NO315936B1 - Veggsag og sagblad - Google Patents

Abstract

Veggsag omfattende et saghode som kan forskyves i lengderetningen på en skinne, med en dreibar sagarm og et til sagarmen løsbart festet sagblad med skjærelementer, som er roterbart med en drivenhet som er anordnet på sagarmen og står i forbindelse med et drivaggregat. Sagbladet er festet med en kopling til sagarmen, omfattende to i hverandre skyvbare og løsbare flenshalvdeler (11,17), hvorav den ene flenshalvdel (11) er festet på den side av sagbladet som vender mot sagarmen og den andre flenshalvdel (17) er anordnet på sagarmen.

Description

Oppfinnelsen angår en veggsag, spesielt en veggsag for å lage plane snitt i betong og lign. under bakken, ifølge krav 1. Oppfinnelsen angår også et sagblad til bruk i forbindelse med en slik veggsag ifølge krav 8.

Veggsagsystemer er innretninger til å trenge gjennom armerte eller ikke-armerte betongvegger ved hjelp av roterende sagblader utstyrt med snittsegmenter og er eksempelvis beskrevet i søkerens firmabrosjyrer W 1881 594 10-d, 1994 og W 1838 993 10-d, 1993. De blir anvendt i anleggsarbeider, ved sanering av bygninger og ved renovering. Eksempelvis kan det under rivningsarbeider ved sanering, ved byggekorreksjoner eller ved opprettelse av tilbygg være nødvendig å gå gjennom, rive eller å snitte ut områder av betongvegger. Mens, ved mange anvendelser snittene kunne settes i områder av betongveggene hvor det var tilstrekkelig avstand til tilgrensende vegger, til tak eller til gulv, så består spesielt ved snitt for opprettelse av tilbygg eller ved utsnitt til dører og lignende et krav om plane snitt. D.v.s. snittet må eksempelvis være i plan med en tilstøtende, vertikalt forløpende vegg eller i tilfelle av utsnitt til dører, forløpe i plan med gulvet hhv taket.

For slike anvendelser for plane snitt kan de anvendbare festeinnretningene, hvor sagbladet er festet til saghodet hhv til sagarmen, ikke brukes, da disse innretningene alle består av elementer som er plassert på begge sider av sagbladet for å spenne opp sagbladet mellom seg og forbindes med en driftsenhet som er plassert ved saghodet. Festeelementene stikker frem ut over sidene på sagbladet og umuliggjør dermed et plant snitt. Av denne grunnen ble såkalte planflenser utviklet, som er forbundet fast med driftsenheten ved saghodet hhv sagarmen. Sagbladet blir forbundet fast med planfiensen ved hjelp av skruer med forsenket hode som fra den siden som ligger på den motsatte siden av flensen blir stukket gjennom utboringer i sagbladet og skrudd inn i flensen. Hodene til skruene ligger da i plan med plansiden til sagbladet. På disse kjente planflensene stikker det ikke opp noe festeelementer over den frie plansiden på sagbladet og snittet kan dermed foregå i plan med en tilgrensende vegg, med gulvet eller med taket.

Ved anvendelsen av veggsager og spesielt ved anvendelser for plansnitt må det påsees, at uavhengig av den påkrevede hhv ønskede snittdybden kan det ikke arbeides med den største sagbladdiameteren fra starten av. Dette fremfor alt fordi sagblad med meget store diametre på eksempelvis inntil 1600 mm under drift, spesielt ved aksial belastning kan deformeres aksialt. Derved kan under drift svingninger fra sagbladet opptre og det kan begrense sagbladets rotasjon. Ved anvendelser for plansnitt er sagbladet i begynnelsen av skjæreforløpet styrt på en side av plansnittflensen. Derved kan problemet med svingninger i sagbladet ved anvendelser for plansnitt til og med opptre enda sterkere. Derfor blir det ved anvendelse av veggsager alltid montert et sagblad med en mindre startdiameter på eksempelvis 600 mm eller 700 mm og det lages et forhåndssnitt. Deretter blir sagbladet, eksempelvis i trinn på 200 mm til 300 mm byttet ut en eller flere ganger med et sagblad med større diameter for å lage snittet i den nødvendige dybden. Sagblader med større diameter blir dermed hver gang styrt på begge sider i snitt som allerede er laget og kan dermed ikke lenger deformeres aksialt.

Med den kjente festeinnretningen plansnittflensen er skifting av sagbladet relativt tidkrevende og omstendelig i håndteringen da sagbladet må skilles helt fra festeinnretningen. Ved anvendelsene for plansnitt består i tillegg også det problemet at festeskruene bare kan nåes fra den plansiden av sagbladet som er vendt mot den tilgrensende veggen, gulvet eller taket. Av denne grunnen er det på mange måter påkrevet at saghodet på løpeskinnen kan forskyves på langs, løftes av og vippes om for å kunne løse eksempelvis seks festeskruer. Etter at sagbladet er tatt av plansnittflensen som er forbundet med saghodet hhv sagarmen må det neste større sagbladet løftes opp og settes på plansnittflensen. Først etter at utboringene i sagbladet dekker utboringene i plansnittflensen kan sagbladet igjen fikseres til plansnittflensen med festeskruene. Deretter må saghodet med det festede sagbladet igjen settes på løpeskinnen.

Skifting av sagblader er relativt omstendelig og krever forholdsvis mye tid. Til det må det betenkes at et saghode veier ca. 30 kg eller mer og sagbladene har en vekt på opptil 70 kg. Til å løfte saghodet fra løpeskinnen og igjen å sette det på løpeskinnen må betjeningen derfor løfte og justere en vekt på 100 kg eller mer. Her må det tas hensyn til at dette ved anvendelser for plansnitt også må foregå med svært trange plassforhold. Sagbladet er tungt, spesielt ved store diametre meget omfangsrikt og omstendelig å manipulere og kan bare løftes med stort strev. Derfor er ved de kjente festeinnretningene for sagblader og spesielt ved kjente plansnittflenser skifting av sagblad alltid også forbundet forholdsvis store kroppslige anstrengelser for betjeningen.

Det er derfor oppgaven til den foreliggende oppfinnelsen å forbedre en veggsag dit hen at skifting av sagblad kan foregå enklere og raskere. Det skal være mulig også ved trange plassforhold, slik de spesielt opptrer ved anvendelser for plansnitt, å skifte sagblad uten å måtte løfte saghodet av løpeskinnen og vippe det. Sagbladskiftingen skal vidtgående være mulig uten at sagbladet løftes av betjeningen. Her skal sagbladet være forhåndspreparert slik at i tilfelle av at sagbladet må løftes, eksempelvis for å fjerne et utskiftet sagblad fra arbeidsområdet kan det foregå på enklere måte enn hittil.

Løsningen til denne oppgaven består i en veggsag og i et sagblad slik de er definert i de karakteriserende avsnittene i krav 1 hhv krav 8. Veggsag ifølge krav 1 omfatter et saghode som kan forskyves langs en løpeskinne med en svingbar sagarm og et sagblad som er festet løsbart på sagarmen med snittelementer, som kan roteres med en driftsenhet som står i forbindelse med et driftsaggregat som er plassert ved sagarmen. Ifølge oppfinnelsen er sagbladet festet til sagarmen med en kopling som omfatter to flenshalvdeler som kan skyves inn i hverandre og forbindes løsbare med hverandre, hvorav en flenshalvdel er festet på den flatsiden av sagbladet som vender mot sagarmen og den andre flenshalvdelen er plassert på sagarmen.

Med utformingen av koplingen som angår oppfinnelsen er skiftingen av sagbladet tydelig forenklet. Sagbladet må ikke lenger løses fra flenshalvdelen. Bare forbindelsen mellom de to flenshalvdelene må løses for å kunne fjerne sagbladet. Deretter må bare sagarmen tilbakestilles, hvorved den ene flenshalvdelen glir ut av den andre. Den første flenshalvdelen forblir forbundet med sagbladet. Det løsnede sagbladet kan eksempelvis rulles ut av snittet. Deretter blir et sagblad med større diameter rullet inn i snittet som allerede er laget, hvor den første flenshalvdelen som er forbundet med det er vendt mot den andre flenshalvdelen. Den første flenshalvdelen må nå bare bli innrettet slik at de to flenshalvdelene ved automatisk forskyvning av sagarmen kan gli inn i hverandre. De to flenshalvdelene skjøvet inn i hverandre må deretter bare forbindes med hverandre. En ganske vesentlig fordel ved utformingen av koplingen mellom saghodet hhv sagarmen og sagbladet som angår oppfinnelsen består i at alle manipula-sjoner kan foregå fra den siden av saghodet som også er fritt tilgjengelig ved plansnitt. De påkrevede hevemanipulasjonene av sagbladet ved vertikalsnitt og ved plansnitt i gulvområdet innskrenker seg i det alt vesentlige til innretting av den første flenshalvdelen på den andre flenshalvdelen. I tillegg foregår innrettingen av flenshalvdelene ved sagbladutskiftmg først etter at det nye sagbladet er rullet inn i det snittet som allerede er laget i forveien. Innrettingen er derfor relativt uproblematisk, da sagbladet blir støttet i det snittet som allerede er laget og sikret mot å velte.

For dreiemomentoverføringen er det på driftsenheten forutsatt en driftsspindel, hvor de to flenshalvdelene er montert dreibare. På denne måten blir dreiemomentet overført direkte gjennom flenshalvdelene til sagbladet. Til fiksering av flenshalvdelene på driftsspindelen blir et sentralt mothold stukket gjennom en sentral utboring i flenshalvdelene og skrudd på driftsspindelen. Dermed blir flenshalvdelene sentrert og fiksert og kan i nødsfall meget raskt fjernes igjen hhv skiftes.

I en hensiktsmessig utformingsvariant av oppfinnelsen er den første flenshalvdelen som er forbundet med sagbladet utformet som hunnflens og har en omtrent V-formet utsparing som åpner seg mot yttersiden av den første flenshalvdelen. Den omtrent V-formede utsparingen tjener som hold og sentrering for et korresponderende formet omtrent V-formet fremspring, formet som hanndelen på den andre flenshalvdelen som stikker opp på den siden som vender mot sagbladet. Den hensiktsmessige utformingen av flenshalvdelene forenkler den automatiske sammenskyvningen av de to flenshalvdelene ved forskyvning av sagarmen. Med den omtrent V-formede utformingen av utsparingen på hunnflenshalvdelen med omtrent traktformet munning som utvider seg og den korresponderende V-formede utformingen av fremspringet på hannflenshalvdelen kan de to flenshalvdelene også ved ikke-eksakt innretting fortsatt ganske enkelt skyves sammen, da det smaleste området av fremspringet ved begynnelsen av sammenskyvningen blir ført inn i det bredeste munningsområdet på utsparingen. Med den valgte geometrien kommer det derved til en automatisk selvinnretting av de to flenshalvdelene.

Det viser seg fordelaktig når lysåpningen til utsparingen øker med dybden og bredden av fremspringet over høyden i retning av enden til den andre flenshalvdelen korresponderende avtar, slik at de to flenshalvdelene i sammenskjøvet tilstand er helt nøyaktig sammenføyd. Utsparingen i den første flenshalvdelen er skråskåret utover i dybden, mens fremspringet er forsynt med korresponderende avskrånende sidevegger. På denne måten glir fremspringet nøyaktig inn i den innskrånende utsparingen. Dermed er begge flenshalvdelene i sammenføyd tilstand automatisk aksialt sikret og har ikke noe aksialt spill.

Flenshalvdelene som allerede er aksialt sikret må bare sikres radialt mot å gli fra hverandre. Til dette er det på yttersiden av den første flenshalvdelen med fordel forutsatt en omtrent radialt plassert sikringsskrue som lar seg skru inn i en korresponderende radial utboring med innvendige gjenger på yttersiden av den andre flenshalvdelen. Med den radiale plasseringen er sikringselementene under drift ikke utsatt for noen skjærbelastning, og de må bare motvirke radiale krefter.

En ansvarsbevisst bruker vil sikre, at før igangsettingen av veggsagen er flenshalvdelene radialt sikret. For å hjelpe ham med dette er i en fordelaktig utformingsvariant flenshalvdelene utstyrt med en dreiesikring, som ved manglende radial sikring av de sammenføyde flenshalvdelene forhindrer at sagbladet roterer. På denne måten kan veggsagen bare tas i bruk når flenshalvdelene er sikret radialt.

I en meget enkel og virksom utformingsvariant omfatter dreiesikringen en ring som er plassert på yttersiden til den andre flenshalvdelen, som med skruer som er skrudd inn i plan med overflaten kan skyves over den første flenshalvdelen og som der kan fikseres løsbar. Ringen har på den siden som vender bort fra sagbladet i det minste en fremstikkende knast, som i radialt usikret tilstand for de to flenshalvdelene virker sammen med midler som er plassert fast på saghodet hhv sagarmen, eksempelvis en sagbladbeskyttelse, for å hindre at sagbladet roterer. Er ringen skjøvet over den første flenshalvdelen så danner den i tillegg en radial sikring av de to sammenskjøvede flenshalvdelene. Selv om den radiale sikringsskruen skulle svikte blir de to flenshalvdelene stadig hindret av ringen i å gli fra hverandre radialt.

Ifølge den vanlige oppfinnelsestanken blir det med oppfinnelsen også laget et sagblad til anvendelse med en veggsag, som på den siden som vender mot saghodet er forbundet med en flenshalvdel som er formet som en hunndel, som har en utsparing som er omtrent V-formet og som utvider seg mot yttersiden og hvor bredden øker med dybden.

Mens flenshalvdelen kan være fremstilt integrert med sagbladet har det vist seg fordelaktig om hunnflenshalvdelen er forbundet løsbar med sagbladet. Til dette er det eksempelvis forutsatt en del skruer som fra den plansiden som vender bort fra hunnflenshalvdelen av sagbladet gjennom utboringer i sagbladet, fortrinnsvis plassert med samme avstand til hverandre, kan stikkes gjennom og skrus inn i utboringer i hunnflenshalvdelen i plan med sagbladet. På denne måten kan også sagblad som allerede er for hånden med utboringer på forhånd etterutrustes med en hunnfienshalvdel utformet ifølge oppfinnelsen, for å kunne anvende det med en veggsag hvor en hannflenshalvdel er plassert på saghodet hhv sagarmen.

En annen fordel ved å utstyre et sagblad med en hunnfienshalvdel utformet ifølge oppfinnelsen består i at et bæreelement kan forbindes løsbart med sagbladet, som omfatter i det minste et bæregrep som er forbundet med en flenshalvdel, hvor ytterkonturen er utformet korresponderende med utsparingen på den første flenshalvdelen. Flenshalvdelen har en omtrent V-formet utforming og har en bredde som med høyden til flenshalvdelen korresponderende med breddeøkningen i utsparingen på den første flenshalvdelen avtar, at de to flenshalvdelene i sammenføyd tilstand er fiksert aksialt. Sagbladet laget ifølge oppfinnelsen og bæreelementet er utstyrt med en kopling som omfatter to flenshalvdeler. På denne måten kan bæreelementet meget enkelt kobles på sagbladet for å forenkle løftingen av sagbladet. Flenshalvdelene blir når sagbladet bæres holdt sammen av vekten av sagbladet. Når sagbladet settes ned kan bæreelementet lett tas av igjen i det flenshalvdelen blir trukket ut av utsparingen i flenshalvdelen som er forbundet med sagbladet.

I det følgende blir oppfinnelsen nærmere forklart ved hjelp av tegningene i et skjematisk fremstilte utformingseksempel i forskjellige målestokker.

Figur 1 viser en totalfremstilling av en utformingsvariant av et veggsagsystem, figur 2 viser et saghode plassert på en løpeskinne uten sagblad, figur 3 viser en perspektivskisse av en hunnfienshalvdel som angår oppfinnelsen, figur 4 viser hunnflenshalvdelen i figur 3 med antydet sagblad sett fra siden, figur 5 viser en perspektivskisse av en hannflenshalvdel, figur 6 viser hannflenshalvdelen i figur 5 sett fra siden, figur 7 viser en perspektivskisse av de to flenshalvdelene ifølge figur 3 og figur 5 sammenskjøvet i radialt usikret tilstand, figur 8 viser et sagblad med hunnflenshalvdelen og påsatt bæreelement og figur 9 viser en perspektivskisse av bæreelementet til et sagblad.

I figur 1 er et veggsagsystem av den arten som angår oppfinnelsen i sin helhet med henvisningen 1. Det omfatter et driftsaggregat 2, vanligvis hydraulisk, som med hy-draulikkledningene 10 er forbundet med et saghode 4 til en veggsag. Saghodet 4 kan forskyves langsetter på en løpeskinne 3 og har en vertikalt svingbar sagarm 5, hvor et sagblad 6 bestykket med snittelementer er festet og kan rotere.

Figur 2 viser et saghode med svingbar sagarm 5. For bedre oversikt ble sagbladet utelatt i fremstillingen. Løpeskinnen som bærer saghodet 4 er formet som profilskinne og blir støttet over gulvet med skinneføtter 3 a. Saghodet 4 har på sin opplagsside løperuller 7 som letter langsforskyvningen på løpeskinnen 3. Den vertikalt svingbare sagarmen 5 forbundet med saghodet 4 bærer en driftsenhet 8, som sagbladet som ikke er vist kan roteres med. Vanligvis omfatter driftsenheten 8 en driftsspindel som er forbundet med koplingselementer for sagbladet. På saghodet 4 og på sagarmen 5 er det forutsatt hydraulikktilkoplinger 9, som forbinder driftsenheten 8 med driftsaggregatet for å kunne sette driftsspindelen i rotasjon hhv for å muliggjøre en svingning av sagarmen. Likeledes vist i figur 2 er en sagbladbeskyttelsesholder 28 som råder over en ikke nærmere vist tilkopling til spylevannstilførselen. Så langt tilsvarer innretningen etter teknikkens stand de allerede lenge kjente veggsagene som også omsettes av anmelderen.

I figurene 3-7 vises koplingselementene til den modifiserte veggsagen ifølge oppfinnelsen. Koplingselementene omfatter to flenshalvdeler 11. og 17 som ved å skyves inn i hverandre og løses, kan forbindes med hverandre. De første flenshalvdelene 11 som er vist i figurene 3-4 er formet som hunnflenshalvdeler og er forbundet med sagbladet 6. Hunnflenshalvdelen 11 har en skruplate 12 forsynt med utboringer fortrinnsvis plassert i samme avstand til hverandre, som i montert tilstand ligger an mot den ene plansiden 29 på sagbladet 6. For monteringen blir det fra den andre plansiden 30 på sagbladet 6 stukket festeskruer 14 gjennom utboringene i sagbladet 6 og skrudd inn i utboringene som er forsynt med innvendige gjenger i skruplaten 12 i hunnflenshalvdelen 11. I iskrudd tilstand ligger hodene på de eksempelvis seks festeskruene 14 i plan med den andre plansiden 30 til sagbladet 6. Til hjelp ved monteringen av hunnflenshalvdelen 11 på sagbladet 6 kan det på den siden av skruplaten 12 som ligger an mot sagbladet være plassert et sirkelformet fremspring 15 som ved monteringen stikker inn i en sentrisk utboring i sagbladet 6.

Hunnflenshalvdelen har en dybde d, som er ca 5 til 20 mm. I den enden 16 på hunnflenshalvdelen 11 som ligger rett overfor skruplaten 12 er det forutsatt en omtrent V-formet utsparing 13 som åpner seg mot yttersiden av flenshalvdelen 11. Lysåpningen w i utsparingen øker med dybden d i utsparingen 13 mot skruplaten 12. På denne måten har utsparingen 13 et innoversnitt. På yttersiden av hunnflenshalvdelen 11 er det forutsatt sikringsskruer 21 plassert radialt, som stikker inn i utsparingen 13. Deres funksjon blir forklart senere.

I figurene 5-6 vises en andre flenshalvdel 17 til koplingselementene som angår oppfinnelsen. Den andre flenshalvdelen 17 danner motstykket til hunnflenshalvdelen som er forbundet med sagbladet og er formet som en hanndel. Den andre flenshalvdelen 17 er omtrent boksformet og har et fremspring 19 som stikker ut fra siden 18 som er vendt mot hunnflenshalvdelen. Fremspringet 19 korresponderer med utsparingen som er formet på hunnflenshalvdelen og har etter dette en omtrent V-formet figur. Bredden b på fremspringet 19 avtar når man går ut fra dets største bredde ved dets anleggsflate 20 over høyden h i samme grad som lysåpningen til utsparingen på hunnflenshalvdelen øker med dybden. Dybden til utsparingen i hunnflenshalvdelen og høyden til fremspringet på den andre flenshalvdelen tilsvarer hverandre. På denne måten er de to flenshalvdelene i sammenskjøvet tilstand sikret aksialt og har ikke noe aksialt spill.

Den andre flenshalvdelen 17 blir forbundet med driftsenheten på saghodet hhv på sagarmen. Til det har den en sentrisk utboring 22 til hold for driftsspindelen til driftsenheten. Fikseringen på driftsspindelen foregår eksempelvis med et motstykke som blir skrudd på fra siden til anleggsflaten 20 på driftsspindelen og derved fikserer de to flenshalvdelene. I tillegg kan det på driftsspindelen være forutsatt en flens som den andre flenshalvdelen blir skrudd fast til. I figur 5 er det til det i anleggsflaten antydet utboringer uten noen henvisninger, som tjener til å holde festeskruene.

Figur 7 viser hunnflenshalvdelen 11 og den andre flenshalvdelen 17 i sammenskjøvet tilstand. Fremstillingen viser her baksiden av den andre flenshalvdelen 17 som er forbundet med driftsspindelen. De radiale sikringsskruene 21 på yttersiden av hunnflenshalvdelen 11 er ennå ikke skrudd inn i de korresponderende utboringene med innvendige gjenger i fremspringet til den andre flenshalvdelen 17. En aksialt forskyvbar ring 23 som er antydet allerede i figurene 5-6, som omgir den andre flenshalvdelen 17, hviler mot de radiale sikringsskruene 21 som stikker opp over yttersiden til hunnflenshalvdelen. På den siden av ringen 23 som vender bort fra hunnflenshalvdelen 11 hhv sagbladet har ringen 23 en fremstikkende knast 24. I montert tilstand virker denne fremstikkende knasten 24 sammen med midler plassert fast på saghodet hhv sagarmen, eksempelvis sammen med sagbladbeskyttelsesholderen med henvisning 28, og forhindrer en rotasjon av sagbladet inntil de to sammenskjøvede flenshalvdelene 11, 17 også er fiksert radialt ved iskruing av de radiale sikringsskruene 21. Først da kan ringen 23 skyves frem over yttersiden av hunnflenshalvdelen 11 til skruplaten 12. I denne posisjonen blir ringen 23 eksempelvis arretert med en fjærende oppspent stiftformet lås som ikke er vist, som er plassert i den andre flenshalvdelen 17 og griper inn i utboringen 31 i ringen 23. Derved bringes den fremstikkende knasten 24 ut av inngrep med sagbladbeskyttelsen og sagbladet kan roteres. Ringen 23 danner ytterligere en radial sikring for de to flenshalvdelene 11,17 da den forhindrer en radial utglidning.

Til å løse koplingen må først den fjærbelastete stiftformede låsen bringes ut av inngrep med utboringen 31 i ringen 23. Dette foregår eksempelvis ved nedtrykking av låsen, mens ringen 23 samtidig blir trukket tilbake fra yttersiden av hunnflenshalvdelen 11. Derved blir de to flenshalvdelene 11,17 igjen frigitt og kan gli fra hverandre etter at skruene 21 er løsnet.

Ifølge oppfinnelsen blir det ved å utstyre sagbladet 6 med en hunnfienshalvdel 11 som angår oppfinnelsen også forutsetningen lagt for å koble til et bæreelement 25, slik det er antydet i figur 8.1 figur 9 er et utformingseksempel av bæreelementet 25 vist. Det har to bæregrep 26 som er forutsatt på et horisontalt rør hhv stav. Den horisontale staven er forbundet med en flenshalvdel 27 som er utformet som motstykke til utsparingen i hunnflenshalvdelen 11. Flenshalvdelen 27 her en omtrent V-formet ytterkontur. Bredden b til flenshalvdelen 27 avtar med høyden i samme grad som lysåpningen i utsparingen til hunnflenshalvdelen øker med sin dybde. På denne måten er de to flenshalvdelene 11,27 i sammenføyd stilling aksialt sikret. Her kommer det ikke så mye an på den aksiale tilpasningen hhv overensstemmelse for høyden til flenshalvdelen 27 og dybden til utsparingen i hunnflenshalvdelen 11, da en liten omkipping av sagbladet under løftingen ikke spiller noen rolle.

Claims (10)

1. Veggsag med et saghode (4) som kan forskyves på langs på en løpeskinne (3) med en svingbar sagarm (5) og et sagblad (6) med skjæreelementer festet løsbart på sagarmen (5), som over en driftsenhet (8) er anbrakt roterbar på sagarmen (5), og som står i forbindelse med et driftsaggregat (2), karakterisert ved at sagbladet (6) er festet med en kopling på sagarmen (5), som omfatter to flenshalvdeler (11,17) som kan skyves sammen og forbindes løsbare med hverandre, hvorav den ene flenshalvdelen (11) er festet på den flatsiden (29) av sagbladet (6) som vender mot sagarmen (5) og den andre flenshalvdelen (17) er plassert på sagarmen (5).

2. Innretning ifølge foregående krav, karakterisert ved at driftsenheten (8) omfatter en drivspindel hvor den andre flenshalvdelen (17) er montert dreibar.

3. Innretning ifølge foregående krav, karakterisert ved at den første flenshalvdelen (11) som er forbundet med sagbladet (6) er formet som hunnflens og har en utsparing (13) omtrent V-formet som åpner seg mot omkretsflaten til den første flenshalvdelen (11), som tjener til å holde og sentrere et omtrent V-formet fremspring (19) som er formet korresponderende, som stikker frem på den siden (18) som vender mot sagbladet (6) av den andre flenshalvdelen (17), som er formet som hanndelen.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at lysåpningen (w) til utsparingen (13) over dybden (d) øker og bredden (b) til fremspringet (19) over sin høyde (h) i retning av forsiden (18) på den andre flenshalvdelen (17) avtar korresponderende, slik at de to flenshalvdelene (11, 17) i sammenskjøvet tilstand i alt vesentlig er nøyaktig sammenføyd, hvor dybden (d) for utsparingen (13) og høyden (h) for fremspringet (19) i alt vesentlig tilsvarer hverandre.

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at på omkretsflaten av den første flenshalvdelen (11) er forutsatt sikringsskruer (21) plassert omtrent radialt, som rager inn i utsparingen (13) og kan skrues inn i korresponderende radiale utboringer med gjenger på innersiden på fremspringet (19) på den andre flenshalvdelen (17).

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at flenshalvdelene (11, 17) er utstyrt med en fordreiningssikring, som ved manglende radial sikring for de sammenføyde flenshalvdelene (11,17) forhindrer en rotasjon av sagbladet (6).

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at fordreiningssikringen omfatter en forskyvbar ring (23) som er plassert på omkretsen til den andre flenshalvdelen (17), som med sikringsskruene (21) innskrudd i plan med overflate er forskyvbar over den første flenshalvdelen (11) og der kan fikseres løsbar og har en fremstikkende knast (24) på den siden som vender bort fra sagbladet (6), som i radialt usikret tilstand av de to flenshalvdelene (11,17) virker sammen med midler som er plassert stivt på saghodet (4) hhv sagarmen (5), eksempelvis en sagbladbeskyttelsesholder (28), for å forhindre en rotasjon av sagbladet (6).

8. Sagblad for anvendelse med en veggsag ifølge foregående krav, karakterisert ved at det på den siden (29) som vender mot saghodet (4) er festet en flenshalvdel (11) som er formet som en hunndel, som har en omtrent V-formet utsparing (13) som åpner seg mot omkretsen til flenshalvdelen (11) hvor lysåpningen (w) øker med dybden (d).

9. Sagblad ifølge krav 8, karakterisert ved at hunnflenshalvdelen (11) er forbundet løsbar med sagbladet (6) og eksempelvis blir holdt med noen skruer (14), som fra den motsatte siden (30) av sagbladet (6) kan stikkes gjennom radiale utboringer som fortrinnsvis er plassert i samme avstand til hverandre i sagbladet (6) som kan skrues inn i utboringer i hunnflenshalvdelen (11).

10. Sagblad ifølge krav 8-9, karakterisert ved at et bæreelement (25) som kan forbindes løsbart med sagbladet (6) omfatter i det minste et bæregrep (26) som er forbundet med en flenshalvdel (27), hvor ytterkonturen er utformet korresponderende med utsparingen (13) i hunnflenshalvdelen (11) og har en omtrent V-formet figur, hvor bredden (b) over høyden avtar på den måten korresponderende med økningen i vidden til utsparingen (13), at de to flenshalvdelene (11, 27) er aksialt fiksert i sammenføyd tilstand.