solution of hypoxanthine and azaserine selection medium.

Media fra brønner som utviser positiv cellevekst, kan bli screenet for nøytralisering av monoklonalt antistoff mot konvertase. Den foretrukne analysen er konvertaseanalysen beskrevet i eksempel 2 ovenfor, hvori medium som skal bli testet for antistoffaktivitet er tilstede i analysen. Mer foretrukket er å kombinere kultursupernatantene fra 3-8 mikrotiterbrønner og analyse av blandingen. Dersom blandingen er positiv, kan mediet fra hver brønn bli analysert uavhen-gig, for å identifisere de utskillende hybridmomene. Mange analyser er kjent innenfor området, og kan detektere oppløselige eller ikke-oppløselige antigener, og er vist av Langone, J. og Van Vinakis, H. , Methods of Enzymology, 92. del E (1983). Media from wells showing positive cell growth can be screened for neutralization by monoclonal antibody against convertase. The preferred assay is the convertase assay described in example 2 above, in which medium to be tested for antibody activity is present in the assay. More preferred is to combine the culture supernatants from 3-8 microtiter wells and analyze the mixture. If the mixture is positive, the medium from each well can be analyzed independently to identify the secreting hybrid cells. Many assays are known in the art and can detect soluble or insoluble antigens and are shown by Langone, J. and Van Vinakis, H., Methods of Enzymology, 92. Part E (1983).

Uansett om antistoffet er polyklonalt eller monoklonalt, er det ønskelig å rense antistoffet ved standardteknikker som kjent innenfor fagområdet eller beskrevet av Springer, 1980, Monoclonal Antibodies,: 194, (Eds. Kennett, T. McKearn og K. Bechtol, Plenum Press, New York. Generelt består dette av minst en ammoniumsulfatpresipitasjon av antistoffet ved anvendelse av en 50% ammoniumsulfatoppløsning. Antistoff-affinitetskolonner kan også bli anvendt. Regardless of whether the antibody is polyclonal or monoclonal, it is desirable to purify the antibody by standard techniques as known in the art or described by Springer, 1980, Monoclonal Antibodies,: 194, (Eds. Kennett, T. McKearn and K. Bechtol, Plenum Press, New York. Generally this consists of at least one ammonium sulfate precipitation of the antibody using a 50% ammonium sulfate solution. Antibody affinity columns may also be used.

(ii) Humane, monoklonale antistoff (ii) Human monoclonal antibodies

Perifere blodlymfocytter blir isolert fra septiske pasienter og deretter infisert med Epstein-Barr virus og infiserte lymfocytter, udødeliggjort ved fusjon til en selekterbar myelomcellelinje, og hybridcellelinjene dannet på denne måten blir isolert ogkarakterisertfor antistoffproduksjon. Mononukleære celler blir separert på Ficoll-hypaque (Pharmacia), og monocytter fjernet fra blandingen ved adherens til plast. Standard laboratorieteknikker blir anvendt for å oppnå disse prosedyrene. Deretter blir ikke-adherente celler anriket for antistoffprodusenter ved antigen spesifikk panning. Panning er en teknikk som er generelt kjent innenfor dette området og omfatter inkubasjon av en populasjon av antistoffutskiIlende celler på en plastoverflate belagt med det hensiktsmessige antigenet. De cellene som uttrykker antistoff på deres overflate binder antigen, og adhererer derfor til plastoverflaten, mens celler som ikke uttrykker celleoverflateantistoffer ikke adhererer, og kan bli fjernet ved vasking. Spesifikke antistoffutskillende celler blir anriket for ved denne teknikken. Peripheral blood lymphocytes are isolated from septic patients and then infected with Epstein-Barr virus and infected lymphocytes, immortalized by fusion to a selectable myeloma cell line, and the hybrid cell lines thus formed are isolated and characterized for antibody production. Mononuclear cells are separated on Ficoll-hypaque (Pharmacia), and monocytes removed from the mixture by adherence to plastic. Standard laboratory techniques are used to accomplish these procedures. Then, non-adherent cells are enriched for antibody producers by antigen-specific panning. Panning is a technique generally known in the art and involves the incubation of a population of antibody-secreting cells on a plastic surface coated with the appropriate antigen. Those cells that express antibody on their surface bind antigen, and therefore adhere to the plastic surface, while cells that do not express cell surface antibodies do not adhere, and can be removed by washing. Specific antibody-secreting cells are enriched for by this technique.

6-brønnplater (Costar) blir belagt med en membranfraksjon inneholdende konvertase preparert fra enten induserte eller uinduserte HL60 celler som beskrevet ovenfor, slik at 150 pg av membranholdig materiale blir belagt pr. brønn i fosfatbuffret saltvann ved 4°C overnatt. Brønnene blir blokkert etter overnatt Inkubasjonsperioden med fosfatbuffret saltvann inneholdende 1% bovint serumalbumin i minst 1 time ved 4°C, og påfølgende vasking med fosfatbuffret saltvann/BSA. Deretter blir IO<7>lymfocytter i 1 ml PBS/BSA tilsatt til hver brønn i seksbrønnskålene. Lymfocyttene blir inkubert på skålene i 70 minutter, hvorved eventuelle ikke-adherente celler blir fjernet ved utsuging. De adherente cellene blir inkubert med cellekulturmedium (MDM, Sigma Chemical Co., St. Louis, Missouri) inneholdende 10# fetalt kalveserum. 6-well plates (Costar) are coated with a membrane fraction containing convertase prepared from either induced or uninduced HL60 cells as described above, so that 150 pg of membrane-containing material is coated per well in phosphate-buffered saline at 4°C overnight. The wells are blocked after the overnight incubation period with phosphate-buffered saline containing 1% bovine serum albumin for at least 1 hour at 4°C, and subsequent washing with phosphate-buffered saline/BSA. Next, 10<7>lymphocytes in 1 ml of PBS/BSA are added to each well of the six-well dishes. The lymphocytes are incubated on the dishes for 70 minutes, whereby any non-adherent cells are removed by aspiration. The adherent cells are incubated with cell culture medium (MDM, Sigma Chemical Co., St. Louis, Missouri) containing 10# fetal calf serum.

Adherente celler blir utsatt for Epstein-Barr virus transformasjon ved tilsetning av en lik mengde kulturmedium oppnådd fra dyrking av Epstein-Barr virus infiserte marmosetcelle-linje B95-8, og dermed inneholder virus, til medium som bader de adherente cellene. Cellene ble dyrket i dette miljøet ved 37°C i 3 timer, og på denne måten blir lymfocyttene i den adherente cellepopulasjonen utsatt for Epstein-Barr infeksjon. Etter infeksjonsperioden blir cellene vasket og sådd ut på 96 brønn mikrotiterskåler I en tetthet på omtrent 10<4->10<5>celler/brønn i IMDM medium, pluss 10% fetalt kalveserum og 30% kondisjonert medium. Sistnevnte er avledet fra en lymfoblastoid cellelinje, fortrinnsvis JW5. Mediet inneholder også 5 x 10~<5>M2-merkaptoetanol, 50 ug/ml gentamycinsulfat (Sigma) og 600 ng/ml cyklosporin A (Sandimmun, Sandoz, Basel, Sveits). Adherent cells are subjected to Epstein-Barr virus transformation by adding an equal amount of culture medium obtained from the cultivation of Epstein-Barr virus infected marmoset cell line B95-8, thus containing virus, to medium bathing the adherent cells. The cells were cultured in this environment at 37°C for 3 hours, and in this way the lymphocytes in the adherent cell population are exposed to Epstein-Barr infection. After the infection period, the cells are washed and seeded in 96-well microtiter dishes at a density of approximately 10<4->10<5> cells/well in IMDM medium, plus 10% fetal calf serum and 30% conditioned medium. The latter is derived from a lymphoblastoid cell line, preferably JW5. The medium also contains 5 x 10~<5>M2-mercaptoethanol, 50 ug/ml gentamicin sulfate (Sigma) and 600 ng/ml cyclosporin A (Sandimmun, Sandoz, Basel, Switzerland).

Etter omtrent 14 til 21 dagers inkubasjon, blir cellekultur-supernatantene kombinert og screenet for konvertasenøytrali-serende aktivitet som beskrevet ovenfor. Positive hybridomer blir subdyrket ved lav tetthet, påny testet for nøytrali-serende antistoff, og dyrket og kondensert til cellelinjen F3B6, for anvendelse av polyetylenglykol og platefusjons-teknikken kjent innenfor dette området. Sistnevnte teknikk er beskrevet av Larrick, J.W., (1985) i Human Hybridomas and Monoclonal Antlbodies, E.G. Engleman, S.K.H. Foung, J.W., Larrick og A.A. Raubitschek, Editors, Plenum Press, New York, s. 446. F3B6 er en heteromyelomcellellnje som er følsom overfor vekst i media inneholdende 100 pm hypoksantin, 5 pg/ml azaserin og 5 pm ouabain. Til slutt blir de resulterende hybridene påny screenet for å forsikre at de produserer nøytraliserende antis-konvertase-antistoff. After approximately 14 to 21 days of incubation, the cell culture supernatants are combined and screened for convertase neutralizing activity as described above. Positive hybridomas are subcultured at low density, retested for neutralizing antibody, and cultured and condensed into the F3B6 cell line, using polyethylene glycol and the plate fusion technique known in the art. The latter technique is described by Larrick, J.W., (1985) in Human Hybridomas and Monoclonal Antibodies, E.G. Engleman, S.K.H. Foung, J.W., Larrick and A.A. Raubitschek, Editors, Plenum Press, New York, p. 446. F3B6 is a heteromyeloma cell line sensitive to growth in media containing 100 µm hypoxanthine, 5 µg/ml azaserine and 5 µm ouabain. Finally, the resulting hybrids are re-screened to ensure that they produce neutralizing anti-convertase antibody.

B. 26 kd ikke- spaltbare muteiner B. 26 kd non-cleavable muteins

26 kd TNF muteiner er beskrevet som konkurrerer for bindingen til konvertase, for derved å Inhibere eller redusere aktiviteten derav. De foretrukne muteinene er de som har valin i posisjonene 1 og/eller 13; eller alanin i posisjon -1 og/eller prolin i posisjon 12, erstattet/eller deletert. Muteinene blir konstruert ved anvendelse av en modifikasjon av den seterettede muteagenese-gapinneholdende dupleksmetoden . 26 kd TNF muteins have been described as competing for binding to convertase, thereby inhibiting or reducing its activity. The preferred muteins are those having valine at positions 1 and/or 13; or alanine in position -1 and/or proline in position 12, substituted/or deleted. The muteins are constructed using a modification of the site-directed mutagenesis-gap-holding duplex method.

Følgende oppløsninger/buffere blir anvendt for å utføre de ønskede prosedyrene: 5 x gapinneholdende dupleksbuffer (GDB) bestående av 0,938 M KC1, 0,063 M Tris, pH 7,5, 10 x PEL bestående av 1,0 M KCL, 0,30 M Tris, 0,15 M MgCl2, 0,02 M DTT, pH 7,5; 10 x KB bestående av 0,50 M Tris, 0,10 MgCl2, 0,05 M DTT, 0,001 M EDTA, pH 8,0; en oppløsning inneholdende 0,25 mM dCTP, dATP, dGTP, dTTP, laget frisk fra 10 mM stamoppløsninger; en ATP oppløsning bestående av 0,1 M ATP fremstilt ved oppløsning av 60 mg ATP i 0,80 ml H20 og justering av pH til 7,0 med 0,1 M NaOH i et sluttvolum på 1,0 ml med H20; 20* PEG/2,5 M NaCl; 3,0 M NaOAc; og TE mettet fenol. The following solutions/buffers are used to perform the desired procedures: 5 x gapped duplex buffer (GDB) consisting of 0.938 M KCl, 0.063 M Tris, pH 7.5, 10 x PEL consisting of 1.0 M KCl, 0.30 M Tris, 0.15 M MgCl 2 , 0.02 M DTT, pH 7.5; 10 x KB consisting of 0.50 M Tris, 0.10 MgCl2, 0.05 M DTT, 0.001 M EDTA, pH 8.0; a solution containing 0.25 mM dCTP, dATP, dGTP, dTTP, made fresh from 10 mM stock solutions; an ATP solution consisting of 0.1 M ATP prepared by dissolving 60 mg of ATP in 0.80 ml H 2 O and adjusting the pH to 7.0 with 0.1 M NaOH in a final volume of 1.0 ml with H 2 O; 20* PEG/2.5 M NaCl; 3.0 M NaOAc; and TE saturated phenol.

Forskjellige bakterielle stammer og fag blir anvendt for å tilveiebringe de ønskede muteinene, og disse er BMH 71-18, JM103 for voksende fagstammer; HB2154; MutL, Su-, gjort kompetente for DNA-transformasjon; og EB2151; Su-, anvendt som beleggsceller i løpet av transformasjon; M13 GAP, RF anvendt for dannelse av gapinneholdende dupleks; og M13mpl9-amber, 26 kd TNF mål-DNA blir klonet i denne vektoren og ssDNA isolert for dannelse av gapinneholdende dupleks. Various bacterial strains and phages are used to provide the desired muteins, and these are BMH 71-18, JM103 for growing phage strains; HB2154; MutL, Su-, rendered competent for DNA transformation; and EB2151; Su-, used as coating cells during transformation; M13 GAP, RF used for formation of gap-containing duplex; and M13mpl9-amber, 26 kd TNF target DNA is cloned into this vector and ssDNA isolated to form gap-containing duplex.

Fag blir infisert inn i en hensiktsmessig materiell stamme, dyrket og titrert som følger. For dannelse av en preparering i stor skala av enten fag for ssDNA eller celler for dsDNA eller RF DNA, blir den samme infeksjonsprotokollen anvendt. Phage are infected into an appropriate material strain, cultured and titrated as follows. For the creation of a large-scale preparation of either phage for ssDNA or cells for dsDNA or RF DNA, the same infection protocol is used.

Plaque-renset fag blir produsert ved anvendelse av standard teknikker. Dette består av stryking av fagsupernatanter på agarskåler, etterfulgt av forsiktig belegging med 4,0 ml softågar og 100 pl frisk overnatt kultur av BMH 71-18. Deretter blir isolerte plaque plukket og inkubert med en 1:50 fortynning av frisk overnatt kultur av BMH 71-18 i R26 eller R17 + 10 mM MgCl2med risting ved 37°C i 4,5-6 timer. R17 (N-Z aminkraft) bestående av 10 g N^Z amin, type A,. 5 g NaCl med H20 til 1 liter, mens R26 består av 8 g trypton, 5 g gjaerekstrakt, 5 g NaCl med vann til 1 liter (YT kraft). Fagstokken blir titret, og fag infisert inn i bakterier ved en multiplisitet av infeksjon (MOI) på 10. Etter inkubering av kulturen med risting ved 37" C i 5 timer, blir sellesu-spensjonen pelletert og supernatanten spart for ssDNA-isolasjon, og celler for RF-isolasjon. RF DNA blir isloert ved anvendelse av etablerte plasmid-DNA-isoleringsteknikker, mens ssDNA blir isolert som følger. Plaque-cleared subjects are produced using standard techniques. This consists of plating phage supernatants on agar plates, followed by careful coating with 4.0 ml soft agar and 100 µl fresh overnight culture of BMH 71-18. Then isolated plaques are picked and incubated with a 1:50 dilution of fresh overnight culture of BMH 71-18 in R26 or R17 + 10 mM MgCl2 with shaking at 37°C for 4.5-6 hours. R17 (N-Z amine power) consisting of 10 g of N^Z amine, type A,. 5 g NaCl with H20 to 1 liter, while R26 consists of 8 g tryptone, 5 g yeast extract, 5 g NaCl with water to 1 liter (YT power). The phage stock is titrated and phage infected into bacteria at a multiplicity of infection (MOI) of 10. After incubating the culture with shaking at 37°C for 5 hours, the cell suspension is pelleted and the supernatant saved for ssDNA isolation, and cells for RF Isolation RF DNA is isolated using established plasmid DNA isolation techniques, while ssDNA is isolated as follows.

250 ml fagsupernatant blir spunnet ned hardt, deretter blir 200 ml av supernatanten dekantert, etterfulgt av tilsetning av 50 ml 20* PEG/2,5 M NaCl og inkubasjon overnatt ved 4°C eller på is i 30 minutter. Denne blandingen blir også spunnet ned hard og supernatanten dekantert. Flasken blir påny spunnet ned for å pelletere fagpresipitatet langs siden av flasken, og det gjenværende fluidet blir aspirert med en Pasteur-pipette. Pelleten blir resuspendert i 5,0 ml 1 x TE og lagret ved 4°C, og 0,5 ml blir ekstrahert to ganger med 0,5 ml TE mettet f enol. Til det vandige laget blir det tilsatt 0,050 ml 3,0 M NaOAc og 1,0 ml 95* etanol. Blandingen blir plassert i et tørrisbad i 10 minutter og sentrifu-gert i 10 minutter i en mikrofuge ved 4"C. Pelleten blir tørket og resuspendert i 200 pl IX TE. Dette materialet kan bli lagret i 0,050 ml aliquoter ved -20°C til bruk i mutagenese av 26 kd TNF. 250 ml phage supernatant is spun down hard, then 200 ml of the supernatant is decanted, followed by the addition of 50 ml 20* PEG/2.5 M NaCl and incubation overnight at 4°C or on ice for 30 minutes. This mixture is also spun down hard and the supernatant decanted. The bottle is again spun down to pellet the phage precipitate along the side of the bottle, and the remaining fluid is aspirated with a Pasteur pipette. The pellet is resuspended in 5.0 ml of 1 x TE and stored at 4°C, and 0.5 ml is extracted twice with 0.5 ml of TE saturated phenol. To the aqueous layer is added 0.050 ml of 3.0 M NaOAc and 1.0 ml of 95* ethanol. The mixture is placed in a dry ice bath for 10 minutes and centrifuged for 10 minutes in a microfuge at 4°C. The pellet is dried and resuspended in 200 µl of IX TE. This material can be stored in 0.050 ml aliquots at -20°C until use in mutagenesis of 26 kd TNF.

Følgende ollgonukleotider blir anvendt for å forandre valin i posisjonene 2 og/eller 13, alanin i posisjon -1 og prolin i posisjon 12. 01igonukleotidene og deres tilsvarende muteiner er vist i tabell 1. The following oligonucleotides are used to change valine in positions 2 and/or 13, alanine in position -1 and proline in position 12. The oligonucleotides and their corresponding muteins are shown in Table 1.

TABELL 1 TABLE 1

1. Muteiner 1. Mutes

(b) Substitusjoner 2. Oligonukleotider (b) Substitutions 2. Oligonucleotides

01igonukleotidene blir kinasebehandlet ved anvendelse av følgende reaksjonsoppløsning og betingelser: 3 pl 10 x KB buffer, 3 X 10 mM rATP (1:10 fortynning av 0,1 M rATP stamoppløsning), 2 X mutagenisk oligonukleotid (100 pmol/X), 21 X H2O og 1 X polynukleotidkinase (10 enheter/X). Reaksjonen blir kjørt ved 37°C i 45 minutter, og deretter ved 65-68°C i 5 minutter. Deretter blir 24 X kinasebehandlet oligonukleotid fortynnet med 56 X H2O for å tilveiebringe 2 pmol/X. The oligonucleotides are kinased using the following reaction solution and conditions: 3 µl 10 x KB buffer, 3 X 10 mM rATP (1:10 dilution of 0.1 M rATP stock solution), 2 X mutagenic oligonucleotide (100 pmol/X), 21 X H 2 O and 1 X polynucleotide kinase (10 units/X). The reaction is run at 37°C for 45 minutes, and then at 65-68°C for 5 minutes. Next, 24 X kinase-treated oligonucleotide is diluted with 56 X H 2 O to provide 2 pmol/X.

Den gapbehandlede dupleksen blir dannet som beskrevet nedenfor, etterfulgt av sammensmelting av oligonukleotidene. Følgende reagenser blir kombinert i et totalt volum på 40 X: 8 X 5 x GDB buffer, 0,50 pmol ss DNA og 0,10 pmol Hine II lineærisert M13 GAP RF DNA. 10 X blir fjernet for senere bruk, og gjenværende 30 X blir behandlet sekvensielt som følger: 100°C i 3 minutter, 65°C i 5 minutter etterfulgt av avkjøling til romtemperatur i 30 minutter, og deretter plassering av reaksjonsblandlngen på is. Deretter blir 10 X gapbehandlet dupleks og 10 X kontroll ugapbehandlet materiale utsatt for elektroforese på en agarosegel for å undersøke gapdannet dupleksdannelse. Ved å anta at gelen viser tilstedeværelse av et tredje bånd, er den gapbehandlede dupleksen blitt dannet og de kinasebehandlede oligonukleotidene kan bli sammensmeltet til dupleksen ved kombiner ing av 16 X gapdupleksreaksjonsblandingen og 4 X fortynnet kinasebehandlet oligonukleotid, og oppvarming av blandingen til 65°C i 3 minutter, etterfulgt av avkjøling til romtemperatur i 20 minutter. The gapped duplex is formed as described below, followed by fusion of the oligonucleotides. The following reagents are combined in a total volume of 40X: 8X 5x GDB buffer, 0.50 pmol ss DNA and 0.10 pmol Hine II linearized M13 GAP RF DNA. 10 X are removed for later use, and the remaining 30 X are processed sequentially as follows: 100°C for 3 minutes, 65°C for 5 minutes followed by cooling to room temperature for 30 minutes, and then placing the reaction mixture on ice. Next, 10X gapped duplex and 10X control ungapped material are subjected to electrophoresis on an agarose gel to examine gapped duplex formation. Assuming the gel shows the presence of a third band, the gap-treated duplex has been formed and the kinase-treated oligonucleotides can be fused to the duplex by combining the 16 X gap-duplex reaction mixture and 4 X diluted kinase-treated oligonucleotide, and heating the mixture to 65°C in 3 minutes, followed by cooling to room temperature for 20 minutes.

Heterodupleksen blir fullført ved hensiktsmessig ekstensjon og ligeringsreaksjoner bestående av kombinering av følgende reagenser i et totalt volum på 40 X : 10 X gapbehandlet dupleks og primer, 4 X 10 x PEL-buf f er, 4 X dNTP (0,25 mM oppløsning fremstilt fra 10 mM stamoppløsninger, 3 X ATP (10 X 0,1 M ATP stamoppløsning + 1490 X H20 = 0,662 mM), 17 X H20, 1 X Klenow (5 p/X) og 1 X T4 DNA ligase (0,6 Weiss p/X, fortynnet stamoppløsning med 1 x PEL). Reaksjonen blir utført ved 16° C i 2 timer, etterfulgt av transformasjon av 10 X ekstensjon/ligeringsblanding inn i 200 X, tinte kompetente HB2154 celler. Cellene blir holdt ved 0°C i 30 minutter og deretter ved 42 °C i 1,5 minutter, etterfulgt av ut såing av forskjellige volumtransformeringsblanding (f.eks. 50 X, 10 X osv.) med 100 X frisk overnatt kultur av HB2151 celler + 3,0 X bløt agar. The heteroduplex is completed by appropriate extension and ligation reactions consisting of combining the following reagents in a total volume of 40X: 10X gapped duplex and primer, 4X 10X PEL buffer, 4X dNTP (0.25 mM solution prepared from 10 mM stock solutions, 3 X ATP (10 X 0.1 M ATP stock solution + 1490 X H20 = 0.662 mM), 17 X H20, 1 X Klenow (5 p/X) and 1 X T4 DNA ligase (0.6 Weiss p /X, stock diluted with 1 x PEL).The reaction is carried out at 16°C for 2 hours, followed by transformation of 10X extension/ligation mix into 200X, thaw competent HB2154 cells.The cells are kept at 0°C for 30 minutes and then at 42°C for 1.5 minutes, followed by plating different volumes of transformation mix (eg 50X, 10X, etc.) with 100X fresh overnight culture of HB2151 cells + 3.0X soft agar.

De resulterende plaque blir screenet ved anvendelse av plaque hybridiseringsprosedyren. Forskjellige slike prosedyrer er kjente, og en beksrivelse av den foretrukne prosedyren følger. Platene blir replikert på duplikat-nitrocellulosefII-terpapir (S & S type BA-85) og DNA fiksert til filteret ved sekvensiell behandling i 5 minutter med 0,5 N NaOH pluss 1,5 M NaCl; 1,0 M NaCl pluss 0,5 M Tris-CHl pH 7,4: og 2 x SSC (standard saltvannsitrat). Filtrene blir lufttørket og bakt ved 80°C i 2 timer i vakuum. The resulting plaques are screened using the plaque hybridization procedure. Various such procedures are known, and a description of the preferred procedure follows. Plates are replicated on duplicate nitrocellulose filter paper (S & S type BA-85) and DNA fixed to the filter by sequential treatment for 5 min with 0.5 N NaOH plus 1.5 M NaCl; 1.0 M NaCl plus 0.5 M Tris-CHl pH 7.4: and 2 x SSC (standard saline citrate). The filters are air-dried and baked at 80°C for 2 hours in a vacuum.

Duplikatf Utrene blir prehybridisert ved 55° C i 2 timer med 10 ml pr. filter DNA hybridiseringsbuffer, 5 x SSC, pH 7,0 x Denhardts oppløsning (polyvinylpyrrolidon, pluss Ficoll og bovint serumalbumin; 1 x 0,02* av hver), 50 mM natriumfosfat-buffer pH 7,Om 5 mM EDTA, 0,1* SDS og 100 pg/ml gjær RNA. Prehybridiseringsbufferen blir fjernet og prøvene hybridisert med hensiktsmessig kinasébehandlet probe, dvs. kinasebehandlede oligonukleotider som vist ovenfor, under betingelser som avhenger av ønsket stringenthet. Omtrent 2 x 10<*>>cpm/ml totalt blir anvendt. Vanlige, moderate, stringente betingelser som anvender en temperatur på 42 °C pluss 50* formamid i 24-36 timer med 1-5 ml/filter DNA hybridiserings-buf f er Inneholdende probe. For høyere stringenthet blir høyere temperaturer og kortere tider anvendt. Foretrukne hybridi-seringsbetingelser består av hybridisering av probene til filtrene i 5 x SSC, Denhardts oppløsning, 50 mM NaP04, pH 7,0, 5 mM EDTA, 0,1* SDS og 100 mg/ml gjæ -RNA ved 10° under Trø til oligonukleotidet som ble anvendt for å utføre screeningen. Deretter blir filtrene vasket to ganger, 30 minutter ved hver vask, ved romtemperatur med 2 x SSC, 0,1* SDS, deretter vasket en gang med 2 x SSC og 0,1* SDS ved 5°C under Tjyj til oligonukleotidet anvendt for å screene, og lufttørket. Til slutt blir filtrene autoradiografert ved-70°C i 36 timer. Autoradiografi viser de plaquene som inneholder viruset som inneholder muteinene av interesse. 1 tillegg til konstruering av muteiner hvori valin i posisjon 2 og/eller 13 er blitt deletert eller substituert, kan store delesjonsmuteiner bli produsert som omfatter de to viktigste spaltningssetene til 26 kd TNF. Et foretrukket mutein mangler aminosyrene som dekker regionen -9 til +14, som vist i figur 1. Dette muteinet ble konstruert ved anvendelse av materialene og metodene beskrevet ovenfor og oligonukleotidet, CP375 som har følgende sekvens: Duplicatef The tubes are prehybridized at 55° C for 2 hours with 10 ml per filter DNA hybridization buffer, 5 x SSC, pH 7.0 x Denhardt's solution (polyvinylpyrrolidone, plus Ficoll and bovine serum albumin; 1 x 0.02* of each), 50 mM sodium phosphate buffer pH 7.0, 5 mM EDTA, 0.1 * SDS and 100 pg/ml yeast RNA. The prehybridization buffer is removed and the samples hybridized with an appropriate kinase-treated probe, i.e. kinase-treated oligonucleotides as shown above, under conditions that depend on the desired stringency. About 2 x 10<*>>cpm/ml in total is used. Common, moderate, stringent conditions using a temperature of 42 °C plus 50* formamide for 24-36 hours with 1-5 ml/filter DNA hybridization buffer containing probe. For higher stringency, higher temperatures and shorter times are used. Preferred hybridization conditions consist of hybridizing the probes to the filters in 5 x SSC, Denhardt's solution, 50 mM NaPO 4 , pH 7.0, 5 mM EDTA, 0.1* SDS and 100 mg/ml yeast RNA at 10° under Trø to the oligonucleotide used to perform the screening. Then the filters are washed twice, 30 minutes each wash, at room temperature with 2 x SSC, 0.1* SDS, then washed once with 2 x SSC and 0.1* SDS at 5°C under Tjyj to the oligonucleotide used for to screen, and air dried. Finally, the filters are autoradiographed at -70°C for 36 hours. Autoradiography shows the plaques containing the virus containing the muteins of interest. In addition to constructing muteins in which valine at position 2 and/or 13 has been deleted or substituted, large deletion muteins can be produced that include the two major cleavage sites of 26 kd TNF. A preferred mutein lacks the amino acids covering the region -9 to +14, as shown in Figure 1. This mutein was constructed using the materials and methods described above and the oligonucleotide, CP375 having the following sequence:

C. Protein/ peptidinhlbitorer C. Protein/peptide inhibitors

Peptider med følgende aminosyresekvenser blir syntetisert ved fastfasemetoden beskrevet i detalj av Merrifleid, R.B. (1985) i Science, 232:341-347: Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser, Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro-Ser-Asp-Lys-Pro-Val-Ala; Pro-Leu-Ala-Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro-Ser-Asp-Lys-Pro-Val-Ala-His-Val-Val-Ala; Arg-Thr-Pro-Ser-Asp-Lys-Pro-Val-Ala-His-Val-Val-Ala; og Pro-Leu-Ala-Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro. En Blosearch 9500 automatisert peptidmaskin blir anvendt med hydrogenfluoridspaltning og rensning ved preparativ HPLC ved anvendelse av en Waters Delta prep 3000 instrument, på en 15-20 pm Vydac C4 PrepPAK-kolonne. Peptides with the following amino acid sequences are synthesized by the solid phase method described in detail by Merrifleid, R.B. (1985) in Science, 232:341-347: Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser, Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro-Ser-Asp- Lys-Pro-Val-Ala; Pro-Leu-Ala-Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro-Ser-Asp-Lys-Pro-Val-Ala-His-Val-Val-Ala; Arg-Thr-Pro-Ser-Asp-Lys-Pro-Val-Ala-His-Val-Val-Ala; and Pro-Leu-Ala-Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro. A Blosearch 9500 automated peptide machine is used with hydrogen fluoride cleavage and purification by preparative HPLC using a Waters Delta prep 3000 instrument, on a 15-20 pm Vydac C4 PrepPAK column.

At disse peptidene inhiberer konvertaseaktiviteten, er vist ved utførelse av analysen beskrevet ovenfor i nærvær av varierende mengder av hvert peptid. Gel-elektroforese og Western-blotting av reaksjonsblandingen viser en inhibsjon av omdanningen av 26 kd TNF til 17 kd-formen. That these peptides inhibit the convertase activity has been shown by performing the analysis described above in the presence of varying amounts of each peptide. Gel electrophoresis and Western blotting of the reaction mixture show an inhibition of the conversion of 26 kd TNF to the 17 kd form.

EKSEMPEL 4 EXAMPLE 4

Beskyttende virkning av konvertaselnhibitorene Protective effect of the convertase inhibitors

for behandling av sepsis for the treatment of sepsis

Forbindelser som er effektive inhibitorer av konvertaseaktiviteten, er vist å forhindre sepsis i et bavian-modellsystem som følger. Anti-konvertase-antistoff, murint, humant eller rekombinant, i en konsentrasjon på 5 mg/kg blir administrert i en enkel I.V. bolus 60 minutter før dyrene blir behandlet med en letal dose E.coli og 2 mg/kg samtidig med E.coli-behandllngen. Antistoffet blir administrert i en fysiologisk balansert saltoppløsning, og omtrent 4 x 10^° E.coli-organismer blir anvendt. E.coli-dosen blir infusert over en periode på to timer. Dyrene som mottar antistoffet blir beskyttet i minst 7 dager, mens kontrolldyrene som bare mottar balansert saltoppløsning utgår i løpet av 16 til 32 timer. Compounds that are effective inhibitors of convertase activity have been shown to prevent sepsis in a baboon model system as follows. Anti-convertase antibody, murine, human or recombinant, at a concentration of 5 mg/kg is administered in a single I.V. bolus 60 minutes before the animals are treated with a lethal dose of E.coli and 2 mg/kg at the same time as the E.coli treatment. The antibody is administered in a physiological balanced salt solution, and approximately 4 x 10 2 E.coli organisms are used. The E.coli dose is infused over a period of two hours. The animals receiving the antibody are protected for at least 7 days, while the control animals receiving only balanced saline expire within 16 to 32 hours.

Lignende beskyttelse ved TNF muteinkonvertase-inhibitorene vises i eksempel 3. Muteinene blir administrert ved en konsentrasjon på 5 mg/kg i en enkel I.V. bolus 60 minutter før dyrene blir utsatt for 4 x 10<10>E.coli-organismer. Bavianene mottar også 2 mg/kg av muteinene samtidig med E. coli-tilførselen. Similar protection by the TNF mutein convertase inhibitors is shown in Example 3. The muteins are administered at a concentration of 5 mg/kg in a single I.V. bolus 60 minutes before the animals are exposed to 4 x 10<10>E.coli organisms. The baboons also receive 2 mg/kg of the muteins at the same time as the E. coli supply.

Til slutt blir peptidene vist i eksempel 3, dvs. Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser og Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro-Ser-Asp-Lys-Pro-Val-Ala, testet som beskrevet ovenfor og tilveiebringer lignende beskyttende virkninger. Finally, the peptides shown in Example 3, i.e. Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser and Gln-Ala-Val-Arg-Ser-Ser-Ser-Arg-Thr-Pro-Ser-Asp-Lys -Pro-Val-Ala, tested as described above and provides similar protective effects.

Foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet med referanse til spesifikke utførelsesformer. Oppfinnelsen skal også dekke forandringer og substitusjoner som kan bli utført av fagfolk uten å fravike rammen av oppfinnelsen og vedlagte krav. The present invention has been described with reference to specific embodiments. The invention shall also cover changes and substitutions which can be carried out by professionals without deviating from the scope of the invention and the attached claims.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for screening av profylaktiske midler eller terapeutiske midler til sykdommer forårsaket av, forverret av eller assosiert med produksjon av moden tumor nekrosefaktor (TNF) hormon, eller en eller flere lavere molekylvektsarter av nevnte modne proteinhormon, som blir produsert fra et TNF prohormon ved konvertasespaltning av nevnte prohormon,karakterisert vedat den omfatter følgende trinn: a) kontakting av nevnte TNF prohormon med en effektiv mengde av nevnte konvertase; b) måling av omdanningen av nevnte TNF prohormon til nevnte TNF modne hormon eller en eller flere arter med lavere molekylvekt av nevnte modne hormon; c) gjentagelse av trinnene (a) og (b) ovenfor, og videre innbefattende et molekyl antatt å være identifisert som en profylaktisk eller terapeutisk sykdom forårsaket av, forverret av eller assosiert med produksjon av nevnte modne TNF hormon; d) måling av omdanning av nevnte TNF prohormon til nevnte modne TNF hormon eller lavere molekyl-vektsart i trinn (c); og e) sammenligning av mengden av omdanning av nevnte prohormon fra trinn (b) og (d), hvori en mindre spaltning i trinn (d) enn i trinn (b) tyder på at molekylet ifølge trinn (c) er potensielt et profylaktisk middel eller terapeutisk middel for en sykdom forårsaket av, forverret av eller assosiert med produksjon av modent TNF hormon eller en eller flere arter med lavere molekylvekt av moden TNF hormon.1. Method for screening prophylactic agents or therapeutic agents for diseases caused by, exacerbated by or associated with the production of mature tumor necrosis factor (TNF) hormone, or one or more lower molecular weight species of said mature protein hormone, which is produced from a TNF prohormone by convertase cleavage of said prohormone, characterized in that it comprises the following steps: a) contacting said TNF prohormone with an effective amount of said convertase; b) measuring the conversion of said TNF prohormone to said TNF mature hormone or one or more lower molecular weight species of said mature hormone; c) repeating steps (a) and (b) above, further comprising a molecule believed to be identified as a prophylactic or therapeutic disease caused by, aggravated by, or associated with production of said mature TNF hormone; d) measuring conversion of said TNF prohormone to said mature TNF hormone or lower molecular weight species in step (c); and e) comparing the amount of conversion of said prohormone from steps (b) and (d), wherein a smaller cleavage in step (d) than in step (b) indicates that the molecule of step (c) is potentially a prophylactic agent or therapeutic agent for a disease caused by, aggravated by, or associated with the production of mature TNF hormone or one or more lower molecular weight species of mature TNF hormone. 2. Fremgangsmåte for fremstilling av terapeutiske midler eller profylaktiske midler for behandling av sykdom,karakterisert vedat sykdommen som blir behandlet er forårsaket av et modent TNF hormon eller en art med lavere molekylvekt derav, identifisert ifølge fremgangsmåten i krav 1.2. Process for the production of therapeutic agents or prophylactic agents for the treatment of disease, characterized in that the disease being treated is caused by a mature TNF hormone or a species with a lower molecular weight thereof, identified according to the method in claim 1. 3. Fremgangsmåte for identifisering av profylaktiske midler eller terapeutiske midler for sepsis,karakterisert vedat den omfatter følgende trinn: a) kontakting av TNF prohormon som har en molekylvekt på omtrent 26.000 med en effektiv mengde TNF konvertase; b) måling av omdanningen av TNF prohormon som har en molekylvekt på omtrent 26.000 til en eller flere TNF arter med lavere molekylvekt; c) gjentagelse av trinnene (a) og (b) ovenfor, og videre innbefattende et molekyl antatt å bli identifisert som et profylaktisk middel eller terapeutisk middel for sepsis; og d) måling av inhibisjon til nevnte omdanning av nevnte TNF som har en molekylvekt på omtrent 26.000 til en eller flere TNF arter med lavere molekylvekt.3. Method for identifying prophylactic agents or therapeutic agents for sepsis, characterized in that it comprises the following steps: a) contacting TNF prohormone having a molecular weight of about 26,000 with an effective amount of TNF convertase; b) measuring the conversion of TNF prohormone having a molecular weight of about 26,000 to one or more TNF species of lower molecular weight; c) repeating steps (a) and (b) above, and further including a molecule believed to be identified as a prophylactic agent or therapeutic agent for sepsis; and d) measuring inhibition of said conversion of said TNF having a molecular weight of approximately 26,000 to one or more TNF species with a lower molecular weight. 4. Fremgangsmåte Ifølge krav 3,karakterisertved at måling av inhibisjon av nevnte konvertase omfatter følgende trinn: a) merking av nevnte TNF prohormon med en egnet markør; b) behandling av nevnte merkede TNF prohormon med nevnte konvertase for å omdanne nevnte merkede prohormon TNF til nevnte lavere molekylvekt TNF som har en molekylvekt på omtrent 17.000; c) separering av nevnte merkede TNF prohormon fra nevnte 17.000 molekylvekt TNF; og d) måling av nevnte markør tilstede i nevnte 17.000 molekylvekt TNF eller måling av reduksjon av nevnte markør i merket TNF prohormon.4. Method According to claim 3, characterized in that measurement of inhibition of said convertase comprises the following steps: a) labeling of said TNF prohormone with a suitable marker; b) treating said labeled TNF prohormone with said convertase to convert said labeled prohormone TNF to said lower molecular weight TNF having a molecular weight of about 17,000; c) separating said labeled TNF prohormone from said 17,000 molecular weight TNF; and d) measurement of said marker present in said 17,000 molecular weight TNF or measurement of reduction of said marker in the labeled TNF prohormone. 5. Fremgangsmåte for fremstilling av profylaktiske midler eller terapeutiske midler ifølge krav 1,karakterisert vedat nevnte profylaktiske midler eller terapeutiske midler omfatter anti-konvertase antistoff.5. Process for producing prophylactic agents or therapeutic agents according to claim 1, characterized in that said prophylactic agents or therapeutic agents comprise anti-convertase antibody. 6. Fremgangsmåte for fremstilling av profylaktiske midler eller terapeutiske midler ifølge krav 1,karakterisert vedat nevnte profylaktiske midler eller terapeutiske midler omfatter ikke-hydrolyserbare muteiner av TNF prohormonet som har en molekylvekt på omtrent 26.000.6. Process for the production of prophylactic agents or therapeutic agents according to claim 1, characterized in that said prophylactic agents or therapeutic agents comprise non-hydrolyzable muteins of the TNF prohormone which have a molecular weight of approximately 26,000. 7. Fremgangsmåte for fremstilling av profylaktiske midler eller terapeutiske midler ifølge krav 6,karakterisert vedat nevnte muteiner har valin i posisjon 2 og valin i posisjon 13 er substituert eller deletert.7. Process for the production of prophylactic agents or therapeutic agents according to claim 6, characterized in that said muteins have valine in position 2 and valine in position 13 is substituted or deleted. 8. Fremgangsmåte for fremstilling av profylaktiske midler eller terapeutiske midler for sepsis ifølge krav 4,karakterisert vedat nevnte profylaktiske midler eller terapeutiske midler omfatter et peptid eller protein som har en aminosyresekvens vesentlig lik en aminosyresekvens tilstede på nevnte 26 kD TNF prohormon som nevnte konvertase bindes til.8. Process for producing prophylactic agents or therapeutic agents for sepsis according to claim 4, characterized in that said prophylactic agents or therapeutic agents comprise a peptide or protein which has an amino acid sequence substantially similar to an amino acid sequence present on said 26 kD TNF prohormone to which said convertase binds.
NO920593A 1989-08-16 1992-02-14 Method of screening prophylactic agents or therapeutic agents for diseases caused by the production of mature tumor necrosis factor (TNF) hormone NO304854B1 (en)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US35925389A 1989-08-16 1989-08-16
PCT/US1990/003266 WO1991002540A1 (en) 1989-08-16 1990-06-08 Compositions for the inhibition of protein hormone formation and uses thereof

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO920593D0 NO920593D0 (en) 1992-02-14
NO920593L NO920593L (en) 1992-03-19
NO304854B1 true NO304854B1 (en) 1999-02-22

Family

ID=23413015

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO920593A NO304854B1 (en) 1989-08-16 1992-02-14 Method of screening prophylactic agents or therapeutic agents for diseases caused by the production of mature tumor necrosis factor (TNF) hormone

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO304854B1 (en)

Also Published As

Publication number Publication date
NO920593D0 (en) 1992-02-14
NO920593L (en) 1992-03-19

Similar Documents

Publication Publication Date Title
EP0491878B1 (en) Compositions for the inhibition of protein hormone formation and uses thereof
CA2131826C (en) Mn gene and protein
IE61773B1 (en) Novel lymphokine related peptides
JPH10114795A (en) Tnf binding protein
NO316917B1 (en) Process for the preparation of a pharmaceutical composition containing an interleukin-1 inhibitor
EP0648225A1 (en) Compositions for the inhibition of protein hormone formation and uses thereof
WO1996020959A1 (en) Novel monoclonal antibody having inhibitory effect on type ii phospholipase a2 and protein containing a part of the same
JPH07258293A (en) New protein and its production
EP0487610B1 (en) Prohormone cleavage site blocking antibody
US6599706B1 (en) Recombinant PR-3 and assays employing the same
AU673810B2 (en) Secreted Mac-2-binding glycoprotein
DK172677B1 (en) Monoclonal Antibodies to an Interferon Induced Protein, Method of Preparation, Hybridoma Cell Lines
JP3104187B2 (en) Interferon-gamma binding protein
KR100382628B1 (en) Interferonα / β-binding Protein and Its Preparation and Use
AU685610B2 (en) Ester compounds and noxious life-controlling agents containing the same as an active ingredient
EP0702725B1 (en) Method for recombinant production of biologically active polypeptides
US5998378A (en) Compositions for the inhibition of TNF hormone formation and uses thereof
NO304854B1 (en) Method of screening prophylactic agents or therapeutic agents for diseases caused by the production of mature tumor necrosis factor (TNF) hormone
US5786168A (en) Method for recombinant production of antigen non-specific glycosylation inhibiting factor (GIF)
AU687751C (en) Compositions for the inhibition of protein hormone formation and uses therof
EP0401055A2 (en) Bone Calcification factor
Bennett et al. Properties of a novel gene isolated from a Hodgkin's disease cell line that is expressed early during lymphoid cell activation.
AU708987B2 (en) Secreted glycoprotein
JPH0625292A (en) Protein and its gene
JPH09322796A (en) Dna coding variable region of monoclonal antibody, and recombined antibody

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees

Free format text: LAPSED IN DECEMBER 2000