NO316091B1 - B¶rende lager for nuterende maskiner - Google Patents

Description

BÆRENDE LAGER FOR NUTERENDE MASKINER

TEKNISK OMRÅDE

Denne oppfinnelse vedrører lagre i maskiner som bærer og be-grenser bevegelsen av maskinelementer som drives med nutasjonsbevegelse.

BAKGRUNNSTEKNIKK

Når det gjelder denne spesifikasjon er nutasjonsbevegelse av et maskinelement i forhold til en fast ramme definert som bevegelse av elementet, hvor en akse gjennom dette skjærer og tegner en kjegleflate om en fast akse gjennom den faste ramme. I det generelle tilfelle har det nuterende element en nettorotasjon om sin akse i forhold til den faste ramme. Et spesielt tilfelle av nutasjonsbevegelse er ett hvor det nuterende element ikke har noen nettorotasjon.

Nuterende maskiner kan anvendes innenfor forskjellige bruks-områder, inkludert områder hvor det kreves overføring av treghetsbelastninger, overføring av høye trykkrefter, og hvor det er behov for disse maskinenes karakteristiske koniske bevegelse. Anvendelser med overføring av treghetsbelastninger kan omfatte drivmekanismer for vibratorsikter og vibrasjons-komprimatorer, vibrasjonsblandere for væske og pulver og svingpoleringsmaskiner. Nuterende maskiner kan frembringe store massekrefter som et resultat av rotasjonsvidden til det nuterende elements akse om en fast akse. Det nuterende elements overflatehastighet og totale bevegelsesenergi er forholdsvis små sammenlignet med eksentriske roterende maskiner som frembringer tilsvarende massekrefter. Anvendelser med overføring av store trykkrefter kan omfatte pulveriserings-utstyr lignende høytrykksvalseknusere, hvor materiale presses mellom to konvergerende flater til brekkasje inntreffer.

Nuterende maskiner er funnet å være spesielt egnet for anvendelse i kraftige pulverisenngsprosesser. I denne anvendelse drives et kammer med nutasjonsbevegelse for å frembringe et sentrifugalt akselerasjonsfelt inne i kammeret, hvor dette inneholder løst slipemiddel og faste partikler som skal ma-les. Bevegelsen og kreftene i slipemidlet forårsaker gradvis brekkasje av de faste partikler med en hastighet som bestem-mes av sentrifugalakselerasjonen i det nuterende kammer. En egenskap ved kraftige pulveriseringsmaskiner er at det oppstår meget høye overflatebelastninger på lagrene som tvinger kammeret til å utføre en nutasjonsbevegelse. Dette kan resultere i for høye effekttap og overdreven slitasje forårsaket av høye slurehastigheter ved kontaktflatene, med mindre kontaktflatene er tilpasset på riktig måte. Ved å anvende den geometri som er beskrevet for nuterende maskiner i dette skrift har det vært mulig å oppnå lave effekttap, noe som resulterer i en maskin med høy mekanisk yteevne.

Nuterende lagre utformet ifølge tidligere kjent teknikk har gitt høye verdier for effekttap og slitasje ved lagerflåtene. Den foreliggende oppfinnelse fremskaffer et enkelt og effek-tivt middel for å overvinne disse begrensningene.

WO dokument 86/00625 omhandler en forbedring av en sentrifu-galmølle hvor et nuterende element er anbrakt i en lagring.

Figur 1 viser et eksempel på bærende lagre fra tidligere kjent teknikk, hvor disse nå brukes i nuterende maskineri av den type den foreliggende oppfinnelse kan anvendes i. Figuren viser et bærende lager i en nuterende maskin som beskrevet i australsk patentsøknad nummer 568949. Element 101 drives i nutasjonsbevegelse om fast akse 104, idet bevegelsen begrenses av komplementære lagerflatepar 106 og 108, og 107 og 109. I dette eksempel er kontaktbanene i de komplementære lagerflatepar 106 og 108, og 107 og 109 ikke begrenset til å ha like forhold mellom veilengdene. Som en følge av dette utsettes lagerflåtene for betydelig slurmg ved kontaktflatene, med derav følgende overdreven slitasje og effekttap. Figur 1 viser også ekstra komplementære kuleformede lagerflater 110 og 111, på henholdsvis element 101 og rammede1 105, hvor disse ligger tett an mot hverandre og tvinger elementet 101 i stilling ved sammenfall av de kuleformede midtpunkter for flater 110 og 111. En viktig oppgave for lagerflater 110 og 111 er å overføre reaksjonskrefter som er rettet perpendikulært på fast akse 104 fra element 101 til del 105 i et hvilket som helst plan inneholdende fast akse 104. Radier 130 på det nuterende element 101 ifølge figur 1 er mindre enn de korresponderende tilstøtende radier på rammede1 105, derfor oppstår det ikke kontakt, og det skjer ingen overføring av belastninger ved disse flater.

BESKRIVELSE AV OPPFINNELSE

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet et bærende lager for et nuterende element som har en nuterende akse, og som ved hjelp av lageret begrenses til nutasjonsbevegelse om en fast akse som skjærer den nuterende akse i et nutasjonssymmetripunkt, hvor nevnte bærende lager inkluderer to par lagerflater, hvor hvert par omfatter en fast lagerflate som befinner seg på en fast bæredel, og en nuterende lagerflate som befinner seg på det nuterende element, hvor hver faste lagerflate kommer i kontakt med den korresponderende nuterende lagerflate i et plan som omfatter den faste akse og den nuterende akse, og hvert lagerflatepar tegner komplementære sirkelformede kontaktbaner på de korresponderende kontaktflater, idet de komplementære kontaktbaner i hvert av lagerflateparene i det vesentlige har like forhold mellom midlere veilengde i den faste lagerflate og midlere veilengde i den korresponderende nuterende lagerflate.

I praksis er det funnet at forholdet mellom veilengde i de faste lagerflater og veilengde i de korresponderende lagerflater på det nuterende element, målt etter midtlinjene i kontaktsonene, bør samsvare innenfor en margin på 0,8%, og bør fortrinnsvis ligge innenfor en margin på 0,4%. Verdier utenfor disse tallene forbindes med en høy grad av sluring ved kontaktflatene, med tilsvarende overdreven slitasje og høyt kraftforbruk.

I én utførelse av oppfinnelsen fremskaffes en innretning for å forhindre nettorotasjon av det nuterende element om sin nuterende akse i forhold til den faste rammedel. I denne ut-førelse holdes forholdet mellom veilengder i hvert av parene med komplementære kontaktbaner i det vesentlige lik én. Rotasjonsfri bevegelse av det nuterende element er ikke et krav i alle tenkte anvendelser av den nuterende maskin. Det kan for eksempel være fordelaktig at en viss roterende kryping av det nuterende element om den faste akse finner sted i anvendelser for treghets-vibrasjonsdnvmekanismer for å begrense slitasje ved lagerflatene til et minimum og fordele slik slitasje jevnt.

I en annen utførelse av oppfinnelsen er det nuterende element ikke hindret i rotasjon om sin nuterende akse. I denne utfø-relse kan forholdet mellom veilengder i hvert av parene med komplementære kontaktbaner avvike fra én, forutsatt at forholdet i det vesentlige holdes konstant, som definert tidligere, for alle kontaktbanepar. Det nuterende element gjennom-går en nettorotasjon om sin nuterende akse i direkte forhold til avviket fra én i forholdet mellom veilengder for lager-kontaktbaner. Dersom alle kontaktbaneforhold er like, ruller det nuterende element på rammedelen ved lagerkontaktflåtene uten sluring. Dersom lagerkontaktbaneforholdene ikke er like, vil sluring inntreffe ved alle kontaktflater, med tilsvarende slitasje og strømforbruk.

I utførelser av oppfinnelsen beskrevet i dette skrift er

komplementære, delvis kuleformede lagerflater med grove radi-elle klaringer anbrakt på den faste, bærende del og det nuterende element, symmetriske om nutasjonssymmetripunktet for å begrense bevegelsen av det nuterende element.

I én utførelse av oppfinnelsen inkluderer det bærende lager et første par med lagerflater som berører hverandre, hvor disse har avpassede konkave og konvekse profiler i et radialplan som omfatter den faste akse og det nuterende elements nuterende akse, idet nevnte konkave og konvekse profiler har nært tilpassede krumninger i kontaktområdene, og et andre par med lagerflater som berører hverandre, hvor disse har matchende profiler som i det vesentlige er kjegleformede.

I en annen utførelse av oppfinnelsen inkluderer det bærende lager to tilstøtende par med lagerflater som berører hverandre, hvor disse har matchende konkave og konvekse profiler i et radialplan som omfatter den faste akse og det nuterende elements symmetriakse, og et tredje par med lagerflater som berører hverandre, hvor disse har matchende profiler som i det vesentlige er kjegleformede.

I utførelsene beskrevet ovenfor kan den stort sett koniske formen på lagerflatene inkludere konustoppvinkler med høye verdier, inkludert det ekstreme tilfelle med 180°, som også omfatter en flat flate.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGER

Uansett hvilke som helst andre former som kan falle innenfor oppfinnelsens ramme, vil én foretrukket form av oppfinnelsen nå bli beskrevet med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor: Figur 1 er et aksialsnitt gjennom den faste akse gjennom en nuterende maskin IFØLGE TIDLIGERE KJENT TEKNIKK, henvist til tidligere. Figur 2 viser et aksialsnitt gjennom den faste akse i én ut-førelse av oppfinnelsen, omfattende en kraftig pulveriseringsmaskin. Figur 3 viser en forstørrelse av det bærende lager som utgjør en del av maskinen vist på figur 2. Figur 4 viser en forstørrelse av matchende konkave og konvekse lagerflater omfattende deler av lageret vist på figur 3, hvor lagerflåtene er i kontakt på et enkelt punkt. Figur 5 viser en alternativ utførelse av de matchende konkave og konvekse lagerflater vist på figur 3, hvor lagerflåtene er i kontakt på to punkter. Figur 6 viser en ytterligere utførelse av det bærende lager vist på figur 3 med en alternativ geometri for de matchende koniske lagerflater. Figur 7 viser en annen utførelse av det bærende lager vist på figur 3.

Like deler er illustrert ved hjelp av like tegn gjennom hele beskrivelsen og tegningene.

FORMER FOR GJENNOMFØRING AV OPPFINNELSEN

Utførelsen vist på figur 2 representerer en kraftig pulven-seringsmaskin omfattende: En forholdsvis fast rotasjonsakse 4 som skrår med åpningsvinkel 12 i forhold til en nuterende symmetriakse 2, som skjærer akse 4 i et nutasjonssymmetripunkt 3; en nuterende sammenstilling 1, inkluderende et malekammer 13 og en tilførselspassasje 14 som er symmetrisk om akse 2, en utløpsnst 15, inngangsdrivaksel 16 tilpasset for å drive malekammeret 13 i nutasjonsbevegelse om den forholdsvis faste rotasjonsakse 4; og en bæreinnretning som omfatter rammede1 eller -deler 5 tilpasset for å bære malekammeret, og for å overføre krefter og momenter utviklet av dette til der-til egnede fundamenter. I denne utførelse forhindres rotasjon av den nuterende sammenstilling 1 om den nuterende symmetriakse 2 ved hjelp av en vridningsbegrensningsmekanisme omfattende et nuterende konisk tannhjul 17 festet til nuterende sammenstilling 1, hvor dette går i inngrep med fast konisk tannhjul 18 festet til rammede1 5. Nuterende tilførselspassa-sje 14 er forbundet med rammedel 5, og derfra med tilfør-selsåpning 19 i dennes øvre ende.

Ved drift av maskinen som er vist på figur 2, drives inngangsdrivaksel 16 i en dreiebevegelse som omdannes til nuterende bevegelse av malekammeret 13 ved hjelp av en mellomlig-gende drivmekanisme (ikke vist). Faste matepartikler 20 tilføres gjennom tilførselsåpning 19, hvorfra de beveger seg gjennom tilførselspassasje 14 til malekammer 13 ved hjelp av gravitasjon. Matepartiklene samhandler med løst slipemiddel 21 i fast form, og brytes etter hvert ned til finere kornfraksjoner. Fine kornfraksjoner av matepartikler 20 tømmes fra malekammeret 13 via riståpninger 15.

Den nuterende sammenstilling 1 på figur 2 plasseres og tving-es til å utføre den ønskede nutasjonsbevegelse om rotasjons-aksen 4 ved hjelp av kontinuerlig rullekontakt mellom flater 6 og 8, og 7 og 9 på et nuterende lager vist på figurer 3 og 4. Den nuterende sammenstilling bæres ved komplementære lagerflatepar 6 og 8, og 7 og 9, eksentrisk i forhold til sitt tyngdepunkt 23, idet de faste lagerflater 8 og 9 er anordnet symmetrisk om motstående ytterpunkter av den faste akse 4 i forhold til nutasjonssymmetripunktet 3. Lagergeometnen er konfigurert for å gjøre det mulig for de korresponderende komplementære lagerflater 7 og 9 å overføre reaksjonskrefter rettet perpendikulært på den faste akse 4, fra element 1 til del 5 i et plan omfattende det nuterende elements symmetriakse 2 og den faste akse 4.

Bruk og drift av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til de vedhengte figurer.

Den nuterende sammenstilling 1 på figur 2 plasseres og tving-es til å utføre den ønskede nutasjonsbevegelse om rotasjons-aksen 4 ved hjelp av kontinuerlig rullekontakt mellom to par med lagerflater som berører hverandre på den nuterende sammenstilling 1 og rammedel 5. Bevegelse av den nuterende sammenstilling 1 begrenses til nutasjonsbevegelse ved at den nuterende, ringformede lagerflate 7 ruller på den motstående faste, ringformede lagerflate 9 på rammedel 5, og nuterende, konisk formede lagerflate 6 ruller på motstående faste, konisk formede lagerflate 8 på rammedel 5. Lagerflater 6 og 8 kan være avrundede for å gi rom for forskyvningsfeil ved å tilnærme de koniske lagerflater til konvekse profiler med stor radius.

I utførelsen som er vist på figurer 2 og 3, hvor den nuterende sammenstilling 1 hindres i rotasjon om sin akse 2, har hvert sett med kontaktbaner frembrakt av henholdsvis komplementære lagerflatepar 7 og 9, og 6 og 8 en felles veilengde forskjellig fra det andre par, slik at flatene ruller uten sluring, og med tilsvarende lav friksjonsforårsaket effekttap og minimum slitasje. De to par med komplementære kontaktbaner er ikke begrenset til å måtte være omtrent like store, og kan variere betydelig med hensyn til lengden på korresponderende baner, forutsatt at veilengdene innenfor hvert lagerflatepar er like. I visse andre utførelser av oppfinnelsen kan rotasjon av den nuterende sammenstilling 1 om dennes symmetriakse 2 tillates. I dette tilfelle er likhet mellom veilengdene i kontaktbanepar frembrakt av de to komplementære lagerflatepar

7 og 9, og 6 og 8 ikke av avgjørende betydning. Feiltilpas-sing av lengden på kontaktbanene vil resultere i at den nuterende sammenstilling 1 drives i rotasjon om sin symmetriakse 2 ved hjelp av friksjonskrefter som virker på kontaktflatene. Roterende kryping av kontaktflater 7 og 6 forbi henholdsvis flater 9 og 8 tjener til å fordele friksjonsslitasje jevnt over kontaktflatene. For anvendelser hvor kryping ved kontaktflatene er tillatelig begrenses sluring ved kontaktflatene, strømforbruk og slitasje av lagerflater 6, 7, 8 og 9 til et minimum ved å sørge for et likt forhold mellom lengden på kontaktbanen i de faste lagerflater 9 og 8 og lengden på kontaktbanen i henholdsvis de korresponderende nuterende lagerflater 7 og 6, dvs. som definert ved: hvor L7 er lengden på kontaktbanen frembrakt i lagerflate 7 etc. Dette kravet tilfredsstilles når kontaktområdene for faste lagerflater 8 og 9 ligger på henholdsvis tenkte, rette, sirkelrunde kjegleflater 25 og 26, hvor disse har akser som sammenfaller med fast akse 4, har toppunkter i nutasjonssymmetripunktet 3, er anordnet om motstående ytterpunkter av fast akse 4 i forhold til nutasjonssymmetripunktet 3, og har like halvkjeglevinkler, henholdsvis 28 og 29. Det spesielle tilfelle hvor roterende kryping av nuterende sammenstilling 1 i forhold til rammedel 5 ikke er tillatt, som i utførelsen av oppfinnelsen vist på figur 2, representerer et spesielt tilfelle av det ovennevnte forhold for lengdeforhold mellom kontaktbaner , hvor

Dette krav tilfredsstilles når de tenkte, rette, sirkelrunde kjegleflåters 25, 26 halvkjeglevinkler 28, 29 har verdier som er definert som følger:

Den dynamiske virkning av at nuterende sammenstilling 1 nute-rer om fast akse 4 kan vises som en massereaksjonskraft 22 som springer ut fra sentrifugalakselerasjonseffekter, og som virker gjennom tyngdepunktet 23 for nuterende sammenstilling 1 og er radialt rettet fra fast akse 4. Som vist på figur 2 overføres den dynamiske kraft 22 fra nuterende sammenstilling 1 til rammedel 5 ved komplementære lagerflater 7 og 9, og 6 og 8. Eksentrisiteten av kraft 22 fra lagerflater 7 og 9, og 6 og 8 resulterer i overføring av et kraftpar til rammedel 5 i tillegg til kraft 22 i form av reaksjonskrefter anvendt på lagerflater 8 og 9. Komplementære lagerflater 7 og 9 omfatter profiler med konkav og konveks form i radialsnitt, hvor disse har nøye matchende krumningsradier som vist på figur 4. Som en følge av denne geometri, kan berøringspunktet for lagerflater 7 og 9 varieres over en betydelig radialavstand i forhold til fast akse 4, som angitt på figur 4, med tilsvarende store endringer i inklinasjonsvinkelen for vektor 24 perpendikulær på lagerflåtene ved berøringspunktet, ved hjelp av en liten radiell forskyvning av nuterende sammenstilling 1 i forhold til den faste akse 4. Vektor 24 korresponderer med retningen av den resulterende reaksjonskraft som overføres fra nuterende sammenstilling 1 til rammedel 5 ved lagerflater 7 og 9. Inklinasjonsvinkelområdet som er disponibelt for vektor 24 gjør det mulig i det vesentlige å overføre massekraft 22 til rammedel 5 ved konveks lagerflate 9, idet konisk lagerflate 8 hovedsakelig overfører kraftmomentet som skyldes eksentrisiteten av kraft 22. Størrelsen på massekraft 22 varierer gradvis over slipekammerets 13 levetid, etter hvert som vekten av dette reduseres på grunn av mekanisk slitasje. Følgelig tilpasser kontaktområdet ved lagerflater 7 og 9 seg kontinuerlig ved hjelp av en liten radiell forskyvning av nuterende sammenstilling 1, for å opprettholde sammenfall mellom den resulterende kraftreaksjon i dette berøringspunkt og flatevertikalvektor 24.

Figur 5 viser en annen utførelse av oppfinnelsen enn den som er vist på figur 3, hvor de matchende konkave og konvekse lagerflater kommer i kontakt på to punkter i stedet for ett-punktskontakten som er karakteristisk på figur 3. I denne ut-førelse er nutatoren utstyrt med to konkave lagerflater 7A og 7B, hvor disse kommer i rullende kontakt med den komplementære konvekse lagerflate 9. Krefter overføres fra nutatoren 1

til rammen 5 ved berøringspunktene på lagerflåtene, som vist ved kraftvektorene 24A og 24B. Sammenvirkningen av disse to

reaksjonskrefter er vist ved resulterende kraftvektor 24. Det fremgår av figur 5 at inklinasjonen av kraftvektor 24 kan variere over et bredt område ved variasjon av kraftkomponenter 24A og 24B, uten at det er behov for noen radiell forskyvning av den nuterende sammenstilling 1, som beskrevet ovenfor for lageret vist på figur 4.

Den stort sett kuleformede lagerflate 10 på nuterende sammenstilling 1 går i inngrep med komplementærflate 11 på rammedel 5, og sørger derved for en sentral plassering av nuterende sammenstilling 1 om nutasjonssymmetripunktet 3 i en retning perpendikulær på planet for figurer 2 og 3, og overfører reaksjonskrefter fra nuterende sammenstilling 1 til rammedel 5 i denne retning. Plassering av nuterende sammenstilling 1 i planet for figurer 2 og 3, omfattende akser 2 og 4, anordnes ved inngrep mellom lagerflatepar 6 og 8, og 7 og 9. Energi overføres fra nuterende sammenstilling 1 til det løse slipemiddel 21 i kammer 13 ettersom kammeret beveger seg i en nutasjonsbevegelse om fast akse' 4. Energioverføring fremgår ty-delig som en kraftreaksjon mellom det løse slipemiddel 21 og veggen i kammer 13/ som er rettet radialt i forhold til den faste akse 4, men i et plan som er forskjøvet om fast akse 4 fra planet for figurer 2 og 3. Som en følge av forskyvningen av energireaksjonskraften fra planet for figurer 2 og 3, kan kraftkomponenten, som er perpendikulær på dette planet, ikke overføres til rammedel 5 ved lagerflater 7 og 9, og komplementære lagerflater 10 og 11 på henholdsvis nuterende sammenstilling 1 og rammedel 5 er fremskaffet for dette formål, hvor disse lagerflater i det vesentlige er kuleformede om nutasjonssymmetripunktet 3. En betydelig radialklaring er anordnet ved reaksjonsflater 10 og 11, for å muliggjøre en liten radialforskyvning av nuterende sammenstilling 1 i planet for figurer 2 og 3 uten å gi anledning til kontakt mellom disse flater.

I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, som vist på figur 6, er geometrien av ett par med komplementære lagerflater mo-difisert for å variere den forholdsmessige deling av belastningen fra massekraft 22 mellom de to sett med lagerflater 7 og 9, og 6 og 8. I utførelsen som er vist på figur 6, er toppunktet for de stort sett koniske lagerflater 6 og 8 for-skjøvet fra nutasjonssymmetripunktet 3. Ved valg av passende vinkel for koniske lagerflater 6 og 8 kan andelen av massekraft 22 som overføres fra nuterende sammenstilling 1 til rammedel 5 ved disse kontaktflater styres for å gi maksimum belastningskapasitet for maskinen. Selv om inklinasjonen av lagerflater 6 og 8 i denne utførelse resulterer i at disses profil avviker fra den tenkte kjegleflate 25, forblir midt-punktet for deres kontaktområde stort sett grensende til flate 25. Effekten av denne utførelse er å redusere radialkompo-nenten av kraftreaksjonen ved lagerflater 7 og 9, for en gitt verdi av kraft 22, og å redusere mklmasjonsvinkelen av kraftvektor 24 med fast akse 4. Dette reduserer eksentrisiteten av belastningen overført til lagerflate 7, og som en føl-ge av dette reduseres spenningsnivået på grunn av bøyevirk-ning i området rundt denne flaten tilsvarende.

Figur 7 viser en ytterligere utførelse av det bærende lager som er vist på figur 3. Begrensning av den nuterende sammen-stillings 1 nutasjonsbevegelse besørges ved at den ringformede lagerflate 7 ruller på motstående faste, ringformede lagerflate 9 på rammedel 5, og den nuterende koniske lagerflate 6 ruller på motstående faste, koniske eller flate lagerflate 8 på rammedel 5. Lagerflater 7 og 9 ligger stort sett an mot hverandre langs en linje, idet lagerflåtene i det vesentlige har like krumningsradier i figurens plan. Angrepspunktet for lagerets reaksjonskraft 24 kan variere rundt lagerflaten 7 for å matche reaksjonskraftens 24 vinkelretning til flatever-tikalvektoren ved kraftens angrepspunkt. Dette lager er kun egnet der hvor en nettorotasjon av den nuterende sammenstilling 1 kan tolereres, som en følge av de geometriske begrens-ninger forårsaket av plasseringen av lagerflater 6 og 7 på nuterende sammenstilling 1. Slitasje og strømforbruk begrenses til et minimum ved anordning av et i det vesentlige likt forhold mellom veilengder for kontaktbaner i de faste lagerflater 8 og 9 og veilengder i de korresponderende flater 6 og 7 i den nuterende sammenstilling 1. Dette krav tilfredsstilles ved å anordne like inklmasjonsvinkler for midlere kontaktlinjer 25 og 26 i forhold til den faste akse 4.

På denne måte anordnes et bærende lager for en nuterende maskin hvor dette er relativt enkelt og kompakt, har lave effekttap, og kan fortsette å operere på en driftssikker og effektiv måte selv når det utsettes for gradvis slitasje ved lagerflåtene.

Claims (15)

1. Bærende lager (6, 7, 8, 9) for et nuterende element (1), hvor det nuterende element (1) har en nutasjonsakse (2) som ved hjelp av lageret (6, 7, 8, 9) begrenses til nutasjonsbevegelse om en fast akse (4) som skjærer den nuterende akse (2) i et nutasjonssymmetnpunkt (3), idet nevnte bærende lager (6, 7, 8, 9) inkluderer to la-gerf latepar (6, 8) (7, 9), hvor hvert par omfatter en fast lagerflate (8, 9) som befinner seg på en fast, bærende del (5), og en nuterende lagerflate (6,7) som befinner seg på det nuterende element (1), idet hver faste lagerflate (8, 9) kommer i kontakt med den korresponderende nuterende lagerflate (6, 7) i et plan som omfatter den faste akse (4) og den nuterende akse (2), hvor hvert lagerflatepar (6, 8) (7, 9) tegner komplementære, sirkelrunde kontaktbaner på de korresponderende flater, karakterisert ved at de komplementære kontaktbaner i hvert av lagerflateparene (6, 8) (7, 9) har stort sett like forhold mellom midlere veilengde i den faste lagerflate (8, 9) og midlere veilengde i den korresponderende nuterende lagerflate (7, 9).

2. Bærende lager (6, 7, 8, 9) for et nuterende element (1) som angitt i krav 1, karakterisert ved at de faste lagerflater (8, 9) er anordnet symmetrisk om den faste akse (4) på motstående sider av nutasjonssymmetripunktet (3).

3. Bærende lager (6, 7, 8, 9) for et nuterende element (1) som angitt enten i krav 1 eller krav 2, karakterisert ved at forholdet mellom midlere veilengde i den faste lagerflate (8, 9) og midlere veilengde i den korresponderende nuterende lagerflate (6, 7) stort sett er 1:1 for hvert kontaktbanepar.

4. Bærende lager {6, 7, 8, 9) ifølge krav 3, karakterisert ved at det omfatter en vridningsbe-grensningsinnretning (17, 18) arrangert for å hindre rotasjon av det nuterende element (1) om den faste akse (4).

5. Bærende lager (6, 7, 8, 9) ifølge krav 4, karakterisert ved nevnte vndningsbegrensningsinn-retnmg (17, 18) omfatter et konisk tannhjulselement (17) festet til det nuterende element (1) og lagt an mot et korresponderende konisk tannhjulselement (18) festet til den faste, bærende del (5), idet nevnte koniske tannhjulselementer (17, 18) er koaksiale med henholdsvis den nuterende akse (2) og den faste akse (4).

6. Bærende lager (6, 7, 8, 9) ifølge krav 5, karakterisert ved at toppunktene for de koniske rulleflater på nevnte koniske tannhjulselementer (17, 18) skjærer hverandre i eller nær nutasjonssymmetripunktet (3).

7. Bærende lager (6, 7, 8, 9) ifølge krav 6, karakterisert ved at halvkjeglevinkelen av nevnte koniske rulleflater er lik nitti grader minus halve åpningsvinkelen mellom den faste akse (4) og den nuterende akse (2).

8. Bærende lager (6, 7, 8, 9) ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7, karakterisert ved at ett lagerflatepar (6, 8) (7, 9) har matchende konkave og konvekse profiler, og det andre lagerflatepar (6, 8) (7, 9) har matchende, i det vesentlige kjegleformede profiler.

9. Bærende lager (6, 7, 8, 9) ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7, karakterisert ved at ett par av lagerflater (6, 8) (7, 9) omfatter en første lagerflate (7, 9) omfattende to tilstøtende konkave flater (24a, 24b) på én av den faste, bærende del (5) og det nuterende element (1) og en andre lagerflate (7, 9) omfattende en konveks overflate på den andre av den faste, bærende del (5) og det nuterende element (1), idet den første lagerflate (7, 9) er innrettet til å av-tegne kontaktlinjer mot den andre lagerflate (7, 9) og hvor det er to kontaktpunkt mellom de to tilstøtende konkave overflater (24a, 24b) av den første lagerflate (7, 9) og den konvekse overflaten av den andre lagerflate (7, 9), og hvor det andre par av lagerflater (6, 8) har korresponderende profiler av i hovedsak konisk form.

10. Bærende lager (6, 7, 8, 9) ifølge krav 9, karakterisert ved at den første lagerflate (7) ligger på det nuterende element (1), og andre lagerflate (9) ligger på den faste, bærende del (5).

11. Bærende lager (6, 7, 8, 9) ifølge et hvilket som helst av krav 8 til 10, karakterisert ved at toppunktet for det stort sett kjegleformede lagerflatepar (6, 8) befinner seg i eller nær nutasjonssymmetripunktet (3).

12. Bærende lager (6, 7, 8, 9) ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 11, karakterisert ved at det inkluderer en fast reaksjonsflate (9) med konkav kuleform som er symmetrisk om nutasjonssymmetripunktet (3), hvor denne reaksjonsflate (9) virker mot en korresponderende flate (7)med konveks kuleform på det nuterende element (1).

13. Bærende lager (6, 7, 8, 9) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at de komplementære kontaktbaner på lagerflåtene (6, 8) ligger på eller grensende til to tenkte kjegleflater som har toppunkter i eller grensende til nutasjonssymmetripunktet (3), og som har like halvkjeglevinkler, målt fra den faste akse (4).

14. Bærende lager (6, 7, 8, 9) ifølge krav 13, karakterisert ved at halvkjeglevinklene målt fra den faste akse (4) har en størrelse på nitti grader minus halve åpningsvinkelen mellom den faste akse (4) og den nuterende akse (2).

15. Bærende lager (6, 7, 8, 9) ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 14, karakterisert ved at det benyttes i en nuterende pulveriseringsmaskin.